Page 1

Apr il 201 6 Nr. 2

Doktorgården bygd i 1884

Båndspilleren fra popularitet til utdøende produkt

Rive-og-bygge-trollet Gate- og veinavn

Ford 12M

en vanlig familiebil

Musikkalender gratis lørdagsblues rock og viser


Apr

Magasinet

il 2 016 Nr. 2

GAMLE LILLESTRØM April 2016, utgivelse nr. 2

Magasinet som informerer om

Foreningen Gamle Lillestrøm, aktiviteter og konserter, om gamle og nye prosjekter i Lillestrøm, bybildets utvikling før og nå, og nostalgi som mange kan kjenne seg igjen i. I redaksjonen: Leif Sørli leif@oer.no Terje Andersen terje@danfonordic.no Bent van Vuuren design@vanvuuren.no Odd Haslestad oh@eide-haslestad.no

Endelig vår Vinteren vi nettopp har gjort oss ferdig med, har vel egentlig ikke vært så mye å rope hurra for, i hvert fall ikke i våre trakter på Østlandet.

Språkvask og korrektur: Hege Frydenlund hege@frydenlundtekst.no Prosjektledelse, design og layout: van vuuren design & foto www.vanvuuren.no Andre bidragsytere i dette nummer: Tom Klemetzen Ansvarlig utgiver: Foreningen Gamle Lillestrøm

Trykk: Merkur Grafisk Opplag: 15 000 eksemplarer Distribueres i Skedsmo kommune Forsidefoto: Bent van Vuuren Magasinet Gamle Lillestrøm Postboks 359, 2001 Lillestrøm www.gamlelillestrom.no Tlf: 994 39 933

Blabar pdf av magasinet finnes på følgende nettside: www.vanvuuren.no Nettsiden til Gamle Lillestrøm er under arbeid, og her vil du også snart finne blabart eksemplar av magasinet. Kopiering av bilder og illustrasjoner i magasinet er ulovlig uten tillatelse og blir forfulgt i henhold til loven om opphavsrett.

Lillestrøm

Mange hadde nok ønsket seg mer snø i vinter, spesielt skiglade voksne og barn med nye akebrett og annet vinterutstyr. For dem som venter på å kunne ta seg en skogstur med terrengsykkel eller bare ryggsekk og nistepakke ved et stille vann, kan kanskje håpe på en tidligere start enn vanlig. Selv om vinteren kan være en fin tid for alle som liker ski og snø, er vel de fleste av oss svært glade for varmen våren bringer med seg. Vårtegn i Lillestrøm har vi allerede sett, med mer folk i gatene som er ute for å handle og få seg litt sol i ansiktet. Til og med inntak av noe kaldt å drikke på utesteder i byen har vi kunnet registrere i mars måned. For mange er våren også tid for fornying, enten det dreier seg om spennende shopping i klesveien, planlegging av oppussing i

hjemmet, eller kanskje innkjøp av nytt utstyr til vår- og sommeraktiviteter. Vi i Magasinet Gamle Lillestrøm vil gjerne få lov til å uttrykke gleden over alle de positive tilbakemeldingene vi har fått om magasinet. Alle i redaksjonen var svært spente da vi mottok de første telefonene og da de første mailene tikket inn. Vi takker for all rosen som har kommet til oss, både fra «mannen i gata» og fra lokale bedrifter. Alle lovordene inspirerer oss til å gjøre vårt beste også fremover, slik at du som leser kan få mer lokalhistorie, flere fakta og annen morsom lesning. Magasinet Gamle Lillestrøm ønsker deg god leseglede og en fin vår og sommer! Bent van Vuuren


FORENINGEN GAMLE LILLESTRØM

DET STARTET I 1978 Kvartalet «Gamle Lillestrøm»

TEKST:

Odd Haslestad

ILLUSTRASJONER s/hv::

Skedsmo Kommune

Det er ingen selvfølge at dette kvartalet i dag er Lillestrøms viktigste kulturhistoriske «ansikt» og den eneste samlingen av opprinnelige verneverdige hus samlet i ett kvartal. Hele kvartalet ble i slutten av 1970-årene truet av den tids «rivebølge», som rammet mange verneverdige bygninger.

turarena» i 2012. Skedsmo kommune kom til fornuft, og formannskapet vedtok i 1978 at det nye justisbygget skulle bygges på Dampsagtomta ved siden av det planlagte nye rådhuset. Skedsmo kommune overtok alle eiendommene og regulerte kvartalet til spesialområde bevaring i 1978, og dermed ble alle bygningene reddet for all framtid. Foreningen Gamle Lillestrøm inngikk første gang en leieavtale hvor alle verneverdige bygninger i Det var byplanen til arkitekt Sverre med Skedsmo kommune i 1995, med kvartalet skulle rives og nytt justisbygg ansvar for drift og vedlikehold av alle Pedersen (professor i byplanlegging skulle bygges med reguleringsformål ved NTH i Trondheim) fra 1947, som bygningene med formål kultur. fortsatt var gjeldende for kommunens offentlige kontorer. JustisdeparteDet må imidlertid nevnes at planlegging av Lillestrøm på den tiden. mentet og Statens bygge- og eienreguleringsformålet offentlig kontor Lillestrøms sentrale deler skulle etter domsdirektorat var byggherre. fortsatt ikke er endret, bortsett fra for denne planen utformes som karreer, Kirkegata 4, som er midlertidig det vil si at hvert kvartal skulle beDette utløste «Lillestrømaksjonen», regulert til kulturformål. bygges med ti til tolv meter brede en folkeaksjon som kjempet for en bevaringsplan for hele kvartalet og for mange andre verneverdige hus i Lillestrøm. Det ble samtidig foreslått fra aksjonskomiteens side at hele Kirkegata skulle bli kulturgate og gågate og at kvartalet burde bli en del av et framtidig Lillestrøm Kultursenter, noe som ble gjentatt i vedtatt «Mulighetsstudie for Kirkegata som byrom og kul-

bygninger i tre til fire etasjer rundt en åpen gårdsplass. Storgata 4, Lærerboligen, som huset Lillestrøm politikammer, hadde stort behov for utvidelse i 1970-årene. Det ble da utredet og vedtatt en regulerings-plan for hele kvartalet i 1977,

Forslag utomhusplan etappe 1. Arkitektkontoret Eide og Haslestad AS


Nr. 2 , april 2016

6

Doktorgården ble bygd i 1884

Doktorgården

9

1966

16

Musikkalender

10

Europeiske biler

19

Freia

DØGNET RUNDT I LILLESTRØM

12

Roma Mineralvannfabrikk

28

Båndopptakeren

Mitt navn er Cox

23

Byggetrollet

24

Gamle Lillestrøm

26

En sann historie 29 Gate- og veinavn

20 4

30


R E L A K O L YE N I a2 N t N a I g ER Vold S K O VI V

AEG KOMB DAMP I O VN MED P **

Å VERD KJØPET I 25 4 00,-

OPPLEV

TOUCH &SLIDE KVIK.NO

KVIK INTRODUSERER HANDSFREE-KJØKKENET SENTI KJØKKEN

34 496,-

***

VI FEIRER LANSERING AV VÅRT HANDSFREE KJØKKEN SENTI Kvik introduserer handsfree-kjøkkenet Senti med Touch&Slide til en overraskende lav pris og Kvik Lillestrøm vokser inn i nye lokaler på Voldgata 2. Dette feirer vi med et bra tilbud akkurat nå – få en AEG-dampovn med på kjøpet når du kjøper kjøkken hos Kvik Lillestrøm. Stikk innom Kvik Lillestrøm nå, og opplev selv hvor utrolig mye du får for pengene.

Kvik Lillestrøm: Voldgata 2, 2000 Lillestrøm * Gjelder sammenlignbare tilbud fra spesialiserte kjøkkenbutikker. Bli klokere i butikken eller på kvik.no ** Få en AEG Kombidampovn BS8831470M på kjøpet til en verdi av 25 400,– (AEG veil. pris). Tilbudet gjelder ved kjøp av komplett kjøkken til min. 50 000,– og ved samtidig kjøp av min. ytterligere 3 AEG-hvitevarer. Spør din kjøkkenekspert fra Kvik. Tilbudet gjelder til og med 19.03.2016 og kan ikke kombineres med andre tilbud. Spør din kjøkkenekspert fra Kvik *** Veil. utsalgspris er for skap med Touch&Slide, sokkel og benkeplate. Prisen er ekskl. vask, blandebatteri, hvitevarer og belysning. Touch&Slide til kjøleskap, fryser og oppvaskmaskin kan kjøpes i tillegg.


DOKTORGÅRDEN, en perle i Lillestrøm sentrum Det er rimelig å regne Lillestrøms grunnleggelse til 1860, da de første dampsagene startet opp etter at sagbruksprivilegiene ble opphevet. Doktorgården leies i dag ut som selskapslokaler. Tom Klemetzen B. van Vuuren / Gamle Lillestrøm

TEKST: FOTO:

Norge, spesielt landdistriktene, var på den tiden dårlig forsynt med leger. Lillestrøm fikk relativt tidlig en apoteker, men den første legen som slo seg ned her, kom først 21 år senere. Doktor Carl August Bjurstedt bygde huset som i dag kalles Doktorgården, i 1884. Bjurstedts familie kom opprinnelig fra Kopparberg-området i Sverige, der familien hans var nettopp kobbersmeder, men Bjurstedts far drev hotellvirksomhet i Østfold.

Carl August Bjurstedt satt som leder i det viktigste styrede organet i Lillestrøm bygningskommunes representantskap i 1892. Den staselige sveitservillaen med sine mange snekkergleder og flotte veranda var nok litt for stor for en ungkar. Men Bjurstedt inntok ofte sin middag på jernbanerestauranten. Der jobbet Thale Dehli, en gårdmannsdatter fra Vestby sør i Akershus. Det oppsto søt musikk, og de giftet seg etter hvert og førte et flott hus etter datidens lokale målestokk. Den opprinnelige hagen strakte seg sydover langt inn på det området der jernbanesporene ligger i dag. Det fortelles

6

at den gamle doktoren sluttet å oppholde seg på sydsiden av huset etter at jernbanen eksproprierte store deler av den fine hagen. Lillestrøm hadde elendig drikkevann, og dette – sammen med alminnelig urenslighet og liten forståelse for hva som forårsaket smitte – gjorde at en rekke sykdommer som difteri, kolera og tyfus herjet med jevne mellomrom. Levealderen var mye lavere enn nå, ikke minst fordi svært mange små barn ikke fikk leve opp. Skoleprotokoller fra for eksempel Brugsskolen forteller om dette: Fra det ene skoleåret til det andre kan man lese «død av difteri» og «død av kolera» for svært mange barn i grunnskolealder. Dr. Bjurstedt engasjerte seg sterkt i arbeidet for økt sunnhet i befolkningen, ikke minst gjennom å skaffe bedre drikkevann. Bjurstedt fikk i 1919 Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innstas for blant annet folkehelsen i Lillestrøm. Bjurstedt anskaffet seg bil så snart sønnen Carl Severin hadde lov til å kjøre. Omkring 1922–1923 bygde han på stallen i uthuset for å få plass til bilen. Dette utbygget på skjulet ble av vittige hoder kalt «Vorta». Denne «Vorta» er der fremdeles den dag i dag og kan sees i enden av uthuset mot Kirkegata.

186

I 1928 døde Carl August Bjurstedt, og sønnen Carl Severin Bjurstedt overtok Doktorgården. Carl var ikke lege, men drev som akkvisitør, altså salgsagent, for blant annet finere dameundertøy! Dette ble fortalt undertegnede i et særdeles hyggelig treff med Carl Augusts barnebarn i nettopp Doktorgården sommeren 2009. Flere av dem

hadde delvis vokst opp i huset hos bestefaren, og var svært fornøyde med at bygningen var så fint ivaretatt. Rolf Løchen En annen lege, Rolf Løchen, drev først praksis i meierigården nederst i Storgata. Han kjøpte Doktorgården i 1946 og hadde deretter både legepraksis og bolig der. Mange godt voksne lillestrømlinger vil fremdeles huske den godmodige doktoren i Kirkegata. Dr. Løchens familie bodde i huset til rundt 1970, da det ble overtatt av kommunen og brukt til blant annet kontorer for noen av våre politiske partier. Da Gamle Lillestrøm BA overtok tidlig i 1990-årene, var huset i svært dårlig forfatning. Samfunnsklasser Over pianoet i spisesalen i Doktorgården henger bilder av alle de tre parene som har bodd i her. Dr. Bjurstedt er en gjenganger på fotografier fra «sosietetens» samlinger i Lillestrøm. Det er ellers


verdt å merke seg at det aldri har eksistert noen egentlig «overklasse» i byen: Legen, politimesteren, skolestyrerne, de største handelsmennene og en og annen industrieier utgjorde sammen med bruksbestyrerne ved sagbrukene det vi kanskje kan kalle en «middelklasse». Den jevne lillestrømling var arbeider eller håndverker. «Rikingene» som eide de store sagbrukene, bodde i Kristiania (Oslo) eller på storgårder i omegnen.

60

Uthuset – sopp og råte Det var i sin tid to uthusbygninger ved Doktorgården. Dette fremgår blant annet av eldre kart over Lillestrøm. Det andre uthuset, som doktor Løchen rev, lå på motsatt side av gårdsplassen parallelt med det eksisterende uthuset. Det var av utseende helt likt det eksisterende uthuset og inneholdt – regnet fra Kirkegata – vedskjul, bryggerhus med rullebod og drengestue. Sistnevnte fordi doktoren hadde ansatt en dreng som skulle stelle hesten samt kjøre ham i sykebesøk og lignende. Ved enden av uthuset, utenfor kjøkkeninngangen, var det en støpt vaskeplass for vask av hestekjøretøy og senere bil. Det uthuset som står igjen, er i elendig forfatning. Det skyldes dels at det er bygd i flere etapper og med flere byggemetoder, dels mer enn hundre års herjinger av flom, frost og tele og dels gjennomgående råte. Noen år inn i dette århundret ble det

konstatert alvorlige angrep av ekte hussopp i kjelleren på Doktorgården. Gamle Lillestrøm engasjerte eksterne eksperter for å løse problemet (som også omfattet Gamle skolen). Utbedringsarbeidet ble svært kostbart, og er til dags dato ved siden av vindusutskiftinger i Doktorgården og Gamle skolen den største enkeltutgiften i foreningens historie. Regningen kom på nesten to millioner kroner.

Det er i skrivende stund umulig å si om det gjenstående uthuset kan reddes/bevares. I dag Doktorgården leies i dag ut som selskapslokaler. Huset har blitt et av Lillestrøms mest populære steder for brylluper og andre større feiringer. Du kan gå inn på foreningens hjemmeside (www.gamlelillestrom.no) for å få vite mer om dette.

Rehabilitering av verandaen i Doktorgården

Da Doktorgården skulle males i år, ble det oppdaget at verandaen mot stasjonssiden var i ferd med å kollapse etter 129 år, på grunn av råte på bjelker, søyler og gulv. Vi måtte til Bjørknes Sag i Setskog for å få treskjærer Arne Steinar Nilsen til å lage nye identiske elementer i malmfuru.

Helse i hvert trykk Kan hjelpe ved:

Hodesmerter Søvnvansker Muskel- og skjelettplager Luftveisplager Immunforsvar Mage-/tarmplager Hormonelle plager Idrettsplager og -skader Vi holder til midt i Lillestrøm sentrum

Nittedalsgt.12, inngang A.Tidemandsgt. Tlf. 960 15 432 www.dinrefleksolog.no

7


Kunnskap Erfaring Konkurransedyktig pris

H øilund Revisjon AS H øilund Regnskap AS

Regnskap Rådgivning Offentlig rapportering

Vi er i Vestbygata 55 i Lillestrøm www.hoilundrevisjon.no / www.hoilundregnskap.no Tlf: 900 19 850


1966 var til da den verste vinteren i manns minne. Fjordisen skapte store

problemer for skipsfarten, og på land var det heller ikke lett å komme frem for folk flest. Rundt Færder fyr var det islagt så langt øyet kunne se, bortsett fra noen få, små åpne vannpartier.

Året er 1966 50 år siden 4. mars: Fire personer omkom da Bergenskes godsruteskip M/S «Corvus»

kolliderte med Koperviks lastebåt «Bergsvik» på 300 tonn ved Moss. «Bergsvik» var på vei til Oslo med rujern og fikk et svært hull i skroget og sank like etter. Kun kaptein Johan Johansen på «Bergsvik» og en av besetningen ble berget. Ingen av de 22 personene om bord i «Corvus» kom til skade.

1966

B.van Vuuren Årets begivenheter i bilder - 1966

TEKST:

KILDE & FOTO:

5. mars: Åse Kleveland sikrer norsk tredjeplass med Arne Bendiksens «Intet er nytt under solen» i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i Luxembourg. Østerrike vant med melodien «Merci, Chérie». I den norske finalen 5. februar fikk Arne Bendiksen også andreplass med «Gi meg fri!». Åse Kleveland er født i Sverige, men flyttet sammen med sine foreldre til Norge i 1957, og senere til Lillestrøm.

13. mars:

Bjørn Wirkola hoppet verdens lengste hopp til verdens beste poengsum under premieren i den nye Vikersundbakken. Det var hele 25 000 tilskuere til stede. Wirkolas hopp på 146 meter ga ham stilkarakterene 20; 19,5; 19,5; 19,5 og 19,5. Peter Lesser hadde den tidligere rekorden på 144 meter.

18. juni: Forfatteren Einar Skjæraasen døde, 65 år gammel. Skjæråsen var fra Trysil og skrev noen av sine mest kjente dikt på hjembygdas dialekt. Han har gitt ut seks diktsamlinger, blant annet «Du ska itte trø i graset». Han var kontorsjef i TONO, som forvalter og beskytter rettigheter av opphavsrettslig art på vegne av rettighetshavere i musikkverk.

Lønninger i 1966

Funksjonærer på kontorer og i butikker, lagerfunksjonærer og transportarbeidere tjente mellom 1465 og 2404 kroner i gjennomsnitt pr. måned i 1966. Overtidsgodtgjørelse for en salgsfunksjonær kunne utgjøre opptil 500 kroner i gratiale. Gjennomsnittslønnen for menn i 1966 var 1783 kroner i måneden, mens den for kvinner var 1190 kroner. I Oslo var lønnen i gjennomsnitt noe høyere for de samme stillingene enn i landet ellers. Lønnsavtalene ble revidert i 1965 med tillegg til minstelønnssatsene på 13,3 prosent på begynnerlønn og 7,4 prosent på øverste sats. Også de som hadde personlige tillegg fikk utbetalt disse tilleggene.

Skøyteresultater 1966

EM 500 m Valerij Kaplan 42,0 1. plass EM 5000 m Ard Schenk 7.47,0 1. plass EM 1500 m Ard Schenk 2.07,2 1. plass EM 10 000 m Jonny Nilsson 15.57,2 1. plass EM 10 000 m Fred Anton Maier 16.02,6 3. plass VM 500 m Tom Grey 40,9 1. plass VM 1500 m Kees Verkerk 2.12,9 1. plass Svein-Erik Stiansen 2.15,0 3. plass VM 5000 m Kees Verkerk 7.42,8 1. plass Fred Anton Maier 7.43,2 2. plass VM 10 000 m Kees Verkerk 16.21,6 1. plass Per Willy Guttormsen 16.38,4 3. plass

9


F

ord 12M ...

... vekker det noen minner ?

Kanskje kjørte du en slik selv, eller satt i baksetet når familien skulle på telttur i 1960- årene.

Ford Taunus var navnet på en biltype vi skulle komme til å se mye av her i Norge i 1950-, 1960- og 1970-årene.

B. van Vuuren Norske Ford 12M-klubb / Tysk nettside / Erik Grinderud / B. van Vuuren TEKST, FOTOBEARBEIDING OG ILLUSTRASJONER: KILDE:

Modell 12M kom for første gang i 1952, og den ble produsert med flere endringer og generasjonsskifter frem til 1970. Det startet med en firesylindret sideventilert motor, og i 1962 kom V-motoren, som også fra 1964 ble brukt til 17M- og 20M-modellene. Fra 1964 hadde 12M forhjulsdrift. I filmen «The Spy Who Loved Me» («Spionen som elsket meg») fra 1977 kjører Roger Moore i rollen som James Bond i en scene fra Sicilia rundt i en sort, høyrerattet Taunus. Navnet Taunus kommer fra en fjellkjede i Tyskland i området ved Frankfurt am Main. Byen Kronberg i Taunus-fjellene er et mer fasjonabelt bosted for den høyere middelklassen. Undertegnede har selv kjørt bil i dette området, og området kan anbefales hvis man er på biltur i Tyskland. Like i nærheten befinner elven Rhinen seg, med sjarmerende steder som blant annet Mainz, Rüdesheim og Bingen. «Før i tiden» hadde bilene ofte helt andre farger enn i dag. Ford 12M kunne ses både i lyseblå eller i en slags tomatsupperød lakk, og ikke minst i den flotte tofargede grønne utgaven, som vist på bildet over. Den gangen ble bilene laget med stil, og det var enkelt å se forskjell på bilmerkene og de forskjellige modellene.

10

Benevnelsen M står for «Meisterstück», eller mesterstykke på norsk.

Ford 12M 1957-modell, tofarget.

Under: En morsom annonse fra 1950-årene for en Ford 12M. Den gangen kunne man se mange flotte illustrasjoner i bilannonsene, gjerne malt med akvarellfarger.


I 1950- og 1960-årene var bilen en viktig del av ferievanene til nordmenn flest. Den klassiske bilturen med telt dominerte ferien til mange nordmenn, spesielt fra 1960, da rasjoneringen på å kjøpe og eie bil opphørte. I følge Statistisk sentralbyrå kostet en liter bensin i 1960 1 krone og 7 øre, og i forhold til lønnsutviklingen skulle bensinen i dag da ha kostet 35 kroner og 25 øre per liter! I tillegg må vi huske på at de eldre bilene fort brukte over literen på mila.

I 1960-årene var det mye man kunne gjøre selv hvis det oppsto en feil på bilen. Det var ikke sjelden folk skiftet både olje, tennplugger og stifter selv. Ja, stifter ... det er vel flere i dag som spør seg om hva det er! De som hadde enda større innsikt, gjorde langt mer kompliserte reparasjoner selv. Da sto «gutta» gjerne på gårdsplassen, eller i en enkel garasje, og reparerte bilen, og det eneste som syntes var ofte bare bena som stakk frem under bilen, eller et bøyd hode over motorrommet. Det var jo en sjarm med det, også, og bileieren fikk besparelser på lommeboka. Undertegnede husker at hans far mange ganger holdt på med bilen i sene og mørke kvelder med arbeidslampa tent. Etter avsluttet arbeidsøkt kom han inn med litt akk og uff, vasket av seg skitten og fikk kveldsmat etter strevet. I dag er det blitt slik at folk nesten ikke vasker bilen eller skifter dekk selv. Vi får bare håpe at de fleste kommer seg videre hvis de skulle være så uheldige å punktere i et noe grisgrendt strøk.

19 år gamle Erik Grinderud med sin Ford Taunus 12M, 1959-modell (Foto: E.Grinderud)

Eriks Ford Taunus 12M, 1954-modell Stortingsrepresentanten Reidar Strømdahl kjøpte en ny Ford 12M i Rosenkrantz’ gate 17 i Drammen i 1954. Disse embetsmennene, som de den gangen ble kalt, fikk kjøpe nye biler. Bilen hadde 6-volts batteri, kjennetegn Z-4550 og ble brukt bare om sommeren. Strømdahl var onkelen til Erik Grinderud, og Erik fikk tilbud om å kjøpe bilen for 17 000 kroner. Siden bilen var blitt svært godt behandlet, slo han til på tilbudet og kjøpte bilen i 1960. Da var Erik 19 år gammel. Bilen hadde 27 hestekrefter og rattgir, og karosseriet var en del tykkere enn på dagens biler. Erik Grinderud brukte også bilen bare om sommeren, og han

forteller om en langtur som ble gjort med 12M-en, opp gjennom Hallingdal, over Hardangervidda, ned den gamle Måbødal-veien, videre til Molde og til slutt Trondheim via Orkanger. Hjemturen gikk over Hjerkinn, ned gjennom Gudbrandsdalen til Hamar og Eidsvoll og til slutt Drammen uten noen form for uhell underveis. Erik forteller at bilen var en tofarget 12M med forniklinger av godt gammelt slag. Bilen var i Eriks eie frem til 1965, da ble den solgt videre til en annen drammenser.

Tofarget Ford 12M Coupé, 1962-modell

11


ROMA ER I LILLESTRØM,

i hvert fall når det gjelder produksjonen til Roma Mineralvannfabrikk.

AV:

Leif Sørli B. van Vuuren

FOTO:

Roma Mineralvannfabrikk er noe så sjeldent som en familieeid fabrikk som klarer seg bra i dagens marked med mektige konkurrenter. Bedriftsforbundet tildelte fabrikken Stayer-prisen 2012, der de i en del av begrunnelsen beskrev fabrikken som «en liten familiebedrift med hjerte for faget sitt». Grunnlegger av bedriften var Martin Bergersen, født i 1888, og oppvokst i Eidskog. Han flyttet til Lillestrøm for å arbeide som vognmann. Karrieren tok en ny vending da han i 1916 fikk agentur for Schous Bryggeri og Løiten Brænderi. På grunn av svært godt salg fikk han i 1919 en lastebil av Schous Bryggeri. Samme år startet han også byggingen av sitt eget hus i Teatergata 7. Huset sto ferdig våren 1920, og det

var i dette huset Roma Mineralvannmineralvann gått i arv, og noen av de fabrikk ble etablert sommeren 1920. opprinnelige oppskriftene er fortsatt Martin Bergersen kjøpte inn og i bruk. monterte maskin for produksjon i kjelleren, og etter hvert ble produksjonen Tidligere kontrollenhet flyttet til en egen brusfabrikk i bakgården. Morten Bergersen sr. tok over etter sin far i 1963, og produksjonen ble i 1960-årene flyttet til dagens produksjons- og salgslokaler i Nordahl Brunsgate 18. I dag er det tredje og fjerde generasjon Bergersen som drifter fabrikken, med Marianne Bergersen som daglig leder, Morten Bergersen jr. som produksjonssjef, Katrine B. Klemp som salgs- og markedssjef og Martin B. Klemp som butikksjef. I alle disse årene har læren om produksjon av

Asina ble lansert i 1948 som en felles appelsinbrus for de små brusfabrikkene i Mineralvannfabrikkenes Landsforening. Gjennom snart 70 år har den fantastiske appelsinbrusen vært de små brusfabrikkenes bestselger. En gang solgt på over 90 små fabrikker rundt omkring i Norge - i dag stolt videreført av den lille brusfabrikken i Lillestrøm. Åpent fabrikkutsalg! Nordahl Bruns gate 18, 2004 Lillestrøm man-ons: 09-17 tors-fre: 09-18 lør: 09-16


Fabrikken har siden starten vært medlem av Mineralvannfabrikkenes Landsforening. Foreningen har opp gjennom årene lansert noen felles drikker, de mest kjente er appelsindrikken Asina i 1948 og coladrikken Happy Cola i 1951. Av Romas klassiske produkter som har eksistert i flere tiår, er det på sin plass å nevne Flux Soda, Ingefærøl og Sitronbrus. Fabrikken kan også tilby bedrifter, foreninger og lag spesialproduksjon av drikke med egen etikett. Vi oppfordrer alle som ikke har testet Roma Mineralvannfabrikks produkter, til å ta en tur innom fabrikkutsalget i Nordahl Brunsgate 18 for smakstesting Eldre tappemaskin

ET GODT SAMARBEID ETTER NÆRMERE AVTALE

Det eneste vi forventer av deg som kunde, er at du forventer mer av oss. www.privatmegleren.no


Lions Club Lillestrøm Lions Club Lillestrøm er en effektiv liten klubb, som ikke ofte finner veien til de store overskriftene i lokalmiljøet, der vi har vårt nedslagsfelt. Klubben har bidratt i nærmiljøet i 51 år. Vi konsentrerer oss stort sett om å yte bistand til ungdom, eldre og institusjoner som vi mener trenger ekstra støtte i hverdagen. I forbindelse med klubbens 50-årsjubileum i fjor delte vi ut 100 000 kroner til verdige formål i lokalmiljøet. Lions Club Lillestrøm består av en hyggelig og hjelpsom gjeng, som har som motto å hjelpe andre som trenger en ekstra håndsrekning for å klare hverdagen litt bedre. Alle våre innsamlede midler går uavkortet videre til mottagerne av vår støtte. Har du lyst til å bidra på en positiv måte i ditt nærmiljø, ønsker vi nye medlemmer hjertelig velkommen.

Bildet over er fra en av Lions ungdomsaktiviteter

Vi i Lions Club Lillestrøm driver dugnadsarbeid for Gamle Lillestrøm. Flere ganger i året har vi arrangementer for de eldre. Hver lørdag selger vi pølser på Kulturpuben i forbindelse med konsertene til Skedsmo bluesklubb. I julen samarbeider vi med hjemmesykepleien, og vi deler ut blomster og konfekt. Ta kontakt med oss for en uformell prat.

Ta kontakt med Jan Almankaas Telefon: 900 43 474 E-post: jankalmankaas@gmail.com

ROMERIKE RØR AS Med over 40 år i bransjen og to rørleggermestere er service og godt håndtverk vår stolthet!

Romerike Rør

utfører alle typer rørleggertjenester. Vi hjelper deg med å velge ut det som passer best for deg og ditt bad, kjøkken eller hus.

Installasjon av

varmepumper og vannbåren varme samt modernisering av bad og sanitær i enebolig er det vi er best på.

Vi har flyttet til nye lokaler, vis-à-vis Joker to minutter fra Lillestrøm.

Romerike Rør - Nedre Rælingsvei 154 - 2005 Rælingen E-post: jorn@romerikeror.no Telefon: 63 83 05 48 Mobil: 900 21 139


Forside Kulturpuben

15


APRIL Torsdag Fredag Lørdag Lørdag Tirsdag Onsdag Fredag Lørdag Lørdag Tirsdag Fredag Lørdag Lørdag

16

Konsertkalender 14/4 15/4 16/4 16/4 19/4 20/4 22/4 23/4 23/4 26/4 29/4 30/4 30/4

kl. 21.00 kl. 22.00 kl. 15.00 kl. 22.00 kl. 18.30 kl. 19.00 kl. 22.00 kl. 15.00 kl. 22.00 kl. 18.30 kl. 22.00 kl. 15.00 kl. 22.00

Blueskollektivet Eksklusiv Intimkonsert med Eigil Berg og Trond Granlund Tuxedo (Skedsmo Bluesklubb) Larsens Bargoo (Skedsmo Bluesklubb) Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb Quiz Perler for Svin GB Blues Express (Skedsmo Bluesklubb) Bluebirds (Skedsmo Bluesklubb) Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb The Session Hawker Blues & Boogie (Skedsmo Bluesklubb) AC/DC Live Wire

MAI Tirsdag 3/5 Torsdag 5/5 Fredag 6/5 Lørdag 7/5 Lørdag 7/5 Tirsdag 10/5 Onsdag 11/5 Onsdag 11/5 Torsdag 12/5 Fredag 13/5 Lørdag 14/5 Lørdag 14/5 Mandag 16/5 Tirsdag 17/5 Onsdag 18/5 Fredag 20/5 Lørdag 21/5 Søndag 22/5 Tirsdag 24/5 Onsdag 25/5 Torsdag 26/5 Fredag 27/5 Lørdag 28/5 Lørdag 28/5 Tirsdag 31/5

kl. 18.30 kl. 21.00 kl. 22.00 kl. 15.00 kl. 22.00 kl. 18.30 kl. 19.00 kl. 18.00 kl. 20.00 kl. 22.00 kl. 15.00 kl. 22.00 kl. 21.00 kl. 14.00 kl. 19.00 kl. 19.00 kl. 19.00 kl. 19.00 kl. 18.30 kl. 19.30 kl. 21.00 kl. 19.00 kl.15.00 kl.19.00 kl.18.30

Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb Anders Bjørnvold Amund Maarud Drammen Bluesband (Skedsmo Bluesklubb) Tors Hammer spiller slager på slager Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb Åpen mikrofon med Skedsmo Viseklubb Veterantreff for brann og politi Det innerste lokalet er utlånt til lukket arrangement TBA Håkon Høye & The HoneyTones (Skedsmo Bluesklubb) Lomsk Akustisk 16. mai Tradisjonen tro underholder Frank Aanerud Quiz Tospann Tospann Du skal bli pappa! (humorshow med Erik Mogeno) Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb Skedsmo Viseklubb Frode Johansen Duoen Johansen/Ødegård C Grant TSRTC (Skedsmo Bluesklubb) Even & Borgar Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb

JUNI Fredag Fredag Lørdag Lørdag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Fredag Lørdag

kl. 19.00 kl. 22.00 kl. 15.00 kl. 19.00 kl. 18.30 kl. 18.00 kl. 19.30 kl. 19.00 kl. 23.00 kl. 19.00

Frank og Roy Hollow Illusion på innescenen Sidetrack (Skedsmo Bluesklubb) Frank og Roy Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb Veterantreff for brann og politi Allsang med Skedsmo Viseklubb 80-talls fest med Monsterpop, Funbus og Legends 80-tallsfesten fortsetter på innescenen med Legends Vorspiel til Byfesten m/Tor Erik Gunstrøm, Raymon og Beatniks

3/6 3/6 4/6 4/6 7/6 8/6 9/6 10/6 10/6 11/6


KONSERTKALENDER

Lørdag Tirsdag Tirsdag Fredag Lørdag

11/6 14/6 21/6 24/6 25/6

kl. 21.00 kl. 18.30 kl. 18.30 kl. 19.00 kl. 19.00

60-tallsmusikk Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb Dart m/Marvin East Romerike Dartklubb Øyvind Wilson Soul XL

JULI Fredag 1/7 kl. 19.00 Andreas Johansen Lørdag 2/7 kl. 19.00 Soul Xl

BYFESTEN 17.6.–19.6. VIL PROGRAMMET TIL KULTURPUBEN INNEHOLDE

UNDER

NiteRain Roar Vea Band Texas Twisters The BigBlue m/kor & blåsere The Daltons JT Lauritsen & the Buckshot Hunters Fat Fred & the possumhunters Stephen Ackles og Joachim Svendsen Trond Granlund New Jordal Swingers The Beems Get Back

Gamle Lillestrøms Byfestmagasin kommer i god tid med vårt program for Byfesten. Følg oss gjerne på vår hjemmeside: www.lillestromkulturpub.no eller vår facebookside: Kulturpuben

17


M Marianne Nysæter er driftsanvarlig for Doktorgården, som ligger sentralt til i Lillestrøm sentrum. Mtapas Catering og Selskapslokaler, som drives av Marianne, kan tilby god mat til alle typer arrangementer. Doktorgården har en koselig og tradisjonsrik atmosfære og egner seg derfor godt til bryllup, konfirmasjon, dåp og minnestund. Ved behov kan vi tilby serveringshjelp og hovmester. Den sentrale beliggenheten gjør at Doktorgården også egner seg godt til møter, kurs og konferanser.

TAPAS

Lokalet inneholder lerret, projektor og lydanlegg, og vi har også trådløst nettverk. Mtapas har flere konferansepakker for dagsmøter med god hjemmelaget mat til konkurransedyktige priser. Doktorgården har en plenumsal tilpasset cirka 60 mennesker, flere mindre møterom og en hyggelig annenetasje med gamle salonger. Marianne Nysæter vil gjøre alt for at du skal bli fornøyd, og vil tilrettelegge for dine behov.

Ekte mat med ekte historier Vårt hovedmål er å etterstrebe god kvalitet og jakten på den ultimate smaken

M Tapas & Catering Din totalleverandør av catering på Nedre Romerike.

Dine ønsker vår utfordring Bryllup - Konfirmasjon - Dåp - Minnesamvær Vi kan også tilby flere type lokaler Arrangement for bedrifter og foreninger tilpasset deres behov Vår styrke er god kvalitet og fleksibilitet og vi disponerer selskapslokaler i flotte omgivelser som Doktorgården og Åråsen konferansesenter Hjemmeside: www.mtapas.no Mtapas Catering og Selskapslokaler DeStabels bestillinger vi fårSkedsmokorset innen 1. januar gis 10% Prost vei 10 - 2019 rabatt visning av denne annonsen. Tlf: 64ved 84 54 64 E-post: post@mtapas.no Ring oss på tlf: 64 84 54 64 E-post: post@mtapas.no www.mtapas.no


Kvikk Lunsj

Kvikk Lunsj ble lansert allerede i 1937, men det var OL i Oslo i 1952 som virkelig satte fart på salget. B. van Vuuren Mondelez Norge AS

TEKST: FOTO:

38 e fra 19

Annons

KVIKK LUNSJ er en av Norges mest solgte sjokolader. I gjennomsnitt spiser hver nordmann ni Kvikk Lunsj i året.

Freia Melkesjokola de, næring og nyte lse siden 1906. «Virker oplivende og bidrar til at beva re sindets munterh et.»

Man kan nesten si at Johan Throne Holst ble født med gründerski på bena. Faren drev J.M. Holst, Vin og Kolonialvarer Engros & Detail. Johan Throne Holst hadde i utgangspunktet ingen drøm om å produsere sjokolade, men i 1892 kjøpte han Freia-fabrikken i Verksgata 25B på Rodeløkka i Oslo. Bedriften talte syv ansatte. Uten at han visste det, skapte han med dette et stolt stykke norgeshistorie. Johan Throne Holst fikk en forestilling om sjokoladens plass i moderne friluftsliv noen år før han selv skulle bli sjokoladefabrikant. Han hadde besøk av en forretningsforbindelse fra Hamburg som gjerne ville gå tur i marka. Etter en stund gikk de seg vill, og forretningsforbindelsen klaget over at Throne Holst ikke hadde med seg sjokolade. Noen tiår etter denne hendelsen reiste sønnen til Holst rundt i Europa for å se etter nye sjokoladevarianter. I England kom han over Kit Kat, som var forløperen til Kvikk Lunsj. I 1937 startet prøveproduksjonen av Kvikk Lunsj med mørk sjokolade. Den gangen var det damer som la kjeksen i formene for hånd. Kvikk Lunsj ble laget på denne måten helt frem til 1958. Fra starten av ble Kvikk Lunsj markedsført som tursjokolade fordi det ble sagt at den hadde en næringsverdi lik ett egg og to stykker brød med smør. Etter hvert har Kvikk Lunsj blitt ansett som en av våre aller største merkevarer, og hele 90–95 prosent av den norske befolkningen forbinder slagordet «God tur!» med Kvikk Lunsj.

Throne Holst hadde en visjon om at Freia skulle bli mer kjent også ute i Europa. Derfor begynte Freia i 1904 å lage finere spisesjokolade, og melkesjokoladen ga Freia fremgang og en sterkere posisjon i markedet. Det opprinnelige navnet på sjokoladen var «Freia Melkechokolade». Strategien var å fokusere på sunnheten ved å drikke melk. Mens meieriene oppfordret folk til å drikke mer melk, sa Freia «Spis melk». Da sjokoladen kom på markedet igjen etter krigen, ble navnet endelig Freia Melkesjokolade, slik vi kjenner det i dag. Freia påpekte i 1936 at sjokoladen hadde så mye energi at det er den første og eneste sjokoladen som har vært på begge polene. 1926: Slagordet «Ingen over – ingen ved siden» ble etablert. 1962: Siden 1962 har Freia Melkesjokolade vært nummer 1 1967: Wenche Myhre oppfordrer: «Kjøp en, da vel!» 1980: Slagordet «Et lite stykke Norge» ble skapt. I 1914 ble Freia utnevnt til landets fremste mønsterbedrift og fikk æresprisen for ”teknisk, socialt, merkantilt banebrytende virksomhet.”

1937: Kvikk Lunsj holdt på å bli en fadese på grunn av den mørke sjokoladen det første partiet ble laget med. Heldigvis var det noen som insisterte på å prøve igjen med lys sjokolade i stedet, og suksessen var et faktum. 1938: De første Kvikk Lunsj-reklamefilmene ble vist på kino. 1952: OL i Oslo satte fart på salget. Det ble solgt cirka 10 millioner Kvikk Lunsj under OL. 1958: En mekanisk løsning gjorde produksjonen mer effektiv. 1967: Fjellvettreglene ble trykt på baksiden av papiret. 1973: Salget passerte 25 millioner. 2007: Kvikk Lunsj feiret 70-årsjubileum. Samme år gikk cirka ett hundre ansatte i Kraft Foods i samlet flokk opp på Galdhøpiggen. Det ble produsert cirka 50 millioner Kvikk Lunsj, og cirka 10 millioner av dem ble eksportert. 25 prosent av salget skjedde i påskeuken Annons

e fra 1 982

19


DØGNET RUNDT I LILLESTRØM B. van Vuuren Akershusmuseet ILLUSTRASJONER: B. van Vuuren TEKST:

FOTO:

DØGNET RUNDT, BENSINSTASJONEN SOM LÅ VED RUTEBILSTASJONEN I LILLESTRØM, VAR EN INSTITUSJON. Shellstasjonen Døgnet Rundt lå i tilknytning til rutebilstasjonen og togstasjonen. Rett ved siden av bensinstasjonen var det en Narvesenkiosk, med et lite utbygg eller tak og en fin benk, der man kunne søke ly når man ventet på bussen i dårlig vær. Selve oppstillingen for bussene ute på plassen var merket med skilt.

20

Døgnet Rundt, som var et bilverksted med smørehall og mulighet for dekkskifte – og selvfølgelig for fylling av bensin – ble et slags tilholdssted for mange ungdommer. Hit kom gutta og fikk fikset forskjellig småtteri på bilene sine, pusset og vasket dem, og ikke minst – kikket på jentene som oppholdt seg her.


Jeg har tatt en prat med Bengt Hagen, som jobbet som smører på Døgnet Rundt i cirka 1971–1972. Den gangen måtte bilene smøres, noe som sikkert er

Bengt Hagen (FOTO: Bent van Vuuren)

et temmelig ukjent begrep for de fleste 20- og 30-åringer i dag. Ved smøring fikk Bengt én krone i bonus for hver bil, og ved bytte av oljefilter fikk han fem kroner i bonus. Bengt forteller også at det den gangen var vanlig at faste kunder hadde konto på bensinstasjonen, og én gang i måneden stakk de innom og gjorde opp kontoen. Blant de faste kundene

var også Åse Kleveland, og som Bengt Hagen sier – henne kunne de stille klokka etter. Hun kom presis klokka tolv hver gang. Når Bengt hadde fikset bilen til Åse, en Saab Sonet, kjørte han den hjem til henne som en ekstra service. Bengt jobbet sammen med flere andre på Døgnet Rundt, blant dem Per Tore Bergerskogen og Erik Solberg. Det var far og sønn, Sigurd og Finn Ytterdal, som drev Døgnet Rundt den gangen Bengt jobbet der. Til sammen var det bortimot tolv ansatte på Shellstasjonen. Kjell Kristoffersen drev gummiverkstedet, mens Oddgeir Valberg drev selve bilverkstedet. Bengt forteller at når vinteren var i anmarsj og alle skulle skifte til vinterdekk, jobbet Kjell bokstavelig talt døgnet rundt. En dag kom Kjell kjørende hjem fra et par døgns jobb i strekk. Kona så at Renault-en kom svingende inn veien, men etter det så hun ikke noe mer til gubben. Da hun gikk ut for å sjekke hva som hadde skjedd, hadde mannen hennes sovnet i bilen inne i garasjen. Hagen forteller også om de «kjente» bussjåførene, brødrene Erik og Rudolf,

som kjørte gulbussene, de avrundede gule Mercedes-ene i slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene. De hadde også en kar som kjørte for seg, som transporterte arbeidere tur-retur Karlstad–Lillestrøm. Etter å ha jobbet på Døgnet Rundt begynte Bengt hos svogeren Leif, som drev et vaskefirma i Oslo. Leif var for øvrig bror til den ikke helt ukjente Svein Erik Bakke, populært kalt «Vaske-Bakke». Da fikk Bengt sin første «firmabil», som ha sa, en Suzuki moped som han duret rundt med i Oslo. Året etter begynte han i et kranservicefirma, og etter hvert tok Bengt kranførerbevis og betjente noen av de største kranbilene i bransjen. Som en kuriositet kan vi til slutt nevne at i 1970 kostet én liter bensin cirka én krone og tretti øre.

Sammen skaper vi verdier og former fremtiden • • • •

Rekruttering Undervisning Karriereveiledning Coaching

• Nettverksbygging • Næringslivet • Omstilling og nedbemanning

Norasondegruppen AS har i over 50 år levert produkter og tjenester innenfor mange felt. Våre avdelinger er hver for seg profesjonelle vare- og tjenesteleverandører til det private næringsliv og offentlige virksomheter


Gratis eftablues hver lørdag kl 15 og utvalgte kveldskonserter Hold deg oppdatert på

www.skedsmobluesklubb.no

AV:

Odd Haslestad B. van Vuuren

FOTO:

Morgenbladet fra 1881

Da vi fikk satt inn nye vinduer i hele Doktorgården, fant vi en utgave av Morgenbladet fra 1881, som var brukt som isolasjon i den gamle tømmerbygningen. Å bruke avispapir som isolasjon var helt vanlig på den tiden.

22


Prisforskjeller

Oppfinnelser Giro d´Italia TEKST:

B.van Vuuren KILDE: Aftenposten Historie / Gamle tidsskrifter Lokalhistoriewiki

Svart-hvitt-foto:

Giro d´Italia Fjernsynsapparatet I 1964 kostet et Festival svart-hvitt-TV 1980 kroner, noe som tilsvarte litt over enn en månedslønn. Et fargefjernsyn kostet mellom 6000 og 7000 kroner, eller cirka tre månedslønninger. I 1966 var statistisk normallønn cirka 22 970 kroner pr. år. Hvis vi går tilbake til 1959, annonserte Radionette følgende: «Radionettes televisjonsmottaker er den første i Europa som har de nye bilderør med 110 graders avbøying.» Dette apparatet kostet i 1959 hele 2200 kroner, og gjennomsnittslønnen samme år var 13 970 kroner. I dag får vi kjøpt mange vanlige forbruksartikler til langt billigere pris sammenlignet med tidligere lønnsnivå. Som vi vet har prisen på boliger imidlertid gått motsatt vei. I 1982 kostet en 3-roms leilighet i Blomsterveien i Rælingen cirka 90 000 kroner, i underkant av en årslønn. Leiligheten ble i 1985 solgt for 150 000 kroner, noe som da var litt over en gjennomsnittslønn. I dag er situasjonen helt annerledes.

Den første utgaven av sykkelrittet Giro d`Italia startet i Milano i 1909.

Norsk Tipping

Den første tippekupongen fra Norsk Tipping forelå i 1948. Den gangen var rekkeprisen 25 øre. Det ble omsatt for drøyt 50 000 kroner i den første spilleomgangen, og kupongen besto av tolv engelske kamper. Det ble utbetalinger på elleve, ti og ni rette. Premien for elleve rette var 4 407 kroner.

MITT NAVN ER COX.

«God aften, mitt navn er Cox» var en kriminalhørespillserie produsert av radioteateret i NRK. Den første serien ble spilt inn i 1955 og den femte og siste i 1972. Første episode ble sendt 12. februar 1955, og hørespillet var så populært at kinoer og restauranter sto tomme de åtte lørdagskveldene serien varte. Hørespillet er senere sendt blant annet som påskekrim, og ble aller siste gang sendt så sent som sommeren 2008. Serien er skrevet av det tyske ekteparet Rolf og Alexandra Becker. De skrev også et ikke mindre kjent hørespill fra 60-årene som het «Dickie Dick Dickens».

ndon t Hall i Lo r e lb A l a y bert Hg aVlicltoria konserthusegt eRnos avdøde ektemann. l A l a y o R nin dronnin net dron s Albert, in r p I 1871 åp r e tt oppkalt e som var

,

I 1956 kom Elvis

på hitlistene for første gang med sangen «Heartbreak Hotel».

Norges første billøp ble arrangert i 1912. Det skjedde på isen i Bunnefjorden utenfor Oslo. I 1925 fikk Thor Bjørklund patent på ostehøvelen.

Hovedtribunen i Drafnkollen i Drammen raste i 1955 sammen under et internasjonalt hopprenn. 29 personer kom til skade.

da-reklarste Blen fø n e d at 35. Den Visste pdå utrykk i Aftenpostenndi 1a9var enkel i men sto ed at Ble rikker t a n n et m borg fab n le la il L b t å p te t fris lig user ble prod rtsatt. Tid bruk. Zalo rkevarene lever fo m Sunlighto . Me kevarer s fra 1951 kom mer t e re kom ll e a n -t e 0 S åpe. s på 190 n n ø r G i 1951. rystal 6 og Zalo 3 9 1 såpe og K i o n 1935, La Blenda i

23


BYUTVIKLING I LILLESTRØM

«Rive-og-bygge-trollet» er i gang igjen i Lillestrøm. Siden 1970-årene har «trollet» i flere perioder vært aktivt med å rive mye av Lillestrøms gamle identitet. I hull så store som kvartaler har bygningene vokst seg større og større, fra 3-etasjes hus til 4-, 4,5-, 5-, 6-, 8- og 10-etasjes høye bygninger. Det har

24


vært en allmenn vedtatt regel at ingen bygninger skulle være høyere enn kirketårnet, så det neste store byggeprosjektet til Skedsmo kommune må være å bygge på kirketårnet slik at det fortsatt kan være det dominerende synet i bybildet i Lillestrøm.

Odd Haslestad Bent van Vuuren

TEKST: FOTO:

Lillestrøm Syd mellom togstasjonen og Hotel Arena

25


Hvilke aktiviteter foregår i kvartalet Gamle Lillestrøm? TEKST:

Terje Andersen /

Bent van Vuuren Akershus Kunstsenter

FOTO OG ILLUSTRASJON:

FOTO til Akershus Kunstsenter:

I vår tjue år lange leieavtale med Skedsmo kommune står det at området bør benyttes til kulturformål på best mulig måte, noe vi gjerne vil dokumentere med denne oversikten. I 2005 var besøkstallet cirka 2500 personer, og i dag deltar over 20 000 mennesker på aktivitetene våre i løpet av et år. For å lykkes med denne høye aktiviteten, er vi avhengig av dugnadsånd og entusiasme slik at fellesskapet blir motoren i virksomheten vår. Denne oversikten viser at vi har lykkes med å skape et kulturtilbud til kommunens innbyggere som vi er fornøyd med.

AKERSHUS KUNSTSENTER Kunstsenteret har vært aktivt i byutviklingsdebatten i Lillestrøm, og viste sommeren 2015 en utstilling om arkitektur og byutvikling med fokus på kulturaktivitet. Vi har også arrangert alt fra møte om kurdisk kunst og kultur til debatt om kunstneren som brikke i byutviklingen, og vi jobber med Den kulturelle spaserstokken i Skedsmo. Til høsten skal vi ha en tegnefestival (The Big Draw) og vil fylle parkeringsplassen i bakgården med tegnetelt og 800 barn. Work s

hop

26

n som

tnere

«Kuns

i sos iale

kons t

ruks

brikke mulig

jone

r!

».

lingen

vik i byut


ORENINGEN GAMLE LILLESTRØ

SKEDSMO VISEKLUBB

Viseklubben har eksistert siden 1972, og har forskjellige arrangementer, øvelser og gitarkurs, samt låtskriververksted og ungdomsgruppe. Det arrangeres visekvelder med åpen mikrofon, og er du lysten på å prøve dine musikalske evner, kan dette være stedet å starte.

KUNSTNERE I KIRKEGATA 4

Det er tolv kunstnere i andre og tredje etasje i Gamle skolen. Her foregår det julearrangementer med «Åpent atelier» i november/desember, et par utstillinger i etasjen under på Kulturpuben, og i tredje etasje er det «Åpent atelier» hver mandag mellom klokken 16 og klokken 20. Kunstnerne i Kirkegata 4 arrangerte i 2015 Lillestrøm Walk med utstilling på gårdsplassen.

MARVIN EAST ROMERIKE DC

er en dartklubb med førti klubbkvelder på Kulturpuben. Kanskje dette er midt i «BLINKEN» for deg?

SKEDSMO BLUESKLUBB

Skedsmo Bluesklubb har siden 2006 hatt Kulturpuben som fast konsertsted. Dette samarbeidet resulterte i mer enn hundre konserter i 2015. Hver lørdag klokken 15 arrangeres det gratis konsert eller eftasblues, som det så populært heter, og i tillegg er det konsert igjen klokken 22 om kvelden. Skedsmo Bluesklubb har som mål å fremme bluesmusikkens mange sjangere og arrangerer derfor et variert utvalg av bluesmusikk på sine konserter. I 2015 hadde klubben besøk av artister som JT Lauritsen & The Buckshot Hunters, Vidar Busk og flere andre anerkjente band.

AMCAR LILLESTRØM

arrangerer åtte klubbkvelder hos oss. Her kan hvem som helst komme for å få vite mer om klubben, bli medlem eller bare få stillet nysgjerrigheten om aktivitetene deres. Amcar Lillestrøm arrangerer bilparade 4. juli i samarbeid med Kulturpuben.

POLITI OG BRANNVESEN arrangerer åtte klubbkvelder i våre lokaler.

LILLESTRØM KULTURPUB

har i 2016 vært i virksomhet i ti år. Vi holder til i Gamle skolen, og aktivitetene våre er i første rekke konserter i flere sjangere, i tillegg til at vi er en tradisjonell pub. Vi arrangerer dessuten 24 kvelder med viser og trubadurer og 34 kvelder med musikk tilpasset den voksne generasjonen. Vi tilbyr gratis bruk av scenen til kulturaktiviteter. Kulturpuben organiserer sin del av byfesten i samarbeid med Gamle Lillestrøm

LIONS CLUB LILLESTRØM

gjør dugnadsarbeid på området vårt. De er til stede på alle konserter på lørdagene med salg av pølser og lomper, og de holder møtene sine hos Gamle Lillestrøm.

27


Båndopptakeren,

eller spolespilleren som den ble kalt, gjorde sitt inntog i mange hjem allerede i 1950-årene. Den første Tandberg-båndopptakTandbergs Radiofabrikk utviklet flere innovative løsninger innenfor båndopptakerteknikken etter at de kom med sin første modell, TB1, i 1952.

inne sett -kas illetid. 0 9 yC r sp Son inutte 90 m

hold

er

7 1/ 2 med ”-tape 1/4” spole -tap e

eren med store 10’’-spoler var 10X

og den kom i 1972. I 1963 kom også kompaktkassetten fra Philips, som snart ble en standard og allemannseie. Det er kanskje bare de aller yngste i dag som ikke har hatt eller har brukt en kassettspiller. KompaktTEKST, FOTO OG ILLUSTRASJON: Bent van Vuuren KILDE for årstall og enkelte navn: Wikipedia kassetten ble laget for bruk i hi-fi 10 1/2”-metallspole med 1/4”-tape stasjonær kassettmaskin, bilstereo I desembernummeret skrev vi om LP- tekniske fremskritt i utviklingen av bånog bærbar kassettradio. Japanske platen, som var det dominerende lydme- dopptakeren. Tandbergs første bånNakamichi var hi-fi-entusiastenes diet i de tusen hjem fra 1960-årene, dopptaker het TB1 og kom på marke- drømmemaskin. Tandberg hadde og den forble et viktig medium helt det i 1952. Dette var en monomodell, stor suksess her i landet med sine frem til 1980-årene. Tidlig i 1970og med den ble hjemme-opptak mulig stasjonære kassettspillere TCD 310, TCD 320 og TCD 330. Kompaktkasårene kom også direktegraverte for folk flest. TB1 ble solgt i 11 000 setten ble vanligvis solgt med 60- og LP-plater, som var ment for entusiaseksemplarer, og neste modell, TB2, 90-minutters spilletid, og den var tene i hi-fi-miljøene. Disse platene ble solgte i 70 000 eksemplarer mellom dominerende i mange år og utbredt produsert ved å gravere støpeformen 1954 og 1961. Etter hvert som tiden over hele verden. under selve livespillingen til orkesgikk, kom stereoproduktene for fullt. teret, og metoden ga særdeles høy De mest vanlige båndopptakerne som kvalitet. RCA, JVC, Century Records, var å se i norske butikker, var modeller Vi må ikke glemme WALKMAN Den bærbare kassettspilleren fra Sheffield Lab og flere andre selskaper fra Akai, Teac, Pioneer, ReVox, Sony, Sony kom i 1979. Den het egentlig produserte direktegraverte LP-plater Technics og selvfølgelig Tandberg. på den tiden. Den eneste norske Tandbergs fabrikk på Kjeller ble tatt Soundabout, men fikk etter kort tid direktegraverte LP-en jeg kjenner til, i bruk i 1966, og avviklet igjen etter at navnet Walkman, som ble et beskyttet er av trombonisten Frode Thingnæs, fabrikken ble erklært konkurs i desem- Sony-varemerke. Historien bak Walkman var at noen ingeniører hos Sony en LP med god musikk og god lyd. ber 1978. ville prøve å lage en så liten kassettReVox-Studer ble noen av de mest spiller som mulig. Det førte til at Båndopptakeren kjente og ettertraktede båndopptakkassettspilleren ikke fikk høyttalere, En annen lydkilde som etter hvert erne internasjonalt, siden de utmerket og at man i stedet måtte bruke hodeble populær, var båndopptakeren. seg både i det profesjonelle markedet telefon. Spilleren hadde heller ikke Fra cirka 1948 og frem til tidlig i og i det høyere sjiktet i konsumentmulighet for opptak. Disse faktorene 1980-årene delte platespilleren og markedet. gjorde at det i begynnelsen var en viss båndopptakeren plassen som musikskepsis til produktet, men de fleste av kmedium i mange hjem, før CD-platen og CD-spilleren fra Sony, CDP-101, oss kjenner historien: Walkman solgte kom i oktober 1982. Det var ikke i 200 millioner eksemplarer. det store utvalget av ferdiginnspilte bånd å få kjøpt til spolespilleren, eller «spolebåndopptakeren», som den også ofte ble kalt. Men det ble populært å ta opp fra LP-plater, i tillegg til å gjøre opptak fra radio og kanskje til og med synge inn musikk selv.

Tandbergs Radiofabrikk

Her i Norge kjenner vi godt til Tandbergs Radiofabrikk, som hadde flere

28

Tandbe r Tandbe g TB 1 med 7 rgs før ste bå 1/2”-spoler ndspille r


Tandbergs siste tradisjonelle båndopptaker ble laget i 1981, Tandberg TD 20A-SES. Tandbergs modell TB5 kom i 1958. Tandberg kom med verdens første firespors konsumentmaskin. Akai er kanskje det merket som har kommet med flest modeller gjennom årene, bortimot 200 forskjellige. Modell A77 fra ReVox ble et ikon og solgte i 400 000 eksemplarer. Tandbergs siste modell, 20A, hadde flere tekniske og innovative finesser.

Da Beatles laget albumet Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, ble det brukt en Studer J37, en firespors opptaker, 1``- bånd, med hastighetene 7 ½`` og 15`` ips (tommer per sekund). I 1965 kostet denne maskinen 8000 pund. På nettsiden www.vanvuuren.no kan du se en animasjon av ReVox-spilleren (illustrert til høyre), som består av 620 tegninger.

... en sann historie fra virkeligheten I 1940- og 1950- årene var det fødestue på Lillestrøm Kino.

I følge Sven-Roger Fagerås og hans mor var kona til kinodirektøren på Lillestrøm Kino jordmor. Det ble innredet et rom i kinobygningen til bruk ved fødsler, og Sven-Roger Fagerås er en av dem som fikk se verden for første gang på Lillestrøm Kino. Siden det den gangen ikke var vanlig at far fikk delta under fødselen, fikk han beskjed om å gå og se en film mens han ventet. Herr Fagerås kjøpte til og med billett. At Sven-Roger Fagerås ble født

AV:

Bent van Vuuren

på Lillestrøm Kino, førte til en morsom historie et par tiår senere, rundt 1975. Etter en kinoforestilling hadde det vært innbrudd i bilen til Sven-Roger. Tyvene hadde stukket av med en kassettspiller, og siden det var kort vei til Lillestrøm politistasjon i Storgata bare et kvartal unna, dro de straks bort for å anmelde tyveriet. Da anmeldelsen skulle gjøres, måtte Sven-Roger fortelle at kassettspilleren var stjålet fra bilen rett utenfor Lillestrøm Kino, og han måtte også svare på noen formelle spørsmål. Politiet: «Hvor er De født?» Sven Roger: «På Lillestrøm Kino.» Politiet: «Ja, men hvor er De født?» Sven Roger: «På Lillestrøm kino.» Politiet: «Jeg spør, hvor er De født?» Hvorpå Sven Roger igjen svarer: «Lillestrøm kino.» «Ok», sier politiet, «da sier vi Lillestrøm, da».


GATE- OG VEINAVN I LILLESTRØM

18

88

det om i tekstene Kjente «økenavn» på gater og steder i Lillestrøm i 1880-90-årene og «Storveien» og «Gutua på Næsa», som er trykt i boka «Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie» (skrevet av Odd Lindbæck, m.fl.). Fram til 1877 hadde Lillestrøm De første gate- og veinavna i Lillestrøm ble offisielle ingen annen veiforbindelse med i 1888. Bygningskommunen satte løpende nummer omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt vei over Måsan fra Fetveien på husa, på Nesa fra 1 til 500, på Volla og Torvmosen til Lillestrøm stasjon. Dermed ble Lillestrøm knyttet til Nedre Romerike med videre oppover fra 500. vei. Veien ble lokalt kalt Måsaveien, TEKST: Odd Haslestad men fikk i 1888 navnet Storgata. KILDE: Akershusmuseet og Skedsmo kommune Fram til denne tida gikk folk langs Fram til Lillestrøm ble bygningskom- traseer som fikk navna Jernbanegata, jernbanelinja når de skulle ta seg mune i 1878, satte innbyggerne Nesgata, Strandgata og Voldgata. fram i området, og det kunne skape navn på tråkkene og gangstiene som Gatene var 15 meter brede, men problemer for togtrafikken. Ellers knyttet sammen bolighusene, hadde ikke fast dekke og var dårlig fulgte folk gang- og krøtterstier, og om sagbrukene og jernbanen. drenert. Derfor ble de sølete i vårvinteren brukte de isen eller «veien» løsningen og i regnværsperioder, og som oppsto i snøen som følge av tømSom nevnt i innledningen satte bygda flommet de åpne gaterennene merslepene. Den tunge transporten ningskommunen løpende nummer over. Senere ble det foretatt flere fra nabobygdene til Lillestrøm gikk på på husa. Dette var en vrien ordning, navnedåper. isen og snøen på vinterstid. En annen og en av de første sakene Lillestrøm Før gatene fikk navn, ble stiene, tilknytning til Fetveien var Sørumsgata, bygningskommune begynte å jobbe tråkkene og de ulike stedene på som også hadde sitt utgangspunkt i med, var derfor anlegg av veier og Måsan og Sørumsnesene (Nesa) navn- jernbanestasjonen. Forbindelsen til gater. I 1879 ble det stukket ut fire gitt på en spesiell måte. Dette fortelles Strømmen og Rælingen ble knyttet

KR

Bedre plass i lommeboka?

Et ekstra rom, eller rom for noe ekstra? Våre rådgivere står klare til å hjelpe deg, enten du har spørsmål om lån, forsikring, sparing, eller ønsker en gjennomgang av din økonomi. Velkommen for en lønnsom prat i Adolph Tidemands gate 22. Telefon 07040. Priseksempel boliglån: Eff. rente fra 2,53% , 2 mill o/25 år, totalt 2.692.512,kostnad pr måned 8.972,-


Nesa tilhørte Sørum gård. Andre navn som kom senere, var Furuskogen og Vigernes. Langs Nitelva ble det lagt husmannsplasser under gårdene Kjeller og Sørum.

med Lillestrøm bru i 1881. Den første offisielle navnedåpen ble foretatt i 1888 da 19 gater fikk navn. Bygningskommunens reguleringskommisjon ga i 1898 navn til ni nye gater og veier, og i 1905 fikk nye 21 sine navn. Blant de eldste navna på stedet er Sørumsnesene, senere kalt Nesa, og Kjellermyra. Nord- og vestover fra Sørumsnesene lå de fuktige torvmyrene Kjellermyra og Kjellervolla. Disse stedene fikk senere navna Torvmosen eller Måsan og Volla, og var beiteområder for Kjeller gård.

1888: Apotekerveien, Brandvollgata, Brogata, Eidsvollsgata, Elvegata, Fabrikkgata, Havnegata, Jernbanegata, Kirkegata, Kjellergata, Markveien, Nesgata, Nordre gate, senere Torvgata, Skedsmogata, Storgata, Strandgata, Sørumsgata, Vognmannsgata, Voldgata 1899: Eidsvollsgangen, Ekelundsgata, Nittedalsgata, Solheimsgata, Strandveien, Teatergata, Tomtegata, Torvet, Tærudgata

1905: Brøtergata, Depotgata, Einars gate, Halvdans gate, Haralds gate, Håkons gate, Inges gate, Kåres gate, Magnus gate, Nittedalsgata, Ryesgate, St. Olavs gate, Selboes gate, Sigurds gate, Sjøgata, Skolegata, Strømsveien, Sverres gate, Sørumsparken, Torvgata (tidligere Nordre gate), Vintergata

VI KJØPER: GULL

SEDLER

SØLV

MEDALJER

MYNTER

FRIMERKER

SØLVTØY

POSTKORT

Gode priser Kontant oppgjør Åpningstider: Mandag-fredag: 09.00-16.30 | Lørdag: 10.00-15.00 Vi holder til i Kirkegata 6 rett ovenfor Lillestrøm stasjon på hjørnet av Solheimsgata og Adolph Tiedemans gate. Roschberg Mynthandel AS | Kirkegata 6 | 2000 Lillestrøm | www.roschberg.no telefon: 22 55 44 00 | e-post: mail@roschberg.no


Gamle hus trenger gode håndverkere! I samarbeid med Foreningen Gamle Lillestrøm har vi utført restaureringsarbeid i Lillestrøms eneste bevarte trehuskvartal fra 1890-årene.

O. Johansen & sønner fokuserer på høy fagkunnskap og god service.Vi gir våre beste anbefalinger og skreddersyr løsninger for ditt hus. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om ditt prosjekt. Vi leverer dører, vinduer, garasjeporter, kjøkken og garderobe.

Etbl.1911 Sørumsgt. 66, 2004 Lillestrøm - tlf 63 81 11 61 - E-post: post@ojohansen.no - www.ojohansen.no

GAMLE LILLESTRØM-APRIL2016  

Magasinet om Lillestrøm, nostalgi, nyheter og annet.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you