U6/22 Mozarts Teaterdirektør

Page 1

KONSERTPROGRAM UKE 6/2022

Mozarts Teaterdirektør ONSDAG 9. FEBRUAR KL. 19.30 I ÅSANE KULTURHUS TORSDAG 10. FEBRUAR KL. 19.30 I GRIEGHALLEN

Gramophones Classical Music Awards Peter Grimes: Recording of the year 2021

2021 2022


MOZARTS TEATERDIREKTØR

ONSDAG 9. FEBRUAR KL. 19.30 I ÅSANE KULTURHUS TORSDAG 10. FEBRUAR KL. 19.30 I GRIEGHALLEN Jan Willem de Vriend dirigent Dejan Lazić piano Eva Buchmann regi Alvaro Zambrano tenor – Herr Vogelsang Sarah Aristidou sopran – Madame Herz Mari Eriksmoen sopran – Mademoiselle Silberklang Finn Tokvam konferansier

Pianokonsert nr. 23 i A-dur, K. 488 (26’) (torsdag) Allegro Adagio Allegro assai

Pause

Teaterdirektøren (Der Schauspieldirektor) komisk syngespill i én akt, K. 486 (50’) Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) Symfoni nr. 23 i D-dur, K.181 (9’) Allegro spiritoso Andantino grazioso Presto assai

Pianokonsert nr. 14 i Ess-dur, K.449 (20’) (onsdag) Allegro vivace Andantino Allegro ma non troppo

Konserten arrangeres med generøs støtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Fotografering og lydopptak er ikke tillatt under konserter med Bergen Filharmoniske Orkester. Egen avtale for media. Tallene i parentes bak det enkelte verk angir dets omtrentlige varighet i minutter 2

KONSERTPROGRAM UKE 6/2022


Jan Willem De Vriend fra Nederland er en anerkjent og nyskapende pådriver for historisk fremføringspraksis. Han var i mange år kunstnerisk leder, grunnlegger og fiolinist i Combattimento Consort Amsterdam. Dette ensemblet ble kjent for å bringe ukjente mesterverk fra 1600- og 1700-talet frem i lyset. De etablerte en egen serie i Concertgebouw Amsterdam, og turnerte også rundt om i verden. Hans store kunnskaper og brennende engasjement for klassisk musikk resulterte også i tv-serien ‘De Vriend and his heroes’ i 2013/14, fulgt av ‘Music and mechanism’ og ‘Music and power’ i 2015, alt i samarbeid med HET Symfonieorkest. De Vriend mottok i 2012 den nederlandske prisen Radio 4 Prize som blir gitt den som har utmerket seg i å bringe klassisk musikk ut til et bredt publikum. 2006-2017 var de Vriend sjefdirigent for “Orkest van het Oosten” (senere HET Symfonieorkest) i Enschede, og i 2015 ble han utnevnt til sjefdirigent for Residentie Orkest The Hague. Nå er han fast gjestedirigent for disse tre orkestrene: Stuttgarter Philharmoniker, Orquestra Simfonica de Barcelona i Nacional de Catalunya – og Orchestre National de Lille. Jan Willem de Vriend har tidligere gjestet Bergen Nasjonale Opera og Bergen Filharmoniske Orkester, blant annet med Mozart og Beethoven på programmet. Dejan Lazić kommer fra Kroatia og ble født inn i en musikerfamilie. Han vokste opp i Salzburg hvor han studerte ved Mozarteum (klarinet, piano og komposisjon. Dejan Lazić bor i Amsterdam. Han opptrer jevnlig med orkestre som Boston Symphony, Budapest Festival Orchestra, Basel Chamber Orchestra, Chicago Symphony, City of Birmingham Symphony Orchestra, Danish National Symphony, Helsinki Philharmonic, NDR Elbphilharmonie Orchestra Hamburg, Netherlands Philharmonic og det svenske radiosymfoniorkesteret. Han samarbeider tett med dirigenter som Iván Fischer, Andris Nelsons, Ivan Repušić, Thomas Søndergård, Robert Spano, John Storgårds, Jan Willem de Vriend og Kazuki Yamada. Dejan Lazić har medvirket på en rekke cder på Channel Classics, og hans innspilling av Rakhmaninovs pianokonsert nr. 2 med London Philharmonic Orchestra og Kirill Petrenko ble tildelt den tyske Echo Klassik Award. Dejan Lazić er også komponist, og hans verk opplever økende anerkjennelse. Hans første store orkesterverk, et tonedikt med tittelen «Mozart and Salieri», op. 21, ble bestilt og førstegangsframført av Indianapolis Symphony og Krzysztof Urbański. Eva Buchmann bor i Amsterdam og er en anerkjent regissør for sine originale produksjoner basert på et svært bredt operarepertoar. Hun er født i Sveits og studerte cello ved Hochschule für Musik i Winterthur samt musikkterapi/psykologi i Nederland. Eva debuterte som regissør i 2001 med en produksjon av Flaggermusen i Concertgebouw, Amsterdam. Hun liker å redusere skillet mellom Orkester, sangere og publikum, og musikerne er ofte en del av sceneoppsettet. Hun samarbeider også tett med dirigenten for å skape en sjelden dramatisk enhet og sammenheng mellom musikk og drama. Siden 2015 har hun vært kunstnerisk leder for Punto Arte Foundation. Hennes repertoar spenner fra 1700-tallets operaer via Rossini og Verdi til samtidige komponister. Av hennes mange engasjementer kan vi nevne Händels Alcina for Nikikai operaen i Tokyo, Rossinis La Gazzetta for Opera Basel, og Händels Agrippina med Combattimento Consort Amsterdam ved Theater Wielki Warsawa, Prague and Budapest. Med sin egen stiftelse har hun produsert lo Speziale av Haydn, som hun også turnerte med i Nederland, Tyskland, Luxembourg, Toscana, Zürich og Barcelona. Buchmann har også jobbet for flere festivaler. KONSERTPROGRAM UKE 6/2022

3


Alvaro Zambrano kommer fra Chile og var tilknyttet Deutsche Oper i Berlin fra 2012 til 2016 og er nå tilknyttet operaen i Leipzig. I Berlin medvirket han blant annet i Mozarts Tryllefløyten, Verdis La Traviata og i Leoncavallos Pagliacci. I Leipzig har han medvirket blant annet i Mozarts Tryllefløyten (som Tamino), i Wagners Das Rheingold og Den flyvende Hollender. Zambrano har også sunget på Bayerische Staatsoper, i Mozarts Teaterdrektøren i Tonhalle, Zürich og medvirket i Bergen Nasjonale Operas oppsetning av Rossinis Il Turco in Italia i 2017. Av framtidige engasjementer kan nevnes hans debut ved Opera Nacional de Chile i Santiago, som Lenski i Tsjaikovskijs Eugene Onegin. Sarah Aristidou er fransk-kypriotisk og omtales som en kommende stjerne. Hun har allerede samarbeidet med flere anerkjente dirigenter som Sir Simon Rattle, Daniel Barenboim og Francois-Xavier Roth. Bladet Opernwelt har to ganger nominert henne som beste nykommer. Hun har debutert på Festspillene i Salzburg i Morton Feldmans opera Neither, og i Berlin og Frankfurt har hun tolket Zerbinetta i Strauss’ Ariadne auf Naxos. På Festspillene i Salzburg har hun også medvirket i Mozarts Mitridate med Les Musiciens du Louvre og Marc Minkowski. Hun har utgitt en cd på Alpha Classics med Orchester des Wandels i et repertoar som spenner fra Händel til Varese, med urframføring av Jörg Widmanns Labyrinth V. Flere komponister har skrevet for henne, deriblant Aribert Reimann og Jörg Widmann. Mari Eriksmoen studerte ved Musikkhøgskolen i Oslo, Conservatoire National Superieur i Paris og ved operaakademiet i København. Umiddelbart etter studiene begynte hun sin internasjonale karriere i rollen som Zerbinetta i en oppsetning av Strauss’ Ariadne auf Naxos i Wien. Mari har deretter regelmessig opptrådt i Wien, som Olympia i Hoffmanns eventyr, Evridyke i Monteverdis Orfeo og som Servilia i Mozarts la clemenza di Tito. Hun opptrer regelmessig på internasjonale scener som Oper Frankfurt, Glyndebourne Festival Opera, Comische Oper i Berlin og Opernhaus Zürich. På Festspillene i Bergen 2019 presenterte hun urpremieren på Venter av Calixto Bieito, basert på Ibsens Peer Gynt og Griegs musikk. Produksjonen har siden turnert internasjonalt. Eriksmoen er også ettertraktet på konsertscenen og har blant annet sunget med Berlinfilharmonikerne i Mendelssohns En midtsommernattsdrøm og med Bergen Filharmoniske Orkester og Edward Gardner i Brittens Les Illuminations og Canteloubes Chants d’Auvergne. Disse sangene er også utgitt på cd til strålende kritikker. Finn Tokvam er en ettertraktet konferansier, programleder og toastmaster. Han er landskjent som halvparten av duoen bak NRKs P.I.L.S. – Popmusikk Ispedd Litt Sladder, som han driver sammen med Bård Ose. Finn tilbyr også humor og intelligent underholdning i andre tapninger: gjennom et av Norges mest særpregete populærorkestre, Finn-Erix, gjennom solo-opptredener og sammen med andre. Han er svært godt bevandret i populærkultur, en vokalist med en malmfull stemme, og en språklig virtuos sogning, med et språkøre utenom det vanlige. Han har skrevet to romaner sammen med NRK-kollega Halvor Folgerø. Sammen med Folgerø sto han også bak humorprogrammet Radio Røynda på NRK Radio. I 2008 fikk de tildelt målprisen fra Noregs Mållag for innsatsen i Vestlandsrevyen, Radio Røynda og FinnErix. Finn har også skrevet sangtekster for Olav Stedje og andre artister. Bergen Filharmoniske Orkester har flere ganger brukt Tokvam som konferansier på sine sommerkonserter. 4

KONSERTPROGRAM UKE 6/2022


Et ungdomsverk

Mozarts katalog

Man vet ikke sikkert for hvem den 17 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart komponerte symfoni nr. 23 i D-dur i 1773. Det kan ha vært for hofforkesteret i Salzburg, eller det kan ha vært for en bestilling fra Italia. Man kan faktisk si at verket ikke er en ekte symfoni i streng forstand, men en ouverture i stor skala. De tre satsene spilles sammenhengende. Den første satsen er majestetisk og den lengste førstesatsen i noen av Mozarts symfonier fram til da. Andresatsen er en melankolsk andantino grazioso med solo-obo som spiller en rørende melodi i sicilianske rytmer. Verket avrundes med en briljant presto assai i tysk stil.

Vinteren 1784, rett etter at han fylte 28 år, bestemte Mozart seg for å bli mer ryddig og organisert. Han skaffet seg en notatbok som han titulerte Katalog over alle mine arbeider. Her skrev han inn alle sine verk, og det første som ble notert var pianokonsert nr. 14. Før året var omme hadde han komponert fem pianokonserter til. Konserten ble skrevet med tanke på en av hans pianoelever, den 18-år gamle Maria Anna Barbara von Ployer. Det ser likevel ut til at det var Mozart selv som urframførte konserten, også denne gang med suksess. Til sin far skrev han at «salen var full til randen, og den nye konserten jeg spilte, ble ekstra godt mottatt. Alle steder hvor jeg går hører jeg gode ord om den». Verket er i sin helhet lyst og lett og skrevet for å behage Mozarts publikum i Wien. Førstesatsen er en energisk allegro, og andantinoen som følger er en vakker lyrisk sats. Kanskje er det uansett tredjesatsen som er mest minneverdig. Den er en rondo med et lett tema som høres i kontrapunkt, som variasjoner og som så skifter til 6/8-dels takt mot slutten. Blant andre verk Mozart komponerte i 1784 kan nevnes pianokonsert nr. 15 til 19, kvintett i Ess-dur for piano og blåsere, samt en rekke verk for piano, en strykekvartett og flere samlinger med orkestrale danser.

KONSERTPROGRAM UKE 6/2022

5


Ved et skille Wolfgang Amadeus Mozart ønsket å bli betraktet som komponist (aller helst av operaer) og ikke som utøvende musiker, men det var ingen enkel sak å fri seg fra kravet om å opptre, ikke minst av økonomiske årsaker. Det er også på det rene at han var temmelig utålmodig med sitt konsertpublikum. Året 1786 betegner et skille. For første gang på tre år unnlot Mozart å innby til abonnementskonserter. Han må ha følt at han før eller siden ville mette markedet med sine klaverkonserter, og at han neppe kunne utvikle videre denne typen komposisjoner særlig lenger. Og han hadde en opera han skulle ha ferdig. Mens han vinteren 1785-86 var opptatt med å komponere «Figaros bryllup», gjorde han ikke desto mindre ferdig tre klaverkonserter - i Ess-dur (KV 482), A-dur (KV 488) og c-moll (KV 491). Dette innebærer ikke at han komponerte dem samtidig med operaen. Det er på det rene at han i mange tilfeller (det gjelder blant annet KV 488) spredte arbeidet med en komposisjon ut over en lengre tidsperiode. Alfred Einstein skriver om de to første konsertene at de gir inntrykk av å være skrevet for å vinne tilbake tilhørere som var i ferd med å svikte ham fordi han hadde gått for langt i forhold til deres oppfatning av hvordan musikk de betalte for å lytte til burde lyde.

6

Mozarts mesterskap viser seg i måten han imøtekommer sitt publikum uten å ofre noe av sin individualitet. I sin modne periode skrev han aldri en så strukturelt enkel innledningssats som den vi finner i KV 488. Men den inneholder også skyggelegginger og skjult intensitet som vil gå hus forbi hos den som bare er ute etter behagelig musikalsk underholdning. Mozart var ytterst sjelden innom fiss-moll, men den langsomme satsen i A-dur konserten er i den tonearten, og her finner vi ifølge Einstein konsertens sjel - en tilslørt lidenskap med trekk av resignasjon. Han sammenligner overgangen til finalens muntre strøm av melodier med «et pust av frisk luft og en solstråle i et stengt og mørkt rom».

KONSERTPROGRAM UKE 6/2022


Bak kulissene Mens Wolfgang Amadeus Mozart rundt årsskiftet 1785-86 var opptatt med å skrive operaen «Figaros bryllup» bestilte keiser Joseph II musikk til en bankett på slottet Schönbrunn til ære for sine besøkende søsteren, erkehertuginne Marie Christine og hennes ektemann, hertug Albert av SachsenTeschen, som sammen hersket over de østerrikske områdene i Nederland. Keiseren ba Mozart og hoffkomponist Antonio Salieri skrive komposisjoner av en art som kunne demonstrere at hoffets tyske og italienske og sangere var av ypperste klasse. Etter måltidet i slottets orangerie ble først Mozarts tyske syngespill «Der Schauspieldirektor» oppført på en scene i den ene enden av salen, og etter at stolene var snudd, kom turen til Salieris komiske opera «Prima la musica e poi le parole» på en tilsvarende scene i den andre enden. Teksten til «Der Schauspieldirektor» var av Gottlieb Stephanie, som også hadde levert librettoen til Mozarts «Die Entführung aus dem Serail» fire år tidligere. Mozart hadde musikken ferdig fire dager før uroppførelsen 7. februar 1786. Men ikke bare de åtti keiserlige gjestene fikk glede av Mozarts nye verk. Tre offentlige framførelser fulgte i Wiens Kärntnerthor-teater senere i måneden, og «Der Schauspieldirektor» ble et populært repertoarstykke. Et syngespill er et skuespill med musikalske innslag og regnes som en av wieneroperettens og den moderne musikals forgjengere. Av Mozarts sceniske arbeider hører også «Bastien und Bastienne», «Die Entführung aus dem Serail» og «Die Zauberflöte» til i denne kategorien. Til forestillingen i Schönbrunn skrev Mozart to sopranarier, en tersett og en vaudeville (en finale hvor alle problemer løser seg), og det hele ble innledet med en briljant, symfonisk KONSERTPROGRAM UKE 6/2022

anlagt og rikt orkestrert ouverture som Mozart-forskeren Alfred Einstein mente «rager høyt over anledningen den ble skrevet for». Emnet var velvalgt, for teaterverdenens prøvelser og intriger fenget, og publikum satte pris på å få ta en titt bak kulissene. Ikke minst ble det satt pris på poenget at de to damene som framstilte rivalinnene i syngespillet - Caterina Calvalieri og Mozarts svigerinnne Aloysia Lange - også konkurrerte om tilhørernes gunst i virkelighetens operaverden. Handlingen er i korte trekk denne: En impresario har fått i oppdrag å sette sammen en gruppe sangere og skuespillere til en forestilling i Salzburg, og to sopraner og en tenor møter til prøve. Den ene sopranen framfører en følsom arie, den andre en virtuos rondo. De ryker i tottene på hverandre over spørsmålet om hvem som fortjener det høyeste honoraret, og tenoren må si dem noen alvorsord om at den kunstneriske helhet teller mer enn individuelle ferdigheter. Enighet oppnås første etter at impresarioen har truet med å avlyse det hele. I den avsluttende tersetten hekter den allerede engasjerte bassen på en liten solo, hvor han forfekter det syn at alle kunstnere må tillates å ha ambisjoner - hvis det bare ikke går ut over kolleger. Programtekstene om Mozarts Teaterdirektør og pianokonsert nr. 23 er skrevet av Hans H. Rowe og er hentet fra tidligere konsertprogram.

CD UTE NÅ

7


NESTE KONSERTER CHAMBER ORCHESTRA OF EUROPE

Torsdag 17. februar kl. 19.30 i Grieghallen Rafael Payare dirigent Vilde Frang fiolin

Wolfgang Amadeus Mozart Don Giovanni, ouverture Robert Schumann Fiolinkonsert Ludwig van Beethoven Symfoni nr. 3 ‘’Eroica’’

SNØDRONNINGEN. FAMILIEKONSERT Lørdag 19. februar kl. 13.00 i Grieghallen

Aage Richard Meyer dirigent Ingeborg Ekeland forteller Melina Mandozzi fiolin

BEETHOVENS FJERDE PIANOKONSERT Onsdag 23. og torsdag 24. februar kl. 19.30 i Grieghallen

Thomas Dausgaard dirigent Alexandre Kantorow piano Ludwig van Beethoven Pianokonsert nr. 4 Carl Nielsen Symfoni nr. 6 Maurice Ravel La valse

SJOSTAKOVITSJ’S OPPGJØR MED STALIN

Torsdag 10. mars kl. 19.30 i Grieghallen Thomas Dausgaard dirigent Alexandre Kantorow piano Ludwig van Beethoven Pianokonsert nr. 4 Carl Nielsen Symfoni nr. 6 Maurice Ravel La valse

LES MER OM KONSERTENE PÅ WWW.HARMONIEN.NO GRIEGHALLENS BILLETTKONTOR, 55 21 61 50, 10 – 17 (11 – 14) HARMONIENS KUNDETELEFON: 55 21 62 28, (9 - 15) WWW.HARMONIEN.NO

Trond Mohn