Julegleder
Et julehefte for hele familien
JULEHYGGE OG JULESTEMNING FOR HELE FAMILIEN Inger Hagerup • Gabriel Scott • Linn Skåber • Lisa Aisato • Vera Henriksen Agatha Christie • Lars Mytting • Herman Wildenvey • Albert Camus • Tove Jansson Alf Prøysen • Helga Flatland • Gulraiz Sharif • Ida Jackson • Anne Gaathaug
Illustrasjon fra boka Fugler vi fĂ´rer av Karl H. Brox
Innhold Ventetidens sødme 4 Adventslysene inger hagerup 6
Høitid herman wildenvey 45 Julens favoritter 46
Julaften på Balsgården gabriel scott 9
Da julen ble en helvetesfest albert camus 48
Hymne til Josef inger hagerup 11
Grantreet tove jansson 50
Julegløgg 12
Juleevangeliet 54
De sterke hendene dine linn skåber og lisa aisato 14
Julesanger 56
Lucia 16
Julegaven hans Simen alf prøysen 58
Lussenatten vera henriksen 19
Den siste jula? helga flatland 60
Fjøsnissen 20
På låven sitter nissen gulraiz sharif 62
Strikk din egen nisselue 22 Nissen viktor rydberg 24 Julefugler og julenek karl h brox 27 Julemysteriet agatha christie 33 Den mystiske Clara lars mytting 42
Brillebjørns advent ida jackson 64 Stjernestøv karianne lund 66 Julehjernetrim 68 Annes julequiz 70 Julekryssord 71 Løsninger på oppgaver 72
Ventetidens sødme 24 adventslys
julekalenderen, eller adventskalenderen, som den egentlig heter, er en av våre kjæreste desembertradisjoner. Advent er et latinsk ord som betyr ankomst, eller å komme, og adventstiden har tradisjoner langt tilbake, først som lysfest i norrøn tid. Med kristendommen ble adventstiden en forberedelsestid til feiringen av Jesu fødsel. Den første omtalte julekalenderen vi kjenner til, er i en barnebok fra 1851. Der henger moren i boka opp 24 bilder på veggen, og teksten forteller at «barna vet, at når alle 24 bildene henger på veggen, så er jula der».
Siden første søndag i advent ikke bare markerer inngangen til advent, men også begynnelsen på kirkeåret, tente man tidligere ett lys hver eneste dag i advent. Nå er det vanlig å tenne et lys hver søndag i advent, slik at alle de fire adventslysene står tent til jul.
Nedtellingskalender En av de første kjente adventskalenderne var rett og slett 24 krittstreker på døra, og så fikk barna viske bort en strek hver dag. Noen valgte å henge små, fargede bilder med kristne motiver på veggen, ett for hver dag. Etter hvert kom de ferdig trykte kalenderne med et lite bilde bak hver luke. Nå er det ferdiglagede adventskalendere med både sjokoladefigurer, plastleker, bilder og sminke å få kjøpt. En julekalender kan også være en appelsin med 24 nellikspiker – så enkelt og dekorativt.
Forventningsfylt glede Julekalenderen forbinder vi med forventning og glede. Den er hyggelig å lage og hyggelig å få, og hver eneste familie har sin egen variant. Tradisjonen er ganske ny, i Norge kom den for fullt etter andre verdenskrig. Under krigen var det knapphet på papir og papp, så kalenderproduksjonen ble begrenset. Da krigen endelig var over, ble adventskalenderne kjempepopulære. Kalenderen fungerer som en nedtelling fram mot selve julaften, med små overraskelser hver dag mens forventningene til selve julehøytiden stiger.
Minipakke-kalender For mange er det koseligste å lage julekalenderen selv. 24 små pakker med godteri eller noe annet som er pakket inn, en for hver dag. Minipakkene kan knytes fast på en vegghengt kalender med 24 ringer, eller legges i en kurv, settes på en hylle, gjemmes rundt om i huset – det er bare fantasien som setter grenser. Det trenger ikke være dyrt eller stort, det er tanken som teller.
4
Kalender på tv og som bok En enda nyere, men kjær tradisjon er julekalenderene på tv. 24 episoder med julesnø og julestemning, humor og alvor, enten det er i Skomakergata, Blåfjell, Snøfall eller Svingen. Det er også mange nydelige julekalender-bøker, som Jostein Gaarders Julemysteriet og Maja Lunde og Lisa Aisatos Snøsøsteren. I år kan vi glede oss over Simon Strangers rørende adventsfortelling i Adventsstjernen og årets nye NRKkalender Stjernestøv, som også kommer som bok.
Lag din egen pepperkakejulekalender! Denne kalenderen er enkel å lage og fyller huset med glede, forventning og julestemning.
♥ Bak 24 pepperkakehjerter. Bruk din favoritt pepperkakeoppskrift, eller kjøp rett og slett ferdig pepperkakedeig. Lag et hull øverst på hvert hjerte før du steker kakene. ♥ Dekorer pepperkakehjertene og skriv datoene fra 1 til 24 på forsiden av pepperkakene. Hvis kalenderen er til flere barn, får hjertene forbokstaven til ett av barna også, på baksiden av kaken. ♥ Heng de ferdig dekorerte hjertene opp i vinduet, i rødt bånd eller hyssing. ♥ Pakk inn 24 smågaver, der det er en ting til hver i hver pakke, og legg dem i en kurv. Den som finner bokstaven sin på pepper kaken den dagen, får trekke en adventsgave fra kurven og dele gaven med de andre.
Julekalenderens far Gerhard Lang (1881-1974) regnes som oppfinneren av den trykte julekalenderen. Han fikk alltid en liten adventskalender av moren sin da han var liten, et lite pappstykke med 24 små godterier festet på, så han kunne plukke ett hver dag. I 1908 laget han den første trykte julekalenderen med motiv av en berømt illustratør på den tiden, Ernst Kepler. I 1926 laget Lang for første gang en adventskalender med sjokoladebiter bak lukene.
God advent!
5
inger hagerup
Adventslysene Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede. Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned, for lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord der menneskene bor.
6
gabriel scott
Julaften på Balsgården Utdrag fra Tante Pose
det luktet jul overalt i huset … I den store spisestuen var det full sjau fra morgen til aften. Bordet bugnet av alskens juletrepynt, der stod det vaser med nøtter og epler, der var det tiner med bakkelser, og rundt om satt stor og liten med bøyde hoder og strevet og arbeidet, mens det lyste av deres muntre ansikter. Små blanke sakser lynte i gullpapir, lange, blinkende stoppenåler fór til værs og trakk en stump broket ullgarn etter seg, og flate bordkniver hveste og skar … Det ble flettet små, hjerteformede kurver til konfekt, klippet lange, gyngende Jacobsstiger og dype, elastiske nettposer, som strakte seg helt ned til gulvet når det ble lagt en fiken i dem. Vesle-Thor hadde umåtelig travelt med en stor klisterpotte, og Sigrid satt i en liten krok for seg selv og strevde med å smøre forgylning på noen valnøtter … Ute i kjøkkenet ble alskens gaver og julemat pakket sammen og stuvet i kurver for julaften formiddag å bringes rundt til de fattige i nabolaget. Det var store poser med mel og kaffe, det var gryn til julegrøten og tykke, tunge blodpølser, som med sitt sorte skinn lignet kjempemessige igler … Ruth og Marianne var rundt i stabbur og kjeller og hentet og bar: De kom med flesk og lefse, med sylte og saltmat … det var jo så mange som trengte, og stabburet var så stort og så fullt … det merktes så menn ikke hverken på hyllene eller i saltbaljene … Imens holdt tante Pose til i dagligstuen. Hun satt den lange, utslagne dag i klappstolen med sin strikkering og sitt nøste – her hadde hun
funnet et sentrum, hvorfra hun kunne overse alt mulig, likesom fra en tronstol, og hvor intet unngikk hennes oppmerksomhet hverken inne eller ute. Og hvordan det nå var eller ikke – hennes ånd syntes aldri å hvile tyngre og mere trykkende over huset enn nettopp når hun satt der i klappstolen. Det var som den forlenet henne med en skrekkinnjagende majestet som fikk hele huset til å gå på tærne … Hun og bestefar hadde for lengst erklært hverandre åpen krig. De munnhugdes uavlatelig, begge hissige som krutt og røde i kammen, og lot ingen anledning gå uenset til å såre hverandre. De begynte allerede ved frokostbordet og fortsatte så gjerne inne i dagligstuen – tante som sedvanlig borte fra klappstolen og godt forskanset bak strikketøyet – bestefar gående frem og tilbake på gulvet pønskende på allehånde midler til å fordrive henne. Den klappstolen der borte var etterhånden blitt ham en torn i øyet – den var som et brystvern som forhindret ham i å komme henne til livs – en festning, hvor hun satt godt og trygt forskanset, og hvor hun vanskelig kunne såres, og som han forgjeves løp storm på. Men selv en festning kunne inntas. Bestefar la sitt hode i bløt og tok all sin snedighet til hjelp. Skulle han ikke kunne overrumple den gamle edderkopp ved list? Men først måtte hun ut av festningen – bestefar grublet og ruget. Om han forsøkte å røyke den gamle damen ut som en grevling – hva? Og virkelig hentet han sin veldigste merskumspipe, proppet den med sterk tobakk og dampet løs – papp – papp – så tykke, kvelende røykskyer rullet rundt i stuen. Det hjalp 9