__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


Commentum © 2020 Forlagshuset Vest AS Langgata 30 4306 SANDNES Commentum er et imprint av Forlagshuset Vest AS. www.commentum.no ISBN: 9788293641360 Tekst skrevet inn og tilrettelagt for nyutgivelse av Mari Anne Næsheim Hall. Omslag: Thomas Gaudland Sats: Thomas Gaudland Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Commentum er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 2

06.09.2020 21:04:28


OLA AURENES

DET ELDSTE SANDNES BIDRAG TIL BYENS FORHISTORIE OPPRINNELIG UTGITT I 1935

2020

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 3

06.09.2020 21:04:28


4

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 4

06.09.2020 21:04:28


5

FORORD Sandnes har hatt status som by i 160 år. Selv om vi politikere vanligvis har fokus på dagens situasjon og hvordan vi skal vokse og utvikle oss framover, er det viktig å kjenne til fortiden. Ola Aurenes var en mann som var opptatt av byens historie og hvordan folk levde før. Nå har Mari Anne Næsheim tatt initiativ til et nytt opptrykk av boken om det eldste Sandnes. Boken tar oss inn til kjernen av det som ble byen vår. Det er viktig å ha kjennskap og kunnskap om fortiden når vi planlegger hvordan byen skal utvikle seg og vokse i framtiden. Stanley Wirak Ordfører i Sandnes

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 5

06.09.2020 21:04:28


6

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 6

06.09.2020 21:04:28


7 FORORD Den 14. april 1935 kunde Sandnes feire sitt 75-års jubileum som by. Det er en rik utvikling disse 75 år forteller om, så det var god grunn til å jubilere. Men Sandnes er ikke bare 75 år. Dens historie viser tilbake på en tid av nesten 4 ganger 75. Det er en historie ikke uten betydning for det som vi ser i dag. Derfor bør også denne byens første utvikling kjennes og minnes, ikke bare i jubileets år, men for all fremtid. Det var nok ikke med tanken på en vordende by, at de første strandsittere reiste sine små hus under Tronesbakkene i midten av 1600-tallet. Men den lille begynnelse har vokst sig stor gjennem de svunne århundrer. Slekt efter slekt har gitt sitt bidrag til utviklingen. Det gikk lenge i temmelig små steg; der var likesom ingen bestemt opgave som kalte. Men da opgaven meldte sig – den kom utenfra, som de fleste store impulser gjør – da viste det sig, at der var betingelser både i stedet og hos befolkningen til å motta den. Historien om Sandnes faller av sig selv i tre epoker. Den første epoken strekker sig gjennem vel 125 år, fra de første strandsittere bygde sine små hus ved Vågsbotnen og til industrien holdt sitt inntog gjennem anlegget av det første teglverk og dermed gav det lille strandsted sin store fremtidsopgave. Annen epoke er teglverks- og potteriindustirens utvikling gjennem 75 år i forening med en intim kontakt med Jærens voksende landbruk, til strandstedet lå der ferdig til å optas i byens rekker. Tredje epoke er byen midt oppe i,

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 7

06.09.2020 21:04:28


8 og dens rivende utvikling peker sikkert frem mot en fjerde epoke: byen som kjøbstad. Den tid kan ligge nærmere enn noen nu har anelse om. Jeg vil her forsøke å gi et lite billede av den første epoke i byens liv og fortelle noe om en del av de menn og kvinner som i denne tid trer i forgrunnen gjennem de offentlige protokoller og manntall. Det blir ikke noen ferdig byhistorie. Et mer gjennemgående studium av rettsprotokoller og offentlige dokumenter i det gamle amtsarkiv vilde sikkert kunne bringe for dagen nye og interessante trekk til belysning av livet og menneskene på strandstedet Sandnes. Det blir derfor bare fragmenter. Men jeg håper at det dog kan være tilstrekkelig til å vekke interessen også for byens eldste historie. En by på 75 år har ingen lang tradisjon å vise tilbake på. Men byen med snart 300 år bak sig har tradisjon. Derfor betyr den historie som går forut for byprivilegiene meget mer enn de fleste tenker sig.

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 8

06.09.2020 21:04:28


11

I. BEBYGGELSE, BEFOLKNING OG NÆRINGSVEIER

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 11

06.09.2020 21:04:29


12

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 12

06.09.2020 21:04:29


13

DE FØRSTE STRANDSITTERE. Det skulle ligge nære å tro, at gårdene ved den innerste del av Gannsfjorden allerede på et meget tidlig tidspunkt hadde sine strandsittere eller husmenn, som for en vesentlig del hentet sin næring fra sjøen. I det eldste noenlunde fyldige eksisterende manntall, det såkalte hovedskatt-manntall fra 1645, er der dog ennu ingen antydning hertil. Først i et manntall fra 1664 finner vi spor av bebyggelse her, og de første strandsittere må antas å skrive sig fra 1650-årene. De er anført som husmenn og strandsittere under Tronesgårdene, øvre og nedre Trones. Disse gårder, som således har avgitt grunn for de første innbyggere på strandstedet Sandnes, er for første gang nevnt i lensregnskapet for 1563, og navnet er da skrevet Triundenes. Senere finner vi skrivemåten Thrundenes, Thrones, Tronsnes, Tronnes. Av gårdens navn vil en vel snarest tro at det har sin oprinnelse i mannsnavnet Trond, men det er dog efter Magnus Olsen1 likeså sannsynlig at det er dannet av høidenavnet trond. Tronesgårdene ligger som bekjent på en morenerygg. Det «nes» som finnes i Tronesnavnet har formenlig det samme ophav som i Sandnes: det skal efter M.A. Grudes bok om Sandnes komme av «det lille Næs som dannes af den indre Fjordbunds Svingning i mere sydvestlig Retning ved

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 13

06.09.2020 21:04:29


14 de nuværende Dampskibsbrygger». Det første ledd i bynavnet har sin naturlige grunn og trenger ingen nærmere forklaring. I et manntall fra 1665 heter det om strandsitterne på Sandnes «huor de tilhobe hafuer en liden hafve at saae en tønde korn, lefr af flytning oc fischeri». Navnene på de 7 første Sandnesbeboere er almindelige navn som var gjengs i bygdene omkring. Det er Ola Andersson, Ola Asserson, Salve Person, Sveinung Johansson, Kristofer Matsson og enkene efter Anders og Jens. Det er således all sannsynlighet for at de var kommet fra de nærmeste bygder. Det eneste av disse navn som dengang var lite i bruk på Jæren var Mats. Men for denne Kristoffer Matssons vedkommende kan vi imidlertid påvise at han var jærbonde, sønn av Mats Tollakson på Bore i Klepp; han hadde først en kort stund brukt en anpart av øvre Trones. Rimeligvis har disse første strandsittere ernært sig som dagleiere og fiskere; det siste bekreftes jo forøvrig av det nevnte manntall. Måskje har de også som «rorsmenn» fraktet folk over til Hanasiden, hvor der på den tid var embedsgård. Det lille jordstykket som hver strandsitter hadde, gav plass for litt korn til husbehov – dette var lenge før potetenes tid –; men det var ikke tilstrekkelig hverken for ku eller smalefoster.2 Der synes ikke å ha vært noen stor kontinuitet i strandstedets første bebyggelse. Vi merker nemlig intet spor av disse første innbyggere i det neste

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 14

06.09.2020 21:04:29


15 manntall, som er optatt på strandstedet 36 år senere. Det er helt nye navn som trer frem for oss, og de synes å være helt uten forbindelse med de første strandsittere. Om de første innbyggeres senere skjebne vet vi så godt som intet. Der førtes antagelig ingen kirkebok i den tid, i allfall er ingen sådan opbevart, og skifteprotokollene, som ellers er en viktig kilde fra dette tidsrum, har intet å melde; skifteretten har ikke hatt noe å gjøre hos de fattige strandsittere. Det eneste som vi (antagelig) finner igjen i manntallet for 1701 er Sveinung Johanssons stedsønn Torkel Jonson, som er husmann på Nesset under øvre Austrått, «Torkel Jonsson ved Elven». BEBYGGELSE OG FARSOTT. Bebyggelsen ser ut til i den første tid å ha gått fremover nokså hurtig. Fra 7 familier i 1665 er tallet i 1701 vokset til 18 familier: befolkningen var således nærmest tredoblet på 36 år. Regner vi at de fleste menn var gifte, og at der var omkring 20 voksne kvinner, hvoriblandt noen eldre enker og et barnetall på omkring 25, får vi et samlet folketall av omkring 60 personer. At barnetallet var så lavt har sin grunn i at en stor del av strandstedets beboere var eldre folk. Denne vekst var strandstedet nådd til, til tross for at befolkningen i slutten på århundret hadde gjennemlevd et uhyggelig år, som føltes i vide kretser

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 15

06.09.2020 21:04:29


16 av vårt land. I slutten av 1694 brøt det ut en forferdelig farsott som herjet gjennem hele året 1695. Den kom som følge av et misvekstår med nød og hunger: døden er i slike tilfeller alltid den visse følgesvenn. I hele Høylands prestegjeld døde i det nevnte år 156 personer, hvilket var omtrent 50 prosent mer enn i de 4 nærmest foregående år tilsammen eller 6 ganger så meget som et gjennemsnittsår. Enhver som har oplevd en stor epidemi vet hvilken uhygge og usikkerhet den fører med seg. Men vi kan dog vanskelig danne oss noen klar mening om tilstanden under de herjende farsotter i gamle dager. De sanitære forhold var mildest talt slette, og slett var nærmest også den lægehjelp som kunde ydes: det var ofte ikke bedre enn kvaksalveri. Bygdene var her verst farne, da der absolutt ingen kyndig lægehjelp var å få. I byene var der visstnok læger, som vel kunde utrette noe, om enn deres utdannelse var mangelfull. Riktigheten av denne antagelse om epidemiens større makt i bygdene bekreftes av følgende: I Stavanger med Frue landsogn holdt også farsotten sitt inntog og krevde i 1695 325 ofre, mens der i de foregående 4 år gjennemsnittlig hadde vært 103 dødsfall om året. Det var altså omtrent en tredobling av dødsfallenes vanlige tall mot en seksdobling i Høyland. Med andre ord: økningen av dødsfall var dobbelt så stor i bygden som i byen. Mangel av kirkebøker fra den tid gir ikke anledning til å sammenligne med andre av de nærmestliggende bygder.

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 16

06.09.2020 21:04:29


17 Strandstedet Sandnes slapp forholdsvis heldig fra dette uhyggens år. Det var 6 voksne og 3 barnedødsfall, antagelig omkring en sjettedel av innbyggertallet, mens der i hele prestegjeldet døde over en fjerdedel av befolkningen, stort og smått. Til strandstedets vekst bidrog for en del at der blev henlagt militære øvelser til Gande-Skeiene. Distriktet omkring, og i første rekke Sandnes, fikk derved en tilvekst av underordnede militære. Sandnes hadde således i 1701 en sersjant og en trommeslager. En annen trommeslager, Nils Larsson Kalberg, tjente på Lea. Noen overordnet militær person hadde ikke ved denne tid fast opphold i bygden. Få år senere er dog en løitnant Ernst Von Waldou bosatt på Sandnes. Ellers synes i den senere tid overordnede militære delvis å ha holdt sig på Vatne og på prestegården. Efter hvert som bebyggelsen tok fart, fikk stedet en del håndverkere. Av de 18 hovedpersoner i 1701 var det således 1 grovsmed, 1 kobbersmed, 1 bøkker og 2 skreddere. For skreddernes vedkommende har der nok vært for lite å gjøre, da de begge betegnes som «forarmet». De andre anføres enten som «fattige fiskere og husmenn», «fattige rorsmenn og fiskere» eller bare som «fattige husmenn». EN VISITT PÅ STRANDSTEDET I 1701. Vi skal nu forsøke å innlede et litt nærmere bekjentskap med de menn og kvinner, som befolker

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 17

06.09.2020 21:04:29


18 strandstedet ved år 1701, og slår da følge med tre velvise herrer, som skal skrive alt av mannkjønn i hele bygden inn i manntall. Det er fogden N. E. Preus og sorenskriveren Michel Gundersen (Aalborg) med stedets sogneprest Jonas Theophili Schanche som den sikre fører. De to civile embedsmenn er nylig kommet fra Lye prestegård; de har sammen med presten Bothe Friis optegnet de mannlige innbyggere av stort og smått i sognene Time og Gjestal. Siden har de gjort sig ferdig med Høylands prestegjeld; bare Sandnesstranden står ennu igjen. Det er den 19. september år 1701. Vi begynner i søre Sandnes, som ligger under øvre Trones. Her møter vi da først sersjanten Bent Clementson Fjeld. Han er kommen østenfra, født på Vigsiden, og er 66 år gammel og sersjant ved kaptein Hejermanns kompani. Han er nylig blitt enkemann; konen Borghild (Borjela) Olsdatter var fra Øymark i Borgesyssel, nu Østfold. Han har tre barn: en sønn Ole Bentson, som bor på den nordre strand, døtrene Ingrid og Kirsti, som begge er gifte. Ingrid bor på Håland i Klepp og Kirsti er gift med Simon Torsteinson og bor på Njå i Time. Om Kirsti er for øvrig å fortelle at hun senere blev gift med Ola Håvardson fra Tårland, og at de til slutt bodde på Rosland i Klepp. Der er en stor ætt efter Kirsti. Blandt hennes efterkommere kan nevnes den danske slekt Rimestad, som har sitt navn fra gården Rimestad i Nærbø, slektsforskeren R. A. Haaland i Stavanger og presten Børge Ask.

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 18

06.09.2020 21:04:29


19 Bent Clementson giftet sig siden med en enke Karen Torsdatter, født på Årsland i Varhaug; hun hadde to voksne sønner, Ola Endreson og Knud Endreson, som var født på Varberg ved Egersund. Knud var senere bosatt på Bjelland i Riskekverven. Karen hadde en søster som var gift med Osmund Ivarson Trones, stamfaren til Nygårds-ætten. Bent Clementson var avgått som sersjant i 1706, kanskje ved sitt fyllte 70. år og døde 12. mars 1714, og Karen døde 6. januar året efter. Videre har vi de to «forarmede» skreddere Jens Frantsson Holst og Hans Simonsen Falenkam; dem skal vi senere høre litt nærmere om. En kobbersmed eller kjeleflikker Nils Knudson Holst er nylig kommet fra Stavanger, hvor han hadde giftet sig med enken Anna Torgersdatter. Der blev født dem to døtre på Sandnes. Men der har nok vært lite å gjøre for ham, og 2–3 år efter er familien atter forsvunnet fra stedet og bygden. Her er en «fattig husmann» Hans Gunnarson eller Hans i Steinstø og hans hustru, Berit Steinsdatter. Mannen er 69 år gammel, født i Bjerkreim og har 4 barn. Sønnen Torjus Hansson, som ved denne tid tjener på Jutland, blev senere gift og bosatte sig som gårdbruker på Byberg i Sola. De tre døtre var alle gifte, men bare en av dem, Anna Hansdatter som var gift med Abraham Skjørestad i Riskaverven, efterlot barn. Hans Gunnarson døde i 1713 og Berit i 1717. Anders Halvorsen Mørck er en 65 år gammel husmann, født i Lister len (Vest Agder).

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 19

06.09.2020 21:04:29


20 Han har to sønner, Isak Andersson, som i begynnelsen av 1690-årene var bortreist til Holland og som man ikke hører noe fra, og Anders Andersson som er i Kjøbenhavn og hører til «Holmens faste stokk». Anders Mørck har vel drevet som fisker. I september 1712 fantes han død i sin båt ved Luraviken. Den siste på søre stranden er enken Marit Helgesdatter, 51 år. Hennes mann Mons Povelson var ett av ofrene for den store farsott i 1695 og efterlot henne med en 4 år gammel sønn Johannes. Marit flyttet senere til Bruland, hvor hun døde i 1724. Sønnen hører vi ikke nærmere til. Dermed har vi hilst på de 7 familier som bor på søre stranden. Da Hans Falenkam døde og Nils Knudson Holst igjen flyttet bort fra stedet, kom der to nye menn til å innta deres plass: Nils Ivarson fra Stokkeland og hans hustru Rannveig Jonsdatter fra Lura, de bodde «i Bakken», og Erik Jonson Frost. Den sistnevnte og hans ætt skal senere få en spesiell omtale. Nu følger vi de tre høie herrer til nordre stranden; husene her er bygget på nedre Trones’ grunn. Her treffer vi først Ola tambur og senere Gunnar smed; disse to og deres slekt skal vi stifte nærmere bekjentskap med. Så har vi Ole Bentson Fjeld, sønn av den tidligere sersjant Bent Clementson og født i Arendal. Han nevnes «borger av Stavanger» uten at vi får vite hvorfor. Måskje driver han en eller annen virksomhet

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 20

06.09.2020 21:04:29


21 på stranden; for å kunne gjøre dette må han løse borgerskap i Stavanger. Han er 30 år, men gift med en betydelig eldre enke Johanna Ivarsdatter, hvis første mann var Didrik slakter i Stavanger. Hun har to voksne døtre, Bodil og Adriane. Bodil er gift med Knud Knudson Austbø i Stavanger og Adriane er for tiden hjemme hos moren; hun blev siden gift med Ole Bjørnsen (Esman?). Johanna Ivarsdatter døde i 1708, 63 år gammel, og året efter giftet Ole Bentson sig med Berit Olsdatter. Med henne hadde han to døtre, Johanna og Borghild. Johanna døde ugift på Sandnes i høi alder. Borghild var i live i 1758 og var da ugift; hennes senere skjebne er ukjent. I 1714 – midt under elleveårskrigen – var Ole Bentson utkommandert til tjeneste i Kjøbenhavn. Han kom heldig fra denne tjeneste, tross pest og krigsfare og døde antagelig omkring 1733. Vi møter nu Erik Torson Åse. Han er født i 1643 og nylig gift med Magla Ormsdatter; hans første kone Sissel Simonsdatter var død i den store farsott. En sønn Simon Erikson er matros; han bosatte sig siden i Stavanger. Ved Maglas død i 1710 giftet Erik sig for tredje gang med en Marit Ådnesdatter Håland, men døde i 1713. Enken giftet sig på ny, men dermed forsvinner både hun og stebarna fra Sandnes. En håndverker har også søkt å finne sitt utkomme her; det er bøkkeren Gunnar Torgerson, opprinnelig fra Sokndal. Han er 46 år gammel og er en «fattig

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 21

06.09.2020 21:04:29


22 kipper av ringe middel». Antagelig er han kommet til Sandnes i begynnelsen av 1690-årene. Han giftet sig i 1693 med Marit Robertsdatter. Da lagmannsfamilien Sandborg på Hana og Tranefolkene på nedre Austrått ofte er faddere hos Gunnar Torgerson, ligger det nær å tro at hans hustru var noe beslektet med dem. Gunnar Torgersons liv fikk en trist avslutning. På veien mellom Stavanger og Sandnes druknet han den 9. april 1726 «omtrent ved Varnes», heter det i kirkeboken. Først 4½ uke efter blev hans lik funnet. «Kipper-Marte» døde i 1737, men efterkommerne er der intet spor av. De øvrige av strandens beboere er alle fattige fiskere. Knut Larsson, en mann på litt over 50, er født i Bjerkreim. Om han er gift nu, vet vi ikke. Men 7 år senere blev han gift med den 27-årige Ingerid Eilivsdatter; de hadde en sønn Knud og en datter Kari. Ingerid døde i 1727 og Knud Larsson året efter. Knud Knudson eller «Lille-Knud var to ganger gift, men efterlot ikke barn, og søsteren Kari døde visstnok ugift i den store farsott i 1741. Søren Olsen, «fattig rorsmann og fisker» på 34 år og født på Sandnes, er nylig gift med Ingeborg Andersdatter. Denne mann og hans hustru taper vi omkring 1710 alle spor av, og en skulde tro at de var flyttet ut av bygden. Men tre av deres barn oppholdt sig i 1730-årene i Høyland, og datteren Borghild blev i 1744 gift med enkemannen Peder Gabrielson på Sandnes, av Traneætten fra nedre

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 22

06.09.2020 21:04:29


23 Austrått. Deres eneste datter blev inngiftet i Nygårds-ætten, som senere skal få en nærmere omtale. Karl Jonson, «fattig fisker og husmann», er født i bygden omkring 1649. Han hadde tjent på Sørbø og blev siden gift, muligens med Asser Anderssons datter på Sandnes. Han har to sønner Asser og Jon. De tjener i 1706 begge på Austrått, men forsvinner siden både fra strandstedet og fra bygden. Karl Jonson blev gift to ganger til og døde i 1718. Mikkel Johansson er en døv fisker, 50 år gammel og født på nedre Trones. Hadde en tid bodd på Stangeland, men flyttet i slutten av 1690-årene til Sandnes, hvor han døde i 1720. Sønnen Jon Mikkelson var bosatt i Tananger, hvor han døde i høi alder i 1766. Ole Olsen eller Ole ved Naustet er også fattig fisker og husmann, født på Stangeland og 57 år gammel. Han giftet sig i 1705 med Jens Olson FossVatnes enke Kirsti Tormodsdatter, og hun blev siden hetende Kirsti ved Naustet all sin dag. Hennes datter Kirsti Jensdatter blev gift med Osmund Osmundson Sandnes; herom nærmere senere under Nygårdsætten. Ole Olsen levde ennu i 1718. Hans datter Karen var gift med Johannes Jonson fra nedre Trones og bodde på Håland i Klepp. Den siste på nordre stranden er krøblingen Torkel Erikson, født på Holmen i Bjerkreim. Han er gift med Berit Ivarsdatter, har vært bosatt på Birkjeland i Bjerkreim og har to sønner, Knud Torkelson som

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 23

06.09.2020 21:04:29


24 er bosatt i Hardanger, og Erik Torkelson 9 år. Torkel døde i 1702. * Vi er nu ferdig med å hilse på de 11 familier på nordre Sandnes, og de tre herrer forlater oss. De skal op til prestegården, hvor fru Elisabeth Cecilie venter dem med «mat og drikk så rundelig». Her skal de gjøre sitt manntall ferdig, «rigtig forfattet, effter ald den Kundskab wj effter foregaaende nøye Inqvisition og wiidere Udforschning hos Almuen self derom kundet erholde», og så avslutter de med «egen hændige Underschrift og Zigneters Hoestryckelse». Gjestesengene står beredt og byr de høie herrer en kvegsom hvile. Imorgen skal fogden og sorenskriveren videre på sin ferd; veien går da til hr. Jens Saxe på Hålands prestegård. SMÅ FORHOLD. KRIGSUTSKRIVNING. Som det av det foregående vil fremgå var forholdene små i begynnelsen av 1700-tallet. Et manntall 10 år senere – fra år 1711 – gir dog et ennu mørkere billede. Efter først å ha nevnt 4 familier: Ola Larsson, Gunnar Aslakson, Johannes Johansson og Ole Olson, heter det om de øvrige 16, at de «ere forarmede og fattige, en Del meget aldrige, og svage og de fleste, og Resten beder deres

DetEldsteSandnes_ID_9.indd 24

06.09.2020 21:04:29

Profile for FORLAGSHUSET

Det eldste Sandnes  

Ola Aurenes skildrer 1600-tallets Sandnes i denne unike boken om byens tilblivelse. Aurenes skildrer de små husene som reiste seg i Trones-b...

Det eldste Sandnes  

Ola Aurenes skildrer 1600-tallets Sandnes i denne unike boken om byens tilblivelse. Aurenes skildrer de små husene som reiste seg i Trones-b...

Profile for bokstaver

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded