Issuu on Google+

STED DATO

Rica Hotel Alta Tirsdag 3. og onsdag 4. september 2013

www.finnmarkskonferansen.no

FINNMARKSKONFERANSEN Med fokus på fremtiden og utvikling av nordområdene gjennom 10 år Vi spoler 20 år fremover med Foresight Finnmark 50 engasjerte deltakere har jobbet dugnad for Finnmark sist vinter. Resultatet er fire fremtidsscenarier som presenteres på konferansen. Foto: Elisabeth Andersen

...mimrer oss gjennom tidligere konferanser Trimdronning Kari Jaquesson oppfordret deltakerne på konferansen i fjor til å trene for å få mer energi i hverdagen Foto: Elisabeth Andersen

...og gleder oss til årets program, som krydres med et kulinarisk sirkus I år er det duket for en matopplevelse utenom det vanlige, med Flying Culinary Circus. Foto: Flying Culinary Circus

Truls Svendsen holdt et humoristisk innlegg med fokus på ”Fræmtia med Pusitiv Ænærgi og pusitiv mat...”. Foto: Origo


2

FINNMARKSKONFERANSEN 2013

Leder andre steder i landet. For oss, som lever omgitt av fantastisk natur og store naturressurser, er det avgjørende at vi selv er med og sikrer en langsiktig og bærekraftig utvikling i nord.

Bjarne Sætrum, Styreleder for Finnmarkskonferansen AS. Da vi i 2003 bestemte oss for å etablere Finnmarkskonferansen var det i mangel av en arena for å diskutere regionens mange muligheter. De få konferansene som ble avholdt var gjerne arrangert av det offentlige, og med et preg av «tiltakog virkemiddelfokus». Vårt ønske var å lage en næringslivskonferanse som skulle synliggjøre innovasjons- og næringsaktørene i regionen, og fokusere på mulighetene for verdiskaping og utvikling av nordområdene. Vi ville se fremover og være «på hugget» i stedet for å innta en passiv rolle og vente på at næringsutviklingen i nord skulle initieres fra

Målgruppen for konferansen har alltid vært næringsaktørene i regionen, og de som er opptatt av vekst og utvikling i nord. Det å ha en møteplass der små og mellomstore næringsaktører kan treffe hverandre og representanter for virkemiddelapparatet og FoU, er viktig. Ofte er næringsaktørene i vår region virksomheter med mindre enn ti ansatte. Likevel har de muligheter for utvikling og vekst, spesielt dersom de kan knytte gode kontakter med innovasjonsmiljøer, investorer og finansinstitusjoner. Finnmarkskonferansen er en nettverksarena for næringslivet i regionen på tvers av ulike bransjer. I tillegg til regionens eget næringsliv, har vi alltid ønsket å tiltrekke oss nasjonale aktører med interesse for mulighetene i nord. Responsen etter de første konferansene var i overkant av det vi hadde forventet. Det var over 200 deltakere i snitt og konferansen ble omtalt av mediene i Troms og Finnmark som regionens viktigste møteplass for næringslivet. Allerede i 2005 var det 14 ulike møter og seminarer tilknyttet konferansen. I år arrangerer vi denne møteplassen for 10. gang, og vi gleder oss like mye som vi

gjorde da vi arrangerte Finnmarkskonferansen for første gang i 2004. Da var vi spent på hvordan den ville bli mottatt. Nå vet vi at konferansen har etablert seg som en viktig arena for næringslivet. Det får vi bekreftet ved at vi alltid har en rekke gjengangere i konferansesalen, samtidig som vi hvert år knytter nye bekjentskaper. Det er ikke tvil om at ideer og tanker som har vært lansert på konferansen har ført til konkrete resultater. Det nordnorske oljeselskapet North Energy er et kroneksempel på det. I Alta mener også mange, deriblant prost Øystein Skille, at arbeidet med Nordlyskatedralen neppe hadde kommet så langt uten eksponeringen prosjektet fikk, da arkitekten innledet på Finnmarkskonferansen. Også Finnmarksløpet fikk et løft etter at Alta hadde besøk av Iditarod-sjefen i 2005. I dette bilaget har vi forsøkt å mimre litt tilbake. Mange har bidratt på forskjellig vis, og vi skulle gjerne vist frem alle dyktige innledere, engasjerte deltakere og bidragsytere. Det hadde krevd en hel bok. Det dere vil se her er kun et lite utvalg av mange spennende innslag på Finnmarkskonferansen gjennom ti år. Samtidig vil dere kunne lese om flere viktige næringsaktører som hver på sin måte, og ofte i fellesskap, jobber for vekst og utvikling i vår region.

God lesning!

Arrangører av Finnmarkskonferansen ISHAVSKRAFT er landsdelens største kraftleverandør, indirekte eid av folket i de to nordligste fylkene. I tillegg til å selge fornybar energi til både næringsliv og private kunder i hele landet, foretar Ishavskraft produksjonsstyring for eiere og samarbeidspartnere, forvalter konsesjonskraft for en rekke kommuner og fylkeskommuner, samt hjelper sine kunder å bruke sin energi mer effektivt. Selskapet har vunnet den nasjonale Kundeserviceprisen to år på rad, og har også tatt initiativet til – og startet utbygging av en nasjonal infrastruktur for hurtiglading av elbiler. Ishavskraft er en samfunnsengasjert og synlig leverandør av fremtids-

rettede energiløsninger og har en tydelig og sterk miljøprofil. ORIGO er en regional innovasjonsaktør med kontor i Alta. Selskapets hovedmål er nyskapning og vekst i næringslivet i regionen, som resultat av et samspill med regionens bedrifter og kunnskapsmiljø. Origo jobber ellers for å øke attraktiviteten for etablering av nye kunnskapsbaserte virksomheter her. Selskapet har fokus på å styrke og synliggjøre regionens egne fagmiljøer, samt å knytte nettverk til næringsliv, fagmiljøer og nyskapingsstrukturer utenfor regionen.

ALTA KRAFTLAG SA ble stiftet i 1949. Bedriftens hovedvirksomheter er distribusjon og produksjon av elektrisk kraft. Alta Kraftlags konsesjonsområde er kommunene Alta og Loppa i Finnmark og deler av Kvænangen kommune i Troms fylke. Bedriften har sitt hovedkontor i Alta og montørstasjoner i Øksfjord og Burfjord. Alta Kraftlag eier og driver tre mindre kraftverk: Kåven-, Mathisfoss- og Hakkstabben Kraftverk. Alta Kraftlag har valgt å engasjere seg i lokalt næringsliv med en målsetning om å bidra til økt næringsutvikling lokalt.


FINNMARKSKONFERANSEN 2013

«Finnmark Fast Forward 2033» – Hva er nå det? Tittelen på årets Finnmarkskonferanse kan sikkert få mange til å undres. Skal vi spole 20 år frem i tid? Hvorfor bruke tid på noe som ligger langt der fremme når vi har mange utfordringer som må løses i dag? Som dere vil se av programmet (siste side), har vi i år valgt et tema som favner vidt. Et tema som i større eller mindre grad berører alle oss som lever og virker her i fylket. På den måten håper vi på at mange vil finne elementer som interesserer akkurat dem, og at de vil tilbringe to spennende konferansedager sammen med oss på Rica Hotel Alta. Den 3. og 4. september vil fokus på muligheter, utfordringer og trusler for næringslivet i Finnmark, sett i lys av at utviklinga kan ta flere forskjellige retninger, være den røde tråden. Som et utgangspunkt for refleksjon og debatt vil vi presentere fire forskjellige fremtidsscenarier for Finnmark i 2033.

Scenariene er utarbeidet gjennom en grundig foresight-prosess i regi av VRI Finnmark (Virkemidler for regional FoU og Innovasjon). Håpet er at de kan øke bevisstheten om hvilke handlingsalternativer man har med tanke på regionens fremtid. Du kan lese mer om scenariene på neste side, og der får du også et innblikk i selve prosessen som har ledet frem til disse. Vi håper på mange engasjerte deltakere som på høstens konferanse kan være med å stake ut veien videre. Når vi ser tilbake på Finnmarkskonferansens historie, ser vi at mange begivenheter med betydning for regionen har funnet sted nettopp på konferansen – enten fordi noen lanserte en idé, en ny virksomhet, bevilget midler eller plantet et frø av motivasjon og pågangsmot til forsamlingen. Programkomiteen hilser velkommen til Finnmarkskonferansen 2013!

Programkomiteen har siden i vinter jobbet med å få på plass spennende innledere. Her ser vi leder Odd Levy Harjo (Alta Kraftlag), prosjektleder Beate Juliussen og Liss Guddingsmo (Origo) på full fart inn i fremtiden mens Elisabeth Johansen (Ishavskraft) og Søren Karlstrøm (FeFo) holder litt igjen. Eva Steen Jenssen (Finnmark fylkeskommune), Nils-Roger Simensen (Sparebanken Nord-Norge) og Leif Mannsverk (Statnett) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Det blir sirkus på Rica-kjøkkenet under Finnmarkskonferansen! Også i år legges det vekt på den mer uformelle delen av konferansen, og det er ingen ringere enn Flying Culinary Circus som invaderer kjøkkenlokalene på Rica Hotel Alta. Der skal de i kjent stil kokkelere, ha det moro og ikke minst mette sultne konferansedeltakere. Vi ser virkelig frem til å la disse fire kokkene utfolde seg her i Finnmark. I løpet av åtte år har de lagd mat i 46 land over hele verden, og listen av gjester inneholder både kongelige og kjendiser som Shakira, The Black Eyed Peas, Pharrell Williams og Eva Longoria. Det kulinariske sirkuset finner sted på

REDAKTØR: ELISABETH ANDER SEN

|

Trond Svendgård (v) lover et middagsshow spesialdesignet for Finnmarkskonferansen. Her er han sammen med resten av det omreisende sirkuset bestående av Mathias Spieler Bugge, Hans Kristian Larsen og Tor Jørgen Kamprud Arnesen. Foto: Flying Culinary Circus. kvelden 3. september, og vi åpner også for at matelskere som ikke deltar på konferansen kan få med seg det kulinariske

LAYOUT: RAYMOND SIVERTSEN

|

TRYKK: MEDIEHUSET ALTAPOSTEN

|

OPPLAG: 21.000

sirkuset. På våre nettsider www.finnmarkskonferansen.no kan interesserte melde seg på.

|

PRODUSERT PÅ OPPDRAG FRA FINNMARKSKONFERANSEN

3


4

FINNMARKSKONFERANSEN 2013

FORESIGHT FINNMARK 2013

Finnmarks fremtid som region er ikke entydig Den rommer et vell av muligheter og trusler - og den krever refleksjon. Det viser arbeidet med en nylig avsluttet foresight-prosess i Finnmark.

Også Ernst Mortensen, som jobber i Alta kommune, og Caroline Greiner, som driver galleri VERK i Hammerfest, satte av tid til å delta i prosessen. Her er de på workshopen i Kirkenes. En gruppe bestående av mer enn 50 kunnskapsrike personer i hele regionen har jobbet frem fire forskjellige scenarier som viser at utviklingen kan ta flere retninger.

Hovedmotivet for å sette i gang Foresight Finnmark har vært muligheten for å fornye arbeidet med Regionalt utviklingsprogram (RUP) og scenariene og innsiktene

kommer nå blant annet til å bli brukt i utviklingen av RUP for perioden 2014–2023. De er også presentert for Fylkestinget, brukt under en dialogkonferanse i Hammer-

Her observerer Målfrid Baik Harald Karlstrøm fra Arctic Protection, som på vegne av sin gruppe plasserer momenter i forhold til deres betydning.

fest i august, og skal brukes på Finnmarkskonferansen i september. – Disse scenariene setter næringsutfordringene i Finnmark inn i et bredt samfunnsmessig perspektiv, og bør stimulere til debatt, kommunikasjon og strategisk tenkning på kryss og tvers i fylket. På bakgrunn av scenariene kan man drøfte hvilke strategier som kan være robuste ved flere mulige utviklingstrekk, og hvilke som kan være aktuelle dersom utviklingen tar den ene eller andre retningen. I tillegg kan man bruke scenariene til å avdekke hva man børe vite mer om, herunder hva man bør forske mer på, sier næringssjef i Finnmark fylkeskommune, Målfrid Baik. SCENARIER TIL FOR Å BRUKES Det er jobbet frem spennende scenarier som viser forskjellige retninger utviklingen i Finnmark kan ta. Det ene har fått navnet «Tilskueren» og er historien om et intenst kappløp om ressurser og innflytelse i Arktis, med Finnmark som tilskuer. Utnyttelsen av olje og gass har skutt fart, men de forventede ringvirkningene uteble.

Finnmark er Europas mest særpregede opplevelsesregion. Mens «Opportunisten» er historien om improvisasjon og samarbeid på Nordkalotten, der mineralnæringen gir størst vekst i Finnmark. – Disse scenariene tilhører nå regionen, er tilgjengelig på nettsiden til VRI Finnmark, og kan benyttes av alle som er opptatt av Finnmarks fremtid, oppfordrer næringssjefen.

Et annet scenario går under navnet «Pardans i nord» og er historien om Finnmark og Murmansk Oblast som utgjør en ny livskraftig region, «Region Nord», og der Finnmark er spydspiss i det nye norske oljeeventyret.

VIKTIG ENGASJEMENT Baik mener at foresightprosessen har gitt næringslivsdiskusjonene i Finnmark et løft og at man har klart å tegne det store bildet for næringsutfordringene i Finnmark. Hun understreker at foresight-prosessen har gjort det mulig å involvere ressurspersoner fra hele fylket. Alle har deltatt på like fot. Ingen har møtt med bundet mandat.

«Naturreservatet» er et scenario med historien om Finnmark som symbol på ren natur og uforfalskede verdier. Verden er konfliktfylt og


FINNMARKSKONFERANSEN 2013

5

FORESIGHT FINNMARK 2013

m ressursrik

Her leder Jan Dietz en arbeidsprosess under workshopen i Kirkenes i mars 2013. Han innleder om Foresight Finnmark på Finnmarkskonferansen 3. september.

Merker stort engasjement på Finnmarks vegne! Foresight Finnmark har vært organisert av en prosjektgruppe med deltakere fra VRI Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Sametinget og Pro Barents. Det er gjennomført tre samlinger, i Karasjok, Alta og Kirkenes der rundt 50 personer fra det politiske liv, forvaltningen, næringslivet, FoU-miljøer, organisasjonslivet m.v. har deltatt. Her er de som deltok på samlingen i Alta i januar 2013. Regiondirektør i Fiskeridirektoratet, Hermod Larsen, synes det har vært spennende å være med på denne prosessen. Han er en av de mange som har lagt ned en solid dugnadsinnsats i prosessen. – Vi må ha strategier for det lange løp, og vi må tenke på alt fra kompetansebehov til befolkningsutvikling og ikke minst storpolitikk. Vi befinner oss i et område det settes mer og mer fokus på. Det er nødvendig å tenke sammen over hvordan utviklingen har vært de siste 30 årene, og samtidig prøve å se fremover 20 år i tid. Jeg tror også at en slik prosess er veldig viktig for å kunne danne et godt grunnlag for den nye RUPen, sier han.

Finnmarkinger er åpne og direkte. Det er ikke vanskelig å snakke om fremtidsutfordringer, sier prosessleder for Foresight Finmark, Jan Dietz. Dietz har loset de rundt 50 bidragsyterne gjennom tre workshops og har hatt god anledning til å stifte bekjentskap med engasjerte finnmarkinger. Han håper nå at engasjementet sprer seg også ut av gruppen, og at scenariene kan tas i bruk av alle som er opptatt av utvikling og vekst i fylket.

– Det var en stor ære å være med på denne krevende, men utrolig interessante og spennende prosessen, som jeg håper skal være til hjelp for videre utvikling av fylket, sier russiske Oxana Zhigareva. Her opptatt med å systematisere innspill på samlingen i Karasjok før jul i fjor.

– Finnmark har enorme muligheter. Finnmark er også et svært fylke med både åpne og skjulte motsetninger som man må ta hensyn til. Derfor er det verdifullt å utvikle en klarere felles forståelse av fremtiden. Arbeidet med scenariene har gitt oss sjansen til å dykke ned i noen viktige

spørsmål som angår alle næringer og sektorer. Jeg tror vi gjennom Foresight Finnmark har laget noen scenarier som gir oss et bedre innblikk i fremtidige muligheter og trusler for regionen, men det er viktig å være klar over at scenarier ikke er spådommer. Nytten ved å se på alternative fremtider ligger i at vi kan bli bedre forberedt på utfordringene. Meningen er at vi skal kunne opptre mer forutseende allerede i dag. Verden er jo på mange måter uoversiktlig og kaotisk, og scenarier er en hjelp til å skjønne det store bildet. Det er et ordtak som heter: «Better roughly right than precisely wrong!», sier han.


6

FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2004

– Med fokus på mat fra havet og energi som grunnlag for verdiskapning – Vi så konturer av en kjempevekst i nord og ville fokusere på mulighetene i regionen. Vissheten om et enormt potensial for fremtidig vekst i Nord-Norge var bakteppet for at Ishavskraft, Origo og Alta Kraftlag i 2004 dannet Finnmarkskonferansen AS. Formålet var å skape er en årlig næringslivskonferanse preget av engasjement, kvalitet og innledere i det absolutte toppsjikt. I tillegg til regionens eget næringsliv, ønsket man å til-

trekke seg nasjonale aktører med interesse nettopp for mulighetene i nord. Tanken var at denne konferansen skulle synliggjøre innovasjons- og næringsaktørene i regionen og fokusere på fremtidsmulighetene for verdiskaping og utvikling av nordområdene. Tidligere Origo-direktør og mangeårig medlem av programkomiteen, Harald

Karlstrøm var en av drivkreftene bak konferansen. Han forteller om visjonen om å få til en konferanse som var annerledes enn de som allerede eksisterte i Finnmark; – Vi ville få i gang en konferanse som var markedsorientert. Ikke produktorientert. Ønsket var å tiltrekke seg deltakere fra alle slags bedrifter og få en bredere appell enn rene fagkonferanser. Etter hvert så vi at

den sosiale delen var vel så viktig for nettverksbygging, og jeg vil huske at de «største» navnene på listen over innledere har vært svært så festlige folk og det har vært hyggelig å stifte bekjentskap med dem. Han trekker eksempelvis frem den tidligere konsernsjefen i DnB NOR, Svein Aaser, som holdt foredrag om hvordan man skulle få investorer og finansinstitu-

sjoner til å satse i nord. – Aaser trivdes i Altaelva og hadde naturlig nok med seg gjester når han kom. Men det var alltid en hake ved å bli med Aaser på laksefiske; nemlig at han ved middagen om kvelden pekte ut en som måtte innlede på Finnmarkskonferansen året etter. I et sosialt lag ved Altaelva i 2004 utfordret Aaser en annen stor næringslivsleder til å innlede på neste års

Styringsgruppen som lanserte den aller første Finnmarkskonferansen. Fra venstre; Tor Emaus (Alta Kraftlag), Ivan Olsen og Bjarne Sætrum (Ishavskraft), Harald Karlstrøm (Origo) og Jan Dølør (Alut – Alta Utviklingsselskap). Foto: Magne Ek/Altaposten


TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2013

7

FINNMARKSKONFERANSEN 2004

Her ser vi Svein Aaser ved Altaelva i 2004 sammen med Bjørnar Hanssen fra DnB NOR i Alta. Foto: Pål Einar Lund. sen ikke er en fagkonferanse blir det atskillig vanskeligere å tidlig kunne planlegge et program som skal være aktuelt og som trekker deltakere fra forskjellige virksomheter; – Vi ønsket også å unngå å hyre inn folk som alltid reiser rundt og gir foredrag. Spør man slike så får man mye av det samme som mange

av deltakerne har hørt før. Samtidig var det en trygghet i å ha noen som andre hadde anbefalt fordi man visste at det ikke ville bli dårlig. Selv innledet han to ganger på den første Finnmarkskonferansen med «Origo-hatten» på. Men ett av foredragene ble kraftig forkortet; – Jeg skulle holde et foredrag om regional involvering

og ringvirkninger ved gassutvinning og el-produksjon, men tiden ble spist opp av en annen svært så snakkesalig innleder. Jeg måtte fatte meg i korthet og fikk vel ikke snakket noe om vind- og vannkraft i det hele tatt. Men jeg rakk han så vidt å lansere ideen om et nordnorsk oljeselskap før tiden var ute, mimrer han.

Presseklipp fra Altaposten. konferanse. Det var konsernsjefen i Telenor, John Fredrik Baksaas, som fremdeles er innehar samme stilling. Etter noe «om og men» hadde Aaser overtalt ham til å prioritere Finnmarkskonferansen 2005. Slik fortsatte han «rekrutteringen» av næringslivstopper til konferansen noen år fremover.

Han har i så måte vært en viktig mann for Finnmarkskonferansen, sier Karlstrøm. OPPLYST OG FREMSYNT Ifølge Karlstrøm har utfordringene i alle år vært å kunne planlegge hva som er det hotteste tema om ni måneder eller et helt år. Ettersom Finnmarkskonferan-

Altamannen Pål Einar Lund var ansatt i DnB NOR på den tiden, og hadde fått laksedøgn i elva. Han fristet sin egen konsernsjef med fiske i Altaelva dersom han kunne stille på Finnmarkskonferansen i 2004. Svein Aaser stilte opp og var ett av hovedtrekkplastrene med sitt foredrag «Hvordan få finansinstitusjoner til å satse i nord?». Til elva har Aaser flere ganger tatt med seg andre prominente gjester. Lund, som har hatt regien og vært med som kjentmann i elva, erindrer at det var nokså spesielt å sitte ved leirbålet sammen med lederne for selskaper i toppsjiktet på Oslo Børs. Han sikter da til Svein Aaser (DnB NOR), John Fredrik Baksaas (Telenor) og Eivind Reiten (Norsk Hydro).


8

FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2005

Med fokus på reiseliv og kulturnæring Etter en pangstart i 2004 var det stor interesse for konferansen i 2005. Igjen hentet man inn store navn, og noen lanserte store planer. Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, tok utfordringen fra Svein Aaser og innledet om næringsutvikling i nord og grenseløs kommunikasjon. Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen holdt foredraget ”Næring i nord – sett i et nasjonalt perspektiv” og administrerende direktør,

Petter Jansen i SAS Braathens, slo fast at «Finnmark har potensial!» . Også lokalavisa var styrket i troen på reiselivsnæringa etter å ha observert en rekke positivt ladete innspill både fra talerstolen og i de uformelle møtene og samtalene utenfor konferansesalen:

Norges mestvinnende hundekjører innen sledehund langdistanse, Robert Sørlie, holdt et foredrag med tittelen ”Seiersvilje, motivasjon og utholdenhet som grunnlag for suksess!” på konferansen i 2005. I ettertid har han fulgt sin egen oppskrift og fortsatt å imponere i sporet. Foto: Kjell O. Brun/Finnmarksløpet.

Presseklipp: Administrerende direktør Ole-Jacob Wold i Rica Hotels benyttet sin tid på talerstolen til å lansere storutbygging i Alta. Dette var nytt også for reiselivsnæringen lokalt.


FINNMARKSKONFERANSEN 2013

9

Så var det noen som så (nord)lyset! Reiselivssjef i NordNorsk Reiseliv i Alta, Hilde Bjørkli, bekrefter at man har tatt tak i mange av mulighetene man så allerede i 2005. ble tilgjengelige for individuelle reisende, og ikke bare for grupper slik som tidligere. Og sist men ikke minst er oppblomstringen i bruk av sosiale medier massiv. Dette medfører en utstrakt «Wordof–mouth marketing» der folk deler bilder og positive opplevelser uten å få personlig gevinst av det. Dette er utrolig virkningsfullt og NordNorsk Reiselivs facebook-side er, med over 110.000 internasjonale «venner», en av de største reiselivsrelaterte facebooksider i Norge. TRANSPORTEN FORTSATT EN FLASKEHALS Det som bekymrer reiselivssjefen mest, er det faktum at flyforbindelsene fortsatt

ikke er gode nok på vinteren. Dette er av avgjørende betydning for utviklingen i næringa videre; – Flyrutene er et evig dilemma for reiselivsnæringen. Vi må ha forutsigbarhet og vite at det er gjennomførbart for turistene å komme seg til og fra oss. Dersom ruter kuttes i perioder, eller endres slik at de ikke korresponderer godt med internasjonale ruter, er det lite vi får gjort her dessverre. Vi vet at de reisende har dårlig tid og vil oppleve mest mulig når de reiser så langt. Dersom de kun har en weekend eller langweekend til disposisjon, vil de selvfølgelig ikke «kaste bort» en natt på veien til destinasjonen, sier Bjørkli.

Foto: Dreamstime

Hilde Bjørkli i NordNorsk Reiseliv mener vinterturismen i nord er i ferd med å befeste seg, men flyrutene er et evig dilemma for næringen.

Det har krevd langsiktig jobbing å skape reiselyst nordover, men vinterturismen i nord er nå i ferd med å befeste seg. Hun trekker spesielt frem tre faktorer som har hatt stor betydning; – Det at nordlyset ble «oppdaget» har spilt en enorm rolle i markedsføringen av Nord-Norge. Vi merket en voldsom interesse for vinteropplevelser etter at Joanna Lumley besøkte Nord-Norge og programmet «Joanna Lumley In The Land Of The Northern Lights» ble vist på BBC og i flere kanaler. Det hadde en klart salgsutløsende effekt og folk booket reiser hit umiddelbart. En annen viktig grunn til veksten er at opplevelsesprodukter

STARTEN PÅ ET EVENTYR Det var en gang et lite hotell i Hammerfest som åpnet sine dører for Rica Hotels’ aller første gjester i 1975. Siden den gang har flere dører åpnet seg i Finnmark. Med 9 gjestfrie hoteller, Nordkapphallen og Sápmi opplevelsessenter, pulserer vårt hjerte for det nordligste fylket i kongeriket. Som vinner av «Nordnorsk Markedsføringspris 2013» fikk vi bekreftelse på vårt arbeid med å gjøre landsdelen til noe ekstraordinært for reiselivet. Sammen har vi oppfylt drømmer, skapt vekst, og eventyrlige opplevelser for mang en gjest. Måtte dette eventyret ingen ende ta, østenfor sol og vestenfor måne. Vi håper at vi kan utgjøre den lille, store forskjellen i Finnmark. Velkommen til Rica Hotels.

rica.no


10 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2006

Med fokus på entusiasme og kompetanse Daværende administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen, sa fra talerstolen at det fjerde største industriløftet i Norge kommer i nord. I en artikkel i Altaposten i september 2006 siteres han; – Vi hadde den første industribygging på begynnelsen 1900-tallet. Dernest kom gjenreisningen etter krigen, før vi fikk oljen på begynnelsen av 1970-tallet. Det fjerde industriløftet kommer i nord, og ble i realiteten innledet i 2004. Det nye er at satsningen nå er bygget på norske ressurser, norsk kapital, norske bedrifter og norsk spesialkompetanse. Vi er verdensledende innenfor energifeltet, og vi har veldig tro på at det skal bli et eventyr.

e med le sin kompetans de å til k no us ra r svært nten Erik Solér, va ag, noe som ble ge dr la re al fo tb is fo at og gr n et allspillere n foredraget skolen og holdt Den tidligere fotb eransen holdt ha ole. Han besøkte nf sk ko de ks en ar m gå re nn Fi de elever ved Alta vi ungdommen. På de lærere og av bå av tt ta ot m så godt talentmagnet». «Finnmark som

Det var ikke mangel på entusiastiske innledere da den tredje Finnmarkskonferansen ble arrangert i Høgskolens lokaler.

slik at rdan styrke motet vo «H et ag dr re fo Gaup holdt pblomstring av Filmregissør Nils har man sett op id rt te et I ». e? l filmskaper sats mark, og én loka flere talenter tør nn Fi i er on sj uk re prod både små og stør lt til Hollywood. he har tatt steget

Også Hydro «bruste med fjærene» og proklamerte satsning i nord. Her er daværende konsernsjef i Norsk Hydro ASA, Eivind Reiten, som holdt foredraget med tittelen «Mulighetene ligger i Nord». Tidligere Origo-direktør Harald Karlstrøm husker at Reiten ankom Alta i sitt innleide fly sammen med Finn Bergesen, som fikk haik ettersom han ikke nådde å reise med rutefly den dagen. – Omstendighetene gjorde det slik at vi måtte låne en bil med sjåfør for å hente de prominente gjestene. Vi kjørte nesten helt til flytrappa med en ganske ordinær passat. Det var nok litt av et skue når de viktige gjestene ble stuet sammen i baksetet med Reitens to meter høye sekretær, humrer Karlstrøm. Foto: Tom Skoglund/Altaposten


ANNONSE

Eltele større enn Telenor i Finnmark – Da de store nasjonale aktørene kastet kortene for utbygging av fiber i Finnmark for flere år siden hadde de lokale kraftlagene allerede tatt fiberutfordringen. Uten deres tunge satsing på utbygging av fibernettet i Finnmark det siste tiåret, ville vi fortsatt slitt med «en digital grusvei» i Finnmark.

Denne kraftsalven kommer fra Pål Håkonsen, som er salgssjef i Eltele AS. Han har over mange år fulgt fiberutbyggingen i Finnmark og hva den har betydd for både bedriftene og husholdningene i fylket. Håkonsen forteller videre at Eltele AS er fylkets desidert største tilbyder av fibertjenester i bedriftsmarkedet. Tall fra SSB viser at kun

3,7 % av alle bedrifter på landsbasis har internett levert via fiber. I Finnmark har Eltele alene over 5 % av alle bedriftene som kunder på internett via fiber. Denne posisjonen har selskapet oppnådd gjennom en årelang og målbevisst satsning sammen med samarbeidspartnere innen kraftbransjen i hele fylket. – I øst har vi et nært samarbeid med Varanger Kraftutvikling, i MidtFinnmark med Luostejok Kraftlag, på kysten med Infra Nord/Repvåg Kraftlag og Nordkyn Kraftlag, og i vest med Alta Kraftlag. I tillegg samarbeider Eltele nært med 3net, fiberselskapet til Ymber, som gjør det mulig å dekke hele Finnmark. Eltele har i mange år vært med på å garantere inntekter i flere av disse nettene slik at det var mulig for utbyggerne å regne hjem en satsning både mot bedriftsmarkedet og privatmarkedet. – Dette betyr at vi er med på å utvikle næringslivet i Finnmark på

en god måte og har stor tro på at høykvalitets internett vil være et konkurransefortrinn også i overskuelig fremtid, sier Håkonsen. Beregninger viser at datatrafikken øker betydelig også for bedrifter. Tjenester som tidligere lå lokalt på servere hos hver enkelt bedrift flyttes nå ut på internett, og bruken av video og andre krevende internettaktiviteter øker kraftig. Dette stiller høye krav til stabilitet og hastighet, og for mange holder det ikke lengre med linje levert over det gamle telenettet. – Et eksempel er våre leveranser av nye kommunikasjonsløsninger som inkluderer lyd/bildestrømmer som totalt erstatter de gamle lyd-/ bildestudioene. Hver medarbeider har eget lyd/bildestudio i sin pc, telefonen eller sitt nettbrett. For å konsumere disse tjenestene på en god måte er fiber en klar fordel, avslutter en smilende salgssjef hos Eltele.

Kompetansen i fokus

FINNMARKSKONFERANSEN 2013

11

Gjennom Varanger Kraftutvikling sine fiberløsninger kan Eltele tilby sine tjenester like godt øst i Finnmark som i vest. Som eneste leverandør av sitt slag i bedriftsmarkedet i øst, har Eltele nytt godt av Varanger Kraftutviklings fokus på å bygge og drifte fiberlinjer. Eltele leier fiberlinjen hos Varanger Kraftutvikling og kan på den måten selge tjenester til sine kunder. Jo flere kunder - jo mer må de igjen leie av fiberleverandøren. Dermed vokser de i lag. – Dette er et flerårig samarbeid som gir en vinn-vinn situasjon for begge bedrifter, sier Håkonsen. Han mener selskapene har en spennende og god forretningsmodell der begge rekrutterer kunder til hverandre. Gjennom felles markedstiltak, salgsmøter og annonsekampanjer mot bedriftsmarkedet jobber de sammen om å få ut budskapet om hvordan de kan lette arbeidsdagen til Finnmarksbedrifter. Øst hektet på vest Siden Varanger Kraftutvikling startet utbyggingen av det fiberoptiske nettet i 2002 har private husstander, bedrifter og offentlige institusjoner i Øst-Finnmark vært knyttet sammen gjennom Varan-

ger Bynett. Der har de fått tilgang til et mangfold av tjenester, der de vanligste er internett, TV- og telefontjenester. Varanger Bynett strekker seg gjennom Tana, Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord og SørVaranger, og Eltele har benyttet disse fiberløsningene siden midten av 2000-tallet. Da ble øst hektet på vest og Eltele fikk utvidet markedet sitt. Daglig leder i Varanger Kraftutvikling, Gunlaug Egeland, er også fornøyd med det tette samarbeidet mellom øst og vest. Hun ønsker å fortsette i samme spor og har som første prioritet å bygge ut fibertilbudet til de områder som ikke har i dag. – Den løsningen vi nå har synes jeg er god. Vi bygger og drifter linjer, så får de som er gode på å levere de øvrige tjenestene gjøre det. At Eltele har bygd seg opp i Øst-Finnmark ser vi på som udelt positivt. Vi henviser alle bedrifter som henvender seg til oss for internett-tjenester videre til Eltele.

- Fiberen har ubegrenset kapasitet og vi ser at flere og flere bedrifter velger å jobbe opp mot Elteles servere i stedet for å ha egne lokale servere og IT-avdelinger. Det stilles stadig større krav til sikkerhet rundt datalagring, og hos Eltele får man denne sikkerheten i tillegg som man får en stor og kompetent IT-avdeling på kjøpet, sier Egeland.

For Eltele er det alfa og omega å holde tritt med utviklingen innen bransjen. Det setter krav til de ansatte. - Vi har forskjellige kunder med svært forskjellige behov. For mange av dem fungerer vi som deres egen IT-avdeling og vi må dermed kunne håndtere og bistå i et vidt spekter av utfordringer. Det krever at vi har kompetansen til å tenke ut de smarteste løsningene for hver av dem. Men det liker vi. Å ha noe å bryne oss på. Det trigger de ansatte til innsats, sier daglig leder i bedriften, Jens-Harald Jenssen. Han forteller at selskapet akkurat har blitt testsenter for IT-sertifiseringer. Det betyr at interne medarbeidere kan utvikle seg og ta sertifiseringstester innomhus, samt at man også kan tilby andre å gjøre dette; – Innen vår bransje er det viktig alltid å holde seg oppdatert på det

siste. Det kreves godkjenninger. Tidligere reiste man ofte til Oslo for å gjennomføre tester. Nå gjør vi det samme i våre lokaler i Kunnskapsparken i Alta. DEL AV ET STØRRE KOMPETANSENETTVERK Eltele er også med i et IKT- nettverk som er dannet i et stadig voksende IKT-miljø i Alta. Formålet med samarbeidet er at det skal bidra til at nettverksbedriftene samlet oppnår en økning i antall ansatte på 30 % og en økning i omsetning på 43 % når vi skriver 2015. På veien skal det fokuseres på kunnskaps- og kompetanseutvikling, innovasjon, produkt- og markedsutvikling. Prosjektet er finansiert av bedriftene og Innova-

sjon Norge. IKT-bransjen som er direkte relatert til IT-næringen i Alta, besto i 2012 av totalt 18 bedrifter med 175 ansatte og en omsetning på 273 millioner kroner. I tillegg til disse IKT-bedriftene er det mange bedrifter som har IKT som helt sentrale innsatsfaktor i sin produksjon og tjenesteyting, slik som mediebedrifter, grafiske designere, geodata og lignende. Man finner også kompetente driftsmiljø i flere større virksomheter. – Samlet sett snakker vi om en næring som faktisk vokser mer enn det øvrige næringslivet i vår region, påpeker Jenssen og mener det er viktig å synliggjøre dette for blant annet å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

På bildet fra høyre: Partnerne i IKT Alta under stiftelsen av kompetansenettverket er Bår Røkenes (Atea), Bjørn Tore Hagberg (Ascella), Tor-Arne Bellika (styreleder), Arve Berntzen (Datamann), Jens-Harald Jenssen (Eltele), Beate Juliussen (tidligere prosjektleder fra Origo.). Foto: Elisabeth Andersen


12 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2007

«Den nye industrien», med fokus på markedsføring og kommunikasjon, kapital og kompetanse. Finnmarkskonferansen ble i 2007 åpnet av daværende fylkesordfører Kirsti Saxi (SV), som hadde med seg en milliongave dedikert til et program for regional innovasjon og verdiskapning.

Foto: Odd Magne Haugen/Altaposten

Pengegaven på fem millioner kroner fra fylkeskommunen var med på å få i gang VRI-programmet i Finnmark. Det er i regi av VRI Finnmark man har kjørt foresightprosessen som har ledet fram til de fire scenariene som presenteres på årets Finnmarkskonferanse. I et innlegg smekkfullt av positivisme, optimisme og glød poengterte hun at vi skal tjene på våre ressurser i Finnmark - det store vekstfylket med potensial og muligheter. Hennes visjon var at forskning og utvikling paret med kapital, næring og forvaltning skal summeres i bedre høsting og inntjening av fylkets rike ressurser. På kveldsarrangementet samme dag slapp hun nyheten om at et nordnorsk oljeselskap var stiftet i Alta – til applaus fra de oppmøtte.

Presseklipp: Altavenn Svein Aaser gjestet Finnmarkskonferansen igjen, denne gang som styreleder i Marine Harvest. Han rettet en pekefinger mot forsamlingen; misunnelse skaper ikke vekst!

Konsernsjef Jens Ulltveit Moe, fra Umoe-konsernet holdt innlegget «Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere?» Han leverte oppskriften på hvordan man bør gå frem for å få han på kroken, og også han spådde suksess og fremgang i Finnmark. Foto: Vidar Kristensen/Altaposten


ANNONSE

FINNMARKSKONFERANSEN 2013 13

ORIGO – EIER OG ARRANGØR

Når «varen» ikke er stablet i hyller og utstillingsmonter – og fagfeltet er vidt…

ORIGO NORD AS

Hva gjør Origo sånn egentlig? Spørsmålet dukker stadig opp, selv 12 år etter at selskapet ble stiftet. Og det er kanskje ikke så rart, for vi liker gjerne å sortere informasjon og sette merkelapper på. Det gjør det hele mer håndterbart. Men hva er det som gjør at flere ikke helt får grepet på hva denne kunnskapsbedriften holder på med? – Vi er en kreativ virksomhet bestående av mennesker med ulik bakgrunn, utdannelse, erfaring og kompetanse. Fagfeltet er vidt og vi er involvert i mange prosesser. Derfor kan det være vanskelig å sette oss i bås. At vi gjennom årene har vært innom alt fra etablering av oljeselskap, realisering av kunnskapsbygg, direktesendt Melodi Grand Prix, forskjellige konferanser, og til og med fotballakademi, gjør nok at vi er vanskelig å kategorisere. I bunn og grunn er vi en kunnskapspark som jobber med store samarbeidsprosjekter og programmer som legger til rette for innovasjon, sier administrerende direktør Harriet Hagan. Hun legger til at virksomhetens

mandat er å være et bindeledd mellom FoU-miljø og næringsliv, og en tilrettelegger og pådriver for næringsutvikling gjennom gode innovasjonsprosesser.

IKKE KONSULENTBYRÅ Origo har en bredt sammensatt portefølje av nasjonale programmer og prosjekter basert på eget initiativ. – Det at initiativet er eget, skiller oss fra typiske konsulentbyrå som jobber med prosjekter på bestilling. Vi tar ikke på oss småoppdrag men holder på med større prosjekter og programmer der vi føler at vi har en naturlig rolle. Det er prosjekter som er i tråd med vårt hovedmål om nyskapning og industriell vekst i den nordnorske regionen. Vi vil at regionen skal bli blant de mest fremgangsrike og innovative i Norge, forteller Hagan. Origo er, som kjent, også medeier og arrangør i Finnmarkskonferansen, nettopp fordi den har fokus på fremtiden og utvikling av nordområdene.

S elskapet har pr. 1. august 2013 seks ansatte med forskjellig bakgrunn og kompetanse. Fra v. Beate Juliussen, Liss Guddingsmo, Jan Sigurd Johnsen, Trond Einar Persen, Per Buvik og Harriet Hagan. – Finnmarkskonferansen skal synliggjøre innovasjons- og næringsaktørene i regionen og fokusere på mulighetene for verdiskaping og utvikling. I tillegg til regionens eget næringsliv, håper vi å kunne tiltrekke oss nasjonale aktører med interesse for

Inkubator Nord – langsiktig jobbing med entreprenørskap i Finnmark Inkubator Nord skal dyrke frem gode gründere/bedrifter med vekstpotensial og innovasjonshøyde, ved å være en kompetent samarbeidspart for bedrifter og gründere i Finnmark som ønsker vekst og utvikling. Gjennom forretningsutviklingskompetanse, rådgivning, coaching, eierskap/kapital, nettverk og kobling av kompetanse skal inkubatorordningen

• Var med på å realisere Kunnskapsparken i Alta fordi samlokalisering av kunnskapsintensive bedrifter kan gi et godt utgangspunkt for innovasjon. I dag leier selskapet ut både kontorlokaler og møterom der.

bidra til verdiskapning og til at bedriftene når sine mål og korter ned tiden fra forretningsidé til oppnådd suksess/etablering i markedet.

inkubatorprogrammet, og nå ønsker ansvarlig, Trond Einar Persen, å rekruttere Finnmarksbedrifter med vekstpotensial inn i inkubatorordningen.

Inkubatorordningen i Finnmark er sikret finansiering i ti år fremover, så det er snakk om langsiktig jobbing med utvikling av bedrifter. Det er Origo som har prosjektledelsen for

Som inkubatorbedrift får man tilgang til veiledning og et stort nettverk, som ofte er viktig for å lykkes med et prosjekt i en tidlig fase. Man får også økonomisk støtte i form av

mulighetene i nord. Det er viktig for oss, sier Origo-direktøren. De største prosjektene Origo er involvert i er Inkubator Nord, VRI Finnmark og Omstillingsprogrammet i Loppa. Inkubator Nord har som formål er å stimulere til etablering av nye

vekstbedrifter og bidra til å øke overlevelsesevne og suksessgrad hos disse. VRI Finnmark er et regionalt program som skal koble næringsliv og FoU-miljøer tettere sammen, og Omstillingsprogrammet i Loppa har fokus på å styrke næringsutviklingen i kystkommunen. Også andre store prosjekter vil få mer fokus fra høsten 2013, slik som IKT Alta, som fokuserer på kunnskaps- og kompetanseutvikling, innovasjon, produkt- og markedsutvikling, og Samisk reiseliv, som er et nordnorsk prosjekt med vekt på utvikling av samiske opplevelser. Origo arbeider over et stort geografisk område og er involvert i prosjekter både kommunalt, på fylkesnivå og internasjonalt. Nær halvparten av prosjektene er på fylkesnivå.

stipend og hjelp til å finne ut hvilket kapitalbehov prosjektet har.

Han understreker viktigheten av fokus på innovasjon for å kunne utvikle enkeltsamfunn;

ENTREPRENØRSKAP ENDRER SAMFUNN

– Når entreprenører skaper og utvikler bedrifter og produkter, endres lokalsamfunnene etter hvert. Se bare på den enorme utviklingen vi har i Altasamfunnet i dag, der det private næringslivet er sterkt involvert. Den nasjonale satsningen innenfor entreprenørskap og innovasjon er å legge til rette for innovasjon innenfor små og mellomstore bedrifter. Dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for å utvikle ny virksomhet og verdiskapning i samfunnet. Entreprenørskapsånden må styrkes for at vi skal kunne være et kompetent samfunn i fremtiden.

Målgruppen for Inkubator Nord er bedrifter, gründere og idéer i Finnmark, med innovasjonshøyde og et stort markedsog lønnsomhetspotensiale. Forretningsideene skal ha et vekstpotensial som er i tråd med inkubatorens målsettinger om økt verdiskapning, både med tanke på omsetning og sysselsetting. – Det er ikke nødvendigvis slik at man må finne opp nye produkter for å utvikle seg og vokse. Det kan for eksempel være nok at man kvalifiserer seg til å være leverandør til større aktører og på den måten får tilgang til et nytt og større marked, forklarer Persen.

Mer informasjon om Inkubator Nord finner du på www.inkubatornord.no


14 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

KONFERANSE i lystig arsete v igo a N e ign sen/Or S n a iv h L o r J e ege E. lminist egiona 2010. Foto: H r g o la ransen mmun r og ko kskonfe r e a d m le n p in S under F samtale

t det hold le b 8 I 200 i Alta raaften else e p o n e ind al i forb n. Her s r u lt u k e e nferans med ko ansedeltakern r rt fe får kon rsmak fremfø fo d en liten tte Thingelsta lo r a ld av Ch ut Hara nist Kn to: Hege li o fi g o Fo erfeldt. Somm en/Origo ns E. Joha

a til sgrupp Styring skonferansen rk Finnma 4 sjekker at r 00 anno 2 stell dagen fø å p s ting er skonferansen rk Finnma venstre; Tor Fra debut. lta Kraftlag), (A Emaus avsen (Ish ls m O n a Iv Karlstrø ld a r a H kraft), SæBjarne , og   ) o ig r (O ft) havskra trum (Is ( Alut – Alta : lør Jan Dø selskap). Foto s g n li n Utvik aposte erg/Alt B e n u R

ortere allsupp Haug. b t fo le loka isa M. en med rigo-ansatt L m m a s O bildes ligere til å av med tid id t n g e e m s n tok r sam lo Olse 08. He Egil Dril feransen i 20 on under k e E. Johansen eg H Foto:

n Alb n Kriste u e m m 9 sa og S at i 200 et (Tidl. HIF) m e s u it a s p Univer t lokal tester u orges Arktiske n e s n sø- N kke Je nsen rank Ba rsitetet i Trom Hege E. Joha F s e r y Hø to: nive n fra U llery. Fo Ellingse uhls Silver Ga aJ Juhls fr

Kar Harald J e r t s n e v E. 09. Fra . Foto: Hege 0 2 i n ) e egian ferans der kon rn Kjos (Norw n u g n og Bjø mingli Pause- ensen (DnB) t ris Rane K


FINNMARKSKONFERANSEN 2013 15

EGLIMT

bert unniva

simed Pu ia t m å ”Fræ fokus p d e m g innleg o oristisk hansen/Orig m u h t o e J 9 . E 0 0 e o: Heg oldt i 2 dsen h iv mat...”. Fot n e v S Truls usit rgi og p tiv Ænæ

rksinnma F r fo r e jektled erli tok re pros rit Hætta Øv aree g li id T a Sp nsen, M sen fra konfekonfera Oddmund Å rks ot innma godt im rd-Norge på F o bank1 N 009. Origo i2 n ansen/ h ranse o J . E ege Foto: H

o), idl. Orig t ( m ø r rlst o en/Orig Johans

å økter p enings r t o t t ke god holdt li dersen g o , 2 eth An n i 201 feranse . Foto: Elisab n o k å a p re i Alt nledet sson in lokale trimme e u q a J Kari de for , til gle t s n e p S

rk Finnma O H N a r ersen f 9 - til stor ne Ped le 00 e H it dsen i 2 Mar n r e ø v t S k e dir ruls Region av komiker T lingen. d d å s r am blir sp r hele fo n/Origo fo e ls e hanse fornøy ge E. Jo e H : o t Fo


16 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2008

En salig blanding av

Olje, opera og fotball «Alle» skal til årets Finnmarkskonferanse skrev Finnmark Dagblad i dagene før konferansen i 2008. Og det var mange kjente navn på programmet.

Daværende oljedirektør Bente Nyland var til stede, og hun kunne fortelle at hun ønsket oljemyggene velkommen. – Det aller viktigste for oss er at det skapes leteaktivitet og etter hvert produksjon. Derfor er de små selskapene velkomne til å utfordre de store, var Nylands hilsen til North Energy. Her er hun sammen med administrerende direktør i oljemyggen, Erik Karlstrøm, som hadde all grunn til å føle seg ønsket i bransjen.

Direktør i Marine Harvest, Åse Aulie Michelet, innledet om ledelse og kompetansebygging i bedrifter med stor geografisk spredning.

Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm ga karakteristikker og strategier til oljemyggene under konferansen, og han stilte spørsmål om hvor mange tørre brønner oljemyggen North Energy tåler? Altapostens leder konkluderte med at langsiktighet burde være drivkraften bak valgene til investorene.

Fotballstorhetene Erik Thorstvedt og Egil «Drillo» Olsen tok også turen til Alta og Finnmarkskonferansen. Thorstvedt underholdt med gode historier og et skjevt blikk på verdens mest populære idrett. Han var opptatt av lagbygging, motivasjon og selvledelse, og fortalte blant annet om sine opplevelser med Tufte IL.


ANNONSE

FINNMARKSKONFERANSEN 2013 17

North Energy – en samfunnsutvikler eller et pengesluk for kommunene i nord? Med en svingende børs og flere meldinger om tørre brønner er det naturlig at man stiller spørsmål ved det nordnorske oljeselskapet som ble lansert på Finnmarkskonferansen i 2007. Har det skapt verdier, eller har det vært et rent pengesluk fra de nordnorske kommunene? – Kommunene i nord har næringsavdelinger og budsjetter som skal stimulere til verdiskapning. Dette starter selvfølgelig med utlegg. I informasjonsstrømmen rundt North Energy er det lett at en del fakta drukner, men i følge forskningsinstituttet Norut Alta/Áltá har de nordnorske kommunene hatt direkte næringsinntekter på 80 millioner kroner før North Energy i det hele tatt har begynt å utvikle et olje- eller gassfunn, sier direktør for strategi og samfunn, Kristin Ingebrigtsen. Hun legger til at dersom kommunene i nord ville solgt sin eierandel i selskapet nå, ville de på grunn av børsverdien indirekte realisert et tap. Men fakta er at ingen har gjort dette ennå. Dermed er de fortsatt med på å bygge opp under selskapets mål om å skape verdier for aksjonærene, og bidra til positive ringvirkninger på land. Hva skaper ringvirkninger? Premissene for ringvirkninger fra olje- og gassaktiviteten ligger i oljeselskapenes aktivitet i landsdelen, at det gjøres funn og kanskje det viktigste; tilgjengelig kompetanse. En sentral oppgave er derfor å øke landsdelens kompetansenivå og sikre rekruttering. De færreste nye arbeidsplasser vil imidlertid komme i oljeselskaper, men på arbeidsplasser som på ulike måter er relatert til økt oljevirksomhet. – North Energys analyser viser at det ikke er urealistisk å forvente opp mot 15000 nye arbeidsplasser i nord dersom premissene for ringvirkninger er tilstede. I følge Norut Alta/ Áltá vil så mange som 6000 oljerelaterte arbeidsplasser kunne komme innen leverandørindustrien og innenfor ulike leveranser til leverandørindustrien, forklarer Ingebrigtsen. I en senere fase vil såkalte fasilitetsarbeidsplasser kunne utgjøre over 4000 arbeidsplasser. Dette inkluderer landanlegg,

NORTH ENERGYFØDSELEN

North Energy ønsker å bidra til utvikling i nord og er involvert i flere utdanningsprosjekter for å øke rekrutteringen til næringen. flytende anretninger, rigger, supplybåter og oljevernberedskap som skal bemannes med faste arbeidsplasser. Dette er en svært spesialisert kompetanse innen for eksempel vedlikehold og modifikasjon. – Vi vil også trenge en offentlig sektor som er god på planlegging, infrastruktur, helsetjenester, boligplanlegging og utdanning. Innenfor disse fagområdene vil nordnorsk ungdom også i framtiden finne interessante og utfordrende jobber. Den økte aktiviteten vil også gi nye arbeidsplasser innen såkalte tilknyttede næringer. Typiske eksempler er logistikk, servicenæringer og kulturarbeidsplasser. For hver arbeidsplass i olje og gass indikerer følgeforskning fra Norut og Møreforskning en stigende andel tilknyttede arbeidsplasser, i Finnmark med en faktor på 0,3- 0,4. Beregningen viser at økt aktivitet i landsdelen vil gi grunnlag for opp til 5000 arbeidsplasser innen det som defineres som tilknyttede næringer. Framtidsutsikter for North Energy Foreløpig kommer det ikke tydelig nok frem for omverdenen, men investeringen i den 22. lisensrunden i Barentsha-

– Den nylig gjennomførte boringen av avgrensningsbrønn på Norvargfunnet i Barentshavet bekreftet funnets omfattende utstrekning og tilstedeværelse av gass gjennom hele Kobbeformasjonen. Vi arbeider nå videre, sammen med partnerne i lisensen, med å vurdere volumpotensiale i strukturen samt potensielle fremtidige utbyggingsmuligheter, forteller direktør for strategi og samfunn, Kristin Ingebrigtsen. vet utgjør den største og mest lovende satsingen for North Energy siden oppstarten, og bringer målet om en ledende posisjon i nord enda nærmere. På sommeren i 2012 besluttet selskapet å satse betydelige ressurser i lisensrunden i nord der man har sett at man har lyktes. Betalingen for arbeidet som ble nedlagt; seks nye lisenser. - Kun Statoil, med syv

lisenser, ble tildelt flere enn North Energy. Tildelingen må oppfattes som svært god og en betydelig styrking av selskapets posisjon i de attraktive områdene i nord, mener Ingebrigtsen. Selskapet har etter denne tildelingen ni lisenser i Barentshavet, åtte i Norskehavet, hvorav to er operatørskap, og åtte i Nordsjøen.

Harald Karlstrøm fra Origo Kapital luftet først ideen om et nytt nordnorsk oljeselskap under Finnmarkskonferansen i Alta høsten 2004. KapNord Fond ved Tore Andreassen ga prosessen mer vind i seilene høsten 2006 og arbeidet sammen med Harald videre med sikte på å presentere et konsept for et nordnorsk oljeselskap med bredest mulig forankring i landsdelen. Johan P. Barlindhaug ble på nyåret i 2007 trukket inn for å gi arbeidet større bredde og løfte konseptet opp på nasjonalt nivå, og registrere reaksjonene på ideen om et nordnorsk oljeselskap i eget nettverk. Tilbakemeldingene fra sentralt hold var utelukkende positive. 4. SEPTEMBER 2007 Selskapet North Energy AS ble etablert den 4. september 2007. Styret, som ved stiftelsen besto av Harald Karlstrøm, Tore Andreassen, Johan Petter Barlindhaug og Eirik F. Hansen, gjennomførte en emisjon på 150 millioner kroner som satte selskapet i stand til å ansette det personell som var nødvendig for at prosessen med å bli kvalifisert som oljeselskap kunne starte. Emisjonen som ble betydelig overtegnet viste at entusiasmen og tilslutningen til det nye nordnorske oljeselskapet, North Energy, var meget stor. Et nytt kapitalkrevende selskap var dermed dannet med risikokapital fra hele landsdelen.


18 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2009

Fornybar energi og Matskatter fra nord Sterke navn sto på listen over foredragsholdere også dette året. Konsernsjef i DnB NOR ASA, Rune Bjerke, innledet om Norges situasjon i den internasjonale økonomiske krisen. Daværende president i NHO, Paul-Chr. Rieber snakket om verdiskapning i Norge og nordområdene, og en engasjert Petter Stordalen fra Choice Hotels Scandinavia holdt innlegget «No business on a dead planet!»

På Finnmarkskonferansen 2009 presenterte duoen Søren Karlstrøm (v) og Per-Erik Ramstad (h) det nye kraftselskapet tuftet på lokalt eierskap. Assisterende direktør i FeFo, Karlstrøm, opptrådte på vegne av grunneieren og administrerende direktør i Alta Kraftlag, Ramstad, representerte de sju kraftselskapene på eiersiden. Visjonene var ikke beskjedne og innlegget hadde tittelen ”Finnmark Kraft - fra bris til storm!”. Foto: Altaposten

Også den alltid smilende Norwegian-sjefen, Bjørn Kjos, tok seg tid til å bidra på konferansen med sitt innlegg «Norwegian satser i nord!» Bedriften Sorrisniva fikk prisen for Finnmarks beste matkonsept basert på lokale råvarer av Innovasjon Norge Finnmark. Fra venstre eier og sjef, Tor Kjetil Wisløff, sammen med kokk Johnny Trasti.

Alle fotos: Hege E. Johansen/Origo.


ANNONSE

FINNMARKSKONFERANSEN 2013 19

FEFO – SAMARBEIDSPARTNER Veiutbygging på Ifjordfjellet. Foto Lena Kristiansen

Finnmarkseiendommen – forvalter av fellesskapets verdier, med ansvar overfor de kommende generasjoner Finnmark står overfor en svært spennende framtid med økt aktivitet innen oljeog gassnæringen. Kraftindustrien vil også utvilsomt få en større betydning og det vil stadig bli flere som ønsker å oppleve det fantastiske Finnmark har å by på. Samtidig skal befolkningens og tradisjonelle næringers interesser ivaretas på en god måte. Det er mange interesser, gjerne motstridende, som skal avveies opp mot hverandre. FeFo eier om lag 95 % av Finnmarks areal på vegne av Finnmarks befolkning, og kan naturlig nok ha mange roller i utviklingen av Finnmark. Dette i nært samarbeid med regionale og lokale myndigheter, Sametinget og rettighetshaverne. De viktigste oppgavene er å tilrettelegge, bidra til lokalt eierskap og ivareta felleskapets interesser. – Som tilrettelegger er det først og fremst viktig å bidra til at næringsvirksomheter får nødvendig areal tilgjengelig, slik at de kan etablere seg i fylket vårt og ha rom for å utvikle seg videre. Et slikt eksempel er avtalen som er inngått med Norterminal, sier direktør i FeFo Jan Olli. Han forteller at Norterminal vil bruke et 1000 mål stort område på Gamneset i Korsfjorden til å bygge en

olje- og gassterminal. Det anslås investeringer på inntil 4 milliarder kroner. Anlegget skal etter planen stå klart i 2016 - 17 og kan gi et hundretalls arbeidsplasser. Dette vil medføre betydelige og positive ringvirkninger i Finnmark på mange områder. Et annet område FeFo bidrar som tilrettelegger på, er å gjøre våre naturressurser tilgjengelig til fylkets beste. Et godt eksempel er grus og pukk. Dette er helt nødvendige ressurser for all byggevirksomhet, og selv om vi har store ressurser på dette området kan ikke de utnyttes med mindre det er tilrettelagt for det, med blant annet nødvendige planer og offentlige tillatelser. FeFo bruker betydelige midler for å gjøre disse ressursene tilgjengelige. FeFo kan være en bidragsyter til å sikre lokalt eierskap dersom vi ønsker det. Hittil har FeFo gjort det kun i liten grad. I 2009 tok FeFo initiativ til å samle kraftselskapene i Finnmark til dannelsen av Finnmark Kraft AS, som er selskapet som skal sikre lokalt eierskap i Finnmark. – Vi har store forventninger om at Finnmark Kraft skal realiserer nye vindkraftverk i

HVA ER FEFO? • FeFo er et selvstendig rettssubjekt som skal forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier, i samsvar med lovens formål og reglene i Finnmarksloven for øvrig. Konsekvensen av Finnmarksloven er at finnmarkingene utøver eierrådigheten, mens kommunale og statlige myndigheter utøver offentlig myndighet. Eierrådigheten er institusjonalisert gjennom FeFo, slik at FeFo forvalter grunnen på vegne av hele Finnmarks befolkning. • Ved utgangen av 2012 hadde FeFo 37 ansatte. FeFo direktør Jan Olli Finnmark, alene eller i samarbeid med andre aktører. På sikt kan FeFo også bidra på andre områder, gjerne i samarbeid med flere andre aktører. En av de store utfordringene for regional vekst og utvikling i Finnmark er mangel på kapital. Dette er i særdeleshet en utfordring dersom vi ønsker å ha lokal kontroll på utviklingen. FeFo kan generere noe kapital som kan brukes til å utløse offentlig og privat kapital. På sikt kan dette bidra til at vi med relativt beskjeden innsats kan realisere store satsinger i fylket vårt, og sikre at utviklingen skjer i tråd med våre egne ønsker og behov, sier direktør Jan Olli.

• Virksomheten er delt inn i tre hovedområder; grunn og rettigheter, næring og utmark. For øvrig finnes ulike stabsfunksjoner som økonomi, personal, informasjon, IKT og tolking/oversetting. • FeFo har med bakgrunn i sin sammensatte virksomhet en stor kontaktflate med ulike samfunnsaktører. • Som aktiv grunneier må FeFo, gjennom samarbeid og partnerskap, sikre at ressursutnyttelsen og verdiskapningen kommer befolkningen i Finnmark til gode. Ved eierengasjement og gode partnerskap fremmer FeFo utnyttelsen av grunnressursene på en bærekraftig måte i tråd med Finnmarkslovens formål. • Finnmarkskommisjonens arbeid er viktig for FeFo. FeFos overordnede holdning er at dersom det er noen som med hjemmel i norsk lov har rettigheter på FeFo-grunn, så skal disse anerkjennes. Samtidig må FeFo, som forvalter av fellesskapets verdier, påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for disse rettighetene.


20 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2010

Humankapital og industrialisering

– Alle vil bytte med dere. Uansett hvem dere spør, sa Göran Persson i sin innledning under Finnmarkskonferansen i 2010.

Den tidligere svenske statsministeren plasserte næringsvirksomhet i nord på verdenskartet, og pekte på Finnmarks formidable vekst de siste 50 årene. Persson hold sitt innlegg om Finnmarks sentrale posisjon i Norden og hvilken mulighet en slik strategisk plassering gir. Han var full av lovord om mulighetene i nord, og om råstoffindustrien uttalte han også; - Dere er uhyggelig fremgangsrike!

Nærings- og handelsminister, Trond Giske, var også et trekkplaster. I tillegg til å presentere sine tanker om Finnmark som fremtidens vekstregion, fikk han oppgaven å overrekke Finnmarkskonferanseprisen til Grieg Seafood Finnmark. Prisen på 25.000 kroner ble gitt for første gang i 2010, etter at eierne av Finnmarkskonferansen bestemte seg for å belønne gode resultater. I takketalen foreslo regiondirektør for Grieg Seafood Finnmark, Håkon Volden, at dersom næringsministeren fikk prispengene kunne han selv få fem prosents økning i produksjonskvoten i Finnmark. Tonen var humoristisk, men Volden hadde likevel et veldig viktig budskap; – Skal havbruksnæringen vokse trenger den rom å vokse i. Liv Signe Navarsete, Kommunal- og regionalminister, hold et innlegg med tittel; «Hvilke forutsetninger er viktig for verdiskaping i Finnmark?». Fotos: Hege E. Johansen/Origo


ANNONSE

FINNMARKSKONFERANSEN 2013 21

- Å kunne bidra til vekst i de samfunnene vi opererer i er en selvfølge, mener Lasse Sørnes, i Grieg Seafood, avdeling Finnmark.

– Fremtiden er i havet! Næringsutvikling i regionen er naturligvis viktig, men det skal ikke stikkes under en stol at det faktisk er de lokale aktørene som kjenner best til forholdene her oppe. Oppdrettsanleggene i Finnmark er de som ligger lengst nord i verden - og det krever egen kunnskap. – Dessuten ønsker vi ikke minst å bidra til å skape arbeidsplasser i lokalsamfunnene. Grieg Seafood har i dag rundt 230 ansatte i Finnmark og ytterlige 500 i avledende virksomhet. Aktivitetene foregår i Alta, Loppa, Hammerfest, Nordkapp og Lebesby kommune. LANG HISTORIE I FINNMARK Grieg Seafood fusjonerte i 2006 med Volden Group, etablert av Harald Volden i 1978. Harald var en norsk pioner innen fiskeoppdrett og motbeviste alles påstander om at det var umulig å drive fiskeoppdrett så langt nord. Det var altfor kaldt i van-

DEN EFFEKTIVE LAKSEN Laks bruker energien i fôret svært effektivt sammenlignet med andre proteinkilder som storfe og gris. En viktig årsak er at fisken ikke bruker energi på å holde en stabil kroppstemperatur. I tillegg kan et foreldrepar produsere mange tusen avkom, mens landdyr formerer seg i et mer beskjedent antall – og bruker dermed mye mer energi. Laks har 65 % muskel og gir dermed mer kjøtt enn noe annet husdyr – og avfallet fra slakting benyttes i fôrproduksjon til andre fiskeslag og dyr.

Fremtiden ligger i havet, mener Lasse Sørnes, det er også her den mest proteinrike og sunne maten kommer fra.

net, mente ekspertene. De tok grundig feil. I år har de prognoser på 25 000 tonn laks og ørret, fortalte regionsdirektør Håkon Volden til magasinet iLaks i juli. LOKAL KUNNSKAP OG BOLYST Grieg Seafood har stort fokus på bærekraftig produksjon, men de er også opptatt av å ta hånd om sine ansatte i de samfunnene de har sin virksomhet. Oppdrettsbedriften er en stor arbeidsgiver for flere småsamfunn, og her rekrutterer de hardtarbeidende lokale med god kunnskap om fisk og sjø. Og nettopp kunnskap er noe som settes i hovedsete. Dette handler også om matvaresikkerhet og kvalitet. Grieg Seafood styrer alle ledd i produksjonen, fra stamfisk til marked, og opprettholder kontroll på kvalitet i alle trinn. De har en filosofi om at mer kunnskap skaper mer trivsel, og mer trivsel skaper bedre prestasjoner. Dessuten skaper interessante jobber større bolyst. FINNMARK-TOKYO på 72 TIMER Grieg Seafoods virksomhet er basert på effektivt, praktisk arbeid og gode teknologiske løsninger. Det er tøffe værforhold her i nord og siden det ikke finnes noen anlegg lenger nord, har de måtte lage veien selv mens de har gått. Smarte løsninger basert på praktisk erfaring danner grunnlaget for en effektiv produksjon av kvalitetsfisk. Logistikk er en kjent utfordring for bedrifter i Finnmark. For Grieg Seafood er derimot plasseringen ypperlig når det gjelder

salg av fisk til Russland, blant annet storbyene St. Petersburg og Moskva. Ved hjelp av to dedikerte brønnbåter, blir den slakteklare fisken levert direkte til slakteriet – og derfra sendt direkte til markedet innen 72 timer. VERDENS BEFOLKNING ØKER I dag er vi sju milliarder mennesker i verden, men innen 2015 er vi ni milliarder! FNs organisasjon for mat og landbruk anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 % for å sikre nok mat til alle. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet til sine innbyggere. Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon. Grieg Seafood mener at oppdrettsnæringa har mye å bidra med her. - Vi i Norge er så heldige at vi har en enormt lang kyststripe, forklarer Sørnes, så det er klart at her er det rom for vekst slik at vi kan produsere enda mer sunn mat til verden. Han understreker at dette selvfølgelig må gjøres på naturens vilkår og at det blir bærekraftig. - Vi i Norge er flinkest i verden på dette, og jeg tror vi kommer til å spille en svært viktig rolle i fremtiden med å gi mat til verden; både i form av teknologisk bistand til andre land, utvikling av ny teknologi og øke egen produksjon. TAR MILJØANSVAR Omsorg for naturen er viktig for å verne våre verdier. Grieg Seafood legger ned betydelige ressurser i sin miljøstrategi.

Den globale matproduksjonen må øke med 70 % innen 2015. At det kan være tøffe tak ute på merdene når det er som kaldest og mørkest er det ingen tvil om – men det er arbeid med mening. Foto: Hung Ngo/Grieg Seafood.

De er faktisk med på å utvikle standarder som overskriver myndighetenes krav! Siden de har anlegg i flere land har de flere sett med regler å forholde seg til. Helt i fra 2002 har de konsekvent oppnådd 100 % samsvarstatus av myndighetene i British Columbia, Canada, et område som er kjent for å ha strengt regulerte vilkår basert på miljøvern. Her bidrar de faktisk til å forbedre reguleringskravene i Canada. Grieg Seafood har også nettopp forpliktet seg til å følge den nye ASC miljøstandarden, som innbefatter strenge både miljømessige og sosiale krav. Standardene er utviklet av Aquaculture Dialogues, som koordineres av WWF. Dessuten bruker de naturens egne renholdsarbeidere, ulike typer leppefisk, til å spise eventuelle lus og parasitter på laksen – dette igjen kan redusere bruken av medisiner.

Akvakultur kan forsyne verden med sunn og proteinrik mat, med mindre belastning på miljøet enn tradisjonelt landbruk. Med riktige tiltak kan vi minimere, til og med eliminere enkelte miljørisikoer. GIR TILBAKE TIL SAMFUNNET - Om jeg skulle nevnt alle vi sponser så hadde det ikke vært plass på denne siden, vi er svært aktive på sponsormarkedet forteller Sørnes. Det går i idrett, kultur og andre tiltak i nærmiljøet som kan gi bolyst og aktive mennesker. - Internt bygger vi stolthet av å kunne sponse barn og unge. Eksternt håper vi at det er mange som ser at vi gir mye tilbake til samfunnet. Grieg Seafood ønsker å være aktive og engasjert i lokalsamfunnet sitt og bidra med det de kan på en positiv måte, være seg fotballturnering, sykkelritt eller matarrangementer.


TILBAKEBLIKK

22 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

FINNMARKSKONFERANSEN 2011

– Verdiskaping, entreprenørskap og attraktivitet Med 12 lokale innledere fra Finnmark og 7 som var hentet utenfra, var det duket for riktig mange suksesshistorier «hjemmefra» dette året. Mye spennende entreprenørskapsarbeid skjer lokalt, og det har alltid vært et ønske å få «egne» suksesshistorier ut. – Jeg liker ikke å stå frem hvis jeg ikke har noe å si, fortalte skuespiller og manusforfatter Stig Frode Henriksen til Altaposten etter at han hadde holdt sitt innlegg på konferansen. Der snakket han om eventyret som startet med Kill Buljo, og han hadde mye på hjertet. Han vektla spesielt nødvendigheten av tilrettelegging

for filmbransjen og ønsket momsfritak på filmarbeid. Han pekte på at da «Ringenes Herre» skulle spilles inn var man på befaring i Norge, men dessverre ble det for dyrt. – Synd at man ikke har råd til å filme i Norge når man vet at en tredel av filmens produksjonskostnader havner i nærmiljøet, sa han til sitt publikum i 2011. Nå har man sett det nødvendig å «skyte» Død snø 2 (der han også medvirker) på Island fordi det ble for dyrt i Norge.

Også i 2011 fikk oljenæringen et sterkt fokus. Oljerådgiver, forfatter, redaktør og tidligere politiker Hans Henrik Ramm, var både møteleder og innleder. «Nå må vi brette opp ermene!» het foredraget, og temaet som skapte størst debatt var naturlig om det beste for Finnmark vil være å transportere gass via rør, eller som LNG fra et nytt byggetrinn på Snøhvit.

Foto: Lars Richard Olsen/Altaposten

«Det ingen skulle tru....» het foredraget som seniorrådgiver, Per Buvik, i Origo og ordfører i Loppa kommune Jan-Eirik Jensen holdt under sesjonen attraktivitet på konferansen i 2011. De kunne fortelle at man i Loppa endelig hadde klart å bremse fraflyttingen og skape suksess ved bevist jobbing. De vektla teamarbeid som en viktig faktor for å lykkes, og Buvik uttalte til Altaposten; – Når ballen begynner å rulle er det lettere å få gode resultater. Det har vært en lang prosess hvor det har vært viktig for oss å fokusere på de lokale ressursene. For hvis ikke Loppaværingene vil bo i Loppa, hvem skal da klare å bo der?

PRISVERDIGE BEDRIFTER I 2011 Hammerfest-bedriften iKnowBase Solutions ble kåret til årets inkubatorbedrift under Finnmarkskonferansen dette året. Begrunnelsen for

valget var blant annet at de gjennom egenutviklet teknologi har lyktes med å bygge opp selskapet, og at de leverer varene så godt at

de allerede har fått internasjonale og spennende kunder. Kirkenesbedriften Norsk Test fikk Finnmarkskonferansens egen pris i

2011. Den går hvert år til en utvalgt bedrift som har sunn økonomi, bidrar til å gjøre Finnmark kjent utover regionen og tør å gå nye veier.


ANNONSE

FINNMARKSKONFERANSEN 2013 23

ISHAVSKRAFT – EIER OG ARRANGØR

– Har sett behov og startet ny virksomhet selv.

«Kraft-gründer» med skapertrang Siden stiftelsen av Alta Kraftlag, har hovedformålet vært å sørge for en sikker, økonomisk fordelaktig og rasjonell energiforsyning til lagets medlemmer. Og det kunne stoppet der. En forretningsmessig behagelig situasjon med et rent nettselskap og penger på bok. Færre ansatte kanskje, men hyggelige tall å rapportere om etter hvert som egenkapitalen vokste. Men i vedtektene står det også at laget kan delta i annen virksomhet ved etablering av nye selskaper på andre forretningsområder, eller ved kjøp av

Alta Kraftlag er i tillegg til å være opptatt av næringsutvikling, en aktiv samarbeidspartner for idrett og kulturliv i sine hjemkommuner; Alta, Loppa og Kvænangen - Vi inngår svært sjelden store sponsoravtaler med enkeltlag, men prøver heller å fordele oss på mange aktører. Vi sponser i dag klubber, foreninger og arrangementer. Vi håper at vår deltakelse er med på å gi et bidrag til større aktivitet både innenfor idrett og kultur, sier Dahl.

aksjer i andre selskaper. Og det er her Alta Kraftlag har grepet muligheten til å utvise entreprenør-ånd og utgjøre en forskjell for lokalsamfunnet. – Uten vår «sidevirksomhet» ville vi hatt penger men vært uten betydning. Det å tjene penger i seg selv har ikke vært noe mål for oss. Penger på bok skaper ikke særlig vekst og utvikling. De må settes i arbeid sier markedssjef Einar Dahl.

MARKEDET HAR «TVUNGET» FREM NYETABLERINGER Både selskaper som Ishavskraft og Eltele er resultat av at det lokale kraftlaget har sett sine egne begrensninger. I tett samarbeid med andre e-verk, særlig i Vest-Finnmark, har man derfor ønsket å bygge opp spisskompetanse i nye virksomheter; – Det kreves en egen kompetanse for å drive med krafthandel. Denne ønsket vi skulle bygges i vårt nærområde, og resultatet ble derfor Ishavskraft, der vi er deleier og også fungerte som «jordmor» i sin tid. Eltele er et annet resultat av vårt behov. Vi så at det trengtes mer IT-kunnskap enn vi hadde i egen virksomhet, og ønsket å bygge opp denne kompetansen også lokalt. - Det å ta et samfunnsansvar og få være med å utvikle sin egen region, er og har vært både spennende og naturlig for oss. Naturlig fordi vi har etablert nye selskap ettersom vi har sett våre egne behov, og spennende fordi vi har tatt del i oppbygging av ny industri i Finnmark, sier Dahl. Han tenker da særlig på investerin-

gen som kraftlaget har gjort i det Altabaserte oljeselskapet North Energy; – I vår strategiplan er det bestemt at vi skal ha en aktiv rolle innenfor nærings- og samfunnsutviklingen i regionen. Virkemidlene er Origosystemet, der vi er inne på eiersiden, og direkte satsing der vi har naturlige fortrinn som kompetanse, kapital eller posisjon. Vi har mye kompetanse, og god økonomi fra 90-tallet gjør det mulig for oss å starte virksomheter i samarbeid med andre rundt oss. I 2009 var Alta Kraftlag med på å lansere det nye vind- og vannkraftsselskapet Finnmark Kraft, som er et selskap tuftet nettopp på lokalt eierskap. Selskapet har avtale med grunneieren FeFo om utvikling av vann- og vindressurser i Finnmark, og er en langsiktig og utviklingsorientert aktør som har sitt fokus på verdiskapning gjennom egenutvikling eller ved deltagelse i andres prosjekter.

EN VIRKSOMHET I ENDRING I tiden da kraftlaget var under oppbygging var e-verkene veldig viktig. Slik er det fortsatt. Nettvirksomhet er også i dag Alta Kraftlags viktigste forretningsområde, og fokuset på leveringssikkerhet er sterkere enn noen gang tidligere. – Nettvirksomheten må imidlertid drives innenfor stadig mer krevende rammevilkår. Skal vi opprettholde samme aktivitetsnivå også i årene fremover, er vi avhengig av å ha flere ben å stå på. Utbygging og drift av fibernett har utvilsomt blitt en av våre viktigste satsinger, og er et forretnings-

område som skaper mye aktivitet, sier markedssjefen og legger til; – Våre folk har førstehåndskunnskap til kundenes behov, og vår fibersatsing lokalt kom faktisk i gang fordi en av våre montører maste og maste om at dette var noe kundene måtte ha for å løse sine oppgaver effektivt. En «Samfunnsbyggertanke» om at dersom det skal bli fiber til folk her, ja så er det vi som må gjøre det. Nå har vi bygd fiber også til Loppa og Kvænangen, samt fra vest- til østfylket gjennom selskapet Ishavslink. For kraftlaget er kraftdistribusjonen hovedinntektskilden, og i tillegg til nett og fiber har man de siste årene hatt gode bidrag på inntektssiden fra kraftproduksjon i Kåven, Mathisfoss og Hakkstabben. Men det er nedfelt i vedtektene at man skal kunne opprette nye forretningsområder som har en naturlig tilknytning til områdene som utgjør lagets hovedformål. Dermed kan organisasjonen få andre ting å henge fingrene i; – Vi overvåker markedet og vurderer mulighetene når de kommer. Det som er spesielt med oss, er at vi har muligheten til å tenke langsiktig. Vi kan tåle noen år med underskudd før inntektene kommer, i motsetning til andre virksomheter som ikke har den kapitalbasen som vi har. Men vi har ikke en tilbakelent holdning til det vi driver med. Vi er hardt presset på effektivitet og vi må samarbeide på nettvirksomheten vår. Men vi ønsker likevel å vokse - om det er innenfor nye forretningsområder eller innenfor det vi allerede holder på med i dag, avslutter Einar Dahl.

OM ALTA KRAFTLAG SA • Alta Kraftlag er et samvirkeforetak (andelslag), eid av medlemmene. • I all virksomhet og aktivitet skal medlemmenes og kundenes langsiktige interesser være det sentrale. • Lagets hovedoppgave er å sørge for at medlemmer og kunder i hele forsyningsområdet har en stabil og sikker strømforsyning, til lave og forutsigbare priser. • Det nyeste forretningsområdet er en effektiv infrastruktur med høy kapasitet, for tele- og datakommunikasjon. Slik infrastruktur er en forutsetning for det moderne samfunnet, og viktigheten kan sammenlignes med elektrifiseringen for 60 års siden. • Alle forretningsområder har sine utspring i selskapets kompetanseområder og samfunnsrolle helt fra stiftelsen i 1948. • Har mer enn 60 ansatte fordelt på hovedkontoret i Alta og ved montørstasjonene i Øksfjord og Burfjord. HAR EIERANDELER I: Finnmark Kraft AS Ishavskraft AS Kvænangen Kraftverk AS Nettbyggern AS North Energy ASA Porsa Kraftlag AS Eltele AS Ishavslink AS Kunnskapsparken AS Nordlysbadet AS Finnmarkskonferansen AS AKR Eiendom Norut Alta/Áltá AS Origo Kapital AS Origo Nord AS


24 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

TILBAKEBLIKK

FINNMARKSKONFERANSEN 2012

En arena for ny energi «Energi» var den røde tråden i fjorårets program og løypa gikk innom tema som «Det energiske nord», «Bevegelsesenergi – hvor er vi på vei?», «Energidrevet industrialisering», «Energisk bedriftsutvikling» og «Energisk fremtid». Og en energisk åpning ble det da ungdommer fra Huset i Alta sparket i gang konferansen. De holdt et forrykende show og imponerte de voksne med både gjennomføring og innhold i sin forestilling. Deretter gikk det slag i slag med energiske innslag.

Innovasjon Norges nye direktør i Finnmark, Linda Beate Randal, fortalte hvordan hun så for seg utviklingen av Finnmark i tiden fremover i foredraget «Innovasjon Norge i møte med et næringsliv i vekst».

Konsernsjef i Statnett, Auke Lont holdt foredrag om ny infrastruktur og nye muligheter i nord. Han lovte betydelige ringvirkninger for lokalsamfunnene der den nye overføringslinja bygges fra Balsfjord til Hammerfest. Han fortalte også at Statnett øker staben i Alta for å styrke beredskapen når 420 kV linja kommer.

Hele Norges «personlige trener» fikk hele salen opp å trimme i løpet av sitt foredrag, og pekte på at det er en selv det kommer an på om man skal få overskudd i hverdagen. – Bare ti minutter om dagen kan være nok. Det rekker vi alle. Du får gjort ganske mye i løpet av ti minutter. Bare prøv, oppfordret Kari Jaquesson, som også tok seg tid til å kjøre en zumba-økt på Spenst da hun var i Alta under konferansen.

Finnmarkskonferansens egen næringslivspris ble delt ut for tredje gang. I 2012 gikk den til Finnmarksløpet. Her er det en glad og rørt daglig leder, Svanhild Pedersen, som takker for utnevnelsen og en sjekk på 25.000 kroner. Den ble overlevert av styreleder i Finnmarkskonferansen, Bjarne Sætrum.


ANNONSE

FINNMARKSKONFERANSEN 2013 25

STATNETT – SAMARBEIDSPARTNER

Nytt kraftnett i nord er en forutsetning for utvikling «Ny kraft fra nord – vil Statnett investere i overføringskapasitet?» Det var tittelen på foredraget til Statnetts tidligere kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen, på den aller første Finnmarkskonferansen i 2004. Nå jobbes det med Norges lengste kraftledningsprosjekt noensinne – i nord. Den planlagte ledningen fra Ofoten til Hammerfest er det største prosjektet i Norge i Statnetts historie. Det er gitt konsesjon til å bygge en led-

ning på 513 km, og den vil i all hovedsak gå parallelt med eksisterende infrastruktur. Flere hundre mann kommer til å jobbe i anleggsperioden, og det er beregnet en byggetid på 6 år. Prosjektleder for ledningen fra Balsfjord og nordover, Jacob Grønn, sitter i Alta. Han håper på oppstart i Ofoten i løpet av neste år. – Den nye forbindelsen er nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten i Nordre-Nordland, Troms og Finnmark. Den sørligste delen haster mest og vil bli bygget først – vi går skrittvis fremover. Ledningen Ofoten-Hammerfest vil være et sentralt bidrag til videre

Leif Mannsverk er spesialrådgiver i Statnett Consulting og er mye på jobb i Afrika der han bistår med sin kompetanse i prosjekter som UD har i Mosambik og Tanzania. Her er han sammen med Heidi Bjørkli, som er rådgiver internservice og som har hånden på rattet når det gjelder kontorlokalene i Alta.

utvikling og vekst i landsdelen. Dessuten vil tiltaket legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon i regionen. For Statnett er dette et stort prosjekt og en viktig brikke i neste generasjons sentralnett, sier han. I tillegg til ledningen er det gitt konsesjon til nye - og utvidelser av eksisterende transformatorstasjoner på strekningen. Dette gjelder stasjoner i Ofoten, Kvandal, Bardufoss, Balsfjord, Nordreisa, Alta, Skaidi og Hammerfest. Utbyggingen mellom Ofoten og Hammerfest er et stort prosjekt, og det er ikke til å feie under en stol at reindriften muligens er den største utfordringen Statnett står ovenfor. På strekningen Ofoten-Balsfjord er det 4 reindriftsaktører mens det på strekningen BalsfjordHammerfest er 35. Det betyr at det er mange rein som skal flyttes mellom vidda og kysten. – Vi har en utvidet dialog med reindriften for å finne løsninger som er akseptable for alle parter. Det betyr at Statnett har møter med alle reinbeitedistriktene med tanke på å avklare eventuelle tilpasningsmuligheter og

Jacob Grønn (venstre) er prosjektleder og har ansvaret for byggingen av den nye linjen fra Balsfjord til Hammerfest. Alf Olaussen (midten) er regiondirektør for Nettdrift Divisjon Nord. Audun Hustoft (høyre) er den eneste av de tre ingeniørene som har opplevd den gode gamle «brakke-tida» da Statnett etablerte seg i Alta.

konkretisering av eventuelle avbøtende tiltak. Andre utfordringer i Ofoten-Hammerfest-prosjektet er dets omfang i seg selv og at det er snakk om lange avstander. Det er langt fra vei, høyt til fjells, kompleks logistikk og mye bruk av helikopter. Det gjør det desto mer spennende å kunne være med på å realisere denne nye ledningen, sier prosjektlederen. Han konkretiserer at planen

om å bygge frem til Hammerfest ligger fast. Statnett har fått konsesjon fra NVE til å bygge og drive den 513 km lange kraftledningen helt frem til Hammerfest. Tidsplanen og fremdriften nord for Balsfjord skal tilpasses behovsutviklingen i regionen, og forbindelsen fra Skaidi til Hammerfest må bygges dersom forbruket i petroleumsindustrien ved Hammerfest øker vesentlig.

Har tatt del i å bygge Statnett og landet - Kraftnettet i Nord-Norge er svakt og det er ikke tvil om at det må forsterkes. Sentralnettet her ble i hovedsak bygget på 60- og 70-tallet og er moden for oppgradering. Vi har for dårlig forsyningssikkerhet, det er ikke plass til nytt forbruk fra for eksempel petroleumsvirksomhet og gruvevirksomhet. Vi får heller ikke utnyttet potensial for energiproduksjon fra vindkraft og småskala vannkraft. Utviklingen har vært stor, og den krever oss med for å kunne gå videre. Ordene kommer fra Audun Hustoft, som er programdirektør

for Nordområdene i Statnett. Han er den med lengst fartstid ved Altakontoret og var med da man etablerte seg her i 1986, som en følge av Alta-utbyggingen. Den gang var det en liten administrasjon som holdt til i brakker mens man begynte byggingen av en driftssentral. I dag jobber det mellom 40 og 50 ingeniører her, samt en rekke annet personale. – Vi bygger nå våre lokaler for rundt 65 personer, men veggene «buler» allerede. Det har vært en stor vekst i arbeidsplasser de siste ti årene. Vi overvåker hovednettet i Nord-Norge fra vår driftssentral,

og det betyr at vi har ansvar for alle transformatorstasjoner nord for Dovre. HMS-ansvaret i Statnett ligger i Alta, og vi har også en egen IKT-enhet som har ansvaret for telekommunikasjonssystemene i Statnett. Vi er nemlig pålagt å ha vårt eget fibernett og radiolinjenett, forklarer Hustoft. Hustoft kom sørfra til Finnmark i 1980. De to-tre planlagte årene nordpå er blitt til 33, og både han og kona regner seg nå som Altaværinger. Til og med de tolv årene han jobbet for Statnett i Oslo valgte han å pendle fra Alta i stedet for å flytte;

– Det har vært en bra plass å jobbe og en rivende utvikling å være med på. Jeg har min utdannelse som sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) og jobbet først i Oslo som nyutdannet fra 1974-1980. Mine første år i Finnmark viet jeg til Finnmark Kraftforsyning i Vadsø, før jeg i 1986 kom til Alta. Han har enda et par år i Statnetts tjeneste før han går av med pensjon. Innen den tid har nok utviklingen tatt flere store steg både internt i Statnett og i Finnmark, som kanskje er Norges mest spennende - og usikre område.


ANNONSE

26 FINNMARKSKONFERANSEN 2013

SPAREBANK1 – SAMARBEIDSPARTNER

Sparebank1 Nord-Norge – landsdelens egen bank Helt siden 1836 har SpareBank1 Nord-Norge vært en bank for hele landsdelen. Og det skal vi fortsatt være. Flere store finansaktører har de siste årene redusert sin tilstedeværelse i Finnmark fylke ved å legge ned bankkontor. Det har Per Trygve Holmgren, regiondirektør i SpareBank1 Nord-Norge, pt. ingen planer om å gjøre; – Andre drar, vi blir, konstaterer han. Vi har i dag kontorer i 16 av fylkets 19 kommuner og 75 ansatte i fylket. Finnmark er nemlig mulighetenes fylke. Flere næringer er inne i en god utvikling. Investeringsviljen i fylket er større enn noen gang tidligere. Vi har flere stødige bein å stå på og opplever vekst og utvikling innenfor sentrale næringer som fiskeri, oppdrett, reiseliv, mineralutvinning og ikke minst vår nye næring – petroleumsnæringen. Bosettingen i kystkommunene i fylket er fortsatt fiskeriavhengig. Bestandene av hvitfisk er større en på lenge og det samme er årets fiskekvoter. For tiden er eksportprisene og prisen til fisker lavere enn ønskelig pga. den vanskelige økonomiske situasjonen i det europeiske markedet, men dette vil endre seg positivt over tid. Oppdrettsnæringen har hatt en svært god utvikling de senere år, målt både i veksten i

eksportinntekter og sysselsetting. Fylket har store ubenyttede sjøarealer som gir grunnlag for fortsatt vekst og utviklingen i næringen. Reiselivsnæringen har også hatt en positiv utvikling de senere år. Tilreisende til fylket ønsker i større grad enn før å oppleve noe unikt og selv delta i aktivitetene. Antallet bedrifter som tilbyr aktiviteter og opplevelser er økende. Vinterturismen er jevnt stigende og gir grunnlag for flere helårige arbeidsplasser i fylket. Mineralnæringen i Finnmark er i tidlig utviklingsfase med kun tre igangværende bedrifter. Det er påvist store mineralforekomster, og Finnmark antas å ha de største mineralressursene i landet. Dette gir grunnlag for at denne næringen vil vokse i årene som kommer. Petroleumsnæringen er også i tidlig utviklingsfase i fylket. Leteaktiviteten på norsk sokkel de nærmeste år vil i all hovedsak foregå i Barentshavet. Goliat er under utbygging for produksjon i 2014 og Johan Castberg forventes utbygd med landfall i Nordkapp kommune. Dette er en vekstnæring som vil gi betydelige muligheter for leve-

randørindustrien i landsdelen og i Finnmark, og store positive økonomiske ringvirkninger for regionen i fremtiden. Vår visjon for Nord-Norge er unik og inspirerer oss som jobber i banken til å gå på jobb hver eneste dag og gjøre en best mulig jobb nettopp for Nord-Norge. – Vi er landsdelens egen bank, og har lange tradisjoner i NordNorge. For oss er det viktig å stimulere til en positiv utvikling i landsdelen. SpareBank1 NordNorge velger å satse videre sammen med folk og næringsliv i nord. Vi prioriterer å være til stede der kundene våre er, sier bankens regiondirektør i Finnmark. KORTREISTE BESLUTNINGER I SpareBank1 Nord-Norge er hele landsdelen fra nyttår representert i bankens øverste ledelse. Regiondirektørene i Finnmark, Troms, Hålogaland, Salten og Helgeland ble fra nyttår medlemmer av konsernledelsen i banken. Når regionene knyttes sterkere til de viktige beslutningene blir vi også mer kunderettet. Vi dyrker fram kortreiste beslut-

Enklere hverdag for din bedrift Ønsker du å bruke mer tid på dine kunder og din bedrift? Velg vårt PROkonsept og samle alt bedriften trenger av bank- og forsikringstjenester. Dermed sparer du tid og kan fokusere på det som er viktigst. PRO er skreddersydd for din bedrift, velg konseptet som passer best for deg: PRO, PRO landbruk eller PRO etablerer. Velg PRO og oppnå flere fordeler: • Spar tid på å samle alle banktjenester som nettbank, kort, forsikring og pensjon. • Du har alltid tilgang til bedriftens økonomi i nettbank og mobilbank. • En rådgiver går gjennom bedriftens økonomi, og sammen finner dere optimale løsninger. • Motta nyhetsbrev med relevante tema og trender.

• Få økt kompetanse med PRO-skolen: Et samarbeid med BI SpareBank 1 Nord-Norge arrangerer PRO-skole i Hammerfest 3. og 4. oktober. Se www.snn.no/pro eller ta kontakt med en av våre rådgivere for ytterligere informasjon.

Per Trygve Holmgren, regiondirektør Finnmark SpareBank1 Nord-Norge

ninger i banken. – Når hele landsdelen er representert i bankens øverste ledelse, så betyr dette at beslutningene tas nærmere kunden, forklarer Holmgren. Region Finnmark har fått økt sine kredittfullmakter betydelig i 2013 slik at de alle fleste kredittbeslutninger tas nå lokalt/ regionalt BETJENING AV VÅRE NÆRINGSKUNDER – SpareBank1 Nord-Norge har valgt å bygge opp en tverrfaglig kompetanse i hvert fylke for å betjene næringskundene der de bor. Vi har således spesialistkompetanse i regionens næringsavdeling på områdene, forsikring, tjenestepensjon, cash-management, offentlig sektor, likviditetsplassering/ sparing, foruten den generelle økonomi og bransjekompetansen alle våre næringsrådgivere i fylket besitter. Vår samfunnsengasjement SpareBank1 Nord-Norges visjon er ”For Nord-Norge”. Det mener Holmgren forplikter; – Vi deler kunnskap om utviklingen i landsdelen, og det har vi gjort i mer enn 15 år ved å utgi konjunkturbarometret for Nord-

Norge. Konjunkturbarometret tar ”pulsen på Nord-Norge” to ganger årlig og er et dokument som ofte refereres til i ulike plandokumenter innen offentlig sektor og i politiske utredninger. Som sparebank kan SNN disponere overskuddet sitt på en annen måte enn aksjebanker. Deler av avkastningen på den ”samfunnseide egenkapitalen”, grunnfondet, settes hvert år av til samfunnsnyttige formål. Gjennom vårt samfunnsengasjement støttes flere hundre små og store prosjekter årlig. I 2012 ble 331 prosjekter i landsdelen tildelt en gave fra banken på tilsammen 45 mill. kr. I tillegg har banken en mengde sponsoravtaler med idrettslag, kultur- og organisasjonsliv. I Finnmark ble det gitt støtte til ulike prosjekter, lag og foreninger for til sammen 12 mill. kroner, eller 1 mill. kr. pr. mnd. fra bankens gavefond, samt mange små og store sponsoravtaler i lokalbankene i fylket. – Vi opplever at kundene våre setter pris på at vi er landsdelens bank, at beslutningene våre er kortreiste og at vi har et stort og brennende engasjement for lokalsamfunnene vi er en del av. Sammen får vi ting til å skje, smiler Per Trygve Holmgren.


ANNONSE

FINNMARKSKONFERANSEN 2013 27

ISHAVSKRAFT – EIER OG ARRANGØR

REN KONKURRANSEKRAFT

TIL FOLK I NORD!

Klarer du å forestille deg strøm? Usynlige partikler som beveger seg i ledningene. Som først sees når de gir lys i stuelampa, eller får høyttaleren på barnerommet til å danse. Strøm er like uforståelig som solstråler, vind og havstrømmer. Og like ekte. Strøm fra Ishavskraft er et ektefødt barn av naturens krefter som skaper energi til ledningsnettet som vever samfunnet sammen. Tappet fra en evig syklus. Omsorg for omgivelsene ligger dypt i oss mennesker. Slik har vi levd i tusener av år. Av og med naturens evige energi. Vi mener dette er alt for viktig til å tukles med. Derfor ønsker vi å levere fornybar energi til alle våre kunder.

Fakta om Ishavskraft Nord-Norges største kraftleverandør Indirekte eid av folk i Troms og Finnmark Aktiv sponsor av lokal kultur og idrett Nær kundene, 7 kundesenter i nord Hjelper kunder å bruke mindre energi Kundeserviceprisen 2012 og 2013 Ladestasjoner for el-biler ishavsveien.no

Foto av Sessøya i Troms: Gaute Bruvik

Kortreist kraft og strømsparing Som et miljøengasjert selskap satser vi på fremtidsrettede og bærekratige løsninger. Vi prioriterer derfor fornybar energi, som vi hjelper våre kunder å bruke minst mulig av. Bra for miljøet og bra for din økonomi.

Bestill kortreist kraft på ishavskraft.no, eller send BLÅ til 2258, så tar vi kontakt med tilbud på Blå Kraft fra luft og vann. Lykke til med Finnmarkskonferansen! Følg oss på Facebook!

Blå kraft fra luft og vann.


PROGRAM

«Foresight Finnmark»

I FØRERSETET

A

E

M

B

E

Erik Haugane, ny direktør for SIVA, som med nye øyne sier noe om hvordan SIVA skal være en industriell tilrettelegger i Finnmark.

Vi må bygge kultur for innovasjon og verdiskapning

Bente Aasjord, samfunnsdebattant, statsviter, analytiker og skribent utfordrer oss på om vi i nord har tatt plass i førersetet for vår egen utvikling.

Den nødvendige konflikten

GEIR LIPPESTAD

G

4

.

S

E

P

T

niseres med ansatte og media. Geir Lippestad bruker egne erfaringer, både fra 22. juli saken og fra eget liv når han tar opp temaet verdibasert kommunikasjon.

E

Region, kunnskap, utvikling 1987-2033

Unge talenter – fremtidas skaperkraft!

Sosiale medier har ikke kommet for å bli!

Hans-Petter Nygård-Hansen, mobil- og teknologimisjonær vil gi oss et innblikk i sosiale medier.

Svanhild Pedersen, daglig leder og Trond Anton Andersen, presse- og informasjonsansvarlig for Finnmarksløpet gir oss et innblikk i hvorfor de fikk Finnmarkskonferansens næringslivspris 2012 for den fantastiske jobben de har gjort med å profilere Finnmarksløpet og Finnmark nasjonalt og internasjonalt, og hvilke planer de har for fremtiden.

Fra lite og sært – til stort og spektakulært

Hilde Mietinen, daglig leder for Ungt Entreprenørskap feirer i år 10-års jubileum for oppstart i Finnmark, og vil fortelle hvordan UE har vært med på og vil fortsette å inspirere unge til å tenke nytt og skape verdier.

Sveinung Eikeland, viserektor på UiT – Norges arktiske universitet vil si noe om hva som vil skje på utdanningsfronten de neste 20 årene sett fra et Finnmarksperspektiv.

Møteleder: Wenche Pedersen

10.15-11.45

TEMA 1: KOMMUNIKASJON OG KOMPETANSE

09.45-10.15  Pause

Finnmark fast forward – eller bremsene på?

Møteleder: Stig Hansen

TEMA 2: GJØR DET SJØL

Don’t think twice, it’s all right!

The step change in the north

Å finne nye markeder er også innovasjon

Tormod Harila, direktør for Harila forteller om hvilke suksesskriterier som har vært viktige for oppbyggingen av deres bedrift.

Hans Jakob Hegge, Områdedirektør Nord-Norge i Statoil vil gi oss et innblikk i hva det er som gjør at Statoil lykkes i dag og hvilke grep de tar for å lykkes i fremtiden.

Caroline Greiner, er en av gründerne av VERK og vil fortelle om det å lykkes innen kreative næringer.

Terje Meyer, daglig leder i Kirkens Næringshage kommer med betraktninger for fremtidens Finnmark sett fra Øst-Finnmark og samarbeid med Russland.

10.15-11.45

09.00-09.45 Ledelse og utvikling og sånn…  Kåre Geir Lio, administrerende direktør i Nordnorsk Lederutvikling jobber med utvikling av ledere og det å utøve lederskap i praksis.

R

M

B

E

Politisk debatt

MOTIVASJON!

dem, uavhengig av om hun skal bestige toppen av et fjell eller flytte egne grenser. Hennes utrolige reise vil utfordre deg til å våge å drømme og gi inspirasjon til å følge dem. Karina er internasjonalt kjent som basehopper og var en av verdens beste frikjørere på ski da livet ble snudd på hodet høsten 2006. I det ene øyeblikket så hun frem til en ny eventyrdag på jobb i 8 000 fots høyde - sekunder senere tvinnet fallskjermens liner seg. I fritt fall smalt hun i bakken og knuste benene i underkroppen. Hun hadde englevakt og svevde mellom liv og død i flere dager. Hun møtte sitt livs største utfordring: Å komme tilbake til livet! Karina gjennomgikk 20 operasjoner og ble spådd et liv i rullestol. For første gang i sitt liv ble hun avhengig av andre enn seg selv. Mot alle odds er hun i dag tilbake på ski blant fjellene der hun hører hjemme.

Karina Hollekim, idrettsutøver deler sin historie om å gå sine egne veier og utforske

14.50-15.00 U  tdeling av årets Finnmarkskonferansepris – en utmerkelse som går til en bedrift med sunn økonomi, som bidrar til å gjøre Finnmark kjent utover regionen og tør å gå nye veier.

Våg å drømme!

14.00-14.50

13.45-14.00  Benstrekk og forfriskninger

Førstekandidatene til Stortingsvalget stiller til debatt: Helga Pedersen, Arbeiderpartiet. Frank Bakke Jensen, Høyre. Trine Noodt, Venstre. Johnny Ingebrigtsen, SV (2. kandidat). Bengt Stabrun Johansen, Kystpartiet. Astrid Daniloff, KrF og Jan-Henrik Fredriksen, Fremskrittspartiet

12.30-13.45 HVA SKAL TIL? Finnmarks strategiske betydning – Finnmark 2033. Innledning til politisk debatt med Anders Opdahl, Redaktør i Nordlys.

R

Nachspiel i Nordlysbaren Ikke lyst til å ta kvelden riktig ennå? I hotellets bar kan du fortsette den hyggelige kvelden sammen med andre som ikke er klare for køya.

19.00  Take off Det blir sirkus på Rica-kjøkkenet under Finnmarkskonferansen! Også i år legges  det vekt på den mer uformelle delen av konferansen og det er ingen ringere enn Flying Culinary Circus som invaderer kjøkkenlokalene på Rica Hotel Alta. Der skal de i kjent stil kokkelere, ha det moro og ikke minst mette sultne konferansedeltakere. Vi ser virkelig frem til å la disse fire kokkene utfolde seg her i Finnmark. I løpet av åtte år har de lagd mat i 46 land over hele verden, og listen av gjester inneholder både kongelige og kjendiser som Shakira, The Black Eyed Peas, Pharrell Williams og Eva Longoria.

overraskelser. Ikke gå glipp av dette “friminuttet”! Etter en innholdsrik konferansedag går vi i gang med den uformelle, men av mange ansett som den viktigste delen, av Finnmarkskonferansen. Her kan du dele inntrykk og synspunkter etter dagens program med de du allerede kjenner og med nye bekjentskap.

Vorspiel arrangert av Ishavskraft Vi møtes på Rica Hotell Alta hvor Ishavskraft frister med forfriskninger og noen 

Møteleder: Einar Lunde

D

T

08.30-09.00 Fra krise til suksess til…? Osmund Kaldheim, Rådmann i Drammen kommune gir oss et innblikk i hvilken snuoperasjon Drammen har vært gjennom, og hvilke planer de har for utvikling frem mot 2036.

S

P

 Verdikommunikasjon i konfliktsituasjoner Bedrifter og organisasjoner kan komme i konfliktsituasjoner der det skal kommu

15.40-16.50

E

S 18.00-19.00  GO TO GATE

.

Anne Husebekk, ny rektor ved Universitetet i Tromsø sier noen om hvordan vårt nye universitet møter fremtidas behov.

3

Hva betyr UiT – Norges Arktiske Universitet for utviklingen i nord?

G

Benstrekk og forfriskninger 15.25-15.40 

A

11.45-12.30  Lunsj

N

D

Møteleder: Einar Lunde

O

Jan-Frode Janson, konsernsjef i Sparebank 1 Nord-Norge skisserer noen fremtidsscenarier for landsdelen.

 Fremtidens Nord-Norge, forvent det uventede

13.45-15.25

13.15-13.45  Benstrekk og forfriskninger

J an Dietz, daglig leder i Dietz Foresight og ungdommer fra Huset presenterer fire mulige fremtidsbilder for Finnmark – som kilde til refleksjon og debatt.

Fylkesordfører Runar Sjåstad åpner Finnmarkskonferansen 2013

S

R

FORESIGHT FINNMARK

I

12.00-13.15

10.00-11.00 Registrering 11.00-12.00 Lunsj

Møteleder: Einar Lunde

T


Finnmarkskonferansens jubileumsavis