__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

1

ÅRSMELDING 2018


FOTO: Joseph Greve s.5, Lauren Klassen s. 8, Bergen vann s. 19, øvrige: Silje Robinson.

Innhold Om Bergen Vann KF Organisasjon  Nøkkeltall  

4 6 7

VANNPRODUKSJON Sikrer godt drikkevann 

9

VANNDISTRIBUSJON Frakter vannet hjem til deg 

10

AVLØPSTRANSPORT Trygg transport av avløpsvann  

11

AVLØPSRENS Beskytter og utnytter  

12

VANNLABORATORIET Interne og eksterne tjenester    13 ADMINISTRASJONEN Støtte for seksjonene  

14

En tørr sommer til besvær – for noen   16 Fremmedvann tar opp kapasitet   17 Mikroskopering   18 Styrets årsberetning 2018   Balanse   Driftsregnskap   Investeringsregnskapet   Noter til særregnskap 2018  

20 24 25 26 27


Det regner alltid i Bergen, vil noen påstå – det stemmer bare nesten. I snitt treffer de våte dråpene bakken 230 av årets 365 dager, og hver dag sørger Bergen Vann for at disse forvandles til rent og godt drikkevann.

3


Om Bergen Vann KF Bergen Vann KF er en leverandør av kostnadseffektive drifts- og vedlikeholdstjenester til vannog avløpsanlegg. Foretaket ble opprettet den 1. juli 2004. Hjemmel for stiftelsen er Kommuneloven kap.11. Vi er sertifisert etter ISO 9001:2015 og vårt vannlaboratorium er akkreditert etter NS ISO 17025.

FORMÅL Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering.

VISJON

Bergen Vann KF – den ledende VA-operatøren i Norge

FORRETNINGSIDÉ

HOVEDMÅL

Bergen Vann skal: • være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør

• V  ære våre kunders partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering • Betjene flere kunder med utfordrende

• t ilby VA-tjenester til offentlige og private kunder • være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet

oppdrag • Ha kompetente og motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet • Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester iht kvalitet, sikkerhet og effektivitet • Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav

Kjernen i det vi skal drive med: • vannproduksjon, vanndistribusjon, avløpstransport og avløpsrensing • vi leverer i tillegg tjenester som støtter kjernevirksomheten • operatøransvar for drift og vedlikehold av VA-infrastruktur

4


Vi forsyner 97 % av Bergens befolkning med godt og trygt drikkevann 5


Organisasjon

ÅRSVERK

SYKEFRAVÆR

152

9,9 %

MENN: 75 %     KVINNER: 25 %

DIREKTØR

ØKONOMI/IT PERSONAL KVALITET

VANNPRODUKSJON

VANNDISTRIBUSJON

FELLESTJENESTER ELEKTRO/ AUTOMASJON FOU

AVLØPSTRANSPORT

6

AVLØPSRENS

VANNLABORATORIUM


Nøkkeltall Driftsinntekter

Vannproduksjon

Tall i 1 000 kroner

Tall i mill m3

350 000

35

300 000

30

250 000

25

200 000

20

150 000

15

100 000

10

50 000

5

0

2015

2016

2017

0

2018

Andel omsetning utenfor selvkost

2015

2016

2017

2018

Resultat utenfor selvkost Tall i 1 000 kroner

Tall i %

8 000

12

7 000

10

6 000

8

5 000

6

4 000 3 000

4

2 000

2

1 000

0 2015

2016

2017

0

2018

DRIFTSINNTEKTER Driftsinntekter

2018

2017

2015

2016

2016

2017

2018

2015

302 964

294 091

288 862

271 568

-300 945

-293 402

-286578

-270 038

Brutto driftsresultat

2 019

689

2 284

1 530

Årsresultat

8 322

5 842

7 475

5 842

Resultat utenfor selvkost

5 611

5 533

6 350

6 299

Overføring til eier

5 000

5 000

4 500

4 500

Andel omsetning utenfor selvkost

9,1 %

10,3 %

9,3 %

9,8 %

Vannproduksjon Bergen (i mill m3)

33,4

31,9

32,6

33,7

158,0

159,0

161,9

145,5

Driftsutgifter

Årsverk

7


Hver person i Norge bruker cirka 170 liter vann hver dag.

8


VANNPRODUKSJON

Sikrer godt drikkevann Hver eneste dag og natt, året gjennom, sørger noen få personer for at vi kan drikke trygt vann rett fra springen hver eneste dag. I fjor produserte Bergen Vann tilsvarende 13 360 olympiske svømme­basseng med drikkevann til innbyggerne i byen mellom de syv fjell.

punkter på sentrale steder i vannproduksjonen. I tillegg tas det prøver i henhold til drikkevannsforskriften, og resultatene rapporteres til Mattilsynet. Bergen har 27 mill m3 vann i vannmagasinene, dette dekker ordinær forsyning i cirka 200 døgn. I 2018 produserte Bergen Vann 33,4 mill m3 vann til Bergen kommune og vi forsyner 97 % av Bergens befolkning med godt og trygt drikkevann.

Bergen Vann drifter og vedlikeholder åtte vannbehandlingsanlegg (vba), seks i Bergen kommune og to i Os kommune. Anleggene er forskjellige både i størrelse og prosesstype.

Os kommune har to vannverk som forsyner 70 % av innbyggerne. Os vba er hovedvannverket, og forsyner nærmere 17 000 innbyggere. I 2018 produserte Os vba og Søvik vba til­sammen 2,3 mill m3 med bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann.

Espeland vba og Svartediket vba er de største anleggene og i 2018 produserte disse anleggene tilsammen 22,7 mill m3 vann. Jordalsvatnet vba forsyner hovedsakelig Åsane med trygt og godt drikkevann. Sædalen og Kismul supplerer forsyningen i sør. Risnes vannverk forsyner abonnentene i Trengereid-området. Bergen har i tillegg fem reserveanlegg som kontinuerlig følges opp i tilfelle det er behov for å sette disse anleggene i produksjon.

Det er 13 entusiastiske og dyktige medarbeidere som står på døgnet rundt for å forsyne innbyggerne i Bergen og Os med et fantastisk godt drikkevann - vårt viktigste næringsmiddel.

Vi står på døgnet rundt for å forsyne Bergens befolkning med fantastisk godt drikkevann. Effektiv behandling av drikkevannet er viktig for å opprettholde en god vannkvalitet helt frem til forbruker. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av vannbehandlingen med uttesting av nye filtermaterialer og kjemikalier for fjerning av partikler og naturlig organisk materiale (humus). Det tas et stort antall drifts- og kontrollprøver av produsert vann og det er etablert kontroll­Overvåking og kontroll av vannproduksjonen er viktig.

13 ANSAT TE

35,7

300 000

MILL. M3 DRIKKEVANN

INNBYGGERE FORSYNES MED VANN

9


VANNDISTRIBUSJON

Det er til enhver tid fire medarbeidere på vakt for å sikre kontinuitet og trygg vannforsyning døgnet rundt.

42 ANSAT TE

97 BRUDDREPARASJONER

4 000 VANNPRØVER

Frakter vannet hjem til deg Gjennom vannledninger like lange som strekningen mellom Bergen og Hamburg forsynes om lag 300 000 innbyggere i Bergen og Os med rent drikkevann.

Det arbeides aktivt med å redusere vannforbruket ved å avdekke vannlekkasjer på ledningsnettet. Nettverket er delt i 80 målesoner med kontinuerlig overvåking av vannforbruket – noe som bidrar til effektiv lekkasjekontroll. De siste 10 årene har vi redusert vannforbruket med 23 %. I løpet av 2018 ble det påvist og håndtert 236 lekkasjer på offentlig nett, hvor av 97 av disse var brudd på vannledningsrør.

Målet for Vanndistribusjon er å sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og god kvalitet. Seksjonen betjener 280 000 inn­­byggere i Bergen og 17 000 i Os, og leverer vann via cirka 1 100 km offentlige vannledninger. Vannledningsnettet er en viktig del av infrastrukturen. 24 km av ledningsnettet i Bergen er over 100 år, mens den eldste delen av nettet på Os er fra 1957.

Seksjonen består av 42 dyktige og engasjerte medarbeidere som tar seg av den daglige driften, samtidig som de har et sterkt fokus på beredskap. De er godt utrustet med beredskapsmaterial og det er til enhver tid fire medarbeidere på vakt for å sikre kontinuitet og trygg vannforsyning døgnet rundt.

En sentral oppgave for oss er å sikre hygieniske forhold i forsyningssystemet, og vi har gode­ rutiner for å håndtere de sårbare elementene i nettet. Vi har blant annet en omfattende over­ våking og kontroll av vannkvaliteten. I 2018 ble det tatt over 4 000 vannprøver og utført mer enn 29 500 analyser.

Deltagelse i norske og internasjonale utviklingsprosjekter bidrar til nye og bedre rutiner for å sikre god vannkvalitet og effektiv lekkasjekontroll.

I tillegg til vannledninger jobber vi med tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 34 rentvannsbassenger, 86 vannpumpestasjoner og mer enn 160 trykkreduksjonsinstallasjoner.

I tillegg har vi flere innovative medarbeidere som utvikler nytt utstyr og verktøy.

10


AVLØPSTRANSPORT

Trygg transport av avløpsvann Drift og vedlikehold av avløpsnettet sikrer at avløp fra forbruker­ne kommer frem til renseanleggene uten å føre til sjenanse og skade på omgivelse og miljø i Bergen og Os.

våre pumpestasjoner. Vi har i tillegg periodisk tilsyn og vedlikehold av stasjonene. I 2018 ble det utført årskontroller på 202 pumpestasjoner. Videre har vi hatt tilsyn, kontroll samt rensk av 850 kummer og 134 bekkeinntak. Det er også utført cirka 680 kontroller av kummer ved badeplasser i badesesongen.

Vårt mål er å transportere avløpsvann på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Avløpstransportsystemet omfatter blant annet tunneler, ledninger, kummer, overløp og pumpestasjoner.

Seksjonen utfører videre oppdrag for andre kunder som har behov for våre tjenester, eksempelvis spyling og rengjøring av ledninger og kummer, tetthetsprøving av kummer samt rørinspeksjon for kontroll av tilstanden på ledningsnettet.

I 2018 har vi på ledningsnettet rørinspisert cirka 60 kilometer ledninger, pluggkjørt 18,5 kilometer trykkledninger og høytrykkspylt 26,5 kilometer gravitasjonsledning. I tillegg har det vært gjenno­m­ført søk etter feilkoblinger og lekkasjer. Det er kontinuerlig overvåking på de fleste av

32 ANSAT TE

Seksjon for avløpstransport har 32 dyktige medarbeidere som til enhver tid er innstilt og klar til å gjøre sitt beste.

202

4 500

PUMPESTASJONER

TILSYN OG KONTROLLER

I 2018 har vi hatt tilsyn, kontroll samt rensk av 850 kummer og 134 bekkeinntak.

11


AVLØPSRENS

Beskytter og utnytter Ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser renses avløpsvannet slik at det blir rent nok til å slippes ut i sjøen.

vil komme i drift i løpet av 2019. To av de mekaniske anleggene vil da bli lagt ned. Seksjonen er operatør for Bergen Biogass. Anlegget lager energi av avløpsslam samt produserer hygienisk trygt organisk materiale som kan brukes som jordforbedringsmiddel. Det er idag stabil drift på anlegget, med en daglig produksjon på rundt 5 000 m3/oppgradert gass. Anlegget er fremdeles i prøvedriftsfasen.

Avløpsrens sitt mål er å beskytte miljøet og utnytte ressursene i avløpsvannet til energi­produksjon. Vi skal optimalisere renseprosessen slik at utslippene er godt innenfor kravene fra forurensningsmyndighetene, samtidig som vi minimerer energi og ressursforbruk.

Kunnskap om kjemiprosess og biologi er blitt viktigere etter oppstart av de fire nye sekundære renseanleggene og biogassanlegget. Medarbeiderne ved avløpsrens er blitt en tverrfaglig blanding av fagarbeidere innen mekaniske fag og kjemiprosess. Automatikk er helt nødvendig for drift av de nye anleggene og avløpsrens får god støtte fra Bergen Vann sin gruppe for elektro/automasjon.

Vi er operatør for 20 avløpsrenseanlegg (RA) i Bergen og fem anlegg i Os. Fire av de største renseanleggene i Bergen er oppgradert de siste årene og oppfyller nå kravene til sekundærrensing. To av anleggene (Kvernevik RA i Åsane, og Flesland RA i Ytrebygda) benytter aktiv slamteknologi (biologisk rensing).

Fokus utvikler seg mot gjenvinning av de ressurs­ene som ligger i avløpsvann. I løpet av 2018 har vi forvandlet 20 000 tonn avløpsslam til biogass med energiverdi tilsvarende 16 millioner kWh. 2018 har vært et krevende og spennende år. Fire anlegg er blitt overtatt fra prosessleverandører og vi har hatt fokus på implementering av gode driftsrutiner på de nye anleggene. Samtidig jobber vi med optimalisering av renseprosessene ved de eldre anleggene. Vi har hevet kompetansen for å kunne mestre nye prosesser og utfordringer og ser frem til å jobbe mot effektiv gjenvinning av de ressursene som ligger i avløpsvann.

Anleggene som betjener Bergen sentrum (Holen RA på Laksevåg og Ytre Sandviken RA ved Helleneset) er kompaktanlegg med biologiske og kjemiske rensetrinn. Knappen RA, som har vært i drift siden 1986, benytter kjemisk rensing for fjerning av fosfor. Os kommune har to aktiv slamanlegg (Skeisleira RA og Søvikvågen RA) samt tre mekaniske anlegg. Bygging av nytt behandlingsanlegg (OHARA) for den sentrale delen av Os er godt i gang og anlegget

32

26

Avløpsvann renses her slik at det blir rent nok til å slippes ut i sjøen.

12


VANNLABORATORIET

På vannlaboratoriet utføres blant annet analyser av drikke- og badevann i Bergen og Os kommune.

Interne og eksterne tjenester Vårt fokus er å tilby interne og eksterne kunder god kvalitet, service og effektivitet.

På laboratoriet er det fem fast ansatte samt en lærling og her utføres blant annet analyser av drikke- og badevann i Bergen og Os kommune. Andre kunder er blant annet rørleggerfirma, UiB, svømmehaller, private drikkevannsforsyninger som brønner og borehull, ferger og hurtigbåter, båter som leverer vann offshore, oljeplattformer samt både norske og internasjonale frakteskip.

Vi skal være et laboratorium som fokuserer på kvalitet, service og effektivitet og som har kunden i fokus. Vannlaboratoriet er akkreditert etter NS ISO 17025. En akkreditering er en offisiell ane­r­kjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Hensikten med akkreditering er å skape tillit til organisasjonen ved at den kan doku­mentere at den tilfredsstiller strenge krav beskrevet i internasjonale standarder.

De siste årene er det blitt strengere myndighets­ krav innenfor flere områder og etterspørselen øker på analyseomfang. Vi tilbyr kjemisk/fysiske og bakteriologiske analyser, samt analyser av alle typer vann. I tillegg foretar vi prøvetaking og bistår gjerne med rådgivning.

Akkreditering skal sikre at kunder av labratoriet får analyseresultater som holder høyeste kvalitet. I Norge er det Norsk Akkreditering som akkrediterer laboratorier. Norsk Akkrediterings bedømmere utfører grundige tredjepartsbedømminger for å se om laboratoriet oppfyller akkrediteringskravene.

I 2018 ble det utført cirka 58 000 prøver fra drikke- og avløpsvannet for kommunene Bergen og Os. Det er også utført rundt 30 000 analyser for andre kunder. Vi har også personer på arbeidstrening og utplassering fra Årstad videregående skole og Høgskolen på Vestlandet.

Områder som bedømmes er blant annet organisa­sjon og ledelse, personellets kompetanse, dok­u­mentasjon sporbarhet, avtaler med kunder, habilitet, behandling av avvik og kvalitetssikring av metoder som ønskes akkreditert.

5 ANSAT TE

58 000

500 000

VANNPRØVER

PRØVEANALYSER

13


Støtte for seksjonene I tillegg til vår kjernevirksomhet har vi i Bergen Vann også flere ulike støttefunksjoner som bidrar til at foretaket kan levere gode driftstjenester.

HR arbeider også med HMS og har som oppgave å sikre at det overordnede HMS-systemet er på plass.

Økonomi/IT

Til sammen er vi 13 dyktige medarbeidere med god kompetanse på sine områder, disse støtter de ulike seksjonene på best mulig måte.

Økonomi/IT har fire medarbeidere. Bergen Vann har som et kommunalt foretak et særskilt regnskap, regnskapstjenester kjøpes fra lønnsog regnskapssenteret i Bergen kommune. Vår egen økonomiavdeling har ansvar for budsjet­tering, oppfølging av innkomne fakturaer, kundefakturering, regnskapskontroller, analyser og økonomirapportering.

HR

HR har totalt fem medarbeidere. Sentrale oppgaver som HR utfører er blant annet å sikre rett lønn til rett tid til foretakets ansatte, arbeide strategisk med ledelses- og organisasjonsutvikling, sørge for gode rekrutteringsprosesser, gi råd og veiledning til ledere i ulike type saker, besvare og videresende telefonhenvendelser samt yte god service både innad og utad.

Alle Bergen Vann sine inntekter må faktureres, det er derfor stort fokus på timeføring og korrekt viderefakturering av våre produksjonskostnader. Vi opererer både innenfor og utenfor selvkostområdet. Der vi har Vann- og avløpsetaten som bestiller, er vi innenfor selvkostområdet – noe som betyr at bestiller skal finansiere våre tjenester ved gebyrmidler. Innenfor dette området skal vi fakturere våre tjenester til selvkost­priser, vi skal altså ha et nullresultat. Cirka 10% av vår omsetning er til eksterne kunder utenfor Bergen kommune, på denne omsetningen kan vi generere et overskudd.

Kompetanseutvikling har vært et satsingsområde gjennom de siste årene. Med de nødvendige systemene på plass, har Bergen Vann fått et mer oversiktlig bilde over kompetansen som hver enkelt innehar. Dette bidrar til at vi får utnyttet foretakets samlede kompetanse bedre samt at det gir et større overblikk over kompetanse det er behov for.

14


ADMINISTRASJONEN

Administrasjonen bidrar til at foretaket kan levere gode driftstjenester.

En vesentlig oppgave for økonomiavdelingen er å sørge for fungerende rutiner og systemer for å skille selvkost og ikke selvkost. Dette for at gebyrmidler ikke skal brukes til å subsidiere annen virksomhet.

1,1 millioner virksomheter sertifisert etter denne standarden i tillegg til at mange virksomheter bruker standarden i sitt ledelsessystem uten å sertifisere seg etter den. Vår kvalitetsleder har ansvar for kvalitetssystemet samt oppfølging og vedlikehold av vår sertifisering. Det arbeides aktivt med kvalitet, og med seg i sitt arbeid har hun knyttet til seg engasjerte og motiverte kvalitetskoordinatorer.

IKT-ansvarlig tilhører også denne gruppen. Driftstjenester kjøpes fra Bergen kommunes Enhet for digitale driftstjenester. Mens IKTansvarlig i Bergen Vann har et operativt ansvar i forhold til systemeierskap, innkjøp, integrasjoner og prosjektledelse.

Fellestjenester

Fellestjenester er en operativ gruppe på tre medarbeidere som blant annet har ansvar for bestilling og administrasjon av biler, innkjøp av arbeidstøy, vannprøvehenting og organisering av ulike kurs. Det arbeides også med drifts­ optimalisering av pumper og andre mekaniske konstruksjoner, vibrasjonsmålinger og bistand i forhold til prosjektrelaterte HMS-oppgaver.

70 prosent av jorden er dekket av vann. Kun en halv prosent av dette er lett tilgjengelig drikkevann.

Kvalitet

Bergen Vann har fokus på kontinuerlig for­bedring. Vi setter kunden i fokus og er sertifisert etter den internasjonale standarden 9001:2015. Totalt er over

15


Lekkasjesøker i aksjon

En tørr sommer til besvær – for noen Mange kommuner i Sør-Norge fikk utfordringer med mangel på vann under den tørre sommeren i fjor og måtte innføre restriksjoner knyttet til hagevanning med mer. Bergen kommune klarte seg gjennom situasjonen uten restriksjoner på grunn av gode vannkilder med store reserver. Vestlandet opplevde en fantastisk vår og sommer med sol, varme og lite nedbør. Selv om mange kommuner i Sør-Norge fikk utfordringer med mangel på vann og innførte restriksjoner knyttet til hagevanning med mer, var Bergen kommune en av de som klarte seg gjennom situasjonen uten å innføre restriksjoner på vannforbruk.

Tilbød Askøy bistand

Også Askøy kommune opplevde situasjonen som vanskelig, og u­t­over sommeren var situasjonen så kritisk at kommunen var usikker på om vannleveranse til innbyggerne kunne garanteres. Askøy kommune har

vannbehandlingsanleggene Ingjer­vatnet og Kleppe, som forsyner Askøy sør. Nedbørfeltene er små med lite tilsig og kildene har begrenset volum. Forsyningssituasjonen var a­n­strengt blant annet grunnet høy lekkasjeandel.

kan brudd eller områder med brudd påvises. Parallelt med dette arbeidet analyserte Bergen Vann ledningsnettet for om mulig å senke trykket i sonene. Lekkasjeandelen er direkte proporsjonal med trykket i ledningsnettet.

I denne situasjonen kontaktet Bergen Vann Askøy kommune og tilbød dem teknisk bistand innen lekkasjesøking og bruddpåvisning. Askøy har en relativt høy lekkasjeandel og dette får konsekvenser for både leveransekapasitet, regularitet og trykk. Ved å seksjonere ledningsnettet i soner og systematisk søke etter lekkasjer

Styrket forsyningssikkerheten

16

Bergen Vann har behandlingsanlegg med tilsvarende behandlingsprosesser som Askøy. Bergen Vann startet derfor også et arbeid med å vurdere tiltak i behandlingsanleggene, primært med sikte på å kunne opprettholde produsjonen av hygienisk trygt


HVERDAGSGLIMT

vann etter hvert som råvanns­ kvaliteten endret seg. Innholdet av organisk stoff i råvannet økte ettersom kildene ble tappet ned. For å produsere hygienisk trygt drikkevann, er det viktig å overvåke rå- og rentvannskvalitet, følge opp kjemikalietilsetning, filterdrift, UV-anlegget og sørge for at kloreringsutstyr kan enkelt tas i bruk dersom det blir behov for det. På grunn av den reduserte råvann­s­­kvaliteten

var det ikke mulig å redusere vanntapet i behandlingsanleggene. Anleggene er avhengig av dosering av kjemikalier for å fjerne humus fra råvannet. En effektiv fjerning av humus forutsetter god kontroll med betingelsene for prosessen. Det ble videre også arbeidet med å optimali­sere behandlingsprosessene, slik at minst mulig vann gikk til spille gjennom spyling og rengjøring av filtrene.

Askevatnet er en stor og god vannkilde på Askøy, og parallelt med Bergen Vann sin bistand, arbeidet kommunen med å legge en overføringsledning som pumper vann fra Askevatnet til Ingjervatnet. Dette tiltaket er gjennomført og vil styrke forsyningssikkerheten på Askøy i årene fremover.

Fremmedvann tar opp kapasitet Fremmedvann er definert som overvann og grunnvannsinnlekking til avløps­nettet og medfører økte kostnader på drift av pumper i avløpsnettet (energiforbruk, økt slitasje og kortere levetid). Dessuten tar fremmedvannet opp kapasitet i avløpsnettet, og fører dermed til overløpsdrift og forurensning av resipienter. De siste årene har Bergen Vann hatt et sterkt fokus på fremmedvann i avløpsnettet. Strategiske målepunkter i ulike områder er definert og man har opparbeidet seg betydelig

mengde ny kunnskap innen fagfeltet. Ved hjelp av målinger er det avdekket flere kilder til fremmedvann, disse har vi utbedret. Utbedringene har gitt god effekt på øvrig infrastruktur og ført til reduksjon av overløp. Man har avdekket stor tilførsel av vann fra myrterreng, feilkoblinger og direkte inntrenging av

saltvann. Inntrenging av saltvann er en stor utfordring på ledningsnettet som ligger under sjøvannstand og gjør reparasjonsarbeidet utfordrende. Målrettet reduksjon av fremmedvann i avløpsnettet er krevende og stiller krav til kontinuitet. Avløpstransport samarbeider med andre seksjoner i Bergen Vann i dette arbeidet og bruker blant annet interne ressurser som innbefatter måling av vannføring, rørinspeksjon, reparasjoner og dokumentasjon. Vi fortsetter vårt fokus på fremmedvann, og fra 2019 vil vi ha en stilling dedikert til dette. Målet er å ytterligere redusere andelen av fremmedvann i avløpsnettet.

Innlekking av fremmedvann. Kartleggingsområde delt opp i målesoner med ulike fargekoder. 17


HVERDAGSGLIMT

Mikroskopering I løpet av 2017 og 2018 har Bergen Vann overtatt ansvaret for renseanlegg med biologiske prosesser, dette er helt andre prosesser enn vi tidligere har benyttet. Kvernevik RA og Flesland RA er aktiv slam anlegg, hvor store og dype bassenger er hjem til bakterier som fordøyer innholdet i avløpsvannet og gjør det rent. Disse bassengene har diffusoranlegg som tilfører luft som de frittsvømmende bakteriene trenger. Ved Ytre Sandviken RA og Holen RA benytter man en kompakt biologisk prosess, MBBR (Moving Bed Biologic Reactor). Et lite, men dypt, basseng er fylt med 2 centimeter plastdisker som gir mye overflate som bakteriene kan vokse på. Bassengene blir også tilført mye luft for at bakteriene som fordøyer avløpsvannet skal få gode levevilkår. Tidligere har vi vært operatør for mekaniske og kjemiske anlegg.

Medarbeiderne i avløpsrens er en blanding av mekanikere og fagfolk i kjemi­prosess. Driften av de nye anleggene krever ny kunnskap om hvordan man skal få det biologiske samfunnet, som er drivkraften i de nye rens­ea ­ nleggene, til å trives.

Mikroskopering er som en tur i en dyrepark. Sammensetningen av dyrene gir en indikasjon på helsetistanden på det biologiske rensetrinnet, og vil etter hvert brukes som styringsparametere for optimalisering av renseprosessen.

I Norge er vann like selvfølgelig som luft, men slik er det ikke overalt. Mer enn 700 millioner mennesker mangler tilgang til rent vann. Vi har derfor opprettet en egen mikroskoperingsgruppe. Medarbeiderne ved alle an­leggene utfører mikroskopering av prøver fra biologiske rensetrinn for å kartlegge statusen på det biologiske samfunnet.

18

Gruppen møtes månedlig for å diskutere den biologiske tilstanden ved de forskjellige renseanleggene. Siden vi er i startgropen med biologisk rensing, er akkurat denne kunnskapsdelingen veldig viktig for oss.


Det avholdes månedlige møter der man gjennomgår den biologiske tilstanden ved de ulike renseanleggene.

Ciliates, (mikroorganismer) som viser at det er et stabilt og sunt miljø i Kvernevik luftbasseng, noe som kreves for å gi god renseeffekt.

19


Styrets årsberetning 2018 Eierforhold og eierstyring

God økonomisk utvikling

Foretaket har et eget styre som utnevnes av byrådet for en periode på 4 år. Eierskapet av foretaket utøves av Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eierskap.

Foretaket er gjenstand for revisjon hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir undersøkt. De systemer BV har for å ivareta selvkostområdet er funnet tilfredsstillende.

Totalt er det avholdt 6 styremøter i 2018.

Omsetningen i foretaket var i 2018 på kr 299,1 mill. Resultatet for 2018 ble på kr 8,3 mill.

Foretaket eies 100 % av Bergen kommune og er organisert som et kommunalt foretak med hjemmel i kommuneloven kap. 11. Foretaket er av Bystyret tillagt ansvaret for drift og vedlikehold av alle VA-anlegg i Bergen kommune.

Foretaket har omsetning både innen- og utenfor selvkostområdet. Arbeid innenfor gebyrområdene for vann og avløp er regnskapsmessig skilt fra øvrig forretningsvirksomhet. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering.

Foretaket er styrt av eier ved at det er satt kon­krete krav til utviklingen av foretaket,løpende økonomisk rapportering og et årlig foretaksmøte. Eier har også egen observatør som kan delta i styremøtene. For å følge opp eiers krav og de mål som fremkommer av Bergen Vann (BV) sin strategiplan for 2015–2019 er det etablert et målstyringssystem som rapporteres på til styret to ganger pr. år.

Styret er fornøyd med resultatet for 2018, som overstiger eiers krav til foretaket.

Disponeringen av overskuddet

Omsetning overfor aktører utenfor selvkostområdet var i 2018 på kr 27,3 mill, drøyt 9 % av total omsetning. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kr 5,6 mill. Eier har i sine budsjettvedtak for 2018 fremmet ønske om kr 4,5 mill i overføring fra BV av overskuddet i 2018. Styret har vedtatt at overskuddet disponeres slik at kr 5 mill overføres til bykassen. Det øvrige resultatet på kr 3,3 mill tilføres fondene i foretaket.

Styret hadde foretaksmøte med eier i februar 2018. I tillegg til gjennomgang av eiers krav, var hovedtemaet effektivitet og kundeklager. Eier så seg fornøyd med både utviklingen og de planer som er lagt for å møte økningen av kundeklager. Det ble samtidig presisert at man ønsker at BV blir mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder må vise vekst.

Marked

Bergen Vann KF er opprettet og har som formål å sikre innbyggerne i Bergen en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Dette er et oppdrag som er gitt direkte til BV og er hove­dfokuset til virksomheten. Samtidig er det en klar forventning fra eier at det skal selges tjenester til andre.

Eiers krav til resultat i forhold til Bergen kommune (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd og at deler av dette overskuddet blir tilført bykassen.

Kundene er i hovedsak kommuner og andre større offentlige virksomheter som i stor grad utfører oppgavene i egenregi. Kommune­ sammenslåing, langt lettere tilgang på arbeidskraft og nye krav til drift av anlegg og nett vil sannsynligvis ha en innvirkning på i hvor stor grad potensielle kunder vil bruke markedet til å løse oppgavene innenfor denne sektoren. Samtidig merkes det en økt interesse for å samarbeid over kommunegrensene.

Fortsatt drift

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig uttrykk for foretakets utvikling og stilling, samt resultatet av virksomheten i 2018. Det er ikke inntrådt vesentlig forhold etter reg­n­skapsårets utgang som er av betydning for bedømmelse av foretakets stilling.

20


Foretakets omsetning i 2018 bestod av videresalg av kjøpte varer og tjenester (55 %) samt salg av egne timer (45 %).

vinte­rhalvåret som har medført mye frosttapping og langvarig tørke i sommerhalvåret med mye hagevanning. I Os har vannforbruket også vist en økning, men i langt mindre omfang.

Det er langt større konkurranse mellom leverandørene nå enn tidligere, noe som vil kunne gi positive effekter i form av lavere priser og høyere kvalitet. Samtidig ser vi at det på noen områder er tilnærmet en monopolsituasjon. Dette er en utvikling som BV følger nøye og løpende vurderer situasjonen for.

Askøy kommune fikk store problemer med vannforsyningen pga. den lange perioden med tørke. Kommunen inngikk da en avtale med BV om hjelp til å finne og reparere brudd og lekkasjer i tillegg til en rekke strakstiltak på ledningsnettet. I tillegg ble vannbehandlingsanleggene optimalisert. Oppdraget pågikk fra august til november. Askøy var svært fornøyd med det oppdraget som ble utført.

Kompetanseutvikling

Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er en nøkkel for å kunne utvikle foretaket videre. Det er et kontinuerlig fokus på dette gjennom ansettelser og utvikling av våre medarbeidere både ved interne og eksterne tiltak.

I 2018 er det produsert ca. 2,6 mill Nm3 biogass på biogassanlegget, noe som tilsvarer gjenvunnet energi på 15,5 mill kWh fra de 58 mill m3 med avløpsvann som er levert fra hovedrense­ anleggene i Bergen i løpet av 2018. Store mengder nedbør i september og oktober har redusert rens­eeffekten ved avløpsrenseanleggene – noe som gav lavere gassproduksjon i den perioden.

Det er tatt i bruk et nytt IT-system for å ha en bedre oversikt på kompetanseområdet. Hensikten er å få en bedre oversikt på kjernekompetansen, avdekke behov for opplæring og rekruttering og dokumentere den faktiske kompetansen i bedriften. Systemet brukes aktivt i hele BV.

Innovasjon og utvikling

BV har som visjon å være den «…ledende VA operatør i Norge». For å få dette til, må selskapet hele tiden utvikle seg i riktig retning. Kontinuerlig fokus på organisasjonen og nye og innovative løsninger er i den sammenheng sentralt.

Tjenesteproduksjonen

Overfor både Bergen og Os kommune blir det årlig utarbeidet driftsplaner som angir innholdet og omfanget på det som skal produseres i perioden. Planene er delt opp i de ulike tjenesteområdene og videre i en rekke underposter som mer detaljert angir mengde og innhold på hva som skal leveres av tjenester. Alle planer er i det vesentligste oppfylt i 2018.

Anleggene Vi har sterkt fokus på optimalisering av vannbehandlingsprosessene. Stabil utvikling med reduksjon av kjemikalie- og energiforbruk, reduserte driftsforstyrrelser samt returstrømmer som er produsert ved kjemisk rensing er en indikasjon på at anleggene har etablert en bedre og mer effektiv produksjon.

Vannkvaliteten har vært god i hele perioden. Det har likevel vært noen avvik som har utløst kokeanbefalinger.

En hovedutfordring er fremmedvannstil­renningen til renseanleggene. Mye fremmedvann gjør renseprosessen mindre effektiv og slam­ produksjonen minker, noe som og fører til mindre produksjon av biogass. Utvikling av mengdemålere vil her være sentralt. Dette området vil ha stort fokus fremover.

Bekjempelse av vannlekkasjer er et viktig satsings­område. Forbrukstall for Bergen i 2018 endte på 33,4 mill m3 vann, noe som er 1,4 mill m3 mer enn i 2017. Det ble i 2. tertial meldt om et forbruk på 1,7 mill mer enn i 2017, noe som viser at innsatsen mot forbruket gav effekt mot slutten av året. Merforbruket i de to særskilte periodene (vinter 390 000 m3 og sommer 820 000 m3) utgjør alene tilsammen over 1,2 mill m3. Årsaken til det økte forbruket ligger i hovedsak i streng kulde i

Utvikling Bergen Vann er pålagt av eier å ha en pr­oaktiv holdning til utvikling og forbedringer av

21


prosessene vi har ansvaret for. For å kunne nå dette målet har vi startet opp en rekke prosjekter som over tid vil kunne gi forbedringer både på kvalitet og økonomisk resultat.

reviderer Laboratoriet etter ISO 17025 fant 16 avvik som alle er lukket. For å implementere og utvikle kvalitetsarbeidet er det etablert et kvalitetsforum bestående av kvalitetskoordinator fra hver enhet, som møtes månedlig. Hensikten med dette forumet er å påse at det arbeides aktivt med kvalitet og det er en utmerket arena for erfaringsutveksling.

• Eurostar-prosjektet. Et samarbeid med CMR, NTNU og Eco-Link for å uviklemålere for mengdemåling i avløpsnett, metodikk for analyse og lokalisering av fremmedvann og utvikling av en helt ny software-løsning for håndtering

Etikk

• Vibrasjonsmåling er en anerkjent metode for tilstandsanalyse, både onshore og offshore, og gir mulighet for å oppdage mekaniske feil i roterende maskineri før et evt. havari inntreffer. Ved å opparbeide oss kompetanse til å analysere de dataene vil havari bli forebygget, noe som gir reduserte kostander og færre driftsforstyrrelser.

BV følger de etiske retningslinjene som er ut­arbeidet av Bergen kommune. Der er det klart og tydelig nedfelt at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, alder, kjønn, religion eller legning.

Likestilling

BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 161 ansatte ved utgangen av 2018 var 26 % kvinner. BV har 50 % kvinner i ledergruppen og 33 % kvinner i styret. Av eierrepresentasjonen i styret er kvinneandelen 40 %.

• BV er nå i samtaler med et norsk firma som ønsker å utvikle en automatisk drone med geo­radar for bestemmelse av vannekvivalent i snø. Det vil da være mulig å forutsi hvor mye vann magasinene vil bli tilført om våren, noe som vil være til stor hjelp i driftsplanleggingen.

HMS, ansatte og sykefravær

• BV drifter er stort antall bekkeinntak, hvor noen av disse er kritiske. BV har i samarbeid med Eco-Link utviklet og holder nå på å teste kamera­overvåkning av bekkeinntak. Det muliggjør også en bedre driftsplanlegging av arbeidsprosessen da de kan prioriteres ut fra faktisk tilstand, i stedet for på fast tidsintervall.

BV har over lengre tid hatt sterkt fokus på HMS. BV har hatt et egen HMS kulturprogram for å øke fokuset og endre holdningene til HMS. Det er i 2018 gjort flere tiltak og kampanjer som alle har som mål at BV skal bli en sikrere arbeidsplass. Totalt er vi 152 stillinger, i tillegg kommer 5 lærlinger. Det var i 2018 registrert 14 arbeidsuhell, tre av disse medførte sykefravær.

• Avtalen med W. Giertsen om produksjon av en robot for rengjøring av lange vannmagasintunneler er på plass. Avtale mellom BV og kommunene Trondheim, Oslo og Bærum om bidrag er signert og avtale med W. Giertsen er og på plass. Roboten skal være klar i bruk i november 2019 om alt går etter planen.

BV har et kontinuerlig fokus på å redusere sykefravær i bedriften. Totalt ble fraværet på 9,9 %, noe som er en økning på 0,4 fra 2017. Styret har sterkt fokus på dette området og vil følge opp utviklingen fremover.

Sertifisering og akkreditering

BV er sertifisert etter den nye standarden ISO 9001:2015, vårt laboratorium er akkreditert etter ISO 17025 og vi er sentralgodkjent i henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om byggesak for:

Styret mener at BV i 2018 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik og med fokus på at kundene skal være tilfreds.

• Utførelse av Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 3. Årets revisjon fra Nemko viste ingen avvik, men flere observasjoner som alle er lukket. Norsk akkreditering som

Styret takker ansatte og ledelsen for godt samarbeid og gode resultater i 2018.

22


Geir Steinar Dale styreleder

Lillian Blom

Eiler Macody Lund

Steinulf Tungesvik

Margareth HjartĂĽker

Rune Skaar

Jarl-Helmer Svaneberg daglig leder

23


Balanse TALL I HELE KRONER

NOTER

REGNSKAP 2018

REGNSKAP 2017

0

0

EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler

5

Sum anleggsmidler

2 016 960

2 523 509

235 222 486

211 494 340

237 239 446

214 017 849

78 726 818

OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer

6

32 077 436

Premieavvik

5

28 461 679

26 583 056

21 017 808

-20 655 163

81 556 923

84 654 711

318 796 369

298 672 560

-30 052 761

-29 824 313

Bundne driftsfond

0

0

Ubundne investeringsfond

0

0

Bundne investeringsfond

0

0

-8 321 934

-5 841 769

Regnskapsmessig merforbruk (drift)

0

0

Udisponert i investeringsregnskapet

0

0

Udekket i investeringsregnskapet

0

0

Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler

4

Sum eiendeler

EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond

8

Regnskapsmessig mindreforbruk (drift)

8

Kapitalkonto

-9 659 852

77 030

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift)

9

0

0

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)

0

0

-48 034 547

-35 589 053

Sum egenkapital

GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser

5

-227 579 594

-214 094 879

Andre lån

7

0

0

-227 579 594

-214 094 879

Sum langsiktig gjeld

KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån

0

0

6

-43 182 228

-48 988 628

0

0

4

-43 182 228

-48 988 628

Sum gjeld

-270 761 822

-263 083 507

Sum egenkapital og gjeld

-318 796 369

-298 672 560

Ubrukte lånemidler

0

0

Andre memoriakonti

0

0

Motkonto for memoriakontiene

0

0

Sum memoriakonti

0

0

Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld

MEMORIAKONTI:

24


Økonomisk oversikt driftsregnskap TALL I 1 000 KRONER

NOTER

REGNSKAP 2018

JUSTERT BUDSJETT 2018

VEDTATT BUDSJETT 2018

REGNSKAP 2017

Andre salgs- og leieinntekter

3

299 098

302 552

299 198

290 520

Overføringer med krav til motytelse

3

3 866

1 665

1 665

3 571

0

0

0

0

DRIFTSINNTEKTER

Andre statlige overføringer Andre overføringer Sum driftsinntekter

0

0

0

0

302 964

304 217

300 863

294 091

90 803

91 019

91 019

86 863

DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.

3

Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Overføringer

2,3

Avskrivninger Fordelte utgifter

3

Sum driftsutgifter

Brutto driftsresultat

26 732

30 859

30 859

25 822

183 919

187 754

184 025

180 876

0

0

0

0

5 005

5 000

5 000

4 500

781

763

763

642

-6 296

-5 040

-5 040

-5 301

300 945

310 355

306 626

293 402

2 020

-6 138

-5 763

690

205

0

0

108

0

0

0

0

EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte

3

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter

0

0

0

0

205

0

0

108

EKSTERNE FINANSUTGIFTER 59

0

0

97

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)

Renteutgifter og låneomkostninger

3

0

0

0

0

Avdrag på lån

0

0

0

0

Utlån

0

0

0

0

59

0

0

97

Resultat eksterne finanstransaksjoner

147

0

0

11

Motpost avskrivninger

781

763

763

642

2 947

-5 375

-5 000

1 342

5 842

5 842

5 842

7 475

375

375

0

0

0

0

0

0

6 217

6 217

5 842

7 475

Overført til investeringsregnskapet

0

0

0

0

Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

0

0

0

0

842

842

842

2 975

Sum eksterne finansutgifter

Netto driftsresultat

BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger

8

AVSETNINGER

Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger

8

Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

25

0

0

0

0

842

842

842

2 975

8 322

0

0

5 842


Investeringsregnskapet NOTER

REGNSKAP 2018

JUSTERT BUDSJETT 2018

VEDTATT BUDSJETT 2018

REGNSKAP 2017

299 581

1 000 000

1 000 000

606 243

Utlån og forskutteringer

0

0

0

0

Kjøp av aksjer og andeler

0

0

0

0

TALL I HELE KRONER FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler

Avdrag på lån

0

0

0

0

Avsetninger

0

0

0

0

Dekning av tidligere års udekket Årets finansieringsbehov

0

0

0

0

299 581

1 000 000

1 000 000

606 243

FINANSIERING Bruk av lånemidler

0

0

0

0

-61 260

-50 000

-50 000

-59 724

Tilskudd til investeringer

0

0

0

0

Kompensasjon for merverdiavgift

0

0

0

0

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

0

0

0

-3 000

Inntekter fra salg av anleggsmidler

Andre inntekter Sum ekstern finansiering

Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger

8

Sum finansiering

Udekket (-) / udisponert *

0

0

0

0

-61 260

-50 000

-50 000

-62 724

0

0

0

0

0

0

0

0

-238 321

-950 000

-950 000

-543 518

-299 581

-1 000 000

-1 000 000

-606 243

0

0

0

0

* Spesifikasjon av udekket(-) / udisponert pr. tjeneste / art TJENESTE

REGNSKAP 2018

REGNSKAP 2017

ART

88010

Interne finansieringsposter

098000

INV Udekket investeringsregnskapet

0

0

89910

Årets underskudd/overskudd

058000

INV Udisponert i investeringsregnskapet

0

0

89910

Årets underskudd/overskudd

098000

INV Udekket investeringsregnskapet

Sum

26

0

0

0

0


Noter til særregnskap 2018 Note 1 Regnskapsprinsipper Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006 . Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av § 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i §10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12. Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene.

Note 2 Spesifikasjon av overføringer mellom foretaket og kommunen TALL I HELE KRONER

Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) § 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter.

OVERFØRT TIL BYKASSEN

OVERFØRT FRA BYKASSEN

NETTO

Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2017, jf. Bystyresak 193-18

5 000 000

0

5 000 000

Totalt

5 000 000

0

5 000 000

27


Note 3 Sammenfattet oversikt over foretakets inntekter og utgifter og fordelingen av disse (§ 10.4) TALL I HELE KRONER

I henhold til § 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. FORDELT PÅ: OVERSIKT OVER FORETAKETS UTGIFTER1) OG FORDELINGEN AV DISSE Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt 1) 2)

TOTALT

BYKASSEN

BERGEN OG OMLAND  HAVNEVESEN

BERGEN VANN KF2)

LÅNEFONDET

ANDRE

183 918 530

5 476 054

0

6 295 785

0

172 146 690 5 453

5 005 453

5 000 000

0

0

0

-6 295 785

0

0

-6 295 785

0

0

58 586

0

0

0

0

58 586

0

0

0

0

0

0

182 686 784

10 476 054

0

0

0

172 210 730

Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/Vann- og avløpsetaten og Os kommune

FORDELT PÅ: OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER3) OG FORDELINGEN AV DISSE Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt

3)

TOTALT

BYKASSEN

BERGEN OG OMLAND  HAVNEVESEN

ANDRE

299 098 274

273 240 129

47 281

25 810 864

3 865 995

0

0

3 865 995

0

0

0

0

205 179

0

0

205 179

0

0

0

0

303 169 448

273 240 129

47 281

29 882 038

Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften

Overføringer med krav til motytelse fordelt på “andre” i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger) Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører

28


Note 4 Endring arbeidskapital (§ 5.1) TALL I 1 000 KRONER

REGNSKAP 2018

REGNSKAP 2017

302 964

294 091

ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler

61

63

205

108

303 231

294 262

300 164

292 760

300

606

ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler

59

97

300 522

293 464

2 709

798

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital

SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Sertifikater, obligasjoner og lignende Endring sertifikater, obligasjoner og lignende

0

0

2 709

798

REGNSKAP 31.12.2018

REGNSKAP 31.12.2017

32 077

78 727

-46 649

33 237

28 462

26 583

1 879

316

0

0

0

0

Betalingsmidler

21 018

-20 655

Endring betalingsmidler

41 673

-28 355

Endring omløpsmidler

-3 098

5 198

-43 182

-48 989

Endring kortsiktig gjeld (økning - , reduksjon +)

5 806

-4 400

Endring arbeidskapital

2 709

798

Kortsiktig gjeld

Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr. 31.12.2018 på kr 38.374.695 . Endring i arbeidskapitalen er på kr 2.708.613. Arbeidskapitalen har økt siden 2017. Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik er imidlertid kr 9.913.016 pr 31.12.2018.

29


Note 5 Pensjon (§§ 5.2 og 13-3) TALL I HELE KRONER

Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 23.11.2011. Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet. ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F § 13-1 BOKSTAV C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi

10 097 176

Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse

8 921 866

Forventet avkastning på pensjonsmidlene

-9 954 981

Administrasjonskostnader

853 088

Netto pensjonskostnad (inkl.adm.)

9 917 149

Årets pensjonspremie til betaling

15 833 377

Årets premieavvik

-5 916 228

Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik

-834 188

Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift

-6 750 416

I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt faktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2018 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. BALANSE 31.12.18 (F § 13-1 BOKSTAV E)

PENSJONSPOSTER

Brutto påløpt pensjonsforpliktelse

-228 524 070

Pensjonsmidler

ARBEIDSGIVERAVGIFT

-227 579 593

235 222 486

Netto pensjonsforpliktelse

6 698 416

Årets premieavvik

BALANSEFØRT

(INKL ARB.G.AVG.)

235 222 486 944 477

7 642 893

5 916 228

834 188

6 750 416

Premieavvik tidligere år

23 298 033

3 285 023

26 583 056

Årets amortisering av tidligere års premieavvik

-4 269 757

-602 036

-4 871 793

Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering)

24 944 504

3 517 175

28 461 679

Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til § 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over flere år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling hvert år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen, jf. §13-4 bokstav C. For premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 skal fordelingen hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2018 med kr 4.871.793 inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr 28.461.679, er balanseført pr. 31.12.18 som omløpsmidler. Kr 28.461.679 er gjenstående premieavvik til framtidig amortisering og dette beløpet vil amortiseres iht. amortiseringstider angitt ovenfor.

30


BEREGNINGSFORUTSETNINGER (F § 13-5)

2018

2017

Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler

4,50 %

4,50 %

Diskonteringsrente (risikofri rente)

4,00 %

4,00 %

Forventet årlig lønnsvekst

2,97 %

2,97 %

Forventet årlig G- regulering

2,97 %

2,97 %

Forventet årlig pensjonsregulering

2,20 %

2,20 %

ESTIMATAVVIK (F § 13-3 BOKSTAV C OG D, § 13-4 BOKSTAV D).

PENSJONSMIDLER

PENSJONSFORPLIKTELSER

NETTO

Estimert 31.12.17

211 494 340

-213 773 515

-2 279 175

Ny beregning 01.01.18

217 176 103

-216 393 915

782 188

-5 681 763

2 620 400

-3 061 363

0

0

0

5 681 763

-2 620 400

3 061 363

0

0

0

Årets estimatavvik (01.01.18) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik 31.12.18

Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2017 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2018. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr. 31.12 2017 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2018. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Det skal ihht. §13-3 bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav B SPESIFIKASJON AV PLANENDRING, ESTIMATAVVIK OG TARIFFENDRING.

2018

2017

2016

2015

Endret forpliktelse - planendring

0

0

-32 977 300

Endret forpliktelse - ny dødelighetstariff

0

0

33 058 030

Endret forpliktelse - øvrige endringer

2 620 400

-6 414 600

6 009 367

7 479 726

Endret forpliktelse - totalt

2 620 400

-6 414 600

6 009 367

7 560 456

Note 6 Fordring/krav mot kommune/kommunale foretak (§ 5.4 og § 10.31) TALL I 1 000 KRONER SPESIFIKASJON AV FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/ KOMMUNALE FORETAK PR. 31.12.18 Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Totalt

KORTSIKTIG FORDRING

LANGSIKTIG FORDRING

KORTSIKTIG GJELD

LANGSIKTIG GJELD

NETTO (FORDRING +, GJELD - )

27 314

0

-554

0

26 760

14

0

0

0

14

27 328

0

-554

0

26 774

Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. 1)

Note 7 Lånegjeld LÅNEGJELD

TALL I 1 000 KRONER Gjeld pr. 01.01.18

0

Nytt låneopptak

0

Betalte avdrag Gjeld pr. 31.12.18

0

Langsiktig lånegjeld til Lånefondet ble nedbetalt pr. 31.12.2016.

31


Note 8 Fond (§ 5.6) og oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger TALL I 1 000 KRONER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

0

Avsatt til disposisjonsfond

842

Avsatt til ubundne investeringsfond

0

Avsatt til bundne fond

0

Regnskapsmessig mindreforbruk

8 322

Sum avsetninger

9 164

Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

-5 842

Bruk av disposisjonsfond

-613

Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

-6 455

Til avsetning senere år: Udekket investeringsregnskapet

0

Netto avsetninger

2 709

SPESIFIKASJON AV AVSETNINGER, BRUK OG BEHOLDNING FOND Disposisjonsfond

PR. 01.01

AVSETNING

BRUK

PR. 31.12

29 824

842

-613

30 053

0

0

0

0

Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum fond

0

0

0

0

29 824

842

-613

30 053

Note 9 Kapitalkonto (§ 5.7 ) TALL I 1 000 KRONER DEBET (REDUKSJON)

KREDIT (ØKNING)

Kapitalkonto pr. 01.01.18

77

Salg anleggsmidler bokført verdi

25

Pensjonsforpliktelse

13 485

Avskrivninger

781

Pensjonsmidler

23 728

Avdrag lån

0

Kjøp anleggsmidler Kapitalkonto pr. 31.12.18

300 -9 660

Kapitalkonto pr. 31.12 2018 er kr -9.659.852 (kreditsaldo). Saldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2018 med kr 9.736.881

Note 10 Garantiansvar (§ 5.3) Bergen Vann KF har ikke garantiansvar pr 31.12.2018

Note 11 Årsresultat - fordeling TALL I HELE KRONER

2018

Årsresultat gebyrfinansiert virksomhet

2 710 801

Årsresultat konkurranseutsatt del av virksomheten 1)

5 611 133

Sum årsresultat 2018

8 321 934

Konkurranseutsatt andel av driftsinntektene er på 9,1 %. Størst andel av omsetningen utenfor gebyrområdet er mot Os kommune, med en omsetning på ca kr 20 millioner. 1)

32


Note 12 Ytelser til ledende personer (§10.5) TALL I HELE KRONER Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.. (regnskapsloven) § 7-31, § 7-31b og § 7-32. Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs. §§7-31 og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. YTELSER TIL LEDENDE PERSONER Daglig leder Styret (6 personer) 1)

LØNN

ANDRE GODTGJØRELSER

1 108 838

5 926

370 425

Sum

1 479 263

Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 1) Styret har fått godtgjørelse for 2. halvår 2017, samt 1. og 2. halvår 2018

33

5 926


34


Bergen Vann KF Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Tlf: 55 56 75 00. E-post: bergenvann@bergen.kommune.no www.bergenvann.com 36

Profile for Bergen Vann

Bergen Vann - Årsmelding 2018  

Årsmelding 2018 - Bergen Vann

Bergen Vann - Årsmelding 2018  

Årsmelding 2018 - Bergen Vann

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded