Page 3

Manfred

Vi var en ganske vanlig familie. Det var en morgen som alle andre. En sånn som man ikke venter skal være av noen særlig betydning. En av alle disse ubetydelige dagene som man ikke tillegger noen egentlig vekt fordi man tror man vet at de ikke kommer til å spille noen spesiell rolle. Det var bare enda en dag å komme seg igjennom. Holde ut og takle, som om den skulle vært en blankett som måtte fylles ut og postlegges før klokken fem. Afsaneh sto opp først for å gi Nadja grøt. Jeg hørte skrittene hennes; lette, nesten prøvende da hun tasset fra entreen og inn på kjøkkenet. Som om hun forflyttet seg over tynn is. Deretter slamring, susing fra vannkranen og et lite smell idet hun plasserte kjelen på komfyren. Til slutt den rytmiske krafsingen fra vispen mot metallet i kjelen mens hun rørte grøtpulveret ut i vannet. Fra plassen min i sengen – fremdeles varm etter Afsaneh – hørte jeg Nadja sutre og hoste inne fra barneværelset ved siden av. Det var lydene fra en helt vanlig familie: fra kvinnen, min unge kone, kanskje for ung – det var i hvert fall dem som mente det – og fra datteren min. Og det var stillheten etter de tre eldre barna som hadde forlatt redet, og min ekskone som hadde for9

Profile for De norske Bokklubbene

Camilla Grebe: Dvalen  

Utdrag

Camilla Grebe: Dvalen  

Utdrag