Issuu on Google+

20

UTENRIKS

Torsdag 1. august 2013

Da skandalen om politiets håndtering av Lawrence-saForts. fra forrige side ken seinere ble rullet av opp en undersøkelseskommisjon med høyesterettsdommer Macpherson i spissen, argumenterte Black overfor sine overordnede for at rollen hans som infiltratør skulle legges åpent fram i offentligheten. Det ville gi politiet en anledning til å innrømme de feilene de hadde begått. Undersøkelsen endte med hard kritikk av at politiet ikke hadde klart å fange Lawrences mordere på grunn av en blanding av inkompetanse og «institusjonell rasisme». Men på tross av Blacks oppfordringer valgte ledelsen å hemmeligholde infiltrasjonen med et underlig sirkelargument: – Mandatet til Special Demonstration Squad var å motvirke offentlig uorden. Den generelle konsensusen var at hvis rollen min var blitt offentliggjort, ville det være ha brutt ut uroligheter i Londons gater, sier Black.

Kurderne i Syria vil ikke trekkes inn i krigen, men

Kurdere und DRAS INN: En framstående kurdisk politiker ble i går drept av en bilbombe nord i Syria. Kurderne i landet sliter med å holde seg utenfor borgerkrigen.

SYRIA

Den neste spionen

Av Sissel Henriksen

Omfanget av undercoveroperasjonene begynner først nå å bli klart, men det har vært en hel del mistanker underveis. Flere av kvinnene har oppsøkt sine forsvunne menn i et forsøk på å få en forklaring. De har leid privatdetektiver og reist til utlandet for å finne fram til falske adresser. I flere tilfeller fant de ting som ikke hang sammen, og fortalte det videre til kameratene sine. En rekke agenter har i årevis vært mistenkt for å ha vært politispioner eller infiltratører fra multinasjonale selskaper. Men det kunne ikke dokumenteres, så det ble med mistanken. Slik vil det neppe fortsette. – Hvis det er et ironisk poeng i denne historien, så er det at de politiske aktivistene som ikke hadde tiltro til staten, og som ble stemplet som konspirasjonsteoretikere fordi de hevdet at de ble overvåket av det hemmelige politiet, slett ikke var i nærheten av å være paranoide nok. Hvis de var skyldige i noe, så var det å undervurdere hvor langt politiet var villige til å gå. Det er usannsynlig at de vil begå den feilen igjen, skriver forfatterne i slutten av boka. Og nettopp den utviklingen kan få betydning for spioner i dag og i framtiden. «Agenter som er utstasjonert i protestgrupper i dag, arbeider i et klima hvor alle aktivister er på utkikk etter den neste spionen, med en kunnskap om at de rent faktisk, når alt kommer til alt, eksisterer, og at de kan være overalt».

De kurdiske områdene nordøst i Syria har lenge strevd med å holde seg ute av borgerkrigen. I fjor sommer trakk Assad-regimet styrkene ut av området, og det kurdiske området har vært mer eller mindre sjølstyrt siden da. Området er på 35.000 kvadratkilometer, og har 3,5 millioner innbyggere, kurdere og arabere. – Kurderne har begrenset sin militære kamp til reint sjølforsvar, og har avvist innblanding både fra opprørshæren FSA (Den frie syriske hær) og president Bashar alAssads regime, sier Seher Aydar, leder i Rød Ungdom og andrekandidat for Rødt ved stortingsvalget i Oslo.

utenriks@klassekampen.no

© Information Oversatt av Lars Nygaard

KLASSEKAMPEN

FAKTA

Kurderne: n Kurderne er en folkegruppe

som lever i Tyrkia, Irak, Iran, Syria og Armenia. De bruker selv navnet Kurdistan på områdene der de er i flertall. n Det bor rundt 14 millioner kurdere i Tyrkia, 7,9 millioner i Iran, 4,7 til 6,2 millioner i Irak, og minst 2 millioner i Syria. n Kurderne nord i Irak har hatt et selvstyrt område siden krigen i 1991. n Kurderne i Syria, som utgjør rundt 10 prosent av befolkningen, kjemper for økt selvstyre. I ly av krigen mellom opprørerne og regimet har de åpnet kurdiske skoler og kultursentre og opprettet egne politistyrker og militsgrupper i sine områder. Kilde: NTB

er, koordinert av SKSC. Vi møtte en del av disse styringsgruppene. De vi møtte hadde alltid to likestilte ledere, en mann og ei dame, forteller han, og sier at partiet PYD, som dominerer i det kurdiske området i Syria, er pådriver for denne organiseringen. – De vi snakket med fra PYD la vekt på at området er flerkulturelt, og sa at de har invitert inn flere partier og organisasjoner i styringsgruppene, også arabere, assyrere.

Grenseproblemer

PYD anses å ha tette bånd til PKK, som organiserer kurdere i Tyrkia, og som er forbudt Jihadister der og terrorlistet. Forholdet På grunn av den relative roen mellom Tyrkia og PYD har i området har det kommet fle- derfor vært svært skjerpet, re hundre tusen flyktninger noe som har gjort det vanskefra andre deler av Syria dit, og lig å få inn hjelpesendinger hjelpebehovene er store. Sam- over grensen. tidig er det vanskelig å få Grensen mot det selvstyrte hjelp inn, og Rødt tar nå til kurdiske området i Irak har orde for en opptrapping av vært et lite pustehull, men norsk hjelp dit. ifølge Refik Gefur, represenI går ble den sentrale tant for Kurdistans kurdiske politikeren Nasjonalkongress i Isa Huso drept av ei Norge, har det i den bilbombe i byen Qasiste tida vært problemishli. Huso (60) satt i mer også her, på Syrian Kurdish Sugrunn av konflikter preme Council mellom de kurdiske (SKSC), som koordiledelsene i Syria og nerer selvstyret i det Irak. kurdiske området. – På den positive siDe kurdiske væp- Seher Aydar den har representannede styrkene i Syria, ter fra PYD nå hatt YPG, legger ifølge BBC an- møter med tyrkiske myndigsvaret på de al-Qa’ida-tilknyt- heter, og jobber for å bedre tede jihadistene i al-Nusra- forholdet til dem. Det planlegfronten, eller andre jihadistis- ges også en kongress for parke grupper. YPG har de siste tier fra alle kurdiske partier i månedene slåss hardt for å Sør-Kurdistan (Irak) i august, drive ut jihadistene. forteller Gefur, som synes norRødt-politiker Erling Fol- ske medier bryr seg for lite kvord besøkte området i vår. om kurderområdene i Syria. – Dette er noe så sjeldent – Det er over 300.000 flyktsom et frigjort område i Midt- ninger i det kurdiske områøsten. Kurderne har opprettet det, fra Aleppo, fra Homs, og styringsråd i byer og landsby- ikke bare kurdere, men også

KRIGSHERJET: Beboere går forbi bygninger ødelagt av bombardement fra arabere og kristne, påpeker han – Situasjonen i de kurdiske områdene er politisk komplisert, også når det gjelder å få humanitær hjelp inn, bekrefter Trude Falch, midtøstenansvarlig i Norsk Folkehjelp. – Den kurdiske opposisjonen mot Assad har i liten grad tilsluttet seg Den syriske nasjonalkoalisjonen, den viktigere syriske opposisjonsgruppen mot Assad. Dermed har de også et komplisert forhold til FSA, den militære greinen av den syriske koalisjonen, og de er i konflikt med jihadister. Det betyr at det er komplisert og vanskelig å få inn varer til de kurdiske områdene fra resten av Syria, i tillegg til at det er vanskelig å få det inn over grensen, sier hun. Seher Aydar og Rødt øn-

sker et økt norsk fokus på de kurdiske områdene. De har i brev til Utenriksdepartementet bedt regjeringen bidra til at mer humanitær hjelp kommer inn i Syria og til de kurdiske områdene som strever med å holde seg ute av krigen. – Rødt støtter anstrengelsene for å få til en politisk løsning på krigen. Når Assad-regimet og opprørerne har vansker med å få satt seg ned rundt samme bord til forhandlinger, kunne en døråpner være å få inn humanitær hjelp til områder i Syria som faktisk har klart å trekke seg ut av krigen. Vi ber også hjelpeorganisasjonene gjør sitt beste for å få inn mest mulig hjelp, sier Aydar. sissel.henriksen@klassekampen.no


UTENRIKS

KLASSEKAMPEN

21

Torsdag 1. august 2013

angripes av jihadister og Assad-hæren:

der press

MØTES: Israels justisminister Tzipi Livni sammen med palestinernes sjefforhandler Saeb Erekat. FOTO: JONATHAN ERNST, REUTERS/NTB SCANPIX

– Forhandlinger kan skape allianse PROSESS: Israels justisminister Tzipi Livni tror nye fredsforhandlinger med palestinerne kan skape en allianse mot regionale trusler.

MIDTØSTEN – Vi går ikke euforiske inn i denne prosessen eller med håp om et nytt Midtøsten. Men vi gjør fremskritt og jobber for en slutt på konflikten, sier Livni til Ynetnews. – Alt er på bordet, la hun til etter møtene med sin palestinske motpart Saeb Erekat i Washington.

Partnerskap

det syriske regimet i den syrisk-tyrkiske grensebyen Ras el-Ain i november i fjor.

FOTO: GIULIO PETROCCO/AFP/SCANPIX

Enorme behov for hjelp i Syria – Selv om det er utfordrende, er vi i stand til å nå dem som trenger hjelp, også inne i Syria. Vi er opptatt av at Røde Kors/Røde Halvmåne skal gi hjelp i alle områder, selvsagt også de kurdiske områdene, sier Haakon Jacob Rothing, Norges Røde Kors’ midtøstenrepresentant. – Grunnen til at vi når så mange i Syria, er at vi har et nettverk i hele landet via vårt samarbeid med Syriske Røde Halvmåne. De er den eneste hjelpeorganisasjonen som har gitt hjelp i hele Syria under hele krigen. Dette er en uhyre utfordrende oppgave, men det er SRC som klarer det best. SRC er en stor, folkelig organisasjon, som drives av

10.000 frivillige. SRC har vokst under krigen, de får respekt fordi de klarer å holde seg nøytrale, sier Rothing. – Norsk Folkehjelp har kanalisert noe støtte til de kurdiske områdene tidligere i år, og vi har inne en søknad om støtte hos Utenriksdepartmentet nå, som også omfatter kurdiske områder, sier Trude Falch. Hun forteller at også Norsk Folkehjelp opplever at der er enorme udekkede behov i området. – Situasjonen i Syria er den verste humanitære katastrofen på mange tiår, og behovet for hjelp er større enn hva det internasjonale samfunnet kan mobilisere, sier Torgeir

Larsen, statssekretær i Utenriksdepartementet. Larsen viser til at Norge er en av de største bidragsyterne, og hittil har brukt 570 millioner kroner til humanitære hjelpetiltak, flyktningene og inne i Syria. – Vi har to hovedprioriteringer: Vi ønsker å fremme menneskerettigheter og grunnleggende humanitære prinsipper, og ber de vi samarbeider med om å forplikte seg til å overholde slike prinsipper. Det er også viktig for oss å kanalisere hjelpen via humanitære organisasjoner. De midlene vi gir går til alle områder, i Syria og til flyktningene i nabolandene, sier han.

De israelske og palestinske forhandlerne ble tirsdag enige om å arbeide for en endelig avtale i løpet av ni måneder. Det ambisiøse målet ble kunngjort på en pressekonferanse tirsdag i Washington, etter de første direkte samtalene mellom partene på tre år. – Denne prosessen danner et partnerskap som er svært viktig for oss for å kunne stå imot de største truslene. Vi har en mulighet til å danne en allianse mot truslene fra ekstremister, sier Livni.

Ny mulighet Livni roste USAs utenriksminister John Kerry for å ha gitt dem en ny mulighet, og sier ingen av partene har råd til å kaste bort muligheten. Erekat sa seg enig. – Ingen har mer å tjene på at disse bestrebelsene blir en suksess enn palestinerne, sa han og la til at det er på tide at palestinerne får sin egen stat. Utenriksminister Kerry sier han forstår at folk er

skeptiske til mulighetene for et positivt utfall av forhandlingene. Men han deler den ikke. – Vi kan ikke gi ansvaret for å få en slutt på konflikten videre til en ny generasjon. En konflikt vi har mulighet til å løse, sier Kerry. Ifølge utenriksministeren har Israel gått med på tiltak for å gjøre livet enklere for palestinerne på Vestbredden. Det er uklart hvilke tiltak Israel har sagt ja til, men en amerikansk tjenestemann sier de skal fremme økonomisk vekst og at det «dreier seg om mer enn å fjerne noen veisperringer».

1967-grensene Ellers er lite gjort kjent om hva som ble sagt på forhandlingsmøtene. Men etter første runde sa Livni at stemningen var positiv. Palestinerne sier at ingen forhandlinger kan begynne før det er helt klart at de skal dreie seg om en framtidig palestinsk stat basert på 1967-grensene. Samtidig er flere medlemmer av Netanyahus regjering imot alle forhandlinger som innebærer at Israel må oppgi land og gi det tilbake til palestinerne. ©NTB

Flom i Myanmar

Nærmere 25.000 mennesker er evakuert på grunn av flom i det østlige Myanmar. Flomvannet har steget dramatisk på grunn av kraftig nedbør i delstaten Karen, og tusener av beboere har flyktet fra hjemmene sine, opplyser Chum Hre, direktør i Myanmars departement for velferd, nødhjelp og bosetting. – 24.499 flomofre er evakuert, sier han. I flere av de flomrammede områdene er det vanskelig å komme til med hjelp. ©NTB


Kurdere under press