Page 1

MENDELSSOHNS FIOLINKONSERT TORSDAG 18. OG FREDAG 19. OKTOBER KL. 19.30 I GRIEGHALLEN

KONSERTPROGRAM UKE 40/2018 KONSERTPROGRAM UKE 42/2018

1


MENDELSSOHNS FIOLINKONSERT

TORSDAG 18. OG FREDAG 19. OKTOBER KL. 19.30 I GRIEGHALLEN

Robin Ticciati dirigent Alina Ibragimova fiolin Melina Mandozzi konsertmester

FELIX MENDELSSOHN (1809-1847) Konsert for fiolin og orkester, e-moll, op. 64 (27’) Allegro molto appassionato Andante Allegretto non troppo Allegro molto vivace

SERGEJ RAKHMANINOV (1873-1943) Symfoni nr. 2, e-moll, op. 27 (55’) Largo – Allegro moderato Allegro molto Adagio Allegro vivace

Alina Ibragimova solist

Pause

NRK P2 tar opp konserten torsdag

Konsertene arrangeres med generøs støtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

Tallene i parentes bak det enkelte verk angir dets omtrentlige varighet i minutter. Fotografering og lydopptak er ikke tillatt under konserter med BFO. Egen avtale for media. 2

KONSERTPROGRAM UKE 42/2018


ROBIN TICCIATI, født i London i 1983, er musikalsk leder for Deutsches Symphonie-Orchester Berlin siden 2017 og har samme posisjon ved Glyndebourne Festival Opera. Han var sjefdirigent for Det Skotske Kammerorkester i perioden 2009-2018.Som barn spilte Ticciati fiolin, piano og slagverk, og han spilte også i Nasjonalungdomsorkesteret i Storbritannia. Ticciati begynte å dirigere allerede som 15-åring, og studerte senere musikk på Claire College og ved Cambridge. Selv om Ticciati ikke har en formell dirigentutdannelse, regner han Sir Simon Rattle og Sir Colin Davis som sine viktigste mentorer. Ticciati har også vært gjestedirigent hos Cleveland Orchestra, Los Angeles Philharmonic Orchestra, Sveriges Radios Symfoniorkester, Rotterdam Philharmonic og Filarmonica della Scala. Han har gitt ut en rekke CD-er, inkludert Berlioz´ L´Enfance du Christ, et samarbeid med Sveriges Radio Symfoni Orkester (Linn), Bruckners messe nr. 3 og en Brahms-CD med Bamberger Symphoniker og the Chor des Bayerischen Rundfunks i tillegg til en rekke opera utgivelser på Opus Arte og på Glyndebournes egen etikett. ALINA IBRAGIMOVA har etablert seg som en av de mest framtredende og etterspurte fiolinistene i den yngre generasjon. Dette kom tydelig til uttrykk på BBC Proms i 2015 hvor hun deltok på en rekke konserter – to recitals med Bachs komplette partitaer og sonater, en konsert med et barokkensemble og en konsert med Bergen Filharmoniske Orkester. Også da spilte hun Mendelssohns fiolinkonsert. Ibragimova var også solist med Bergen Filharmoniske Orkester på BBC Proms i august i år. Da urframførte hun Rolf Wallins fiolinkonsert Whirld, et verk som er bestilt av Bergen Filharmoniske Orkester. Av nylige høydepunkter kan vi nevne hennes debut med Boston Symphony, Wiener Symphoniker og Deutsches-Symphonie-Orchester Berlin. Som recitalist har Alina opptrådt på scener som Wigmore Hall i London, Concertgebouw i Amsterdam og Carnegie Hall i New York. Hun kommer tilbake til Bergen 22. og 23. november for å gi norgespremieren på Wallins nye fiolinkonsert. .

KONSERTPROGRAM UKE 42/2018

3


Lang modningstid Komposisjonen som skulle bli Felix Mendelssohns siste store orkesterverk framstår like umiddelbar og duggfrisk som hans ungdomsarbeider, selv om han mot slutten av sitt korte liv var utslitt etter mange års intens konsertvirksomhet. Fiolinkonserten i e-moll hadde opptatt ham i flere år, og han la trolig skissene til side en lengre periode, men sommeren 1844 tok han opp igjen arbeidet. Den nye inspirasjonen kan ha forbindelse med fem konserter han ledet i London. Ved en av disse «gjenopplivet» han Beethovens eneste fiolinkonsert, med det tretten år gamle vidunderbarnet Joseph Joachim som solist, og det kan ikke utelukkes at møtet med dette glemte mesterverket fikk ham til å virkeliggjøre sitt ønske. Han hadde forsøkt seg tidligere. Et av hans første eksperimenter med konsertformen skriver seg fra 1822, da han komponerte en konsert for fiolin og strykere i d-moll, hvor yttersatsene er tydelig inspirert av Haydns og Mozarts musikk. Seksten år senere fortalte han konsertmester Ferdinand David i Gewandhaus-orkesteret i Leipzig at han ville komponere en fiolinkonsert for ham. Men han klarte å samle seg om oppgaven først etter ytterligere fire år. Da hadde han i mellomtiden opprettet Leipzig-konservatoriet, som skulle få stor betydning for det europeiske musikkliv. David var fra begynnelsen ansatt ved lærestedet, og da Mendelssohn for alvor tok fatt på sin nye fiolinkonsert, ble han straks trukket inn i arbeidet. Verket ble de første av betydning skrevet av en komponist som ikke selv fullt ut behersket instrumentet, men som ba om assistanse – i hvert fall veiledning – hos 4

en utøver for å løse tekniske problemer (med mulig unntak for den innflytelse Franz Clement kan ha hatt på Beethoven i 1806). Når vi hører den formfullendte konserten er det vanskelig å forstå at den voldte komponisten store vanskeligheter. Den bevarte korrespondansen mellom Mendelssohn og David røper at førstnevnte var usikker på seg selv vedrørende en mengde detaljer. Brevene slår ben under den oppfatning at hans musikk ble til uten nevneverdige anstrengelser. I virkeligheten var Mendelssohn en utpreget selvkritisk komponist. Partituret var «ferdig» i september 1844, men tre måneder senere diskuterte han fremdeles ulike musikalske løsninger med forleggerne Breitkopf & Härtel. Urframførelsen fant sted i mars 1845 i Gewandhaus med David som solist og med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade, som også underviste ved konservatoriet, på dirigentpodiet. Konserten fungerte som modell for atskillige senere komponister, «hvorav mange ville betakket seg for å erkjenne gjeld til noe så gammeldags» (Donald Francis Tovey), og inntok snart en sikker plass blant musikkhistoriens ubestridte mesterverker. Joseph Joachim uttalte en gang at blant de store fiolinkonsertene er Mendelssohns den som «kommer fra sinnets innerste – den er som en sjelens juvel». Kommentatoren Michael Steinberg understreket at selv om solisten blender oss med sine vakre melodier og virtuose passasjer vil lytting til det som foregår i bakgrunnen være like givende: «Det er som om solo og tutti utgjør både forog bakgrunn». Et av særtrekkene ved KONSERTPROGRAM UKE 42/2018


konserten er plasseringen av solistens kadens i første sats. Klassisk tradisjon tilsier at den skal komme mellom reprisen av avslutningen, men her finner vi den før reprisen. Solofiolinens invitasjon til orkesteret om å gjenta det elegiske åpningstemaet er et av komposisjonens mest sjarmerende steder. Mendelssohn knyttet sammen de tre satsene, også i strid med normen, og oppnådde dermed å gi konserten et enhetlig preg. En solofagott sørger for overgangen til annen sats, som kunne vært hentet fra en av komponistens sanger (med eller uten ord), og et resitativlignende intermezzo bygger bro til den glitrende finalen. Dens første motiv er i slekt med komponistens berømte kaprisiøse scherzosatser, og senere byr han på reminisenser fra «En midtsommernattsdrøm».

Uttrykk framfor arkitektur Høsten 1906 forlot Sergej Rakhmaninov, hans klaverspillende ektefelle Natalia Satina og deres treårige datter Irina den russiske hovedstaden for å bosette seg i Dresden. I Russland var tidene politisk usikre, og det samme gjaldt musikklivet. Den unge komponisten, som allerede var en skattet dirigent ved Bolshoi-teateret og en ettertraktet pianist, ønsket dessuten å prioritere komposisjon og privatliv framfor opptredener og dertil hørende sosiale evenementer i Moskva. Familien oppholdt seg i Dresden noen vintermåneder hvert år fram til 1909, og der komponerte Rakhmaninov sin første klaversonate, det symfoniske diktet «De dødes øy» og sin annen symfoni. Den ble tilegnet komponistkollegaen og pedagogen Sergej Tanejev, som hadde vært hans lærer i kontrapunkt, og som hadde insistert på at en grundig musikkteoretisk utdannelse var å foretrekke framfor den folketonebaserte «primitivisme» som hadde preget Mily Balakirev og hans krets. Rakhmaninov begynte arbeidet med symfonien i oktober 1906 og fullførte den i april året etter. I januar 1908 ledet han urframførelsen i St. Petersburg. I årtier etter sin død ble Rakhmaninov bedømt på grunnlag av komposisjoner som egentlig ikke er representative for hans livsverk. Flere av hans viktigste arbeider, blant dem de tre symfoniene, var bare sjelden å finne på konsertprogrammene. Heldigvis er situasjonen en annen i dag, og vi har nå en bedre mulighet for å vurdere Rakhmaninovs betydning. Han var et

KONSERTPROGRAM UKE 42/2018

5


viktig og framfor alt interessant bindeledd mellom Tsjaikovskij-tradisjonen og Prokofiev-generasjonen. Symfoniene utgjør ingen enhetlig verkgruppe (som hos Brahms og Bruckner), men representerer svært forskjelligartede i hans utvikling (som hos Beethoven og Schubert). Slektskapet med Tsjaikovskij tydeliggjøres i de lidenskapelige strykertemaene, men Rakhmaninov gikk lenger enn sin forgjenger i bruddet med de tradisjonelle formskjemaene. Han tillot seg å utvikle et tema etter en dynamisk kurve som ble bestemmende for den formale oppbyggingen, eller sagt på en annen måte – han satset på uttrykksrikdom i stedet for arkitektur. I sin prisbelønte biografi skriver Max Harrison at «følelsenes instinktive drama er denne musikkens fremste drivkraft, og dens mening er i siste instans en kamp mellom livets og dødens krefter».

i den gregorianske dødsmessen. Den rapsodiske og intenst lyriske tredje sats er blant komposisjonene som har frambrakt ulike syn på symfonikeren Rakhmaninov. Etter en hodestups åpning av finalen og et dempet, marsjaktig kontrasttema får vi et typisk eksempel på det amerikanerne liker å kalle «a big tune», og det er åpenbart at her er materialet som vil bli benyttet i en effektfull avslutning. Kommentatoren Michael Steinberg beskrev livaktig de frapperende passasjene, med et nettverk av fallende skalaer – langsomme og hurtige, høye og lave, synkoperte og normale – som «en virvel av lyd, som om alle Russlands klokker ringer».

HANS H. ROWE

Largo-avsnittet i første sats er ikke bare en innledning, men en selvstendig utviklet del av komposisjonen, hvor verkets motto bringes fram. Deretter presenterer Rakhmaninov sin hovedtanke som et ferdig formet tema. De to sidemotivene er ikke nevneverdig kontrasterende, og det som tilsvarer gjennomføringsdelen består av klanglige og dynamiske variasjoner over materialet. Komposisjonen er allikevel formfullendt med sin bredde og følelsesmessige kraft. Mønsteret er meget enklere i den energiske annen sats – symfoniens scherzo. Et rytmisk motiv danner basis for utviklingen, som omfatter et lyrisk sidetema og en livlig fuge i midtdelen. Mot slutten siterer Rakhmaninov, som i flere av sine øvrige komposisjoner fra Dies irae-avsnittet 6

KONSERTPROGRAM UKE 42/2018


Visste du at en viktig del av Harmoniens vekst og utvikling skyldes testamentariske gaver? Musikkselskapet Harmonien har vært så heldig å motta flere testamentariske gaver i form av fond og legater. Edvard Griegs testamentariske gave er det eldste og viktigste av de i alt 20 fond som har kommet Harmonien til gode. Flere andre musikk- og kulturinteresserte givere har gjennom årene kommet med viktige og avgjørende bidrag til orkesterets kunstneriske vekst. Gavene har blitt brukt til innkjøp av instrumenter for ytterligere å forbedre orkesterets klang, samt til ekstraordinære prosjekter som internasjonale turneer. I de siste årene er det delt ut ca 1,5 millioner kroner pr år til orkesterets virksomhet. I 2013 bidro Fondsforvaltningen til at orkesteret kunne kjøpe en ny harpe til en verdi av kr. 300.000. På bildet ser du orkesterets harpist Johannes Wik. Foto: Oddleiv Apneseth

7


NESTE KONSERTER

GRATULERER MED DAGEN!

LØRDAG 20. OKTOBER I GRIEGHALLEN

Kl. 13.00: aktiviteter og kafé i foajeen, kl. 14.00: Konsert Vi inviterer til en dobbel bursdagsfeiring; Grieghallen fyller 40 år og Norges Musikkorps Forbund fyller 100 år! Det blir servert pølser, kake og brus – og hele huset fylles av aktiviteter

HAYDNS PAUKEMESSE TORSDAG 25. OKTOBER KL. 19.30 I DOMKIRKEN Haydns populære Paukemesse med solister, kor og orkester i kontrast til Gubaidulinas uttrykksfulle Sieben Worte for cello, bajan og strykere. Konserten inngår ikke i abonnement

UTFLUKTER I BLANKE MESSINGEN

TORSDAG 1. NOVEMBER KL. 19.30 I UNIVERSITETSAULAEN Bergen Brass Quintet – BBQ – byr på en aften med musikalske utflukter – fra cabaret-scener i Berlin til blues i New York, og fra finsk sisu til franske flanerier.

GRIEGHALLENS BILLETTKONTOR, 55 21 61 50, 10 – 17 (11 – 14) HARMONIENS KUNDETELEFON: 55 21 62 28, (9 - 15) WWW.HARMONIEN.NO

RIKA AS v/Yvonne og Bjarne Rieber

Trond Mohn

Profile for Bergen Filharmoniske Orkester

Konsertprogram Uke 42: Mendelssohns fiolinkonsert  

Konsertprogram Uke 42: Mendelssohns fiolinkonsert  

Advertisement