Page 1

Karin Kinge Lindboe

Lucas Jackson

Lucas Jackson materie.indd 3

12.04.2018 15.25


I am Sailing

Lucas står på guttedoen foran speilet. Har stått her en stund nå. Elleve år, går i sjette. Fregner på nesa og lyst, litt for langt hår. Blå øyne. Han lener seg framover. Noen har skrevet kuk med svart tusj på speilet. Ordet kommer over nesa hans, over fregnene. Bokstavene er skeive. Varmtvannskranen er ødelagt, så han vasker henda i kaldt vann. Klassen har naturfag med Agurken. Lucas har ikke lyst til å høre på den knirkete stemmen eller se på det sure trynet hans. De skal skrive en historie om trær. Lucas liker trær. Men han tror ikke Gurken liker måten han liker trær på. Lucas tenker på moren sin. Helt plutselig tenker han på henne. Moren hans er død. Ble kjørt ned av en ung gutt mens hun gikk på fortauet. Gutten hadde ikke sertifikat og hadde tjuvlånt bilen. Lucas var bare to år og moren var på vei for å hente ham i barnehagen. Det sto om det i avisen. Lucas tror at han husker moren sin. Vil i hvert fall

5

Lucas Jackson materie.indd 5

12.04.2018 15.25


huske henne. Kanskje det er fordi hun ligner på ham, eller at han ligner på henne, eller whatever. Det samme lyse håret og fregnene på nesa. De har bilder av henne. Han blir ikke lei seg når han ser på de bildene, men pappa blir det av og til. Noen ganger lurer Lucas på om moren hadde likt ham? Lurer på hva de hadde snakket om? Om hun pleide å le høyt, sånn som moren til Gustav gjør? Eller om hun var mer opp og ned i humøret sånn som pappa? Visste hun at pappa var opp og ned? Pappa sier at mamma var en diamant i livet hans. Sånne diamanter er sjeldne, sier han. Pappa har i hvert fall ikke funnet noen ny. De er ikke diamanter selv om de glitrer, sier pappa. Lucas skjønner hva han mener. Nå er pappa deppa. Han har vært sånn før, mange ganger, men nå, nå er han helt flat. Vil ikke stå opp engang. Lucas sukker. I sommer var pappa supermann. Han og faren var oppe en hel natt og så Star Wars på video, drakk cola og spiste potetgull. Neste morgen sov de lenge. I dag skal du og jeg dra til København, sa pappa da de våknet. Han rusket Lucas i håret og lo. Jeg har bestilt flybilletter, sa han, vi drar i ettermiddag. København, tivoli, røde pølser og båttur. De bodde på hotell. Faren leide bil, de kunne slå ned taket, kjørte med vinden i håret og musikk på full guffe. Lucas skjønte ikke alt hva danskene sa, men faren sa at han snakket flytende dansk, så han kunne oversette. De spiste på restauranter med hvite servietter og blide kelnere som lo av dansken til faren hans.

6

Lucas Jackson materie.indd 6

12.04.2018 15.25


Lucas går ut i gangen og tilbake til klasserommet. Jenta sitter nederst i trappa til annen etasje. Synes nesten ikke. Lener seg inn mot noen ødelagte pulter som vaktmesteren har satt der. Gjemmer hodet i hendene. Gråter hun? Lucas tror det. – Tuva, sier han lavt, for det er henne. Hun går i klassen. Hun snur seg. Øynene er røde, men hun gråter ikke. Hun er rød på nesa også, og reiser seg fort. – Lucas. Han smiler forsiktig. Tuva smiler ikke. – Gurken venter, sier han, og smiler en gang til. Hun nikker, og de går sammen inn i klasserommet. Gustav kikker på dem da de kommer inn. Han drar hånden fort gjennom den røde luggen. Tuva setter seg. Gurken snur seg. Lucas setter seg også. Nå tilter Gurken, tenker han. Men Gurken sier ikke noe. Lucas skriver om løvtrær. Gustav hvisker noe. Lucas lener seg litt til siden for å høre hva han sier. – Hva driver du med? hvisker Gustav. – Driver med? – Ja, du og Tuva? Av og til kan bestevenner være utrolig dumme. Han rister på hodet. Gustav smiler. Lucas rister på hodet en gang til. Agurken ser på dem. – Lucas? – Ja.

7

Lucas Jackson materie.indd 7

12.04.2018 15.25


– Kanskje du skal bruke den tiden du har igjen av timen til noe bedre enn å hviske med Gustav. Lucas nikker. Tuva skriver. Hun ser ikke opp. Det lyse håret henger ned på hver side av ansiktet. Han kan ikke se hvordan hun ser ut der inne i håret. Neste time har de engelsk. Læreren heter Lucinda B, hun har mørke krøller, grå genser og grått skjørt. Litt rart navn på en lærer. Gustav mener at hun må være italiensk. Det er derfor hun har det navnet og de krøllene, sier han. Hun bor rett over veien for Gustav. Han synes det er dumt. Han liker ikke at hun kan spionere på ham, følge med på alt han gjør. Det skjønner Lucas godt. Han vil i hvert fall ikke at hun skal spionere på ham og pappa. Han ser på henne. Navnene deres begynner likt, men Lucas har ingen italiensk familie eller mørke krøller, bare lyst stritt hår. Gustav kaller henne for Lucinda Ravioli. Hun kler navnet. Krøllene hennes vil ikke ligge rolig. De vipper og gynger og hopper. Hun selv er ganske alvorlig, ler ikke ofte, bare krøllene hennes er glade. Gustav sier det også. Hva er det med de krøllene hennes, sier han, jeg blir så lattermild av å se på dem. Lucinda B snakker engelsk i timen. Hun sier at da lærer de engelsk best. Hun sier også at de kan høre på engelske sanger, og lære teksten utenat og øve på uttalen. De som vil, kan synge, eller bare si teksten høyt. Det er greit, sier hun.

8

Lucas Jackson materie.indd 8

12.04.2018 15.25


Lucas lukker øynene. I am Sailing. Teksten flyter gjennom hodet på engelsk, alle ordene, med helt riktig uttale. Sangen som pappa pleide å synge for mamma. Det var vår sang, sier pappa, min og mammas. Nå synger pappa den for meg, tenker Lucas. I am Sailing. Pappa spiller gitar og synger. Lucas lukker øynene. Teksten er i hodet hans på engelsk, alle ordene som pappa har lært av Rod Stewart. Det er han som synger sangen, egentlig, men nå synger pappa den best. Den gang han sang den, da. I am Sailing. – Lucas, sier Lucinda B, – følger du med? – Ja, svarer Lucas. Hun har grønne øyne. Som en katt. Gustav og Lucas går sakte hjemover. Himmelen er grå og tung. Gustav spør om de skal dra hjem til ham. Lucas ser Tuva gå sammen med Zainab. De har hodene tett inntil hverandre, et lyst og et helt mørkt hode. – Går ikke, svarer Lucas. – Hvorfor ikke? – Pappa er hjemme. – Syk? – På en måte. – Hvordan da? Gustav gir seg ikke. – Han er deppa igjen. Ville ikke stå opp i dag. Han gidder ikke å si at faren ikke har stått opp på en uke.

9

Lucas Jackson materie.indd 9

12.04.2018 15.25


– Han var ikke sånn i sommerferien. – Nei, da var han ganske gæren, sier Lucas. Ganske slitsomt det også, tenker han. Nå ligger han der. –  Han skulle hoppe fallskjerm, fortsetter Gustav, – og, … – … gå på dykkerkurs, sier Lucas, – og lære seg å danse tango. Jeg vet. Skulle kjøpe ny bil og malte alle bokhyllene blå. Gustav smiler. – Du kan spise middag hos meg, sier han, – vi skal ha pannekaker. Lucas kjenner plutselig smaken under tunga som noe han ikke vil ha der. Han rister på hodet. Gustav går inn porten til huset sitt. Han bor i et digert hvitt hus rett overfor Lucinda Ravioli på toppen av bakken. Lucas bor nederst i dumpa, i det røde rekkehuset. – Jeg holder øye med deg, Lucas, pleier Gustav å si, – jeg ser alt du holder på med. Lucas går ned bakken. Han lurer på om faren har stått opp. Han lovte jo at han skulle det. Men pappa ligger der fremdeles. Ligger som en fiskekrok i senga, og knærne stikker ut fra dyna. Spisse knær. – Skal jeg lage pannekaker til oss? Lucas bøyer seg over ham. Faren svarer under dyna.

10

Lucas Jackson materie.indd 10

12.04.2018 15.25


– Hva sa du? – Jeg lager pannekaker. – Jeg tror ikke jeg orker, jeg. Kanskje en kopp te med honning. Lucinda B spurte i dag, etter skolen, om hvorfor faren ikke hadde vært på foreldremøtet i forrige uke. – Det veit vel ikke jeg, svarte Lucas. – Han svarer ikke på mail, kan du be ham om å ringe meg? Lucas nikket. Hun hadde sett lenge på ham. Lucas liker ikke grønne øyne og italiensk hår. Lucas dropper pannekakene. Han har loff og melk og kanel. Skjærer loffen i skiver og legger skivene på en tallerken, rører egg, melk og kanel i en bolle og heller over. Strør på sukker. Loffskivene suger alt til seg. Så steker han dem i stekepanna med smør. Lukta er akkurat like god som pannekaker, kanskje bedre. En skive til pappa sammen med en kopp te med honning. To til seg selv med syltetøy, og te han også. Han setter alt på et brett og går forsiktig ned trappa. – Hei, te og arme riddere. Mye bedre enn pannekaker. Tror du må sette deg opp litt, pappa. Pappa heiser seg opp i senga. Langsomt, som en kneler eller et annet insekt, noe med veldig lange, tynne bein

11

Lucas Jackson materie.indd 11

12.04.2018 15.25


og hard kjeve. Pappa smiler. Lucas greier så vidt å smile tilbake. Kommer pappa til å grine? Han har så merkelig munn, hendene skjelver. Lucas forteller om Lucinda B, om håret hennes, om de grønne øynene, og at de skal lære en sang utenat på engelsk. – Heldig for meg at jeg kan I am Sailing, da. Faren tar en av bitene Lucas har skåret opp på forhånd, og putter den i munnen. Håret hans er blitt ganske langt, grått i det svarte. Grått hår? Når fikk pappa grått hår? Når begynte det egentlig. Når ble pappa akkurat så trist som nå, så trist at han ikke gidder noe. Ikke smile til ham en gang. Bare sånne skeive liksomsmil. – Nydelig, sier pappa, enda Lucas skjønner at han ikke smaker ordentlig. – I am Sailing, ja, mumler faren, – den ja. Det ble jo sangen vår det, Lucas. Tror jeg må legge meg nedpå litt, jeg, takk for mat og te. – Du må drikke te også, nå. Faren tar koppen. Hånden hans skjelver igjen, og han søler på armen. – Var det varmt, pappa? –  Deilig, sier faren, og smiler et så krøllete smil at Lucas ikke vet om det kan kalles et liksomsmil engang. Han stryker ham over håret. Pappa merker det ikke. – Jeg kan jo gjøre lekser her. Han lener hodet mot veggen og synger. Stemmen er

12

Lucas Jackson materie.indd 12

12.04.2018 15.25


litt grumsete først, men så blir den helt grei. I am sailing. Han husker faktisk hele teksten. Hører faren snorke svakt, langt under dyna. Håret er det eneste som synes. Som om faren forsvinner. Han kikker på hendene sine. Må klippe neglene. Da ringer det på døra. Klokka er ti over ni. Lucas har ikke så veldig lyst til å lukke opp. Ingen ringer på døra deres så seint.

13

Lucas Jackson materie.indd 13

12.04.2018 15.25

Karin Kinge Lindboe - Lucas Jackson  
Karin Kinge Lindboe - Lucas Jackson