Page 1

FOTO: JON SOLBERG

Juni | Nr. 2/09 | Årgang 17

Den skal d krøkes … tidlig Klima for forskning i regjeringen Side 4 Videnskaps-Akademiet om barn og ungdom Side 8 Gir programforskningen politikerne noe? Side 24


... som god krok skal bli VI STÅR MED EN FERSK forskningsmelding i hånden (se s. 3−5). Der heter det blant annet at regjeringens satsing på forskerrekruttering i løpet av en tiårsperiode skal bringe oss på om lag samme nivå som de fremste av våre naboland (målt ved antall avlagte doktorgrader per million innbyggere).

Redaksjonelt

VI VET AT MANGE LEGGER grunnlaget for senere fagvalg og høyere utdannelse allerede i barneskolen. Viktige valg treffes også ved overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, og selvfølgelig i løpet av videregående. Derfor er det avgjørende at det finnes tiltak på alle disse trinnene som vekker − eller holder ved like − en interesse for forskning. Forskningsrådet koordinerer og forsterker nå sin satsing rettet mot disse gruppene (se s. 6). BLANT VÅRENS VAKRESTE EVENTYR er prisutdelingen i Konkurransen Unge Forskere i april (se s. 14) og kåringen av Årets Nysgjerrigper i juni (følg med!). I denne utgaven bringer vi noen strålende eksempler på forskning utført av de til dels svært unge forskerne (se s. 10 og 12). FORSKNINGSRÅDET HAR TIDLIGERE fremhevet at dyktige lærere med sterk fagkompetanse og interesse for faget kan være avgjørende for barnas senere utdannings- og yrkesvalg. Og Videnskaps-Akademiets generalsekretær fremhever at gode lærere er like viktig som god forskning (se s. 8). DET ER DERFOR GLEDELIG å se at i år har nesten 13 prosent flere søkere lærerutdanning som førstevalg (se baksiden). I tillegg søker nesten 20 prosent flere enn i fjor seg til realfagene. Dette lyder veldig lovende. God sommer!

Innhold SIDE

3 Forskningsmelding med bra oppdatering . . . . 4 Vil ha flere forskningssupportere . . . . . . . . . . 6 – Det viktigste er en god lærer . . . . . . . . . . . . 8 Sukkersøt forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Med forskning på timeplanen . . . . . . . . . . . . 11 Tenåring reiste til Midtøsten for å forske . . . . 12 Prisdryss for ungdommelig forskning . . . . . . . 14 Nokre faglege satsingar for barn og unge . . . 15 – Si det enkelt! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Fem om forskningsmeldingen . . . . . . . . . . . .

PORTRETTET

18 . . . . . . . . . . 22

Ole Danbolt Mjøs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra gammaglimt til mammografi ANSIKT TIL ANSIKT

24 Et løft for internasjonalt helsearbeid . . . . . . . 28 Indernes helse blir systematisert . . . . . . . . . . 29 Hva er vitsen med programforskningen? . . . .

I SØKELYSET

Bernt Øksendal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30

TALL FRA FORSKNINGSRÅDET

31 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Her ligger seks milliarder forskningskroner . . . Mona Gravningen Rygh ansv. redaktør

Nå snur det

FORSIDE: F.v.: Aksel Falck Halvorsen, Erlend Monsrud og Embla 2

BLADET FORSKNING 2/09

Nyhus Sprauten, alle Nysgjerrigper-deltakere fra klasse 3D ved Eiksmarka skole i Bærum. (FOTO: JON SOLBERG)


SIGRID LEM

ANITA K. SOLHAUG

OLE PETTER OTTERSEN

FOTO: NHO

FOTO: SCANPIX

FOTO: MARIUS HAUGE

FOTO: NTL

FOTO: LINDA B. ENGELBERTH

d

KRISTIN CLEMET

PETTER HAAS BRUBAKK

Fem om forskningsmeldingen Hva er ditt hovedinntrykk av den nye stortingsmeldingen Klima for forskning? THERESE FARSTAD

med tellekanter, produksjon av studiepoeng og andre markedsinspirerte prinsipper som er innført i de offentlige styringssystemene. Et slikt oppgjør har vi ikke fått i historiens første stortingsmelding om forskning levert av et SV-styrt departement.

Sigrid Lem, generalsekretær i Forskerforbundet

Ole Petter Ottersen, SFF-leder, rektor på UiO fra august

Forskerforbundet mener regjeringen definerer noen viktige forskningspolitiske mål, men målene er ikke forpliktende, og regjeringen forlater tidfestingen av vekstmålsettingen for norsk forskning. Økning av den frie prosjektstøtten i Forskningsrådet er et viktig signal, men vi savner en plan for å sikre fri grunnforskning. Vi er skuffet over manglende tiltak for mer tid til forskning innenfor normalarbeidsdagen, og for å redusere andelen midlertidig tilsatte. Når slike arbeidsvilkår ikke blir tatt tak i, frykter vi svekkelse av rekrutteringen til norsk forskning.

Jeg er glad for at forskningsmeldingen fastholder treprosentmålet av BNP for forskningsfinansieringen, men er redd for at målet mest av alt tjener som en fjern ledestjerne. Det vi trenger er konkrete og forpliktende opptrappingsplaner for finansiering av forskning. Slike signaler er fraværende i meldingen. Jeg er også enig med meldingens intensjon om å styrke internasjonaliseringen av norsk forskning. Men heller ikke dette er mulig uten at ledende institusjoner utrustes med vitenskapelig utstyr og tilstrekkelig med dyktige forskere som kan delta i den internasjonale forskningsfronten. Jeg er bekymret over at humanistisk forskning omtrent ikke er berørt i meldingen.

Anita K. Solhaug, første nestleder i NTL Det er mange gode intensjoner i forskningsmeldingen. NTL ser likevel ikke hvordan regjeringen kan få en rød-grønn politikk til å fungere med den mål- og resultatstyring sektoren nå lever under. Et eksempel på regjeringens avmakt er mangelen på direkte tiltak for å sikre flere kvinner toppstillinger innenfor forskningsverdenen. NTL ønsker et oppgjør

Kristin Clemet, daglig leder i Civita, tidl. forskningsminister Mitt umiddelbare inntrykk av meldingen er at den er unødvendig og uforpliktende. Ambisjonene svekkes, og det er vanskelig å se at den bringer noe vesentlig og nytt i forhold til den forrige meldingen. Det er talende at det nettopp er SV i posi-

sjon som går i bresjen for å fjerne BNP-målet, ettersom SV i opposisjon hadde den stikk motsatte mening. Den mye mer ambisiøse meldingen Vilje til forskning var ikke ambisiøs nok for SV, og nå er den altså for ambisiøs. Det er veldig skuffende at regjeringen heller ikke ser ut til å ta énprosentmålet for den offentlige innsatsen alvorlig. Forklaringen forskningsministeren gir, kan isolert sett virke plausibel – men ser man den i sammenheng med regjeringens øvrige politikk, høres det ut som en bortforklaring. I utviklingspolitikken fungerer BNP-målet utmerket, så hvorfor kan det ikke brukes også i forskningspolitikken?

Petter Haas Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO NHO er lite tilfreds med en gjennomgående uforpliktende og lite ambisiøs forskningsmelding. Vi mener at det bør fremmes en forpliktende opptrappingsplan for den offentlige FoU-innsatsen, minimum én prosent av BNP i løpet av neste stortingsperiode. Endringen fra ressursinnsats til resultater letter trykket på regjeringen og øker presset på forskerne. Evaluering av Forskningsrådet bør også omfatte Innovasjon Norge og SIVA. Det advares mot en selektiv «à la carte-politikk» overfor EUs forskningssamarbeid. Meldingen presenterer ellers lite nytt når det gjelder hvordan man skal stimulere næringslivets FoU-innsats.

BLADET FORSKNING 2/09

3


Storsatsing på IKT

Vil vite mer om hesten

Forskningen på fri programvare og elektronisk forvaltning skal styrkes. Derfor gir fornyingsog administrasjonsminister Heidi Grande Røys ti millioner kroner ekstra til økt forskning på området i 2009. – Vi trenger mer forskning på hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi endrer forvaltningens arbeidsmetoder, skriver Grande Røys i en pressemelding. Midlene tildeles via Forskningsrådets store IKT-program VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT).

På ti år er det blitt dobbelt så mange hester i Norge, og tallet er nå rundt 60 000. Det er antall ridehester som øker mest. Nå vil man vite mer om hestehold, nye bruksområder og mulighetene for å øke lønnsomheten i næringen. Norge og Sverige har derfor inngått et historisk samarbeid om hesteforskning. 70 millioner kroner skal brukes på prosjektet. Avtalen inngås mellom Stiftelsen Svensk Hästforskning og Forskningsrådet.

www.forskningsradet.no velg nyheter

Forskningsmelding me Den nye forskningsmeldingen inneholder en god oppdatering på viktige felt, men Forskningsrådets sjef savner målbare ambisjoner. MONA GRAVNINGEN RYGH

− Vi trengte en oppdatering av forskningspolitikken på noen områder hvor det har skjedd mye de siste årene – som rekruttering, infrastruktur, internasjonalisering og tematiske prioriteringer. Dette er gjennomført på en god måte i den nye forskningsmeldingen Klima for forskning, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. − I meldingen fremheves de store, globale utfordringene når det gjelder klima, energi, fattigdom og helse. Forskningsrådet har vært involvert i

prioriteringene av disse feltene. Meldingen legger et godt grunnlag for det videre arbeidet, der Rådet, og ikke minst forskningsmiljøene, har et stort ansvar for å bidra til å finne løsninger gjennom målrettede forskningssatsinger.

BLADET FORSKNING 2/09

Lite kultur

For små ambisjoner

− Meldingen uttrykker en forskningspolitikk som vil kreve betydelig vekst i årene fremover, sier Hallén. – Det er positivt at regjeringen opprettholder målet om at Norge totalt skal investere tre prosent av bruttonasjonalproduktet i forskning og utvikling, noe vi også har anbefalt. Men det er uheldig at meldingen nå går bort fra mer konkrete mål for offentlig investering i forskning, mener han, og legger til at Forskningsfondet heller ikke er behandlet slik at det gir forskningen en mer forutsigbar opptrapping. – Jeg ville VEKST: − Forskningsmeldingen inneholder en offensiv polihatt en melding tikk som vil kreve betydelig vekst i årene fremover, sier Forsksom var enda mer ningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. offensiv på forsk(FOTO: EINAR AAS/SCANPIX)

4

ningens vegne, også fordi den økonomiske krisen klart viser behovet for en langsiktig satsing på forskning.

Jeg ville hatt en melding som var enda mer offensiv.

I Forskningsrådets innspill til meldingen var det en klar anbefaling om å iverksette et satsingsområde kalt «samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger». Dette temaområdet er også fremhevet i Forskningsrådets egen strategi, som vektlegger at vi trenger bedre forståelse av de kulturelle forutsetningene for individualisering, forbruksmønstre, innovasjon, teknologiutvikling, samfunnsstyring og internasjonal samhandling. I dette landskapet legges premissene for utviklingen på ulike samfunnsområder, og vi trenger derfor en koordinert humanistisk og samfunnsvitenskapelig innsats, mener Rådet, som er skuffet over at meldingen ikke tar for seg dette. – Det var også en svakhet ved den forrige forskningsmeldingen at de humanistiske fagområdene fikk for liten oppmerksomhet, sier Hallén.

Mer grunnforskning − Men en rekke andre, viktige områder har fått en god gjennomgang i


Diktet opp forsøkspersoner Millioner av pasienter over hele verden kan ha blitt påvirket av et av de verste tilfellene av forskerjuks som er oppdaget noensinne. En kjent amerikansk forsker innenfor anestesi har fabrikkert data og diktet opp forsøkpersoner i sin forskning gjennom 13 år. Nå blir 21 ulike artikler trukket tilbake. Forskningen er mye sitert innenfor anestesiforskning. Dr. Scott S. Reuben har innrømmet at mye av forskningen hans bygger på fusk. www.dagensmedisin.no

Bologna-prosess på skinner De europeiske landene er kommet langt når det gjelder å reformere europeisk høyere utdanning, særlig i forbindelse med innføringen av ny gradsstruktur og arbeidet med kvalitetssikring. Men det er stor forskjell på landenes gjennomføringshastighet. Norge er blant dem som er kommet aller lengst, viser en statusgjennomgang. Den ble gjort i forbindelse med det 6. møtet i Bologna-prosessen. Der deltok Tora Aasland sammen med ministrene for høyere utdanning fra 46 land. www.regjeringen.no/kd

d bra oppdatering

Les mer om Forskningsrådets syn på: www.forskningsradet.no velg nyheter

Klima for forskning – hovedpunkter Hovedmomenter er at bevilgningene til forskning skal fortsette å øke, at klimaendringene er den viktigste samfunnsutfordringen og at forskningspolitikken skal styres etter ni forskningspolitiske mål, hvorav fem strategiske og fire tverrgående (se figur).

FIGUR: JON SOLBERG

meldingen, synes Hallén. I tillegg til de nevnte, trekker han fram nordområdesatsingen, strukturutfordringene i universitets- og høyskolesektoren og ikke minst grunnforskningen. − Regjeringen vil i tråd med Rådets innspill trappe opp grunnforskningen, og vi forventer at dette blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2010, sier han. Regjeringen følger også opp Rådets anbefaling når det gjelder en ny finansieringsmodell for infrastruktur, og påpeker betydningen av å øremerke en del av Forskningsfondets avkastning til dette. – Men fondsmidlene kan bare være første skritt i en oppbygging av infrastrukturfondet, og vi er bekymret over at meldingen ikke er mer tydelig på dette, sier han. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på bruken av ressursene i forskningssektoren, og Forskningsrådet ønsker å bidra aktivt til en slik prosess. Hallén ser også positivt på den foreslåtte evalueringen av Rådets egen virksomhet.

Disse målene signaliserer at regjeringen ønsker mer oppmerksomhet om resultater enn om ressursinnsats. Målene bygger på prioriteringene i forrige forskningsmelding, men legger mer vekt på velferdsutfordringer og det globale perspektivet.

Lenke til faktablad om forskningsmeldingen og til selve meldingen finner du på: www.regjeringen.no/kd velg banner Klima for forskning Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding finner du på: www.forskningsradet.no velg Politikk og strategi

BLADET FORSKNING 2/09

5


Vil ha flere forsknings SIW ELLEN JAKOBSEN

året. Nettstedet har 40 000 besøk i løpet av en måned. Nysgjerrigper fyller 20 år i 2010, så Forskningsrådet har arbeidet lenge for å heve interessen og øke anseelsen for forskning i barneskolen. Gravningen Rygh tror at det å vise barn at forskning er gøy, også er viktig for å øke samfunnets interesse for forskning generelt. – Gjennom tiltaket når vi jo ikke bare barna, men også lærerne og foreldrene. Og barna vokser opp til å bli forskningsbevisste voksne.

– Vi har et nasjonalt ansvar for allmennrettet forskningsformidling, og Mister mange nysgjerrige barn og unge er en målgruppe som Dessverre forvinner mange nysgjervi er spesielt opptatt av, sier Mona rigperer når de forlater barnetrinnet. Gravningen Rygh, avdelingsdirektør Dem vil Forskningsrådet nå ha med i Avdeling for kommunikasjon i seg videre. Forskningsrådet. – Mye av hemmeligheten bak Nys– Ikke nødvendigvis for at alle skal gjerrigper-suksessen er nok at probli forskere, selv om de selvsagt også sjektet har hatt gjerne må bli dedikerte prodet. Men aller Barna vokser opp til å bli sjektmedarbeidemest for at de re med faste og skal få sans for forskningsbevisste voksne. stabile rammeforskning. vilkår, år etter Forskning er år. For at vi skal få med oss nysgjeren grunnleggende del av vår kultur righeten videre opp på ungdomstrinog vårt samfunn og en viktig del av net, vil vi nå satse sterkere på denne vårt åndsliv. Forskning danner også gruppen gjennom tiltaket Prosciengrunnlaget for vår velferd. Derfor er tia (se faktaboks), som blir samlet det viktig at vi alle har et forhold til under samme tak som Nysgjerrigper, forskning. sier avdelingsdirektøren. Proscientia 20 års nysgjerrighet er en videreføring av det som tidliForskningsrådet gere het Stiftelhar hatt stor sen Ungdom og Mye av hemmeligheten bak suksess med sin Forskning, som Nysgjerrigper-suksessen er nok satsing på barn bl.a. organiserte gjennom NysKonkurransen at prosjektet har hatt faste og gjerrigper-tiltaUn ge Forskere. stabile rammevilkår. ket. Dette er et Stiftelsen var tiltak for elever i støttet av Forskbarneskolen (se faktaboks). Nysgjerningsrådet sammen med Institusjorigper har egen forskningsmetode, nen Fritt Ord, men var ikke administen forskningskonkurranse, et medrativt en del av Rådet. lemsblad og en nettside. Dette har Når Nysgjerrigpers og Proscientias vært en målbar kjempesuksess. Hele medarbeidere nå flytter sammen i 85 000 barn mottar nå NysgjerrigperForskningsrådet, blir det en samlet bladet, som sendes ut fire ganger i satsing på å øke interessen og forstå-

BLADET FORSKNING 2/09

Vil få med flere

Vi vil også ha flere som står på sidelinjen og heier på dem som deltar i internasjonale konkurranser.

Konkurransen Unge Forskere har til nå hatt flest deltakere fra videregående, selv om ungdomstrinnet har kommet sterkere inn de siste årene. Fra 2000 til 2009 har antall prosjekter som deltar, økt fra 90 til 200. Nyskapningen Proscientia har som sin viktigste oppgave å rekruttere og ta vare på talentene i konkurransen. – Ungdomsskolen er det svakeste leddet. Vi har en særlig jobb å gjøre for å øke interessen og deltakelsen der, sier Gravningen Rygh. Proscientia skal besøke flere norske ungdomsskoler og holde kurs for ungdomsskolelærere, bl.a. basert på Forskningsrådets veiledningshefte Scientia (se faktaboks), i tiden fremover. Det vil også bli lagt vekt på å få flere konkurransedeltakere fra «vanlige» videregående skoler. I dag er hoveddelen av deltakerne fra International Baccalaureate-skoler i de store byene.

6

elsen for forskning helt fra det første året barna begynner på grunnskolen, og til og med det første året etter at ungdommene har gått ut av videregående.

FOTO: BÅRD GUDIM

Forskningsrådet vil at barn og unge skal synes at forskning er viktig og gøy, og satser nå enda sterkere i denne aldersgruppen.

MONA GRAVNINGEN RYGH

Trenger flere supportere – Vi skal ikke ha tak i disse ungdommene bare fordi vil ha dem til å konkurrere i internasjonale konkurranser i utlandet. Vi vil også ha flere som verdsetter forskning, og som står på sidelinjen og heier på dem som deltar i internasjonale konkurranser. Akkurat som mange av oss heier på norske idrettsutøvere som konkurrerer internasjonalt, sier Gravningen Rygh. Hun håper og tror at med felles nettverk, kompetanse og erfaring vil de to tiltakene Nysgjerrigper og Proscientia bli sterkere og bidra til å øke interessen for kunnskap og forskning i Norge, samtidig som den oppvoksende slekt har et tilbud helt fra de begynner på skolen og til de har valgt sin vei å gå.


ssupportere

Nysgjerrigper er Forskningsrådets satsing for elever og lærere i barneskolen (6–13 år). Målet er å stimulere til undring og spørrelyst hos barn og unge, og vise at forskning er gøy. Årets Nysgjerrigper er barnas årlige forskningskonkurranse. Grupper av elever eller hele klasser i barneskolen kan delta. Hensikten er å motivere barn til å finne svar på egne spørsmål ved hjelp av vitenskapelig metode. Årlig deltar ca. 2000 elever. Nysgjerrigperbladet gir innblikk i forskningens verden gjennom lettleste og fargerike artikler. Bladet kommer ut fire ganger i året med et opplag på 85 000. Kan abonneres på eller lastes ned fra Nysgjerrigpers nettsider. Nysgjerrigpermetoden bygger på hypotetisk-deduktiv metode og er beskrevet i et eget veiledningshefte for lærere. Nysgjerrigpermetoden.no er et nettverktøy for vitenskapelig prosjektarbeid i skolen. Nysgjerrigpers ressurslærere er et nettverk av lærere som er spesielt kompetente på Nysgjerrigpermetoden og som kan holde kurs for lærere i vitenskapelig prosjektarbeid i barneskolen. Utnevnt Æresnysgjerrigper: paleontolog Jørn Hurum

• • • • •

www.nysgjerrigper.no

Proscientia er Forskningsrådets prosjekt for å øke interessen for forskning og vitenskap blant elever i ungdomsskolen, videregående skole og det første året deretter (12–21 år). Konkurransen Unge Forskere er Norges eldste forskningskonkurranse for ungdom. I over 40 år har ungdom fra hele landet sendt inn sine prosjekter og knivet om fristende premier. Tre ganger har Norge fått tildelt den europeiske forskningsfinalen, og norske deltakere har stukket av med førstepriser internasjonalt ved flere anledninger. Forskningsrådet har vært involvert i arbeidet med konkurransen i mer enn ti år. Rundt 200 prosjekter deltar nå i konkuransen hvert år, i regi av Proscientia. Ungdomskonkurransen Fritt Ord – en skrivekonkurranse om ytringsfrihet – arrangeres sammen med, og er støttet av, Institusjonen Fritt Ord. Konkurransene.no – et nettsted med informasjon om forsknings- og fagkonkurranser i skolene – drives av prosjektet. Vitenskapskafeen er et jevnlig arrangement hvor sterke navn innenfor forskning holder foredrag og deltar i diskusjoner. Forskerkurs for lærere og elever arrangeres jevnlig.

PÅ TRIBUNEN: Idrettsheltene våre opplever ofte en massiv støtte fra publikum. Forskningsrådet ønsker seg større grad av oppmuntring og støtte også til dem som utmerker seg innenfor akademiske fag og forskning. (FOTO: ERIK JOHANSEN/SCANPIX)

Rekrutteringsforskning Vilje-con-valg er et forskningsprosjekt ved Naturfagsenteret og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Målet er å styrke rekrutteringen og bedre kjønnsbalansen i realfaglige utdanninger og yrker. Det skal utvikles ny kunnskap basert på empiriske analyser og teoretiske refleksjoner omkring ungdoms utdannings- og yrkesvalg. – Bakgrunnen for prosjektet er den lave rekrutteringen av ungdom, og spesielt jenter, til en del realfaglige utdanninger og yrker, og det relativt høye antallet studenter som ikke gjennomfører studiet, sier doktorgradsstipendiat Marianne Løken. Hun har blant annet flere år bak seg som prosjektleder for Nysgjerrigper i Forskningsrådet. – Aktuelle problemstillinger er hvilke faktorer som er avgjørende for valg og bortvalg av disse fagene i videregående skole og høyere utdanning, og hvilke rekrutteringstiltak som ser ut til å ha betydning. Selv vil jeg se nærmere på realfagjentenes «livshistorier». Jeg er interessert i historiene til jenter som går motstrøms og velger realfag der guttedominansen er stor, forteller hun. Forskningsprosjektets deltakere håper også å kunne bidra med kunnskap om rekruttering i den offentlige debatten. www.naturfagsenteret.no

• • • •

www.proscientia.no

Scientia Heftet Scientia tar for seg vitenskapelig metode i ungdomsskolen og er en veiledning for elever og lærere. Den er basert på en forenklet utgave av hypotetisk-deduktiv metode. Heftet gir en oversikt over hvordan prosessen kan gjennomføres, metoder som kan benyttes, og hvordan arbeidet kan formidles. Scientia kan bestilles eller lastes ned (pdf) fra: www.forskningsradet.no velg Publikasjoner

BLADET FORSKNING 2/09

7


Arven etter Arne Næss

Telemedisin er et viktig satsingsområde for EU. Men forskningen på effektene av telemedisin er mangelfull. Da er det vanskelig å vite hvilke tjenester som er kvalitetssikret. Nå skal Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og danske MedCom gjøre en ettårig studie for EU, der de skal se på hvilke begrensninger og muligheter de ulike vitenskapelige tilnærmingene, eller metodologiene, setter for forskning på telemedisin i Europa. Undersøkelsene skal ende opp i anbefalte retningslinjer for EU.

Senter for utvikling og miljø (SUM) har opprettet et gjesteprofessorat som bærer avdøde Arne Næss’ (bildet) navn. Bakgrunnen er et ønske om å bevare arven etter Næss og hans filosofiske og akademiske utrettelser. Klimatologen Stephen Schneider ved Stanford-universitetet i California får gjesteprofessoratet for 2009. Han er høyt aktet for sin vilje og evne til å kommunisere vitenskapelig forskning til et bredt publikum.

www.telemed.no

www.sum.uio.no

Spennende vindmølletest FOTO: JARL FR.ERICHSEN/SCANPIX

Telemedisin under lupen

Til høsten blir verdens første fullskala flytende vindkraftverk, StatoilHydros pilotprosjekt Hywind, satt i drift. Vindkraftverket vil rage 65 meter over havoverflaten. Når rotorbladene kommer på plass, kan kraftverket produsere nok strøm til 500 husstander, skriver Nyhetskanalen om norsk innovasjon og design. Hvis StatoilHydro lykkes med dette pilotprosjektet, kan flytende havvindkraftverk være starten på et nytt industrieventyr. www.innodesign.no

–Det viktigste er en god lærer Det Norske Videnskaps-Akademi deler i år for første gang ut en pris til en lærer som har gjort seg bemerket for god og inspirerende undervisning. Nordhordland. Han har mer enn 20 års undervisningserfaring i fysikk og – Lærerprisen er et signal om at gode matematikk fra videregående skole. lærere er svært viktig for samfunnet, Prisen, som er på 50 000 kroner, gis sier Reidun Sirevåg, generalsekretær til minne om Bertha og Daniel Føllesi Akademiet. Sirevåg har selv alltid dal, og midlene kommer fra deres to brukt mye av sin tid til undervisning, barnebarn. Den ble delt ut i Oslo i på alle nivåer. Hun mener en god mai med H.M. Kong Harald V til stelærer er like viktig som god forskning. de, samtidig som «Fridtjof Nansens Sirevåg er derfor stolt av å kunne belønning for fremragende forskfortelle at Akademiet nå, ved siden ning» og «Fridtjof Nansens belønning av å dele ut prestisjefylte priser som for yngre forskere». Abelprisen i matematikk og KavliFra skolen Walle underviser ved, prisen i astroheter det at han fysikk, nanovihar vært en peEn god lærer er like viktig tenskap og nevdagogisk kraftsom god forskning. rovitenskap, for kilde i matemaførste gang også tikk- og fysikkdeler ut en pris til en norsk lærer. undervisningen ved skolen og et Dette er en lærer som både elever og lysende forbilde for mange realfagslærerorganisasjoner mener har gjort lærere når det gjelder hvordan en god seg fortjent til ekstra heder og ros for og effektiv undervisning kan utføres. sin undervisning. Lærere er tørre svamper Det Norske Videnskaps-Akademis – Jeg tror det er et viktig signal, det å lærerpris går til lektor Jostein Walle trekke fram hvor viktig det er med ved Knarvik videregående skole i SIW ELLEN JAKOBSEN

8

BLADET FORSKNING 2/09

Jeg er opptatt av at vi skal treffe alle aldersgrupper.

en god lærer. Dette blir ofte undervurdert i dag, sier Sirevåg. Hun hadde selv som mål å bli lærer. Det ble hun da også, men etter fem år som lektor på en videregående skole ble hun fristet inn i forskningen. Men undervisning har hun likevel aldri sluttet med. Selv som professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo har hun alltid deltatt på laveregrads undervisning i faget sitt. Hun er opptatt av at undervisning ikke skal ses på som annenrangs, men som like viktig som forskningen. Hun har også reist mye ut i skoler og drevet etterutdanningskurs for lærere. – Lærere er som tørre svamper. De tørster etter mer kunnskap. Staten burde virkelig bevilget mer penger til etterutdanningskurs, sier hun med en litt lærerinnestreng tone.

Ikke tro, men vite Under Sirevågs ledelse har Akademiet fått ansvar for å dele ut prestisje-


PRIO får ny sjef

Kunnskapsdepartementet opprettet i 2002 et stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. Programmet er blant de første innenfor dette feltet i Europa. Det er en parallell til forskerutdanningene, og er organisert som doktorgradsprogrammer som skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Programmet, som koordineres av Kunsthøgskolen i Bergen, er nå evaluert av stipendiater, veiledere og institusjonsledere. De to sistnevnte vurderer stipendiatenes nivå som høyt i et internasjonalt perspektiv.

Institutt for fredsforskning (PRIO) har nå arbeidet med krig, konflikter og fredelige løsninger i 50 år. Kristian Berg Harpviken (bildet) tiltrer som ny direktør ved instituttet fra 1. juli. Han er mest kjent som Afghanistan-ekspert, og har vært assisterende direktør ved PRIO siden 2005. – Det er en stor ære å skulle lede et av verdens ledende fredsforskningsinstitutter, sier Harpviken i en pressemelding.

www.kunststipendiat.no

www.prio.no

FOTO: PRIO

Kunststipendiatene evaluert

SAMMENHENG: – Vi i Videnskaps-Akademiet vil, sammen med Forskningsrådet, fremme interessen for kunnskap i samfunnet. Fra vårt ståsted er det viktig å vise hvordan ting egentlig henger sammen, sier generalsekretær Reidun Sirevåg. (FOTO: NICOLAS TOURRENC) fylte priser. Vi møter henne i Akademiet samme dag som hun har ringt til den russisk-franske matematikeren Mikael Leonidovich Gromov og fortalt ham at han tildeles Abelprisen for 2009. Hun innrømmer at det kan være utfordrende å nå allmennheten med denne prisen. Da er Kavliprisen enklere. – Astrofysikk er jo et fag som egner seg veldig godt i formidlingsøyemed. Vi kan derfor bruke faget som en døråpner til forskningens verden. Vi i Videnskaps-Akademiet

vil, sammen med Forskningsrådet, fremme interessen for kunnskap i samfunnet. Fra vårt ståsted er det viktig å vise hvordan ting egentlig henger sammen. Det er for mange som i dag bare går rundt og tror, for eksempel som på dette fenomenet med Snåsa-mannen.

Hentet inn allmennheten Det sies om Sirevåg at hun har «hentet samfunnet inn i Akademiet» og gjort eliteklubben mer åpen for allmennheten. Flere tusen mennesker

Kunnskap er viktig både sent og tidlig i livet.

er innom denne ærverdige bygningen i Drammensveien hvert år, på foredrag, konferanser og offentlige forelesninger om dagsaktuelle temaer. – Jeg er opptatt av at vi skal treffe alle aldersgrupper, kunnskap er viktig både sent og tidlig i livet. En del av våre tiltak er rettet mot barn og ungdom. Det er viktig at denne aldersgruppen får delta aktivt selv, får ta og føle på forskning. Jeg er derfor glad for at Forskningsrådet nå styrker sin satsing på de unge, sier Sirevåg.

BLADET FORSKNING 2/09

9


Sukkersøt forskning Hva skjer egentlig når marshmallows grilles? Kan det beskrives vitenskapelig? KNUT DIRK VAN DER WEL

Konsentrasjonen råder i klasse 5D ved Eiksmarka skole en onsdag i midten av april. Nye opplysninger er kommet til i forskningsprosjektet «Hvorfor forandrer marshmallows seg når vi griller dem på bålet?». Betydningen av den nye informasjonen er ennå uklar. Rokker den ved hypotesene deres? Må det gjennomføres nye eksperimenter? Med innleveringsfristen til konkurransen Årets Nysgjerrigper (se s. 7) bare to uker unna må det handles raskt.

Mystiske hulrom

Klassen bestemmer seg for å teste hypotesen med to nye eksperimenter.

Lærer Annette Iversen Aarflot leder diskusjonen. Utgangspunktet er en av prosjektets innledende observa-

sjoner: Grillede marshmallows har et merkelig hulrom under det svidde skallet. Hvorfor det? En av elevene mener hulrommene kan bety at noe forsvinner når marshmallows-ene grilles. Kanskje grillede marshmallows veier mindre enn ferske? En annen har søkt på Internett for å finne ut mer om ingrediensene i marshmallows. Han har oppdaget at sukker, som det utvilsomt er mye av i søtsakene, består av grunnstoffene hydrogen, oksygen og karbon. Annette forklarer at hydrogen og oksygen finnes i vann, og at karbon er det samme som svart kull. Kanskje noen av disse stoffene «stikker av» når skumputene grilles? Elevene bestemmer seg for å teste hypotesen med to nye eksperimenter. Først vil de varme opp sukker for å se om noe forsvinner. Deretter vil de veie marshmallows før og etter grilling.

Ut og hente opplysninger

RESSURS: Annette Iversen Aarflot, ressurslærer for Nysgjerrigper. (FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN)

10

BLADET FORSKNING 2/09

En time senere er de 21 elevene samlet rundt gassblusset på skolens bålplass. Utstyrt med treklype, reagensglass og beskyttelsesbriller skal en av guttene gjennomføre sukkereksperimentet. De andre observerer: – Se, sukkeret smelter! – Det blir gult og brunt, som honning! – Mmm, det lukter godt! Akkurat som marshmallows! Lukten er så forførende at lærer

Annette må minne elevene om å bruke øynene også. En røyk stiger nemlig opp fra det boblende sukkeret. Hva kan det være? – Vanndamp! – Og hva er vanndamp? – Hydrogen! – Og? – Oksygen! – Og hva blir igjen når hydrogen og oksygen stikker av? – Karbon! Ganske riktig begynner det å se svart ut i reagensglasset. Mørke bobler kravler oppover langs kantene. En illeluktende, gul røyk farger glasset nesten grønt. Den søte fortryllelsen er definitivt over. – Æsj!, sier elevene, og avslutter eksperimentet.

Kritisk vurdering I diskusjonen etterpå kommer det fram at eksperimentet kunne vært


REAKSJON: Utstyrt med treklype, reagensglass og beskyttelsesbriller får Kasper From Rolfsen (t.v.) sukkeret til å smelte, og røyk stiger opp fra det boblende sukkeret. Just Lunde Broch og Erlend Sverdrup Tennøe (t.h.) følger nøye med.

Med forskning på timeplanen

(FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN)

Ved Eiksmarka skole i Bærum vet alle hva en forsker gjør. Det har elevrådet sørget for. Elevene ved Eiksmarka sjonglerer sjekter økte de påfølgende årene. ord som problemstilling, hypotese Men i 2006 hadde elevene sett seg lei og eksperiment med den største selvpå at det skulle avhenge av læreren følge. Undervisningsplanen for skohvilke klasser som fikk forske og len fastslår nemlig at alle klasser ikke. Derfor fremmet elevrådsreprehvert år skal levere inn et bidrag til sentantene forslag om at deltakelse i barnas forskningskonkurranse, Årets Årets Nysgjerrigper skulle være obliNysgjerrigper. Dermed blir alle elegatorisk for alle klasser. Dette forslaver ved skolen get hadde rektor godt kjent med Svein Dyrhaug Det skal ikke være slik at Nysgjerrigpermesans for: elevene må gjøre seg ferdig toden, som er et – Som pedaverktøy for vigogisk ansvarlig med 12 års skolegang før de tenskapelig profor skolen er jeg ser verdien av kunnskap og sjektarbeid i opptatt av å bygferdigheter. barneskolen bage bro mellom sert på hypoteskolen og omtisk-deduktiv metode. verdenen, mellom teori og praksis. Tuva Bjørklund, norsklektor ved Det skal ikke være slik at elevene må Eiksmarka skole og såkalt ressurslærer gjøre seg ferdig med 12 års skolefor Nysgjerrigper (se s. 7), begynte gang før de ser verdien av kunnskap tidlig å interessere seg for forskog ferdigheter. Vi hadde gode erfaningsmetodikk som læringsverktøy ringer med nettopp denne gevinsten for barneskoleelever. I 2003 deltok av Nysgjerrigper-prosjektene. Når klassen hennes for første gang i forskningsarbeidene i tillegg gir Årets Nysgjerrigper – og stakk av gode muligheter for tverrfaglighet med 3.-prisen i konkurransen. Bragog har positive effekter for klassemilden vakte forskerlysten hos mange jøet, syns jeg det var en god idé å setav skolens elever, men fenget ikke te av plass til dette i årsplanene våre. like mye på lærerværelset. Å arbeide med vitenskapelig prosjektarbeid på Eiksmarka er blitt Krav fra elevene langt enklere etter at de formelle Enkelte lærere lot seg likevel lokke rammene kom på plass, forteller med på forskerferd, og antall proTuva Bjørkvold. – Det har kostet en del kursing og veiledning, men nå er både lærere og elever strålende fornøyd med å forske. Skolen har dessuten fått mye positiv publisitet gjennom prosjektene, noe som blant annet gir store søkertall når det dukker opp en ledig stilling her. I år deltar alle klasser fra Eiksmarka skole i Årets Nysgjerrigper. Vinnerne av konkurransen offentliggjøSVEIN TUVA DYRHAUG BJØRKLUND res i første halvdel av juni.

Lovende resultater Mens noen repeterer sukkerkokingen, går de andre i gang med å grille marshmallows. Vekt, klokke, penn og papir skal garantere for resultatene. Ved slutten av timen ser det endelig ut til at Eiksmarka-forskerne kan ha avslørt en av marshmallowsens hemmeligheter: Både skumputene og reagensglasset med sukker ble betydelig lettere etter oppvarming!

Ganske riktig begynner det å se svart ut i reagensglasset.

FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN

bedre planlagt. Elevene mener å ha observert at vannet «stakk av» fra reagensglasset. Men en kontrollveiing før og etter eksperimentet ville ha avslørt om dette stemmer. Klassen bestemmer seg for å gjøre eksperimentet om igjen. – Men da må vi huske å veie glasset og trekke vekten fra etterpå, minner en av jentene om.

FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN

BLADET FORSKNING 2/09

11


Tenåring reiste til Midt Andrea Sjøberg Aasgaard er allerede en dreven forsker med både premier og utenlandsopphold på merittlisten. tiden – i mitt eget tempo. Så sendte jeg inn og fikk førstepris i klassen for Vel hjemme fra talentfabrikken Uniungdomsskolen. Ikke minst fikk jeg ted World College (UWC) i italienske en tilbakemelding fra eksperter på Duino har Andrea Sjøberg Aasgaard det jeg hadde gjort. Det er kjempeennå ikke slått seg til ro i gamlelanbra, og det føltes litt som lønn for alt det for godt. Etter noen år med skole strevet. Likevel var selve helgen før i utlandet, og reiprisutdelingen, og ser til Israel, de sosiale aktiviLærerne er ofte engasjerte, tetene som ble Palestina og Algerie, har hun ikke organisert for alle men det samme gjelder ikke tenkt å hvile på deltakerne i finaalltid for elevene. laurbærene len, det mest givlenge, og lengter ende med hele etter nye opplevelser. deltakelsen i Konkurransen Unge Meritter er ikke akkurat mangelForskere. Jeg er overbevist om at vare for jenta fra Ski. Hun var medlem deltakelsen og førsteprisen bidro til av FN-sambandets ungdomspanel i at jeg kom inn på UWC i Italia. 2006, og deltok i Konkurransen Unge – Den norske skolehverdagen førForskere allerede som 15-åring. Konte nok til at jeg fikk en utreisetrang kurransen er og lyst til å oppleNorges eldste og ve noe annerlemest prestisjedes, og at jeg dro Det viktigste er ikke fylte forskningstil utlandet for å karakterene, men selve konkurranse for gå på skole. Lærlæringsprosessen. elever i ungdomserne er ofte engaskole og videresjerte, men det gående skole, og samme gjelder arrangeres i regi av Proscientia (se ikke alltid for elevene. Selvsagt har s. 7). det mye å si hvor du går på skole, og ofte er det opp til lærerne om eleVeien til ung forsker vene blir utfordret. Fra første stund – Jeg fikk fri fra skolen for å dra på på UWC følte jeg meg hjemme. Det Forskningstorget i Oslo, under Forskvar godt å være sammen med likesinningsdagene. Der fant jeg en brosjynede. UWC er også en «puggeskole», re om Konkurransen Unge Forskere, og dette er bra, men i tillegg er det og jeg bestemte meg for å skrive en en utfordrende hverdag for elever oppgave og sende den inn. Jeg fikk som meg. hjelp av en lærer som også hadde Læringsprosessen viktigst vært veileder for andre elever fra Sjøberg Aasgaard liker ikke ordet skolen min. Jeg visste ikke helt hvorskoleflink, og vil heller bruke engadan jeg skulle gå fram, og brukte sjert om seg selv. mye tid på prøving og feiling. – Jeg lærer ikke for eksamens – Lærerne mine var fleksible, og skyld, men for å tilfredsstille engalot meg jobbe med oppgaven i skoleTHOMAS KEILMAN

12

BLADET FORSKNING 2/09

Jeg intervjuet kvinnelige studenter, både israelske og palestinske, for å finne ut mer om deres holdninger til muren.

sjementet jeg har. Det viktigste er ikke karakterene, men selve læringsprosessen. Gjennom engasjementet mitt har jeg reist, ikke bare til eksotiske steder, men reisene har hatt et innhold, et fokus. Fordi jeg reiste og ville finne svar på spørsmål, fikk jeg også en forståelse for mentaliteten i området. Engasjementet har brakt henne til konfliktfylte områder i Midtøsten og Nord-Afrika, men også gitt henne et kritisk skråblikk på hverdagen i norsk skole. – Det finnes masse tilbud til engasjerte elever, men få som vet om dem, eller aktivt søker etter dem. Konkurransen Unge Forskere er ett av disse tilbudene. – For å gjøre undersøkelser til en skoleoppgave på UWC, og med konkurransen i bakhodet, reiste jeg til Palestina. Litt tilfeldig valgte jeg å forske på muren som skiller deler av Palestina og Israel. Jeg intervjuet kvinnelige studenter, både israelske og palestinske, for å finne ut mer om deres holdninger til muren.

Visste ikke hva hun gikk til – Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til. Kunnskapen jeg etter hvert tilegnet meg, var jo rett og slett «farlig». Hvis den israelske grensekontrollen fikk tak i notatene mine, kunne jeg blitt nektet innreise igjen. Før jeg dro, snakket jeg med Kirkens Nødhjelp, som sa at de sendte alle notatene i posten. På denne måten kunne ikke israelerne få tak i dem. Undersøkelsene til Sjøberg Aasgaard viste at både israelere og palestinere har delte meninger om muren. Mens de israelske studentene trodde muren stort sett var bygd av


østen for å forske

GJORDE FUNN: Undersøkelsene til Andrea Sjøberg Aasgaard viste at både israelere og palestinere så på muren mellom landene som noe negativt, noe som ville gjøre fredsprosessen enda vanskeligere. (FOTO: THOMAS KEILMAN)

sikkerhetshensyn, så de palestinske studentene den som et redskap for å annektere land. Et spennende poeng var at begge partene så på muren mellom landene som noe negativt, noe som ville gjøre fredsprosessen enda vanskeligere.

Norske elever trenger utfordringer Oppgaven vant altså en førstepris i klassen for humanistiske fag i Konkurransen Unge Forskere 2008. Ifølge juryen var det et imponerende stykke forskningsarbeid, ikke minst fordi det var gjennomført i et svært

urolig område. Hun ble kalt et opplagt forskertalent. – Jeg hadde ikke regnet med å vinne. Uttalelsen jeg fikk fra filosofen Lars Gule, som var konsulent, var ganske krass. Han påpekte feil jeg hadde gjort, og ting jeg kunne ha gjort bedre. Ved å se på uttalelsen alene kan jeg i etterkant ikke skjønne at jeg vant. Men det er jo en del av forskningsprosessen: å prøve og feile, og å bli rettet av andre. Det er synd at man ikke jobber hardere med å engasjere elever i skolen. Det som blir tatt opp i skolen, vil alltid favne bredt, det vil angå veldig

Det er jo en del av forskningsprosessen: å prøve og feile, og å bli rettet av andre.

mange i dette landet. Noen tilbringer jo 13 år på skolebenken uten å møte på noen utfordringer, og kanskje mister de på denne måten lysten til å lære? Sjøberg Aasgaard har flere planer for fremtiden, men blir hun forsker? – Jeg vil veldig gjerne fortsette å studere. Jeg kommer til å ta Midtøsten-studier og arabisk, og forhåpentligvis jobbe med denne delen av verden resten av livet. Jeg ser ikke bort fra en forskerkarriere, samtidig som jeg vet at veien dit er utrolig lang. Ikke minst er det mange andre spennende alternativer.

BLADET FORSKNING 2/09

13


Prisdryss for ungdommelig forskning Konkurransen Unge Forskere 2009 var den 43. i sitt slag. Som vanlig var det stor festivitas rundt deltakerne og prisseremonien. Jubelen fulgte Akerselvas bredder da prisvinnerne ble kalt opp i tur og orden. THOMAS KEILMAN

I ungdomsskoleklassen var det tre 13-åringer som stakk av med den gjeveste prisen. Nicolai Aspen, Magnus Aasgård Pedersen og Thomas Holm Workinn fra Langnes skole i Tromsø hadde skrevet prosjektet «Hvor skal folk i Tromsø bosette seg for å bruke minst mulig drivstoff ?». Juryen mente at dette var et imponerende, velskrevet arbeid utført av tre 13-åringer. De ble belønnet med 3000 kroner og en reise til Kina for å delta på den 24. China Adolescents Science & Technology Innovation Contest.

Mus og middelalder I klassen for naturvitenskap og teknologi var det til slutt to stykker som ble kalt opp til scenen: 19-årige Carl Andreas Lindstrøm fra Sandefjord og 18-årige Anastasiya Dykyy fra Trondheim. De fikk prisen for henholdsvis et prosjekt om middelalderske kastemaskiner og embryoceller hos mus. Lindstrøms prosjekt ble omtalt som en «svært kreativ oppgave om et uvanlig og overraskende tema», og får – i tillegg til 10 000 kroner – delta

14

BLADET FORSKNING 2/09

SPESIALPRIS: Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm deler ut Forskningsrådets spesialpris «En drømmedag med en forsker» til Ingrid Synneva Holtar, Synne Solnørdal Jenssen, Sophie Eilertsen Kilaas og Maria Ryssdal Kraby fra Oslo Katedralskole. (FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN)

Hvor skal folk i Tromsø bosette seg for å bruke minst mulig drivstoff?

under nobelprisutdelingen senere i Fra Stavanger til London år, og æren av å representere Norge i Tre førstepriser ble delt ut i klassen The European Union Contest for for humanistiske fag. To av disse Young Scientists. Om Dykyys progikk til Stavangsjekt mente er. Prosjektet til juryen at «den Kva hadde 1938-rettskriv19 år gamle Eva skriftlige preHolthe Enoksen, sentasjonen er inga å seia for språkstriden «Krigen om folførsteklasses og under andre verdskrig? kemålet – Kva gjennomsyret av hadde 1938-rettat kandidaten skrivinga å seia for språkstriden allerede har tilegnet seg en vitenskaunder andre verdskrig?», ble av jurypelig tenkemåte». Hun slår følge med en berømmet for en åpen og dristig Lindstrøm til EUs finale, og skal også tilnærming til et omstridt kulturpolidelta på Intel International Science tisk tema. Om Jørn Kløvfjell Mjelvas and Engineering Fair i USA i 2010.


Nokre faglege satsingar for barn og unge prosjekt «Nasjonalismebegrepet i norsk essaylitteratur» mente juryen at kandidaten hadde «stor innsikt i norsk historie og litteraturhistorie og formidler resultatene på en etterrettelig og overbevisende måte». 18åringen får, i likhet med Enoksen, delta på årets London International Youth Science Forum, i tillegg til pengepremien på 10 000 kroner.

Absolutt heimkunnskap Den siste av de gjeveste prisene i klassen for humanistiske fag gikk til årets mest originale prosjekt. 18åringene Synne Solnørdal Jenssen, Maria Ryssdal Kraby, Sophie Eilertsen Kilaas og 19-årige Ingrid Synneva Holtar fra Oslo har studert samfunnsutviklingen i Norge gjennom heimkunnskapslitteraturen i prosjektet «Absolutt heimkunnskap – en film om heimkunnskapsbøker gjennom tidene». Som tittelen avslører, har de presentert funnene sine i en 63 minutter lang film. En imponert jury uttalte at arbeidet var svært elegant utført, og berømmet jentene for valget av original formidlingskanal. I tillegg til 10 000 kroner vant jentene også Forskningsrådets spesialpris: «En drømmedag med en forsker».

Konkurransen Unge Forskere Konkurransen Unge Forskere arrangeres årlig av Proscientia, Forskningsrådet (se s. 7). Årets konkurranse var den 43. i rekken, og er for nysgjerrige ungdommer, som konkurrerer om pengepremier på totalt 200 000 kroner, i tillegg til deltakelse på ulike internasjonale seminarer og konkurranser for unge forskere. Juryen består av biologiprofessor Trond Schumacher (juryleder), historiker Eldrid Mageli, litteraturviter Ingrid Haug, fysiker Ellen K. Henriksen og medieviter Henrik Bastiansen. Årets prisseremoni ble holdt på Norsk Teknisk Museum og prisoverrekkere (utenom Forskningsrådets spesialpris) var museumsdirektør Hans Weinberger og juryleder Trond Schumacher. www.proscientia.no

Abelkonkurransen Niels Henrik Abels matematikkonkurranse blir arrangert av Norsk Matematisk Foreining i samarbeid med Abelprisen. Konkurransen blir i tillegg støtta av Utdanningsdirektoratet, Abelfondet og Forskingsrådet. Det er ein konkurranse i matematisk problemløysing for elevar i den vidaregåande skolen. www.abelkonkurransen.no

Andre fagkonkurransar, sjå: www.konkurransene.no

Forskarfabrikken Forskarfabrikken i Oslo gir barn og ungdom frå 5. til 10. trinn muligheit til å fordjupe seg i forsking og teknologi på fritida i ein større hastigheit enn skolen legg opp til. Forskarfabrikken koordinerer også spreiing av fritidstilbudet til andre regionar. I dette arbeidet får Forskarfabrikken støtte av Ferd-konsernet, og dei tilbyr lærarkurs, sommarskole, forskarbursdag, bedriftsevents og konsulenttenester. Forskarfabrikken vart grunnlagt i 2002. Målet har vore å utvikle eit fritidstilbod til barn rundt forsking og teknologi slik det allereie er fritidstilbud innafor idrett og musikk. www.forskerfabrikken.no

Vitensenter Eit vitensenter er eit populærvitskapleg senter for opplevingar og læring innafor matematikk, naturvitskap og teknologi. Her skal lærelystne i alle aldrar lære ved å eksperimentere sjølv. I eit vitensenter kan barn og vaksne utforske fenomen knytta til natur, miljø, helse og teknologi gjennom

eigen aktivitet og i samarbeid med andre. Vitensentra får øyremerkde midlar frå KD – koordinert av Forskingsrådet – som blir fordelte mellom dei sju regionale sentra. www.vitensenter.no

Galileoskopet Galileoskopet er eit teleskopbyggesett spesielt utvikla for Det internasjonale astronomiåret 2009 (sjå s. 23). Om lag 15 000 av desse og aktivitetsheftet Vårt fantastiske univers skal delast ut som klassesett til alle norske skolar som melder sin interesse. Galileoskopet er ikkje ein tru kopi av Galileo sitt instrument – det er faktisk mykje betre, både når det gjeld biletkvalitet og synsfelt. Forskingsrådet er ein av støttespelarane bak denne satsinga, saman med Naturfagsenteret og vitensentra. www.astronomi2009.no

for naturvitskap og teknologiske/matematiske fag hos barn og unge. Dei største prosjekta dei arbeider med er FIRST LEGO League (FLL), Newton Camp og Newton-rom. FLL er ei teknologiturnering for barn og unge i alderen 10–16 år. Sia 2000 har 21 000 barn delteke i FLL. Ut frå eit samfunnsrelevant tema får laga i oppgåve å designe og byggje ein robot, og etter åtte veker med førebuingar er det turnering med robotløp og teoretisk presentasjon. Newton Camp er ein leir for barn på 5.–7. trinn som skal gi gode opplevingar, læring og ei kjensle av meistring ute i naturen. Newton Camp er eit samarbeidsprosjekt i regi av Tekna og Den Norske Turistforening. Newtonrom er undervisningsstader med hovudvekt på dei naturvitskaplege fagområda i læreplanen. Stiftinga får støtte frå Forskingsrådet. www.firstscandinavia.org

Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) vart etablert i 1997 og har som visjon å inspirere unge til å tenkje nytt og til å skape verdiar. Ungt Entreprenørskap har utvikla program for heile utdanningsløpet. Alle programma har entreprenørskap som hovudtema, og kan vare frå fem timar til 80+ timar. I samspel med skoleverket, næringslivet og andre aktørar, har UE som formål å utvikle kreativiteten, skapargleda og trua på seg sjølv hos barn og unge. www.ue.no

FIRST Scandinavia FIRST Scandinavia er ei skandinavisk stifting som har som formål å stimulere interessa

Forskingsdagane Forskingsdagane er ein nasjonal festival i regi av Forskingsrådet, og går føre seg over ti dagar kvar haust. Under festivalen har om lag 200 forskingsinstitusjonar over heile landet ulike typar arrangement for å spreie kunnskap og vise fram forskingsaktivitetar og -resultat til ålmenta. Også barn og unge er blant målgruppene for festivalen, og i tillegg til mange enkeltarrangement hos institusjonane, blir det kvart år arrangert eigne skoleprosjekt i eit samarbeid mellom skolelaboratoriet ved UiB, Naturfagsenteret, NILU og Forskingsdagane. www.forskningsdagene.no

BLADET FORSKNING 2/09

15


Svalbard må utnyttes bedre

www.forskningsradet.no velg nyheter

FOTO: KIRSTI MOE/SVALBARDPOSTEN

Regjeringens Svalbardmelding (St.meld. nr. 22 (2008–2009)), legger opp til en styrking av Forskningsrådets posisjon på Svalbard. Det er behov for en mer effektiv forskningsfaglig koordinering, slås det fast, og Forskningsrådet må ivareta dette på en mer aktiv måte. Infrastrukturen som er bygd opp, kan utnyttes enda bedre enn i dag, både av norske og utenlandske forskere og studenter. Svalbard Science Forum (SSF), som Rådet opprettet i 1998, skal få en mer aktiv rolle i denne utviklingen. – Vi tar utfordringen, sier divisjonsdirektør for Store satsinger i Rådet, Anne Kjersti Fahlvik. – Beliggenheten gjør øygruppen til en helt unik forskningsplattform med stor betydning for global klima- og miljøforskning, understreker hun.

EISCAT-RADAREN PÅ SVALBARD

Mot lysere tider Et flunkende nytt solcellelaboratorium er nå åpnet ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller. Dette markerer et stort løft for den norske solcelleforskningen. Det nye solbygget har kostet rundt 50 millioner kroner, og er den største investeringen IFE har gjort gjennom tidene. Forskningsrådet og industripartnere har investert ytterligere 20–30 millioner til nytt utstyr. Nå kan IFE fortsette å konkurrere med de fremste i verden på utviklingen av alternative energikilder. www.ife.no

–Si det enkelt! Mange akademikere formidler forskningen sin altfor komplisert, mener Simulaskolen, som lærer opp doktorstudenter og postdoktorer i formidling.

SIW ELLEN JAKOBSEN

Skolen organiserer utdanningsaktivitetene ved Simula Research Laboratory, og har nå for første gang arrangert et nasjonalt formidlingskurs i samarbeid med næringslivet. – Systematisk undervisning i forskningsformidling er et lite utbygd tilbud i doktorgradsstudiene i Norge. Mange lærer derfor ikke å formidle resultatene sine på en klar og forståelig måte, noe som er svært viktig for at forskningen skal ha verdi og komme samfunnet til gode, sier Are Magnus Bruaset, assisterende direktør ved Simulaskolen. Simulasenteret har siden 2003 hatt et kurstilbud i formidling til sine egne ph.d.-studenter og postdoktorer. – Vi inviterte da for første gang Michael Alley, som er Associate Professor of Engineering Communication ved Penn State University i USA og en internasjonal kapasitet på effektiv kommunikasjon av naturvitenskapelig og teknologisk informa-

16

BLADET FORSKNING 2/09

ENGASJERT FORMIDLING: Simulaskolen benytter seg av internasjonale kapasiteter på effektiv kommunikasjon av naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Her er Melissa Marshall fra Penn State University i sving med å gi gode tips til hvordan man kan kommunisere forskningen sin bedre. (FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN)


UiO- og UiBstudenter får lettest jobb

Verden vil ha vann-TV

Sjansen for å få en relevant jobb er større med eksamen fra universitetene i Oslo eller Bergen. Dette viser en fersk rapport fra NIFU STEP som baserer seg på Kandidatundersøkelsen 2008. Deretter følger kandidater fra Universitetet i Tromsø. Sannsynligheten for å få en relevant jobb er lavest for kandidater fra NTNU, viser rapporten.

Om Revidert nasjonalbudsjett:

Professor Terje Tvedt ved Universitetet i Bergen er trolig Norges mest kjente TV-personlighet utenfor landets grenser. Hans to dokumentarer «En reise i vannets historie» og «En reise i vannets fremtid», begge delfinansiert av Forskningsrådet, er vist i 150 land og solgt til mellom 50 og 60 TV-stasjoner i verden. Dette gjør dem til de to norskproduserte TV-dokumentarene som har solgt mest i utlandet. Tvedt er nå i gang med en ny dokumentarserie om Nilen. Flere TV-selskaper skal ha vist interesse for prosjektet. Tvedt fikk Forskningsrådets pris for fremragende forskningformidling i 2005.

– Det er bra at Innovasjon Norge får økt rammene for lavrisikolån og innovasjonslån med til sammen 1,5 milliarder kroner. Dette vil kunne sikre økt nyskaping i næringslivet. Samtidig skulle Forskningsrådet gjerne fått økte rammer til brukerstyrt forskning i hele bredden, sier Arvid Hallén, adm.dir. i Forskningsrådet. www.forskningsradet.no velg nyheter

www.nifustep.no

sjon. Hans forelesninger gjorde innut til å delta på kurset. Sammen med trykk på oss, forteller Bruaset. Siden andre studenter fra ulike realfag har Simulaskolen ble etablert i 2007, har han lært mange viktige teknikker for dette kurset blitt et fast, årlig oppå presentere forskningen sin gjenlegg for ph.d.-studentene ved Simulanom tekst eller foredrag. senteret. – Dette opplegget er så bra at alle Men i mars åpnet Simulaskolen doktorgradsstudenter burde få et også dørene for ph.d.-studenter ved slikt tilbud, sier Pauline Isaksson. andre naturvitenskapelige og teknoHun er doktorgradsstudent ved Rikslogiske utdanningsinstitusjoner i hospitalet og har meldt seg på kurset Norge. Og interessen var stor. Kurset fordi hun ønsker å virke mer profehadde 68 plasser, til sammen var det sjonell når hun skal presentere sin over 230 søkere. Alley og hans kolleforskning for et internasjonalt forsga Melissa Marskersamfunn. Det hall ga deltakerer noe hun trenne mange tips ger for å bygge Når vi forsker på et tema i om hvordan de to-tre år, bør vi klare å formidle nettverk. kan k o m m u n i – På dette kurresultatene til flere enn de som s e r e forskningset har jeg fått er i vår nærmeste fagkrets. en sin bedre. konstruktive synspunkter fra Alle burde andre på hvordan jeg presenterer. fått tilbud Jeg har fått tips om hvordan jeg kan – Når vi forsker på et tema i to–tre år, forbedre presentasjonene mine, og bør vi klare å formidle resultatene til hvordan jeg kan engasjere publikum flere enn de som er i vår nærmeste mer. Jeg er vant til å presentere for et fagkrets, ellers blir det helt meningspublikum med kolleger, men her har løst, mener Christer Honoré Ersland, jeg lært meg å snakke til et mer ph.d.-student fra NTNU. Han er en av generelt publikum av naturvitere. de heldige studentene som ble valgt Det er svært nyttig, sier hun.

presenterer stoffet, og lære dem hvordan de kan holde på oppmerksomheten hos publikum. Mennesket er en visuelt orientert skapning, og denne egenskapen må utnyttes for at man skal kunne kommunisere effektivt. En feil mange akademikere gjør, er at de sender ut for mye informasjon om for mange kompliserte ting på én gang, mener Bruaset.

En høy prosentandel av dem som holder vitenskapelige foredrag, opplever å «miste» publikum etter kort tid.

Simulaskolen

PAULINE ISAKSSON OG CHRISTER HONORÉ ERSLAND

Bruaset tror det er et behov for mer kunnskap om forskningskommunikasjon i alle forskningsmiljøer, ikke bare i de naturvitenskapelige. – En høy prosentandel av dem som holder vitenskapelige foredrag og forelesninger, opplever å «miste» publikum etter kort tid. Vi ønsker å påvirke neste generasjons forskere til å være mer bevisste på hvordan de

FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN

FOTO: SIW ELLEN JAKOBSEN

Mister oppmerksomheten

ARE MAGNUS BRUASET

Simula School of Research and Innovation AS (Simulaskolen) er Simula Research Laboratorys (Simulasenterets) forskerskole. Simulasenteret er et forskningslaboratorium som driver strategisk grunnforskning, utdanner kandidater innenfor informatikk i samarbeid med Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og driver fram anvendelser av forskningen. Simulaskolen arrangerer formidlingskurs for ph.d.-studenter og postdoktorer fra egen institusjon, og nå også for ph.d.-studenter fra andre naturvitenskapelige og teknologiske utdanningsinstitusjoner i landet. Simulasenteret er et aksjeselskap med staten som største eier. De har en grunnbevilgning på 49 millioner kroner per år gjennom Forskningsrådet. Av disse kommer 29 millioner fra Kunnskapsdepartementet (KD), 10 millioner fra Næringsog handelsdepartementet og 10 millioner fra Samferdselsdepartementet. For øvrig er Sintef, Norsk Regnesentral, StatoilHydro, Telenor og Bærum kommune eiere i Simulasenteret eller i senterets datterselskaper. Simulaskolen får fem millioner øremerkede kroner årlig fra KD via Forskningsrådet. http://simula.no/

BLADET FORSKNING 2/09

17


Strategen – No er eg vorten 70 år og professor emeritus og kan gjere akkurat som eg vil, seier Ole Danbolt Mjøs. Som om han nokon gong har gjort noko anna.

SIW ELLEN JAKOBSEN

Ole D. Mjøs vedgår lett at han ikkje har late seg kontrollere av andre. – Men no er det i alle fall formalisert! Konstateringa kjem med eit glimt i auget. Eit glimt tidlegare Nordlysredaktør Ivan Kristoffersen meinte avslører Mjøs si evne til å kombinere vestlandsfromheit med nordnorsk faenskap. Fromheita er enklast å få auge på. Men utan andre eigenskapar hadde Mjøs neppe fått det til. Inge Lønning ser det slik: «Ole Danbolt Mjøs kjem til å bli hugsa som mannen som aldri lærte å ta eit nei som noko anna enn eit forkledd, forseinka ja.» Då Norsk Polarinstitutt vart flytt frå Oslo til Tromsø, hadde Mjøs i årevis, uansett publikum, avslutta talane sine med: «… og elles er det mi

Ole Danbolt Mjøs

•Professor dr.med. ved Avdeling for

medisinsk fysiologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) Dekan ved Det medisinsk fakultetet ved UiT 1983–86 Prorektor ved UiT 1985–89 Rektor ved UiT 1989–95 Medlem av Verdikommisjonen 1998– 2000 Leiar av regjeringsutvalet for høgare utdanning i Noreg etter 2000 Leiar av Den Norske Nobelkomite 2003–08 Kommandør av St. Olavs orden 1996 Fekk Nasjonalforeningens hjarteforskingspris i 2002 saman med Avdeling for medisinsk fysiologi, UiT Fekk i skrivande stund Noregs Mållags målblome for 2009

• • • • • • • • •

18

BLADET FORSKNING 2/09

Til tusenvis av nye studentar gav han hundrevis av nye, vitskaplege stillingar.

Eg skulle berre opp hit for å vere med på å byggje noko, så skulle vi reise heim igjen.

No har translasjonsforsking vorte populært nesten overalt.

oppfatning at Norsk Polarinstitutt må flyttast til Tromsø.» Til slutt gav Stortinget sitt ja. Seinare har den notoriske staheita til Mjøs skaffa Universitetet i Tromsø ei presteutdanning, eit psykologistudium, eit senter for fredsstudium og no Noregs første masterstudium i fred og konfliktløysing.

Universitetsbyggjaren Mjøs har sett sjansane, ikkje problema. Det gjorde han også på slutten av 1980-talet då omgrepet «masseuniversitet» begynte å dukke opp i avisspaltene. Den tids finanskrise førte til eit stort press på universiteta. Rektorane svarte med frykt og lukka studium. Unntaket var Universitetet i Tromsø. Her såg rektor sjansen som baud seg for Nord-Noregs eige universitet. Strategisk tenking blir slikt gjerne kalla i dag. Undervisningsminister Gudmund Hernes fekk beskjed om å sende studentane nordover, til det Mjøs kalla «det opne universitetet». Studentane kom i hopetal. Som prorektor i åra 1985 til 1989 hadde Mjøs opplevd at studenttalet ved UiT stagnerte på rundt 2500. Det siste året han sat som rektor, hadde universitetet hans lykkast i å hente inn 6500 av dei. Til tusenvis av nye studentar gav han hundrevis av nye, vitskaplege stillingar. Noko som igjen gav Mjøs sjansen til å argumentere for stadig nye bygg. Ingen var lenger i tvil om at Universitetet i Tromsø hadde vorte eit nasjonalt universitet. I år fekk Ole D. Mjøs nordnorsk marknadsføringspris. «Han har sett Nord-Noreg på det internasjonale kartet,» vart det sagt i samband med prisutdelinga. «Med eit usliteleg humør, og utan den ring-

aste alkoholpåverknad, har han gjennom fleire tiår markert seg med ein entusiasme for landsdelen på grensa til det overstadige», heiter det i grunngivinga.

Hjarteprofessoren Vi møter Mjøs i Tromsø nokre veker etter at han har fylt 70. Han er vorten feira med eit storslått symposium kalla «Heartbeat of the North». Arrangementet sette søkjelys på Mjøs si rolle i oppbygginga av eit unikt fagmiljø innanfor hjarteforsking i Noreg. Kollegaer frå fleire verdshjørne kom til ishavsbyen. Denne gongen var det først og fremst hjarteprofessoren og universitetsmannen som vart hylla. Men Mjøs har også leidd Den Norske Nobelkomite, vore leiar av regjeringsutvalet for høgare utdanning (Mjøs-utvalet), medlem av Verdikommisjonen og KrF-politikar. På toppen av dette har han hatt ei rekkje med verv så lang at ho kan ta pusten frå dei fleste. No har han begynt å rydde. Papirbunkane rundt han er faretruande høge. Mjøs skal flytte frå Avdeling for medisinsk fysiologi, miljøet han kom til Tromsø for å byggje opp for 35 år sidan. Men det skjer tilsynelatande utan vemod. 70 år er ingen alder for å setje seg ned og mimre. Framleis er mykje ugjort.

Gründeren Vi lykkast likevel i å få Mjøs med på ei tidsreise: Hausten 1974 sit han og kona Kari på flyet nordover, med ein fireåring og ein nyfødd baby. – Eg var litt kjend med landsdelen

»»»


Portrettet

MED GLIMT I AUGET: Den 70-årige professor emeritus Ole Danbolt Mjøs har aldri lært å ta eit nei som noko anna enn eit forkledd, forseinka ja. Staheita har skaffa Universitetet i Tromsø ei presteutdanning, eit psykologistudium, eit senter for fredsstudium og no Noregs første masterstudium i fred og konfliktløysing. (FOTO: THILO BUBEK)

BLADET FORSKNING 2/09

19


»»»

Fortsettelse fra s. 8

gjennom turnustenesta mi og eitt år hatt problem med å la andre overta som militærlege etter medisinsk når dei har vorte dyktigare enn eg, embetseksamen i Bergen. Men eg seier Mjøs. skulle berre opp hit for å vere med Mange doktorgradsstudentar har på å byggje noko, så skulle vi reise sloppe ut frå avdelinga hans sidan heim igjen til Vestlandet. Men slik 1975. Nokre av dei kanskje endå dykgjekk det ikkje. Tromsø vart vår lyktigare enn Mjøs. Han hadde heile ke, smiler Mjøs. tida litt for mange jern i elden. Etter I Oslo hadde han og kona delteke åra som dekan, prorektor og rektor på eit møte der ein «sjanghaia» medivar det vanskeleg å hente inn igjen sinarar til det nyoppretta universitedet han hadde gått glipp av som forstet i Tromsø. Nord-Noreg skreik etter kar. medisinsk kompetanse, og dette vart – Eg klarte aldri å kome inn i den kanskje det sterfagleg sterke faskaste politiske en som eg hadde Det har sin pris å ta på argumentet for vore i tidlegare, seg mange verv. å opprette eit sjølv om eg prøvuniversitet så de å hente meg langt mot nord. Etter to års forskarinn igjen gjennom eit sabbatsår i Lonopphald i San Francisco og Edindon i 1997–98. Alt har si tid. Det har burgh var han klar til å begynne eit sin pris å ta på seg mange verv. liv som gründer. Mjøs kan likevel sjå tilbake på Mjøs ser ut av vindauget. over 100 internasjonale publisering– Her låg det ein tundra med ar om hjartefunksjon, stoffskifte, nokre tre på. I dag er det ein flott hjarteinfarkt, hjartesvikt og kolesteuniversitetscampus. Dei fleste bygrol. Den mest kjente studien vart på ningane har eg anten vore med på å 80-talet ein «siteringsklassikar». I planleggje eller innvie, seier han samarbeid med Norman Miller, Dag stolt, før han er tilbake til 70-talet Thelle og Olav Helge Førde var Ole igjen: – Fagleg sett var det berre eg Danbolt Mjøs først ute med å vise at og ein stipendiat då vi begynte med eit lågt innhald av «det gode kolestehjarteforskinga her i Tromsø. I Oslo rolet», eller HDL, i blodet medførte eller Bergen ville ei avdeling som auka risiko for å få hjarteinfarkt. Studette vore stor dien vart publinok til å halde sert i Lancet og Eg trur ikkje eg har hatt det gåande på er eit milestolproblem med å la andre overta eiga hand. Her pearbeid innannår dei har vorte dyktigare. vart vi tvinga til for moderne hjarå samarbeide teforsking. med klinisk kjemi, biokjemikarar, Kollega Otto A. Smiseth, professor anatomar og patologar. Slik fekk vi i kardiologi ved Rikshospitalet og ein heilt frå starten eit unikt tverrfagleg av dei første stipendiatane til Mjøs, miljø. Sidan universitetet ligg nær skriv: sjukehuset, fekk vi i tillegg eit nært «Det viste seg seinare at to måtar å samarbeid med klinikarane. No er auke HDL på er regelmessig mosjon translasjonsforsking, medisinsk forseller inntak av alkohol. Ole har aldri king som byggjer bru mellom grunnsett pris på nokon av delane. Han har forsking og klinisk forsking, vorten derimot alltid sett pris på kaffi. populær nesten overalt. Både det nye Nokre år seinare skulle det vise seg Rikshospitalet og det nye sjukehuset at kokekaffi er assosiert med auka i Trondheim har kopiert oss og fått totalkolesterol og truleg usunt. Det modellar der det tverrfaglege står i er ikkje alltid resultata av god forssentrum. king gjer livet enklare.»

Det er ikkje alltid resultata av god forsking gjer livet enklare.

Prestungen

Forskaren

Infarktpasienten

– Eg har alltid elska å vere med på å byggje opp. Men eg trur ikkje eg har

Kaffien han drakk, har neppe all skulda. Mjøs hallar meir i retning av

20

BLADET FORSKNING 2/09

å tru at den ekstreme arbeidsmengda må ta ansvaret for at han om morgonen 1. mai 1995 vakna med sterke smerter i brystet. Eksperten på infarkt, hjartesvikt og kolesterol hadde sjølv vorte ramma i ein alder av 56 år. Til 60-årsdagen vart det gitt ut bok for han. Her skriv blant andre fredsprisvinnar Desmond Tutu, partikollega Kjell Magne Bondevik og Arthur Arntzen. Sistnemnde tilsette Mjøs i stillinga som «flirolog» ved Universitetet i Tromsø. Arntzens bidrag kjem i form av eit intervju med ein av Mjøs sine gode venner frå Tromsø, ein som lenge hadde sett dei mørkare sidene ved livet. I ei trekkfull brakke spør Arntzen mannen om han trur på Gud. Då tek han ned frå veggen over senga ein liten trekross, laga av små bjørkegreiner. Oppriktig fortel han: «Då æ fikk høre at han Ole va alvorleg sjuk, tok æ mæ ein dram, knæpte heindern og ba ei bønn førr han. Ba Gud om at engelen våres ikkje måtte dø.»

Knapt nokon gong har den vanlege, rimeleg gode forskinga hatt så dårlege driftsbudsjett som no.

Oles far var prest på Stord. Både han og mora var engasjerte i arbeidet for dei minste i samfunnet, anten dei hadde alkoholproblem eller det var andre årsaker til at livet ikkje hadde vorte så enkelt. – Dette var vel noko eg fekk med meg. Då eg kom til Tromsø i 1974, spurde ein venn om eg kunne bli tilsynslege på ein verneheim for alkoholikarar. Eg takka ja, og slik fekk eg utløp for eit sosialt engasjement. Men jobben voks meg aldeles over hovudet. Samtidig som eg skulle byggje opp eit forskingsmiljø, hadde eg ein kø av pasientar, skeive både i blikket og i beina, ståande utanfor kontoret mitt, seint og tidleg. Kollegaene vande seg til denne litt bisarre verksemda. Rykte vil ha det til at Mjøs måtte gjerast merksam på at det nok ikkje var tilrådeleg å overlate kontoret som soveplass for menneske utan nattely, då han vart rektor. Men nokre gonger har han også sjølv sagt nei. Jan P. Syse fekk nei då


Mjøs vart spurd om å bli utdanningsog forskingsminister. Kjell Magne Bondevik fekk nei då han bad Mjøs om å stille som førstekandidat på Troms KrFs stortingsliste, og slik få ein plass på Tinget. Begge gonger var det nok freistande å seie ja, men familien og faget kom føre. – Ein føresetnad for alle verv eg har teke på meg, er at eg har kunna bu her i Tromsø.

mene utvalet foreslo, kan ha gått på kostnad av norsk forsking. – Eg trur likevel det ville vore veldig problematisk å gjere det motsette, å la forskinga få forrang og la studentane bli ein salderingspost, seier han. Men no er det forskinga si tid, meiner Mjøs. Han trur SV-ar Tora Aasland gjer det ho kan som forskingsminister. – Eg har stor tru på henne. Men ho Reformatoren slit med å få regjeringskollegaene Sjølv om det kan sjå ut som at sammed på laget. Dei treng ei vekking, funnsengasjementet og det politiske konstaterer prestesonen. Knapt engasjementet i periodar har vore nokon gong har den vanlege, rimedet viktigaste for han, hevdar Mjøs leg gode forskinga hatt så dårlege sjølv at det akadriftsbudsjett demiske alltid som no, meiner Då æ fikk høre at han Ole har gått føre. Mjøs. Dei høgare I april 1998 utdanningsinstiva alvorleg sjuk, tok æ mæ ein dukkar det opp tusjonane har dram. eit tilbod som no så knappe gir han sjansen driftsmidlar at til å kombinere dei to rollene. Då den forskingsbaserte undervisninga ringjer utdannings- og forskingsmier i fare. No trengst det eit kraftig nister Jon Lilletun og spør om han vil nasjonalt lyft i forskingsløyvingane, leie eit utval for høgare utdanning. særskilt til grunnforskinga. Det skulle vise seg å bli ei stor utford– Kanskje finanskrisa får somme ring. til å forstå alvoret, seier han. – Utvalet var ei svært heterogen Pensjonisten forsamling, frå Gerd-Liv Valla til VicKari forlanger at han ikkje lenger går tor Norman. Vi var 17 personar som i på kontoret kvar dag. Ektefellen vil løpet av to år skulle kome med ei at dei skal reise meir og bruke meir svær innstilling om høgare utdantid på feriestaden Osterøy ved Berning etter år 2000. I tillegg bad degen. Men dei flytter ikkje frå Tromsø. partementet oss om å lage to NOU-ar Mykje er framleis ugjort, papirbunfør sjølve hovudjobben kunne begynkane skal få vekse på eit nytt kontor. ne. Han er no styreleiar for Senter for Mjøs såg seg etter kvart nøydd til å fredsstudium og skal vere med på å be om å få inn ein nestleiar. Han byggje ut eit prosjekt i skjeringsfelforeslo Tora Aasland. Dette skulle tet mellom fred og helse. vise seg å bli nok eit strategisk trekk Dessutan er det to ting Mjøs vil ha av Mjøs, fordi Aasland hadde si på plass før han gir seg: ein statue av «menigheit» og han si. Mandela i Tromsø og ein internasjo– Vi samarbeidde veldig godt, Tora nal klima- og miljøpris til Tromsø. og eg, og til saman klarte vi å samle – Oslo har sin Abel-pris, Bergen sin utvalet og få til semje om dei store Holberg-pris. Tromsø, med det fremreformforslaga som alle, nesten ste polarinstituttet i verda, bør få sin utan unntak, gjekk gjennom i Storinternasjonale klima- og miljøpris, tinget som ein draum. Institusjonane eller Brundtland-prisen, som eg forehar no iverksett dette i eit enormt slår at han skal kallast. tempo. Så langt har ikkje politikarane Ole D. Mjøs er tydeleg stolt av inntent på prisideen hans. Det tolkar satsen til Mjøs-utvalet. Men han er han naturlegvis ikkje som eit nei. også einig med kritikarane som har Berre eit forkledd, forseinka ja. hevda at gjennomføringa av refor-

UiT øker mest Forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) produserte 1040 vitenskapelige publikasjoner i fjor. Dermed ligger UiT i tet blant universitetene når det gjelder økning i forskningspubliseringen. Det viser statistikken for antall publikasjonspoeng fra Database for statistikk for høgere utdanning (DBH). – Vi har hatt stor oppmerksomhet rundt publisering av forskning, og nå begynner vi å se resultatene av et arbeid som ble påbegynt for en del år siden, sier rektor Jarle Aarbakke ved UiT. www.uit.no

Store programmer evaluert Et skandinavisk ekspertpanel har nå midtveisevaluert Forskningsrådets virkemiddel Store programmer. Dette er FUGE, HAVBRUK, PETROMAKS, RENERGI, NANOMAT, VERDIKT og NORKLIMA. Ragnhild Sohlberg, som har ledet ekspertpanelet, mener at programmene har bidratt betydelig til de nasjonale forskningspolitiske prioriteringene innenfor sine respektive områder, men at de er for svakt koordinert. – Det mangler koordinering på tvers av de åtte departementene som finansierer Store programmer. Og innsatsen i programmene er for dårlig koordinert med andre virkemidler og aktiviteter i Forskningsrådet som også bidrar til de nasjonale prioriteringene, sier hun. Evalueringen har ikke vært rettet mot den faglige kvaliteten, men mot programmene som virkemiddel for nasjonale, strategiske prioriteringer. Evalueringen finnes elektronisk på www.forskningsradet.no velg Publikasjoner, SATS på forandring

Vi tar innpå naboene For ti år siden lå Norge klart under de øvrige nordiske landene med hensyn til sitering av vitenskapelige publikasjoner. Nå er vi kommet opp på samme nivå, skriver bladet Forskningspolitikk. Dette er meget bra, med tanke på at de nordiske landene blir sitert i betydelige høyere grad enn verdensgjennomsnittet. Ved begynnelsen av 90-tallet hadde de fleste landene i Norden, utenom Norge, et stabilt siteringsnivå. Danmark var klart mest fremgangsrikt, med et siteringsnivå opptil 30–40 prosent høyere enn det internasjonale gjennomsnittet. Mens Norge lå lavt ved inngangen av 90-tallet, har vi nå halt innpå de andre landene. Ved begynnelsen av 2000-tallet lå vi på samme nivå som Sverige og Finland, det vil si rundt 20 prosent over gjennomsnittet i verden. http://nifu.pdc.no/

BLADET FORSKNING 2/09

21


Fra gammaglimt til m Norske forskere har utviklet detektorer som blant annet brukes for å måle gammaglimt i universet. Denne teknologien gjør nå også stor nytte i mammografi og kan bli banebrytende for forskning på alzheimer. det er dedikert til formålet. Kameraet er mindre enn en bærbar datamaskin I 1980-årene utviklet norske forskere og kan plasseres nærmere brystet detektorteknologi til bruk på Large enn konvensjonelle mammografiapElectron-Positron-akseleratoren (LEP) parater. Kameraet er mer følsomt, som var i bruk fra 1989 til 2000 på spesielt for små tumorer. På denne CERN (verdens største forskningsmåten kan enkelte kreftsvulster oppsenter innenfor partikkelfysikk, dages på et tidligere stadium, sier kjernefysikk og kjernekjemi). De Gunnar Mæhlum, som er forskningsoppdaget snart at teknologien også leder i Gamma Medica-Ideas. kunne overføres Mæhlum until andre bruksderstreker at derVed hjelp av et digitalkamera områder, ikke es mammografifor gammastråling kan man minst til å gi gokameraer ikke er avdekke svulster. de, digitale rønten erstatning for genbilder. Dette konvensjonell kunne utnyttes kommersielt, og firmammografi. – Det er ment som et tilmaet Ideas ASA ble dannet. legg. Vårt kamera er best egnet for En av kundene den første tiden kvinner med høy tetthet på brystvevet. var NASA, som ville bruke teknologiKvinner som skal ta mammografi en i en satellitt bygd for studier av med gammakameraet, må først få gammaglimt i universet. Satellitten injisert et ufarlig radioaktivt stoff. SWIFT ble skutt opp i 2004 og er fortDette bindes opp i molekyler som satt i drift. går etter områder med høyt stoffskifForskere ved Universitetet i Berte, som eventuelle kreftsvulster. På gen benytter også teknologien. De bildene kan man på en enkel måte bygger et instrument for den interidentifisere eventuelle svulster. Nå nasjonale romstasjonen (ISS) som har Gamma Medica-Ideas levert ett skal observere røntgenstråling fra mammografikamera til Radiumhoslyn i den øvre atmosfære. Norsk pitalet, ett til Italia og to til USA. Romsenter bidrar med støtte. – Vi har en konkurrent innenfor dette området, men etter vår oppfatOppdager små svulster ning har vi en bedre teknologi. Vi Firmaet Gamma Medica-Ideas (ettermener vi har et stort potensial følgeren til Ideas ASA) har blant innenfor dette og andre kliniske felt, annet brukt teknologien fra gammasier Mæhlum. detektorene til å utvikle mammoNye muligheter for alzheimergrafikameraer. Ved hjelp av et digiforskning talkamera for gammastråling kan Nylig fikk Gamma Medica-Ideas man avdekke svulster. hederlig omtale i en designkonkur– Fordelen med vårt kamera er at SIV HAUGAN

22

BLADET FORSKNING 2/09

SVEVENDE: NASA bruker teknologien for måling av gamma-

FOTO: GAMMA MEDICA-IDEAS

stråling i satellitten SWIFT. Den ble skutt opp i 2004 og er fortsatt i drift. (ILLUSTRASJON: NASA)

GUNNAR MÆHLUM

ranse arrangert av NASA. Det fikk de for utviklingen av en nukleær detektor som kan bli banebrytende innenfor forskningen på alzheimer. – Detektoren skal brukes inne i en MR-skanner og være et supplement til MR. Med MR får man et godt bilde av anatomien, og den nye detektoren gir i tillegg et bilde av stoffskifteprosessene. Dermed får man et mer komplett bilde av prosesser i hjer-


mammografi nen. Foreløpig brukes teknologien kun på forsøksdyr, men målet er å utvikle den slik at den kan brukes på mennesker, sier Mæhlum. Forskerne i Gamma Medica-Ideas tror teknologien vil ha store nytteverdi for å kartlegge hjernen i forbindelse med forskning på alzheimer. – Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten vår detektorteknologi, understreker Mæhlum.

Røntgen for bedre miljø Firmaet satser også på å utvikle en bildeteknologi for resirkulering og gjenvinning. Målet er å få til en enklere og bedre avfallssortering. – I dag er det altfor arbeidskrevende å splitte avfall. Alt fra biler til el-skrot blir hugget opp til småbiter og blandet sammen. Vi utvikler et system der man ved hjelp av teknologi for fargerøntgen kan skille de ulike avfallsmaterialene fra hverandre. Gjenvinningsprosessen skal være helautomatisk og robotstyrt, opplyser Mæhlum. Gamma Medica-Ideas har også utviklet en rekke produkter innenfor røntgenteknologi til bruk på forsøksdyr.

Mission Merkur Romforskningen er fortsatt sentral for forskerne ved Gamma Medica-

Ideas. På oppdrag for den japanske romfartsorganisasjonen Jaxa har de levert utstyr for gammamåling. – Dette er et mer avansert måleutstyr enn vi har levert tidligere. Utstyret skal brukes av den europeisk-japansDen nye ke romsonden Bepi Colombo, som skal på ferd mot Merkur. detektoren gir – Vårt firma kombinerer teknoloi tillegg et giutvikling for grunnforskning og bilde av stoffkommersiell drift. Vi kunne ikke skifteprosesutviklet våre kommersielle produkter uten medvirkning fra grunnsene. forskning innenfor astrofysikk og høyenergifysikk. – Gammastråledeteksjon er kjernen i våre produkter, og her er det helt klart at vi drar nytte av utviklingsprosjekter innenfor grunnforskning. Vi er også avhengig av inntekter fra våre produkter for å kunne finansiere videre forskning og utvikling. Målet vårt er å utvikle teknologien videre, og ved å kombinere utvikling for grunnforskning med kommersielle produkter kommer vi raskere fremover, mener Mæhlum. – Vi må garantere produktene våre overfor kunden, og her har vi en fordel fremfor dem som kun driver grunnforskning. Vi må oppgi en dato for levering til kundene og oppfylle alle kriterier. Vi blir gode på å få ting til riktig på første forsøk, sier Mæhlum. Gamma Medica-Ideas har i mange år fått støtte fra Forskningsrådet til sitt utviklingsarbeid. Prosjektet der man utvikler en nukleær detektor for bruk ROTTE-DIAGNOSE: Områblant annet innenfor forskder med høy metabolisme er ningen på alzheimer, får vist i forskjellige farger. Dette støtte fra programmet Brudyret ser ut til å ha en svulst kerstyrt innovasjonsarena på det ene benet. (FOTO: GAMMA MEDICA-IDEAS) (BIA) i Forskningsrådet.

Gammaglimt Gammastråling er elektromagnetisk stråling som har minst 1000 ganger så mye energi som synlig lys. Strålingen oppstår under kjernefysisk spalting, for eksempel når stjerner eksploderer. Kildene til eksplosjonene er vanligvis milliarder av lysår unna.

Gamma MedicaIdeas Den norske deltakelsen i DELPHIeksperimentet på CERN i 1985 og fremover initierte utvikling av halvlederdetektorteknologi i Norge. Utviklingen ble ledet av Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og SINTEF Oslo. I 1993 førte dette til dannelsen av firmaet Ideas ASA med den hensikt å kommersialisere denne teknologien. En vesentlig kunde for Ideas ASA i den første tiden var forskjellige partikkelfysikk- og astrofysikkprosjekter. Målet var imidlertid hele tiden å bruke teknologien innenfor medisin og bioteknologi. I 2005 ble Ideas ASA slått sammen med amerikanske Gamma Medica til Gamma Medica-Ideas. Selskapet produserer utstyr for preklinisk forskning og medisinsk bildediagnostikk. www.gammamedica.com

Astronomiåret 2009 er et astronomisk jubileumsår. I 1609 rettet Galileo Galilei, som første menneske, et teleskop opp mot himmelen og så med egne øyne at jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet. Et av de norske hovedmålene for Astronomiåret er å øke interessen for naturfag blant de yngre og bidra til å styrke rekrutteringen til realfag. En ønsker også å sette søkelyset på verdiene av grunnforskning og bevisstgjøre både politikere og folk flest. Astronomiåret i Norge ledes av Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. www.astronomi2009.no

BLADET FORSKNING 2/09

23


TIL INGEN NYTTE?: Hvis ingen bryr seg om denne programforskningen, hvorfor skal vi da bruke tid og ressurser på den? Bladet Forskning har spurt Tom Rådahl (t.v.), assisterende departementsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Aksel Hatland, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (FOTO: EVA BRÆND)

Hva er vitsen med programforskningen? Norsk velferd er i verdensklasse. Det samme er den norske velferdsforskningen. En gjennomgang av Forskningsrådets tiårige satsing Velferdsprogrammet – som har kostet en halv milliard kroner – gir likevel grunn til ettertanke: Selv ikke byråkratene som har betalt forskningen, leser resultatene. Hva er da vitsen? 24

BLADET FORSKNING 2/09


Ansikt til ansikt

SIW ELLEN JAKOBSEN

Boken Hjernen er alene har skapt debatt. Norsk velferdsforskning sysselsetter en stor gruppe samfunnsforskere. For første gang blir denne forskningen satt i et kritisk søkelys. Flere liker ikke det som er blitt synlig. – For mange i departementene er Forskningsrådets program en svart boks – de har liten oversikt over det som foregår der inne i mørket, skriver redaktørene Bjørn Richard Nuland, Bent Sofus Tranøy og Johan Christensen. Forskningsrådet har selv bedt disse samfunnsforskerne se nærmere på innsatsen og nytten av Velferdsprogrammet, som de siste ti årene har vært det viktigste samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. En av hovedkonklusjonene er at departementene sjelden gjør bruk av forskningsresultatene – i alle fall ikke direkte og slik at det kan etterspores. Hvis ingen bryr seg om denne programforskningen, hvorfor skal vi da bruke tid og ressurser på den? Bladet Forskning har spurt Tom Rådahl, assisterende departementsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Hans departement er den største bidragsyteren til Velferdsprogrammet, og Rådahl har de siste fire årene vært medlem av programstyret. Han sitter nå i programstyret for det nye forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Vi har også spurt Aksel Hatland. Han er jurist og forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Hatland har vært forsker og koordinerende forskningsleder i Velferdsprogrammet, og har bidratt med et av kapitlene i boken Hjernen er alene. Nå i vår kommer han med en egen bok om forskning og politikk. Bladet Forskning: Ifølge forfatter-

ne av boken Hjernen er alene er det helt tilfeldig hvordan departementene bruker velferdsforskningen. Byråkratene har ingen felles rutiner for å hente inn resultatene og bruke dem. Dette er vel en oppsiktsvekkende konklusjon? Rådahl: Dette er å slå inn åpne dører. At redaktørene trekker fram dette funnet, nemlig at det er en løs kobling mellom forskningen og departementene, er for meg det mest overraskende. Meningen med programforskningen er ikke at den skal være relevant for pågående prosjekter i departementet. Det ville bli usedvanlig ineffektivt hvis departementet skulle svare på en konkret problemstilling som er på den politiske dagsordenen, med å sette i gang et forskningsprogram, hvor resultatene kommer om fem år. Slikt er per definisjon umulig, og til slikt bruker vi andre FoU-virkemidler. Hatland: Jeg er ikke så opptatt av at departementsfolk skal følge med på ulike programmer. Men jeg synes det er urovekkende hvis ikke departementet har folk som følger med på forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen knyttet til de feltene de jobber med. Det bør man kunne forvente. Rådahl: Man kan ikke forlange at en travel departementsansatt skal følge med på mer eller mindre tung, ufordøyd doktorgradsforskning på veldig spesifikke områder. Selvsagt er det et problem hvis departementsansatte ikke vet hvor forskningsfronten er på sitt område. Men det er ikke tilfellet, mener jeg. Dette har heller ikke forfatterne av boken vurdert nærmere. Bladet Forskning: Likevel er det altså slått fast at dere i departementet ikke leser forskningen som kommer ut av programmene dere ber om og er med på å finansiere. Hva er da vitsen med denne forskningen? Rådahl: Jeg mener at redaktørene av boken Hjernen er alene gjør en kar-

dinalfeil ved at de ikke tar tak i premissene for programforskningen. Ja, redaktørene har rett i at programforskningen er løst knyttet til departementene. Men noe annet har heller ikke vært målet. Vi har flere måter å drive forsknings- og utviklingsarbeid på. Meningen med programforskningen er å sette i gang forskning som er langsiktig og kunnskapsoppbyggende. Det som er svært viktig for oss, er å få fram dyktige forskere og doktorgradsstudenter på velferdsområdet, fordi dette vil føre til at vi får bedre kunnskap. Hvis ikke departementene tar på seg oppgaven med å bygge opp langsiktig samfunnsforskning, er det ingen andre som gjør det. Hatland: Alle oppdragsgivere er mest interessert i den forskningen de selv har bestilt direkte. Det vet vi fra systematiske undersøkelser. Selvfølgelig er det en ulempe, men akkurat her har den direkte oppdragbestilte forskningen et fortrinn. Den oppretter mye mer dialog mellom forskere og brukere. Sjansen for å bli brukt er større. Forskningen gjennom Forskningsrådet har andre fordeler, men det er en klar ulempe at avstand mellom forsker og bruker blir lang. Rådahl: Skillet mellom programforskningen og den forskningen vi bestiller direkte, er helt vesentlig. Vi etterspør to helt forskjellige ting. Programforskning bør være nytenkende, banebrytende. Veldig mye av det vi bestiller direkte fra forskerne, er egentlig ikke det jeg vil definere som forskning, men utredninger. Hatland: Det er kolossal variasjon mellom departementsavdelingene i bruken av forskning. Noen bruker forskningen meget aktivt i politikkutformingen, andre ikke. Et eksempel er kontantstøtten, hvor forskningen på området har fått stor betydning. Det ble lagt fram en egen stortingsmelding som nesten bare var basert på forskningsresultater. På

BLADET FORSKNING 2/09

25


FOTO: EVA BRÆND

andre områder er det langt mellom den politiske dagsordenen og forskningen. Rådahl: I boken kritiseres departementene for å være veldig forskjellige i bruken av forskning. Den slår fast at Barne- og likestillingsdepartementet bruker forskningen fra Velferdsprogrammet aktivt for konkrete problemstillinger. I motsetning til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som det hevdes er særlig løst koblet til forskningen. Men jeg mener det blir helt feil å si at HOD ikke bruker forskning, selv om ikke enkeltpersoner i departementet følger så nøye med på forskningen. HOD er kanskje det departementet som i størst grad bruker forskning. De har bygd opp systematiske kunnskapsoversikter på sitt område, blant annet gjennom Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Hatland: Det er på tide at man begynner å tenke slik på andre områder også. Travle forskningsbyråkrater og andre forskningsinteresserte bruker stadig mer tid på å holde seg oppdatert. Samler vi relevant kunnskap i systematiske kunnskapsbaser, kan det øke bruken av forskningen. Det ville kostet en del penger. Men det ville bli ressurssparende – også for forskerne, som ikke trenger å begynne på nytt hver gang. Rådahl: Jeg mener at Forskningsrådet, enten via det nye velferdsforskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) eller et liknende program, bør få en slik kunnskapsdatabase på beina. For oss byråkrater

26

BLADET FORSKNING 2/09

Det er kolossal variasjon mellom departementsavdelingene i bruken av forskning.

er det viktig med «oversettelse» fra forskning til relevans. Vi trenger ikke nødvendigvis populærvitenskapelige framstillinger, men oversiktlige oppsummeringer av hva som for eksempel er skrevet om fattigdom i Norge og internasjonalt, slik at vi ikke behøver å google helt forfra når vi trenger kunnskapen. Bladet Forskning: Når departementene ikke bruker programforskningen aktivt og direkte, kan det være fordi forskningen ikke oppleves som relevant nok? Hatland: Departementer kommer ofte senere inn og identifiserer et problem enn det forskningen gjør. De opplever det som risikabelt å sette noe på dagsordenen, fordi man ofte er usikker på om det i det hele tatt blir noe problem. For forskere er det atskillig mindre risikabelt å peke på problemer, og noen ganger slår det til. Men norsk velferdsforskning er i hovedsak empirisk. Den er tilbakeskuende, ikke vendt fremover. Det er vanskelig å skape erfaringsbasert kunnskap om fremtiden. Når det er sagt, synes jeg godt at forskerne kunne blitt mer dristige til å drøfte policyimplikasjoner av sine funn. Altfor mange er tilbakeholdne med egne forslag. Men jeg tror det først og fremst er begreper og perspektiver som virker fornyende, ikke empiriske funn. Rådahl: I departementet savner vi at velferdsforskningen i programmene tar opp spørsmål på et litt høyere samfunnsnivå. Det er for mye smågruppeforskning og for lite forsk-

ning på de store linjene i velferdspolitikken. På noen viktige områder har velferdsforskerne nærmest vært helt fraværende, for eksempel innvandringspolitikk og pensjonsatferd. Derfor har vi hatt en diskusjon om hvordan man kan sikre helheten bedre. Det nye programmet VAM gir en slik mulighet. I den sammenheng blir det viktig å finne mekanismer som tvinger fram mer av den tverrfaglige, helhetlige tilnærmeningen som vi etterspør. Hatland: Jeg er enig i at mye av velferdsforskningen, for eksempel på innvandringsområdet, er for mikroorientert, og at vi mangler forskning på blant annet innvandringsmønstre. Dette mener jeg er et område hvor det må til en mild styring fra Forskningsrådets side. Et av problemene er at forskning om velferdsspørsmål er dårlig organisatorisk forankret på universitetene. I dag er det stort sett bare de frittstående instituttene som arbeider med velferdsforskning. Mange andre land har velferdspolitikk – «social policy» – som universitetsfag. Norske universiteter burde utfordres på å diskutere disiplininndelingen. Den norske velferdsstaten er arbeidsplass for 450 000 mennesker. Enormt mange av dem som studerer på universitetene i dag, vil havne i et yrke i velferdsstaten. Men de lærer veldig lite om det ved universitetene. Det ville styrket faget og blitt en fordel også for instituttene å ha samarbeidsmiljøer ved universitetene. Bladet Forskning: Hvor mye kan


FOTO: EVA BRÆND

departementene blande seg inn i problemstillingene i forskningen, uten at det undergraver den faglige integriteten og uavhengigheten? Hatland: Hvis et departement vet hva det skal ha og er veldig spesifikt, skal det ikke gå veien om Forskningsrådet og programmene. Da skal det kjøpe forskningen direkte. Forskningsrådets programmer bør ha handlingsrom og ikke bare være mekaniske iverksettere av departementets bestillinger. Bladet Forskning: Hvor mye styres programforskningen i dag fra departementenes side? Hatland: Noe av det spesielle med norsk forskning er sektorprinsippet, hvor hvert departement skal ha ansvar for kunnskapsoppbyggingen på sine ansvarsområder. Det blir mange budsjettmessige føringer på forskningen fra hvert enkelt departement. Men samtidig er det blitt mange samfunnsvitere i departementene. Det har ført til at det etterspørres veldig mye mer samfunnsvitenskap i Norge enn i andre land i Europa. Resultatet er at forskningen er omfattende, men med mange budsjettbindinger. Rådahl: Når det gjelder programforskningen, så har vi tre måter å styre på. For det første gjennom den tematiske innretningen av programmene. Her har utviklingen de senere årene gått i retning av å gjøre det mer helhetlig og mindre sektorstyrende. Det nye programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er et resultat av det. Den andre måten å

styre på er å øremerke bevilgningene. AID har systematisk bygd ned sine øremerkinger, altså vår mulighet for å styre, de siste årene. En tredje, mer indirekte måte å styre på, er gjennom å være veldig hard på programplaner, ultimatum i programstyrer osv. Jeg tror ingen mener departementene inntar en sånn posisjon. Men vi kan styre på alle disse måtene. Jeg tror likevel at utviklingen går mot mindre av denne formen for detaljstyring, og mer styring gjennom generelle overordnede krav til virkemiddelbruken gjennom Forskningsrådet. Ingenting i velferdsforskningsprogrammene tyder på at forskningen er overstyrt, og at vi får forskerne til å «sminke seg». Hatland: Det er nå mye snakk om at departementene må «øke bestillerkompetansen». Det kan leses som at de ønsker å styre mer, gjennom mer spesifiserte bestillinger. Men når det gjelder oppfølgingen av forskningen, så hører jeg veldig lite konkret klaging fra forskerhold. Jeg tror ikke norske departementer herser mye med forskerne. Bladet Forskning: Nettverk og relasjoner har stor betydning i koblingen mellom forskning og forvaltning, hevder redaktørene av boken. Når departementene behøver ny kunnskap, vender de seg nesten alltid til de forskerne og de miljøene de kjenner godt og stoler på. Er et slikt system preget av personlige tillitsforhold og nettverk legitimt? Rådahl: Mange forskere ynder å lage et problem av dette. Jeg mener det er

Meningen med programforskningen er ikke at den skal være relevant for pågående prosjekter i departementet.

konspirasjonsteorier. Ja, det er rom for at jeg kan ringe Hatland den dagen det oppstår et problem som jeg vil ha hjelp til å finne et svar på. Da er det viktig for meg å vite hvilke forskere som er der ute, og hvem som kan det spesifikke feltet. Men jeg kan jo ikke ringe til en forsker og be om å få gjort et oppdrag uten videre. Det er stor oppmerksomhet i forvaltningen med hensyn til pengebruk og ettersporbarhet. Vi har et anbudsregelverk, vi har Riksrevisjonen osv. Det er ikke mulig å bare kjøpe forskningsresultater av en kamerat. Dette systemet gjør også at alle muligheter for fusk er svært begrensede. Hatland: Det er bra at forskere og forvaltning i Norge snakker sammen. I mange land er ikke denne kommunikasjonen til stede. Ideelt skulle man ønske seg mer seminarpreg, hvor ulike perspektiver kunne brynes mot hverandre. Men det at man i departementene ringer til enkeltforskere som man mener har kunnskap på et område, det ser jeg hovedsakelig positivt på. En fare er at man bare er opptatt av å snakke med dem som er opptatt av relevans og ikke har så mye kunnskapsgrunnlag. Til tider har det vært et overforbruk av forskere som ikke kjenner sin egen begrensning. Men det er ingen tvil om at brukerkompetansen i departementene har økt betydelig, selv om den er svært ulikt fordelt. Likevel er det i dag ingen tvil om at alle viktige reformer må belegges med relevant forskning og deretter evalueres. Slik var det ikke i 70- og 80-årene.

BLADET FORSKNING 2/09

27


Et løft for internasjonalt Helsearbeidere i over 20 afrikanske og asiatiske land registrerer nå informasjon i et dataprogram som koordineres av Universitetet i Oslo. Millioner av mennesker kan få bedre helsetjenester.

SIV HAUGAN

Systemet inneholder all rutineinformasjon som samles i helsesystemet i det enkelte land. Det gir oversikt over blant annet vaksinedekning, aidspasienter under behandling og utbrudd av sykdommer. Det er skreddersydd for å registrere helseinformasjon i lav- og middelsinntektsland, og Verdens helseorganisasjon promoterer systemet aktivt. – Programvaren bidrar til å standardisere helseinformasjon og integrerer informasjon fra forskjellige helsetjenester. Det er enkelt å sammenlikne informasjon på tvers av geografiske områder og helsetjenester. Myndighetene får på denne måten oversikt over helsetilstanden og hvordan helsetjenestene blir utført i ulike områder. Dermed kan de enklere vurdere behov for tiltak og gi bedre helsetjenester til befolkningen, sier professor Sundeep Sahay ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo. Dataprogrammet er utviklet gjennom et internasjonalt nettverk av land i Sør som koordineres av Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Verdens helseorganisasjon og Norad deltar også i dette arbeidet.

Gratis programvare Informasjon om blant annet vaksinering, sykdommer og fødsler blir registrert og lagret i en sentral database som er tilgjengelig både for helsearbeiderne og myndighetene. Dette gjør det mulig å sammenlikne for eksempel utbredelsen av ulike sykdommer både innenfor enkeltland og internasjonalt. – En stor fordel med programmet er

28

BLADET FORSKNING 2/09

at det er fleksibelt og kan tilpasses lokale forhold. Mye av programvaren kan brukes i en rekke land, men systemet må likevel tilpasses helsemessige, politiske og administrative forhold. Et viktig poeng er at programvaren alltid skal være gratis. All programmering skjer med åpen kildekode. Opplæring og service knyttet til programmet kan gjerne være betalte tjenester. Dette bidrar til å skaffe arbeidsplasser, kompetanse og innovasjon innenfor IT-industrien i sør, sier Sahay.

Verdens helseorganisasjon promoterer systemet aktivt.

Aksjonsforskning Mange studenter fra brukerlandene har kommet til Oslo for å få informatikkutdanning. Prosjektet har til enhver tid mer enn 20 ph.d.-studenter fra samarbeidslandene i Afrika og Asia. Samtidig er det bygd opp selvstendige masterprogrammer i flere samarbeidsland med støtte fra Norad. – Vi er opptatt av å bygge opp et faglig miljø rundt systemet. Utdannings- og opplæringsaspektet er viktig. Det er viktig at kunnskapen blir delt. Fra forskere til mastergradsstudenter og ut til helsepersonell som benytter systemet, sier Sahay. Ved Institutt for informatikk har ca. 200 ph.d.-studenter og 50 mastergradsstudenter levert avhandlinger relatert til programmet. I samarbeidslandene er det bygd opp bred kompetanse innenfor feltet. Uten støtte fra Forskningsrådet, Norad og kvoteprogrammet (Lånekassens støtteordning for studenter fra Sentralog Øst-Europa og utviklingsland) hadde ikke dette vært mulig, understreker Sundeep Sahay. Han mener helseinformasjonsprogrammet er et godt eksempel på

Dataprogrammet er utviklet gjennom et internasjonalt nettverk av land i Sør.

All programmering skjer med åpen kildekode.

såkalt aksjonsforskning. – Gjennom forskning jobber vi aktivt med å løse praktiske problemer.

Vellykket start i Sør-Afrika I 1994 var Sør-Afrika nylig blitt selvstendig, og den nye regjeringen gikk i gang med å reformere helsevesenet. I samarbeid med lokale helseaktivister – og støttet av Norad – ble Helseinformasjonsprogrammet utviklet og pilottestet i Sør-Afrika. Resultatet var vellykket, og systemet ble raskt tatt i bruk over hele landet. I dag er det nasjonal standard. Etter hvert ble tilsvarende prosesser satt i gang i stadig flere afrikanske land: Mosambik, Etiopia, Tanzania, Botswana, Malawi, Nigeria, Zambia, Sierra Leone, Liberia, Namibia, Gambia og Burkina Faso. I Asia er det i ferd med å bli innført i India, Sri Lanka og Vietnam. Flere land er i ferd med å ta i bruk systemet. – Systemet har vært under kontinuerlig utvikling i mer enn 13 år, og dagens krav til webpresentasjon, kart osv. gjør at utviklingen nå trappes ytterligere opp, forteller Sahay. Institutt for informatikk er også med på å utvikle SMS-basert registrering. – Ved hjelp av mobiltelefon kan man registrere og sende helseinformasjon via SMS. Dette er aktuelt for helsearbeidere som ikke har tilgang til datamaskin, sier Sundeep Sahay. Utviklingen av Helseinformasjonsprogrammet har blant annet fått støtte gjennom disse forskningsrådsprogrammene: www.forskningsradet.no/southafrica www.forskningsradet.no/globvac www.forskningsradet.no/verdikt


lt helsearbeid FREMGANG: – Jeg er ingen ekspert på registrering ennå, men det går fremover, konstaterer sykepleier Gitana ved Tycado-sykehuset. (FOTO: SIV HAUGAN)

Indernes helse blir systematisert Alle Indias delstater tar i bruk systemet i løpet av året. – Myndighetene har med helseinformasjonsprogrammet fått et viktig verktøy for å utforme helsepolitikk, sier prosjektkoordinator Jyotsni Sahay. Hun har ansvaret for implementeringen i den indiske delstaten Kerala. – Registreringen tar litt tid, men det er svært nyttig, sier Gitana, sykepleier ved et mor-og-barn-sykehus i Trivandrum i Sør-India. Konsentrasjonen er på topp når hun registrerer fødselsforløp og vaksinering av nyfødte. Sykehuset hun er ansatt ved, har nylig tatt i bruk Helseinformasjonssystemet, i likhet med mange sykehus og helsesentre over hele India. Foreløpig er hun litt usikker på fremgangsmåten og forteller at det kan være vanskelig å få tid til registreringen. – Ofte er det vanskelig å finne en ledig datamaskin, sier Gitana. Hun forsøker å lage en rapport og får

raskt kyndig hjelp av Sagi, helseinspektør og en av sykehusets superbrukere. Etter få minutter er hun gjennom hele registreringsprosessen. Sahay overvåker opplæringen og merker seg hvilke problemer Gitana nevner underveis. Det er stor sannsynlighet for at mange brukere har de samme problemstillingene.

Første møte med data – Vi skal sørge for at alle helsearbeidere får den opplæringen de trenger. Selv om programmet er enkelt å håndtere, har mange i helsesektoren aldri brukt en datamaskin tidligere. Utfordringen er å få dem til å føle seg komfortable med å bruke data og å finne tid til registreringen. Mange har svært hektiske arbeidsdager, forteller Sahay. – Vi ser likevel store fremskritt. For to år siden hadde mange helsesentre ingen data-

maskin i det hele tatt, mens nå er alle i gang med opplæring. – Det er stort engasjement og lærevillighet blant brukerne. Et hovedpoeng er at helsepersonell selv føler ansvar for å følge opp registreringen, understreker Sahay.

Kan brukes aktivt Tidligere måtte sykehus og helsesentre sende helsedata til myndighetene i New Delhi. Nå gjøres det ved å registrere informasjon i basen. Brukerne kan også selv benytte seg aktivt av databasen med helseinformasjon. På en enkel måte kan man sammenlikne data mellom ulike landsbyer, sykehus, distrikter og liknende. Alle delstatene i India skal i løpet av 2009 ta i bruk systemet. I New Delhi er det etablert et sekretariat med 20 medarbeidere som har ansvar for gjennomføringen.

BLADET FORSKNING 2/09

29


Roligste sol på 100 år FOTO: OLA SÆTHER/UNIFORUM

I 2008 var det hele 266 dager da det ikke ble observert solflekker. Etter den ekstremt lave solaktiviteten i fjor trodde forskerne solsyklusen hadde nådd bunnen. Det har ikke slått til. I årets første måneder er det fortsatt lite aktivitet på solen. Dette betyr at minimumsfasen vi opplever nå, er meget dyp, melder Norsk Romsenter. – Til tross for mye god forskning i Norge og i resten av verden så er det veldig mye vi ikke skjønner om solen og dens variasjon, sier Bo N. Andersen, administrerende direktør ved Romsenteret. www.romsenteret.no

I søkelyset

Fikk millioner for matematikk Matematikkprofessor Bernt Øksendal har fått tildelt 16 millioner kroner fra Det europeiske forskingsrådet (ERC). Han er den første norske forskeren innenfor naturvitenskap og teknologi som får et slikt stipend. SYNNØVE BOLSTAD

Øksendal, som har sin arbeidsplass på Center of Mathematics for Applications (CMA), et Senter for fremragende forsking (SFF) ved Universitetet i Oslo, får 16 millioner kroner over fem år fra EU. Han får ERC-stipendet – det prestisjetunge Advanced Grants – for usedvanlig ambisiøst, nytenkende og ukonvensjonelt arbeid innenfor matematikken, spesielt når det gjelder nye metoder innenfor stokastisk analyse og bruk. Hva betyr denne tildelingen for deg? – Det er selvfølgelig ærefullt å få dette stipendet. Men selv om det er en personlig pris, er tildelingen en honnør til hele fagmiljøet ved CMA. Forskning kan ikke skje i et vakuum. Et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø er avgjørende for at vi skal yte vårt beste, og er dermed en forutsetning for å få fram gode forskingsresultater. Hvordan skal midlene brukes? – De skal selvsagt brukes til videre forskning! Vi har planer om mange spennende, nye prosjekter. Stipendet vil gjøre det mulig å utvide den vitenskapelige staben i forskergruppen og forske videre på stokastisk analyse og bruk. Ved hjelp av disse midlene kan vi ansette doktorgradsstipendiater, post.doc.-er og gjesteforskere, og vi kan invitere til workshoper og delta på internasjonale konferanser. Hvorfor er denne typen matematisk forskning viktig? – Stokastisk analyse og bruk er en kombinasjon av klassisk analyse, sannsynlighetsteori og usikkerhet, og det er mange treffpunkter mellom vår forskning og den virkelige verden. Teoriene har blant annet vist seg å være spesielt godt egnet til å tolke og forklare fenomener i finanssektoren og innenfor biologien. De har også vist seg å kunne brukes innenfor en rekke andre fagfelt, som fysikk og ingeniørfag.

30

BLADET FORSKNING 2/09

Stor Polaråret-samling i 2010 Det internasjonale polaråret (IPY) er formelt avsluttet, men likevel ikke over. Flere prosjekter fortsetter feltaktiviteten også i 2009, og alle prosjektene går nå inn i en fase med analyser, sammenlikninger av data og publisering. 8.–12. juni 2010 vil sammenstilte vitenskapelige resultater fra Polaråret presenteres for første gang. Det skjer når Forskningsrådet inviterer til en stor forskningskonferanse i Oslo. Det ventes at mellom 3000 og 5000 forskere fra hele verden vil delta på konferansen. www.ipy.no

Forskningsfestivaler hos naboene «Folk Forever!» Det var temaet for Sveriges største kunnskapsfest, «Vetenskapsfestivalen», som ble arrangert i Göteborg 4.–10. mai. De svenske «Forskningsdagene» handlet i år om verdens mennesker – i går, i dag og i morgen. Også danskene har sin egen forskningsfestival, klart inspirert av de norske Forskningsdagene. «Forskningens døgn» ble arrangert 23.–25. april over hele Danmark. I alt 100 arrangører deltok i å gjøre all slags forskning mer tilgjengelig for danskene. www.vetenskapsfestivalen.se

www.forsk.dk

Fagfolk forlater Norge Én av fire doktorgradsstudenter er utlending, men et fåtall blir værende etter endt utdannelse. – Det er et problem hvis vi mister for mange for raskt. Særlig innenfor realfag og teknologiske fag trenger vi mange kandidater, og vi har for få norske søkere til doktorgradsstudiet, sier adm.dir. i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Han legger til at vi bør gjøre noe med lønns- og arbeidsvilkårene i forskningsinstitusjonene for å motivere studentene til å bli forskere. www.aftenposten.no

Færre ansatt i staten Fra toppåret 1994 er antall statsansatte redusert med 30 prosent, viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Nedgangen skyldes i stor grad slanking av forsvarssektoren og omstilling innenfor samferdselssektoren. Men samtidig har det skjedd en kraftig økning i tallet på statsansatte under departementsområder som utdanning, forskning og justis. Denne utviklingen har også resultert i en langt jevnere kjønnsfordeling i staten, fordi det var flest menn i de stillingene som falt bort. www.nsd.no


Tall fra Forskningsrådet

Her ligger seks milliarder forskningskroner Forskningsrådets midler til forskning og utvikling (FoU) fordeler seg nokså likt mellom de tre fagdivisjonene. Fordeling av FoU-midler i Forskningsrådet i 2009

MONA GRAVNINGEN RYGH

Bladet Forskning er et offisielt organ for Norges forskningsråd og en viktig informasjonskanal til Rådets samarbeidspartnere i forskning, næringsliv og forvaltning. Bladet Forskning har som hovedoppgave å informere og skape debatt om Forskningsrådets strategier, planer, beslutninger og tiltak, men bringer også nyheter fra norsk forskning. Bladet Forskning skal dessuten bidra til å skape oppmerksomhet om forskningspolitikken og forskningens vilkår. Bladet kommer ut med fire utgaver i året og sendes som B-forsendelse i gratis abonnement.

REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Red. assistent: Therese Farstad Journalister: Siv Haugan, Siw Ellen Jakobsen, Andreas B. Johansen, Brita Skuland og Mari Solerød Nynorsk oversettelse: Aud Søyland Abonnementsservice: Inger Helen Weigård E-post: forskning@forskningsradet.no Tlf.: 22 03 70 82, faks: 22 03 71 66 Internett: www.forskningsradet.no/ bibliotek/forskning REDAKSJONSRÅD Haakon E.H. Eliassen, redaksjonssjef, TV 2 Kristin Hauge, ambassaderåd, Den norske ambassaden i Kabul

Norges forskningsråd er en sentral institusjon i norsk forskning og forvalter årlig om lag 6 milliarder kroner. Forskningsrådet skal fremme grunnleggende forskning og anvendt forskning innenfor alle fagområder. Et viktig mål er å styrke det generelle kunnskapsnivået i samfunnet og fremme nyskaping for

ILL.: WWW.MELKEVEIEN.NO

Diagrammet viser fordelingen av departementsinntektene til Forskningsrådet i 2009, av et totalt FoU-budsjett på drøye 6 milliarder kroner. Det er en økning på 9 prosent fra 2008. Det er vekst i budsjettene til alle fagdivisjonene, mens øvrige funksjoner sett under ett ikke har hatt vekst. Divisjon for store satsinger har hatt den største veksten, primært fordi oppfølgingen av Klimaforliket har ført til økt bevilgning. Forskningsrådet mottar bevilgninger fra i alt 16 departementer, med KD og NHD som de største (hhv. om lag 1,5 og 1,2 milliarder i 2009). I tillegg går en del av avkastningen av Forskningsfondet gjennom Forskningsrådet: ca. 930 millioner kroner i 2009.

Sylvia Labugt, seniorrådgiver, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Tian Sørhaug, seniorforsker, Senter for teknologi, innovasjon og kultur og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo UTGIVER Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Stensbergg. 26 Tlf.: 22 03 70 00 Faks: 22 03 70 01 E-post: post@forskningsradet.no Internett: www.forskningsradet.no Adm.dir.: Arvid Hallén

EKSTERNE LEVERANDØRER Design, repro og trykk: 07 Gruppen AS, 2008 Grunndesign: Odyssé reklamebyrå as RETTIGHETER Redaksjonelt stoff fra Bladet Forskning kan benyttes fritt ved kildeangivelse. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for innsendte manuskripter/fotografier som ikke er bestilt. Bladet Forskning forbeholder seg rett til elektronisk lagring/publisering av manuskripter som trykkes i bladet. UTGAVE 2/09, ISSN 0804-7545 NESTE NUMMER av Bladet Forskning kommer 17.09.09 Manusfrist: 17.08.09

alle sektorer og næringer. Norges forskningsråd er et strategisk organ som skal utpeke satsingsområder, tildele forskningsmidler og vurdere den forskningen som blir utført. Rådet er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål.

BLADET FORSKNING 2/09

31


Returadresse: Norges forskningsråd Pb. 2700 St. Hanshaugen N-0131 Oslo

B-post abonnement

Nå snur det Interessen for realfagene har lenge vært lav, men årets tall for søkere til høyere utdanning viser at trenden nå endrer seg. MARI SOLERØD

Tall fra Samordna opptak viser at i år søker nesten 20 prosent flere seg til realfagene enn i fjor. − Vi er svært fornøyd med at så mange studenter nå velger å studere realfag. På sikt vil dette gjøre det lettere å rekruttere gode lektorer og forskere til de mate-

matiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Pallplassene De estetiske fagene har hele 27,4 prosent flere søkere i år. Realfagene kommer på andreplass med 19,5 pro-

På sikt vil dette gjøre det lettere å rekruttere gode lektorer og forskere.

sent og helsefagene på tredje med en økning på 13,6 prosent i forhold til 2008. Totalt har 25 190 søkere helsefag som førstevalg. Jus er det enkeltstudiet som har den største økningen i antall søkere. Men det aller meste av denne økningen henger sammen med at Politihøgskolens søkere for første gang telles i jusstudiets statistikk.

Flere vil bli lærere Trolig er det finanskrisen som har ført til at flere ønsker å bli lærere enn tidligere. I år har 12,9 prosent flere søkere en av lærerutdanningene som førstevalg. Særlig har søkningen til allmennlærer økt kraftig, med hele 34,7 prosent, mens de ulike faglærerutdanningene øker med 16,6 prosent. − Den sterke søkningen til lærerutdanningen vil også styrke norsk utdanning og gi bedre læring. Når vi vet at vår evne til verdiskaping og omstilling er helt avhengig av utdanningen, lover dette godt for fremtiden, sier Hallén.

TING SNUR: Endelig er det vekst i søkningen til realfagene. (FOTO: SHUTTERSTOCK)

www.samordnaopptak.no

Bladet Forskning 2/09  

Bladet Forskning er et offisielt organ fra Norges forskningsråd som kommer ut med fire utgaver i året.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you