Page 1

02 2016

BEBOERMAGASINET FRA BOLIGBYGG

3

FREMTIDSHUSET PÅ GRÜNERLØKKA:

Gir ungdom en ny start 7

Biblioteket der voksne ikke har adgang

10 Engasjerte beboere skaper vakker bakgård

12 Nye omsorgsboliger for eldre på Bøler

14 Nabolagshager på Tøyen


LEDER

INNHOLD

Barnas bibliotek på Tøyen Tidlig i høst var vi en gruppe fra Boligbygg som fikk besøke Biblo Tøyen, og krysse voksengrensen i gangen. Så f­ antastisk fint! For et flott sted å være sammen med venner, bli glad i bøker, bli sett og kanskje få hjelp til lekser, og av og til lage litt mat sammen. Min barndoms lokale bibliotek var på ingen måte like fantasifullt, det var grå hyller med bøker, stille og snille bibliotekarer, og absolutt ingenting annet som skjedde. Å få bibliotek i nærområdet en gang på barneskolen, åpnet uansett en hel verden av historier, og førte kanskje til at jeg senere valgte å studere språk, litteratur og journalistikk. Derfor synes jeg det er fint å se at det mye omtalte løftet for Tøyen har gitt barn og unge et så bra og viktig sted å være.

3

Fremtidshuset gir unge voksne en mulighet til å klare seg i egen bolig.

Når barna får bestemme

7

På Biblo Tøyen har ikke småunger eller voksne adgang. Dette biblioteket er bare for unge mellom 10 og 15 år.

Mer enn bøker i hele byen For alle oss som er for gamle for Biblo Tøyens strenge alderskrav, finnes Deichmanske biblioteks 19 andre ­filialer, som også er mye mer enn bibliotekene var før. Du kan selvsagt låne bøker, men også instrumenter som bongotrommer og el-ukulele, eller en vanlig gitar. I tillegg kan du låne musikk, filmer, frø, brettspill og noter. Vi har tidligere skrevet om leksehjelp og språkkafé på biblioteket. Det er bare noen av alle aktiviteter på bibliotekene i byen – gratis og for alle aldre. Sjekk ut deichman.no og kos deg mellom bokhyllene i vinter med Strikk & lytt, film, kurs, konserter, foredrag og mye mer.

Skaper sine egne hjem i Dælenenggata

10 – Det er menneskene som lager gården

Tre gode naboer på Torshov planter, rydder og holder gården vakker samtidig som de har det sosialt og hyggelig.

Trivsel i nye omsorgs-­ boliger

12

Les om Boligbyggs 35 nye­­leiligheter for eldre som trenger litt hjelp i ­hverdagen.

Lykken er en god kopp kaffe En varm kopp kaffe lørdag morgen, nok tid og en bunke aviser eller en god bok, er enkel lykke for mange av oss. I denne utgaven av Bo Bra handler det om Fremtidshuset i Dælenenggata og fine, lille Kaffe Lykke. Den nye kafeen som drives av prosjektet på Rodeløkka har en v ­ ennlig atmosfære, god og rimelig kaffe og deilig fersk bakst. Verdt turen, kanskje på vei fra biblioteket!

14

Solsikkebarna På Tøyen har Nabolagshager engasjert barn og voksne og fått bakhagene til å blomstre litt ekstra.

Vi ønsker alle våre beboere en ­ fortsatt fin høst!

76

Nyttig om nøkkel og bytte av batteri på røykvarsler

Kristin Øyen kommunikasjonssjef Boligbygg

16

Nå publiserer vi videoer på YouTube

Beboermagasinet 02 • 2016 Ansvarlig redaktør: K ommunikasjonssjef, Kristin Øyen Tekst og foto: Kikkut kommunikasjon og Boligbygg Design og produksjon: Kikkut kommunikasjon Trykk: 07 Media Opplag: 9 500 Forsidefoto: Eivind Røhne

Nyttige telefonnumre Boligbyggs kundesenter

23 46 05 00

Bomiljøvakter

23 46 05 55

Leieboerforeningen

24 14 91 00

Fri rettshjelp

23 48 79 00

JussBuss

22 84 29 00

Oslo kommune Ambulanse

2

02 180 113

Politi

112

Brann

110


Skaper sine egne hjem i Dælenenggata Fremtidshuset i Dælenenggata hjelper ungdom med å bygge et hjem og strukturere en hverdag.

Kaffe Lykke: En hyggelig kafé på Grünerløkka der mange av ungdommene fra Fremtidshuset jobber.

3


Midlertidig leieboer: Imran er en av ­ungdommene som bor i Dælenenggata og deltar i Fremtidshuset.

I en leilighet i Dælenenggata kommer og går 15 ungdommer som de vil. Noen ganger for å spise middag, andre dager for å gå gjennom planer eller få hjelp til å få oversikt over uka. Denne leiligheten er treffpunktet for ungdommene som bor i leilighetene Fremtidshuset leier av Boligbygg i bygget. Denne høstdagen dekkes det på til lunsj med stearinlys, blomster og tallerkener til alle som kanskje vil komme. Ved bordet er det plass til alle. En drøss med ungdommer og to blide voksne. Latteren sitter løst. – Vi hjelper til med å holde orden i hverdagen. Noen ganger trenger

man en voksenperson i livet og da er vi her som trygge voksenpersoner man kan spørre om hjelp, sier Frode Holøymoen. Han er en av to voksne som jobber fast med ungdommene som bor i Fremtidshuset.

Gir råd, ikke dytter og drar – De som bor her er ungdom som er motivert til å gjøre noe med egen ­situasjon. Det er et midlertidig tilbud for de som trenger hjelp til å få orden i hverdagen. Frode er en mann man kan komme til med problemer. Eller når man ­t renger noen som kan bli med til

Dette er Fremtidshuset Fremtidshuset er et oppfølgingstiltak for ungdom startet opp av NAV Grünerløkka i 2012. Tiltaket har to ansatte, og samarbeider med flere aktører for å hjelpe ungdommene med å mestre hverdagen. Fremtidshuset leier ti leiligheter i to bygg av Boligbygg, og leier disse videre til 15 ungdommer som får tett individuell oppfølging. Fremtidshusets mål Etter oppholdet på Fremtidshuset er målet at ungdommene skal: • lære å ta vare på boligen • følge normer og regler • få oversikt over egen økonomi og papirer • mestre renhold og rydding • få gode rutiner for kosthold og helse • gjøre og holde avtaler

4

legen for eksempel, da spør ung­ dommene gjerne Frode. Da sitter smilet løst og han sier aldri nei. Men streng, det kan han være, som for eksempel om noen har kaos i leilighetene sine eller ungdommene ikke vil gjøre noe. – Vi lager individuelle planer. Noen kan ha mål om å komme seg ut i ­a ktivitet og andre har kanskje mål om å få økonomisk oversikt og orden. Vi veileder der det trengs, sier han.

Kaféen De 15 ungdommene som bor i Fremtidshuset har alle en aktivitet på dagtid. Det kan være et kurs, en arbeidspraksis eller en jobb. Flere har jobbet på kaféen som ligger rett rundt hjørnet, Kaffe Lykke. Det er et tema som flere av ungdommene har lyst til å snakke om. – Jeg gikk rundt og rekrutterte ­gjester til kaféen, sier Imran med stor iver. Han er en av flere i rommet som har jobbet der nylig. – Flere jeg snakket med sa at de ikke hadde hørt om kaféen, men så kom de siden jeg inviterte dem, så det var veldig kult. Kaféen er kanskje byens billigste og beste, mener de i Fremtidshuset. Det har også blitt et godt samlingspunkt for nabolaget. Til beboer­ møter, barseltreff, venninnelunsjer og andre a ­ nledninger. Kaffen og


maten de serverer er populær utover Dælenenggatas ­grenser.

Banket på alle dører Da Fremtidshuset åpnet i 2012 gikk Frode rundt i nabolaget og spurte hvordan folk hadde det. Naboene hadde lite kontakt seg imellom og mange følte seg utrygge. Det var den sterkestes rett og noen hadde til og med satt opp kameraovervåkning i egen regi. – Vi spurte hva beboerne ønsket seg for å få et tryggere n ­ abolag, f­ orteller Frode. Sammen med k ­ ollega­en Christina Uhnger banket han på dører og hilste på alle i ­området. – Vi ble nesten et nærmiljøkontor. Beboerne hadde et sted å oppsøke og vi begynte å følge med på hva som skjer i området. Nå er det et helt annet sted, sier han. I dag er området rundt Dælenenggata 37 og 39 en plass mange vil være. Det har vært en stor forandring fra uhyggelig parkeringsplass til folksom park, og grunnene til det er mange. Boligbygg har tatt ansvar for opprusting av den lille parken, og Bymiljøetaten har ordnet med bedre søppelsortering. Bydel Grünerløkka med Frode og Christina i spissen har sørget for et godt nærmiljø og kaféen har bidratt til trivsel i området. – Tenk at nå kommer barnehageungene løpende og begynner å leke i området. Det var utenkelig for noen år siden, sier Christina. Tar vare på nabolaget Ungdommene i Fremtidshuset setter stor pris på det nye nabolaget. Selv spiller de på bordtennisbordet i parken og bruker nærmiljøet godt. Frode forteller at det å være en god nabo er noe de snakker om ofte. Men hvordan er egentlig en god nabo? Han stiller spørsmålet til ungdommene rundt bordet i Fremtidshuset. – Ikke spille musikk sent på natta, sier ei jente. – Og resirkulere søppel, sier en gutt noe nølende. Latteren som henger i rommet sier at dette er noe de har snakket om mange ganger, og at noen kanskje har fått beskjed flere ganger. Frode ­utdyper:

Vekker ungdom om morgenen: Frode Holøymoen og Christina Uhnger jobber med ungdom som bor i Fremtidshuet. De er en støttende voksenperson mange har behov for.

– Vi har snakket mye om at det skal være rolig på natta, vi tar hensyn til alle som bor rundt oss og sier fra om ting som ikke fungerer, som for ­eksempel lys i oppgangen som ikke virker.

Deler gleder og bekymringer Ungdommene og de to voksne spiser middag sammen to ganger i måneden. Da er det de unge som planlegger og ordner, og Frode og Christina er bare med. Sist lagde Anders taco og for en stund siden dro de på tur til Sverige. – Det er vanskelig å skape nettverk, men har man aktiviteter er det mye enklere. Dette er ungdom som vil vekk fra sine gamle miljøer og får starte

litt på nytt. Da finner vi passende ­aktiviteter, sier Frode. Fremtidshuset er et midlertidig tilbud og målet er at alle skal klare seg i egen bolig. Kortest botid hadde en ungdom som var der én time før han fant ut at det ikke passet for han, men andre har bodd der i to år. – Høydepunktene for meg er jo når ungdommen får orden på saker og flytter i egen bolig. Når de får til ting og gjør noe godt, da blir jeg veldig glad, sier Frode. – Ungdommer har utrolig mange ressurser. Alle har noe å lære bort og her lærer vi av hverandre.

5


NYTTIG Å VITE

Har du mistet nøkkelen din? Noen ganger blir nøkler borte. Dette må du gjøre hvis du mister ­nøkkelen din: Nøkkel til oppgang Hvis du har mistet nøkkelen til oppgangen, kan du ta kontakt med Boligbygg for å få hjelp. Du kan bestille ny nøkkel til oppgangen gjennom oss. Ny pris fra 1.januar 2017 er 300 kr. Hvis du bor i borettslag eller sameie er det deres priser som gjelder.

Nøkkel til din leilighet Boligbygg har ikke nøkkel til din leilighet. Hvis du mister nøkkelen til postkassa eller til boligen din, må du selv bestille låsesmed. Låsesmed koster ofte mye penger fordi låsen på døra må byttes.

Tips: Ha et sett med reserve­nøkler hos noen andre, for eksempel hos familie eller en venn. Hvis du mister nøkkelen, kan du hente reservenøkkelen og kopiere opp en ny nøkkel til boligen eller postkassa. Dette er mye billigere enn å bytte lås!

Brannsikkerhet Husk å skifte batteri i røykvarsleren Boligbygg arbeider hele tiden for å sikre boligene våre mot brann. Det trenger vi hjelp av deg til. Husk å skifte batteri på røyk­varsleren minst en gang i året, gjerne 1. desember, som er røyk­varslerens dag. Du bør også teste at røyk­varsleren fungerer med jevne mellom­rom. Dette gjør du ved å trykke på testknappen på røyk­varsleren.

Hvis du har en seriekoblet brann­ alarm i boligen din, trenger du ikke skifte batteri i den.

Sjekk brannslokkings­apparatet I tillegg til å sørge for at røyk­ varsleren virker, er det viktig at du kontrollerer at brannslokkings­ apparatet er i orden. Pila på trykkmåleren skal peke mot det grønne feltet, og apparatet skal ikke ha synlige skader.

Snu brannslokkingsapparatet opp ned i 5-10 sekunder med jevne mellom­rom, gjerne fire ganger i året. Du kan høre om pulveret ­beveger seg. Hvis du ikke hører ­pulveret, bør apparatet byttes ut. Du kan hente eller bytte røykvarsler og brannslokkings­ apparat i Boligbyggs kundesenter. Du må ta med det gamle apparatet for å få et nytt.

Husk: Pila på trykkmåleren skal peke mot det grønne feltet. 6


Ingen faste plasser: På dette biblioteket har ingen ting fast plass – barna setter bøkene der de selv synes de passer.

Når barna får bestemme Her er biblioteket der bøker ikke har en fast plass og gondoler henger i taket. Her har ikke småunger og voksne adgang. Velkommen til Biblo Tøyen! Hva er egentlig et bibliotek i 2016? På Biblo Tøyen er det i alle fall ikke en plass for støvete bøker og stillhet. Inne på dette biblioteket møtes du av gondolvogner, en gammel Volvolastebil med leseplass og databord for programmering. Inne i veggene er det hulerom man kan slappe av i, midt i rommet finnes en matlagingsstasjon og en vertikal lego-vegg.

Og det beste av alt? Det er kun for barn mellom 10 og 15 år. – Det er gjerne kø her når vi åpner klokka to, sier Reinert Mithassel, leder for Deichmanske bibliotek, Tøyen filial. Han har vært med under utviklingen av biblioteket og har fulgt det tett siden åpningen. Det har vært en stor suksess og hver dag er det mange

besøkende. Cirka 1200 barn i aldersgruppen er innom hver uke. – Vi har en voksengrense som ingen over 15 får krysse. I åpnings­ tiden fra klokka to til klokka sju er det bare de mellom ti og femten år som får komme forbi den linja på gulvet.

Et annerledes bibliotek Det er mye bevegelse og aktivitet i dette biblioteket. Noen spiller sjakk, noen leser, noen lager mat og ofte er det organiserte drama- eller musikkaktiviteter. Det er ikke et bibliotek der det skal være stille. Her skal det være aktiviteter som alle kan ta del i. 7


Ingen har samme jobb som han: Reinert Mithassel er leder for Biblo Tøyen og Deichmanske bibliotek avdeling Tøyen. Han har vært med siden de åpnet biblioteket tidligere i år. 8

– Vi har en del tilbud som vi håper folk vil være med på. Vi bygger ­roboter, lager mat, man kan lære seg å kode og vi har andre aktivitetstilbud som leksehjelp. Det er fritid og ikke skole, så man er med på det man vil, sier bibliotekslederen. Biblioteket drar i gang aktiviteter som kan åpne for gode leser­ opplevelser. De vil ikke vifte gamle bøker foran barn som kanskje ikke er interessert, Biblio Tøyen åpner for andre opplevelser. Her står kultur- og kunnskapsformidling i sentrum som i andre bibliotek. Når de skal lage mat så finner de oppskrifter i kokebøker, og sjakkbøkene blir ofte brukt i forbindelse med spillet som mange øver seg på i biblioteket. – Det er en vei inn til litteraturen. Vi begynner med aktiviteten og så åpner det dører til bøkenes verden, sier Reinert.

Sortert etter barnas begreper Da biblioteket åpnet dørene for et halvt år siden var barna med på å organisere bøkene etter sine egne kategorier. I en hylle står bøkene som «gir deg gåsehud», og i en annen hylle står bøkene om «sånn er det». – De unge har vært med på å lage begrepene så det ikke skal være slik at vi voksne bibliotekarer skal bestemme hva det heter. For ­eksempel det vi kaller «hobby» har de unge kalt «finn på no». Det er ikke vi som skal bestemme hva som er riktig, sier Reinert. Men det betyr ikke at bøkene står på samme plass i morgen. Ingen av bøkene har fast plass og de besøkende plasserer bøkene der de synes at de passer best. Heldigvis har biblioteket gode lokaliseringsverktøy og vet til en hver tid hvor bøkene står.


Voksengrense: Denne grensa får ingen under 10 år eller over 15 år krysse.

Norges første i sitt slag Biblo Tøyen er det eneste av sitt slag i Norge. Derfor var bibliotekslederen spent da de åpnet dørene i mars. – Det er ingen som har laget noe sånt før, så vi visste ikke hva vi hadde i vente.

Selv er han ganske tydelig på hva som har vært høydepunktene i løpet av denne tiden: – Det er når noen oppdager noe nytt eller lærer noe de ikke visste fra før. Det nye ungdomsbiblioteket ligger bare 70 meter fra det ordinære

­ iblioteket på Tøyen torg. Også det er et b oppgradert bibliotek med sitteplasser og mange ulike aktiviteter.

Fakta Biblo Tøyen • Landets første bibliotek for de mellom 10 og 15 år. • Barn kan bli medlem og låne med seg bøker hjem. • Har aktivitetstilbud og tusenvis av bøker for aldersgruppen. • Åpent hverdager fra kl. 14 til 19, og på lørdag og søndag fra 12 til 16.

Leserom eller sjakkrom: Denne gondolen er også et fint gruppe­ rom man kan trekke seg tilbake i. 9


– Det er menneskene som lager gården I Lille Sandaker gård arbeider en gjeng engasjerte beboere aktivt for å gjøre uteområdet så hyggelig som mulig. Det vil de gjerne ha med flere naboer på. Lille Sandaker gård på øvre Torshov er nok en av kommunens mest velstelte gårder. Blomsterbedene på plassen er fulle av friske blomster og langs husveggene vokser store og flotte rosebusker. Mye av dette er takket være en gjeng ildsjeler som bor der. 
 – Man må ta litt grep selv hvis man skal ha det koselig rundt seg, sier 10

beboer Elisabeth Pedersen. Både hun og mannen hennes, Joso Valentik, bruker mye av tiden sin ute i gården. Der steller de med plant­ene, prater med naboer eller tar en kaffe. Ofte er også nabo Ellen Marie Mossefin med.

Bruker gården mest mulig
 – Vi prøver å bruke gården så mye som mulig. Vi ser at det vi gjør ute i

gården er viktig, forteller Elisabeth. Engasjementet for å gjøre det ­hyggelig der de bor strekker seg mange år t­ ilbake. Vaktmesterne i Lille Sandaker gård hadde det t­ ravelt, og spurte om Joso kunne tenke seg å hjelpe til litt. Det ville han, og sammen med en annen beboer ble han utstyrt med spade og rake fra kommunen. Det ble starten på en stor interesse for ­hagearbeid.
 – Vi har vært med på å bygge ­gjerder og plantet, også har vi lagt heller og plen, forteller Joso. Mye av dette arbeidet ble gjort da Boligbygg pusset opp gården noen år tilbake.


Naboene Elisabeth Pedersen, Joso Valentik og Ellen Marie Mossefin tilbringer mye tid ute i bakgården. De steller plantene, rydder, og tar ofte en hyggelig kaffeprat.

Joso engasjerer seg også mye for å plukke søppel. Ser han papirsøppel ligge på bakken, plukker han det opp og kaster det. Kona Elisabeth forteller at en gang det var mye småsøppel rundt om i gården, hentet han poser og fikk med seg alle barna på ryddedugnad.

En tryggere gård
 Beboerne merker at færre ­k riminelle kommer inn i gården når b ­ eboerne bruker uteområdene mye. Dette er viktig for alle som bor der, men ­kanskje særlig for barna.
 – Vi har hatt barn som har vokst opp her som kommer på besøk med hele familien i voksen alder til den trygge og koselige gården de har vokst opp i, forteller Ellen Marie Mossefin.
Om sommeren er de ­engasjerte beboerne mye ute. 
 – Vi går ofte ut i elleve-tiden og er ute hele dagen. Noen ganger g ­ riller vi også. Vi flytter oss etter solen, smiler

Elisabeth. I gården er det flere benker og sittegrupper som man kan velge mellom. Der møtes de gjerne for å drikke kaffe eller cola, og spise kjeks eller bakst.
Elisabeth forteller at ­engasjementet for å holde gården fin betyr mye for dem.
 – Vi får penger fra Boligbygg til å kjøpe blomster og jord, sier hun. Når de vil ha mer blomster enn Boligbygg kan betale for, hender det likevel at de betaler litt selv, eller at flere naboer spleiser på blomster utenfor ­oppgangene.

Bare å sette i gang!
 De tre er enige om at det er viktig å engasjere seg for hvordan det ser ut i gården man bor i. Elisabeth har et godt tips for hvordan man skal komme i gang med å engasjere seg.
 – Sett i gang, ikke vær redd for å bli med, og ta gjerne med deg flere! Det må ikke være felles dugnad i gården for at man skal gjøre noe, sier hun.


– Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, og du må gjerne ta med deg barna. Vil du kjøpe blomster og plante, så gjør det.

Søk om støtte til planter Vil du plante blomster eller grønnsaker i gården din? Da kan du søke om pengestøtte fra Boligbygg. Ta kontakt, så hjelper vi deg!

11


Byråd for næring og eierskap: Geir Lippestad klippet snoren på åpningsdagen. 12


Trivsel i nye omsorgsboliger Alvilde (94) er en av mange eldre som trenger litt hjelp i hverdagen, men er for frisk for sykehjem. Derfor er hun strålende fornøyd i sin nye, moderne Omsorg+ bolig. Da byråd Geir Lippestad kom for å åpne nybygget med 35 boliger for eldre, viste Alvilde stolt fram sin nye leilighet. De nye omsorgsboligene ligger i Utmarkveien 2 på Bøler i bydel Østensjø. Blokken fra 60-tallet besto opprinnelig av en høyblokk og en lavblokk som var koblet sammen med et mellombygg. De slitne bygningene har hatt flere kallenavn opp gjennom tidene, «Lille Murmansk» og «Bølers skamplett» er noen av dem. Bygningene hadde sett bedre dager da Boligbygg våren 2015 satte i gang et stort prosjekt. På planen sto en ny lavblokk og et nytt mellombygg, og totaloppussing av høyblokken. Nå står første del av prosjektet ferdig med splitter ny lavblokk og mellombygg, med 35 flotte boliger. Byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, klippet snoren på åpningsdagen i september.

For frisk for sykehjem
 I høst har beboerne fått flytte fra høyblokken og inn i den nye delen, mens arbeidet på den gamle h ­ øyblokken har startet. Under åpningen fikk byråd Lippestad bli med inn i den nye ­leiligheten til 94 år gamle Alvilde. Hun fortalte at hun er strålende fornøyd med det nye bygget og leiligheten.
 – Det er så bra her at jeg kan ikke fatte det. Jeg har det som plommen i egget, sa Alvilde til byråden. Hun er glad for å ha en Omsorg+ bolig, og ikke en sykehjemsplass.
 – Jeg er for frisk til å bo på sykehjem, sa Alvilde, som betaler regningene sine på internett med sin bærbare datamaskin.

Trygt, moderne og miljøvennlig
 – Det må være godt å få flytte inn i slike leiligheter som dette, med en god personalstab som støtter opp når det trengs. Dette er positivt både for ­beboere og for pårørende, sa Lippestad under åpningen. Omsorg+ boliger er tilpasset eldre som ikke trenger sykehjemsplass, men som har problemer med å bo i

egen bolig. Det er bemanning i bygget hele døgnet. Man får en privat egen ­leilighet tilpasset eldre, samtidig som det legges det til rette for å leve ­sosialt og aktivt, og benytte seg av de servicetilbudene man har behov for. I tillegg til boligene kommer egen grønn takterrasse, lege, trimrom med ­garderober, frisør og kafeteria. Dette er også universelt utformet og passer derfor for hjelpemidler som rullator eller rullestol. Til sammen blir det 83 boliger i Utmarkveien 2 når hele bygget står ferdig i 2017. 
 – Hele bygget får nå et moderne, tidsriktig uttrykk. I tillegg er brannsikkerhet og ventilasjon prioritert, sammen med et godt aktivitetstilbud for beboerne, sa Jon Carlsen, direktør i Boligbygg, i sin åpningstale.

Hvem kan søke om Omsorg+ bolig?
 For å søke Omsorg+ bolig må du være over 67 år, ha lovlig opphold i Norge og ha bodd de siste 2 årene i Oslo. Din nåværende bolig må være uegnet for deg å bo i. Det kan for eksempel være at den ikke er tilrettelagt for nedsatt funksjons­evne, eller at du har nedsatt funksjonsevne og føler deg utrygg eller ensom der du bor i dag. Du kan søke om å leie bolig i alle Omsorg+ i Oslo kommune, uavhengig av hvilken bydel du bor i. Hvilken bydel du tilhører spiller ikke inn for vurderingen av om du skal få leie bolig. For mer info og hjelp til å søke, kan du kontakte søknads­kontoret i din bydel.

13


Solsikkebarna Denne sommeren har mange av Tøyens bakhager blomstret, takket være engasjerte voksne og barn i kommunale gårder, og prosjektet Solsikkebarna. Tekst: Anne-Rita Andal, Leieboerforeningen Foto: Katja Bratseth

Denne våren inngikk organisasjonen Nabolagshager et samarbeid med Bydel Gamle Oslo om å lage grønn­ saks­hager i seks kommunale gårder på Tøyen, i tillegg til en gård på Stovner. Prosjektet har fått støtte fra Sparebankstiftelsen og bydel Gamle Oslo, og har vært en stor suksess. Helene Gallis fra Nabolagshager har sett hvordan en felles grønnsakshage kan gi nytt liv til hele nabolag i København. Hun ønsket å prøve ut 14

dette i Oslo, og tok derfor ­initiativ til prosjektet på Tøyen. Mange av de gamle gårdene på Tøyen har stort potensiale med sine åpne bakgårder. Nabolagshager presenterte ideen om å lage grønnsakshager for beboerne, Boligbygg og Bydel Gamle Oslo, og et samarbeid ble etablert.

Kasser som vanner seg selv Nabolagshager snekret og leverte spesialbygde grønnsakskasser med et

eget vanningssystem som gjør at man ikke trenger å vanne plantene hver dag. Kassene har nemlig et lager med flere hundre liter vann. Beboernes oppgave er å luke, fylle på lageret med vann en sjelden gang – og spise grønnsakene. Nabolagshager holder også dugnader der beboere møtes for å plante, men minst like viktig er praten, kaffe­ drikkinga og å spise sammen. Kulmis Catering har stilt med mat på dugnad­ ene. De serverer mat med somaliske smaker, og har blitt svært populære på Tøyen. Ofte tar også nysgjerrige naboer fra nærliggende borettslag turen innom. I sommer kom også ordfører Marianne Borgen på besøk. Hun fikk treffe glade barn og voksne som stolt viste fram tomatplanter, urter, solsikker og selleri. Etterpå var det


Dekorer plantekasser: Prosjekter som dette er gøyalt og lærerikt for barna, og Nabolagshager har stort fokus på at barna skal få være med. Derfor har Nabolagshager også egne dugnader der barna selv får ­dekorere plantekassene med fargerik maling.

kylling med ris og egendyrket salat til middag.

Barna i fokus Prosjekter som dette er gøyalt og lærerikt for barna, og Nabolagshager har stort fokus på at barna skal få være med. Derfor har Nabolagshager også egne dugnader der barna selv får dekorere plantekassene med fargerik maling. Samtidig skaper det trygghet og trivsel for barna at de voksne er til stede ute i gården. Bakgårdshager blir fort en sosial møteplass for både voksne og barn. Ønsker flere gårdsstyrer Leieboerforeningen har også vært med i prosjektet. Denne våren har vi samarbeidet med Boligbygg og Bydel Gamle Oslo om å etablere gårdsstyrer i kommunale gårder. Gårdsstyrer, og beboerråd er viktige for bomiljøene. Beboerne vet ofte best hva som skal til for at bomiljøet skal bli bra.

Tidligere var det gårdsstyrer i de fleste kommunale gårdene, men de siste årene har mange av disse f­ orsvunnet. Leieboerforeningen jobber nå for å gjenopprette flere styrer, og vi sam­ arbeider med Boligbygg og flere ­by­deler om dette. Der det er mulig, legger Boligbygg også til rette for at gårdsstyrene kan bruke fellesarealer i gården som møterom eller til andre aktiviteter som beboerne selv styrer. I Gruegata 15 på Tøyen har Boligbygg nylig pusset opp et fellesrom. I ­tillegg til at lokalet brukes av bydelen og ulike organisasjoner, kan ­gårds­styret få bruke lokalet til sine møter og ­aktiviteter.

Grønnsakshagen som møtepunkt Når vi skaper gode møteplasser, som grønnsakshager, parallelt med opprettelsen av gårdsstyrer, blir a ­ rbeidet til gårdsstyrene lettere. Når folk møtes og snakker sammen, skjer det noe. Ikke minst bygges broer mellom ­kommunale gårder og naboene rundt.

Spesielt på Tøyen ser vi h ­ vordan grønnsakshagene og andre l­ ignende tiltak har ført naboer med ulik bak­ grunn tettere sammen, og nabolaget blir sterkere. Dyrking binder folk sammen og skaper grobunn for ­følelsen av tilhørighet til et sted, og en følelse av felles eierskap.

Nabolagshager – Bli en bybonde! Nabolagshager er et urbant senter for dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement som ble etablert våren 2015. Senteret holder til i Gamle Oslo og holder blant annet kurs i hvordan du kan bli en ekte bybonde. Les mer på Nabolagshager.no.

15


Avsender Boligbygg Oslo KF PB 1192 Sentrum 0107 Oslo

Nyttige videoer på YouTube Når du leier av Boligbygg, er det du som har ansvar for å ta vare på boligen din ­innvendig. Men hvordan gjør man egentlig det? Nå p ­ ubliserer vi videoer på YouTube.

Du finner Boligbygg på YouTube ved å søke på denne nettadressen:

www.youtube.com/boligbygg

16

Det kan være vanskelig å vite hvordan alt vedlikeholdet inne i leiligheten skal gjøres. Hvordan var det egentlig man skulle rense sluket igjen? Og hva kan man gjøre med en irriterende dør som knirker? Dette er spørsmål som fort kan dukke opp når man bor i en leilighet.

YouTube-kanal Vi vil hjelpe deg, og derfor har Boligbygg nå laget en egen kanal på videonettstedet YouTube. Ofte er det lettere å forstå hvordan man skal gjøre noe hvis man har sett det på film, enn om man bare har lest en tekst eller sett et bilde.

Korte instruksjonsvidoer På YouTube legger vi ut korte instruksjons­videoer der vi viser ­hvordan du kan ta vare på l­ eiligheten din. Du kan blant annet se video om hvordan du renser sluket på badet, hvordan du vedlikeholder vinduer og dører, eller hvordan du renser vann­ låsen under vasken. Nye v ­ ideoer kommer med jevne mellomrom. Filmene kan du se på pc, nettbrett eller mobil. Du kan se dem hvor du vil, når du vil, og så mange ganger du vil. Hvis du har andre spørsmål om hvordan du skal ta vare på boligen din, kan du ta kontakt med Boligbyggs ­kundesenter på telefon 23 46 05 00.

Bobra nr 2 2016  

Årets andre utgave av Boligbyggs beboermagasin, BoBra!

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you