Rått og rustikt. Terrassen er delt inn i ulike soner. Det er mye treverk, som blir en fin kontrast til jern, keramikk, betong og rotting. Ved å plassere krukker på og rundt den praktiske putekassen fra Ikea, blir den mindre fremtredende. Den morsomme potten som henger over den ene stolryggen er fra den legendariske butikken Merci i Paris.
skapt for norske somre Hvordan vil du beskrive terrassen din? – Den er laidback og avslappet med ulike soner, det var viktig for meg å skape en variert og behagelig plass som jeg kunne bruke hele dagen. Jeg er opptatt av tekstiler, og er spesielt glad i det fine tynne lintekstilet mitt som fungerer som tak, det blafrer så fint i vinden og skaper liv. Kaffe og avis på taket er en deilig start på dagen. Hvilke grep har du tatt? – Da jeg kjøpte leiligheten var terrassen egentlig ganske stygg, inngjerdet av et slags stakittgjerde av ubehandlet plank. Jeg rev det ned og bygget opp et nytt med planker på tvers. Deretter beiset jeg treet mørkt. På et tak er det mye sollys, og velger man f.eks. hvitt blir man lett sittende og myse. Jeg har dessuten bygget plantekasser for å kunne plante større trær som kan overvintre, og planlagt ulike soner for å skape variasjon. Hva er tanken bak beplantningen? – Jeg har ikke spesielt grønne fingre, det blir mye tung bæring av planter og jord når sesongen begynner fordi ting ikke har overlevd
108
bonytt
NR 07-2013
vinteren. Nå har jeg lært at sølvpil er et fint alternativ til oliventrær, fordi de ligner litt men tåler det nordiske klimaet bedre. Jeg liker også kombinere potter i ulike materialer, og holder de fleste plantene ganske like i fargene. Interiørarkitekt Grønne planter med et skinn av Gro sævik blått er en personlig favoritt. Hvilke utfordringer har du møtt? – De første årene valgte jeg å ha mange ulike store puter plassert rundt omkring, med små sidebord. Det var utrolig fint, men det norske været er ikke skapt for slik møblering. Jeg måtte krype til korset og få inn møbler som kunne tåle både regn og snø, og heller fylle på med myke ting for å sette stemning. Nå har jeg en putekasse til de fineste putene, men jeg lar basttepper, lintaket på pergolaen og enkelte tekstiler være ute i vind og regn. De tåler skikkelig juling én sesong, og så må jeg heller leve med at noe må byttes ut hvert år.