Page 7

12 Denne kvinnen er Sara Susanne Krog, født Bing Lind, 19. januar 1842 i Kjøpsvik i Nordland. Min datter skriver at dette må være vår formor! Det som først slår meg, er at hun har samme fødselsdag som min sønn, og er nøyaktig hundre år eldre enn meg. Mens jeg leser brosjyren, ser jeg for meg mormor Elida mens hun snakker om min formor Sara Susanne. Jeg ser av engelens ansiktstrekk at hun ligner både på min mormor, min mor og min tante. Når ansiktstrekk kan gå igjen i mange slektsledd, så må vel tankene også kunne dukke opp? Som dønninger mot nye strender, gjenta seg gjennom generasjonene, tilsynelatende uten at vi lærer noe som helst. At det er min egen datter som sender meg brosjyren, er også et tegn. Men mye kommer imellom før jeg for alvor følger sporet. Jeg vegrer meg. Som om min egen historie er en gift som kan ødelegge alt. Mitt levde liv kan ikke bli litteratur. Ikke kan det diktes, og ikke kan det fortelles som en sannhet. Tenker jeg. Før jeg forstår at jeg må fortelle den på samme vilkår som jeg forteller alt annet. For hva er historiens fulle sannhet? Er menneskets tanke, som ikke kan underlegges kontroll, uten sannhet? Og våre gjerninger, er de mer sanne fordi de tilsynelatende kan kontrolleres? De kan jo være totalt falske i forhold til hva vi føler og tenker? I hvor stor grad kan vi kjenne et menneske ut fra hvordan vi opplever det? Etter hvert ser jeg at alt liv er i forandring, på godt og vondt. Det er bare et spørsmål om tid. Det som drar historien min i gang, Sara Susannes møte med maler og prest Jensen, har jeg ikke funnet beskrevet noe sted. Selv om jeg hadde, så stoler jeg ikke på at det var sannheten om de to. Den som forteller en historie, gjør det ut fra sitt eget behov. Slik kan slekten få gravd ned de verste ting, og

Herbjørg Wassmo: Hundre år  

Herbjørg Wassmo: Hundre år

Herbjørg Wassmo: Hundre år  

Herbjørg Wassmo: Hundre år