Page 1

Lær å sy: — Søte babyklær som sparkebukse, snekker bukse og kjole. — Praktisk tilbehør som vognpose, bæresele, stellematte og kosekanin. — Behagelige mammaklær som gravidbukse, omslagskjole og ammetopp.

Mari Melilot

Det er ikke vanskelig å sy! Når du syr klær selv, kan du lage helt unike plagg som ingen andre har maken til. I denne boka finner du mange forskjellige oppskrifter til baby og barn. Om du er gravid, kan du bruke ventetiden til å sy noen fine plagg til deg selv. Og hvorfor ikke glede far med et slips eller tøfler på farsdagen?

Mari Melilot

Sy til barna

Alle oppskriftene har trinn for trinn-instruksjoner som gjør det enkelt å sy, og boka er utstyrt med mønsterark.

Sy til barna

Mari Melilot er utdannet klesdesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun driver Mange Vranges sømskole der hun holder sykurs for nybegynnere og viderekomne. Hun har også gitt ut Syboka, 2011.

Klær og utstyr til mor, baby og barn


Innhold Forord Før du begynner

Sy

Ta mål

Mor

Jukseslips Sløyfe Tøfler

74 79 80 81

Hel dress Genser med knapper på skuldrene Sparkebukse Bæresele Vognpose Leketeppe Sammenleggbar stellematte Kosekanin Smekke Stellepose

82 90 94 98 102 106 110 114 118 120 124

Genser med ribb Bukse Jakke Forklekjole A-formet kjole Snekkerbukse

128 136 140 144 148 150 154

9

10 10 11 12 13

Verktøy Materialer Innleggsstoffer Fra mønster til stoff

16 16 18 19 20 22 23 24 24 25 25 26 26 27

Slik syr du med symaskin Noen øvelser før du begynner Sy i elastiske stoffer Innsnitt Glidelås Knapp med to eller fire hull Knappehull Støttestikning Oppleggskant Rynking Folder Påsydd lomme Skråbånd

28 28 30 30

Slik tar du mål Hvordan lage klær med plass til mage Passform

33 40 44 48 52 56 60 64 68 70

Gravidskjørt med legg i sidene Tulipanskjørt Vanlig bukse omgjort til gravidbukse Rynkekjole med lukning midt foran Vendbar cape Omslagskjole Ammetopp Ammepute Ammeinnlegg og varmeinnlegg

160

Farsdag

Baby

Barn

Takk


Innhold Forord Før du begynner

Sy

Ta mål

Mor

Jukseslips Sløyfe Tøfler

74 79 80 81

Hel dress Genser med knapper på skuldrene Sparkebukse Bæresele Vognpose Leketeppe Sammenleggbar stellematte Kosekanin Smekke Stellepose

82 90 94 98 102 106 110 114 118 120 124

Genser med ribb Bukse Jakke Forklekjole A-formet kjole Snekkerbukse

128 136 140 144 148 150 154

9

10 10 11 12 13

Verktøy Materialer Innleggsstoffer Fra mønster til stoff

16 16 18 19 20 22 23 24 24 25 25 26 26 27

Slik syr du med symaskin Noen øvelser før du begynner Sy i elastiske stoffer Innsnitt Glidelås Knapp med to eller fire hull Knappehull Støttestikning Oppleggskant Rynking Folder Påsydd lomme Skråbånd

28 28 30 30

Slik tar du mål Hvordan lage klær med plass til mage Passform

33 40 44 48 52 56 60 64 68 70

Gravidskjørt med legg i sidene Tulipanskjørt Vanlig bukse omgjort til gravidbukse Rynkekjole med lukning midt foran Vendbar cape Omslagskjole Ammetopp Ammepute Ammeinnlegg og varmeinnlegg

160

Farsdag

Baby

Barn

Takk


Forord Da jeg var liten, var jeg så heldig å vokse opp med en mor, farmor og mormor som sydde og strikket til meg. Mamma sydde alt fra prinsesse­kjoler med matchende veske og hårbånd, til utedress og karnevals­kostymer. Jeg lærte tidlig at det som ikke fantes i butikken, lett kunne lages hjemme. I dag er det billigere og enklere å få tak i klær til alle stiler og formål, men de kan fortsatt ikke måle seg med verdien av et hjemmelaget plagg. Da jeg selv skulle bli mor, var det viktig for meg å videreføre tradisjonen. Jeg begynte tidlig å fantasere om fargekombinasjoner og snitt som kunne passe til det lille mennesket som skulle flytte inn hos oss. På sykursene mine har jeg hatt mange gravide damer og nybakte mødre, og jeg har lagt merke til at de alle har vært i en spesiell modus. Det var ikke før jeg sydde det aller første plagget til min egen baby, at jeg skjønte hva de alle hadde felles. P­lutselig var jeg også blitt en redebygger. Mens man venter på at babyen skal komme, er det fort gjort å være så opp­ tatt av tingene til barnet at man glemmer seg selv. Helt til man står der uten klær som passer, og skal ut for å lete etter mammaklær. Det er lurt å huske på at du skal nyte tiden som gravid, og prioritere deg selv mens du kan. Boka er delt inn i kapitler som følger de stadiene du og barnet går g­jennom – fra gravid mor til baby og barn. Du finner enkle, grunn­leggende opp­ skrifter på plagg og tilbehør som du trenger både som gravid, ammende mor og til barna. Jeg går gjennom de aller vanligste materialene du bør vite om, og det utstyret du trenger for å starte opp. Bakerst i boka finner du mønsterark til oppskriftene. Om du ønsker å gå i dybden og lære mer om materialer, mønster­ konstruksjon og andre detaljer, har jeg skrevet mer grundig om disse temaene i Syboka.

Lykke til!

8

9


Forord Da jeg var liten, var jeg så heldig å vokse opp med en mor, farmor og mormor som sydde og strikket til meg. Mamma sydde alt fra prinsesse­kjoler med matchende veske og hårbånd, til utedress og karnevals­kostymer. Jeg lærte tidlig at det som ikke fantes i butikken, lett kunne lages hjemme. I dag er det billigere og enklere å få tak i klær til alle stiler og formål, men de kan fortsatt ikke måle seg med verdien av et hjemmelaget plagg. Da jeg selv skulle bli mor, var det viktig for meg å videreføre tradisjonen. Jeg begynte tidlig å fantasere om fargekombinasjoner og snitt som kunne passe til det lille mennesket som skulle flytte inn hos oss. På sykursene mine har jeg hatt mange gravide damer og nybakte mødre, og jeg har lagt merke til at de alle har vært i en spesiell modus. Det var ikke før jeg sydde det aller første plagget til min egen baby, at jeg skjønte hva de alle hadde felles. P­lutselig var jeg også blitt en redebygger. Mens man venter på at babyen skal komme, er det fort gjort å være så opp­ tatt av tingene til barnet at man glemmer seg selv. Helt til man står der uten klær som passer, og skal ut for å lete etter mammaklær. Det er lurt å huske på at du skal nyte tiden som gravid, og prioritere deg selv mens du kan. Boka er delt inn i kapitler som følger de stadiene du og barnet går g­jennom – fra gravid mor til baby og barn. Du finner enkle, grunn­leggende opp­ skrifter på plagg og tilbehør som du trenger både som gravid, ammende mor og til barna. Jeg går gjennom de aller vanligste materialene du bør vite om, og det utstyret du trenger for å starte opp. Bakerst i boka finner du mønsterark til oppskriftene. Om du ønsker å gå i dybden og lære mer om materialer, mønster­ konstruksjon og andre detaljer, har jeg skrevet mer grundig om disse temaene i Syboka.

Lykke til!

8

9


Noen øvelser før du begynner

Sy i elastiske stoffer

Rett søm Klipp to like store firkantede biter. Legg disse to oppå hverandre, og sett knappenåler på tvers. Sy en søm med 1 cm sømrom, og legg bitene med vrangen mot deg. Bruk strykejernet og press ut sømrommet. Som regel skal sømrommet deles i to på denne måten. Dette gjør at sømmen holder seg flat og stoffet ikke blir like tykt der flere sømmer møtes. I noen tilfeller skal sømrommet brettes til samme side, men det vil bli nevnt i oppskriften om det er nødvendig.

1

Buet form Klipp to like buede linjer. Legg dem oppå hverandre, og fest med knappenåler på tvers. Sy en søm langs buen med 1 cm sømrom hele veien. Kjør sakte slik at buen blir jevn. Før du vrenger buen du har sydd, klipper du små hakk langs buen, som slutter ca. 1-2 mm fra sømmen. Vær forsiktig slik at du ikke klipper for nær sømmen. Om du er usikker på hvorfor du skal klippe hakk, prøv å vrenge formen før du klipper hakkene, og sammenlign resultatene. Vi klipper hakk for at stoffet skal fordele seg penere på innsiden av buen.

1

Buet linje Finn frem en stoffbit og klipp en jevn bue omtrent på midten. Du skal nå sy bitene sammen igjen. Finn midten på begge biter og legg bitene oppå hverandre slik at midtmerkene møtes. Sett en knappenål på midten. For at sømmen skal passe, må du forsiktig strekke den øverste biten slik at den bøyer seg etter buen. Her kan det lett oppstå rynker, så det krever litt trening. Når du skal sy, pass på at du ikke syr over noen rynker, slik at stoffet ligger glatt langs sømmen. Sy med 1 cm sømrom, og klipp hakk langs kanten før du presser ut sømmen med et strykejern.

Sy

3

2

3

4

1

2

3

18

2

Overlock-søm Denne sømmen syr rett søm og sikksakk i en og samme søm. På de aller nyeste maskinene finnes det en egen overlock-fot som også skjærer av overflødig sømrom ute i kanten mens du syr, men du kan fint klippe av dette selv. Noen er så heldige at de har en egen overlock-maskin, men det er ikke nødvendig å skaffe seg det med mindre du syr veldig mye i elastiske stoffer.

Om du skal sy i elastiske stoffer, er det viktig at også sømmene er elastiske, slik at du kan strekke i stoffet uten at sømmen ryker. Sømmene nedenfor er spesielt egnet til å sy i e­lastiske stoffer. Om maskinen din ikke har en søm som er beregnet på dette, kan du fint bruke en helt vanlig sikksakk-søm. Det viktigste når du syr i elastiske stoffer, er å passe på at du ikke strekker stoffet for mye. Om stoffet strekkes for mye mens du syr, vil sømmen bli ruglete og rar. Derfor er det viktig at du «mater» stoffet inn i maskinen med stødig hånd. Ikke så mye at det krøller seg, men akkurat nok til at sømmen ser jevn ut. Prøv deg frem med noen stoffbiter og se hva som skjer med stoffet når du strekker det mens du syr, og sammenlign sømmene. Husk at det er lettere å sy de tykkere stoffene og vanskeligere jo tynnere og mer bevegelig stoffet er.

Tvillingnål Dette er en dobbel nål som kan kjøpes til alle maskiner. Den syr en elastisk søm som gir en veldig pen finish på elastiske plagg. Fra forsiden blir sømmen som en dobbel stikning med helt jevn bredde, mens undertråden ligner mer på en sikksakk-søm. Tvillingnålen finnes i flere ulike bredder, og kan kjøpes på de fleste steder der de har vanlige symaskinnåler. Husk på at b­redden på tvillingnålen må være smalere enn å­pningen på symaskinfoten. Når du trær i tvilling­nålen, trenger du to trådsneller til overtråden, slik at nålene får hver sin tråd. Træ m­askinen akkurat som før, men med begge trådene samtidig.

Elastisk rett søm Denne sømmen er egentlig en type sikksakksøm, men den er såpass smal at den ligner på en rett søm når man ser den på plagget. Ikke alle maskiner har denne sømmen, men den kan fint erstattes med en liten sikksakk.

Siksak-søm De aller fleste maskiner har en sikksakk-søm. Denne sømmen fungerer godt til elastiske stoffer fordi den ikke går rett frem, men fra side til side. Derfor gir den god plass til at stoffet kan strekkes uten at sømmen ryker. Husk at jo b­redere sikksakk-sømmen er, jo mer kan den strekkes. Prøv deg frem med det stoffet du skal bruke, slik at du får best mulig resultat.

19

Sy


Noen øvelser før du begynner

Sy i elastiske stoffer

Rett søm Klipp to like store firkantede biter. Legg disse to oppå hverandre, og sett knappenåler på tvers. Sy en søm med 1 cm sømrom, og legg bitene med vrangen mot deg. Bruk strykejernet og press ut sømrommet. Som regel skal sømrommet deles i to på denne måten. Dette gjør at sømmen holder seg flat og stoffet ikke blir like tykt der flere sømmer møtes. I noen tilfeller skal sømrommet brettes til samme side, men det vil bli nevnt i oppskriften om det er nødvendig.

1

Buet form Klipp to like buede linjer. Legg dem oppå hverandre, og fest med knappenåler på tvers. Sy en søm langs buen med 1 cm sømrom hele veien. Kjør sakte slik at buen blir jevn. Før du vrenger buen du har sydd, klipper du små hakk langs buen, som slutter ca. 1-2 mm fra sømmen. Vær forsiktig slik at du ikke klipper for nær sømmen. Om du er usikker på hvorfor du skal klippe hakk, prøv å vrenge formen før du klipper hakkene, og sammenlign resultatene. Vi klipper hakk for at stoffet skal fordele seg penere på innsiden av buen.

1

Buet linje Finn frem en stoffbit og klipp en jevn bue omtrent på midten. Du skal nå sy bitene sammen igjen. Finn midten på begge biter og legg bitene oppå hverandre slik at midtmerkene møtes. Sett en knappenål på midten. For at sømmen skal passe, må du forsiktig strekke den øverste biten slik at den bøyer seg etter buen. Her kan det lett oppstå rynker, så det krever litt trening. Når du skal sy, pass på at du ikke syr over noen rynker, slik at stoffet ligger glatt langs sømmen. Sy med 1 cm sømrom, og klipp hakk langs kanten før du presser ut sømmen med et strykejern.

Sy

3

2

3

4

1

2

3

18

2

Overlock-søm Denne sømmen syr rett søm og sikksakk i en og samme søm. På de aller nyeste maskinene finnes det en egen overlock-fot som også skjærer av overflødig sømrom ute i kanten mens du syr, men du kan fint klippe av dette selv. Noen er så heldige at de har en egen overlock-maskin, men det er ikke nødvendig å skaffe seg det med mindre du syr veldig mye i elastiske stoffer.

Om du skal sy i elastiske stoffer, er det viktig at også sømmene er elastiske, slik at du kan strekke i stoffet uten at sømmen ryker. Sømmene nedenfor er spesielt egnet til å sy i e­lastiske stoffer. Om maskinen din ikke har en søm som er beregnet på dette, kan du fint bruke en helt vanlig sikksakk-søm. Det viktigste når du syr i elastiske stoffer, er å passe på at du ikke strekker stoffet for mye. Om stoffet strekkes for mye mens du syr, vil sømmen bli ruglete og rar. Derfor er det viktig at du «mater» stoffet inn i maskinen med stødig hånd. Ikke så mye at det krøller seg, men akkurat nok til at sømmen ser jevn ut. Prøv deg frem med noen stoffbiter og se hva som skjer med stoffet når du strekker det mens du syr, og sammenlign sømmene. Husk at det er lettere å sy de tykkere stoffene og vanskeligere jo tynnere og mer bevegelig stoffet er.

Tvillingnål Dette er en dobbel nål som kan kjøpes til alle maskiner. Den syr en elastisk søm som gir en veldig pen finish på elastiske plagg. Fra forsiden blir sømmen som en dobbel stikning med helt jevn bredde, mens undertråden ligner mer på en sikksakk-søm. Tvillingnålen finnes i flere ulike bredder, og kan kjøpes på de fleste steder der de har vanlige symaskinnåler. Husk på at b­redden på tvillingnålen må være smalere enn å­pningen på symaskinfoten. Når du trær i tvilling­nålen, trenger du to trådsneller til overtråden, slik at nålene får hver sin tråd. Træ m­askinen akkurat som før, men med begge trådene samtidig.

Elastisk rett søm Denne sømmen er egentlig en type sikksakksøm, men den er såpass smal at den ligner på en rett søm når man ser den på plagget. Ikke alle maskiner har denne sømmen, men den kan fint erstattes med en liten sikksakk.

Siksak-søm De aller fleste maskiner har en sikksakk-søm. Denne sømmen fungerer godt til elastiske stoffer fordi den ikke går rett frem, men fra side til side. Derfor gir den god plass til at stoffet kan strekkes uten at sømmen ryker. Husk at jo b­redere sikksakk-sømmen er, jo mer kan den strekkes. Prøv deg frem med det stoffet du skal bruke, slik at du får best mulig resultat.

19

Sy


Innsnitt

6

Hvis du syns det er vanskelig å sy innsnitt i begynnelsen, må du kanskje trene litt på dette. Om du ikke blir helt fornøyd med innsnittene, kan du gjerne fortsette på resten av plagget, og heller gå tilbake og rette opp innsnittene litt senere. Du kan godt øve deg på litt restestoff om du føler at du trenger det. 1

Begynn med å legge forstykkene oppå hverandre med vrangen på stoffet ut. Legg mønsterbiten øverst. Nå skal du tegne av merkene. Begynn med å merke av de to punktene øverst. Deretter merker du av endepunktet til innsnittet slik: Sett en knappenål gjennom punktet.

2

Løft på mønsterarket og sett et merke på stoffet, der nålen er plassert.

3

Løft deretter opp både mønsterarket og begge forstykkene slik at du kommer på baksiden av den andre biten. Tegn et merke der nålen stikker ut. Pass på at du har merket av de to merkene øverst på inn­ snittet, også på denne siden.

4

Legg så bitene utover slik at de ligger speilvendt i forhold til hverandre. Nå er det viktig å passe på at merkene på begge forstykkene er tegnet opp på vrangen av stoffet, og ikke retten. Bruk en linjal og dra en linje fra endepunktet og opp til de to m­erkene. Nå skal du brette innsnittet på midten.

5

Sy

7

Pass på at nålene treffer streken også på baksiden av stoffet.

8

Nå er du klar for å sy. Begynn øverst på innsnittet (på det bredeste) og sy nedover mot spissen. Du kan godt rygge bakover på begynnelsen for å feste tråden, men den skal ikke festes på slutten. Grunnen til dette er at overgangen fra spissen til stoffet bør være så jevn som mulig. Sy derfor slik: Når innsnittet nærmer seg slutten, skal sømmen være så nær kanten som mulig, slik at den til slutt nesten ikke syr i stoffet lenger. Dette gjør at man unngår den lille rynken som ofte kommer i stoffet etter et innsnitt. (Det kan også se ut som en liten bulk eller en skygge, se tegning 10.) Poenget er at spissen skal forsvinne «ut i ingenting» og at stoffet skal oppføre seg som normalt når sømmen er ferdig. Tenk deg at kroppen har runde former og ikke kantete, og derfor kan heller ikke slike sømmer være altfor kantete.

9

Brett stykket slik: Legg de to merkene øverst på innsnittet oppå hverandre og sørg for at endepunktet ligger på midten av brettekanten. Det kan være lurt å sette en knappenål på tvers øverst, om du trenger å justere litt for å få endepunktet på midten. Når det ligger riktig, setter du en nål på tvers også her.

Før du syr innsnittet, bør du sette noen knappenåler langs den linjen du har tegnet. Da har du full kontroll på at du syr riktig hele veien. Sett nålene slik at spissen peker opp mot kanten av skjørtet, mens hodet på nålen peker mot deg.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Slik skal et ferdig innsnitt se ut fra rettsiden av plagget.

10

20

21

Sy


Innsnitt

6

Hvis du syns det er vanskelig å sy innsnitt i begynnelsen, må du kanskje trene litt på dette. Om du ikke blir helt fornøyd med innsnittene, kan du gjerne fortsette på resten av plagget, og heller gå tilbake og rette opp innsnittene litt senere. Du kan godt øve deg på litt restestoff om du føler at du trenger det. 1

Begynn med å legge forstykkene oppå hverandre med vrangen på stoffet ut. Legg mønsterbiten øverst. Nå skal du tegne av merkene. Begynn med å merke av de to punktene øverst. Deretter merker du av endepunktet til innsnittet slik: Sett en knappenål gjennom punktet.

2

Løft på mønsterarket og sett et merke på stoffet, der nålen er plassert.

3

Løft deretter opp både mønsterarket og begge forstykkene slik at du kommer på baksiden av den andre biten. Tegn et merke der nålen stikker ut. Pass på at du har merket av de to merkene øverst på inn­ snittet, også på denne siden.

4

Legg så bitene utover slik at de ligger speilvendt i forhold til hverandre. Nå er det viktig å passe på at merkene på begge forstykkene er tegnet opp på vrangen av stoffet, og ikke retten. Bruk en linjal og dra en linje fra endepunktet og opp til de to m­erkene. Nå skal du brette innsnittet på midten.

5

Sy

7

Pass på at nålene treffer streken også på baksiden av stoffet.

8

Nå er du klar for å sy. Begynn øverst på innsnittet (på det bredeste) og sy nedover mot spissen. Du kan godt rygge bakover på begynnelsen for å feste tråden, men den skal ikke festes på slutten. Grunnen til dette er at overgangen fra spissen til stoffet bør være så jevn som mulig. Sy derfor slik: Når innsnittet nærmer seg slutten, skal sømmen være så nær kanten som mulig, slik at den til slutt nesten ikke syr i stoffet lenger. Dette gjør at man unngår den lille rynken som ofte kommer i stoffet etter et innsnitt. (Det kan også se ut som en liten bulk eller en skygge, se tegning 10.) Poenget er at spissen skal forsvinne «ut i ingenting» og at stoffet skal oppføre seg som normalt når sømmen er ferdig. Tenk deg at kroppen har runde former og ikke kantete, og derfor kan heller ikke slike sømmer være altfor kantete.

9

Brett stykket slik: Legg de to merkene øverst på innsnittet oppå hverandre og sørg for at endepunktet ligger på midten av brettekanten. Det kan være lurt å sette en knappenål på tvers øverst, om du trenger å justere litt for å få endepunktet på midten. Når det ligger riktig, setter du en nål på tvers også her.

Før du syr innsnittet, bør du sette noen knappenåler langs den linjen du har tegnet. Da har du full kontroll på at du syr riktig hele veien. Sett nålene slik at spissen peker opp mot kanten av skjørtet, mens hodet på nålen peker mot deg.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Slik skal et ferdig innsnitt se ut fra rettsiden av plagget.

10

20

21

Sy


Glidelås 1

Sy en søm med 1 cm sømrom opp til merket der glidelåsen skal begynne (for eksempel hoftelinjen).

2

Bruk strykejern og press ut sømrommet slik at det ligger ut til sidene også ovenfor sømmen. Dette gjør at det blir lettere å sy i glidelåsen.

3

Legg på glidelåsen på vrangen av stoffet, slik at toppen på glidelåsen ligger inntil den øverste kanten på plagget.

4

Sørg for at glidelåsen er midtstilt, og sett en knappenål på tvers nederst på glide­ låsen. Sett deretter en knappenål på hver side øverst.

5

Snu biten slik at rettsiden kommer ut, og sett nåler langs glidelåsen, ca. 0,5 cm fra midten. Start der du tenker at du skal starte å sy, og sett i knappenåler med hodene mot deg (spissen mot maskinen). Tenk at du skal sy i en U-form. Hodene på knappenålene må derfor peke i motsatt retning på den andre siden.

6

7

Knapp med to eller fire hull 1

3

2

1

Fest tråden med noen sting der knappen skal sitte.

2

Træ nålen opp gjennom det ene hullet på knappen, og ned gjennom det andre. Om knappen har fire hull, kan du velge om s­tingene skal danne et kryss på midten eller to streker.

3

Før du fortsetter å sy, bør du finne ut hvor lang «hals» knappen skal ha, det vil si hvor tett på stoffet den skal være sydd på. Om du har et tykt stoff, er det lurt å ha litt lang hals, slik at knappen ligger pent i knapp­ hullet og ikke er for stram. Om du har et tynt stoff, trenger du som regel ikke hals. For å gi knappen hals, er det lurt å legge noe imellom knappen og stoffet, som for eksempel en fyrstikk eller en kraftig nål, slik at tråden blir passe løs. Om du har knapp med hempe bak, har den allerede hals og kan brukes slik den er.

4

5

4

Før du syr glidelåsen, husk å ta ut de knappe­nålene du satte på baksiden av glide­låsen. Disse kan sette seg fast i m­askinen om du ikke fjerner dem. Skift til glidelåsfot på maskinen og sy langs glide­ låsen med omtrent 0,5 cm sømrom. For å komme forbi glideren er det lurt å dra den litt ned før du begynner å sy, og dra den opp igjen når du er kommet litt lenger ned. Gjør det samme når du skal tilbake.

6

1

2

3

Sy opp gjennom det ene hullet og ned gjennom det andre, helt til knappen sitter. Om du har fire hull, bytt på annethvert hull, slik at begge sømmer blir like kraftige. Når knappen sitter, kan du tvinne tråden noen runder rundt halsen på knappen slik at den blir stødig, før du fester tråden med noen sting på vrangen.

4

Slik ser den ferdige glidelåsen ut fra rettsiden.

7

Sy

22

23

Sy


Glidelås 1

Sy en søm med 1 cm sømrom opp til merket der glidelåsen skal begynne (for eksempel hoftelinjen).

2

Bruk strykejern og press ut sømrommet slik at det ligger ut til sidene også ovenfor sømmen. Dette gjør at det blir lettere å sy i glidelåsen.

3

Legg på glidelåsen på vrangen av stoffet, slik at toppen på glidelåsen ligger inntil den øverste kanten på plagget.

4

Sørg for at glidelåsen er midtstilt, og sett en knappenål på tvers nederst på glide­ låsen. Sett deretter en knappenål på hver side øverst.

5

Snu biten slik at rettsiden kommer ut, og sett nåler langs glidelåsen, ca. 0,5 cm fra midten. Start der du tenker at du skal starte å sy, og sett i knappenåler med hodene mot deg (spissen mot maskinen). Tenk at du skal sy i en U-form. Hodene på knappenålene må derfor peke i motsatt retning på den andre siden.

6

7

Knapp med to eller fire hull 1

3

2

1

Fest tråden med noen sting der knappen skal sitte.

2

Træ nålen opp gjennom det ene hullet på knappen, og ned gjennom det andre. Om knappen har fire hull, kan du velge om s­tingene skal danne et kryss på midten eller to streker.

3

Før du fortsetter å sy, bør du finne ut hvor lang «hals» knappen skal ha, det vil si hvor tett på stoffet den skal være sydd på. Om du har et tykt stoff, er det lurt å ha litt lang hals, slik at knappen ligger pent i knapp­ hullet og ikke er for stram. Om du har et tynt stoff, trenger du som regel ikke hals. For å gi knappen hals, er det lurt å legge noe imellom knappen og stoffet, som for eksempel en fyrstikk eller en kraftig nål, slik at tråden blir passe løs. Om du har knapp med hempe bak, har den allerede hals og kan brukes slik den er.

4

5

4

Før du syr glidelåsen, husk å ta ut de knappe­nålene du satte på baksiden av glide­låsen. Disse kan sette seg fast i m­askinen om du ikke fjerner dem. Skift til glidelåsfot på maskinen og sy langs glide­ låsen med omtrent 0,5 cm sømrom. For å komme forbi glideren er det lurt å dra den litt ned før du begynner å sy, og dra den opp igjen når du er kommet litt lenger ned. Gjør det samme når du skal tilbake.

6

1

2

3

Sy opp gjennom det ene hullet og ned gjennom det andre, helt til knappen sitter. Om du har fire hull, bytt på annethvert hull, slik at begge sømmer blir like kraftige. Når knappen sitter, kan du tvinne tråden noen runder rundt halsen på knappen slik at den blir stødig, før du fester tråden med noen sting på vrangen.

4

Slik ser den ferdige glidelåsen ut fra rettsiden.

7

Sy

22

23

Sy


Knapphull

Oppleggskant

De fleste symaskiner har knapphullsfunksjon, enten den er manuell eller automatisk. Her forklarer jeg hvordan du syr manuelle knapphull.

1

2

Mål knappen du skal lage hull til. Størrelse på knapphull: knapp + 2 mm ekstra. 1

Tegn opp knapphullet.

2

Still inn på en middels bred sikksakk-søm og still inn lengden på stingene på et lavt tall, slik at sømmen blir tett. Sy en sikksakk-søm ved siden av streken du har tegnet opp.

3

Sy en tilsvarende sikksakk-søm på motsatt side av den forrige.

4

Still inn på den bredeste sikksakk-sømmen du kan få, og still lengden på null. Sy stoppere på hver ende av knapphullet. Bruk en sprettekniv til å skjære ut hull mellom de to sømmene. Test ut med knappen du skal bruke, og forsikre seg om at størrelsen er riktig før du syr i plagget du skal ha.

Dette er en enkel måte for å sy kant på de fleste typer plagg. Vanlig bredde er mellom 0,5 cm og 3 cm, avhengig av plaggtype og hva du liker. Jeg bruker 1 cm som eksempel. 1

3

4

2

2

Brett alt sømrom til den ene siden. Om du har belegg, skal sømrommet brettes mot belegget. Sy en søm ca. 0,5 cm fra den f­orrige sømmen. Følg med underveis slik at sømrommet ikke vrir seg unna, og hold stoffet med begge hender. Om du skal bruke støttestikningen som forsterkning til innersømmen på en bukse, brett søm­ rommet mot bakstykket av buksa, og sy en ekstra søm utenfor den første stikningen, slik at du får en dobbel stikning.

Sy

2

Slik ser sømmen ut fra rettsiden.

1

Still inn rettsømmen på symaskinen på lengst mulig sting og sy en søm 0,5 cm fra kanten der du skal ha rynker. Her er det viktig at du ikke fester tråden i endene, for da vil det ikke være mulig å rynke. Sy en ny søm ved siden av den forrige. Avstanden mellom disse bør være 0,5 cm-1 cm.

2

Ta tak i begge trådene på forsiden av s­toffet i den ene enden, og begge trådene på baksiden av stoffet i motsatt ende. Du skal nå dra i disse trådene, slik at stoffet rynker seg imellom.

3

Stoffet vil etter hvert se omtrent slik ut. Her varierer det fra plagg til plagg hvor mye du skal rynke.

4

Når du har rynket nok, kan du feste biten til resten av plagget (eventuelt til linningen) med knappenåler, og stille rettsømmen t­ilbake til vanlig lengde.

1

2

Denne sømmen brukes for å stabilisere kanter, for eksempel til belegg eller steder med mye slitasje. Sy en søm med 1 cm sømrom (eller samme sømrom som på resten av plagget).

Brett først opp 1 cm og så 1 cm til og sett knappenåler på tvers. Gjør dette langs hele kanten, før du syr en søm langs kanten. Det kan være en fordel å stryke stoffet før du syr, men pass på slik at ikke knappe­ nålene lager stygge merker i stoffet.

Rynking

Støttestikning

1

1

1

2

24

5

3

4

Nå skal du sy en søm midt mellom de to rynketrådene (med omtrent 1 cm sømrom til kanten). Denne metoden gjør at rynkene ligger pent på hver sin side av sømmen, og stoffet holder seg stabilt. Når du har sjekket at alt ser riktig ut, kan du fjerne den nederste rynkesømmen, slik at den ikke synes fra forsiden av plagget.

5

25

Sy


Knapphull

Oppleggskant

De fleste symaskiner har knapphullsfunksjon, enten den er manuell eller automatisk. Her forklarer jeg hvordan du syr manuelle knapphull.

1

2

Mål knappen du skal lage hull til. Størrelse på knapphull: knapp + 2 mm ekstra. 1

Tegn opp knapphullet.

2

Still inn på en middels bred sikksakk-søm og still inn lengden på stingene på et lavt tall, slik at sømmen blir tett. Sy en sikksakk-søm ved siden av streken du har tegnet opp.

3

Sy en tilsvarende sikksakk-søm på motsatt side av den forrige.

4

Still inn på den bredeste sikksakk-sømmen du kan få, og still lengden på null. Sy stoppere på hver ende av knapphullet. Bruk en sprettekniv til å skjære ut hull mellom de to sømmene. Test ut med knappen du skal bruke, og forsikre seg om at størrelsen er riktig før du syr i plagget du skal ha.

Dette er en enkel måte for å sy kant på de fleste typer plagg. Vanlig bredde er mellom 0,5 cm og 3 cm, avhengig av plaggtype og hva du liker. Jeg bruker 1 cm som eksempel. 1

3

4

2

2

Brett alt sømrom til den ene siden. Om du har belegg, skal sømrommet brettes mot belegget. Sy en søm ca. 0,5 cm fra den f­orrige sømmen. Følg med underveis slik at sømrommet ikke vrir seg unna, og hold stoffet med begge hender. Om du skal bruke støttestikningen som forsterkning til innersømmen på en bukse, brett søm­ rommet mot bakstykket av buksa, og sy en ekstra søm utenfor den første stikningen, slik at du får en dobbel stikning.

Sy

2

Slik ser sømmen ut fra rettsiden.

1

Still inn rettsømmen på symaskinen på lengst mulig sting og sy en søm 0,5 cm fra kanten der du skal ha rynker. Her er det viktig at du ikke fester tråden i endene, for da vil det ikke være mulig å rynke. Sy en ny søm ved siden av den forrige. Avstanden mellom disse bør være 0,5 cm-1 cm.

2

Ta tak i begge trådene på forsiden av s­toffet i den ene enden, og begge trådene på baksiden av stoffet i motsatt ende. Du skal nå dra i disse trådene, slik at stoffet rynker seg imellom.

3

Stoffet vil etter hvert se omtrent slik ut. Her varierer det fra plagg til plagg hvor mye du skal rynke.

4

Når du har rynket nok, kan du feste biten til resten av plagget (eventuelt til linningen) med knappenåler, og stille rettsømmen t­ilbake til vanlig lengde.

1

2

Denne sømmen brukes for å stabilisere kanter, for eksempel til belegg eller steder med mye slitasje. Sy en søm med 1 cm sømrom (eller samme sømrom som på resten av plagget).

Brett først opp 1 cm og så 1 cm til og sett knappenåler på tvers. Gjør dette langs hele kanten, før du syr en søm langs kanten. Det kan være en fordel å stryke stoffet før du syr, men pass på slik at ikke knappe­ nålene lager stygge merker i stoffet.

Rynking

Støttestikning

1

1

1

2

24

5

3

4

Nå skal du sy en søm midt mellom de to rynketrådene (med omtrent 1 cm sømrom til kanten). Denne metoden gjør at rynkene ligger pent på hver sin side av sømmen, og stoffet holder seg stabilt. Når du har sjekket at alt ser riktig ut, kan du fjerne den nederste rynkesømmen, slik at den ikke synes fra forsiden av plagget.

5

25

Sy


Folder

Skråbånd

Folder brukes som legg i bukser og andre plagg, eller til tette foldeskjørt. 1

Fordel stoffet langs den kanten det skal festes til. Når alt volumet er fordelt jevnt, kan du ta tak i det overflødige stoffet.

2

Brett stoffet slik at det ligger mot knappenålen, og brett resten bakover som på tegningen. Gjenta dette til alle foldene ligger slik du ønsker.

1

Et skråbånd er klippet på skrå i forhold til trådretningen på stoffet (45 graders vinkel). For­delen med skråbånd er at det er litt elastisk, og at det derfor kan brukes både langs buede og rette kanter. Disse båndene kan du enten kjøpe ferdige eller lage selv i det stoffet du bruker. Tegningen viser hvordan et ferdig skråbånd ser ut (se figur a).

2

3

Sett knappenåler på begge sider av alle f­oldene, slik at de ligger helt flate. Sy en søm med 1 cm sømrom.

3

Tegn lommen slik du vil ha den. Husk å legge på sømrom rundt alle sider.

1

2

1 1

2

Brett ned sømrommet øverst på lommen. Sett knappenåler på tvers og sy en rett søm. Om du ønsker å ha en dobbel stikning, syr du en søm til ved siden av den første. Klipp noen små hakk i hjørnene.

3

Nå skal du brette inn sømrommet på resten av lommen. Om du har en buet lomme, kan du bruke en rynkesøm for å brette inn sømrommet. Press ned kantene med et strykejern.

4

Legg lommen på plagget og sy en rett søm rundt hele lommen (unntatt øverst), så nær kanten som mulig. Her kan du også sy en dobbel stikning hvis du vil.

3

4

2

3

Sy

26

b

Slik lager du skråbånd Ferdig bredde på skråbånd er normalt 1-3 cm. Om du skal ha en synlig kant på 1 cm, trenger du å klippe ut et bånd på 4 cm. Merk opp tråd­ retningen på stoffet og tegn en linje som går i 45 graders vinkel av trådretningen (se figur b). Tegn en ny linje ved siden av med den bredden du ønsker å ha. Klipp så mange bånd du trenger. Når du skal brette båndet, kan du bruke et skråbåndapparat for at det skal gå raskere. Det går helt fint uten, men det tar litt lengre tid.

Påsydd lomme 1

a

Slik syr du på skråbånd Legg skråbåndet mot rettsiden på stoffet, langs kanten. Sett knappenåler på tvers og sy en søm med 1 cm sømrom. Om du bruker ferdig skråbånd, vil det si nede i brettekanten. Her har du to alternativer; du kan enten sy en søm som ligger nede i kanten på den første sømmen (se figur 2a), eller du kan sy en synlig stikning oppå skråbåndet (se figur 2b). Fordelen med den første sømmen er at den fremstår som usynlig fra forsiden på plagget. Dette krever at sømrommet som er brettet ned på baksiden, må dekke over den forrige sømmen, slik at du treffer den fra forsiden. Om du velger det andre alterna­tivet, syr en synlig stikning oppå skråbåndet, er det viktig at du holder en jevn avstand til kanten hele veien, slik at sømmen blir pen.

2a

Slik skjøter du skråbånd.

3

2b

27

Sy


Folder

Skråbånd

Folder brukes som legg i bukser og andre plagg, eller til tette foldeskjørt. 1

Fordel stoffet langs den kanten det skal festes til. Når alt volumet er fordelt jevnt, kan du ta tak i det overflødige stoffet.

2

Brett stoffet slik at det ligger mot knappenålen, og brett resten bakover som på tegningen. Gjenta dette til alle foldene ligger slik du ønsker.

1

Et skråbånd er klippet på skrå i forhold til trådretningen på stoffet (45 graders vinkel). For­delen med skråbånd er at det er litt elastisk, og at det derfor kan brukes både langs buede og rette kanter. Disse båndene kan du enten kjøpe ferdige eller lage selv i det stoffet du bruker. Tegningen viser hvordan et ferdig skråbånd ser ut (se figur a).

2

3

Sett knappenåler på begge sider av alle f­oldene, slik at de ligger helt flate. Sy en søm med 1 cm sømrom.

3

Tegn lommen slik du vil ha den. Husk å legge på sømrom rundt alle sider.

1

2

1 1

2

Brett ned sømrommet øverst på lommen. Sett knappenåler på tvers og sy en rett søm. Om du ønsker å ha en dobbel stikning, syr du en søm til ved siden av den første. Klipp noen små hakk i hjørnene.

3

Nå skal du brette inn sømrommet på resten av lommen. Om du har en buet lomme, kan du bruke en rynkesøm for å brette inn sømrommet. Press ned kantene med et strykejern.

4

Legg lommen på plagget og sy en rett søm rundt hele lommen (unntatt øverst), så nær kanten som mulig. Her kan du også sy en dobbel stikning hvis du vil.

3

4

2

3

Sy

26

b

Slik lager du skråbånd Ferdig bredde på skråbånd er normalt 1-3 cm. Om du skal ha en synlig kant på 1 cm, trenger du å klippe ut et bånd på 4 cm. Merk opp tråd­ retningen på stoffet og tegn en linje som går i 45 graders vinkel av trådretningen (se figur b). Tegn en ny linje ved siden av med den bredden du ønsker å ha. Klipp så mange bånd du trenger. Når du skal brette båndet, kan du bruke et skråbåndapparat for at det skal gå raskere. Det går helt fint uten, men det tar litt lengre tid.

Påsydd lomme 1

a

Slik syr du på skråbånd Legg skråbåndet mot rettsiden på stoffet, langs kanten. Sett knappenåler på tvers og sy en søm med 1 cm sømrom. Om du bruker ferdig skråbånd, vil det si nede i brettekanten. Her har du to alternativer; du kan enten sy en søm som ligger nede i kanten på den første sømmen (se figur 2a), eller du kan sy en synlig stikning oppå skråbåndet (se figur 2b). Fordelen med den første sømmen er at den fremstår som usynlig fra forsiden på plagget. Dette krever at sømrommet som er brettet ned på baksiden, må dekke over den forrige sømmen, slik at du treffer den fra forsiden. Om du velger det andre alterna­tivet, syr en synlig stikning oppå skråbåndet, er det viktig at du holder en jevn avstand til kanten hele veien, slik at sømmen blir pen.

2a

Slik skjøter du skråbånd.

3

2b

27

Sy


Ta mål

Målskjema mor

Det er lurt å stå foran speilet når du tar mål, slik at du har full kontroll på om det blir riktig gjort. Det aller beste er å få hjelp av en venn. Husk at målebåndet ikke skal holdes for stramt, men heller ikke for løst. Det skal følge kroppen tett, men fortsatt kjennes behagelig.

Mål/Størrelse

32

34

36

38

40

42

44

46

48

50

52

54

Overvidde

76

80

84

88

92

96

100

104

110

116

122

128

Midje

60

64

68

72

76

80

84

88

94

100

106

112

Hoftevidde

84

88

92

96

100

104

108

112

117

122

127

132

Ryggbredde

31,4

32,4

33,4

34,4

35,4

36,4

37,4

38,4

39,8

41,2

42,6

44

Brystkasse

28,8

30

31,2

32,4

33,6

34,8

36

37,2

39

40,8

42,6

44,4

Skulderbredde

11,5

11,75

12

12,25

12,5

12,75

13

13,25

13,6

13,9

14,2

14,5

Halsvidde

34

35

36

37

38

39

40

41

42,4

43,8

45,2

46,6

Rygglengde

39,8

40,2

40,6

41

41,4

41,8

42,2

42,6

43

43,4

43,8

44,2

Livlengde

39,8

40,2

40,6

41

41,4

42,3

43,2

44,1

45

45,9

46,8

47,7

Målskjema baby og barn

Ta mål

28

Mål/Størrelse

44

50

56

62

68

74

80

86

92

98

104

Overvidde

39

40,6

42,2

43,8

45,4

47

48,6

50,2

51,8

53,4

55

Livvidde

39

40,4

41,8

43,2

44,6

46

47,4

48,8

50,2

51,6

53

Setevidde

38

40

42

44

46

48

50

52

54

56

58

Ryggbredde

16

16,8

17,6

18,4

19,2

20

20,8

21,6

22,4

23,2

24

Skulderbredde

5,1

5,4

5,7

6

6,3

6,6

6,9

7,2

7,5

7,9

8,3

Halsvidde

22

22,5

23

23,5

24

24,5

25

25,5

26

26,5

27

Rygglengde

13

14,5

16

17,5

19

20,5

22

23

24

25

26

Livlengde

17,9

19,7

21,5

23,3

25,1

26,9

28,7

30

31,3

32,6

33,9

29

Ta mål


Ta mål

Målskjema mor

Det er lurt å stå foran speilet når du tar mål, slik at du har full kontroll på om det blir riktig gjort. Det aller beste er å få hjelp av en venn. Husk at målebåndet ikke skal holdes for stramt, men heller ikke for løst. Det skal følge kroppen tett, men fortsatt kjennes behagelig.

Mål/Størrelse

32

34

36

38

40

42

44

46

48

50

52

54

Overvidde

76

80

84

88

92

96

100

104

110

116

122

128

Midje

60

64

68

72

76

80

84

88

94

100

106

112

Hoftevidde

84

88

92

96

100

104

108

112

117

122

127

132

Ryggbredde

31,4

32,4

33,4

34,4

35,4

36,4

37,4

38,4

39,8

41,2

42,6

44

Brystkasse

28,8

30

31,2

32,4

33,6

34,8

36

37,2

39

40,8

42,6

44,4

Skulderbredde

11,5

11,75

12

12,25

12,5

12,75

13

13,25

13,6

13,9

14,2

14,5

Halsvidde

34

35

36

37

38

39

40

41

42,4

43,8

45,2

46,6

Rygglengde

39,8

40,2

40,6

41

41,4

41,8

42,2

42,6

43

43,4

43,8

44,2

Livlengde

39,8

40,2

40,6

41

41,4

42,3

43,2

44,1

45

45,9

46,8

47,7

Målskjema baby og barn

Ta mål

28

Mål/Størrelse

44

50

56

62

68

74

80

86

92

98

104

Overvidde

39

40,6

42,2

43,8

45,4

47

48,6

50,2

51,8

53,4

55

Livvidde

39

40,4

41,8

43,2

44,6

46

47,4

48,8

50,2

51,6

53

Setevidde

38

40

42

44

46

48

50

52

54

56

58

Ryggbredde

16

16,8

17,6

18,4

19,2

20

20,8

21,6

22,4

23,2

24

Skulderbredde

5,1

5,4

5,7

6

6,3

6,6

6,9

7,2

7,5

7,9

8,3

Halsvidde

22

22,5

23

23,5

24

24,5

25

25,5

26

26,5

27

Rygglengde

13

14,5

16

17,5

19

20,5

22

23

24

25

26

Livlengde

17,9

19,7

21,5

23,3

25,1

26,9

28,7

30

31,3

32,6

33,9

29

Ta mål


Mor

36

Cape, se oppskrift s. 58

Kjole, se oppskrift s. 54

37

Mor


Mor

36

Cape, se oppskrift s. 58

Kjole, se oppskrift s. 54

37

Mor


Farsdag Vi må ikke glemme far. Han fortjener også å få noe. Her kommer det tre enkle oppskrifter på raske gaver til far – det er altså ikke noe problem om du er sent ute til farsdagen. Nå kan du endelig sørge for at han alltid matcher ditt antrekk, med slips, sløyfe eller tøfler.

Jukseslips Til denne oppskriften kan du tegne mønsteret selv, for alle menn har sin slipsfavoritt, enten det skal være kort og bredt eller langt og smalt. Jeg har valgt å vise en vendbar, tofarget variant, slik at det går an å bytte på både for variasjonens skyld og for å skjule en gulpeflekk i siste liten. Det er en litt juksete måte å sy slips på, men den er helt lovlig. Sløyfe Denne sløyfa er omtrent like juksete som slipset, men fin likevel. Her bestemmer du også størrelsen selv. Oppskriften passer også til en sløyfe på prinsessekjolen. Tøfler Far trenger et par hjemmesydde tøfler for å holde seg varm på beina! Mønsteret er laget i én størrelse, og de er gjort i en fei. Hvis far har veldig store eller lange føtter, er det bare å legge på litt ekstra bak eller i sidene slik at de blir passe. For å pynte tøflene kan du for eksempel sette på en dusk foran eller brodere et fint motiv.

Du trenger:

Mor

— Stoff (gjerne rester) — Tråd — Bånd og spenne til sløyfe — Valgfri dekor

74

Sløyfe, se oppskrift s. 80 Smekke, se oppskrift s. 123

75

Mor


Farsdag Vi må ikke glemme far. Han fortjener også å få noe. Her kommer det tre enkle oppskrifter på raske gaver til far – det er altså ikke noe problem om du er sent ute til farsdagen. Nå kan du endelig sørge for at han alltid matcher ditt antrekk, med slips, sløyfe eller tøfler.

Jukseslips Til denne oppskriften kan du tegne mønsteret selv, for alle menn har sin slipsfavoritt, enten det skal være kort og bredt eller langt og smalt. Jeg har valgt å vise en vendbar, tofarget variant, slik at det går an å bytte på både for variasjonens skyld og for å skjule en gulpeflekk i siste liten. Det er en litt juksete måte å sy slips på, men den er helt lovlig. Sløyfe Denne sløyfa er omtrent like juksete som slipset, men fin likevel. Her bestemmer du også størrelsen selv. Oppskriften passer også til en sløyfe på prinsessekjolen. Tøfler Far trenger et par hjemmesydde tøfler for å holde seg varm på beina! Mønsteret er laget i én størrelse, og de er gjort i en fei. Hvis far har veldig store eller lange føtter, er det bare å legge på litt ekstra bak eller i sidene slik at de blir passe. For å pynte tøflene kan du for eksempel sette på en dusk foran eller brodere et fint motiv.

Du trenger:

Mor

— Stoff (gjerne rester) — Tråd — Bånd og spenne til sløyfe — Valgfri dekor

74

Sløyfe, se oppskrift s. 80 Smekke, se oppskrift s. 123

75

Mor


Baby

86

Sparkebukse, se oppskrift s. 100 Kjole, se oppskrift s. 153

87

Baby


Baby

86

Sparkebukse, se oppskrift s. 100 Kjole, se oppskrift s. 153

87

Baby


Barn

134

Forklekjole, se oppskrift s. 152

Kjole, se oppskrift s. 153

135

Barn


Barn

134

Forklekjole, se oppskrift s. 152

Kjole, se oppskrift s. 153

135

Barn

Profile for De norske Bokklubbene

Bla i Sy til barna  

utdrag fra boka Sy til barna av Mari Melilot

Bla i Sy til barna  

utdrag fra boka Sy til barna av Mari Melilot