Page 1

Nov

em b 201 er 6 Nr. 4

Stua og kjøkkenet i 60-årene

Krokket i Lillestrøm Hva skjedde i 1966 Notisboken

Lærerboligen Lillestrøm historielag Musikkalender Fagerborg Hotel Byutvikling


Nov

GAMLE LILLESTRØM November 2016, utgivelse nr. 4

Vårt fjerde magasin

em b 201 er 6 Nr. 4

Magasinet som informerer om

Foreningen Gamle Lillestrøm, aktiviteter og konserter, om gamle og nye prosjekter i Lillestrøm, bybildets utvikling og nostalgiske tilbakeblikk. I redaksjonen: Leif Sørli leif@oer.no Terje Andersen terje@danfonordic.no Bent van Vuuren bent-foto@vanvuuren.no Odd Haslestad oh@eide-haslestad.no Språkvask og korrektur: Hege Frydenlund hege@frydenlundtekst.no Prosjektledelse, design og layout: van vuuren design & foto www.vanvuuren.no Faste bidragsytere: Lillestrøm historielag Musikkalender Kulturpuben Andre bidragsytere: Vidar Amundsen Ansvarlig utgiver: Foreningen Gamle Lillestrøm Trykk: Merkur Grafisk Opplag: 12 000 eksemplarer Distribueres i Skedsmo kommune Forsidefoto: Bent van Vuuren Magasinet Gamle Lillestrøm Postboks 359, 2001 Lillestrøm www.gamlelillestrom.no

Det har skjedd mange endringer i Lillestrøm og Skedsmo de siste årene, og hvilken trivsel og fordeler gir det byens innbyggere? Nederst i Storgata har det i den senere tid etablert seg flere butikker innenfor bransjene hjem og interiør. Oppussing, møbler, bad og kjøkken er nordmenns store lidenskap, og vi bruker mye penger på dette sammenlignet med mange andre land. Faktisk har også ikke mindre enn to skobutikker funnet sin plass i dette området i løpet av høsten. Hva om den videre planleggingen av byen også kan omfatte noen grønne møteplasser! Et sted der folk kan roe ned under bybesøket, ta en diskusjon, synse litt eller rett og slett slappe av. Som en kontrast til bylivets støy og trafikk. Det viser seg at en by fungerer mye bedre når den har omtanke for innbyggerne og tar det sosiale aspektet på alvor. Eller hva med å få tilbake et tradisjonelt torg som brukes til det et torg egentlig er til.

Bytte ut musikk som ljomer mellom murveggene med bønder og engasjerte mennesker som handler med kortreist mat, blomster, frukt og grønt og gode bakervarer. Mange husker sikkert det yrende torglivet Lillestrøm hadde tidligere, en tradisjon mange andre byer greier å holde liv i. De rette aktørene burde få låne Torvet gratis og berike oss med det som gjør livet godt, i stedet for at plassen fylles med boder med lakris, ghettoblastere og sherpaluer. Men hvis fokuset rettes mot billigst mulig handel, vakuumpakket mat, plastpakkede grønnsaker og lette luftskolebrød, da vil nok «drømmetorget» fortsatt bare være en drøm. Og forresten ... Hva skjer med Gågata – er det ingen som kan håndheve trafikkreglene der? Bent van Vuuren

Blabar pdf av magasinet finnes på vår nettside. Kopiering av bilder og illustrasjoner i magasinet er ulovlig uten tillatelse og blir forfulgt i henhold til loven om opphavsrett.

Lærerboligen 3 Hjemmet i 60-årene 6 Krokket 8 Byutvikling 10 Foreningen Gamle L. 11 Konsertkalender 12 Uthuset raser 14 Året 1966 15 Historielaget 16 Fagerborg Hotel 18 Mirabel 22 Notisboken 23

Lillestrøm Torv i midten av 1970-årene. FOTO/KILDE: Lillestrøm historielag


Politistasjonen ... eller rettere sagt

1892

LÆRERBOLIGEN

TEKST:

Odd Haslestad

FOTO DENNE SIDE OG ILLUSTRASJONER:

Bent van Vuuren

i Storgata 4 ble bygd som bolig for lærere på Lillestrøm Brugsskole, og sto ferdig i 1892.

1892 Lærerboligen er en av de få toetasjes bygningene fra før 1900 som er bevart i Lillestrøm. Da huset var nytt, flyttet fire lærere og familiene deres inn. På loftet holdt presten til sammen med kona si. Hun var organist på bedehuset, som lå der Den Norske Bank har lokaler i dag. Senere ble lærerboligen brukt

som politistasjonen, noe alle lillestrømlinger som har levd en stund husker godt. Politiet holdt til i bygningen fra 1940 til 1990, da det nye politihuset på Dampsagtomta ved siden av Skedsmo rådhus sto ferdig. I dag er det Akershus Kunstsenter som disponerer bygningen.

3


Lillestrøm Brugsskole Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon, som besto av sognepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I 1918 ble skolen kommunal da Lillestrøm kommune kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.

fast arbeid, og det markerte et skille mellom barndommen og voksenlivet. Bruksskolen hadde 18 ukers skoleplikt, men det ble undervist i opptil 16 uker mer. Skoleåret varte dermed omkring åtte måneder. Det var stort fravær ved skolen. En hovedgrunn var sykdom som følge av at smitte spredte seg raskt i de trangbodde husene. En annen grunn var den generelt mangelfulle og lite næringsrike kosten. I tillegg måtte mange barn være hjemme og gjøre arbeid for foreldrene, eller de måtte jobbe på sagbrukene for at familien ikke skulle

nye lokaliteter var å betrakte som en «midlertidig løsning». Den midlertidige løsningen varte i nokså nøyaktig 50 år. Først i 1990 ble det nye politibygget i Jonas Lies gate tatt i bruk. Ordensavdelingen Ordensavdelingens vakt holdt i alle år til i første etasje. Her holdt også overbetjenten, avdelingssjefen og førstebetjenten til. Et lite avhørsrom var det også funnet plass til. Publikum kom inn via hovedinngangen fra Storgata. Baktrappa fra gårdsplassen var forbeholdt ansatte og arrestanter. Én onsdag hver tolvte uke fikk tjenestemennene ved ordensavdelingen en ekstra fridag. Den ble kalt «kattefri». Hvor ordet stammer fra, er det ingen som kan gi noen forklaring på. Vaktprotokollen Alle meldinger ble ført for hånd i den store vaktprotokollen. Den besto av 500 gjennomtrukne og paginerte sider. På bakerste perm satt lakkseglet med snor og overbetjentens sirlige underskrift. Det var helt vanlig først å kladde meldingene, deretter føre dem inn i protokollen med penn, for til slutt å slå det hele ned på maskin. Etter en prøveperiode på noen år ga ledelsen endelig tillatelse til å føre vaktjournalen direkte ned på skrivemaskin. Dermed forsvant protokollen.

Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole cirka 1880

Lillestrøm Brugsskole hadde 81 elever i 1865. Skoleloven tillot å opprette skoler ved bedrifter som hadde over 30 arbeidere, og fra 1863 til 1876, året da bruksskolebygningen i det som i dag er Storgata 6 sto ferdig, gikk elevene på skole i andre etasje i Brandvalsagas bestyrerbolig. Selv om loven krevde det, ble det ikke bygd egen skole for elevene som ikke hadde sagbruksfedre. Frem til 1863 gikk barna fra Lillestrøm på omgangsskolene på Sørum og Skogvoll. Ordningen var slik at alle gikk på bruksskolen til den første offentlige skolebygningen, Kirkegatens skole, sto ferdig i 1887. Skedsmo kommune dekket en del av utgiftene til bruksskolen frem til det. De eldste elevene var 15 år, for dette var alderen for å bli konfirmant. Når man var konfirmert, kunne man søke

4

sulte. Bruksskolen var dessuten det første forsamlingslokalet i Lillestrøm, og ble brukt til danselokale hver lørdag og til forskjellige sammenkomster når det var behov for det.

Da Storgata 4 var politistasjon TEKST:

Vidar Amundsen

Politiet på Romerike holdt til i den gamle lærerboligen i nokså nøyaktig femti år. Like etter krigsutbruddet i 1940 ble politistyrken på Lillestrøm betydelig utvidet. Det var derfor ikke lenger plass i lokalene i Torget 5, der de den gangen holdt til. Politimester Rode var ikke fornøyd med lokalitetene i Storgata 4 heller, og uttalte like etter innflyttingen at politiets

Piketten Piketten, som oppholdsrommet til vaktstyrken ble kalt, lå nærmest vakta. Rommet lå på hjørnet ut mot Storgata. Hver gang et tyngre kjøretøy dundret forbi, klirret det i vindusruter, og hele bygningen ristet.


Arresten Arrestlokalet besto av to celler, hver på om lag 12 kvadratmeter. Ved sjeldne anledninger kunne det være opptil 10−12 personer i hver av dem.

Storforbruker av ved Hele huset ble fyrt opp med ved. Etter krigen ble det ansatt en mann i full vaktmesterstilling. Etter hvert kom det elektrisk fyring i hele huset.

viser lærerboligen i Storgata 4 da den ble brukt som politistasjon. (Alle svart-hvitt-bilder: Lillestrøm historielag)

Bildet til venstre og bildet under

var det mange som fikk anledning til å sone i vinterhalvåret. Særlig var det populært å bli satt inn i julen. Da var maten i fengselet ekstra god. Litt av hvert I mange år fantes det ikke garderober med dusj. Det var et stort savn hver gang politifolkene kom inn etter forskjellige «besudlende» tjenesteoppdrag. På 1970-tallet ble det installert både garderober og en felles dusj dusj på politistasjonen. I annen etasje holdt politimesteren til. Her lå også de forskjellige kontorene. I mange år etter krigen var politiet oppsatt med minst ett stort utrykningskjøretøy. De store «majene» etter krigen var Ford, Chevrolet og Dodge. De var grønnlakkerte med sorte skjermer og med ordet «POLITI» «Innbraktrommet» Det virkelig store problemet oppsto på hver side i sorte bokstaver. Frem mot midten av 1970-tallet ble når det ble innbrakt kvinnelige arDet gamle uthuset i bakgården med utealle arrestanter fremstilt for vaktharestanter. De måtte holdes for seg doer og lager ble revet på begynnelsen av vende ved publikumsskranken. Vanlige selv, og mannfolkene måtte da stues 1970-tallet. folk ble ofte sjokkert og følte ubesammen i den ene cella. Oppvarmin Trangboddheten på kammeret ble etter hag ved det de så og hørte inne hos gen skjedde den første tiden med hvert et betydelig problem. Stor var derfor politiet Senere ble det derfor innredet vedovn, som var plassert utenfor og gleden da politiet endelig kunne ta i bruk et eget rom med skranke, «innbrakti nærheten av den ene cella. Brannden nye Moelven-brakka i bakgården. Den faren var stor, og i årenes løp forekom bøyle» og venteplass direkte foran ble revet etter at politiet flyttet ut i 1990. inngangen til cellene. Når personer flere branntilløp. Det vites ikke hvor skulle settes i arrest, ble de grundig mange som døde i cellene i Storgata 4. De fleste dødsfallene skyldtes selv- ransaket. Alt ble anført på et spesielt mord, sykdom, alkoholforgiftning eller innbraktskjema. Ved løslatelsen måtte arrestanten kvittere. Noen var enkelte overdoser. ganger så fyllesyke og skalv så voldDo i bakgården somt at de ikke maktet å skrive navnet Etter innflyttingen i 1940 og i mange sitt. «Det blir bare et kryss i dag», var år fremover var det ikke innlagt standarduttrykket. Noen gjengangere vannklosett i Storgata 4. Både ansatte fikk lov til å ta seg et par drammer og innsatte var henvist i uthuset i eller ei flaske øl før de forlot politibakgården, som lå vegg i vegg med vakta. Dette var faktisk den eneste uthuset i Kirkegata 2. Her var det tre utedoer, to for de ansatte og én for de muligheten for å få dem på beina igjen. Cellene ble også benyttet som innsatte. Arrestantene måtte følges over gårdsplassen hver gang de skulle husvillarrest. Så sant det var mulig av på do, og politiet sto utenfor og holdt hensyn til plassen, fikk folk overnatte gratis hos politiet. vakt mens de utførte sitt ærend. Var det surt og kaldt, hendte det at gamle Fremstilling for fullmektigen kjenninger fikk gå alene, og som regel Hver morgen ble drukkenskapsarkom de også tilbake. Dobøttene ble restantene fremstilt for politimestømt av en renovasjonsarbeider i teren. Nattens utskeielser skulle Lillestrøm. Han kjørte rundt med hest gjøres opp. Arrestantene ble som og vogn. Om vinteren måtte han ofte regel bøtelagt. Bøter helt ned til fem varme opp bøttene med blåselampe kroner ble derfor gitt til langt inn på for å få ut innholdet. 1960-tallet. Etter avtale med politiet

5


Stua og kjøkkenet i 60-årene I midten av 1960-årene var teakmøbler og fjernsynsapparatet en sentral del av interiøret i norske hjem. Og det typiske entrémøbelet var telefonbordet. TEKST:

Bent van Vuuren

Telefonbordet kunne godt være et

Møbler har selvfølgelig endret design, og det er vanskelig å komme utenom IKEA når vi snakker om møbler. IKEA etablerte seg på Nesbru i Asker utenfor Oslo i 1963, som det første IKEA-varehuset utenfor Sverige, og det har preget mange norske hjem.

kommodelignende møbel som hadde funksjon som telefonbord. Telefonen sto alltid i entreen. Bare noen få år tidligere, i 1954, sto over 100 000 på venteliste for å få telefon.

Reolsystemet ble en klassiker i stua og var på mange måter det dominerende stuemøbelet sammen med TV-apparatet. Veggseksjoner ble laget av mange forskjellige produsenter og fantes i nær sagt ethvert hjem i 1950- og 1960-årene. «Veggen» besto av vertikale veggskinner som ble festet til veggen med skruer. Reolene var først laget av bjørk og mahogni, senere også eik og furu. I 1960-årene var det teak som gjaldt, og da gikk reolsystemet under navnet «Veggen de luxe». TV-en hadde fått sin selvfølgelige plass midt i veggseksjonen. Gjennom 1950-årene hadde radioen vært familiens samlingspunkt. Den hadde gjerne sitt eget bord i stua, men da fjernsynet ble vanligere utover i 1960-årene, ble radioen forvist fra hedersplassen.

Kjøkkenet bar fortsatt preg av

Flere norske møbelprodusenter

har også satt sitt preg på mange nors1950-årene og var ofte et typekjøkken ke hjem, med høy kvalitet, lekker design som ble utviklet allerede i 1940-årene og klassisk stil som vi kan ha glede av i mange år. I dag er kjøkkenet kanskje det og markedsført fra 1950. Mange av rommet i boligen som får størst oppdisse kjøkkeninnredningene besto til langt ut i 1970-årene. Kjøkkenbenken merksomhet. I 2000 brukte hver husholdning i gjennomsnitt cirka 11 000 kroner til oppussing, men i dag er nok dette beløpet mangedoblet. Kjetil Rolness har i sin bok «Med smak skal hjemmet bygges» skrevet følgende:I Norge er ikke hjeminnredning først og fremst toppidrett, men en folkesport. Kjøkkenet og TV-en ominnredet stuene på 1960-talkjellerstua er våre let. Den forviste spisestuemøblestørste severdigheter». Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum mentet inn i et hjørne eller mot en vegg, og lot sofaen overta som stuas i rustfritt stål med riller så vannet blikkfang. I 1960-årene var en globus kunne renne tilbake ned i vasken, var også ofte å se hjemme hos folk, og lett å holde ren. Fargene var lyse – blå både globusen og Hvem Hva Hvor og gule pastellfarger med litt rødt i bekreftet at det var én eller flere vitegardinene og stolene som kontrast. begjærlige i familien. De lyse fargene understreket inntrykket av det hygieniske og lettstelte kjøkkenet, noe som fulgte idealene fra mellomkrigstiden. I 1960-årene tok kjøkkenet over som familiens sosiale samlingspunkt i hverdagen, og stua ble reservert for søndagsmiddagen – og TV-titting. I dag ser vi store forskjeller, men også mange likheter.

Stoler fra 60-årene som like gjerne kunne vært nyinnkjøpte i våre dager.

6

FOTO:

Leif Ørnelund / Oslo Museum


Sammen skaper vi verdier og former fremtiden • • • •

Rekruttering Undervisning Karriereveiledning Coaching

• Nettverksbygging • Næringslivet • Omstilling og nedbemanning

Norasondegruppen AS har i over 50 år levert produkter og tjenester innenfor mange felt. Våre avdelinger er hver for seg profesjonelle vare- og tjenesteleverandører til det private næringsliv og offentlige virksomheter

KR

Bedre plass i lommeboka?

Et ekstra rom, eller rom for noe ekstra? Våre rådgivere står klare til å hjelpe deg, enten du har spørsmål om lån, forsikring, sparing, eller ønsker en gjennomgang av din økonomi. Velkommen for en lønnsom prat i Adolph Tidemands gate 22. Telefon 07040. Priseksempel boliglån: Eff. rente fra 2,53% , 2 mill o/25 år, totalt 2.692.512,kostnad pr måned 8.972,-


Strandpromenaden Krokettklubb Krokettspillet kom til Norge fra England i 1850-årene med britiske jernbanearbeidere som hadde kommet for å jobbe på jernbanestrekningen mellom Oslo og Eidsvoll.

Leif Sørli Bent van Vuuren SVART-HVITT-FOTOER: Strandpromenaden Krokettklubb TEKST:

FARGEFOTOER:

Dermed kan Lillestrøm ha vært det første stedet i Norge det ble spilt krokett.

Det finnes dårlig med dokumentasjon om krokettens utbredelse i Lillestrøm fra engelskmennene reiste hjem i 1855 til begynnelsen av 1900-tallet. Maleren Henrik Sørensen, som på den tiden bodde i Lillestrøm, anbefalte krokett som fritidssyssel for ungdom, og publiserte denne anbefalingen i ungdomsforeningen Ynglingens egen avis «Fram» 28. mai 1899. Etter andre verdenskrig ble det for alvor fart i krokettspillet i Lillestrøm, og spillet hadde sin storhetstid i 1960-årene. I slutten av 1960-årene ble det satt publikumsrekord da krokettklubben Krysset arrangerte norgesmesterskap. 1300 tilskuere var innom mesterskapet, noe som var flere tilskuere enn LSK den gangen hadde på sine hjemmekamper i tredje divisjon. I storhetstiden var spillerne fra Lillestrøm nesten uslåelige og tok tre mesterskap. I denne perioden hadde Lillestrøm fem aktive krokettbaner, hvorav tre med flombelysning. Krysset Krokettklubb var en av de tre mest aktive klubbene som hadde flomlys på sine baner, og banen deres lå der innkjøringen til Nebbursvollen friluftsbad ligger i dag. De to andre klubbene med flombelyste baner var Lillestrøm Krokettklubb, som spilte

8

Stående fra venstre: Arne Bergersen, Jan Ivar Danielsen, Tor Møien, Rolf Kristoffersen, Arne Buskerud og Nils Fjelstad. Sittende på venstre side: Tom Grønvold

på en bane som lå på Måsan ved Vestbygata, hundre meter fra Alexander Kiellands gate, og Volla/Strandpromenaden Krokettklubb, som hadde sin bane på omtrent samme sted som i dag, nemlig langs Strandpromenaden mellom Nitelva bru og innkjøringen til Nebbursvollen. Volla/Strandpromenaden Krokettklubb, som ble stiftet i 1950, er den eneste aktive klubben i Lillestrøm i dag. Klubben er også medlem av Norges Croquet Forbund.

Etter storhetstiden i 60-årene dabbet entusias-

men noe av i siste halvdel av 70-årene, da medlemmene stiftet familie etc. Det ble da foreslått å slå sammen Volla Krokettklubb og Krysset Krokettklubb. Dette initiativet førte til Strandpromenaden Krokettklubb, som altså lever i beste velgående den dag i dag. I 1982 fikk klubben bygd nytt klubbhus, som er et flott møtested for klubbens medlemmer.


Bortsett fra en toårsperiode fra 1966 til 1967, da klubben lå nede på grunn av flom, har det vært aktivitet helt frem til i dag. I dag spilles det cirka 2650 matcher i året, det vil si et gjennomsnitt på sju timers spilletid per døgn når alle årets dager er medregnet. Det gjør anlegget til det mest brukte av alle anlegg. Som en kuriositet kan det nevnes at det har vært gjennomført en hel kule i 27 minusgrader. En krokettmatch varer normalt fra ½ time til 1½ time, og ideelle spilleforhold er en noe fuktig bane uten vind. Reglene for krokett skriver seg fra cirka 1950, og selve spillet gjennomføres i dag med stor grad av taktikk. Over: Strandpromenaden Krokettklubb cirka 1960 Under: Krokettbanen utenfor Lillestrøm stasjon i midten av 30-årene

Eksempler på ord og uttrykk som brukes i krokettmatcher er: «Gå og legg deg», «Ta kølla mellom beina», «Ta og klem te’n» og «Ta ei kule.» Vi må også fortelle historien om de tre prominente damene som kom gående på Strandpromenaden langs krokettbanen. Den ene damen kommenterte: «Så små køller dere har», hvorpå en av spillerne repliserte: «Å, jeg veit nå ikke det». Til slutt vil vi ta med en oppfordring til dagens ungdom i Lillestrøm fra klubbens leder Tor Møien, samt Arne Buskerud, Nils Fjelstad, Tom Lund og alle klubbens veteraner: «Ta en tur innom Strandpromenaden Krokettklubb, og finn ut hva krokettspillet egentlig går ut på.» Her som så mange andre steder, er vi snart inne i velkommentil et generasjonsskifte. vår restaurant, Casa Mia.

Det er med stor glede vi ønsker deg En ekte familiedrevet retaurant.

Vår meny er en god blanding av det tradisjonelle og moderne Italia. Vi tilbereder all mat med respekt, glede og kjærlighet, og importerer de gode råvarene direkte fra Italia. Vi serverer deg både lunch og middag i våre hjemmekoselige lokaler i Storgata 1.

Casa Mia Ristorante - Cucina Italiana Storgata 1, 2000 Lillestrøm tlf 63 80 08 80 - post@casa-mia.no www.casa-mia.no

Vi håper du finner deg godt til rette på Casa Mia, og at du og dine kjære nyter et herlig måltid her sammen med oss.

Buon appetito!

Vel bekomme!


BYUTVIKLING I LILLESTRØM Odd Haslestad Bent van Vuuren

TEKST: FOTO:

I kommuneplanen for Skedsmo kommune heter det: «By- og tettstedsutviklingen i Skedsmo kommune skal være preget av en urban fortetting som tar hensyn til mennesker og miljø. Arealbruk og transport skal ses i sammenheng. Sentrumsområder skal være preget av en urban estetikk, og det skal legges til rette for en gjennomgående grønnstruktur av torg, parker og grøntdrag, der elvene danner en blågrønn kjerne. Regionale drivkrefter som befolkningsvekst, innvandring og endrede forutsetninger for næringsutvikling og arbeidsplassutvikling, skaper et utbyggingspress i kommunen.

I dag står byen overfor nye utfordringer. «Rive-og-bygge-trollet» lever i beste velgående, og en ytterligere fortetting står for tur, mer enn noensinne, der «hagebyen Lillestrøm» og spesielle bygningsmiljøer som «funkisbyen» og gamle sentrumsgårder er truet. Sentrum spiser seg inn i småhusbebyggelsen, trafikken skaper kaos, og bygningene skal bli mellom 8 og 18 etasjer høye. Noen tror at det ved å bygges i høyden vil skapes en etterlengtet variasjon, men da kan ikke alle få bygge høyt. Noen privilegerte får kanskje lov. Trafikkringen må utvides utenfor sentrumskjernen for å frigjøre områder for syklende, gående og kollektivtrafikk. Det er først og fremst i gatene og på torget at byens liv blir avdekket, stilt til skue og gjort fattbart; det er der tidens små og store endringer merkes. Det viktigste som utformes i en by, er rommet mellom husene og ikke hvor høye de er.

Gjennom arealplanleggingen må man sikre at de fysiske avtrykk av veksten, når det gjelder lokalisering og utforming, ikke blir til skade, men til gavn for kommunens og regionens innbyggere. Dette krever at kommunen legger tydelige føringer for utbyggingsprosjekter og nye etableringer, og innleder tidlig samarbeid med investorer og andre utviklingsaktører. For å muliggjøre partnerskap om gjennomføring av tiltak, må strategier være omforente og holdes fast over tid. Det skaper forutsigbarhet for både innbyggere og utbyggere. I STRAKKS-prosjektet Lillestrøm har Skedsmo kommune valgt noen langsiktige strategier for by og tettstedsutviklingen som skal sikre en god og bærekraftig utvikling. Det er behov for å se sammenhengene mellom disse satsingene og ha en overordnet, helhetlig og langsiktig plan for urbanisering og byutvikling.»

10

STRAKKS-prosjektet

STRAKKS står for «Strategier for kunnskapsbyutvikling i Kattegat- og Skagerrakregionen», og er et EU-støttet nærings- og byutviklingsprosjekt. Det høres ut som et «hurtigprosjekt» som kan gjennomføres på kort tid. I sentrale deler av Skedsmo praktiseres det slik at utbyggere kan bygge vesentlige høyere − hvis prosjektet «gir noe tilbake til byen». Det kan bygges med åpne arealer i 1. etasje, ubebygde plasser på gateplan eller i 2. etasje. Det er til nå mange dårlige eksempler på dette. Kriminalomsorgens bygg i Solheimsgata har laget en plass som virker frastøtende på «folk flest». En granittmur, som ingen våger å oppholde seg på, danner en barriere mot byen. I Portalen har kommunen godtatt at den offentlige plassen ligger i 2. etasje. Plassen er dermed utilgjengelig for utenforstående og blir privatisert.


Vi begynner å nærme oss slutten av året 2016, og vi vil her komme med en oppdatering om hva foreningen har gjort i løpet av året, og hva som skal gjøres videre. TEKST:

Leif Sørli

Doktorgården:

For Doktorgårdens vedkommende har det skjedd en god del. I begynnelsen av året skiftet vi alle vinduene, noe vi allerede ser har en stor effekt på strømregningen. Vindusutskiftingen har også ført med seg en god del malearbeider. Innvendig har vi investert i nytt musikkanlegg med trådløs mikrofon. Det er høyttalere i to retninger, slik at man kan velge om man vil ha tale eller musikk i den ene eller den andre delen, eller i hele salen. Det er investert i ny prosjektør med moderne tilkoblinger og elektrisk lerret. I de mest belastede områdene i bygningen er det dessuten byttet til slitesterke gulv for at de skal slippe å males hvert år. Vi er også i gang med å kartlegge interessen i området for å drifte hele Doktorgården. Det kan by på store muligheter for driftige personer og/eller bedrifter som er gode på organisering og utleie av selskapslokaler med mat.

Skolen:

Vi har forlenget taket over den nye bardisken i Kulturpuben, slik at alt blir utført i den gamle, gode stilen. Her er det også gjort en god del malearbeider.

Lærerboligen:

Her har vi byttet kledning mot syd, etterisolert og malt. Planen er å ta de andre fasadene pluss vinduene fortløpende med oppstart i 2017.

Snekkerverkstedet:

Det er foretatt diverse oppgraderinger innvendig, pluss laget nytt avtrekk.

Som det fremgår av denne redegjørelsen,

er alle disse utbedringene og tiltakene ikke gratis. Foreningen Gamle Lillestrøm vil derfor oppfordre alle leserne til å melde seg inn i foreningen. På den måten vil dere også kunne støtte arbeidet foreningen utfører økonomisk.

BLI MEDLEM I FORENINGEN GAMLE LILLESTRØM

Du får da tilsendt magasinet rett i postkassa cirka 10 dager før offisiell utgivelse. Du støtter foreningen. Du blir invitert til medlemsmøter med foredrag og utveksling av synspunkter, historikk og fremdrift. Meld deg inn ved å sende en e-post til foreningen.gamle.lillestrom@gmail.com med opplysninger om navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse.

Neste nummer av Magasinet Gamle Lillestrøm er planlagt utgitt i mars 2017.

Utendørs:

Det er satt opp nytt gjerde mot Kirkegata. Malearbeidet er utført med god hjelp fra Lions Club Lillestrøm.

Uthuset:

Avgjørelsen om uthusets videre skjebne ligger hos kommunen og/eller fylket. Du kan lese mer om uthuset på side 14. Vil også benytte anledningen til å takke Terje Andersen og Knut Aspeslåen for meget godt utført arbeid i forbindelse med planlegging og utførelse av vedlikeholdsarbeidene.

11


November

12

Fredag

4.11

kl. 22:00

Stacie Collins + support Bony Maronie (SBK)

Lørdag

5.11

kl. 15:00

Van Paersa

Lørdag

5.11

kl. 22:00

Memory Lane presenterer: Hits 1976

Tirsdag

8.11

kl. 18:30

Dart M/Marvin East Romerike Dart Klubb

Torsdag

10.11

kl. 21:00

Sot

Fredag

11.11

kl. 22:00

The Soul Orchestra

Lørdag

12.11

kl. 15:00

Howling Light

Lørdag

12.11

kl. 15:00

Ronnie Le Tekrøe

Tirsdag

15.11

kl. 18:30

Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb

Onsdag

16.11

kl. 19:00

Åpen mikrofon m/Skedsmo Viseklubb

Fredag

18.11

kl. 22:00

Corrinne Kennedy Band spiller coverlåter

Lørdag

19.11

kl. 15:00

Jug Rock

Lørdag

19.11

kl. 22:00

Fortunate Sons – Creedence Clearwater Revival

Tirsdag

22.11

kl. 18:30

Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb

Onsdag

23.11

kl. 19:00

Quiz

Fredag

25.11

kl. 22:00

Alt For Damene (coverlåter)

Lørdag

26.11

kl. 15:00

Berg Hansen Experience

Lørdag

26.11

kl. 22:00

Intimkonsert m/Frode Alnæs

Tirsdag

29.11

kl. 18:30

Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb

Konsertkalender - Kulturpuben

Konsertkalender - Kulturpuben


Desember Fredag

2.12

kl. 22:00

Young Once

Lørdag

3.12

kl. 15:00

Hawker Blues & Boogie Band

Lørdag

3.12

kl. 22:00

Frostrøyk (coverlåter)

Tirsdag

6.12

kl. 18:30

Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb

Torsdag

8.12

kl. 19:30

Julevisekveld og allsang m/Skedsmo Viseklubb

Fredag

9.12

kl. 22:00

Tba

Lørdag

10.12

kl. 15:00

Blåregn

Lørdag

10.12

kl. 22:00

Showtime spiller 60-tallsmusikk med full blåserekke

Tirsdag

13.12

kl. 18:30

Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb

Fredag

16.12

kl. 22:00

Rock Steady (coverlåter)

Lørdag

17.12

kl. 15:00

Adam Douglas

Lørdag

17.12

kl. 22:00

Eggebandet spiller julen inn

Søndag

25.12

kl. 22:00

Funbus rocker 1. dag

Mandag 26.12

kl. 22:00

Kid Andersen & Terry Hank (SBK)

Følg oss på vår hjemmeside: www.lillestromkulturpub.no eller vår facebookside: Kulturpuben

13


PASS OPP I VINTER Uthuset hos Gamle Lillestrøm kan fort klappe sammen som et korthus når snøen kommer. Odd Haslestad Bent van Vuuren

TEKST: FOTO:

Det gamle uthuset i Doktorgården i Kirkegata 2 utgjør en del av den gamle, historiske trehusbebyggelsen i Gamle Lillestrøm. Uthuset, som opprinnelig ble oppført som stall og utedo på slutten av 1800-tallet, klarer ikke lenger å stå på «egne ben». (Uthuset er også omtalt i det første nummeret av Magasinet Gamle Lillestrøm, som utkom i desember 2015, og artikkelen kan også leses på nett. Nettsiden til foreningen Gamle Lillestrøm er: www.gamlelillestrom.no) Skadene på bygningen ble først oppdaget i 2012, og Skedsmo kommune ble underrettet. Sommeren 2013 var det gamle uthuset i ferd med å kollapse helt. Alle granittsøylene som bærer bygningen, var i ferd med å velte. Da gulvet ble åpnet, ble det funnet mye råte på de bærende konstruksjonene. Grunnen til at de fleste granittsøylene veltet, var graving i Kirkegata i forbindelse med utbyggingen av Storgata 6. Det ble gravd i en hel etasjes dybde i nesten hele Kirkegatas lengde mellom Adolph Tidemands gate og Storgata på grunn av plassering av nye vann- og avløpsledninger, blant annet en kjempestor overvannskum. Gravingen gjorde at vannet ble drenert bort rundt uthuset, og dermed forsvant fuktigheten som holdt granittsøylene oppe. Røttene rundt det gamle treet nær uthuset mot Kirkegata ble beskåret så kraftig at treet begynte å lene seg så mye at det måtte felles. Takstein ble fjernet for å minimalisere vekten på uthuset, og ytterveggene ble sikret innvendig for at de ikke skulle falle sammen. Det ble laget midlertidige fundamenter på de mest kritiske områdene. Metoder for å utbedre bæringen av uthuset ble vurdert, blant annet midlertidig flytting for bygging av nye fundamenter, men kranfirma vil ikke ta ansvar for flytting fordi uthuset ikke er stivt nok. Graving for utførelse av nye fundamenter ble også vurdert, men gravefirma sier at det er for risikabelt.

ET GODT SAMARBEID ETTER NÆRMERE AVTALE

Det eneste vi forventer av deg som kunde, er at du forventer mer av oss. www.privatmegleren.no


I 1966 var det Ski-VM i Oslo.

Resultater 15 kilometer langrenn, herrer: 1. plass. Gjermund Eggen 47.56,2 2. plass. Ole Ellefsæter 48.11,3 48.14,7 3. plass. Odd Martinsen

1966

Bent van Vuuren Årets begivenheter i bilder - 1966. Wikipedia. TEKST:

KILDE OG FOTO:

På TV i 1966

Året er 1966 50 år siden

Fjernsynsteateroppsetningen «Kom tilbake, lille Sheba» om et ektepar i førtiårene ble sendt 1. november. Hovedrollene ble spilt av Wenche Foss og Rolf Søder.

24. oktober: 22 år gamle Liv Faret fra Nordstrand gikk helt til topps i den internasjonale konkurransen i London om «The International Cover Girl 1966». Siktemålet med konkurransen var å få frem en «ny type» for verdensomfattende reklamebyråer og fotomagasiner.

Svenskene dro til Norge fordi sukker og smør var billigere her enn i Sverige.

Dizzie Tunes

Yngvar Numme og Dizzie Tunes fikk sitt eget TVshow dette året.

10. november: Den 55 år gamle direktøren for Holmenkollbanen, Edvard Heiberg, ble utnevnt til generaldirektør for Norges Statsbaner. Det var 20 søkere til stillingen som leder av Norges største bedrift. Heiberg fikk også den høyeste årslønnen Staten noensinne tidligere hadde betalt, 110 000 kroner.

Storflom i Lillestrøm 26. mai

Målestasjonen ved Mørkfoss målte en vannstand på 9,08 meter.

11. oktober: Boken «Uten en tråd» av Jens Bjørneboe ble beslaglagt av

politiet.

Langt hår

Musikk.

Høyesterett ga 17 år gamle Odd Hansen fra Oslo rett til å ha så langt hår han ønsket uten å bli utestengt fra Teisen realskole.

Årets plater 1966:

Folketrygden ble innført i 1966. 29. november: Det 10 000 tonn tunge

Oslo-skipet «Vigrafjord» gjorde en vending i København havn tidlig om morgenen og knuste en tollbygning. De tre som oppholdt seg i bygningen slapp unna med sjokket, mens «Vigrafjord» ødela roret.

Friidrettsstevnet Bislett Games ble arrangert første gang i 1966.

Stevnet arrangeres årlig, vanligvis første fredag i juni. Bildet under er fra 2010.

Bob Dylan: Blonde On Blonde The Beatles: Revolver Miles Davis: Miles Smiles Frank Zappa: Freak Out The Rolling Stones: Aftermath Buffalo Springfield: Buffalo Springfield Cream: Fresh Cream Simon and Garfunkel: Parsley, Sage, Rosemary and Thyme The Beach Boys: Pet Sounds

Årets hits: The Beatles: Michelle Nancy Sinatra: These Boots Are Made For Walking The Rolling Stones: Paint It Black The Mamas & the Papas: Monday, Monday The Pussycats: Just A Little Teardrop The Kinks: Sunny Afternoon Frank Sinatra: Strangers In The Night Herman’s Hermits: No Milk Today The Beach Boys: Good Vibrations The Beatles: Yellow Submarine/Eleanor Rigby

Foto: Shell Hill

15


Lillestrøm historielag Velkommen til Lillestrøm historielag som fast bidragsyter i Magasinet Gamle Lillestrøm! Lillestrøm historielag Bent van Vuuren SVART-HVITT-FOTOER: Lillestrøm historielag TEKST:

FARGEFOTOER:

16

Historielagets hovedformål er å verne om det som finnes av historikk i nærområdet, og formidle kunnskap om dette. Vi samarbeider med andre lokale lag og foreninger. Laget ble stiftet 7. desember 1966 som Lillestrøm fortidsminnelag, og vil i år

feire sitt 50-årsjubileum. Stiftelsen av fortidsminnelaget var en følge av at Lillestrøm Dampsag og Høvleri brant ned til grunnen i 1965. Det eneste som sto igjen, var maskinhuset med en Bolinder dampmaskin fra 1899 og bestyrerboligen.

Etter brannen fikk redaktør Johan Medby vite at det var planer om å sanere restene av saga, og at dampmaskinen skulle selges som jernskrap. Takket være ham ble salget stanset, og maskinen og huset overlevert kommunen som gave fra

Norsk Trelastindustri. Fortidsminnelaget engasjerte seg sterkt i arbeidet med videre planer for Dampsagtomta. Skedsmo sanerings- og finansieringsinstitutt disponerte hele området, og først i 1974 fikk kommunen kontroll over tomta.


Lillestrøm Dampsag og Høvleri På midten av 1800-tallet skjedde det mye i det området som ble til stedet Lillestrøm. Jernbanen fra Christiania til Eidsvoll ble åpnet i 1854, og noen år senere ble de første dampdrevne sagbrukene anlagt ved Nitelvas bredder. Brandvaldsaga var den første i 1860. Den tradisjonelle tømmerkjøringen med hest og vogn/slede ble raskt avløst av jernbanen, og det ble anlagt sidespor inn på sagbrukstomtene. Dampmaskinen ble drivkraften på bruket. Brandvaldsaga eller Lillestrøm Dampsag og Høvleri, som den senere ble kalt, fikk sin siste maskin fra Bolinder-fabrikken i Sverige i 1899. Den var i drift helt til den store brannen i 1965, som la sagbruket i aske. Bolinder-maskinen var en kraftig maskin, en såkalt dobbelt høytrykk på 500 hestekrefter ved 75 omdreininger per minutt. Kjelen ble varmet opp med flis, vedavfall eller kull. Det skulle godt med krefter til for å dra en svær kjerrat, sagblader og attpåtil en dynamo til elektrisk belysning på bruket. Lillestrøm fikk sitt elektrisitetsverk først i 1911. I travle tider kunne maskinen gå døgnet rundt med eget mannskap til kjøring og mating av umettelige kjeler. Planlegging, påkostninger og mange tusen timers dugnadsinnsats senere ligger nå Lillestrøms fremste industriminne klart for å bli tatt i øyesyn av store og små.

Lillestrøm sagbrukog industrimuseum En av det viktigste oppgavene Lillestrøm historielag arbeider med, er å etablere et sagbruk- og industrimuseum i tilknytning til den gamle dampsagbygningen. Dette arbeidet startet i 2013. En skisse av en mulig utforming av museet vises nedenfor. I museet vil vi vise stegene i sagbruksprosessen fra tømmer i elva til høvellast gjennom noen konkrete og visualiserte modeller, bilder og film.

Det vil bli utarbeidet en modell av hele sagbruket, inkludert jernbanespor til stasjonsområdet. I museets andre etasje vil vi vise produkter og bilder fra Lillestrøms første industrier. I museets tredje etasje blir det et auditorium, der hele Lillestrøms jernbane-, sagbruks- og industrihistorie vil presenteres gjennom film og video.

17


FAGERBORG

18


HOTEL TESKT:

Leif Sørli

B. van Vuuren T. Larsen - Museene i Akershus ANDRE KILDER: «Visste du at Tarzan kommer fra Lillestrøm» av Børre Tosterud og Tom Klemetzen FOTO venstre side:

FOTO Lillestrøm Torv:

... men tyskerne visste ikke at én kilometer unna sto kong Haakon, kronprins Olav, resten av kongefamilien og nesten hele Stortinget i dekning i tunnelen under jernbanesporene.

Fagerborg Hotel ble bygd allerede i 1923. Dette var jentedrømmen for Alma Ringnes fra gården Sørum i Gjerdrum. Da Alma 9. mars 1923 giftet seg med Johan Tosterud fra Langbakk i Ullensaker, ble gravearbeidene øverst i Storgata igangsatt rett etter at bryllupsfesten var over. Det var til god hjelp at Alma hadde en onkel som eide en eiendom i området. Det startet beskjedent med en enkel rektangulær trebygning på to etasjer og åtte rom. I den første tiden var det do i gården og vedovn på hvert rom. Den gangen var det ganske vanlig at noen av gjestene ble boende i både ett og to år. Prisen for én overnatting var tre kroner, med tillegg for frokost. Hotellet hadde den gangen en del faste forretningsforbindelser som Norges Statsbaner, Lillestrøm Meieri, Kjeller flyplass og Lillestrøm Cellulosefabrikk. Det er et artig poeng at Fagerborg Hotel den dag i dag har et utmerket samarbeid med disse bedriftene, dog for noen av dem under andre navn. Etter ti års drift var det tid for utvidelse, og i 1933 kom «Murbygget». Utvidelsen førte til at hotellet fikk 20 senger, noe som var minimum i henhold til den nye hotelloven, som kom omtrent på den tiden. Allerede fra starten av utgjorde selskapsdrift en stor del av hotelldriften. Driften av hotellet var helt fra begynnelsen av Almas prosjekt. Johan startet sin egen drosjeforretning med sin Citroën. I begynnelsen hadde han bare denne ene bilen, men økte etter hvert til to biler, som var stasjonert utenfor jernbanestasjonen. Johan var medlem av Lillestrøm drosjesentral, som ble etablert i 1925. Når vi nærmer oss krigsårene, må vi ta med en fantastisk historie fra Fagerborg Hotel. I 1939 ble hovedflyplassen på Fornebu ferdig utbygd, og

all sivil virksomhet på Kjeller flyplass ble flyttet dit. Det tyske flyselskapet Lufthansa insisterte imidlertid på fortsatt tilknytning til Kjeller, og beholdt kontoret sitt der. Da krigen brøt ut, bodde det derfor fortsatt sju ansatte fra Lufthansa på Fagerborg Hotel. Klokken 7.00 om morgenen 9. april 1940 dukket de ansatte fra Lufthansa opp i resepsjonen i offiseruniformer fra Luftwaffe. De var også bevæpnet, og fra dette tidspunktet okkuperte tyskerne hotellet. Det disse tyskerne

Neste generasjon overtok i 1958. Alma hadde i mellomtiden blitt enke, og på sin 60-årsdag overlot hun driften til John Tosterud og hans unge kone Lillian. John moderniserte forsiktig i mange år, inntil han i 1983−84 fikk bygd det nye tilbygget mot Storgata. Overnattingskapasiteten ble vesentlig økt, samtidig som Lillestrøm fikk en ny, moderne restaurant. Tredje generasjon, Liv-Ann og Børre Tosterud, var på dette tidspunktet allerede sterkt engasjert i driften. Nattklubben Project var ikke bare en institusjon i Lillestrøm, men også for alle andre som hadde et forhold til 80og 90-tallets ungdomsmusikk. John og Lillian Tosterud overlot driften til Liv-Ann og Børre Tosterud samme dag som Fagerborg Hotel feiret sin 70-årsdag. Liv-Ann og Børre har fortsatt tradisjonen med trinnvis modernisering og ombygging. Som et resultat av dette kan vi i dag se den flotte Almas Spisestue og den nye Stilla Café & Bar. Uterestauranten er et naturlig samlingspunkt for både fastboende og tilreisende til Lillestrøm.

ikke visste, var at en knapp kilometer unna sto kong Haakon, kronprins Olav, resten av kongefamilien og nesten hele Stortinget i dekning i tunnlen under jernbanesporene. Dette foregikk mens tyskerne bombet Kjeller flyplass i sveit etter sveit. Under krigen ble Fagerborg Hotel rekvirert av tyskerne som Offiziersheim, og Volla skole ble tatt i bruk som Soldatenheim og feltlasarett. I okkupasjonsperioden måtte Alma og Johan finne alternative boliger i Lillestrøm.

I disse dager er lutefisksesongen i gang, og som områdets eneste medlem av Norsk Kongelig Lutefisklag, skal Fagerborg Hotel også i år servere lutefiskelskere nærmere 5000 kilo av denne delikatessen. Julebordstiden, som er årets travleste sesong, står for døren, og Børre gjør det klart at både ansatte og ledelsen gleder seg til å ta imot tusenvis av forventningsfulle gjester før julehøytiden setter inn. På spørsmål fra oss presiserer Børre at det arbeides med en ny reguleringsplan for området, som har som mål å utvikle Fagerborg-kvartalet. Dette er en lang prosess og vil ikke påvirke driften av hotellet i overskuelig fremtid.

19


NYTT SYKKELHOTELL PÅ LILLESTRØM SYD

KAN DU BRUKE DIGITALKAMERAET DITT? ELLER TAR DU MEST BILDER MED MOBILEN ? Uansett, du lærer det du har behov for hos fotokursene.no Vi arrangerer forskjellige kurs i Doktorgården i Lillestrøm. Les mer på nettsiden www.fotokursene.no Lær å komponere bilder spennende. Lær å få skarpe bilder. Lær å få mindre kornete bilder. Lær å få bedre bilder i dårlig lys.

kurs@fotokursene.no


Velkommen til et TV-fritt utested I helgene kan du høre våre spennende

DJ’s

QUIZ hver onsdag med gode premier m/ Ronny Bergersen fra Radio Metro AFTERWORK HVER FREDAG Vi gjentar suksessen m/ Short Cut lille nyttårsaften 30.12

Storgata 11 - Lillestrøm www.barcode-lillestrom.no / tlf: 466 24 140


MIRABEL UTVIDER TEKST:

Bent van Vuuren

Mirabel Restaurant & Bar tar over lokalene til Christiania Glasmagasin. Mange som har gått i Storgata i Lillestrøm de siste årene, har nok lagt merke til

Christiania Glasmagasins langvarige tilbudskampanje med halv pris på glassvarer og kjøkkenutstyr, og fått pirret nysgjerrigheten. Hva kommer her neste gang, har sikkert mange tenkt. Svaret er at Mirabel overtar lokalene og utvider sin middelhavsrestaurant. Mirabel Restaurant & Bar åpnet i Lillestrøm i november 2013 og har hatt suksess med sin meny fra Frankrike, Italia, Hellas og flere andre land, med et stort utvalg av kjøtt- og fiskeretter, salater, pasta og pizza. I dag har Mirabel plass til cirka 150 gjester i selve restauranten og 70−80 gjester utendørs. Med utvidelsen av lokalene vegg i vegg vil det bli rundt 230 sitteplasser innendørs og cirka 150 plasser utendørs. Mirabel kommer til å bli en av restaurantene i Akershus

Vinkunnskap Åpent pizzabakeri Gjestene i fokus Spennende retter Flere ansatte Tidsriktig interiør

med plass til flest gjester når vi ser bort fra hotellvirksomhet. Blant annet blir pizzabakeriet flyttet til de nye lokalene, så gjestene kan se bakerovnen og følge med på bakeprosessen med den hyggelige atmosfæren det skaper.

For Lillestrøms matelskere vil det på nyåret bli

mulighet å prøve et «nytt» sted å nyte et godt måltid, med spennende interiør og flere nyansatte. Daglig leder og medeier Omar forteller at Mirabel legger vekt på at interiøret i de nye lokalene tar hensyn til lyd og akustikk, at flere bord får en noe mer usjenert plassering enn andre, og at gjestene skal få en best mulig opplevelse rundt måltidet.

Mirabel Restaurant & Bar, Storgata 8b, 2000 Lillestrøm Tlf: 919 15 491 / www.mirabel.no

22


Notisboken - noe for enhver TEKST:

Bent van Vuuren

KILDE:

Gamle tidsskrifter. Industrimuseet.

Modelljernbane Noen barne- og ungdomsaktiviteter før datamaskinen kom inn i norske hjem

var mange gutters drøm i 1950- og 60-årene. Modelljernbane som hobby går helt tilbake til midten av 1800-tallet, først som lokomotiver og vogner som ble brukt rett på gulvet. Det kjente tyske firmaet Märklin kom i 1891 med et nytt sporviddeprogram. Det førte til videre diskusjoner om sporvidder, standarder og skaleringer. På 1960-tallet var det vanlig at leketøysforretninger og sportsforretninger solgte modelljernbaner.

Å kaste på stikka var et pengespill mange gutter drev med i etterkrigstiden. Vanligvis ble det brukt store femøringer, som ble kastet mot en vegg, en strek eller en pinne. Dette var en syssel som varte frem til midten av 1970-årene, da de store femøringene gikk ut av produksjon. Reglene varierte, men spillet gikk ut på å kaste slik at man vant mest mulig. Det beste var å spille på et fast underlag, som en fin grusvei eller lignende.

Ekornes er trolig Norges mest kjente møbelfabrikk,

og i 2012 var fabrikken Nordens største møbelprodusent. Med Stresslessstolen og Svane-madrassen har Ekornes fra Sykkylven møblert norske hjem og vært en av landets største eksportører. Jens Ekornes startet det hele i 1934. Etter at Ekornes etablerte seg på Nerdrum i Fetsund i 1963, ble de en av de største private sysselsetterne i Fetsund.

Oslo Lufthavn Fornebu var Norges hovedflyplass fra 1939 til 1998

Glansbilder var trykte fargebilder på blankt papir. De kunne ofte være dekorert med glitter, og motivene var som regel idylliserte bilder av dyr, engler, blomster, nisser og eventyrmotiver. Glansbildene kunne kjøpes i hele ark, og barn møttes gjerne for å bytte glansbilder eller bare vise frem samlingene sine til hverandre. Televimsen var en kjent TVfigur tidlig i 1960-årene. Han var Caprino Filmcenters mest kjente figur og ble opprinnelig skapt som pauseinnslag på TV. Etter hvert kom han på skjermen hver fjortende dag i sitt eget program. Rolf Just Nilsen hadde et langt samspill med Televimsen. Televimsen var en frittalende mann og samtidig en dyktig pianospiller. Arild Feldborg skrev tekstene, og stemmen var det Frank Robert som sto bak.

Flyplassen lå i Bærum, åtte kilometer fra Oslo sentrum. Siste ordinære avgang fra Fornebu var med Hake Viking fra SAS kl. 19.32 den 7. oktober 1998. Da ble 125 passasjerer fløyet til Flesland av kaptein Terje Gorgas. Siste landing var kl. 22.35 samme kveld, da et ambulansefly av typen Beech 200 fikk dispensasjon til å lande med en pasient fra Kjevik. Etter en kort pause tok flyet, ført av Per Arne Skjold, av igjen med kurs for Vigra.

Roger Moore som Simon Templar i «Helgenen»

Mange voksne i dag husker nok detektiv-TV-serien «Helgenen» (originaltittel: «The Saint»), der Simon Templar kjørte rundt i en hvit Volvo P1800. Kriminalromanene serien bygger på, er kreditert Leslie Charteris, men skrevet av Fleming Lee. TV-serien ble sendt fra 1962 til 1969. Skuespilleren Roger Moore ble født i England 14. oktober 1927 og nærmer seg nå 89 år. For de aller fleste er han selvfølgelig godt kjent som agent James Bond 007. Roger Moore har i mange år vært engasjert i UNICEF og ble i 1983 utnevnt til UNICEF-ambassadør. Han har tre barn og er gift med sin fjerde kone.

23


Gamle hus trenger gode håndverkere! I samarbeid med Foreningen Gamle Lillestrøm har vi utført restaureringsarbeid i Lillestrøms eneste bevarte trehuskvartal fra 1890-årene.

O. Johansen & sønner fokuserer på høy fagkunnskap og god service.Vi gir våre beste anbefalinger og skreddersyr løsninger for ditt hus. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om ditt prosjekt. Vi leverer dører, vinduer, garasjeporter, kjøkken og garderobe.

Etbl.1911 Sørumsgt. 66, 2004 Lillestrøm - tlf 63 81 11 61 - E-post: post@ojohansen.no - www.ojohansen.no

Gl magasin nov2016 web  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you