Issuu on Google+

B

e s l e g e v e

...p책 denne klippen vil jeg bygge min kirke s. 10-11 ECPN s.8 Allan Hirsch s.4 Brev fra Israel s.18

1

nr

2008


Endelig! PASTORD

Godt nytt år folkens! Endelig er magasinet vårt en realitet! Vi har jobbet med Bevegelse siden før sommeren, og det føles enormt godt endelig å være ute med første nummer. Dette er et resultat av at vi har måttet ta på alvor det å gi god og tydelig informasjon. Vi har nå tre kanaler for informasjon og kommunikasjon; Informasjonsflyt som er informasjon knyttet til den daglige driften av menigheten, Bevegelse som skal gi litt mer grundig stoff knyttet til visjon og retning samt noe reportasje stoff og vi har snart nye nettsider klar som vil inneholde løpende informasjon og være et sted for fellesskap. Bevegelse vil komme ut 4 ganger i året og deles gratis ut i menigheten. Jeg vil bare benytte dette første nummeret til å minne oss alle sammen om at fra og med 1. januar 2008 er ImF-Bryne og Normisjon Bryne ett! Vi har gjort en paktsavtale, og er overbevist om at sammen er vi sterkere. Vi har forent vår energi, vår kompetanse, våre utfordringer og våre drømmer. Dette er en stor ting, og vi gleder oss over at det endelig er blitt virkelig-

En bedre fisker... LEDER

Mange starter det nye året med å love seg selv eller andre noe, de har nyttårsforsett. Det er noe med det å bli dratt med i andres entusiasme, rakettene smeller, stjerneskuddene lyser, og vi tenker at til neste år, ja da skal jeg virkelig forbedre meg. Jeg har sluttet med nyttårsforsett, eller jeg har vel egentlig aldri begynt. Hvis jeg likevel skulle ønske meg noe for det nye året måtte det være å bli en bedre fisker. Ikke flere og lengre fisketurer, ikke nytt og bedre utstyr, ikke ny og større båt, bare det å bli bedre. Jeg skulle ønske at fisking ble en livsstil mer enn noe jeg gjør av og til. Nå tenker du kanskje at jeg burde få meg ny jobb, men det er ikke havfiske jeg tenker på. Jeg vil bli en bedre menneskefisker! Det er fantastisk spennende å følge disiplene gjennom de tre årene de får sammen med Jesus. Flere av de sitter og vasker garnene ved Genesaretsjøen når Jesus enkelt sier: ”Kom og bli et-

2

| Bevegelse

het. I dette nummeret av Bevegelse vil det nok av og til stå ImF-Bryne der det egentlig menes den nye enheten. Vi beklager det, og kommer sterkere tilbake om ikke lenge! Bevegelse sier noe viktig om mange ting. Vi håper at det du leser om her i Bevegelse vil hjelpe deg til å være i bevegelse, og vi ønsker virkelig å fylle innholdet med stoff som både utfordrer oss og inspirerer oss til å aldri slutte å bevege oss. Livet med Gud kalles etterfølgelse, og det er umulig å følge noen uten å være i bevegelse. Det er noe fascinerende med Gud knyttet til at Han både er konstant og uforanderlig, samtidig som Han gjør noe nytt og er i bevegelse. Samtidig er bevegelse et begrep som tydelig beskriver hva kirken er ment å være. Det nye testamentet beskriver de kristne, kirken, som en grasrotbevegelse. Noe som levde, fungerte og det virket nesten som om ingen kontrollerte det hele. Disse første kristne er vår inspirasjon og vårt forbilde. Kos dere! THOMAS RAKE

terfølgerne mine, så skal jeg vise dere hvordan dere fisker mennesker i stedet” (Matt.4;19 ELB) De slipper alt de har i hendene sine og følger han. Gjennom tre år får de være Mesterens lærlinger, se og høre hvordan han ”fisker”. Jeg har vært kristen og fulgt Jesus i mange år. Jeg har hørt mange taler, holdt mange taler, levd livet sammen med andre kristne og vært aktiv i ulike oppgaver. Mye taler for at min lærlingetid skulle vært over. Men jeg har mye igjen å lære, jeg kan bli bedre. Noe lærte jeg på et kurs jeg gikk på i november; jeg må bruke anledningene jeg får. I 2008 skal jeg forsøke det, se mulighetene jeg får hver dag, ”jobbe med fiskingen min”. Ikke vente til jeg har lært mer, ikke vente til situasjonen blir ”rett”, ikke tenke at jeg ikke kan, bare være våken for alle anledningene som kommer til meg. Slik tror jeg vi i menigheten vår kan virkeliggjøre visjonen vår, se mennesker inkludert i fellesskapet, frelst og gjort til smittende etterfølgere av Jesus. Det kan skje nå, i 2008. Vi har den beste læremesteren og det beste utstyret og ”vasser” i anledninger, jeg tror vi kan forvente storfangst dette året! SVEIN ARNE FASSELAND

Da to ble ett 1. oktober ble en historisk dag på Saron. Den ellers så ordinære mandagen vil for fremtiden alltid være spesiell. Hvorfor? Jo, fordi dette er dagen da Imf-Bryne og Normisjon Bryne ble ett. Etter år med flørting og godt samarbeid var tiden inne for å inngå et forpliktende forhold. Felles drømmer og verdier var utgangspunktet for det som denne mandagskvelden endte i en historisk ”pakt”, en paktsavtale som gjorde to selvstendige parter til ett. To organisasjoner, med ulik egenart og styrke har valgt å gå sammen. Dele ressurser, gleder og utfordringer. Sammen står vi sterkere i oppdraget om å nå ut med evangeliet om Jesus til Bryne, Jæren og resten av verden!


År møte

Paktsavtale

inngått mellom ImF-Bryne og Normisjon Bryne

ImF-Bryne og Normisjon Bryne har valgt å forplikte seg i en paktsrelasjon seg i mellom. Som i en ektepakt vil fremdeles begge partene bestå som egne parter, men den nye identiteten er felles og en. Vi omtaler oss selv som en og fremstår på alle måter som en enhet. Dette vil skje i en prøveperiode ut 2010. Da må paktsrelasjonen endelig godkjennes innenfor ImF-Brynes og Normisjon Brynes respektive myndighetsstrukturer. Vi tror Gud leder oss inn i denne prosessen og de siste årene har vist oss at vi er sterkere sammen enn hver for oss. Målet med paktsrelasjonen vil alltid være om det kan tjene Guds rike og om det er tjenelig for det oppdraget Gud har gitt oss på Bryne, Jæren, i Norge og resten av verden. Med denne felles forståelsen om hva målet er (sml. ”Fundament for ImF-Nor menighet på Bryne” og ”Drømmen vår”), tror vi at de praktiske utfordringene som ikke er klart enda, skal kunne la seg løse.

Viktige momenter som følge av dette: -

Lokallagene består slik som de er i dag med egne styrer, årsmøter og egen økonomi. Hvordan struktur vil se ut i fremtiden jobbes det med underveis. Hensikten er å finne gode og hensiktsmessige strukturer og ordninger. Styreledere og leder av lederskapet treffes jevnlig for samtale og informasjon. ImF-Bryne er i en endringsprosess vedrørende indre struktur og myndighet (styrets rolle, lederskapets rolle, etc). Styret i Normisjon Bryne vil bli dratt inn i den prosessen på samme måte og på lik linje som styret i ImF-Bryne. ”Drømmen vår” med sine verdier og praksiser er utgangspunktet for hva vi som menighet ønsker å være. Lederskap og styrene vil jobbe mot et navn på oss som enhet, og legge det ut for høring til alle medlemmene.

Praktiske konsekvenser: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

ImF-Bryne og Normisjon Bryne består som to selvstendige enheter med egne valg og egen økonomi, men ønsker både innad og utad å fungere og å bli oppfattet som en menighet. Begge enhetene står sammen om alt arbeid som drives i vår felles menighet på Bryne. Alt arbeid i regi av ImF og Normisjon på Bryne, anses som arbeid i vår felles menighet og har som formål å fremme arbeidet blant barn, ungdom, unge voksne, voksne og eldre. Store deler av arbeidet vil også kunne bli drevet i hjemmene. (huskjerker) Menigheten har misjonsengasjement knyttet til Normisjons internasjonale arbeid. Misjonsengasjement kan også kanaliseres gjennom andre organisasjoner. Ordets forkynnelse, nattverd og dåp er alle naturlige og selvskrevne deler av menighetens liv. Vi vil bruke god tid på å definere fremtidig tilsynsordning. Inntil videre føres tilsyn av Runar Landro. Lederskapet leder menigheten i tråd med Drømmen vår, verdier, oppdrag og teologisk fundament. Nye personer til Lederskapet godkjennes i styrene i Normisjon Bryne og ImF-Bryne etter forslag fra Lederskapet. 2 ganger i året (høst og vår) holdes det utvidet rådsmøte mellom Lederskapet, styret i Normisjon Bryne og styret i ImFBryne. Her leggers strategi og konkrete overordnede planer for det kommende halvåret.

Denne paktsavtalen bygger på dokumentet ”Fundament for ImF-Nor menighet på Bryne”

Svein Arne Fasseland

Thomas Rake

Ragnvald Slettebø

Formann ImF-Bryne

Pastor ImF-Bryne

Formann Normisjon Bryne

Bevegelse

|3


DRØMMEN OM

EN MISJONERENDE www.theforgottenways.org KIRKE Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for meg er det slik at av og til kommer jeg i kontakt med noe som klarer å sette ord på noe jeg selv er opptatt av på en mye bedre måte enn jeg selv klarer. Alan Hirsch er slik. For godt og vel et år siden kjente jeg ikke til denne mannen, men i løpet av 2007 har jeg hørt ham undervise en dag i januar, fire dager i september, og jeg har lest begge bøkene hans.

4

| Bevegelse

Påstandene hans i boken ”The forgotten ways” er at enhver etterfølger av Jesus har potensialet i seg til å være utgangspunktet for en verdensomspennende og altomgripende revolusjonerende bevegelse. Han sier at dette ligger latent i hver og en av oss. Vi har det, men det slippes ikke ut. Det er noe som gjør at det ikke blir frigjort. Personlig liker jeg tanken om at i hver og en av oss finnes det et slikt potensial om å kunne være med å forandre verden. Det finnes en mulighet til at du og meg kan bety en forskjell. I sin argumentasjon bruker Hirsch to eksempler; de første kristne og kirken i Kina de siste femti årene. Hirsch sier at vi (vestlige kristne) tror en del ting er viktig for den kristne kirke, mens både i Kina og i den første kristne kirke ser vi at når disse tingene ikke er til stede slippes potensialet løs, og bevegelsen får mulighet til å vokse frem. Vi har noen ting som vi mener er enormt viktig som verken den første kristne kirke eller kirken i Kina hadde. Disse tingene er for eksempel; profesjonelt utdannet lederskap, teologiske utdanningsinstitusjoner, statstøtte og statlig anerkjennelse, frihet til å utøve og praktisere vår tro og store funksjonelle bygninger. Vi vil fort tenke at disse tingene må vi ha, men Hirsch påpeker at verken den første kristne kirke eller kirken i Kina hadde disse. Han sier også

at disse to eksemplene er to av de gangene gjennom hele historien kirken har vokst mest. Grunnen er at når alle disse ytre tingene, som vi mener er viktig og som vi også fort hviler vår tro på, blir tatt bort slippes potensialet i oss ut. Det var det som skjedde i Kina, og det var det som skjedde med de første kristne. Det Hirsch finner i sine undersøkelser er at det finnes seks momenter som må være til stede for at denne verdensomspennende og altomgripene vekkelsen skal skje, og disse seks momentene, eller kjennetegnene om du vil, finnes både i den første kristne kirke og i kirken i Kina. Hirsch påstår også at disse seks kjennetegnene vil finnes i bedehusbevegelsen hvis vi undersøker det. Han sier også at dette ikke nødvendigvis er de eneste kjennetegnene, men han tror at disse seks må være tilstede.

1. Jesus er Herre Hirsch sier at kjernen i alle eksplosive kristne bevegelser er bekjennelsen til Jesu Herredømme. Jeg fryder meg over det enkle konkrete og utfordrende med denne bekjennelsen. Jeg har vært på mange kirkevekstkonferanser der man fokuserer på metoder og strategier. Hirsch sitt sentrale, enkle og enormt utfordrende budskap er at uten at Jesus blir mer Herre i livet mitt enn Han er i dag, er det å fokusere


For å følge Jesus måtte man ofre veldig mye, og Jesus sier tydelig at vi skal overveie vår bestemmelse om å følge Ham nøye før vi bestemmer oss...”

www.joelnews.org

Alan Hirsch

på metode helt uvesentlig. Det dreier ikke først og fremst om metode, men det dreier seg om Jesus Kristus og at Han vet beste om alle livets situasjoner. Det er også noe befriende med at det å arbeide for å se en slik eksplosiv bevegelse dreier seg først og fremst om min daglige bestemmelse om at Jesus er Herre i mitt liv, og at Han bestemmer i alle situasjoner og utfordringer jeg møter.

2. Disippelgjøring En av de utfordrende påstandene Hirsch har om disippelskap er: ”Vi har senket kravet til hva som skal til for å være en disippel, og høynet kravet til hva som skal til for å være kirke, mens Bibelen tegner det motsatte bildet: Kravet for å være en disippel er høyt og det som skal til for å være kirke er lavt.” I NT skisseres det at for å følge Jesus måtte man ofre veldig mye, og Jesus sier tydelig at vi skal overveie vår bestemmelse om å følge Han nøye før vi bestemmer oss, mens vi har gjort det til nesten ingenting. De fleste av oss tenker også at det er ganske mye som skal til for å være en virkelig kirke, mens det i NT ser ut som om at alt som skal til er noen mennesker som lever sammen med Gud og hverandre. Enkelt sagt tenker jeg at disippelskap handler om å bli holdt til ansvar for at Jesus er Herre i alle områder i livet mitt.

3. Inkarnert misjonspraksis Det å gjøre evangelisering eller å være utadrettet er ikke prosjekter eller kampanjer, men dreier seg om et valg om la seg selv inkarnere i livene til de menneskene vi er sendt til å nå. Hvis jeg er sendt til Bryne for å nå mennesker med evangeliet, så gjør jeg det ved å bli en del av livene deres, kulturen deres, samfunnet deres, skikkene deres, etc. Jesus gjorde dette. Han var 30 år en del av den jødiske kulturen med alt det innebar, og i denne tiden var det ingen som visste at Han var Messias. Er ikke det utrolig interessant? Våger vi å gå så langt som Jesus gjorde for å gi evangeliet til mennesker som ikke kjenner Ham?

4. Apostolisk miljø Dette er på mange måter motsetningen til janteloven. Apostolisk betyr å være sendt, og dette vil altså si å ha et miljø der det blir gitt mye rom og nåde til de som vil prøve seg og gå. Det å prøve nye ting på vegne av evangeliet er noe flott og viktig, og det trengs ledere som gir rom og setter andre fri til å gjøre det Gud har sendt dem til å gjøre. William Wallace i Braveheart er et godt eksempel på apostolisk lederskap. Han var en mann som folket villig fulgte, ikke fordi de måtte eller fordi han hadde en formell posisjon. Grunnen til at de fulgte han var at han minnet dem om friheten de hadde rett på og de visste han ville gjøre alt for å hjelpe dem få den friheten selv om det kostet ham livet.

5. Organiske systemer Struktur er viktig for at ting skal fungere. De fleste av oss forstår hierarkiske strukturer og hvordan det funger med kontroll og myndighet. Levende organismer har ikke hierarkiske strukturer, men de har likevel en utrolig funksjonibel

struktur. Her har hver celle i organismen DNA’et latent, og hver celle vil naturlig multiplisere seg selv og på den måten sørge for at organismen vokser og blir større og sterkere. Struktur vil likne mer på et nettverk enn en topp og en bunn. Neil Cole sier: ”Vi trenger strukturer, men de må være enkle, reproduserbare og interne mer enn eksterne. Alt levende har systemer og strukturer. Universet og naturer lærer oss at det mulig med orden selv om ingen andre enn Gud har kontrollen.”

6. Kommunitas, ikke bare fellesskap Hva er det egentlig som skaper fellesskap? Som regel er det felles interesser, likhet, samme livssituasjon som gjør at vi er sammen med andre mennesker. Her prøver man å si at det som gir fellesskap er et felles oppdrag. Dersom en gruppe mennesker bestemmer seg for å nå noe skapes det en helt annen atmosfære dem i mellom. Du merker dette i en gruppe som sammen skal bestige Mount Everest, seile over Atlanterhavet, vinne Eliteserien i fotball, eller vinne nabolaget for evangeliet. Det sier seg selv at i en slik gruppe ofrer man livet for hverandre for å nå målet. Sagt med vårt språk: Det er UT som skal definere våre fellesskap, ikke INN. Det er UT som bestemmer om man blir en del av et fellesskap, ikke INN. Det er en felles forpliktelse UT på hvem vi er sendt til som gjør oss til et fellesskap, ikke INN. Disse 6 kjennetegnene kan være vårt redskap for å få frem det potensialet som ligger i hver enkelt av oss. Jobber vi med disse 6 tror jeg faktisk at potensialet enklere blir forløst. THOMAS RAKE Bevegelse

|5


Weekend

Familietur

Den siste helgen i oktober reiste G1 på familietur til Liland Ungdomssenter for å styrke familieforholdet med hverandre og med Den Hellige Ånd. Fredagskvelden, 26 oktober, reiste en herlig gjeng på rundt 30 ungdommer innover til Liland, et stykke forbi Tonstad. En lang rekke med biler og en hvit minibuss erobret Liland ungdomsenter nærmere to timer senere. Det var iskaldt ute, og senteret så ut som en forlatt militærleir omslynget av mørket, men dette påvirket ikke humøret. Peisen ble fort fyrt opp, og medbrakte ullsokker og mat gjorde susen. Det var klart for weekend med G1, de minste i menighetsflokken, som egentlig ikke er så små. Ungdomssenteret var passe stort med egen jente- og guttefløy, tydelig markert med skilt. Stort oppholdsrom, spisesal, og til og med en slags egen gymsal, vel å merke ikke riktig så stor som normalen, men god nok til å røske ut energien i de mest rastløse. Kjøkkenet ble derimot innviet av foreldrene Stangeland som

6

| Bevegelse

frivillig hadde blitt med som kokker for weekenden. De disket opp med frisk og variabel mat titt og ofte hele helgen, noe som virkelig satte smak på tilværelsen. Tidlig etter ankomst ble ”Spødehjørna” opprettet, og nærmere alle jentene brukte mye tid her med den sosiale og avslappede aktiviteten. Alt fra heklede sjal, mønstrete luer, og strikkede babytruser ble laget. Selvfølgelig fikk medlemmer av ”Spødehjørna” hard medfart av nysgjerrige herrer som ikke forstod helt gleden i denne trendy aktiviteten. På kveldene samlet alle seg i oppholdsrommet og på samlingene ble Den Hellige Ånd flittig diskutert og undervist om. Bjørnar Tollaksen, ungdomspastoren i G1, ønsket med denne turen at ungdommene skulle få mer innsikt i Den Hellige Ånd, og få mer del i Ham. Undervisningen tok utgangspunkt i Alpha-materialet, og det var fokus på å møte og bli fylt av Den Hellige Ånd. – Noen opplevde Den Hellige Ånd sterkt og personlig, sier Bjørnar. – Samtidig skulle jeg selvsagt gjerne ønske at så mange som mulig fikk en slik erfaring fra turen. Vi fikk likevel lært mer om noe mange av oss kanskje ikke har så

mye erfaring med, men som på mange måter gir en ny dimensjon av troen. Det er Den Hellige Ånd som gir liv og gjør ting levende, og gjennom å studere ulike bibelavsnitt så vi at Han både kommer med kraft i ulike former, og at han er med på å forme oss mer lik Jesus – det vi kaller Åndens frukt. Bjørnar konkluderer med at det var en veldig bra tur, som både hadde innhold og var avslappende sammen med gode folk. Sosial og god stemning fylte hele weekenden, kortstokken lå sjelden i ro, og det fenomenale gjettespillet Taboo lagte høy latter og engasjement i oppholdsrommet. For noen ble det rangling til langt ut på morgenkvisten og trette morgenfjes prydet frokosten. Og selv om det høljet ned ute, ble det arrangert aktiviteter ute også. Alt i alt kan weekenden oppsummeres i å være en herlig, avslappende helg, med sosialt samvær, utrolig god og mye mat, latter, spennende undervisning og med noen fantastisk gode folk. For en herlig familie! MYRNA TORVUND


iMFKALENDEREN Våren 08 JANUAR

APRIL

25. – 27. jan.

G1 på Impuls

30. januar

G4

4. april

G1 – alt. lokaler

5. april

G2 – alt. lokaler

FEBRUAR 1. februar

G1

13. april

G3

2. februar

G2

13. april

G4

3. februar

G3

27. april

G3

3. februar

G4

23. april

G4

13. februar

G4

16. – 21. februar

G1 til Hemsedal

MAI 2. mai

G1

17. februar

G3

3. mai

G2

17. februar

G4

7. mai

G4

24. februar

G4

11. mai

G3

29. februar

G1 – enhetshelg

11. mai

G4

18. mai

G4

23. – 25. mai

Språkkurs

MARS 1. mars

G2 – enhetshelg

25. mai

G3

2. mars

G3 – enhetshelg

25. mai

G4

12. mars

G4

13. mars

Årsmøte

JUNI

16. mars

G3

4. juni

G4

16. mars

G4

6. juni

G1

Påske

Arr. kommer

7. juni

G2

26. mars

G4

8. juni

G3

30. mars

G3

8. juni

G4

30. mars

G4

22. juni

G4 Bevegelse

|7


u a n o D blauen

An den schönen,

Vi kommer oss ut av flyet og gjennom passkontrollen på flyplassen i Budapest. Thomas står glisende og venter på oss. Han har vært her noen dager på ferie allerede, og vet alt om byen og hvordan en kommer seg rundt omkring. Kent og jeg er bondeidiotene som kommer til storbyen og ikke har peiling på noe. Vi er her for å delta på en samling med ECPN, European Church Planting Network. Men hvorfor i Budapest? La meg forklare. Det var en rik mann (i USA, selvsagt) som hadde fått god avling av jorden, og han tenkte med seg selv: ”Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Jeg starter et nettverk for menighetsplanting!” Og så gjorde han det. Etter at dette nettverket hadde samles en stund i Amerika så de over Atlanteren til et mørkt og nærmest avkristnet Europa. ”Vi må gjøre noe i Europa,” sa de, og gikk til den rike onkelen sin. Han gikk ned av hesten sin, klødde seg i hodet og sa: ”Count me in!” Og slik ble ECPN født. (Ok, ikke helt slik. Men det er ikke langt unna. Det er noen rike, kristne amerikanere som sponser hele greia.)

er å samle de mange trådene som blir generert av gode og dårlige ideer, trekke ut essensen av det som blir jobbet fram, og ikke minst skape en avslappet og humørfylt atmosfære. Han er veldig god til å skape en slik atmosfære. Med seg har Breen et stort team av medarbeidere som legger til rette for samlingene, og som dokumenterer alt som skjer med pinlig nøyaktighet. Alle taler blir tatt opp, referat skrevet, tavler fotografert. Det er tidenes mest ekstroverte arbeidsmiljø. Store deler av tiden brukes på gruppearbeid, kreativ tenking, tegning, modeller, diskusjon og presentasjon. Tre stakkars introverte pastorer fra Norge som liker best å sitte alene i en stol og tenke gjennom ting har periodevis problemer med å henge med, men vi strekker oss (eller blir strukket, alt etter hvordan du ser det).

Bokklubben(.no) En gang i halvåret kommer små team fra kirker og menigheter i Vest-Europa sammen i et ”læringsfelleskap” for å finne ut mer om hvordan vi kan plante flere kirker. Mike Breen, kanskje mest kjent som en av arkitektene bak Lifeshapes, er ”director” for nettverket. Han er en meget fascinerende mann som er en fantastisk historieforteller. Hovedoppgaven hans 8

| Bevegelse

Hensikten med å samles er å finne ut mer om menighetsplanting i en europeisk kontekst. Til det brukes det mange ulike virkemidler. Før vi kommer får alle tilsendt en bok. Alle i teamet får ulike bøker, og vi går sammen i grupper med andre fra andre menigheter som har lest den samme boka for å diskutere og trekke ut lærdommer fra bøkene vi har lest. Det er alltid

fascinerende å se hvor forskjellige ting ulike folk vektlegger og trekker fram fra den samme boka. Noen ganger føles det ikke som at vi har lest den samme boka i det hele tatt. Men dynamikken i en sånn gruppesamling er veldig lærerik. Det er nesten så vi skulle startet en bokklubb der alle leser samme bok, så kunne vi kommet sammen og diskutert den etter en stund. (Når jeg tenker meg om har jeg hørt rykter om noen i menigheten som har gjort nettopp dette, og som tar på seg slips hver gang de samles til klubben sin for å snakke om boka de har lest. Nydelig.)

Det lever. Nå kommer det og tar deg. I tillegg til bøker hyrer de også inn folk med erfaring innen menighetsplanting, eller multiplisering av fellesskap, for å dele sine erfaringer. Denne gangen er Neil Cole, som har skrevet boken Organic Church, gjesteforeleser. Han leder et nettverk av kirker som har spredt seg til samtlige stater i USA og over tjue land i verden. Han forteller om en episode der han uke etter uke så en gjeng med folk komme til et av husene i nabolaget sitt. Han snakket med naboene, og det viste seg at det var en kirke som pleide samles i hjemmet deres. Jaha, sa han. Hvilken kirke eller organisasjon tilhører dere?


dr øm me re. nd mo ea delle d e l l n sin for a

r re te n e res En av gruppene p

Noe som heter CMA, svarer de. CMA? sier Neil. Det er jeg som leder CMA! En kirke i nettverket han ledet hadde samlinger i nabolaget hans uten han visste om det. Der og da visste han at han de hadde gjort noe riktig. Neil Cole er en fascinerende mann. Han er en litt godslig amerikaner med en hjertelig latter. Han ser ut som en teddybjørn, snakker som en løve og får det til å høres ut som at det er et lam som snakker. Budskapet hans er hvast som et sverd, men måten han sier det gjør de til honning (med en litt bitter ettersmak). Når Thomas prøver å få noe mer ut av han ved lunsjbordet etterpå er han det motsatte av en den celebrityen en kanskje ville sett for seg – han er tilbakeholden og sky, og essensen i svarene han gir Thomas er ”you know what to do, just do it”. Og dette er en mann som leder et nettverk av tusenvis av kirker. Veldig, veldig merkelig. Men på en merkelig måte gir det også veldig mening.

Mat, mat, mat - over hele linja Lunsjer og middager er også en sentral del av ECPN. Det er tydelig at våre rike amerikanske venner som sponser det hele mener at det ikke skal stå på maten. Det er frokostbuffeer en ikke kan se enden på, middager med forretter og etterretter bestående av ingredienser jeg aldri har sett eller hørt om før, en alltid nærværende kelner som tyder det minste vink, og – i skarp kontrast til norsk, kristen drikkekultur – vin og

drikke fra kar som aldri blir tomme. Men mest av alt er måltidene sentrale fordi de, som alltid, bringer folk sammen og smører relasjonene mellom alle som er der. Det er mye relasjonsbygging på disse samlingene. Folk er usedvanlig lærevillige og interesserte i møte med andres erfaringer. Jeg antar at de fleste som er her er interesserte i å lede menighetene sine på en best mulig måte, og de suger til seg all informasjonen de kan få. Et annet, og kanskje viktigere, element er at mange pastorer og ledere er ensomme eller har få å dele drømmene og brannen sin med. Her møter de og blir tatt imot av andre med store drømmer. Og de kan komme og være helt seg selv. Ikke måtte lede noen eller, bare delta i meningsfull samtale med likesinnede. Nydelig.

Show-biz En interessant og overraskende observasjon jeg gjør meg er også at mange av disse folkene som leder menigheter som gjør nyskapende ting er utrolig morsomme. Som i stand-up-komiker-morsomme. Vitser og kommentarer flyr gjennom lufta, og noen av presentasjonene utvikler seg til rene show, spesielt representert av folkene fra St. Thomas’ Church i Sheffield. For en gjeng med friker! Men de er ikke alene. Det er gjennomgående at mange av disse særdeles oppegående lederne er fantastisk underholdende mennesker. Det er rett og slett en glede å være rundt de.

Andre høydepunkter: • Kent som hver kveld ringer inn til Runar Landro og Thomas på naborommet etter at de har lagt seg, hvorpå Runar tar telefonen og svarer på sin skingrende, men overveldende hyggelige, bergensdialekt: ”Ja, ka e det folket ønsker?” • Runar, som er tilsyn for menigheten vår (og dermed vår overordnede), bli kalt ”biskop” og bøyd kne for av de andre nordmennene. • Da vi var ute og spiste middag med resten av folkene fra Norge endte et team av gatemusikanter opp med å stå i en halvsirkel rundt Kent og spille for ham, noe han likte bare middels godt. Jeg mistenker at noen bestakk musikerne for å gjøre dette, og det var utvilsomt til oss andres forlystelse.

Det er tre slitne pastorer som går på flyet og forlater Budapest og Ungarn. Det er slitsomt å være på tur, og spesielt med hardt arbeid og relasjonsbygging på lange dager. Samtidig har det vært utrolig inspirerende å være her, og det har allerede begynt å sette retning for hva vi gjør og hvordan vi gjør ting i menigheten vår. Stikkord: UT-fokus. Europa. BJØRNAR TOLLAKSEN Bevegelse

|9


10

| Bevegelse


Bevegelse

| 11


GRØNNE SIDER

G1 I G1 startet vi høsten 2007 med å samle alle huskjerkene til felles samlinger på torsdagskvelder. Etter mange endring både i strukturer (vi hadde ikke gudstjenester store deler av våren) og i relasjoner (mange flytter eller sluttet i G1 av andre grunner) så vi behov for å være mer samlet igjen. Livet i menigheten går ofte i slike sesonger mellom å være samlet og å være spredt, mellom å bygges sammen som en familie og gå ut som misjonærer. Et viktig fokus for disse samlingene var: Hvordan skal vi nå ut? Hvem er det vi skal nå? Hvordan må vi organisere oss for å nå ut? Kan vi tenke kreativt om hvordan formen på det vi gjør ser ut? Vi var samlet til midten av oktober, da vi delte oss opp i tre huskjerker med mer definerte oppdrag, ledet av Therese Frantzen, Eirik Helseth og Joakim Stangeland. Utover høsten var vi samlet til gudstjeneste en gang i måneden, og vi var også på weekend til Liland ungdomssenter i midten av oktober. Framover vil fokuset i G1 fortsatt være å nå mer ut med huskjerkene. Vi har i en ganske lang periode sett få ungdommer blir frelst. Vi har få 8. klassinger som er en del av G1, og dette er et område vi spesielt tror og håper det vil skje ting. Vi ønsker på samme tid å fortsette å styrke fellesskapet mellom de som er en del av G1, og se at de som nå er en del av fellesskapet fortsetter å vokse som disipler.

12

| Bevegelse

G2 G2 består for tiden av 4 huskjerker. Det er mellom 12 og 28 i hver av disse. De ledes av Odd Erling, Hanna, Maggi, Cathrine og Kent. I tillegg til disse leder Teru ei huskjerke på Frøyland-Orstad. Her er alle 13 engasjert i et fantastisk u-arb i menigheten der. (Fokus er navnet på u-arb.) Deres oppdrag er å vinne tenåringer på Kverneland. De er en del av G2 selv om det ikke er på samme måte som de andre huskjerkene. Totalt sett består G2 av ca. 90 personer. I vår orienterte vi oss på nytt rundt ulike oppdrag. Det er varierende hvor fokuserte de ulike huskjerkene er iforhold til de de er sendt til. Vi sikter høyt, derfor har vi selvsagt langt igjen å gå. Jeg opplever at det er tydelig bevegelse i alle huskjerkene, dette er veldig bra. Det er viktig å holde trøkket oppe, samtidig som vi ikke gir opp når vi ikke opplever at vi lykkes. Dette er en veldig bra prosess for oss. Jeg gleder meg til å se mange nye huskjerker, og ser for meg at dette skjer på ulike måter: 1. en liten gruppe starter opp fordi de opplever at Gud gir dem et oppdrag, og de inviterer med seg hvem de vil. 2. En eksisterende huskjerke vokser, og deler av denne starter en ny huskjerke. Det er ikke tilfeldig at penger har fått mye oppmerksomhet på gudstjenstene denne høsten. Viktigst av alt i livet er relasjonen vår til Jesus. UT fokus og alt annen springer ut fra vår egen relasjon til Far. Jeg tror at den største hindringen og trusselen vi alle møter er forbrukerkulturen. Vi er det rikeste landet i verden materielt sett. Vi er blandt de få i verden som har alt. «Jeg vil ha» og «Jeg vil oppleve» ligger dypt i oss. Jesus snakket veldig mye om dette. Jeg opplever at det viktigste for oss som felleskap er å møte dette. Det vil sette oss fri. Jesus og hans herredømme vil bli tydeligere i livene våre.

G3 Fokuset for G3 skoleåret 2007/08 er å gjøre oss til en enhet. Vi er nå 5 huskjerker, der 2 av disse har vært i G3 en tid allerede og 3 av dem er nye denne høsten. Vi satser på å bruke et års tid på å arbeide med å bli en enhet. Fokuset for høsten har vært å få rutiner opp å gå og samle huspastorer, lovsangleder og leder for barnearbeidet. Dette teamet fungerer som et slags G3 team. I mars skal vi for en kort periode samle alle huskjerkene i G3 til felles undervisning og retning. Dette er en del av prosessen med å gjøre oss til en enhet og også en tid for fokus på visjon og retning. Vi håper at i løpet av våren skal vi kunne starte opp noen flere huskjerker for å nå lengre ut og få opp et mer funksjonelt lederteam.


Saker lederskapet har hatt høsten 2007 Pakten mellom ImF-Bryne og Normisjon Bryne Se egen reportasje om denne saken.

Herrens måltid Siden før sommeren har vi jobbet med nattverd/ brødsbrytelse/Herrens måltid. Vi har nå sluttført et bakgrunnsdokument (teologi) og et liturgidokument (hvordan vi gjør dette i ImF-Bryne). Dette vil avsluttes nå i begynnelsen av 2008 og etter hvert spres ut i huskjerkene.

Hva vi skal være involvert i av nettverk, konferanser og lignende I september opplevde vi at Gud ville ha oppmerksomheten vår i forhold til hvilke kristne nettverk, sammenhenger, konferanser, etc vi skulle være involvert i. Vi har gjort en grundig prosess med kartlegging av hva vi er involvert i, refleksjoner rundt dette og sette på hvordan det bør se ut i fremtiden.

I første omgang dreier dette seg om hva de tre pastorene bruker tid og energi på, men også andre av oss har måttet prioritere. Kort sagt har vi konkludert med å trekke oss ut av nesten alt vi er med i for en periode. Det vi har opplevde er at vi trenger å fokusere energi og krefter på Bryne, og det å være misjonerende her.

Visjon, verdier, oppdrag, DNA, etc.

Prosess med Bryne sokneråd

Trening av frivillige ledere

Følgende uttalelse er referatført både hos oss og Bryne sokneråd: ”Representanter for Bryne sokneråd og fra lederskapet i Indremisjonsforbundet Bryne (ImF-Bryne) har i 2006-2007 vært og vil være i dialog om endringene som den siste tiden har skjedd i ImF-Brynes identitet og selvforståelse. I og med den endringen ImF-Bryne har hatt de siste årene ser vi det som veldig verdifullt å snakke åpent og tydelig om dette. Tema som tas opp er dåp, nattverd, menighetsforståelse, ungdomsarbeid og begrepsbruk. Vi er ikke enige om alt, men ønsker å respektere og være til velsignelse for hverandre.”

Vi har kort begynt å snakke om at vi har behov for en struktur og tenkning omkring trening av ledere. Lederne i menigheten er vår største ressurs, og vi tror ikke vi får ut det potensialet som er her.

I prosessen med paktsinngåelsen med Normisjon Bryne har vi kjent på behovet for å fokusere i forhold til hvem vi er. Dette er på ingen måte avsluttet enda. I november/desember hadde vi 3 DNA-samlinger som alle huspastorene var med på for å prøve å definere tydeligere hvem vi er.

Hva gjør styret? Denne høsten har vi hatt 5 styremøter, 2 utvidet lederskap og ett budsjettmøte. Etter at vi fikk på plass lederskapet har styrets oppgaver blitt mer ”spisset”, og vårt hovedansvar er de ansatte med arbeidsinstrukser etc, økonomistyring og driften av menigheten.

Arbeiderne kjenner vi et særlig ansvar for. Vi skal følge opp kontrakter, at de får den lønnen de skal ha til rett tid, og at de ellers blir ivaretatt på en god måte. Det er utrolig viktig for oss at vi har gode rutiner og gjør det vi skal, og helst litt til for de ansatte.

Økonomien er fast sak på hvert styremøte. Vi ser på kvartalsrapporter og følger med på utviklingen i fast givertjeneste. For å hjelpe oss med å forstå tallene har styret opprettet en økonomigruppe som gir oss nyttige og gode innspill.

Drift av menigheten dreier seg om alt fra dugnader som skal gjøres, kontroll med leie av Saron, menighetsfesten, årsmøtet etc. Det er på mange måter en ”samlepost” for sakene som går på den administrative driften av menigheten. Selv om lederskapet tar mange saker, er det ganske mye rundt driften som må ivaretaes.

Menighetsblad har vi snakket en del om og du sitter jo nå med resultatet i hendene. Styret har hatt ansvar for å få på plass økonomien til dette. Vi har Utvidet Lederskap to ganger i halvåret. Da samles styre og lederskap til mat, fellesskap og samtale. Nyttig for begge parter.

Bevegelse

| 13


Rabbi og talmid

“Jesus sier til dem: Følg meg så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. De forlot da straks sine garn og fulgte ham.” (Matt 4,19-20)

Hvis vi prøver å se for oss Jesus dukker det fort opp en mann med langt hår, hvite klær og en magisk utstråling. Vi ser kanskje for oss at Jesus skinner, at Peter og Andreas blir nesten hypnotisert og dratt mot Jesus. De slipper alt, og kan ikke gjøre annet enn å følge etter denne allmektige guden.

“...han som da var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske...” Fil 2,6-7 På stranden stod det et menneske, mennesket Jesus, jøden Jesus, sønn av en tømmermann fra en liten landsby kalt Nasaret. Han var samtidig helt og fullt Gud, men holdt tilbake sin allmakt i det meste han gjorde. Et menneske.

14

| Bevegelse


UNDERVISNING

Mange ville bli en talmidim av en rabbi. Og deres dypeste ønske var å bli som sin rabbi, ikke bare lære kunnskap av ham.

egne tolkninger av Guds ord. De kunne hele det hebraiske testamentet (GT) utenat. Da Jesus var 12 år utmerket han seg med sin forstand (Luk 2,47). Da han var tretti stod han frem og lærte bort sine tolkinger av torahen. Mange steder leser vi at han ble kalt rabbi, og at han underviste med autoritet (Matt 7, 29).

Nasaret og Galilea, området Jesus vokste opp i var svært fattig materielt sett. Samtidig hadde det et usedvanlig rikt og pulserende åndelig liv. Her var målet å kunne Torahen (de 5 mosebøkene) utenat før en ble tolv. Når en ble tolv år begynnte en å lære farens yrke, for eksempel fisker. De beste fortsatte utdannelsen videre, og noen ganske få fikk etterhvert ærestittelen “rabbi” (ikke en formell tittel). En rabbi var en sentral person i samfunnet, og fungerte både som lærer og rollemodell. De fleste hadde et yrke samtidig som de lærte bort torahen. De ble kalt skriftlærde. De hadde memorisert torahen og var eksperter i å fortelle historier, men de kunne bare lære videre aksepterte tolkninger fra andre rabbier. Noen rabbier, de med spesielt mye visdom, lærte bort sine egne tolkninger og levde av dette. De ble kalt rabbier med s’mikeh (uttales «smirha», med trykk på r på en merkelig måte). De hadde autoritet til å lære bort

En rabbi hadde disipler. Det greske ordet for disippel er matethes. Det kan bety student, elev eller læresvein. Vi tenker på mester-elev eller lærer-student. Læring er helt sentralt i det å være en disippel, men det er mye mer enn å lære kunnskap. Disippel på hebraisk er talmidim. Mange ville bli en talmidim av en rabbi. Og deres dypeste ønske var å bli som sin rabbi, ikke bare lære kunnskap av ham. Når noen spurte en rabbi om de kunne følge ham, spurte de egentlig: «Tror du at jeg kan bli som deg?» De fleste disipler var tenåringer. Vi tenker ofte på Peter og gjengen som middelaldrende menn. Så her står dette mennesket, jøden, rabbien, rabbien med s’mikeh, Jesus, på stranden. I møte med noen gutter i tenårene trenger han ingen magisk utstråling. «Følg meg.» Jesus kaller sine egne disipler og sier egentlig: «Jeg tror at dere kan bli som meg» Det blir som om Alex Ferguson skulle komme innom Jærhallen og ta med seg et par middelsgode 15-16 åringer hjem til England og Manchester United. Jesus kaller sine egne disipler. Å være en disippel, en talmid, av Jesus var ingen liten ting. Det var et livsforvandlende engasjement. De følgte etter Jesus over alt for å se hvordan han levde i alle situasjoner i livet. De ville bli som ham. Jesus sa: «Det er nok for disippelen at han blir som sin mester.» (Matt 10,25a) «Den som tror på meg, skal også gjøre

de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til min far.» (Joh 14,12) Når du leser om disiplenes gjerninger i Apostlenes gjerninger ser du at det var nettopp det som skjedde. De hadde blitt som Jesus. De var ikke blitt Gud eller syndfrie. De var blitt som sin mester, sin rabbi, og de gjorde det han gjorde. I Antiokia (Apg 11) fikk disiplene første gang navnet kristne. De lignet så mye på Jesus Kristus at folk kalte dem kristne. De snakket som Jesus, elsket som Jesus, helbredet som Jesus, forkynte som Jesus og de fleste av dem døde som Jesus. De gav livet for det de stod for. En talmid fulgte etter rabbien sin overalt hele tiden. De observerte alt han gjorde og sa. Det var ikke uvanlig å følge etter når rabbien skulle på do, hvilke bønner ba han der? Deres dypeste ønske var å følge rabbien så tett at de begynte å tenke og handle som sin rabbi. Det hendte at en talmid mistet motet og håpet. Dette skjedde med Peter da Jesus ble arrestert. I all sin skuffelse og smerte over å se at Jesus var på vei til å dø, fornektet han at han noen gang hadde kjent Jesus. Å gjøre noe slikt ville for alle rabbier bety at disippelen hadde mistet sin sjanse. Det ser ut til at Peter tenkte at han var ferdig. Han vendte tilbake til fisking (Joh 21,3). Men Jesus er annerledes. Etter at han stod opp fra de døde, møter Jesus ham og sier at han skal passe på sauene. Det var dette Jesus sa om seg selv tidligere. Det er som om Jesus sier til Peter: «Selv om du har gjort feil, kan du fortsatt bli som meg.» Å følge etter ham som sier at vi kan bli som ham: Se på Jesus sitt liv, gjøre som ham og bli som ham. KENT TJELTA

Bevegelse

| 15


B&M Bok & Media

J A N U A R S A L G

ALLE INNFATNINGER รท30-70% 1595,-

Komplett progressiv brille fra VELKOMMEN TIL FAMILIEOPTIKEREN

M44, Bryne โ€ข Tlf. 51 20 76 96

16

| Bevegelse


Bevegelse

| 17


Reisebrev Gytjebad ved dødehavet!

Undervisning i huskirke

FROM ISRAEL WITH LOVE

Kjære brødre og søstre...

Nå er det ca 3 måneder siden vi forlot Norge for å bo og jobbe i Tel-Aviv. Vi savner Saron og huskirken, samtidig som det er bra å være her også. Det har sine utfordringer å flytte til et nytt sted og et nytt land, men det har også sin sjarm blant annet ved at vi får lære hebraisk, og at vi får se landet fra innsiden. Tjenesten vår her i Immanuel Church er variert. Kristin er blant annet lovsangsleder, og Odd Ivar har på en eller annen merkelig måte blitt menighetens dataekspert. Sammen leder vi en gruppe som kalles ”young adults”. Der møtes vi annenhver uke, og det ligner på en huskirke. Foreløpig er vi ca 12-15 personer i alderen 20-40 år. Det er ganske utfordrende å lede en slik gruppe, både med tanke på aldersforskjeller og modenhet, men særlig i forhold til at folk kommer fra veldig mange ulike land og kulturer; 18

| Bevegelse

Russland, Korea, Brasil, Finland, Norge, Nederland, Kamerun, i tillegg til Israel. Noen er studenter som er her for en kortere periode, andre er jøder som har immigrert. Alt foregår på engelsk, men det er ikke noen som har det som morsmål. Så når vi skal ha undervisning, må vi tenkte nøye gjennom hvordan vi skal kommunisere budskapet slik at alle forstår hva vi mener (hadde vært fantastisk hvis alle hadde tatt språkkurset!). Det er ikke bare enkelt å ta imot Jesus her, og faktisk blir mange jøder opplært til å tro at de ikke har lov å tro på Jesus. Flere i gruppa er bekymret for konsekvensene deres nye tro kan få i forhold til familie eller samfunnet. Til tross for alle disse utfordringene har vi, ved Guds nåde, vokst i antall og fått et bra felleskap. I tillegg til dette er vi med på gateevangelisering. Vi har blitt kjent med noen ”crazy-eierikke-menneskefrykt-evangelister” som vi har vært en del med (bl.a. Yoel som noen av dere traff i november). De er virkelig frimodige på vegne av Jesus, og det gjør noe med oss å være sammen med dem. I begynnelsen virket det som om det ikke kostet dem noen ting å være ute på kjøpesentrene og gatene i deres egen by å fortelle om Jesus. Men etter hvert som vi

ble bedre kjent med dem, forstod vi jo at de er vanlige mennesker som oss; det koster for dem å gå ut og møte avvisning og motstand. Det som får de til å gjøre dette uke etter uke er ønsket om at deres eget folk skal få høre om Jesus. Det å være så utadrettet og frimodige i evangeliseringen er ganske nytt for oss, og vi opplever det som både meningsfylt og vanskelig på samme tid. Nesten hver gang treffer vi mennesker som virkelig ønsker å høre mer om Jesus, og folk er ofte klar for å drøse. Samtidig er det alltid mange som avviser og latterliggjør oss. En kan til og med oppleve at anti-misjonærer følger etter oss, og forteller folk at de ikke skal høre på det vi sier. Det toppet seg på en New Age festival da det først var en anti-misjonær som fulgte etter oss, og deretter fulgte en katolikk som også advarte mot det vi sa. For oss er det første gang vi møter så aggressiv motstand mot evangeliet, og da er det viktig å huske at dette egentlig er helt normalt for Jesu disipler: ”Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også for-


– Velsign jødene med evangeliet!

I mange år var Yoel Ben-David på leting etter Gud. Etter å ha lest om Herrens lidende tjener i Jesaja 53, tok han imot Jesus som sin frelser. Nå er hans viktigste oppgave å fortelle sine landsmenn hvem deres Messias er.

Evangelisering på New Agefestival bød på utfordringer

Vi møter Yoel Ben-David på kontoret til Jews for Jesus i Tel-Aviv, der de nettopp er ferdige med å evaluere evangeliseringskampanjen de hadde under løvhyttefesten. Evangelister i Israel kan møte knallhard motstand, men det ser ikke ut til å bekymre disse karene, spesielt ikke Yoel: – Den viktigste grunnen til at vi som tror på Jesus fortsatt er her på jorden, er fordi vi skal dele evangeliet med andre mennesker. Alt det andre vi gjør, kan vi også gjøre i himmelen, som for eksempel å lovsynge. Det er bare nå vi har sjansen til å vinne folk for himmelriket.

Kristin leder gjerne i lovsang

På leting etter Gud

følge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres.” (Johannes 15, 19-20) De fleste her i landet kjenner ingen som tror på Jesus, og mange har ikke engang hørt budskapet om Ham (merkelig siden vi snakker om det landet der han levde). Derfor er det viktig at messianske jøder (jøder som tror på Jesus) og kristne jobber sammen for at flest mulig jøder skal få høre om deres Messias. For ”hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?” (Rom 10,14) Vi er takknemlige for å få lov til å bo i Israel, og vi gjør oss også mange tanker rundt menighetsbygging, evangelisering og livet framover. Det har vært både en vanskelig og en god tid, og vi er spente på å se hvor Guds veier leder fremover. ODD IVAR

Tekst: Odd Ivar Nese og Gunn Malene Scheie Johansen

OG

KRISTIN NESE

Yoel vokste opp i England, og søkte etter en mening med livet i sin ungdom. Han leste alt fra hinduenes Bhagavadgita til muslimenes Koran, men fant ikke det han lette etter. En dag han leste Koranen sa han til Gud: – Hvis du er levende trenger jeg vel ikke å lese alle disse bøkene for å finne deg? I det samme så han Jesu ansikt i et syn, men slo det fra seg som innbilning. Noen år senere endte han opp som ultra-ortodoks jøde, noe han gikk inn for med stort alvor. – Jeg og kona mi, Adel, fulgte alle reglene vi visste om, og gjorde alt vi kunne for å bli rettferdige for Gud. En dag ble vi utfordret av en dame som lurte på om vi noen gang hadde studert Bibelen. Det hadde vi faktisk ikke, og det gikk opp for oss at alt det vi trodde på hadde vi lært fra rabbien vår. Dermed satte vi i gang med å studere Bibelen på egenhånd. Etter hvert som vi leste så vi at det vi hadde lært ikke stemte overens med Bibelen. Da vi var ferdige med Torahen (de fem mosebøkene), forsto vi at den ortodokse jødedommen vi praktiserte, stod så langt fra Bibelen at vi måtte velge hva vi skulle tro på. Det unge ekteparet valgte å følge Bibelen, og fortsatte å lese. – Da jeg kom til Jesaja 53 forsto jeg ingenting. Jeg leste det om og om igjen, men det var akkurat som om jeg hadde et slør foran øynene som hindret meg i å forstå det. Derfor oppsøkte jeg hun som hadde oppfordret oss til å lese i Bibelen, og ba henne forklare dette for meg. Det jeg ikke visste var at hun trodde på Jesus, og at hun hadde bedt i 9 måneder om et tegn om når hun skulle vitne for meg. Så da jeg kom og spurte hva

Jesaja 53 betydde forsto hun at jeg var klar til å høre. Hun fortalte meg om Jesus, og hvordan han oppfylte profetiene i dette kapittelet. Jeg ble først sint fordi hun ikke hadde fortalt meg at hun var Messiansk jøde, men etter hvert som hun snakket, bestemte jeg meg for at dette ville jeg tro på. I samme øyeblikk så jeg igjen Jesu ansikt foran meg, og denne kvelden tok jeg imot Jesus som min Messias og frelser. – Da jeg kom hjem til Adel og fortalte hva som hadde skjedd svarte hun: Dersom noen klarer å omvende fanatiske Yoel, så er det kanskje noe i det. Hun begynte å lese det nye testamentet, og da hun var ferdig med Matteus sa hun med tårer i øynene: Hvorfor har ingen fortalt meg dette før?

Det jødiske folk trenger også Jesus Videre forteller Yoel at han etter et år på bibelskole, hvor han ble veldig opptatt av å fortelle mennesker om Jesus, ble spurt om å være med i en organisasjon som heter Jews for Jesus. Jews for Jesus ønsker å gjøre Jesu navn kjent blant det jødiske folk. De jobber med direkte evangelisering til jøder på mange forskjellige måter. Blant annet ved å gå ut på gatene og snakke med folk, dele ut traktater, nytestamenter, kristen litteratur, og husbesøk hos mennesker som ønsker å vite mer om Jesus. På spørsmål om hvorfor akkurat misjon til jøder er viktig, svarer Yoel: – Jesus var jøde, og Paulus sier at evangeliet er til jøde først. Likevel er det et skremmende faktum at jødene nesten er et unådd folkeslag. Jøder har bodd rundt om i kristne nasjoner i hundrevis av år, men har på en eller annen måte unngått å bli evangelisert til. Faktisk er det veldig få jøder som har hørt evangeliet om Jesus, noe som er ganske ironisk med tanke på at Jesus selv var jøde. Yoel er tydelig når han sier: – Hvis du elsker jødene, fortell dem budskapet om Jesus! Han legger også til at du ikke trenger å være teolog, veldig smart eller kunne snakke hebraisk for å kunne vitne for jøder. Det er Den Hellige Ånd som skal gjøre jobben! Yoel er takknemlig for at kristne i Norge ønsker å støtte og velsigne Israel og det jødiske folk. – Vi jøder kommer ikke automatisk til himmelen. Vi trenger Jesus like mye som andre folkeslag. Derfor er det viktig at vi som tror på Jesus står sammen om å bringe evangeliet tilbake jødene. Bevegelse

| 19


B-post Abonnement

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

G2 surfing ImF Bryne / Normisjon Bryne Postadresse: Besøksadr: Åpningstider: E-post: Bankto:

Postboks 40, 4349 Bryne Arne Garborgs veg 16, 4340 Bryne Mandag & Torsdag 10.00-14.00 bryne@imf.no 3325.20.02672

ANSVARLIG REDAKTØR:

Thomas Rake Myrna Torvund REDAKSJONSLEDER: Eirik H. Helseth GRAFISK DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] TRYKK: Jærbladet trykkeri REDAKTØR:


Bevegelse 2008/01