Issuu on Google+

Magasin om subkultur No.1 - 2012 LĂ˜SSALG KR 50,-


4 Fra barbari til identitet TATOVERINGENS HISTORIE

10 Ikke viktig, men en del av livet INTERVJU MED ELISE STORSVEEN

12 Lucas Krown INTERVJU MED TATOVØR


SUB magasin

4


SUB magasin

Å tatovere seg er ikke noe nytt fenomen, men betydningen har forandret seg opp igjennom tidene. Fra å være et tegn på barbari til å bli et uttrykk for identitet.

D

en 4000 år gamle “ismannen” som ble funnet i alpene hadde tatoveringer. Tatovering som kroppsmerking har eksistert så langt tilbake som vi har spor etter mennesker. De har antageligvis vært kjent både blant vikinger og korstogsriddere. I Det gamle testamentet i bibelen ble tatovering negativt omtalt og ble sett på som en hedensk skikk. Grekerne og romerne så på tatoveringer som barbari. I Europa forsvant tatoveringer omkring middelalderen, og ble gjenfødt på 1700-tallet, etter kaptein James Cooks første oppdagelsesferd i Stillehavet. Kapteinen og hans mannskap jaktet på eksotiske suvenirer for å minnes sine seilaser. De gjorde som de innfødte og lot seg tatovere. Siden har

alle verdens sjømenn hatt tatoveringer som symbol for fellesskapet, egne bragder og for å sikre hell på havet. Cook var den første vestlige som tok i bruk det tahitiske ordet for tatovering; ta-tu eller tatau. Cooks oppdagelser har preget synet på tatoveringen i Europa og spesielt Norsk tatoveringshistorie som er knyttet til sjømenn og sjømannstatoveringer. Senere rundt midten av 1800-tallet ble tatoveringer ”siste skrik” blant den europeiske sosieteten som, i likhet med sjømenn hadde sett sine første tatoveringer på reiser i Østen. Frem til 1890 var tatovering et håndarbeid, en tidskrevende prosess som var kostbar. Etter at tatoveringsmaskinen ble funnet opp, og tatovering ble mindre smertefull og billigere fikk uttrykksformen større utbredelse. Tatoveringer ble brukt som symbol for å vise tilhørighet til forskjellige grupper. I mange land har tatoveringer vært forbundet med et tvilsomt rykte, og har ofte blitt assosiert med marginaliserte grupper som politiske grupperinger, motorsykkelgjenger, prostituerte, fanger, og pønkere. For enkelte er tatoveringer en del av en kulturell orden og en viktig måte å markere rolleoverganger på. Slik sett er kroppsdekorering et budskap til andre om hvem man er og hvilken gruppe man tilhører. Det å utsette seg for slike, ofte smertefulle inngrep, kan også oppfattes som synlig utrykk for tilslutning til idealer og verdier som for eksempel vilje, mot og styrke. Tatoveringer har gått fra å være en hedensk barbarisk skikk, via sjøfarernes symbol for fellesskap og egne bragder, til i dag å markere individualitet. En form for kommunikasjon – hvor en benytter kroppen som lerret for tegn og symboler og forteller gjennom kroppsmerking noe om sin personlighet.

Sjømann 1897

James Cook


SUB magasin

Norske sjømenn dro til København for å tatovere seg.

6


Den anerkjente tatovøren Mosko, sendte et brev og oppfordret Norge til üpne et museum for tatoveringskunsten. Han mente at Norge var en nasjon av sjøfarere, som ville ha stor interesse for tatoveringer. Ikke minst fordi nordmenn var barn av vikinger. I brevet sendte Mosko med egne arbeider, et visittkort og et fotografi av sin egen tatoverte rygg.

SUB magasin

7


Foto: Steinar Myhre, Halden

SUB magasin

8


SUB magasin

«Jeg var stolt! Det var tegnet på at jeg hadde vært ute.»

Ragner Wallentin fra Halden forteller hva han som 17-åring følte etter at han hadde fått sine to første tatoveringer i 1962.

F

or mange menn var de tegn på at man tilhørte yrkesgruppen som seilte på de syv hav og besøkte fremmede havner, et yrke som bar med seg assosiasjoner av eventyr, hardt arbeid og ekte mannfolk. I dag arbeider få norske sjømenn i utenriksfart, og samtidig har tatoveringer blitt allmannseie via ungdoms- og subkulturer. De tradisjonelle sjømannstatoveringene er blitt erstattet av andre og nye motiver.

ANKER viser at sjømannen har krysset Atlanteren. FULLRIGGER (seilskip med minst tre master) betyr at han har rundet Kapp Horn. DRAGE symboliserer at han har seilt til Kina. GYLDEN DRAGE viser at han har krysset den internasjonale datolinjen. SKILPADDE er tegnet for at sjømannen har krysset ekvator. EN GRIS på toppen av den ene foten og EN HANE på den andre skal beskytte sjømannen fra å drukne, siden ingen av de to husdyrene kan svømme, og derfor vil bringe ham raskt i land. SYNKENDE SKUTE og innskriften "Sailors grave" beskytter mot drukningsdøden. REP rundt håndleddet viser at han er havnearbeider. HJERTE MED KJÆRESTENS NAVN beviser at kjærligheten skal vare evig-selv om sjømannen er på havet i månedsvis.

9


SUB magasin

S T O R S V E E N

E L I S E

“Det ser ikke ut som om en kunstner har valgt motivene til tatoveringene mine, men det er det.� Elise Storsveen, kunstner

10


F

AMILIEN MIN trodde oldefaren min forsvant på sjøen, inntil de fant ut at han hadde flyttet til nabobyen og giftet seg på nytt. Bestefar var sjømann og hadde alltid hatt lyst på en “Hong Kong-tiger”. På en av sine reiser, sto han i kø for å skaffe seg en slik tatovering, men ombestemte seg brått da en mann ble drept utenfor vinduet på venterommet. Jeg trodde lenge på ham, men skjønner nå at han bare ”feiga ut.” Det har vært tradisjon i Elises familie at om noen skulle tatovere seg, skulle det være en Hong Kong –tiger, med bambus rundt, fra 40-50-tallet. Selv valgte hun bare å tatovere en tiger. TATOVØREN SVETTER litt ekstra når de tatoverer Elise Storsveen. Hun vet godt hvordan hun vil ha det. Som kunstner har hun mange referanser til valg av motiv, og hun tiltrekkes av streken i tatoveringen. “Samme for meg med skyggeleggingen, men streken er viktig.” Hun har en forkjærlighet for den brede streken, den gamle tatoveringsstilen og til klassiske motiver. Hun tar ofte bort elementer for å få et enklere utrykk. ”En dag vil jeg ha en nautisk stjerne”, sier hun. “JEG ER IKKE MONOGAM når det gjelder tatovører, jeg vil ikke være én bestemt tatovørs verk”. Elise kunne ønske at faren tegnet en tatovering til henne. Han er grafisk designer og de samarbeider mye i kunsten. Men begge hennes ellers liberale foreldre synes det er forferdelig at hun lar seg tatovere. “Jeg forstår dem bedre etter å ha fått barn selv,” sier Elise. “Et barn er skapt helt perfekt, og så går en hen og ødelegger det”. Hun har likevel avtalt med sønnen at han skal tatovere mamma i et hjerte når han blir stor. Hjemme har Elise en

skuffe med tegninger av mulige tatoveringer. “Jeg tror at når man først har én tatovering vil man gjerne ha fler. Man overlevde”, smiler hun. “DET TOK ET ÅR å bli fornøyd med denne,” sier Elise og peker en blekksprut som strekker seg ut over armen hennes. “Den er en hyllest til hokusai. Jeg syntes den ble voldsom i starten, men nå liker jeg den veldig godt.” Elises “giftering” er tatovert i bokstaver på fingerleddene. “Love” på den ene hånden og “hate” på den andre. ”Ekteskapet fører med seg begge deler”. Tatoveringen er fra filmen “Night of the hunter” hvor hovedpersonen er en prest som svindler enker, og manipulerer folk. Hun har tegnet tatoveringen selv, i tykke blokkbokstaver med konturer. DA ELISE TOK SIN FØRSTE tatovering, på 80-tallet, var det langt mindre vanlig med tatoveringer. Man kunne se hvilken musikksmak man hadde på tatoveringene. Hun koblet straks mannen sin til rockabilly miljøet. Nå er det så vanlig med tatoveringer, at det knyttes ikke til noe subkulturelt lenger. “Tatoveringen er som en del av kroppen. Det er heller ikke alt som er kledelig til korte føtter”. Elise mener tatoveringen skal følge en resten av livet. “Om jeg hadde tatovert inn navnet til en ekskjæreste, ville jeg fremdeles bære det på armen, fordi det var en del av meg og mitt liv”.

11


Lucas Krown er en ny spire innen tatoveringsmiljøet i Oslo. Han er 30 ür og har selv mange tatoveringer.


SUB magasin

13


SUB magasin

Lucas Krown er tatovør hos studioet Art and Soul på Sofienberg i Oslo. Vi var nysgjerrige på hans observasjoner og tanker om tatovering i dag.

N

ÅR VALGTE DU Å TATOVERE DEG?

Jeg tror jeg alltid har visst at jeg skulle tatovere meg. Jeg tok min første tatovering sammen med min far da jeg var 17 år. Den gangen fikk jeg ikke lov å tatovere hendene eller nakken. Pappa mente det kunne skape vansker når jeg senere skulle søke jobb. Derfor er jeg også forsiktig med å tatovere disse stedene for kunder. Jeg ber dem tenke seg nøye om. HVORDAN BLE DU TATOVØR?

Jeg har alltid vært flink til å tegne, og kompisene mine rådet meg til å vise tegningene til forskjellige tatoveringsstudio. Man øver på appelsiner før man tatoverer på hud. Den første personen jeg tatoverte er sjefen min i dag, og min første tatovering ble en hvitløk. HVORDAN VELGER DU TATOVØR?

Jeg liker å blande stiler. Mange sier at man ikke skal sette tatoveringer med ulik stil nært hverandre. Jeg synes at ulike stilarter av tatoveringer kan fungere godt sammen som en slags kollasj. Jeg opplever ikke at de drukner i hverandre, men at motivene snarere får mer oppmerksomhet. Jeg har latt kompisen min tatovere flere av tatoveringene mine, jeg liker stilen hans. HVA BETYR TATOVERINGENE DINE FOR DEG?

Tatoveringene mine er ofte minner, episoder og begivenheter i livet. De kan vise til noe jeg har lært, og oppmuntre meg. På den måten er de symboler, men andre kan ikke lese det samme ut av dem. Denne tatoveringen med tre dødninghoder med hver sin frisyre, kan

14

Skisse til lillebrorens tatovering

kobles til tre musikksjangere som jeg alltid vender tilbake til. Tatoveringene har etter hvert blitt en vesentlig del av kroppen min og jeg ville følt meg naken uten dem. Jeg ser på huden min uten tatovering som hud som enda ikke er tatovert. HVA ER FOLK OPPTATT AV NÅR DE SKAL TATOVERE SEG?

Jeg får lange e-poster hvor kundene forteller mye om hvorfor de ønsker en tatoveringen og langt mindre om hvordan de vil at tatoveringene skal se ut. Jeg tror dette er uttrykk for at folk vil ha tatoveringer med en historie bak, noe personlig som er viktig for den enkelte.

“Jeg ser på huden min uten tatovering som hud som enda ikke er tatovert.” FORTELLER TATOVERINGER OM VEDKOMMENDES PERSONLIGHET?

Tatoveringer er veldig vanlig, vi har stor pågang i salongen, og hvem som helst kan komme inn her og ønske seg hvilken som helst tatovering.


SUB magasin

15


Foto: Christian Ekrem, Oslo



SUB magazine