Page 1

Des

em b 201 er 5 Nr.1

Doktorgården Skolen Lærerboligen Uthuset Verkstedet

Konsertkalender Ski i Lillestrøm LP-platen


Des

em b 201 er 5 Nr.1

Magasinet

GAMLE LILLESTRØM Nr.1 - Desember 2015 - Utgivelse 1

Magasinet som informerer

om «Gamle Lillestrøm», de bevarte bygningene Doktorgården, Skolen, Snekkerverkstedet, Uthuset og Lærerboligen. Magasinet inneholder også historier fra tidligere tider i nærområdet, hva som skjer i dag, nostalgiske tilbakeblikk, og stoff som tiltaler den yngre generasjon. Redaksjonell leder: Leif Sørli E-post: leif@oer.no Redaksjonelle medarbeidere: Terje Andersen E-post: terje@danfonordic.no Bent van Vuuren E-post: design@vanvuuren.no Odd Haslestad E-post: oh@eide-haslestad.no Annonser: Annonsefrist til neste nummer i mars 2016 er 15. februar. Design og layout: van vuuren design & foto www.vanvuuren.no Fast fotograf og illustratør: Bent van Vuuren Kopiering av bilder og illustrasjoner fra magasinet uten tillatelse blir forfulgt med loven om opphavsrett.

Trykk: Merkur Grafisk Opplag: 15 000 eks. Forsidefoto: B van Vuuren Magasinet Gamle Lillestrøm Postboks 359, 2001 Lillestrøm www.gamlelillestrom.no Tlf: 994 39 933

Magasinet

GAMLE Lillestrøm

Vårt første Magasin Vi i Foreningen Gamle Lillestrøm er stolte av å kunne gi ut vår første utgave av Magasinet Gamle Lillestrøm, som du nå holder i hånden. Det har vært en spennende prosess å følge prosjektet fra idé til sluttresultat. Målet med å gi ut magasinet er å informere om Foreningen Gamle Lillestrøm, hva vi gjør og hva som er gjort tidligere. Magasinet vil også inneholde informasjon om hva som har skjedd i området opp gjennom årene, i tillegg til hva som skjer i dag. Navnet «Foreningen Gamle Lillestrøm» har kun eksistert siden 2013, fra 1991 til 2013 het laget Gamle Lillestrøm BA. Bygningene vi forvalter, eies av Skedsmo kommune og leies ut til Foreningen Gamle Lillestrøm for 1 krone i året. Forutsetningen for denne avtalen er at Gamle Lillestrøm tar vare på bygningene, restaurerer og vedlikeholder dem. Avtalen gjelder foreløpig frem til 2024. I første utgave av Gamle Lillestrøm Magasinet har vi med en kort beskrivelse av hvert av de fem husene vi forvalter. I senere nummer kommer vi tilbake med utførlig beskrivelse av hvert byggs historie og hva som skjer i dem. Ideen om magasinet startet i sin tid med det forrige styret med Tom Klemetzen, som var styreleder i 18 år frem til 2014, i spissen.

Lillestrøm

I alle disse årene gjorde Tom og de andre i styret en glimrende innsats for foreningen med sin kunnskap, dugnadsånd og et godt fellesskap. Vi håper å kunne fortsette med å benytte oss av Tom Klemetzens kapasitet. I den siste tiden har entusiasmen om et eget magasin blusset opp igjen, og nå er vi her. Vi kommer også til å krydre magasinet med andre historier fra Lillestrøm- og Skedsmo-området, som mange sikkert vil kjenne igjen, men som for andre er ny kunnskap. Magasinet vil også inneholde små fortellinger om navn, steder og kjente ting utover vårt område, som mange av oss har hørt om, men som vi kanskje ikke har kunnskap om. Hjørnesteinsbedrifter vil bli behørig presentert i samarbeid med lokale historikere og driftige familier som fortsatt driver noen av disse bedriftene. Vi håper at Magasinet Gamle Lillestrøm tas godt imot, og at du leser det med glede. Leif Sørli leder Foreningen Gamle Lillestrøm


Ingrid Oppsett 150 fra Linn Bad

Vurderer du å fornye badet, installere varmepumpe eller trenger du rørlegger? Kom innom vår lekre butikk for inspirasjon og god faglig hjelp.

Linn Bad, som norsk produsent av kvalitetsmøbler for bad og vaskerom, har møbler i størrelser som passer de fleste.

3


Skihistorie i Lillestrøm, side 28

KONSERTKALENDER på Kulturpuben, side 16

LP-ens historie og hvor ble det av den? side 30

Introduksjon av Gamle Lillestrøm, side 5

INNHOLD:

Julemarsipan, side 11

4

5 GAMLE LILLESTRØM: De bevarte bygningene i kvartalet Gamle Lillestrøm 11 JULEMARSIPAN: Nidars eldste produkt 13 HVA SKJEDDE I DESEMBER FOR 50 ÅR SIDEN? 14 «UNDULATEN» 16 KONSERTKALENDER FOR KULTURPUBEN 19 LILLESTRØM SAGBRUK- OG INDUSTRIMUSEUM 20 EUROPEISKE BILER FRA 50-, 60- OG 70-ÅRENE 22 NORGES FØRSTE FRIMERKE 24 MØKKA FRA OSLO 27 TILBAKEBLIKK 28 SKIHISTORIE I LILLESTRØM 30 LP-PLATEN, HVOR BLE DET AV DEN?


LÆRERBOLIGEN ELLER DEN GAMLE POLITISTASJONEN, SOM MANGE VIL HUSKE DEN SOM TEKST:

Leif Sørli - FOTO: B. van Vuuren

Lærerboligen i Storgata 4 ble bygd som bolig for lærere på «Brugsskolen», og sto ferdig i 1892. På den tiden lå stasjonsbygningen mye lenger øst enn den ligger i dag og hadde adresse Storgata 2.

I Lærerboligen bodde fire lærere og deres familier, og på loftet bodde presten sammen med sin frue som var organist på bedehuset. Bedehuset lå der DNB har sine lokaler i dag. Senere ble huset brukt som politistasjon, og i dag husker vel de fleste lillestrømlinger som har levd en stund, bygningen under navnet «Politistasjonen». Politiet holdt til i huset fra 1940 til

1991, helt til bygningen ved siden av Skedsmo rådhus på Dampsagtomta sto ferdig. Mot slutten av perioden som lokaler for politiet, var Lærerboligen utstyrt med tilliggende Moelvenbrakker, som kanskje av noen huskes som noe av det styggeste eksteriør i Lillestrøm noen gang. I dag holder Akershus Kunstsenter til i bygningen.

Bygd 1892. Opprinnelig lærerbolig. Ble brukt som politistasjon.

5


DOKTORGÅRDEN Doktorgården ble bygd i 1884 som bolig og kontor av Lillestrøms første fastboende lege, Carl August Bjurstedt. Den staselige sveitservillaen med sine mange snekkergleder og flotte veranda var nok i største laget for en ungkar som doktor Bjurstedt. Doktor Bjurstedt fant sin utkårede Thale Dehli, en gårdmannsdatter fra Vestby, på jernbanerestauranten ikke langt fra Doktorgården. Faktisk strakte den opprinnelige hagen seg langt inn på det området der jernbanesporene går i dag. Da Carl August Bjurstedt døde i 1928, overtok sønnen Carl Severin Bjurstedt gården. Sønnen var ikke lege, men eide gården frem til 1946. I 1946 kjøpte en annen lege, doktor

Bygd 1884. Ble overtatt av kommunen cirka 1970.

Løchen, gården. Han flyttet praksisen sin fra Meierigården nederst i Storgata til Doktorgården. Familien Løchen bodde i huset til rundt 1970, da kommunen overtok og blant annet brukte det til kontorer for noen av kommunens politiske partier. Da Gamle Lillestrøm BA overtok i 1990, var huset i svært dårlig forfatning, noe Gamle Lillestrøm har rettet opp med mye dugnad. Doktorgården leies i dag ut som selskapslokaler, og til foreninger. TEKST side 5, 6, 8, 9 og 10 om Doktorgården, Uthuset, Snekkerverkstedet, Skolen og Lærerboligen: Leif Sørli, Terje Andersen, Odd Haslestad FOTO: B. van Vuuren

6


Kunnskap Erfaring Konkurransedyktig pris

H øilund Revisjon AS H øilund Regnskap AS

Regnskap Rådgivning Offentlig rapportering

Vi er i Vestbygata 55 i Lillestrøm www.hoilundrevisjon.no / www.hoilundregnskap.no Tlf: 900 19 850


UTHUSET Uthuset ble bygd i 1884, først og fremst som stall med plass til høy på loftet. I 1878 kom Carl August Bjurstedt til Lillestrøm, som den eneste legen den gangen. Han var skogeier fra Aurskog Høland, som ønsket å starte som lege i Lillestrøm. I 1884 bygde han Uthuset og Doktorgården. Som lege reiste Carl August rundt til pasientene med hest og vogn, og i uthuset var det stall med loft for høy til hesten. Det var også en stor bod for ved, samt en utedo med tre seter. Uthuset måtte etter hvert bygges ut for og få plass til bilen som legens sønn Carl Severin kjøpte. Dette var en av de første bilene i Lillestrøm. Dette påbygget til uthuset, som er der den dag i dag, ble på folkemunne kalt vorta til doktor Løchen, men det var

8

doktor Bjurstedt som utvidet uthuset. I dag står uthuset nærmest for fall. Det er sikret så godt som mulig for at det ikke skal rase helt sammen, men det er til stor fare for omgivelsene. Vi frykter for enda en snørik vinter. Det er per i dag opp til Skedsmo kommune og fylkeskommunen om det gamle uthuset skal rives eller rehabiliteres.

Bygd 1884. Påbygd 1922-23.


SNEKKERVERKSTEDET

Før Sofus Bergersens snekkerverksted ble flyttet i 2009, hadde det stått i Skedsmogata 61 på Volla siden 1934. Det fantes 20-30 slike verksteder da Lillestrøm var på sin storhetstid som sagbrukssted, og de har stor historisk betydning. Verkstedene sto gjerne klemt inne mellom bolighusene, og ga brød på bordet til mange familier. Sofus Bergersen var verksmester på Strømmen Trævarefabrik før han startet sin egen bedrift i 1934. På det meste var snekkerverkstedet arbeidsplass for fem snekkere. På grunn av flomfaren ble bygningen satt på høye murpilarer. Reisverket er stående plank. Verkstedet var i drift fram til 1984. Sofus Bergersens verksted er det siste med alt verktøy og inventar fullstendig intakt.

Den siste eieren var Bjørn Bergersen Han ga bort verkstedet med alt innhold til Gamle Lillestrøm BA. Gaven forutsatte at snekkerverkstedet ble flyttet til kvartalet Gamle Lillestrøm mot Kirkegata. Formannskapet vedtok 11. mars 2009 at verkstedet kunne flyttes, noe vi i Gamle Lillestrøm var svært fornøyd med. Etter mye planlegging ble verkstedet flyttet 3. juni 2009 mot Kirkegata 2, mellom Skolen og Doktorgården. Meningen er å vise frem snekkerverkstedet som museum, slik at gaven kan komme hele kommunens befolkning til gode.

Sto i Skedsmogata 61 fra 1934. Siste eier : Bjørn Bergersen. Ble flyttet til Gamle Lillestrøm i 2009.

9


SKOLEN KULTURPUBEN

Lillestrøms første kommunale folkeskole sto ferdig i 1887 på tomta ved siden av doktor Bjurstedts hus. På gamle fotografier kan vi se det nesten to meter høye gjerdet Bjurstedt fikk bygd for å holde ungene ute fra sin fine hage.

Bygd 1887. Folkeskole til 1922. Har fungert som posthus, realskole, legevakt og politikontor.

10

Bygningen hadde funksjon som folkeskole helt til Volla skole sto ferdig i 1922, men har også senere blitt brukt som folkeskole, blant annet under annen verdenskrig. Skolen har senere også huset både realskole, posthus, legevakt og kontorer for politiet. I en lang periode hadde flere av de politiske partiene i Skedsmo kommune kontorer både her og i

Doktorgården. Det er ikke få nålevende lillestrømlinger som har vært innom disse lokalene i en eller annen sammenheng. I dag leier Kulturpuben hele første etasje. De to øverste etasjene huser flere kunstnere og deres atelierer, samt Skedsmo Viseklubb, HumanEtisk Forbund Nedre Romerike og Skedsmo Bluesklubb.


JULEMARSIPAN Hvem har ikke spist en

julemarsipan eller to på julaften? I mange år har det vært en tradisjon å kjøpe inn marsipangris til julen. Faktisk i 100 år.

B. van Vuuren / Nidar-Orkla Nidar-Orkla

TEKST: FOTO:

Nidars Julemarsipan gir gode barndomsminner, akkurat som nybakte pepperkaker, Sølvguttene og lukten av grantre. Den første marsipanen kom til Norge på 1800-tallet. I svært mange år var marsipan kun kjent som et konditorprodukt. Råvarene var edle, og prisen på marsipanproduktene deretter. Marsipanen var til å begynne med forbeholdt de velstående. På Nidar-fabrikken i Trondheim er Julemarsipan en tradisjon som går helt tilbake til 1915. Helt fra starten og i mange år fremover var marsipanproduksjonen på Nidar rent håndverk. Hundrevis av ulike julefigurer så dagens lys hvert år, og kolleksjonen ble gjerne byttet ut fra år til år. På Nidar jobbet en rekke kvinner med å forme og dekorere marsipanfigurene for hånd. Julegrisene ble omsorgsfullt formet Og de ble dekorert og påknyttet sløyfer. Slik foregikk produksjonen til langt utpå 1960-tallet. Nidar har laget sin Julemarsipan etter samme oppskrift helt siden 1915. Selv om mye har skjedd siden den første marsipanen ble laget på fabrikken i Trondheim i 1915, er marsipanproduksjonen fremdeles den prosessen på Nidar-fabrikken som bærer størst preg av håndverk. Så mye som 10 millioner marsipangriser finner veien til norske hjem i jula.

Slik så det ut på marsipanavdelingen hos Nidar på 1940-tallet. Den gangen ble marsipanfigurene pyntet for hånd, og jentene satt på rekke og rad og malte øyne og lepper på grisene og røde luer på nissene.

Marsipan ble blandet med urter og anbefalt som legemiddel mot blant annet smerter og søvnløshet. Mannen i gata hadde neppe råd til marsipan i gamle dager, og marsipan ble forbeholdt prinser og fyrster. Etter hvert begynte likevel flere lag av folket å benytte seg av denne luksusvaren for å vise sin velstand.

Chokoladebladet 1938

Dette var skrevet i Chokoladebladet julen 1938: «100-øres og 50-øres griser kommer i ny fasong i år. Det var noen som mente at typen i fjor var for slank, men i år har vi fødd dem riktig efter alle kunstens regler, så lubbenheten er i full orden.»

Det finnes flere myter om marsipan Venezianerne hevder at deres byhelgen, San Marco, ga navn til «Marcus’ brød» som på latin er Marci panis. Folk i Lübeck mener imidlertid at de fant opp marsipan under en beleiring på 1300-tallet, da man desperat etter mat, blandet mandler og honning til et søtt brød. I gamle legebøker omtales marsipan som «hjertesukker eller marsipan til de syke». 35

ent 19

sortim

rsipan Julema

11


Vi bygger moderne boliger til folk flest. Se vårt utvalg av pågående og kommende boligprosjekter på våre websider:

www.eiendomsgruppen.no Meld din interesse og få informasjon først.

Eiendomsgruppen Oslo Landstads Gate 10, 2000 Lillestrøm

KR

- boliger til folk flest

Bedre plass i lommeboka?

Et ekstra rom, eller rom for noe ekstra? Våre rådgivere står klare til å hjelpe deg, enten du har spørsmål om lån, forsikring, sparing, eller ønsker en gjennomgang av din økonomi. Velkommen for en lønnsom prat i Adolph Tidemands gate 22. Telefon 07040. Priseksempel boliglån: Eff. rente fra 2,53% , 2 mill o/25 år, totalt 2.692.512,kostnad pr måned 8.972,-


1. desember 1965: Et par internasjonale storforbrytere ble arrestert etter et

nordisk tollersamarbeid som førte til beslagleggelse av 8000 liter 96 % sprit. Både smuglerne og spriten var om bord på den finske tråleren «Mareka», som kom fra Nederland, og som var lagt til ved øya Anholt i Kattegat for reparasjon.

Hva skjedde i desember for 50 år siden? 10. desember: Det norske Stortings Nobelkomité tildelte Nobels fredspris for 1965 til UNICEF for organisasjonens innsats for jordens mange millioner vanskeligstilte barn. Bildet viser formannen i Nobelkomiteen, direktør Gunnar Jahn som overrekker prisen til UNICEF-direktøren Henry Labouisse etter høytideligheten i Aulaen i Oslo. Den gang var Prisbeløpet på 282 000 svenske kroner. Blant gjestene var den kjente entertaineren Danny Kaye til stede, som var kjent for sin innsats for UNICEF.

1965 B. van Vuuren Årets begivenheter i bilder - 1965

TEKST:

KILDE & FOTO:

18. desember:

Jahre Lines nybygging ved Kieler Howaldtswerke AG ble døpt av prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen og fikk prinsessens navn, «Prinsesse Ragnhild». Skipet kom på vel 40 millioner kroner, og ble satt i rute mellom Oslo og Kiel. Skipet hadde 516 køyeplasser og kunne ta 230 biler.

27. desember:

Tretten omkom da den 5600 tonn tunge oljeboringsplattformen «Sea Gem» styrtet sammen og sank i Nordsjøen 65 kilometer utenfor Grimsby. Det var 32 amerikanere, briter og franskmenn ombord i plattformen. Nitten, derav flere skadde, ble tatt opp av det britiske lasteskipet «Baltrover».

Norgesmestere menn:

400 m hekk: John Skjelvåg Diskos: Tormod Lislerud Spyd: Willy Rasmussen 100 m: Ole B. Skarstein 3000 m hinder: Ole Ellefsæter Hopp S bakke: Torgeir Brandzæg 30 km:

15. desember: USA tok et nytt stort skritt mot bemannet måneferd da to

“Gemini”-romskip gjennomførte et vellykket stevnemøte i rommet. Romskipene var så nære at astronautene Walter Schirra og Thomas Stafford i «Gemini 6A» kunne se det elleve dager gamle skjegget til kollegene Frank Borman og James Lovell i «Gemini 7». Romskipene fløy bare noen få meter fra hverandre etter at «Gemini 6A» var brakt inn i stevnemøteposisjon ved avfyring av syv bremseraketter. Schirra bemerker til Borman: «Det er svært til trafikk her oppe», der Borman svarer: «Ja, vi trenger en trafikkonstabel».

Lorns Skjemstad

kvinner:

Diskos: Lillian Jensen 100 m butterfly: Inger J. Alfstad Sviktstup og kunststup: Turid Eik Kunstløp: Anne K. Dæhle Fekting: Vera V. Koss

13


Veien til god helse Kan hjelpe ved: Kjøp gavekort i julegave Hodesmerter til en du bryr deg om! Søvnvansker Muskel- og skjelettplager Luftveisplager Immunforsvar Mage-/tarmplager Hormonelle plager Vi holder til midt i Lillestrøm sentrum

Nittedalsgt.12, inngang A.Tidemandsgt. Tlf. 960 15 432 www.dinrefleksolog.no

«UNDULATEN»

Jeg er en liten arkitekt som får så lite resepekt for fans jeg elsker ja fans jeg elsker de er så «Harry» De gir meg kjeft hver enda dag men det vil jeg ikke ha jeg vil ha kultur jeg vil ha kultur og gorgonzola

Jeg er en ekte liten «snobb» og nesten alltid på jobb for denne veggen på denne veggen finns bare monster Jeg ser en fugl nesten hver dag men den vil jeg ikke ha jeg vil ha kultur jeg vil ha kultur og mange blomster. Skrevet av Odd Haslestad

14


Kulturpuben

Gratis konsert hver lørdag ettermiddag

15


Konsertkalender

Fra desember 2015 til mars 2016

16

DESEMBER 2015 Torsdag 10/12 kl.21.30 Fredag 11/12 kl.22.00 Lørdag 12/12 kl.15.00 Lørdag 12/12 kl.22.00 Tirsdag 15/12 kl.18.30 Torsdag 17/12 kl.20.00 Fredag 18/12 kl.22.00 Lørdag 19/12 kl.15.00 Lørdag 19/12 kl.22.00 Fredag 25/12 kl.22.00 Lørdag 26/12 kl.15.00 Lørdag 26/12 kl.22.00

Requinox og Meget Øl (Rockealliansen) Frostrøyk spiller slagere Gratis eftablues m/Larsen`s Bargoo (I samarbeid med SBK) Tiger City Jukes. (SBK) Marvin East Romerike Dartklubb Konsert med Blåregn Tasty spiller 60 –talls Gratis eftablues m/Ron Davis Band (I samarbeid med SBK) Eggebandet spiller jula inn Coverman rocker romjula Gratis eftablues (I samarbeid med SBK) Cadillac Kings (SBK)

JANUAR 2016 Fredag 1/1 Stengt Lørdag 2/1 kl.15.00 Lørdag 2/1 kl.16.00 Lørdag 2/1 kl.22.00 Tirsdag 5/1 kl.18.30 Fredag 8/1 kl.22.00 Lørdag 9/1 kl.15.00 Lørdag 9/1 kl.22.00 Tirsdag 12/1 kl.18.30 Fredag 15/1 kl.22.00 Lørdag 16/1 kl.15.00 Lørdag 16/1 kl.22.00 Tirsdag 19/1 kl.18.30 Onsdag 20/1 kl.19.30 Fredag 22/1 kl.22.00 Lørdag 23/1 kl.15.00 Lørdag 23/1 kl.22.00 Tirsdag 26/1 kl.18.30 Torsdag 28/1 kl.19.00 Fredag 29/1 kl.22.00 Lørdag 30/1 kl.15.00 Lørdag 30/1 kl.22.00

Åpent Blueshus Gratis eftablues m/Ronny Cool Cat band (I samarbeid med SBK) The BigBlue lager juletrefest, med blåsere og kor (SBK) Marvin East Romerike Dartklubb Ray Moen spiller dansemusikk Gratis eftablues m/Riverton Ramblers (I samarbeid med SBK) Baksia Marvin East Romerike Dartklubb Even & Borgar m/band spiller coverlåter Gratis eftablues m/Smalltown Tommy (I samarbeid med SBK) Unionsbandet (SBK) Marvin East Romerike Dartklubb Løvetann Blues m/ Anders og Per-Arne Countrykveld m/The Boots Band Gratis eftablues m/Menn I Tide (I samarbeid med SBK) Elvarheim Marvin East Romerike Dartklubb Lillestrøm Amcar klubb Rett På spiller coverlåter Gratis eftablues (I samarbeid med SBK) Sun Studio Session (SBK)


FEBRUAR 2016 Tirsdag 2/2 kl.18.30 Onsdag 3/2 kl.18.00 Fredag 5/2 kl.22.00 Lørdag 6/2 kl.13.00 Tirsdag 9/2 kl.18.30 Fredag 12/2 kl.22.00 Lørdag 13/2 kl.15.00 Lørdag 13/2 kl.22.00 Tirsdag 16/2 kl.18.30 Onsdag 17/2 kl.19.00 Fredag 19/2 kl.22.00 Lørdag 20/2 kl.15.00 Lørdag 20/2 kl.22.00 Tirsdag 23/2 kl.18.30 Torsdag 25/2 kl.19.00 Fredag 26/2 kl.22.00 Lørdag 27/2 kl.22.00

Marvin East Romerike Dartklubb Veterantreff for brann og politi Get Back To The 60`s Bluesmaraton (SBK) Marvin East Romerike Dartklubb Asle Beck (Forhåndssalg av billetter i baren) Gratis eftablues m/Sidetrack (I Samarbeid med SBK) Danseband Express Marvin East Romerike Dartklubb Åpen mikrofon med Skedsmo Viseklubb Konsert Gratis Eftablues (I samarbeid med SBK) Kveldskonsert med Skedsmo Bluesklubb Marvin East Romerike Dartklubb Lillestrøm Amcar klubb Konsert Caddy & The Cadillacs spiller 60 – 70 talls

MARS 2016 Onsdag 2/3 kl.18.00 Fredag 4/3 kl.22.00

Veterantreff for brann og politi Intimkonsert med Frode Alnæs

Hver Lørdag er det GRATIS ettermiddagskonsert. Andre konserter har cover charge fra 50 til 200 kroner. Forbehold om endringer. Se også vår nettside www.lillestromkulturpub.no/

17


Gamle annonser fra ukeblader på 1950-tallet

Lillestrøm Jazzklubb Ribbejazz 29. desember på Lillestrøm Kultursenter

9. 16. 23. 30. 6. 13. 20. 27.

Konserter januar Sesongåpning - Eirik Svela Trio m/ Sigrid Aase (v) januar M BA kvintett (Melsæter – Bergli – Andresen) Tribute to Louis Prima januar Undecided Jazzband m/ Helene Heian (v) januar JAZZ JUBILEE - 18Års markering av Jazzklubben februar Frode Thingnæs Quintet februar Swing’n Sweet m/ Lise Lotte Ågedal (v) februar Jazzkafé februar Jazzkafé

www.lillestrom.jazzklubb.no

M Tapas & Catering Din totalleverandør av catering på Nedre Romerike.

Bryllup - Konfirmasjon - Dåp - Minnesamvær Arrangement for bedrifter og foreninger Vår styrke er god kvalitet og fleksibilitet og vi disponerer selskapslokaler i flotte omgivelser som Doktorgården og Åråsen konferansesenter De bestillinger vi får innen 1. januar gis 10% rabatt ved visning av denne annonsen.

DINE ØNSKER VÅR UTFORDRING

Ring oss på tlf: 64 84 54 64 E-post: post@mtapas.no www.mtapas.no


Innlevering av kunst 9/12-11/12, kl. 10-17. Utstillingen åpner fredag 11/12 kl. 19, med åpningsfest for alle! Utstillingen vises i perioden 11/12-20/12. God jul fra Akershus Kunstsenter, Storgata 4. Lillestrøm.

Lillestrøm sagbruk- og industrimuseum TEKST:

Odd Haslestad

I 2012 ble det nedsatt en styringsgruppe som skal utrede en mulig videreutvikling av Fetsund Lenser sett i sammenheng med tilhørende kulturminner, og som skal dokumentere tømmerets vei fra Fetsund lenser til sagbrukene. Kommunene Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen, Akershus fylkeskommune og Akershusmuseet er med i prosjektet som har utpekt sine kulturminner som skal være med i prosjektet. I Skedsmo er det Strømmensaga i Sagdalen og Dampmaskinhuset. Lillestrøm historielag oppnevnte en prosjektgruppe januar 2013 for å se på muligheten til å etablere et sagbruk- og industrimuseum i tilknytning til eksisterende dampmaskinbygning i Sagparken i Lillestrøm. Trelastindustriens betydning i Norge var tidligere hva oljen er i dag. Sagbrukshistorien i Lillestrøm var selve grunnlaget for stedets tilblivelse som industristed og by. Dampmaskinbygningen er Lillestrøms viktigste kulturminne og har en historisk regional og nasjonal betydning.

Museumsprosjektet 1.etasje, sagbruksmuseet: Modell av området omkring Lillestrøm Dampsag & Høvleri rundt 1927, målestokk 1:35. Illustrasjoner og gjenstander som beskriver sagprosessen og historien. Dampmaskin, prinsipp og utvikling. 2.etasje, industrimuseum: Historien om industriutviklingen i Lillestrøm. Gjenstander/bilder fra forskjellige virksomheter. Kafé på loftet til dampmaskinbygningen med deler av gulv i glass ned til dampmaskinen. Lager på loft i dampmaskinbygningen. 3.etasje, formidling: Auditorium for ca. 120 personer. Møterom, kontorer. Kjeller: Lager.

Et museum i tilknytning til dampmaskinen vil fortelle Lillestrøms unike sagbrukshistorie fra 1860. I dette museet tenker vi også å skape et museum som forteller om Lillestrøms første industrier og senere industrihistorie. Et slikt museum vil gi mening til Dampmaskinen på stedet og sette Lillestrøms historie inn i en større sammenheng. Dampmaskinen fra 1899 representerer et historisk monument fra Lillestrøms unike historie.

19


Epoken med europeiske biler som vi ikke ser så ofte, men som mange av oss har hatt et nært forhold til.

, ble» 1300 agen «Bo ckar, sw lk o V , us 17M 600, Ne Ford Taun Ford Anglia, Fiat ekord, Opel R er, l e rt p o O sp , n a a enz Tr rtin ercedes B z, Ford Co NSU Prin rgward Isabella, M koda, Trabant, o ,S Kaptein, B Hilmann Minx, Ifa , Volvo , rris, Simca 180, Saab abel, Austin, Mo ord Zephyr Is F , Wartburg uxhall Victor, Daf, Va PV, DKW, ine erl Citroen B

TEKST & FOTO:

B. van Vuuren

Mange av de europeiske bilene fra 50-, 60- og 70-årene er det mange som har et forhold til. Hva er det som fascinerer meg og mange andre ved disse bilene? Jo, bestefar, far, onkler eller naboen hadde slike biler. Det var den gangen jeg satt i baksetet og fadern storrøykte så bilsjuken kom allerede nedenfor Drammen da vi dro på sørlandsferie. Første gang jeg var på ferie på Malta, var i 1993 Den første dagen jeg gikk rundt i Valetta og Sliema på Malta, fikk jeg stor påminnelse om guttedagene da jeg så på trafikken. Bilparken besto stort sett av bilmodeller fra femti- til syttiårene. Det var mye Ford og andre engelske biler, siden Malta har vært under britisk styre før landet ble selvstendig i midten av sekstiårene. Under denne ferien fant jeg meg en kafé rett ved en rundkjøring i Sliema, og der satt jeg flere ganger og kikket på trafikken. Ford Anglia, Ford Consul, Ford Taunus, Hillman Minx, Fiat 500 og 600. Noen Mercedes 180 og 200 i ny og ne. En og annen gammel Opel. Bil og miljø var kanskje ikke det store temaet den gang slik som nå, så det hendte kruttrøyken kunne ligge over denne rundkjøringen når en og annen kom kjørende med dårlig toppakning.

VW Boble

1954 (foto

fra eier)

o karer, en med t m m a s rønn VW sje i en gara en knall g g g o je , r je e it S vinduer. Nå sitt tor eller le og Erik v o e m W l, riskale ju y h a r n ha t karosse e k Petter F id r v e å v s h e r med i ba ter som . De to er ng enda, n ti n Transpor n e rø g g s in p ro r. De egentlig nydelig d edlemme i t m r 0 e Den har 0 k k 0 1 la rerer. har cirka den er ny de restau bb, som let, men m lu o -k s W lv V e s r at re tørste vogna» e de har fle e g Norges s lk o o , F » « n l g t alle n ti olkevo gen var a . Historie in p n a elsker «F e k s m n n g u ,o and r mye k til Ferdin nd i 1937 la itt k g s y Og de ha le T b i t t ge ble stifte 1936. . Oppdra selskapet jengelig i pe en bil lg jø ti k le å b l ti råd den første kunne få rrike, og te s Ø a fr Porsche

BGRegnskap ALT INNEN REGNSKAPSFØRING

Regnskap, lønn og årsoppgjør for små og mellomstore bedrifter

Vi har lang erfaring - Vi tar regnskap Vi tar fakturering - Vi tar årsoppgjør Kontakt oss for et uforpliktende møte der vi kan informere deg mer om våre tjenester.

BG Regnskap Voldgata 1, Lillestrøm www.bg-regnskap.no E-post: borghild@bg-regnskap.no Tlf: +47 970 35 598


Petter har en restaurert Boble 54-modell. Den brukes til penkjøring. Han har også en 76-modell mørk grønn Boble 1303 cabriolet, og en 1303S som ligger i deler. Og denne dropsgrønne 1976-modellen er en T2 Westfalia campingbil under arbeid. Erik har en 52-modell Boble «split», og da skjønte jeg at det betydde delt bakvindu. Den ble kjøpt i 1985 og har vært på veien siden 2005. Den er i løpet av det siste året «optimalisert» og har fått en finpuss på restaureringen. Erik har også kjøpt en Boble som ble registrert i 1959, en 1200 fra 1952, som har hatt skilter på siden 1993. Det har ikke bare vært VW for Erik, for han har også eid ikke mindre enn 19 forskjellige Volvo 245. Nå har Erik også jobbet som biloppretter siden 1984, og dermed skjønner man at forutsetningen for å restaurere gamle biler ligger til rette. Petter og Erik bekrefter at eldre VW-er er enkle biler å ha som hobby. Det er lett å få tak i deler, og de er greie å skru på. Hotshop og Underberg Bil skal visstnok være to aktører med mange deler. Petter har med sin 54modell Boble vært i Tyskland 3-4 ganger, og har kjørt på vestlandsturer, men som Erik sier, med etterfølgende kiropraktortimer. Det er jo ikke akkurat 2-3 spaker for å finjustere setene på en original 54-modell. Den grønne Westfaliaen på bildet har vært på en liten rundreise. Den har vært i Polen hos en spesialist, fått sveiset på nye kanaler, hele sidestykker og hjørnene på bakenden. I tillegg er den lakkert. For en som ønsker seg en Boble som bruksbil, anbefaler de vedkommende å se etter en fra syttiårene, og at man har med seg en kyndig. Ellers skjønte jeg at de selv har lidenskap for de gamle Boblene med oval eller splitt bakrute fra 50-årene. Begge er enige i at bilene fra 50-, 60- og 70-årene er veldig sjarmerende, og selv om de er VW-entusiaster, snakket de varmt om både Volvo PV, Amazon, Ford Taunus, Opel Rekord og mange flere. Tut og kjør.

NORD-EUROPAS STØRSTE

Eriks «sp

lit» 52-m

odell (fo

to: eier)

FØR

Erik og

Pett

r fo er er kla

BESTE STØTDEMPING

r biltur

... snar

t!

LETTESTE SKO

FOR NORDISKE FØTTER

Nord Europas største produsent av vernesko.

100 % finsk produksjon og kvalitet. Beste støtdemping, letteste sko og for nordiske føtter. Forhandlere over hele landet. Ta kontakt med oss i dag! Sievi AS, Kjeller Vest 3, 2007 Kjeller, www.sievi.com, mail: info.no@sievi.com, telefon: 952 48 000


Matematikk Det første norske frimerket

Raymond Fernand Loewy TEKST:

B. van Vuuren KILDE: Aftenposten Historiehefte Kjell Germeten

FOTO frimerke:

Frimerker.

Kilde og foto: KJELL GERMETEN AS

Raymond Fernand Loewy

(1893–1986) var en av de mest kjente industridesignerne på 1900 -tallet. Han ble født i Frankrike, men hadde det meste av sin yrkeskarriere i USA hvor han har influert utallige aspekter av den nordamerikanske kulturen. Blant hans mange ikoniske bidrag til moderne design var Shell-logoen, Greyhoundbussen, S-1-lokomotivet, Lucky Strikepakken, Coldspot kjøleskapet og Studebaker Avanti.

Matematikk har vi godt av Husker du Pytagoras’ læresetning, i hvert fall vil kanskje mange huske begrepet? Det brukes først og fremst i geometrien, og var en av undertegnedes favorittfag på skolen. Utgangspunktet er en rettvinklet trekant med to kateter som danner den rette vinkelen, altså 90 °, og hypotenusen.

lengder lik kvadratet av hypotenusens lengde. Det vil si at hvis lengdene på katetene kalles a og b og lengden på hypotenusen kalles c, får vi: a² + b² = c². Dette ble en unik måte å beregne lengder på for arkitekter i gamle dager, og å måle store avstander. Pytagoras var en gresk matematiker.

Pytagoras’ setning lyder: I en rettvinklet trekant er summen av kvadratene av katetenes

22

I 60-, 70- og 80-åra var det mange hobbyer som var godt utbredt, som etter hvert har blitt erstattet av nye aktiviteter. Kanskje er det dataen som har tatt helt overhånd? Det var vel nesten ingen gutter på den tiden som ikke samlet på frimerker en periode. Det første norske frimerket kom i 1855. Et 4-skillingsmerke som var portoen innenlands den gangen. Et blått pent lite frimerke med det norske riksvåpen som motiv. I dag er et ordinært merke verdt cirka 400-500 kroner. Og med et sjelden skipsstempel kan verdien være opp mot 50 000 kroner. Det konkrete merket som er avbildet her, har et pent stempel og ble solgt på auksjon for 1800 kroner.

H

te ypo

nus

c

90° Kateter a

Kateter b

Visste du at

den første lørdagsbarnetimen ble kringkastet 20. desember 1924? Den ble lagt ned i 2010, og ble regnet for verdens eldste sammenhengende radioprogram, sett bort fra avbruddet under andre verdenskrig.


Gratis eftablues hver lørdag kl 15 og utvalgte kveldskonserter Hold deg oppdatert på

www.skedsmobluesklubb.no Det er med stor glede vi ønsker deg velkommentil vår restaurant, Casa Mia. En ekte familiedrevet retaurant.

Vår meny er en god blanding av det tradisjonelle og moderne Italia. Vi tilbereder all mat med respekt, glede og kjærlighet, og importerer de gode råvarene direkte fra Italia. Vi serverer deg både lunch og middag i våre hjemmekoselige lokaler i Storgata 1.

Casa Mia Ristorante - Cucina Italiana Storgata 1, 2000 Lillestrøm tlf 63 80 08 80 - post@casa-mia.no www.casa-mia.no

Vi håper du finner deg godt til rette på Casa Mia, og at du og dine kjære nyter et herlig måltid her sammen med oss.

Buon appetito!

Vel bekomme!


Møkka fra Oslo

24


I en bakgård på gamle Vaterland ved Akerselva bodde det en liten gutt som var så trist og lei seg hver gang han måtte gå på do. TEKST:

Terje Andersen -

FOTO:

Eget eie - ILLUSTRASJON: Eli Møller

Det var ingen fornøyelse å gå på do når det var kaldt og mørkt. For dobøtta var inne i et skur i en bakgård hos Ivar C. Iversens metallstøperi, der gårdsplassen var full av jernskrap og rot. Borte i en krok sto det en svær gryte som de smeltet metaller i, og der var det fortsatt kull som glødet etter dagens arbeider. For gutten i nikkers og Hjallis-lue var så redd for å gå på do i mørket. Noen hadde fortalt ham at under Vaterlands bro bodde nemlig ælvetrollet, så små barn måtte passe seg for trollet, som våknet til liv etter at det ble mørkt. Vaterland om kvelden kunne være skummel for både liten og stor. På vei til dobøtta syntes han at det var noe som beveget mellom skrap og rot, med glødene øyne. Hadde ælvetrollet våkna? Framme ved bøtta måtte gutten sparke i veggen for å skremme rottene, så oppholdet på utedoen ble aldri langt. Gleden var stor

hver gang gutten skulle i barnehagen i Vaterland kirke, for der hadde dem noe som het WC med lys på doen. Folka fra renholdsverket. De kom en gang i uka med hest og vogn og tømte alle bøttene på Vaterland. De hadde ikke lang vei for å få levert møkka, for på Sørenga sto det jernbanevogner som skulle eksportere den til Romerike. På Lillestrøm stasjon var det et sidespor bort til Sørum gård, der vognene ble tømt og gjødsla ble bearbeidet og fikk navnet pudrett, men på folkemunne kalt «pudritten». Bøndene sto i kø for å få kjøpt denne gjødselen som hadde høy kvalitet, slik at neste års avlinger kunne bli best mulig. Året etter sto torgkonene på Grønland torg og solgte flotte grønnsaker fra Romerike. Mon tro hva de var gjødsla med?

Utedoen på Vaterland

25


Sammen skaper vi verdier og former fremtiden • • • •

Rekruttering Undervisning Karriereveiledning Coaching

• Nettverksbygging • Næringslivet • Omstilling og nedbemanning

Norasondegruppen AS har i over 50 år levert produkter og tjenester innenfor mange felt. Våre avdelinger er hver for seg profesjonelle vare- og tjenesteleverandører til det private næringsliv og offentlige virksomheter

Til vårt frivillige arbeid, søker Lions Club Lillestrøm etter nye medlemmer! Vi holder våre møter en gang i måneden i Doktorgården i Lillestrøm! Ta kontakt med Jan Almankaas Tlf: 900 43 474 Mail: jankalmankaas@gmail.com

Lions Club Lillestrøm


Du har sikkert hørt om navnet, ordet eller hendelsen. Men vet du egentlig når, hvorfor og hva som skjedde? B. van Vuuren Ukjent

TEKST: FOTO:

KILDE:

Aftenposten Historiehefte/wikipedia

En og annen gang hører du sikkert om kjente navn, produkter og hendelser, som du kanskje ikke vet så mye om? Her er noen smakebiter! I 1936 ble prototypen til det kjente engelske krigsflyet Spitfire vist frem. 5 mars er første gang dette flyr.

I 1903 får Bjørnstjerne Bjørnson nobelprisen i litteratur. Alfred Nobel var selv en beundrer av forfatteren.

LEGO får patent på byggeklosser for barn i 1958. Navnet Lego stammer fra det danske «leg godt».

Den første episoden av den amerikanske TV-serien «The Simpsons» blir sendt i 1989.

I 1886 får Karl Friedrich Benz patent på verdens første bensindrevne bil. I 1933 ble det innført avgift på sko i Norge. En avgift på 4 % på skotøy av lær, naturgummi, stoff og silke. Sko som hadde såler av jern og tre var unntatt. Avgiften opphørte i 1953.

1903

I 1964 starter den kjente TV-serien «Vi på Saltkråkan» på svensk TV. Den kjente forfatteren Astrid Lindgren var opphavet til denne serien. Hovedpersonen Tjorven ble spilt av Maria Johansson. Maria Johansson har jobbet som regissør og skuespiller og tok doktorgrad ved Universitetet i Nordland i 2012.

Avgift på fyrstikker ble innført i 1915 med 1,5 øre pr. eske med 70 fyrstikker. Avgiften ble senere fjernet på grunn av problemer med fyrstikkindustrien her til lands. Kompaktkassetten (lydbånd) fikk en avgift i 1982 som gjaldt uinnspilte kassetter. Den opphørte i 2000.

I Paris i 1 889 åpne r den førs bilutstillin te gen med ni utstillere. Dette var året d av sutstilling en ble arra erdenngert i forbindels e med 10 0-årsmar eringen fo kr Den fran ske revolusjonen i 1789. Tra nsporten rundt om rådet fore gikk med en liten je rnbane m ed 60 centimete r sporbre d de, og under he le utstillin gen sies det at de n transpo rterte ove 6,3 millio r ner besøk ende.

27


Det fantes cirka 30 skimakere eller produsenter av ski i Lillestrøm fra 1880-årene og fram til begynnelsen av 1970-tallet. Noen produsenter var så store at de produserte opptil 6500 ski per år med eksport til hele verden.

Odd Haslestad Lokalhistoriewiki FOTO: B. van Vuuren TEKST: KILDE:

Noen hadde små produksjoner i uthus og på snekkerverksteder. Andre var underleverandører og store produsenter med opptil 6500 ski per år, og eksporterte til hele verden. Skiproduksjonen i Lillestrøm går langt tilbake i tid. Å lage ski var en viktig inntekt når sagbrukene sto stille om vinteren. Materialene fikk eller betalte de en liten sum for på sagbrukene. I uthus, i stua eller

28

på kjøkkenet ble så emnene telgjet og høvlet, skituppene ble bøyd ved hjelp av ulike sinnrike innretninger før de ferdige skiene ble lagt til tørk på en hjell i stua. Dessuten lagde sagbruksarbeidere ski også ellers i året når de hadde fristunder. En av de første skimakerne i Lillestrøm var Ole Myhrer. Han var fyrbøter og maskinpasser ved et av sagbrukene. For å få solgt skiene til høyest mulig pris, dro de fleste

skimakerne til Stortorvet i Oslo. Der var markedet betydelig større enn i Skedsmo. Skimakerne som drev hjemmeproduksjon, lagde vanligvis ski av furu, og disse var ikke særlig holdbare. Prisen var derfor lav, mellom 50 øre og 1 krone og 50 øre omkring 1920, avhengig av etterspørselen. De større produsentene begynte tidlig å ta i bruk hickory, ask og bjørk. Det harde treslaget hickory ble importert fra Sverige. Å drive uteluk-


kende med skiproduksjon var ikke lønnsomt, og derfor ble det ved disse verkstedene også lagd møbler, dører, vinduer m.m. Seks bedrifter drev skiproduksjon i Lillestrøm i 1947. Stedet hadde størst tetthet av skifabrikker i landet i forhold til folketallet. Materialene som ble benyttet i skiproduksjonen, var hovedsakelig hickory, ask og noe bjørk. Bjørkeski hadde lett for å slå seg og ble derfor mest brukt til barneski. Materialene ble kjøpt inn fra trelastimportører i Oslo og Solør, samt noe direkte fra Sverige. En av forutsetningene for å lage gode ski var at materialene var ordentlig tørre.

Framgangsmåten Når materialene var klare til å bearbeides, ble plankene merket og kantskåret og deretter høvlet. Så ble emnet på nytt merket (etter mal) før det ble skåret ut et stykke i hver ende av emnet. Skia hadde nå fått sin grunnform med et tykkere midtparti og tynnere i hver ende. Den uferdige skia ble nå varmet opp over en lang snekkerovn (limovn) og satt i spenn. Deretter ble skia lagt i en form og høvlet ned til riktig tykkelse med en tykkelseshøvel. Så ble den spent fast

i ei form og siden høvlet til riktig bredde. Man var nå kommet til arbeidet med skituppen. Det var to metoder, den eldste måten var å legge emnet (tuppen) i et kar som sto på ovnen (en bøyekjele) i 5 -10 minutter. Deretter ble tuppen lagt i press i en skibøyer til neste dag. Denne metoden ble benyttet frem til cirka 1950. Den andre metoden var at en skar et cirka 20 cm dypt snitt inn i skia med båndsag og la inn en tynn finerplate som var dyppet i lim. Skituppen ble deretter presset i en form. På undersida av skia ble det så frest ut et spor (midtrand). Hele skia ble til slutt pusset med en pussemaskin, mens midtranden ble pusset for hånd. Skia ble deretter impregnert i et oljebad. Til slutt ble skiene beiset og lakkert De fleste større forhandlere av ski fra Olaf Kristiansen hadde egne merker som de klebet på skia før de solgte dem. Olaf Kristiansen hadde imidlertid et eget fabrikkmerke, «Bjørkeski», som ble benyttet på bjørkeskia de produserte hvis det var behov for det. Skiproduksjonen på Lillestrøm varte helt fram til begynnelsen av 1970-tallet. Produksjonen ble gradvis mer industrialisert, og da glassfiber ble introdusert som nytt materiale til ski, betydde det kroken på døra for de siste lokale skifabrikkene.

VI ER GODE PÅ BILDELER og vi er

SPESIALISTER PÅ BILLAKK. 35 år for deg og bilen din i Lillestrøm

Teatergata 6 - 2000 Lillestrøm - Tlf: 64 84 67 80


Er du tenåring,

eller kanskje i tjueåra? Vet du hva en LP er? TEKST & ILLUSTRASJON:

Bent van Vuuren

LP-platen er mer populær enn på lenge. Ja, da er vi jo tilbake der det startet i 1920-årene, da … i hvert fall nesten. Hvis vi skal ta kortversjonen, startet det med Thomas Alva Edisons fonograf, som kunne spille tre−fire minutter med musikk. Flere selskaper jobbet med å overgå denne spilletiden, og de tre største – Columbia, Victor og Edison selv – greide å øke til sju−åtte minutters spilletid. I september 1931 introduserte RCA Victor en tidlig versjon av LPplaten for hjemmebruk. «Program Transcription», som de kalte den, spilte med en hastighet på 33 1/3 rpm (revolutions per minute, eller omdreininger i minuttet). En LP-plate er i prinsippet en skive med riller eller spor. I sporet er det mange ujevnheter, og en pickup – det vil si en grammofonstift ytterst på en arm – «graver» seg ned i sporet og registrerer ujevnhetene og omformer dem til elektriske signaler. Signalene blir så ført videre til forsterkeren og høyttaleren. Den største utfordringen med denne teknologien var slitasje. Gjennombruddet kom med den såkalte vinylplaten, en blanding av vinylklorid og vinylacetat, bedre kjent som Vinylite. Det gjorde det mulig å gravere 224−226 spor per tomme. Det ble eksperimentert mye med både tetthet på sporene og hastighet på platen for å oppnå kombinasjonen av best mulig lyd og lengst mulig spilletid.

Det var Columbia Records med den ungarske ingeniøren Peter Goldmark i spissen, som først hadde suksess med LP-produksjon. Fredag 21. juni 1948 holdt Columbia Records en pressekonferanse på Hotel Waldorf Astoria i New York om selskapets nye teknologi, en 12-tommers plate med spilletid på 23 minutter på hver side. I tillegg demonstrerte selskapet en ny maskin – en platespiller – som spilte platen med en hastighet på 33 1/3 omdreininger i minuttet. Denne «nye», saktere hastigheten (mot tidligere 78) krevde at støyen fra spilleren måtte bli lavere, og at den måtte ha en mer stabil hastighet. Det ble også utviklet en ny pickup som «bare» hadde et trykk på sju−åtte gram mot platen. Denne utviklingen, spesielt den utvidete spilletiden, gjorde det mye enklere å spille inn for eksempel lange orkesterstykker. Samtidig mente den største konkurrenten, RCA, at deres standard med en hastighet på 45 omdreininger i minuttet var den beste løsningen. I 1950 fantes det dermed i alt fire standarder for hastighet, 78, 45, 33 1/3 og 16 omdreininger i minuttet. India, Filippinene og Sør-Afrika produserte 78-plater helt frem til rundt 1965, og Argentina helt frem til 1970. I 1950 var det hele 62 selskaper som solgte LP-plater i USA, og bruksområdet for LP-mediet var stort. I 1962 ble det i USA solgt 65 000 LP-plater som inneholdt kurs og salgstrening. LP-ens storhetstid varte frem til slutten av 1970-tallet, da kompaktkassetten kom, og senere CD-platen på 1980-tallet. I Goldmarks team hos Columbia jobbet blant andre lydteknikeren og produsenten Howard H. Scott, som døde så sent som 22. september 2012 i en alder av 92 år.

Det var enda en ting med LP-platen som mange syntes var svært interessant, og det var selve coveret. På coveret fant vi tekniske opplysninger og leste om musikerne, bandet, låtene og mye annet. «Nerdene» dykket enda dypere ned i materien ved å analysere forskjellige utgivelser av én og samme LP i ulike land. Der finner vi variasjoner av cover, matrisenummer, etiketter, distribusjon og mye mer. For ikke å snakke om den kunstneriske siden ved selve utformingen av platecoveret.

Hva skjedde med LP-en, og hvorfor ble den nesten borte? I neste nummer får du vite mer om utviklingen av musikkmediene.

30


Det ble produsert vinylplater i Sagdalen fra 1935. Bent van Vuuren - KILDE: Lokalhistoriewiki Begge svart-hvitt-fotoene: Steinar Bunæs / Sannesfamilien

TEKST:

I første etasje i Nedre mølle foregikk produksjonen av 78plater fra 1935 og frem til 1955, omtrent der Strømmensaga ble reist i 2009. Ingeniør Knut H. Ryen sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI (Electric & Musical Industries). Blant flere andre jobbet Kristian Korsmo (født 1925) på Grammofonplatefabrikken. Han vikarierte for fyrbøter Finnholt i enkelte perioder fra 1942 til 1945. Harry Lund fra Kjeller (født 1933) var ansatt på fabrikken fra 1950 til 1955. Gerd Nilsen, nå Moen, var ansatt fra høsten 1952 til 1955. Alle platematrisene kom fra EMI i England. Det samme gjorde råmaterialene som kom i kasser som veide 110 kilo. Platemerkene var His Masters Voice, Odeon og Columbia.

NYE MODERNE PICKUPER Bilde a viser en moderne pickup av merket Audio-Technica. En slik moderne pickup kan ofte ha en vekt ned mot platen på mellom 0,75 og cirka 2 gram, avhengig av type og konstruksjon.

a

12 ansatte, fire presser, produksjon av 3000 78-plater i uka, tilsvarende cirka 100 000 plater i året. Råstoffet kom fra England.

b

Bilde øverst: Nedre og Øvre mølle i Gisledal med Øvre mølledam i forgrunnen. Bildet nederst: Mottak av råmateriale fra EMI i England.

Bilde b viser en nål for bruk til gamle 78-plater. Ofte kjøpte man nåler i esker à 5 eller 10 stykker siden de ble fort slitt. Nåletrykket kunne være 8-10 gram, noe som gjorde sitt til at både nålen og platen ble slitt svært raskt, og dermed reduserte platens kvalitet.

Neste nummer kommer i mars 2016 og inneholder blant annet: Mer om musikkmediene Hva skjedde? - Mer godteri - Døgnet Rundt - Taxi i Lillestrøm i 1942, og mye mer.

31


Gamle hus trenger gode håndverkere! I samarbeid med Foreningen Gamle Lillestrøm har vi utført restaureringsarbeid i Lillestrøms eneste bevarte trehuskvartal fra 1890-årene.

O. Johansen & sønner fokuserer på høy fagkunnskap og god service.Vi gir våre beste anbefalinger og skreddersyr løsninger for ditt hus. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om ditt prosjekt. Vi leverer dører, vinduer, garasjeporter, kjøkken og garderobe.

Etbl.1911 Sørumsgt. 66, 2004 Lillestrøm - tlf 63 81 11 61 - E-post: post@ojohansen.no - www.ojohansen.no

GAMLE LILLESTRØM-DES2015  

Magasinet Gamle Lillestrøm

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you