Issuu on Google+

nr 4 2008

e s l e g e v e

B

Misjon – i Europa – i Norge – på Jæren


Vi er en del

av noe større

Pa sto r d

Det er mye spennende lesestoff i Bevegelse denne gangen. Dette nummeret handler om at vi som menighet har de samme drømmene som andre fellesskap i Europa. Det Gud gjør lokalt på Bryne og Jæren gjør Han også flere andre steder i Norge og faktisk også mange steder i Europa. Ting er selvsagt ikke identisk, men det er uten tvil likheter. For meg bekrefter dette at valg vi har valgt å ta lokalt er riktige.

en hær av mennesker som ikke kan akseptere at kirken passiviseres og utvannes. Før du legger deg denne uken vil jeg oppmuntre deg til å takke Gud for at Han gjør noe nytt i vårt kontinent og at du får være en del av det! Thomas Rake

Det er oppmuntrende å være en del av noe større. Det gir frimodighet å vite at Gud leder mennesker over hele Europa i samme retning. Folkens! Vi er en del av noe mye større enn det vi ser til daglig. 1000-vis av mennesker over hele Europa prøver å gjøre det samme som det vi gjør. Vi er ikke alene! Vi tilhører noe enormt,

l e der

Er du tilfreds? Spenning og forventning preger den tiden vi nå er inne i. Alt bygger seg opp mot julefeiringen som står for døren. Selv om julemarsipan og julepynten i butikkene kommer tidligere og tidligere for hvert år, så kjenner vi at det ligger ”noe i lufta”. Jeg leste nettopp at Kvadrat forventer å selge varer for ca 300 millioner kroner i desember, et utrolig stort beløp. På tross av finanskrise, synkende boligmarked og redsel for resesjon (fall i et lands brutto nasjonalprodukt i to eller

2

Høsten 2006 ble jeg intervjuet av Anders Michael Hansen (se intervju med han på side 3) i forbindelse med at han holdt på å kartlegge hva som skjedde i Europa av nye uttrykk for kirke. Jeg antar at han hadde intervjuet 50-60 ledere fra en mengde ulike land i Europa før meg. Midt i beskrivelsen min av hva vi tenker som menighet, hvordan ting ser ut og hva vi drømmer om, utbryter han: ”Det du sier, er nøyaktig det samme som unge ledere over hele Europa forteller meg når jeg gjør disse intervjuene.”

| Bevegelse

flere påfølgende kvartaler. ref. Wikipedia) så bygges de kommersielle forventningene opp fram mot jul.

beste julegaven vi kan gi dette året er en tjeneste, noen gode ord, et besøk eller en gave til noen som virkelig trenger det.

Hver dag kommer det fargesprakende kataloger i posten med ”utrolige priser” og ”fantastiske tilbud”. Vi kommer ikke gjennom alt før neste ladning havner i postkassa. Her skal alle tilfredsstilles, både små og store. Reklamen forsøker å overbevise oss om at tilfredshet ”bare er et kjøp unna”, eller ”fordi du fortjener det”. John D. Rockefeller ble en gang spurt, ”Hvor mye penger må et menneske ha for å være fornøyd?”, svaret hans var: ”bare litt mer enn det du har”.

Du blir ikke tilfreds av å få, du blir det av å gi. Tenk om julefreden i år kom som en tilfredsstillende følelse i vår liv fordi vi denne adventstiden hadde gitt noe av betydning til noen. ”Følg ikke verdens tenkemåte, men la Gud forandre deres måte å tenke på, slik at dere blir som nye mennesker.” rom.12;2 (ELB)

Vi kan ikke kjøpe oss tilfredse denne julen heller! Vi lever i ett av verdens rikeste land, har det meste og lider ikke nød. Det ligger ingen tilfredsstillelse i å overgå fjoråret. Kanskje den

Svein Arne


Foto: (Europakart) Chad Miller

Anders Michael Hansen – en sprø dansk prests bekjennelser om misjon i Europa

Misjon i Europa Det er vanskelig å avgjøre om Anders Michael Hansen er en typisk danske eller ikke, men én ting er sikkert: Han setter våre halvbrødre i sør i et positivt lys. Hvordan skal en beskrive Anders Michael? På utsiden ser han ut som en helt vanlig danske i førtiårene (hvis det finnes et slikt konsept i ditt hukommelsesapparat). På innsiden er han... skal vi si uortodoks? Det finnes sannsynligvis ikke et eneste rolig gen i kroppen hans. Han er personifiseringen av den gale apostelen som ikke har noen hemninger og begrensinger (jeg mener dette på en veldig positiv måte). Han har en sprø og merkelig latter som han bruker ofte, som er umulig å ikke høre, og umulig å ikke bli smittet av. Når han snakker høres alle prosjekter gjennomførbare ut, uansett hvor usannsynlige de virker på papiret. (Han sier: ”Ja, men det

er meget lett. Du gjør bare ...”) Og det er ikke så lett å avskrive ham heller, for han har en bakgrunn som underbygger det han sier.

aktig måte.” Det aner meg at dette er livsfilosofien til Anders Michael. Å gjøre tradisjonelle ting på entreprenøraktig måte.

Kirkeplanting som livsfilosofi

I 2005 tok han denne filosofien inn i akademia, da han overtok som leder for SALT – Skandinavisk Akademi for Ledelse og Teologi – en skole som trener ledere til å jobbe strategisk for lokal menighetsutvikling. Fra 2006 av har han jobbet i European Church Planting Network (ECPN) for å hjelpe menigheter å plante og utvikle nye menigheter – et stort prosjekt som involverer læringsfellesskap med menigheter fra hele Europa. I høst ble han også ansatt som ”konsulterende hovedprest” i Storsalen i 40% stilling.

I 1990 var Anders Michael med i en kirkeplanting i Aarhus sammen med en gruppe på 20—30 stykker, først som ungdomsleder og etter hver som ledende prest. Han er utdannet prest innenfor Den Danske Kirke, og når jeg noe overrasket spør om hvordan han som entreprenør klarte å studere innenfor en gammel og tung institusjon (entreprenører har ofte problemer med dette), er responsen hans at ”ja, men det er jo bare å studere et tradisjonelt emne på en entreprenør-

>>

Bevegelse

|3


Foto: Hector Rodriguez

Det er utrolig viktig for lokale kirker å fokusere på migrantgrupper, for evangeliet vil spre seg i deres nettverk over hele Europa. Dette er en strategisk mulighet som er nesten helt oversett og som man ikke satser målrettet på. >>

(Thomas Rakes beskrivelse av denne situasjonen er at ”Anders Michael kommer bort to dager i uka og forteller alle hva de skal gjøre, og så reiser han igjen. Det er drømmejobben!”) Etter et par års opphold i Sheffield, UK, bor Anders Michael nå i København, strategisk plassert 20 minutter fra Kastrup Lufthavn, fordi han ”i stedet for å pendle med bil pendler med fly to ganger i uka.” Anders Michael har altså selv erfaring med kirkeplanting i vestlig kultur, og har i flere år samlet erfaringer og innspill fra kirker som driver planting i sitt eget og andre land i Europa. Så hva er hans vurderinger av situasjonen i Europa?

Kirken i Europa — Kirkesituasjonen i Europa er et veldig komplekst bilde som ikke er éntydig, men man kan si at Europa både er blitt mer religiøst og mer sekularisert [=verdslig, ikke-kirkelig, red. anm.] på samme tid. Så det skjer en slags polarisering som vi kan se i det offentlige rom, sier Hansen. — De to hovedgruppene vi ser er mest åpne for evangeliet i Europa i dag er barn og unge, mi-

4

| Bevegelse

granter – både immigranter fra andre deler av verden og intereuropeiske migranter som flytter fra ett europeisk land til et annet – og visse subkulturer. Og i tillegg iranere, de er åpne for evangeliet overalt hvor de er i verden.

Kultur på avveie – holder seg ikke innenfor landegrensene sine! — Vi har fra andre hørt at ungdomskulturen er felles for Europa, at kulturen for ungdommer i Norge og i andre deler av Europa er den samme. De har samme påvirkning fra media, ser de samme tv-programmene, hører på den samme musikken osv. Kjenner du igjen dette?

— Ja, det er her snakk om den urbane, postmoderne ungdomskulturen. Den oppløser, eller transcendcerer (=overskrider, red. anm.) det nasjonale. Det gjør den også på tvers av Stillehavet og Atlanterhavet, man kjenner det igjen i asiatisk unge, indiske og kinesiske unge, og til og med i afrikanske unge. Det synes jeg er interessant. — Vi har internett som en teknologisk virkelighet, og det har også blitt en sosial virkelighet.

Det betyr at hvis det er en åpning for evangeliet blant slovakere i Sheffield – noe det er – så er det slik at hvis noen blir berørt av evangeliet gjennom et Alpha-kurs i Sheffield, så vil de som reiser hjem til Slovakia bli misjonærer der. Så hvis du berører slovakere ett sted berører du dem hundre andre steder. [Latter.] Derfor skal man ikke se ned på den døren Gud har åpnet. Vi skal se etter hvilke dører Gud har åpnet og hvilke personer som Gud har gjort klar. Det er utrolig viktig for lokale kirker å fokusere på migrantgrupper, for evangeliet vil spre seg i deres nettverk over hele Europa. Dette er en strategisk mulighet som er nesten helt oversett og som man ikke satser målrettet på. Og mange av disse gruppene fungerer som ”utvidede familier”, og det vil si at når én nøkkelperson lukker deg inn i sitt nettverk har du mulighet for å nå hele denne personens utvidede familie, til forskjell fra de fleste vestlige familier. — Du trenger altså ikke reise til Latvia eller Polen eller Romania for å være Europa-misjonær – du kan egentlig bare gå til den bydelen eller stedet hvor de bor i ditt nærmiljø, så vil du gjennom det være med og spre evangeliet til Europa.


Foto: Min Lee

Misjon i Europa

Kirkeplanting over landegrensene?

— Er kirkeplantingene som skjer i Europa mest plantinger innenfor samme land, eller over landegrensene? — Det er også et komplekst bilde, men det finnes mange nasjonale kirker som har plantet én eller to kirker i sin egen kultur. Mange tradisjonelle kirker er begrenset til sin egen kultur. Men så finnes det også kirkeplantingsbevegelser, for eksempel i Ukraina, som følger migrantene der de bor og planter kirker der. Noen ukrainske misjonærer har plantet en ”ukrainsk” kirke i Portugal blant de ukrainerne som bor der. Det finnes også en del [primært amerikanske] tverrgående organisasjoner som planter i flere land om gangen. De europeiske variantene fungerer nok mer som nettverk enn som organisasjoner. — Innenfor samme nasjonale kultur kan det være, og her kaster jeg opp noen punkter, (1) motstridende ledelsesfilosofier. Enhver kultur har en foretrukken eller dominerende måte å treffe beslutninger på. (2) Ulike konfesjoner har også ulike måter å treffe beslutninger på, og

denne kan være annerledes enn den nasjonale kulturen, mer overnasjonale. Hvis en er baptist har en én måte å treffe beslutninger på, pinsevenner en annen, og disse går på tvers av landegrensene. Et annet område er (3) de deler av Europa hvor det har vært totalitære regimer. Der tenker man ikke ledelse som prosess eller fasilitering, men der er det en ”kommando/ kontroll”-kultur, og hvis man som leder ikke anvender denne ledelsesstilen har en svært vanskelig for å få autoritet og for å legitimere sin autoritet.

— Hva kan vi i Bedehuskirken på Bryne bidra med i Europa? — Der hvor Gud gir vekst og frukt i deres miljø vil Gud kunne gjøre det samme i lignende miljøer i Europa. En bør også se etter om noen har misjonærgave til å krysse kulturelle grenser. Hele kirken har ikke denne tjenesten, men det vil være personer som bærer den tjenesten. Og så gjelder det jo å se etter nøkkelpersoner og dører som Gud åpner.

Kort om Anders Michael Hansen: • Menighetsplanter i Danmark • Hovedprest i Storsalen, Oslo • Network Director i ECPN (European Church Planting Network) • Tidligere leder for SALT (Scandinavian Academy of Leadership and Theology) • Har en MA i Teologi fra Universitetet i Aarhus, Danmark. • Pendler mellom Köbenhavn og Oslo.

Bjørnar Tollaksen

Bevegelse

|5


Haugianerne, 1852, Adolph Tidemand. Foto: Jacques Lathion. Š Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Foto: Ravna

Misjon i Norge

6

| Bevegelse


Menighetsplanting og multiplisering av fellesskap De siste 10-12 årene er det plantet ca 250 nye fellesskap og menigheter i Norge. Nå plantes det en ny menighet hver 14. dag i Norge. Det er mange sunne menighetsplantinger og jeg er overbevist om at menighetsplanting og multiplisering av fellesskap vil være nøkkelen til å komme på offensiven i nasjonen. Spørsmålet er hva som kjennetegner de fellesskap som plantes? Jeg tror ikke kopiering av eller kloning av det som alltid har vært er veien å gå. Kulturen ulike fellesskap plantes inn i er så forskjellige og nye menigheter må avspeile den kulturen. Vi trenger et stort mangfold og kreativitet i de nye fellesskapsdannende bevegelsene som kommer til å vokse frem. Disse fellesskap må være misjonerende i sin DNA men dypt forankret i den kultur de plantes inn i. Kirkens største utfordring er igjen å bli en misjonerende kirke 1. En kirke som går ut til mennesker, krysser grenser og multiplisere fellesskap inn i de kulturene de søker å nå. Det være seg inn i et geografisk område, en kulturell eller etnisk gruppe i vårt samfunn. DAWN Norge har en drøm om ”å se vanlige etterfølgere av Jesus danne og multiplisere fellesskap alle steder (geografisk, etnisk og kulturelt) i Norge”.

- Generasjoner 2. Fellesskap som gir deres liv videre slik at ett nytt fellesskap formes, som gir videre det de har fått og ett nytt fellesskap formes osv. Skal det skje må fellesskapene være multipliserbare, enkel i sin struktur og mulig for vanlige mennesker å være med å plante. Fellesskap som ikke er avhengige av spesielle bygninger og tider. Det er noen av denne type fellesskap som er i ferd med å bli gjenoppdaget flere steder, de har mange former og navn 3. Sett i historisk perspektiv i Norge, er noe av det som skjer i Europa og i Norge ikke annet enn en ny ”bedehusrevolusjon”. En oppdagelse av å igjen bygge felleskap på 20-75 mennesker med den hensikt å nå sitt område, styrt og drevet av vanlige mennesker og uten behov for mange ansatte eller bygninger. Det som har blitt maksimal organisering med minimalt organisk liv, må forandres til minimal organisering for å tillate maksimalt organisk liv 4.

G4 og 11-14 fellesskap

Slik vokste bedehusbevegelsen frem i alle bygder. Forsamlinger på 20-75 mennesker, styrt og ledet av vanlige mennesker. Fra begynnelsen ledet av unge mennesker. Bare i Vest Agder hvor jeg bor, er det registrert langt over ett bedehus pr. 1000 innbyggere 5. Er det mulig å se dette skje igjen? Er det mulig å se det skje i våre storbyer med alle sine ”landsbyer”? I starten var bevegelsen kjennetegnet av minimal organisering og stor grad av organisk liv. Derfor kunne det meste av penger bli sendt til misjon. Er det dette som er i ferd med å skje på Jæren?

Vi trenger menigheter av det jeg vil kalle ” G4 fellesskap”. Det er dette som beskrives i 2 tim 2:2. Fellesskap som multipliserer seg i Fire – G4

Flere steder vokser det nå frem fellesskap på 20-75 mennesker ledet av vanlige menn og

1 Stuart Murry; Church planting - Laying Fondation, Paternoster Press, 1998; Se også: Rasmussen Rune; ”Misjonerende menighet” Verbum forlag 2004. NMS nettverk for menighetsplanting har arbeidet med å ta hjemvendte misjonærer og sette de inn i menighetsplanting i Norge. På deres web side www. nms.no finnes mer resursmateriell om menighetsplanting og cellegrupper.

2 Rutz, James ”Megashift – igniting spiritual power” 2005. 3 Garrison David, ”Church Planting Movements” 2004; www. churchplantingmovements.com 4 Simson Wolfgang ”hjem som forandrer verden” 2000. 5 Augland Øivind og Jensen Jan Inge, DAWN rapport Vest Agder.

kvinner. Vi kan også kalle det 11-14 fellesskap. Det er fellesskap som lever ut de bibelske anliggender som beskrives i 1 korinterbrev 1114. Fellesskap med fokus på å bygge hverandre opp, og la kjærligheten bli synlig blant det folk en søker å nå med evangeliet. Der den enkelte kan oppdage og bruke sine gaver og tjenester. Fellesskap som er så nært at kjærligheten merkes på en praktisk måte mellom de som er en del av det og de som står rundt dem. I et slikt fellesskap holdes den enkelte ansvarlige for å leve i livets tre dimensjoner. Opp – inn og ut.6 Fellesskapene lever ikke sitt eget liv, men ledes av åndelige fedre og mødre som er gjenkjent i fellesskapet og som selv lever i ansvarlige relasjoner til andre ledere.

En profetisk generasjon Jeg ser ikke hele bilde av det Gud gjør i vår nasjon og i Europa, men jeg er overbevist om at Gud har forberedt en ung generasjon i Norge. De kommer til å plante ulike bevegelser som multipliserer et mangfold av fellesskap både i Norge og i Europa i årene som ligger foran. Selv om de endringer som skjer i vår kultur ikke først og fremst handler om forskjell mellom generasjonene, tror jeg den unge og oppvoksende generasjon har et kall til å gå nye veier, prøve ut nye former, for om de gjennom dette kan vinne mennesker med evangeliet.

”Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.” Apg 2:17 Sønner

6 Breen Mike: “The Passionate Church: The Art of Life-Changing Discipleship” og “A Passionate Life”; 2004

Bevegelse

|7


og døtre skal tale profetisk. Sønner og døtre, den oppvoksende generasjon vil alltid være en profetisk generasjon. En generasjon som går nye veier, utfordrer det etablerte og bestående og våger å ta skritt dypere ut i samfunnet for å nå mennesker. Jeg tror det er så enkelt at den menighet, kirke, kirkesamfunn eller organisasjon som ikke evner å slippe til og forløse deres sønner og døtre, vil dø innen to generasjoner. Det kan se bra ut i en generasjon, men så vil de møte virkeligheten. Dette gir vår egen kirkehistorie mange vitnesbyrd om. I flere år har jeg kjent ett kall til å nevne historien om Gideon fra Dommerboken kapittel 6 på steder hvor jeg har reist. Gidion kalles ut, så sterk som han er, til å gå og gjøre det Gud sier. Noe av det første han må gjøre er å rive ned avgudsalterne til sin egen far. På natten, redd og skjelven, lyder han Guds ord. Neste morgen kommer folkemengden til Gidions far Joas og ønsker at han skal irettesette og straffe sin sønn for hans handlinger. Med folkemengdens forventninger på sine skuldre forsvarte Joas sin sønn og beskyttet han fra mengden. I dag trenger vi modige ledere, fedre og mødre som våger å høre på klagene fra mengden i sin egen flokk, men ikke bøye seg for dem.

8

| Bevegelse

Som ser det kall som ligger over unge ledere, anerkjenner og bekrefter det, samt beskytter dem fra mengden. Under deres vinger vokser ledere og menighetsplantere opp. De blir ikke alltid værende i huset, men våger seg ut for å innta ”fiendeland”. Jeg ser i dag mange unge mennesker som vokser frem med Gideons mot og styrke. Det som kjennetegner de fleste, er at det står ledere bak dem som har bekreftet og beskyttet det Gud har talt inn i deres liv. Gud er ”Abraham, Isak og Jacobs Gud”. Han er tre generasjoners Gud. Når Guds liv forløses ned igjennom generasjonene og blir synelig på tvers av generasjonene vil vi se at Guds rike går fram.

Foto: Paul Hudson

I et slikt fellesskap holdes den enkelte ansvarlige for å leve i livets tre dimensjoner. Opp – inn og ut.

gav meg rom til å feile. Ledere som tok en støyt for at en ung gutt skulle få mulighet til å prøve ut de gavene og det kall han trodde Gud hadde gitt. Jeg bærer på en stor takknemlighet til mine ledere.

Den store utfordring – lydighet Det landskapet som ligger foran er mer utfordrende og komplekst enn noen gang før. Kulturene er så forskjellig fra bygd til by, og like mye bygder og byer innbyrdes. Fra Finmark til Jæren, fra bygda i Trøndelag til sentrum i Trondheim, fra Sør-Vestlandet til Indre Hedmark, Vennesla til Paris.

Min oppfordring er til dere som nå er mellom 28-40 år og som er ledere i deres generasjon. Se på deres selv som fedre og mødre. La deres hjerte gå til neste generasjon. Hold ikke på posisjoner, vær ikke opptatt av å beskytte dine egne modeller og måter å gjøre ting på. Bli ikke ”forståsegpåere” som har erfart og vet hvordan ting er. Gå den oppvoksende tenåringsgenerasjon i møte og vinn deres hjerter, ”la fedrenes hjerter bli vendt til barna”7. Da vil de lytte og bli veiledet. Jeg var 25 år da jeg begynte å arbeide med å plante et fellesskap i en bydel. Jeg hadde ledere som trodde på meg og som

Jeg snakket med en av menighetsplanterne og spurte hvor han hadde lært noe om å plante menighet. Hans enkle svar var: ”Jeg har lært svært lite. Det jeg har forsøkt, er å følge instruksene jeg har fått av Jesus og vært lydig mot Han. Det har funket”. Jeg tror vi kan lære mye og trenger det. Men det viktigste i tiden som ligger foran er å være lydig mot Han som er ”hodet for sin menighet”. Og la våre ”egne vaklende, hviskende og trosfattige bønner, påkaller det faste, tordnende og altomfattende – Amen - fra skarer av engler, fra troens helter, ja fra Kristus selv. Den ultimate vinner, drømmens opphavsmann.” 8 Slik lød ordene til Pete

7 Malaki 4;6

8 Se www.24-7prayer.com


iMFkalenderen jan-mars 08

Misjon i Norge

d es E M ber

06. desember 20.00 G2-gudstjeneste 07. desember 11.00 G3-gudstjeneste 07. desember 19.30 G4-møte 12. desember 20.00 G1-gudstjeneste 21. desember 16.30 Syng Jula inn 24. desember 16.00 Julegudstjeneste

jan uar

Foto: Marcus Ramberg

28. desember 19.30 G4-møte

Greig som startet 24-7 bønnenettverk ut fra Sheffield i England.

FEbruar

Våg å drømme med Ham som elsket verden så høyt at han Gav sitt liv for den. Da er jeg overbevist om at vi vil se mengder av nye, levende fellesskap som våger å krysse alle grenser, som eksperimenterer med former og uttrykk, og gjøre alt ”for i alle fall å frelse noen.” 1Kor 9:22. Øivind Augland

• Leder for DAWN i Norge og Skandinavia • Gift med Linda og har fire barn • En av de i Norge som vet mest om hva som skjer i nasjonen av nye bevegelser og uttrykk i Guds rike.

mars

Kort om Øivind Augland:

04. januar

11.00 G3-gudstjeneste

09. januar

20.00 G1-gudstjeneste

10. januar

20.00 Menighetsfest

17. januar

20.00 G2-gudstjeneste

18. januar

11.00 G3-gudstjeneste

28. januar

19.30 G4-møte

01. februar

11.00 G3-gudstjeneste

01. februar

19.30 G4-møte

11. februar

19.30 G4-møte

13. februar

20.00 G1-gudstjeneste

14. februar

20.00 G2-gudstjeneste

15. februar

11.00 G3-gudstjeneste

15. februar

19.30 G4-møte

25. februar

19.30 G4-møte

01. mars

11.00 G3-gudstjeneste

01. mars

19.30 G4-møte

06. - 08. mars Mannsweekend 11. mars

19.30 G4-møte

13. mars

20.00 G1-gudstjeneste

14. mars

20.00 G2-gudstjeneste

15. mars

11.00 G3-gudstjeneste

15. mars

19.30 G4-møte

25. mars

19.30 G4-møte

26. mars

Årsmøte ImF-Bryne

27. - 28. mars Språkkurs 29. mars

11.00 G3-gudstjeneste

29. mars

19.30 G4-møte

Bevegelse

| 9


10

| Bevegelse


Bevegelse

| 11


Foto: Vidar Andersen

Foto: Benjamin Anda

Huskjerker på Jæren

Misjon på Jæren

I forrige Bevegelse fikk vi et overblikk over historien om hvordan huskjerkene vokste frem i menigheten vår. Det er interessant å se at det som Gud har gjort hos oss også har vært til velsignelse andre steder på Jæren. Helt siden vi begynte å gjøre huskjerker har vi hatt seminarer og vært i samtaler der folk har vist interesse for det vi har holdt på med. Noen synes ikke det vi holder på med er av interesse, mens andre synes det er spennende. Min vurdering av de som viser interesse er; noen ser på dette som en modell, mens andre ser en visjon. Det hender at jeg er i samtale med folk som forteller meg at de har begynt å gjøre huskjerker. Jeg er selvsagt begeistret over det, men ofte sitter jeg igjen med en følelse av at folk bare har tatt den ytre modellen, men ikke grepet visjonen om hva det er ”å leve kjerka”, 12

| Bevegelse

og at fellesskapene våre trenger å være misjonerende av natur og utgangspunkt. Det er helt i orden at noen bruker modellen, og for mange kan det være stegene mot noe i en ny retning, slik som det var for oss. Her på Jæren har de som gjør huskjerker mer enn andre grepet visjonen. Modellen er en del av strategien for å se visjonen bli virkelig. Jeg tror det er flere grunner til dette, men først og fremst at vi omgås hverandre, og deler fellesskap. Utenom Bedehuskirken er det fire andre lokale steder som gjør huskjerker: Unges (på Vigrestad), IMF/NOR-forsamlingen på Nærbø, FOKUS (ungdosmarbeidet i Frøyland-Orstad kyrkjelyd) og i ungdomsarbeidet på Bore bedehus. Det er også andre steder, men relasjonen til dem er svakere og mindre forpliktende. Terje Undheim fra IMF/NOR forsamlingen på Nærbø sier at grunnen til at de gjør huskjerker er at ”formen åpner lukkede dører og gir erfaringer av hva kirke er.” Han sier også at: ”Huskirken er enkel, og mange vil se at ’en slik kirke kan til og med jeg starte.’ Huskirken forvandler mennesker fra å være tilhørere til å bli

medlemmer og ,vil gjøre at Guds rike vokser ved at Jesus får flere øyne, ører, hender og føtter.” Også John Lende fra Fokus ser verdien i å bruke huskjerker. ”Vi gjør huskjerker fordi vi tror det er den beste måten å være kirke på. Huskjerkene hjelper oss til at livet med Gud omfatter hele livet”, sier han. Noe av det som har vært drivkraften her i Bedehuskirken, er drømmen om ”å leve kjerka”. Dette vil si at kirke ikke er aktiviteter vi deltar i, men mer et liv som leves sammen med Gud og andre mennesker. Utfordringen i dag er at de fleste bildene av hva kirke er, er aktiviteter og mange synes det er vanskelig å endre på disse bildene. John Lende sier at ”drømmen er å leve kirke alltid. Ofte blir huskjerkene en annen aktivitet, ’noe vi går på.’ Vi ønsker det skal være noe mer!” Også Terje Undheim setter ord på denne utfordringen: ”Det mest utfordrende er å oppleve/erfare at en er en del av huskirken utenom når vi har avtalt å samles.” Alle fem som gjør huskjerker her på Jæren har utspring i etablerte sammenhenger, og denne utfordringen som her settes ord på kjenner alle seg igjen i. Alle vil være noe mer enn en aktivitet


Foto: Johan Haugstad

Foto: Terje Undheim Foto: Arkeologisk museum i Stavnager

Når ledere fra de fem ulike fellesskapene sier noe om hva en huskjerke er, er det flere ting som ligner, men selvsagt er det ulik vektlegging på ulike verdier og praksiser. Likevel er det et stikkord som stikker seg frem hos alle. Mads Husveg fra Bore bedehus sier: ”Målet er å fokusere på disippellivet!” Mange menigheter og fellesskap sliter i dag med at aktivitetene deres ikke disippelgjør de som kommer på dem. Mange får gjerne mye informasjon om det å være en disippel, men det er for mange ofte lang vei fra informasjon til virkelighet. Det er ikke tvil om at huskjerker er en måte å gjøre den avstanden kortere på. Noe av visjonen bak huskjerker har vært at det skal være et redskap for å nå ut. For noen har det uten tvil vært dette redskapet, mens andre igjen fremdeles synes det er vanskelig. Av de fem fellesskapene her på Jæren er også erfaringen delte. ”UT-fokuserte huskjerker er ganske nytt for

oss”, sier John Haugstad fra Unges på Vigrestad. ”Vi har tidligere gjort huskirker som har nådd delvis ut, men da bare indirekte, som en følge av at noen har fått et møte med Gud i huskjerka, ikke nødvendigvis i takt med en UTvisjon. Vi hadde en erfaring for et par år siden, der veldig mange unge tenåringer begynte i en huskjerke. Folk inviterte med seg vennene sine og de var over 50 stykker på det meste. Men på grunn av for dårlig definert hensikt og omtrent null lederoppfølging forsvant en del av dem ut mellom fingrene på oss.” John Lende husker en huskjerke han ledet der det kom nye mennesker hver eneste gang i 4 mnd. Det var en vill fase, uoversiktlig og med mange folk på en gang. Men mange kom inn i fellesskapet og mange var innom for å se hva det var og ikke noe mer.

der de ber for kollegaer, deler Guds ord og søker Guds vilje for hvordan fellesskapet skal nå nye. Til sammen er vi 39 huskjerker på Jæren fra disse fem lokale fellesskapene. Det er mange! I disse fellesskapene finnes det mange som for første gang har tatt ansvar som ledere og av det vokst mye. Her finnes mennesker som for første gang har bekjent troen på Jesus, og her finnes mange som ved at noen endret litt på måten menighet gjøres på har fått en fornyet tro og et mer spennende liv. Det er en fantastisk historie. av Thomas Rake

Foto: Vidar Andersen

og alle opplever nettopp dette som den største utfordringen.

På Nærbø var de en gang stille for å lytte til om Gud ønsket å lede et steg i tro. En i gruppa ble minnet om å starte et fellesskap på jobb. Gud ba ham om å ta kontakt med en annen kristen i firmaet, og han hadde fått de samme tankene av Gud på forhånd. Resultatet ble et fellesskap Bevegelse

| 13


Foto: Hanna Kjøllesdal

Urias post ”Er det gratis?”, spør folk når de ser kaffekannene stå på en stein midt i hjertet av Bryne. Det er sen lørdagskveld når det begynner å livne til på torget. Folk er på vei til en av uteplassene på Bryne. Noen stopper opp når de ser kaffikannene. Folk i alle aldre og livssituasjoner er representert. Utlendinger, nordmenn, kristne, muslimer, ateister, gnostikere, åpne, kritiske, foreldre, deprimerte. Noen har alltid trodd, men mangler fellesskap. Noen kjenner ikke en eneste kristen. Men det som er felles for de fleste er at de har tanker om Gud og har lyst til å snakke om det.

”Dumme kristne, men litt snille også.” Terskelen er ikke så høy for å komme bort. De fleste regner med at det har et eller annet med Jesus å gjøre. De vet at det er bare kristne som er dumme nok til å stå ute og fryse en lørdagsnatt for å gi folk kaffi uten å få noe igjen for det. Men selv om de fleste ikke helt forstår hvorfor, så er det mange som synes det er bra. En mann mente at det vi gjorde var en mye bedre prestasjon enn at Norge vant OL-gull i håndball. Det er ikke så mye som skal til, verken plakater, uniformer eller evangelister. Bare noe kaffi og noen vanlige folk, så går drøsen stort sett av seg selv. Folk har mye på hjertet. Noen har sterke meninger om hvordan Bibelen er korrupt, at jomfrufødsel er vitenskapelig umulig, at de 14

| Bevegelse

ti plagene i Egypt kan ha skjedd på naturlig vis, mens andre lurer på hvorfor Gud kan være imot sex når det føles så godt. Noen kan ikke forstå at det kan finnes en god Gud når det skjer så mye vondt i verden, og når det har skjedd så mye vondt med akkurat dem. ”Hvor var Gud da?” – Noen lengter etter Gud, men vet ikke hvor de skal finne ham. – Andre har følt seg fordømt av kristne. – Mange vil ha Baileys i kaffien.

Det handler om mennesker Det er ikke alltid lett å svare på spørsmålene folk har. Og enda vanskeligere kan det være å vite hva en skal svare på og når en skal la det være, for det er ikke alltid gode svar, samme hvor godt formulert de er, fører dem noe nærmere tro. Noen ganger må man la folk få ut sin frustrasjon uten å svare tilbake. Det er tydelig at mange ikke har hatt så mange arenaer å få ut sin frustrasjon når det gjelder Gud. Kanskje det er første skritt for noen i en lang prosess i å nærme seg Gud. Vi takler å bli blåst litt ut på. Noen er heller ikke så interesserte i gode svar. De sterkeste kritikerne til Gud kan i samme samtale skryte over at vi er folk som går for det vi tror på. ”Det står det respekt av.”

Gode samtaler En kar kommer bort og spør: - Han som delte havet, kæ va det han hette igjen? - Moses - Moses, va det ja. Fine mann dæ. En svenske kommer bort og spør:

- Varför står ni her? - Vi deler ut kaffi til de som vil ha det, og snakker med folk om Jesus med de som vil det. (Pause ...) - Jag tror jag bare tar en kaffe. Noen blir etter hvert ”faste kunder”. Trofaste folk som kommer lørdag etter lørdag og syns det er skikkelig gode greier at vi står der. Noen tar over hele sjappa i sterkt beruset tilstand, og mer frimodig enn oss vitner de om Jesus, og spør om folk er frelst. Og vi står på siden og ler av festlige situasjoner som oppstår. Underholdningsverdien kan ofte være svært høy. Og det er noe av det fine med det. Det kan være laust og fast, og samtidig veldig seriøst. Og begge deler er bra.

Gud sin historie Noen av dem vi møter har ingen kristne venner. De fleste trør ikke innforbi kirke eller bedehus og har ikke noen arena for å snakke om tro. Noen ser på seg selv som kristne, men vil ikke ha noe med Jesus å gjøre. De fleste vi møter har mange skritt å gå, mange ting de trenger svar på, og mange fordommer som må brytes ned. Noen får vi lov til å utfordre. Noen får vi be for. Noen har opplevd Gud når vi har bedd. Det er godt å vite at det er Gud som vil at alle på Bryne skal bli frelst. Og Han vil det mer enn oss. Og sakte, men sikkert får vi være med på å ta bort små murer som hindrer folk i å begynne å følge Jesus.


B&M Bok & Media

Bevegelse

| 15


Starter torsdag m/feiring (dørene åpner kl. 18:00) Dagtid fredag og lørdag: Undervisning og fordypning Kveld fredag og lørdag: Fest og basar! Søndag: G3-gudstjeneste Besøk av: Mal Calladine m/team Mer info: www.bedehuskirken.no/stammefeiring 16

| Bevegelse

Foto: Angel Orensanz

Stammefeiring 21.–24.mai


Foto: Kristian konstali

Hva er egentlig Stammefesten? Gud påla Israelsfolket å feste 7 ganger i året. Dette var storslåtte feiringer, der man ikke sparte på noe og festet flere dager til ende. I dag virker det som om denne praksisen er forsvunnet fra Guds folk. Stamme-festen er en fest over en langhelg for oss i Bedehuskirken og andre menigheter og fellesskap som ser til oss og som vi opplever å ha felles DNA med. Flere fellesskap og menigheter vil bli invitert til å være sammen med oss denne helgen. Opplegget blir variert. Det blir undervisning, lovsang, bønn og betjening, sosiale festlighter, grilling og god mat, mulighet for prosesstid og samtale om det Gud sier, og mest av alt; det blir en feiring av Jesus gjennom alt. Programmet vil gå fra torsdag kveld til G3 gudstjeneste søndag morgen. Har du mulighet til å ta fri fra skole/jobb fredag kan vi garantere mye utfordringer og mye inspirasjon. Mal Calladine m/ team kommer for å gi oss input. Mal har bakgrunn i St. Thomas Church i Sheffield og leder i dag et spennende arbeid i Bristol. Vi ønsker at de som underviser denne helgen er mennesker som er komt lengre enn oss i prosessene med og erfaringene med å være misjonerende, og Mal er uten tvil en av dem. Vi håper at flest mulig fra menigheten får til å prioritere disse dagene, og vi tror det kan være til stor hjelp i de utfordringene vi allerede er i, knyttet til å være synlige og misjonerende her på Jæren. av Thomas Rake

Bevegelse

| 17


Grønne Sider G1 Rapp o rter

Siden høstferien har vi i G1 hatt Alphakurs for alle huskjerkene med venner. Både folk som tror, som ikke tror, som ikke vet helt hva de skal tro er med på kurset. Det hele preges av løs stemning, store spørsmål, gode samtaler og nye vennskap. De andre Gene er også involvert i kurset: Flere G2ere er involvert i undervisning, og en G3-huskjerke har på eget initiativ tatt på seg å lage kveldsmat hver gang. (Dette er å leve kjerka!)

Vi blir mer fokuserte på de som ikke kjenner Jesus. Mange har vært utålmodige over at det er lenge siden det ble nye disipler. Dette er i ferd med å gå over i frustrasjon. Det tror jeg er veldig bra, da kan vi komme i bevegelse. Mange flere i G2 er opptatt av å bruke tid med ikkekristne og forkynne evangeliet. Fem dager uka før jul kommer noen G2 folk, sammen med noen andre i menigheten til å være synlig tilstede på M44 for å snakke med folk om Jesus. Lørdag 22. november var første gang. Det ble en god opplevelse for de fleste.

Etter sakte synkende påmeldinger og evalueringer fra tidligere år har vi besluttet å ikke reise til Hemsedal på vinterferietur dette året. Å arrangere denne turen koster mye tid og energi, og selv om det er mange ikke-kristne ungdommer som har vært med på disse turene opplever vi ikke at vi ser så mye resultat som vi skulle ønske sammenlignet med innsatsen som legges ned i det.

Det er ikke mange mellom 20 og 25 år som tilhører G2. Dette gjør linken mellom G1 og G2 vanskeligere. Og enda viktigere, det blir vanskeligere å vinne nye i denne alderen.

Vi vil se etter andre aktiviteter og muligheter for komme i kontakt med ikke-kristne ungdommer – helst ting som koster mindre tid, penger og energi, men som mer enn nå gjør at ungdommer blir en del av miljøet på lang sikt.

For G2, Kent Tjelta

For G1, Bjørnar Tollaksen

18

G2

| Bevegelse

Lovsangsteamet startet opp med flere nye folk, og er fortsatt i startfasen. De har blitt veldig flinke på kort tid.

G3 På en måte er det frustrerende å skrive at G3 går på det jevne, samtidig opplever jeg det som en god ting. Frustrerende fordi jeg alltid ønsker meg fremgang og utvikling og oppmuntrende fordi det i dette tilfellet oppleves som om det jevne går i rett retning. Det kommer stort sett greit med folk på gudstjenestene og mange deler gode historier fra huskjerkene. Jeg opplever også at G3 nå etter hvert er ristet sammen, og vi fremstår mer som en enhet. Dette er gode ting og det forteller at vi beveger oss i en retning. Det er to ting jeg håper Gud vil gjøre noe med fremover, og det er disse tingene jeg også ber Han om å gjøre. For det første er både huskjerkene og gudstjenestene for innadvendte. Jeg tror det er mulig å være ny på gudstjenesten og kunne være der uten at noen hilser og inviterer til en kaffe etter gudstjenesten er slutt. De fleste huskjerkene ønsker også å være rettet utover, men ingen får det ordentlig til. Noen sporadiske suksesser finnes, men den mer vedvarende erfaringen av at et fellesskap gjør og er noe for andre, mangler. Det andre jeg lengter etter er å høre vitnesbyrdene om at Gud berører og møter oss konkret og på en livsforvandlende måte. La oss be om disse tingene. for G3 Thomas Rake


www.3dministries.com

Språkhjørnet For noen uker siden hadde jeg den glede å tilbringe 2 døgn sammen med en koptisk munk fra Egypt, Dr Atef. Vi var ca 25 stk som var invitert til Grimerud Gård for å være med på en kort retreat. Det var mange dype utfordringer i budskapet til Dr. Atef, og de fleste utfordringene var så store at det virket helt umulig. Men, en ting Dr. Atef påpekte viktigheten av, opplevde jeg at jeg hadde inne. Veldig merkelig! Dr. Atef brukte en del tid på å understreke viktigheten av å se Gud, høre Han og erfare Hans rike komme i daglige situasjoner. Gud prøver å kommunisere med oss i de meste trivielle og dagligdagse tingene, men siden vi da ikke er oppmerksomme går store deler av det Han prøver å si oss hus forbi. Bibelen kaller disse tidspunktene for en kairos. Kairos er gresk og i studiebibelen forklares dette begrepet som tid, tidsrom, tidspunkt eller anledning. Kairos er ikke den tiden som tikker og går og som vi normalt forholder oss til. Det er heller et tidspunkt. Jesus bruker uttrykket

tidlig i sin tjeneste og sier da at nå er det et slikt tidspunkt som gir mulighet for at Guds rike kan komme (Mark 1:15). I dette verset sier Han at det finnes øyeblikk og tidspunkt som gir muligheter for at Guds rike kan komme Guds rike er alltid nær, men det er ikke alltid vi erfarer det i livene våre. Disse tidspunktene er anledninger der Guds rike mer kan bryte inn i livene våre. Det kan være vanskelig å forstå hva det betyr at Guds rike kommer eller at Gud bryter inn i livene våre. Guds rike = Himmelen. Man kan altså si at det er Himmelen som bryter inn i livene våre. Når da dette skjer blir det litt mer i våre liv som i himmelen. Sånn Jesus var når Han levde på jorden er slik det er i himmelen. Ved å lære oss å gjenkjenne disse anledningene slik at Himmelen kan bryte inn i livene våre blir vi altså mer lik Han. Jesus sier også noe om hva vi skal gjøre når vi har gjenkjent en slik anledning eller et tidspunkt. Kort sier Han at vi må omvende oss og tro. Disse to begrepene beskriver en prosess som kan resultere i at Guds riker bryter inn i livene våre. Omvendelse og tro vil si at det både må skje noe innvendig i oss og at det som skjer i vårt indre menneske må leves ut aktivt.

Så, hvordan gjenkjenne disse anledningene og tidspunktene? Det finnes dessverre ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet, annet enn trening. Litt hjelp kan du likevel få: Hva gjør inntrykk på deg? Hva rører med følelsene dine eller setter tankene dine i sving? Hva er du opptatt av? Hva er det ene verset du husker fra når du leste Bibelen sist? Hva konkret var det som utfordret deg sist du lyttet til undervisning? Svaret på disse spørsmålene kan være tidspunktene og anledningene Gud gir deg for at Hans rike kan komme mer i ditt liv. av Thomas Rake

Bevegelse

| 19


B-post Abonnement

Foto: Kristian Konstali

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

ImF Bryne / Normisjon Bryne

Magasinet Bevegelse

Postadresse: Postboks 40, 4349 Bryne Besøksadr: Arne Garborgs veg 16, 4340 Bryne Åpningstider: Mandag & Torsdag 10.00-14.00 Tlf, ImF-Bryne: 51 48 67 80 E-post: bryne@imf.no Bankto: 3325.20.02672

ansvarlig redaktør:

Thomas Rake Eirik H. Helseth grafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] trykk: Jærbladet trykkeri foto framside: Rogiro redaksjonsleder:

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i følge creative commons.


2008-04-Bevegelse