ikke noe imot Siff, men jeg var full av forakt over at han hadde trengt inn i den hellige prosessen som jeg hadde viet livet mitt til. Mesteparten av tiden trengte han ikke engang å si noe, hans blotte nærvær var nok til at man tok hensyn til de politiske implikasjonene. Førstestatsadvokat Canavan sa: «Sett deg, Andy.» «Trodde du virkelig at alt dette var nødvendig, Lynn? Hva trodde du jeg hadde tenkt å gjøre? Hoppe ut av vinduet?» «Det er til ditt eget beste. Du vet hvordan det er.» «Hvordan hva er? Det føles som om jeg er arrestert.» «Nei. Vi må bare være forsiktige her. Folk blir opprørt. De reagerer uforutsigbart. Vi vil ikke ha noen scener. Du ville gjort akkurat det samme.» «Det er ikke sant.» Jeg satte meg. «Og hvorfor skal jeg bli opprørt?» «Andy,» sa hun, «vi har noen dårlige nyheter. Om Rifkin-saken? Fingeravtrykket på offerets genser? Det tilhører din sønn Jacob.» Hun skjøv en sammenstiftet rapport bort til meg. Jeg kikket gjennom rapporten. Den kom fra delstatspolitiets kriminaltekniske laboratorium. Rapporten identifiserte tolv likhetspunkter mellom det latente fingeravtrykket som ble funnet på åstedet for drapet og et av fingeravtrykkene på Jacobs avtrykkskort, mye mer enn de åtte som var påkrevd for en positiv match. Det var høyre tommelfinger: Jacob hadde strukket seg fram og grepet tak i offerets åpne hettejakke og etterlatt seg avtrykket på lappen på innsiden. Forvirret sa jeg: «Jeg er sikker på at det finnes en forklaring.» «Det gjør det nok.» «De går på samme skole. Jacob går i klassen hans. De kjenner hverandre.» «Ja.» «Det betyr ikke–» «Vi vet det, Andy.» 106
Til Jacobs forsvar - utdrag
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.