Page 1

KULTUR&

LIVSSTIL

EL

GRATIS

NUMERO

UNO Borgermester Grundekjøn

10 år med god karma lokale produsenter

Emaljedronninga Camilla Prytz

Absolutt Lyd:10 år med god karma – Kulturelle Kjepphester – Mote: Kildeoversikt – Mois Mat: Sørlandoise – Likbart: Turist i egen by Reise : Beirut - Camilla Prytz – Utelivsguide – Kalender


2


Du vet ikke hva trening er før du har møtt en av disse

PT Anne Kristine Sola Utdanning:

*Bachelorgrad i idrett, fysisk aktivitet og helse med hovedfokus på rehabilitering *Et år med praktisk pedagogisk utdanning *Master i idrettsfysiologi Erfaring: Har jobbet med alt fra mennesker med vekt problemer, osteoporose, hjerte og karsykdommer, til trafikkskadde og idrettsspesifikke skader. Jeg jobber på flere steder for tiden i tillegg til personlig trener. Jeg er vikar lærer på VGS som gym lære, og jobber også med et prosjekt for Kristiansand sykehus og universitetet i Agder, hvor jeg har ansvar for trening for gravide to ganger i uka.

Skaff deg en personlig trener. Så skal du se... Spicheren har pr. i dag 4 personlige trenere som alle har høy utdannelse innen idrett, og ytterligere kurs innen treningsveiledning, kosthold og personlig trening. Som personlige trenere vil disse ikke bare hjelpe deg med planleggingen av din trening, men de vil også være tilgjengelige under selve gjennomføringen av treningen. En personlig trener vil ikke kunne være tilgjengelig for andre enn deg som kunde, så lenge treningstimen varer. På denne måten sikrer du deg den beste oppfølgingen du kan få. Et av hovedmålene for en personlig trener er å hjelpe og motivere deg som kunde til å yte ditt aller beste. På denne måten vil du raskere nå dine treningsmål, samtidig som du minimaliserer risikoen for skader under trening. Som kunde er det du som bestemmer når, og hvor ofte, du ønsker å trene med din personlige trener. Slik kan du legge treningen til de tidspunktene som passer best for deg og din hverdag. En personlig trener er i utgangspunktet tilgjengelig så lenge treningssenteret har åpent.

PT Per Helge Fjørtoft Utdanning: *2005: Personlig Trener - Akademiet For Personlig Trening *2006: Kostholdsveileder - Akademiet For Personlig Trening *2009: Kettlebells/Girevoy instruktør - Norges Girevoy Og Kettlebell Forbund *2009: Kettlebells/Girevoy level 1 instruktør - International Union Of Kettlebell Lifting/International Kettlebell & Strength Training Academy *2010: Kettlebells/Girevoy level 1 instruktør - Akademiet For Personlig Trening *2010: Circular Strength Training instruktør - Rmax International *2010: Kettlebells/Girevoy level 2 instruktør - International Union Of Kettlebell Lifting/International Kettlebell & Strength Training Academy *2011: Girevoy Sport Level 3 instruktør - International Union Of Kettlebell Lifting/International Kettlebell & Strength Training Academy Erfaring: Har jobbet som treningsveileder, resepsjonist, personlig trener og instruktør siden 2006. Har jobbet med Ola og Kari Normann, idrettsfolk, ungdom, godt voksne og gravide. Har også samarbeidet med Sørlandsparken Tverrfaglig Helse, med rehabiliterende trening for personer med ulike skader og plager. Kostholdsveiledning har også vert en viktig del av mitt virke, da med fokus på alt fra generell helse, prestasjon i idrett og vektjustering. Interesser: Helse, trening, mat, mennesker, personlig utvikling, filosofi, musikk og film.

For å sikre at de som kjøper personlig trening blir fornøyd, har Spicheren personlige trenere som ikke bare har høy faglig kompetanse, men de er også omgjengelige og lette å omgås med. Dette er svært viktig fordi samarbeidet mellom personlig trener og kunde er meget tett. Det er utrolig hvilken kapasitet som ligger i oss.

Interesser: Jeg liker det meste innen sport og fritid, men Shila (hunden min), fotball (Arsenal og Viking) og snowboard er vel det som står hjerte nærmest. Liker variert trening, alt fra styrketrening til fotball og boksing.

«Jeg valgte 30 timer med PT fremfor den dyre veska. For en investering.» fornøyd PT kunde

Thomas viser deg hvordan man kan bruke både bosu og treningsball. Kjernemuskulatur får kjørt seg godt her.

PT Thomas Janeiro Utdanning:

Treningsveilder og Personlig trening utdannelse ved S.A.F.E Education *Strenght Ball traning kurs ved S.A.F.E Education *Bosu styrke og core kurs. *Bodycombat kurs og lisensiering ved lesmills Per Helge i full sving med Kettlebells. Effektiv trening som attpåtil er gøy og gir mestringsfølelse

Erfaring: Har jobbet som treningsveileder og personlig trener siden 1999 og hatt gleden av å trene mennesker i alle aldre og fasonger. Jeg ledet Boot camp,senior trening og feel good cirkle(sirkeltrening) ved spicheren treningsenter.Har erfaring med styrketrening og vektreduksjon for nybegynnere og viderekomne mosjonister.Har idag Bosu Styrke timer og Bodycombat timer sal.

Er også trenings støttekontakt som jeg har holdt på med i 2 år nå. Jeg drev med judo og boksing i mine yngre dager så litt erfaring innenfor denne grenen. Interesser : Trening er en av hoved interessene mine og liker å prøve nye ting og ta utfordringer som bla sykle hovden-kristiansand.Er opptatt av å trene veldig variert og ikke minst lage mat og nyte den etterpå.Ellers er jeg som folk flest på min fritid ,lese en god bok eller se en film.Bruke tid på familie og venner er også en viktig faktor i mitt liv.

Trening skal være gøy - og det er det på Spicheren!

Sørlandets største treningssenter og tilbyr allsidig og inspirerende trening i svømmehall, helsestudio, klatrevegg, saler og haller. Du velger selv on du vil trene individuelt eller delta på gruppetreninger og kurs. Våre instruktører er uansett tilstede for deg. Som medlem får du gratis fordeler som barnevakt og barneaktiviteter, familiesvømming og familieklatring i helgene. Velkommen til Spicheren - et opplagt valg!

Anne Kristine på boksesekken. Styrke og utholdenhet. Og muligens en bra mulighet for å få utløp for frustrasjon?

GIMLEMOEN 1 • 4630 KRISTIANSAND • TLF 40 00 59 95 • MAN-TOR 06.00-22.00 • FRE 06.00-20.00 • LØR 10.00-20 • WWW.SPICHEREN.NO

N SKAFF DEG E rener! Personlig tg vil du… onlig trenin Gjennom pers r beste til å yte ditt alle n jo • få motivas m er tilpasset so g eg pl op ersydd • få et skredd er hov og ønsk deg, og dine be ningsmål tre tt • lettere nå di rveis i treningen • få hjelp unde er risikoen for skad • minimalisere ng og overbelastni sthold, ing angående ko dn ile ve • få råd og ng livsstil og treni

: Spør deg selv ningsinnsats? d med egen tre øy rn fo g • er je e mine? • når jeg målen ? tig rik g • trener je ne? tre å y gø t • er de ngen min? i forhold til treni tig rik g je er is • sp re av disse ” på ett eller fle Svarer du “nei g være noe for Personlig Trenin n ka lig e en ål sm spør t med en person med å ta kontak l nø ke Ik ! g! de informasjon. trener for mer T VALG

- ET OPPLAG


Dronningensgate 20 - 4610 Kr. sand- tlf: 38 02 53 85 Følg oss på Facebook

Via Vai - Camper - K&S - Manas - Høgel Nude - Pajar - Appazza - Tosca Blu Epilogue - Sister’s - La Fèe - Ya Ya Henriette Steffensen - Paul Green Polo Ralph Lauren


Absolutt KRS #29 9

8

JEG KOMMER MEG IKKE UT AV SKAPET HANS Ingenting kan måle seg med skreddersøm, kvalitetsvarer og god design. Hos Henriks Herre får du alt dette. Da får jeg heller bare kle meg i herreklær.

Hos oss finner du internasjonale merker som:

Dronningensgate 12 Tlf. 38 02 01 10 www.henriksherre.no

ARMANI CORNELIANI JOHN SMEDLEY HANSEN&JACOB MORESCHI POLO RALPH LAUREN BOSS ORANGE


10

Følg oss på

Facebook

Absolutt KRS #29 11


Tusen takk for en fantastisk mottakelse! Vi fisker etter anmeldelser, - og det har vi fått

Spis og si hva du mener. Aller helst direkte til oss. For husk; enhver restauratørs livrett er anmeldelser Smakte det, eller bør vi skamme oss? Vi blir bedre, jo mer høylytt dine smaksløker snakker til oss. Erfaringer har vist, at vi tåler ros, selv i store mengder. Og på overflaten tar vi også kritikk rolig og fattet. Helt til vi kommer inn bak kjøkkendøren.

Lurer du på hva vi takker for så ta en titt her:

facebook.com/foodasylum

Vi kan love deg en matopplevelse enten du liker rå fisk eller ikke.

For bordreservasjon ring oss på 99 24 FOOD 3 6 6 3

samme filosofi - samme folka - samme kvalitet

gastropub | gástro pùb noun Brit. a British term for a public house that specializes in serving high-quality food. ORIGIN 1990s: blend of gastronomy and pub.

Gastropub bevegelsen startet i London, England på det tidlige 90’tallet. Ideen var å ta en eksisterende pub, tilsette et gourmet kjøkken og på den måte skape en helt ny og bedre opplevelse for gjestene sine basert på ferske råvarer og genuint håndtverk. I 2009 tok vi den gamle puben på Kick og etablerte Gastropuben KICK Malt & Mat. Vår filosofi var enkel: ekte håndtverk = ekte smaker! Det lever og ånder vi for. Og det har det virkelig vist seg at Kristiansand setter pris på. Takk til alle dere som har besøkt oss; til våre stamgjester, til dere tilreisende som kommer langveisfra for å spise hos oss, og ikke minst til alle dere andre i Kristiansand som setter pris på ekte håndtverk og god mat. Vi ser frem til å servere dere igjen. Med Gastropuben vår har vi skapt et sted med den respekt, lidenskap og kjærlighet som vi mener våre gjester fortjener og forventer. Og husk; vi er først og fremst en pub!

Velkommen til Gastropuben KICK Malt & Mat!

Bordbestilling 380 28 330


14

AGATHE WATHNE Grafisk designer

NÅ ER DET VÅR HOS OSS

KRISTIANSAND – HIRTSHALS 3 timer og 15 minutter

Agathe har nettopp kommet hjem fra fire måneder med backpacking i Sør-Øst Asia. Nå er hun nyansatt som grafisk designer i Dog& Bone og har derfor fått mekkingen av Absolutt KRS som en av sine faste oppgaver. Hva er det beste ved å bo i KRS? - Som kaffejunkie elsker jeg å ta en god kaffe på Mean Bean. Et annet pluss med å bo i byen er å kunne ta med loff og reker fra Fiskebrygga og dra rett ut på Odderøya og nyte sola om sommeren.

stort utvalg i små ting som gjør en stor forskjell

Hva mangler vi i KRS?

BIDRAG #30

LOUISE BRAATHEN SKRIBENT

Louise har en Mastergrad i kunsthistorie. Hun er interessert i kunst og kultur, og har laget en sak på det lokale produksjonsselskapet Karmakosmetix.

Hva syns du om Kristiansand som kulturby? - Tilbudet blir bedre og bedre. Til å være en liten by så er tilbudet godt, men vi har fortsatt en vei å gå. Hvis du kunne velge på øverste hylle, hvilken jobb ville du hatt og hvorfor? - Den lista er lang. Jeg ville nok jobbet innen kultur. Kanskje på et spennende galleri eller et alternativt visningssted for samtidskunst. Jeg blir inspirert av originale og uredde kunstnere, og jeg syns det er spesielt gøy å samarbeide med unge talenter.

Absolutt KRS AS

Postboks 682, 4666 KRS www.absoluttkrs.no

ANSV. UTGIVERE Belinda Bjerke & Hege Aasgaard redaktør

Hege Aasgaard e: hege@absoluttkrs.no t: 922 35 560

Art Director

Belinda Bjerke e: belinda@absoluttkrs.no t: 918 54 250

Grafisk design Dog & Bone e: agathe@dogandbone.no Salg

Chris Niemoeller e: chris@absoluttkrs.no t: 950 85 072

Anja Byggstøyl e: salg@absoluttkrs.no t: 952 57 188 Skribenter

Velkommen innom oss på hjørnet Skippergt./Kirkegt.

Pål Hetland, Sophus Jensen, Louise Braathen, Trond Moi, Irene G. Haugen, Espen Hille, Thomas Nupen, Irene Torp Halvorsen, Anne Cathrine Gulbrandsen, Stein Leirvik, Hege Aasgaard

Fotografer

Benjamin Krauss, Mads Widén, Agathe Wathne, Anne Cathrine Gulbrandsen, Thomas Nupen

Distributør:

Karl Tomas Tandberg e:distribusjon@absoluttkrs.no t: 410 00 050

Coverfoto

Benjamin Krauss

Opplag

10 000

Absolutt KRS er underlagt gjeldende lov om opphavsrettigheter. Artikler, bilder eller annonser må ikke kopieres eller trykkes uten skriftlig tillatelse fra Absolutt KRS. Vi mottar gjerne bilder og artikler, men påtar oss ikke ansvar for materiale som er innsendt uoppfordret. Absolutt KRS tar forbehold om trykkfeil og prisendringer, tidspunkter og eventuelle avlysninger av begivenheter som er beskrevet i magasinet.

KRS-UBU12-21

- Vi mangler så klart På Hjørnet som nylig la ned. De har arrangert mange bra intimkonserter. Også savner jeg ordentlig italiensk mat.

Dansk byferie - det er lett å hygge seg i Danmark Spesialtilbud på hotell, båt og bil

Skagen fra kr

440,- pr. person

Aalborg fra kr

765,- pr. person

Aarhus fra kr

845,- pr. person

Pris ved 2 personer i dobbeltrom 1 natt. Begrenset antall plasser.


16

Moteserien ble tatt i kulissene på Kilden

LIVE & KICKING

Det er allerede et år siden vi feiret 5 årsjubileum

Det er ordføreren i Kristiansand som pryder forsiden på årets første utgave av Absolutt KRS. Eller borgermesteren av Christianssand om du vil. Vi er ikke så opptatt av akkurat dét og håper Grundekjøn heller vil bruke tiden sin på å gjøre byen mer ”live and kicking”, slik han lover oss i samtalen med vår journalist, Pål Hetland. Mellom bladets permer kan du også lese om samboerparet Jan Kenneth Transeth og Mira Svartnes Thorsen, som satset alt på det lille plateselskapet Karmakosmetix, og etter mange år med hardt arbeid får den anerkjennelsen de fortjener. Tanken bak Karmakosmetix var å bidra til å bygge en bransje som var levedyktig i Kristiansand. I dag er de stolt av at Kristiansand som musikkby har fått et bedre omdømme. Etter å ha vært en bortimot utrydningstruet art i nærmere tjue år, kan de mest ihuga vinylsamlerne igjen senke skuldrene og heve blikket. I en tid da salget av musikk ikke akkurat er skyhøyt, relanserer plateselskapene LP platen som det mest eksklusive lagringsmedium for lyd. Sophus Jensen har snakket med guttene bak byens eneste gjenlevende musikksjappe, der røper de at hverdagen kan fortone seg litt som i den kjente romanen High Fidelity av Nick Hornby. I de neste utgavene skal dessuten Stein Leirvik presentere oss for et knippe av verdens vannhull med historisk sus - først ut er The Colony Room i Soho, London. Få også med deg den sprudlende statsviteren Stina Torjussen, smykkekunstneren Camilla Prytz og masse andre gode tips om lesestoff, film, matfristelser og ikke minst – hva som skjer i KRS de neste par månedene. God vår!

Camilla Prytz elsker KRS som oss

35 butikker | Markensgate 10 | Åpent: 09-20 (10-18) A-Salong 38 10 00 53 Bagorama 99 23 05 05 Brilleland 38 07 24 30 BR-Leker 21 60 23 45 Carlings 38 02 30 91 Clas Ohlson 37 41 99 10 Cmyk 38 71 18 93 CUBUS 38 04 22 45 DNA 38 02 52 50 Esthetique 38 17 80 88 Eurosko 38 02 55 60 Floyd 38 09 19 73 Game 38 10 08 10 Gina Tricot 38 04 61 03 G-Sport 38 14 85 85 Gull-Funn 38 02 41 17 Hennes & mauritz 38 12 33 70 Image 38 07 17 20 kappAhl 94 81 07 22 LmC 38 09 54 54 Lunchbox 40 00 44 37 mani 38 02 49 00 Name It 38 04 69 25 Narvesen 38 02 83 08 Notabene 32 21 35 30 Patrik’s Pub 40 00 19 58 Teknikmagasinet 38 02 33 80 Netcom 38 09 52 63 Vitusapotek 38 79 82 00 Volt 38 09 91 91


Absolutt #30

67

20

32

20 El Numero Uno

Arvid Grundekjøn

32 Emaljedronninga Camilla Prytz

44 Kildeoversikt Moteserie i Kilden

51 Muriels vannhull Stein Leirvik

52 Vinylen rul(l)er

Rockline

56 10 år med god karma Lokale produsenter

64 Salat Sørlandoise Mois mat

67 Turist i egen by Likbart

70 Den nye tiden Kulturelle Kjepphester

74 Sprudlende statsviter NUPI forsker Stina Torjussen

78 Møt våren i Beirut Thomas Nupen i Libanon

84 Kalender 90 Uteliv

44

56

38


Absolutt KRS #29 21

20

Det er jo ikke sånn at vi politikere trekker konklusjoner ut i fra eget skjønn

EL NUMERO UNO Tekst: Pål Hetland Foto: Benjamin Krauss Denne gang var det ordfører Arvid Grundekjøn som skulle pryde coveret. En mann jeg ikke visste noe om, annet enn at han tilhører Høyre og har lang fartstid som styreleder på høyt nasjonalt nivå. Fordomsfull som jeg er, assosierer jeg en slik CV med arrogante og maktkåte personer som aldri helt har skjønt innholdet i begreper som ydmykhet, ærlighet og toleranse. Likevel, jeg har alltid vært en optimist og jeg håpet at byens nye Numero Uno ville gjøre mine tvilsomme fordommer til skamme.

Jeg tuslet nedover mot ordførerens kontor, som nå ligger i samme bygg hvor min gamle velgjører Sosialkontoret en gang hadde sitt sete. Så da jeg entret kommuneadministrasjonen, var det naturlig nok med blandede følelser. Ordførerens kvinner tok meg heldigvis smilende i mot og geleidet meg etter hvert mot heisen som førte opp i 5. etasje til Kristiansands ”Left Wing”.

Jeg ble helt perpleks og fullstendig målbundet. Instinktivt fikk jeg lyst til å gå Plumbo en høy gang, men jeg synes kommentaren hans var så kul at jeg kunne ikke annet enn å digge fyren. Jeg forlot venterommet smilende og noe forvirret, og jeg husker jeg tenkte for meg selv: ”Ertet av en innvandrer på sossen…hvis ikke dette knekker deg, Pål, så er det nødt til å gjøre deg sterkere.”

I heisen opp tenkte jeg med et lett grøss på forrige gang jeg gjestet dette bygget. Det var ganske nøyaktig to år siden, og jeg skulle opp i 3. etasje for å levere de månedlige dokumentene som sosialkontoret krever av sine klienter. Stort sett gjorde jeg det med rak rygg og hevet hode, men på dårlige dager var ikke det alltid like lett. Og dette var en svært dårlig dag. På venterommet satt det en somalier og gjorde det man ofte gjør på slike steder, nemlig ventet. Da han så meg komme inn lyste han opp. Han pekte på meg og sa med verdens største smil: ”Ah, du fikk ikke solgt nok av boka di, så du må også komme her?”

Dette var altså to år siden. Nå var det ikke en smilende somalier som ventet på meg oppe i etasjene. Man kan vel trygt si tvert imot. På sekretærens kontor sto Sjæfen og ventet, småpratende med en eller annen kommunal skikkelse. Jeg entret rommet, og registrerte at han tok en rask titt på armbåndsuret før han tok meg i hånda. Jeg vet ikke om det var for å understreke at jeg var ti minutter for sen, eller om han bare lurte på hvor mye klokka var. Det fikk jeg heller aldri rede på. Vi gikk inn i de indre gemakker, hvor ordføreren har sitt kontor.


22 Absolutt Portrett

Der satt vi oss til rette med vann, kaffe, noen spørsmål og min kjære diktafon. - Ja, gratulerer så mye, begynte jeg. Grundekjøn kikket spørrende på meg, så jeg utdypet: - Det må jo ha vært en stolt ordfører som bevitnet at Kristiansand dro hjem tre Spellemannspriser forrige helg? - Ja…nei, det er jo veldig gøy at Sørlandet virkelig kommer på kartet i en sånn Spellemannssammenheng. Ordene ble servert på svært rolig vis, slik bare en ekte sørlending kan.

- Hehe, nei, jeg må innrømme at jeg personlig ikke er like engasjert i alle musikkformer, nei. Men det er jo bra at det finnes noe for alle der ute. - Ja, for om du selv ikke er superinteressert i musikk, så har du kanskje fått opp øya litt for hvor mye det betyr for andre? Det gikk jo ikke akkurat upåaktet hen da dere prøvde å trekke turnéstøtta til Sørf. Etter et heftig opprop fra byens musikkhoder, så tok dere en helomvending. Hva var det som fikk dere til å gi etter?

Jeg la merke til at Grundekjøn prøvde så godt han kunne å virke helhjertet, så jeg unnlot å påpeke at dette ikke var første gang Kristiansand har markert seg der.

- Det som er saken i øyeblikket er at støtten skal evalueres. Det som sto i vedtaket var at Sørf fikk innvilget turnestøtte i tre år. Den summen har de allerede fått utbetalt. Etter de tre årene skulle man se på hvem som har dradd nytte av det, hvordan det har fungert i forhold til forventningene, om det bør foretas endringer og så videre. Denne evalueringen var ikke gjennomført da søknaden for det fjerde året kom på bordet. Det vi til slutt bestemte oss for, var å utbetale støtten for det første halve året mens evalueringen gjennomføres. Så legger vi den til grunn når det gjelder resten av støtten.

- Husker du hvem som vant?

- Dere er glade i evalueringer i kommunen?

Heller ikke denne gang kom svaret akkurat kontant.

- Joda, men det er viktig at skattebetalerne føler at de får det de ønsker. Disse evalueringene er en viktig faktor for å se om vi forvalter disse skattekronene riktig. De gir oss masse informasjon om prosjekter treffer målgruppene, om pengene blir riktig fordelt, om det gir gode vekstvilkår for de involverte, og så videre.

– Er stolt et riktig ord å bruke? Det tok noen sekunder før han svarte. - Ja, jeg synes jo det er gøy at Sørlandet markerer seg i musikkmiljøet. Absolutt.

- …eh…ja…Honningbarna kjenner jeg naturligvis til, svarte han nølende. – Og han Alaska har jeg jo…eh, hørt om. Men det siste… - Ok, avbrøt jeg. – To av tre er ikke så verst. At du ikke husker The Shining er kanskje ikke så rart. Du har vel ikke akkurat frekventert metall-scenen, antar jeg?

- Er det ikke vanskelig å måle den slags ringvirkninger når det kommer til kultur? Hva er ringvirkningene av at Kristiansand vant tre Spellemannspriser?

Du får ikke meg til å karakterisere Kristiansands politikere som ansvarsløse


24 Absolutt Portrett

Absolutt KRS #29 25

Hehe, nei, vi har ikke spist LSD

- Det vet nok du minst like godt som meg, sa Grundekjøn og gliste. - Det er jo ikke sånn at vi politikere trekker konklusjoner ut i fra eget skjønn. - Nei, det skulle tatt seg ut, skjøt jeg inn. - Derfor hyrer vi inn konsulenter til å foreta disse analysene. Kultur er et svært viktig satsingsområde for moderne byer i dag, og vi har jo satset massivt på det her i Kristiansand. Noe Kilden er et godt bevis på. - Nå blir jeg litt forvirret. Har ikke du sagt at vi må sette tæring etter næring, og at kulturlivet må akseptere at det også kuttes der? - Jo da, det stemmer det. De siste årene har vi brukt masse penger til å ruste opp blant annet kulturlivet, og nå må det strammes inn. Over hele linja. - Oj…det er så ille, ja. Hvor blakke er vi, egentlig? Grundekjøn lot igjen stillheten prege bordet i et par sekunder, før hans rolige ord på nytt ga meg et svar.

- Veeel…altså…vi har en alvorlig situasjon. Vi har ikke en kritisk situasjon, gjeldsnivået vårt er håndterlig, men vi merker at det er brukt penger. For vi har rustet opp skoleparken vår til å bli blant de aller beste i Norge, vi har fått landets kanskje flotteste konserthus, det er investert tungt i Aquarama, Idda og mye mer. Etter å ha brukt så mye penger, må vi vurdere nøye hvordan vi bruker

resten av de midlene vi har til rådighet. I tillegg må vi ruste opp kraftig for å stå klar til å møte eldrebølgen som om noen år vil treffe oss med full kraft. Om 25 år vil det faktisk være dobbelt så mange 80-åringer som i dag. Det sier seg selv hvilke behov det vil kreve på omsorgssiden. Har vi da brukt opp hele lånekapasiteten vår, så vil vi ikke greie å ivareta primæroppgavene våre. En slik situasjon vil vi gjerne unngå, derfor MÅ vi tenke langsiktig. - Lever vi på kreditors regning? - Nei, jeg vil vel ikke gå så langt. Likevel er ikke statistikken munter lesning. Vi ligger på 140. plass blant landets kommuner når det gjelder gjeldsnivå, og det er langt under landsgjennomsnittet. Enda verre blir det hvis vi sammenlikner med de andre storbyene i landet. - Ja, men da gjør vi ikke det, avbrøt jeg med et smil. – Hvis vi ser bort fra Skisland, så har jo Høyre hatt klippekort til byens ordførerstol siden slengbuksenes tid. Så dere kan ikke legge skylda på andre partier for tingenes tilstand, selv om det er noe av det gøyeste dere politikere vet. Å legge skylda på andre, mener jeg. Har dine gamle partifeller opptrådt så uforsvarlig at de har gjort oss til gjeldsslaver? - Nei, som jeg sa så har det blitt gjort veldig mye flott her i byen, men nå er det på tide å stoppe opp og konsolidere…

- Så dere greide ikke å forutse konsekvensene av deres økonomiske investeringer? Trodde det var en av Høyres sterke sider. - Du får ikke meg til å karakterisere Kristiansands politikere som ansvarsløse, svarte Grundekjøn med tendenser til et smil om munnen. – Det jeg sier er at det kommer en periode hvor vi som nå har det poliske ansvaret, må kjøre en nøktern linje for å ivareta vår handlefrihet på sikt. La oss heller bruke denne tiden på å glede oss over alle de investeringene som er gjort, i stedet for å bekymre oss for at vi ikke får investert i mer. - Ok, men igjen så blir jeg litt forvirret her. For mens du prater så fint om hvor viktig det er å stramme inn livreima, så bevilger dere samtidig MER penger til noe dere kaller samlivskurs i menighetene. Samlivskurs i menighetene?? Har dere spist LSD? Ordføreren ble stille, tok armene i kors og kikket på meg. Jeg var i tvil om han skjønte spørsmålet, men før jeg fikk gjentatt det, kom det en lun humring fra sjefsstolen. - Hehe, nei, vi har ikke spist LSD, svarte han like lunt som han humret, før han fortsatte. - Det er et alvorlig tema, og jeg er oppriktig bekymret over den økende skillsmissestatistikken. Det er ingen tvil om at det hadde kommet hele samfunnet til gode dersom vi kunne gjort noe med det. Vi har


26 Absolutt Portrett

høstet veldig gode erfaringer fra samlivskurs, og ønsker å bygge videre på disse.

satt sinnet i kok på nesten alle kvinner jeg kjenner. Vil dere ha kvinnene tilbake på kjøkkenet?

- Det går ikke an å sette de to tingene opp mot hverandre, fordi…

- Joa. Men i menigheter?? Jeg har selv vokst opp et sted hvor Treenigheten sto høyt i kurs, og har masse fint å si om mine gamle kristne venner og deres familier. Likevel står de ikke øverst på lista over hvem jeg ville spurt om samlivsråd. Fasaden betyr så mye, og menigheter oppfordrer sjeldent til åpenhet. Til det er vi nok for syndige av natur. Hvorfor gjøre dette i regi av Gud?

- Nei, selvsagt vil vi ikke det, sa ordføreren like rolig som alltid. – Vi mener at tiltaket gir småbarnsfamiliene større valgfrihet. De kan selv bestemme om en av foreldrene skal være hjemme med barna eller om de heller vil benytte seg av barnehagetilbudet.

- Jeg vet det. Jeg ville bare skifte tema. Hvor viktig er Kilden som smykkesten for byen?

- Vel…det er egentlig et litt delt svar på dette. Det å ha respekt for kirke og religion som en samfunnsbyggende faktor kan ha en egenverdi. Den respekten vil kunne fungere som en slags autoritet i bevisstheten eller underbevisstheten, og for disse menneskene kan menighetene være en ideell arena. Samtidig, når slike kurs er i regi av en menighet, vil det kunne frastøte de som ser på Kirken nedbrytende faktor. Så vi må finne løsninger som tar hensyn til det brede spekteret av behov. - Ok, svar meg helt ærlig nå. Mener dere i Høyre at samlivskurs i menigheter er en ordentlig god idé, eller er det litt kamelsvelging på gang for å please samarbeidspartnerne deres i KrF? - Neeei, svarte Grundekjøn, men dro litt på det. – Jeg føler ikke vi har svelget noen kameler i så henseende. Vi må stole på tilbakemeldingene vi får. Hvis det har seg slik at flesteparten som har deltatt på den slags kurs i menighetene mener at det har hjulpet dem, så er det jo fornuftig å gjøre et forsøk. Uten at det har noe med å svelge kameler å gjøre. - Det er likevel noe gammelmodig over det hele. Når dere attpåtil krydrer dette med et vedtak om lokal kontantstøtte, så kan man jo få inntrykk at dere prøver å sette oss tilbake til tidlig bronsealder eller der omkring. Dere har i hvert fall

- Valgfrihet? I hvor mange småbarnsfamilier tror du at faren vil være den som takker ja til kontantstøtten? Dette er jo et utmerket påskudd for en hver mannsjåvinist til å sende kvinnene fødende tilbake på kjøkkenet, er det ikke? - Nei, nå tror jeg du tar feil. Jeg mener vi har gitt småbarnsfamiliene et bredere tilbud. Det kan kanskje dukke opp enkelte utfordringer når det gjelder integrering av innvandrerkvinner, men kontantstøtten gis over en så kort periode at konsekvensene vil bli svært begrensede. - Innførte dere kontantstøtten for å spare penger, eller fordi dere oppriktig mener det er et bedre system? - Selv om vi mener det er et glimrende tiltak, så er det ingen tvil om at vi sparer penger på dette. Opp mot 10 millioner kroner, for å være mer nøyaktig. Det er mye penger. - Ja visst er det mye penger. På den andre siden skryter vi å ha brukt 1,7 milliarder på Kilden. Er det viktigere for dere med et feiende flott konserthus enn at byens kvinner ikke føler seg diskriminert? Ordførerens mobiltelefon ringte. - Du, det er min datter som ringer. Jeg må nesten… - Selvsagt! Kvinnene først. Da han dukket opp igjen, tok han opp tråden der jeg hadde mistet den.

- Jeg liker ikke utgangspunktet for spørsmålet ditt. Når du sier smykkesten, høres det ut som du beskriver Kilden som en pyntegjenstand. - Ja. - Det er ikke snakk om at vi har brukt 1,7 milliarder på å pynte byen, sa Grundekjøn bestemt, nesten irritert. – For meg er det snakk om å sette kronen på verket, etter flere års tung satsing for å gjøre Kristiansand til en dynamisk kulturhovedstad på Sørlandet. Kilden er et enormt utgangspunkt for å kunne løfte kulturlivet i byen til nye høyder, og i kombinasjon med Universitetet gjør det Kristiansand til en mer attraktiv by å bo og arbeide i. - Det høres jo knall ut. I hvert fall mye bedre enn å privatisere SFO, slik dere har åpnet for. - Nå drar du den litt langt igjen. Vi har ikke foreslått å privatisere SFO. Vi har sagt at vi ønsker å se nærmere på kommersielle alternativer som et supplement til, og en avlastning for deler av den offentlige virksomheten. Vi har ikke funnet alle svarene enda, men vi har fått gode indikasjoner på at for eksempel rusomsorgen vil dra stor nytte av en slik løsning. Man får mye igjen for å gi økonomisk støtte til Shalam og liknende organisasjoner, fordi det er så mye frivillig innsats på området. De har stor erfaring med å jobbe med vanskeligstilte, samtidig som de bryr seg på ordentlig. Grundekjøn virket nesten engasjert nå. Men bare nesten. - Det er selvsagt mange dyktige folk i kommunen, men som et supplement er de frivillige en unik ressurs som vi ønsker å kunne benytte oss mer av. I tillegg kartlegger vi mulighetene for at andre deler av

Det er ikke snakk om at vi har brukt 1,7 milliarder på å pynte byen


Absolutt KRS #29 29

28 Absolutt Portrett

omsorgsvirksomheten kan bli privatisert. Inkludert SFO, som du nevner. Jeg tror det offentlige apparatet kan bli stimulert av at det finnes noen som utfordrer deres løsninger, og at det kan gi oss mer effektivitet i totalsystemet. Men det er klart, i all overskuelig fremtid vil det være kommunens ansatte som tar seg av den dette. - Ok. Hva med å privatisere eldreomsorgen, da? Kan jo være mye penger i det, med tanke på at de er dobbelt så mange om 25 år. Vår ellers så makelige ordfører, virket for første gang under intervjuet litt forfjamset. Som om jeg hadde stilt han det dummeste spørsmålet i verden. - Hele eldreomsorgen?? Nei…hehe, det blir ikke aktuelt. - Er det litt lettere å eksperimentere med byens narkomane, enn med pensjonistene våre? - Nei, overhodet ikke. Vi har som sagt høstet mange gode erfaringer med å dele rusomsorgen med enkelte organisasjoner, så der har vi mye å bygge videre på. Blå Kors har jobbet mye med narkomane, og der har det vært betraktelig færre tilbakefall enn hva den offentlige statistikken viser til. Narkotikaproblemet tar vi på dypt alvor, så det er overhodet ikke snakk om å eksperimentere. - Det var jo bra. Når du først er inne på temaet; vet du hvem som er de største tilhengerne av narko-politikken her til lands? - Nei…? Det hadde vært en overdrivelse å si at Grundekjøn virket nysgjerrig, men jeg tror han var interessert i å høre svaret. Derfor ga jeg han det. - Alle som tjener penger på narkotika. Det vil blant annet si nesten alt av organisert kriminalitet. Du skjønner, Kagge har bedt meg skrive en krim-bok, så jeg har drevet research et par år i de tyngste kriminelle miljøene her til lands. I den forbindelse har jeg truffet et bredt spekter av drøye typer som dealer med knark i store kvanta, og lært masse jeg ikke visste. Jeg har bl.a. spurt de alle om hva som hadde skjedd hvis Norge hadde legalisert narkotika. Alle har svart det samme, nemlig at det ville vært full krise. - Sier du det? Ordføreren virket overrasket. - Ja, svarte jeg. – De ville mistet levebrødet sitt. Forbudet holder hele narkotrafikken i live, mens straffenivået vårt gir de medvirkende maks profitt. Strenge straffer betyr høyere risiko, og dermed også et høyere prisnivå på smuglervarene. Noe som gjør Norge til et attraktivt marked. Jeg sier ikke at narko bør legaliseres, men det hele er jo noget ironisk, synes du ikke? Grundekjøn så ettertenksom ut. – Du kan så si. Det er flere eksempler fra virkeligheten som underbygger det du forteller. Bare tenk på forbudstiden i USA, og hvor mange som levde høyt på å smugle brennevin. Da alkoholforbudet ble opphevet, mistet de fleste kriminelle miljøene

all sin tyngde og slagkraft. Så det er et kompleks spørsmål, og jeg skjønner poenget ditt. ”Jøss,” tenkte jeg for meg selv, men unnlot å si det høyt. Ordføreren fortsatte: - Her i Kristiansand har det likevel vært en svært positiv utvikling, i hvert fall når det gjelder heroin. I fjor var det bare ett overdosedødsfall, noe som er en stor forbedring fra tidligere år. Så det er mange som mener at vi begynner å…eh, hva skal jeg si…nærme oss en løsning som fungerer. - Det mener de i Amsterdam og i Vancouver også. Der har de legalisert heroinen. I dag har Amsterdam færre antall overdoser enn Oslo. - Å? Igjen virket ordføreren overrasket. – Jeg kjenner ikke disse statistikkene, så jeg kan ikke si så mye om det. Men jeg husker at den amerikanske legeforeningen en gang på 70-tallet oppfordret myndighetene til å legalisere cannabis, fordi det er mindre farlig enn alkohol. Så meningene er mange, og jeg har ikke fasiten. Det jeg derimot vet, er at på tross av enkelte rasjonelle argumenter, så er tanken på å legalisere narkotika fundamentalt skremmende. Det hadde vært det samme som å si at vi har tapt kampen, og det ville ført til en aksept, ikke minst sosialt sett, som kunne vært svært farlig. Forbudet gjenspeiler en felles holdning i hele samfunnet vårt, holdninger som går på at vi ikke skal utsette noen av oss for den slags avskyligheter. Derfor tror jeg det er viktig å bekjempe det kompromissløst. - Selv om det fører til at vi holder liv i den organiserte kriminaliteten? - For å si det sånn; vi her i Kristiansand vil ikke være de første til å åpne akkurat de slusene. Vi er sterkt i mot å liberalisere narkotika og mener det bør bekjempes med alle tilgjengelige midler. Selv om resonnementsrekken din har et snev av sunn logikk. Det siste sa Grundekjøn med et glimt i øyet, og noe jeg mener var et skjevt smil. Jeg smilte tilbake. Intervjuet gikk mot slutten, og jeg merket at Sjæfen begynte å bli utålmodig. - Jeg er snart ferdig nå, vi må bare prate litt om byutvikling. Kilden er jo et vakkert tilskudd til byens fasade, men omgivelsene er kanskje ikke like vakre. - Synes du ikke det er vakkert der? - Vel, verken Siloen og containerhavna tar pusten fra meg, for å si det sånn. - Nei, men de områdene skal jo utvikles videre. Containerhavna skal flyttes, og det vil bli store endringer på Silokaia.

- Det er godt å høre. Jeg så forresten en fantastisk fet illustrasjon i Fevennen, med en bro fra ferjeterminalen til Lagmannsholmen. Det hadde blitt litt av en fasade for byen? - Ja, det er at av de mest spennende forslagene vi har fått inn. Det er mange dyktige konsulenter som er engasjert i byutviklingen, og jeg gleder meg til å se byen utvikle seg videre. - Vil det medføre et litt mer levende sentrum? Vi trenger jo å få ”pumped up the volume” litt, hvis Kristiansand skal bli en dynamisk kulturby. - Ja, det har du helt rett i. Det skjer for lite i Kvadraturen. Det bor jo ikke mer enn 6400 mennesker der… - Med rimelig høy snittalder, skjøt jeg inn. - Ja, det kan nok tenkes. Det som ligger i den nye Kvadraturplanen, er å jobbe bevisst for få opp antall boliger, kontorer og andre foretak, noe som vil øke aktivitetsnivået i Kvadraturen betraktelig. Gjør vi det riktig, kan antall beboere i sentrum øke til 15-20.000. Det vil bli flere arbeidsplasser, flere hoteller, flere kongresser og mye mer, noe som vil trekke flere mennesker til sentrum og gjøre byen mer ”live and kicking,” for å si det sånn.

VENTELO BEDRIFTSSENTER

- Spennende. Og dette har vi råd til? - Hehe, det spørsmålet er vel på sin plass. Dette vil ikke være utgifter som kun kommunen skal betale. Her er det rom for mange private investeringer. Så ja, dette får vi til, avsluttet ordføreren optimistisk og smilende.

Da jeg forlot den skumle bygningen i Kirkegata, måtte jeg heldigvis medgi at mine fordommer hadde fått seg litt å bryne på. Arvid Grundekjøn er kanskje ikke et fyrverkeri av en ordfører. Stilen hans er ytterst sørlandsk, han prater i slow motion og jeg tviler på at han noensinne har gjort noe spontant. Uten at det er av særlig betydning. For hans vyer for byen er ambisiøse og progressive, og han er mer åpen og lydhør en hva jeg hadde turt å forvente av en Høyre-ordfører. Alt han sier virker svært gjennomtenkt, selv om jeg er sterkt uenig i deler av hans politiske standpunkt.

For jeg håper virkelig at byens kvinner holder seg langt unna kjøkkenbenken. Hvis ikke kan det nok fort bli stor pågang på menighetenes samlivskurs.

Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til våre nye lokaler! Ventelo Bedriftssenter har flyttet til nye lokaler. Nå finner du oss i Ventelos nye bygg i Sørlandsparken. Kom innom for en uforpliktende prat vedrørende din bedrifts tele- og datakomtjenester.

Ny adresse er: Skibåsen 33H

Tlf. 38 79 77 00 ventelo.no

Åpningstider: man–fre, 08.00–16.00


30 Likbart

r!

e d il b e in d d e m r o k e Lag unik d

Forstørr bildene dine på lerret i høy kvalitet

Røff effekt med bilde på

Foto og illustrasjoner blir flotte på Giclée akvarellpapir

børstet aluminium

LIKBART:

Du får da et 2-i-1-plagg fra Morild Norway; designluer i en luksuriøs blanding av myk alpakka, lammeull og refleks, som i tillegg til å holde deg god og varm gjør deg synlig i høst- og vintermørket. Ved første øyekast har du en stilig, norskdesignet lue i en deilig og myk ullkvalitet, men når mørket kommer og billys faller på, blir du synlig og lyser opp som morild i mørket.

Reproduksjoner fra Vårt kunstgalleri

Design din egen kjøkkenplate i akrylglass

Putetrekk

Ideen bak Morild Norway sine unike produkter startet allerede høsten 2009 da Siri, Art director, og Lisa, tekstildesigner, møttes på Universitetet i Agder på studiet Design og Teknologi. Under studiet utviklet ideen seg fra hovedoppgave til Morild Norway AS, og lansering av første reflekterende fritidskolleksjon høsten 2011. Luene får du på Showroom i Dronningensgate, Husfliden og Annas Rom.

get motiv

med ditt e

Sjekk ukens tilbud på www.idekor.no

tgave!

s Velkom

kr

200,-

å ruker p m ny b o s g e n er d omme Registr no/velk 0,iDekor. gir deg kr 20 vi g o g a r! id le fo å hand

Fototapet skaper dypde i rommet

Bestill i dag i våre butikker eller i vår nettbutikk iDekor.no! Aluminium

l

Akryl

l

Lerret

l

Fotoplakat

Foto: Frode Øvstedal www.fotofrode.com

Morild Norway har designet en unik kolleksjon hvor de har lagt til sin lille ”hemmelige” ingrediens, nemlig refleks!

Concept Store Oslo Asker Bærum Kristiansand Stavanger Trondheim Bergen Tønsberg Drammen Sarpsborg Lillestrøm

l

Folie

l

Puter

l

Tapet


32

Absolutt KRS #29 33

EMALJEDRONNINGA Tekst: Hege Aasgaard Foto: Benjamin Krauss

Den kristiansandsbaserte smykkedesigneren stortrives med nytt studio på Odderøya. Hun er for tiden aktuell med ny blogg, nettside, nettbutikk og en fantastisk smykkekolleksjon i emalje. I februar vant hun også Fashion Awards Fagpris. Absolutt KRS fikk besøke den travle kunstneren innimellom prisutdeling, oppussingsprosjekter og utstillinger.


34 Absolutt Aktuelt

Absolutt KRS #29 35

Sitt kreative talent har Camilla dyrket siden sin trygge og kanskje utradisjonelle barndom. Hun vokste opp i en familie med mange sterke personligheter og med tette bånd til foreldre og søsken, besteforeldre, tanter og onkler.

til å holde fokus, tåle press og hele tiden utvikle meg videre. Ellers er jeg også veldig interessert i interiør og har alltid et par oppussingsprosjekter gående. Jeg elsker å lage mat og er på den grønne bølgen, men overhodet ikke fanatisk.

- I sommerferier var alle sammen hele tiden, det var store juleselskaper og litt sånn Fanny & Alexander-stemning i barndommen, forteller Camilla.

Designeren er veldig oppslukt av arbeidet sitt, og lever sammen med en mann som også er det. Jan Vincent Johannessen er lege og kunstner. Det kreative paret har ofte så mange jern i ilden at dette går på bekostning av det sosiale livet.

Smykkekunstneren var et veldig stille og beskjedent barn, men drev alltid med kreative prosjekter og fikk full oppbacking fra familien. - Spesielt morfar, som var arkitekt, støttet meg. Han tok meg med på alt som var av kunst og kultur. Han kjøpte inn tegneutstyr og sto alltid først i køen på alle mine utstillinger helt til han døde i 2010. Det siste han sa til meg på dødsleiet var: Camilla, du må vinne alt som kan vinnes! Med så tette familiebånd skulle det likevel gå 19 år før Camilla traff sin biologiske far. Det har betydd mye for kunstneren. - Jeg traff min far og hans familie for første gang som voksen. Det var veldig spesielt og fint, mange biter falt på plass for meg da. Så nå har jeg to veldig forskjellige familier som utfyller hverandre. Mørkredd nattmenneske Camilla jobber stort sett hele tiden når hun ikke sover og har ikke noe skille mellom jobb og privatliv. - Jeg er veldig interessert i yoga og har tatt to yogalærerutdannelser siden 2005 som har gitt meg veldig mye mental trening. Jeg bruker yoga

- Jeg har blitt mindre sosial med åra, men har likevel et enormt nettverk som jeg holder kontakten med og synes sosiale medier gjør det lettere å holde oversikten. Mine nærmeste venner kan jeg telle på en hånd, de snakker jeg ofte med. Før i tiden var jeg mye mer ute, nå begrenser det seg mer til noen få håndplukkede høydepunkter. Men som regel drar jeg hjem tidlig og jobber videre. Camilla kan i blant glemme verden rundt henne. Det kan være umulig å få tak i henne og hun kan til tider oppleves som relativt sær. - Jeg jobber så mye i perioder at jeg kan bli veldig fjern. Da tar jeg for eksempel ikke telefonen og det ergrer nok omgivelsene mine en del. Mange føler sikkert at jobben min kommer foran alt annet. Jeg er nattmenneske og legger meg sjelden før i 02-03tiden. Jeg har telefonskrekk, er litt paranoid og tror det finnes hai i Kristiansands skjærgård. Jeg er mørkredd, hater å henge opp ny dorull og stryke skjorter, og får aldri gått på posten. Jeg har tvangstanker på å vaske rundt vaskeservanten, må drikke brus av glassflaske og får aldri pantet flasker. Men jeg utfordrer

Jeg jobber nesten alle våkne timer på døgnet, og grensen mellom å være kreativ og litt manisk er hårfin


Absolutt Aktuelt Absolutt KRS #29 37

36 Likbart

Jeg har venner i alle aldre og varianter, og er nok spesielt glad i litt eksentriske, ensomme sjeler som skiller seg ut

redslene mine og prøver hver dag å gjøre noe jeg er redd for. Slik lærer jeg meg nye ting hele tiden og føler meg alt i alt både sterk og uredd. Anerkjennelse fra fagmiljøet

I februar lanserte Camilla ny hjemmeside, blogg og nettbutikk i løpet av en uke. Det er ikke tvil om at arbeidskapasiteten er stor. Camilla Prytz har valgt bort det å få barn og har på mange måter større frihet og handlingsrom enn mange småbarnsfamilier, men likevel er det utfordrende å finne tid til alle prosjektene. - Jeg jobber nesten alle våkne timer på døgnet og grensen mellom å være kreativ og litt manisk er hårfin. Så jeg har fått noen signaler det siste året på at jeg ikke tåler alt og må stresse ned litt. Jeg ser aldri på tv, er fokusert, og prøver å kvitte meg med alt og alle som suger energien min. Jeg øver meg hver dag på å sette grenser. Samme uken som Camilla lanserte nettsidene vant hun Fashion Awards Fagpris. - Det var gøy, jeg ble kjempeglad! Det er en fin anerkjennelse fra fagmiljøet. Men jeg hørte at seks av de som tidligere har vunnet designprisen Nåløyet har gått konkurs, så det er ingen garanti for videre suksess. Det er få som har råd til å holde produksjonen gående uten økonomisk hjelp. Her må Norge bli flinkere til å satse på unge kunstnere og designere.

«Jeg ønsket å lage en 100% norsk produksjon for å sette fokus på at emalje er en gammel håndverkstradisjon som er i ferd med å dø ut »

Inspirasjon finner Camilla gjerne i sine egne omgivelser. Hun har aldri levd et A4 liv og er ekstremt nysgjerrig på nye miljøer og opplevelser. - Jeg har venner i alle aldre og varianter, og er nok spesielt glad i litt eksentriske, ensomme sjeler som skiller seg ut. Jeg liker mennesker som brenner, som har en indre drive og har lært meg å styre unna mennesker med dårlig energi som ikke vil meg vel. Samtidig har jeg kjent janteloven på kroppen hele veien, men har mange gode venner som hjelper meg fremover.

Smykkekunstneren har også sine største forbilder i sin nære krets av venner og familie. - Jeg har jobbet mye sammen med fotograf Knut Bry og han inspirerer meg både faglig og menneskelig. Han har sterke verdier som han aldri går på kompromiss med og er tvers igjennom hel ved. Jeg beundrer også min egen samboer Jan Vincent mer og mer etter 16 år sammen. Han er hele tiden i bevegelse, han er uredd, fysisk og psykisk råsterk, ekstremt intelligent og har verdens største hjerte. Ingen over ingen ved siden! Min danske mormor døde da jeg var 25 år, men er fremdeles et stort forbilde for meg. Hun var lege i en tid hvor mange kvinner ikke tok høyere utdannelse. Hun var familiens overhode på alle måter. Et veldig fritt og ekstremt sjenerøst menneske. Mange jern i ilden I forbindelse med sin egen 40års dag ble det utstilling med ny emaljekolleksjon. - Jeg har oppfylt en gammel drøm med denne kolleksjonen. Midt i hjertet av Oslo fant jeg Opro, et nydelig verksted som ikke har falt for fristelsen til å legge produksjonen til utlandet. De håndlager ordensmedaljene til det kongelige slott og de fine emaljehjertene vi husker fra barndommen. Jeg ønsket å lage en 100 % norsk produksjon for å sette fokus på at emalje er en gammel håndverkstradisjon som er i ferd med å dø ut. Kolleksjonen er inspirert av hippietiden og min egen barndom på 70-tallet. Jeg har hatt emalje i blodet hele livet gjennom min oldefar, gullsmeden Eiler Hagerup Krog Prytz, som skapte et norsk emaljeeventyr og historie sammen med kjente navn som Grete Prytz Kittelsen, Jacob Prytz og Torolf Prytz. Den vakre kunstneren vil aller helst se smykkene sine på Herr og Fru Obama. - Men jeg blir glad hver eneste gang jeg ser et menneske med et av mine smykker. Uansett om det er på gata eller hvor som helst.

Camilla stortrives i Kristiansand. Havet, kulturlivet og Kilden verdsetter hun høyt. Hun savner ingenting her nede, men ser at kristiansandere kan være litt mer vågale i sine stilvalg. - Det er mange stiler å spotte i Kristiansand, og mange fine butikker med de hotteste merkene som Acne og Alexander Wang. Det er lite harry å se her, kristiansanderen er konservativ og klassisk. En del hippe unge folk ser ut som de er tatt rett ut av Berlin. Selv blir jeg opptatt av pastellmintgrønn og lys korall fremover, og fine rene snitt. Selv leker jeg med klær og stiler og syns folk burde tørre litt mer her nede. Folk burde gå for hodeplagg, både turban, luer og hatter. Og så må alle få opp øynene for emalje. Utstyrt med hodeplagg, rene snitt og emalje går Camilla Prytz enda et travelt år i møte. - For tiden er jeg på emaljeturne i Norge med den nye smykkekolleksjonen The Enamellist. Neste stopp er Studio Hugo Opdal i Flø, der blir det utstilling med meg og emaljelegenden Grete Prytz Kittelsen. Så følger utstilling på Galleri Bi-Z , to utstillinger med prosjektet Blood, Milk & Honey, et kunstprosjekt som handler om morsrollen, samt utstilling i Monaco i juni med andre norske kunstnere. Nylig har jeg holdt mitt første foredrag om merkevarebygging, sosiale medier og PR for gullsmedbransjen i Norge. Jeg er på to gullsmedmesser i året med de produserte sølvsmykkene mine og lanserte en ny serie i februar som heter Peace & Love. Så skal jeg lage flere emaljesmykker, det er det jeg brenner mest for akkurat nå. I tillegg holder jeg på med en stor glassutsmykning på Diakonhjemmet sykehus som skal monteres opp i løpet av våren. På toppen av dette, holder vi på å pusse opp et hus i Kuholmen, så det blir ikke et kjedelig år i år heller, ler Camilla og gjør seg klar til alle dagens gjøremål.


Absolutt KRS #29 39

38

FAKTA -Camilla Prytz er født i Oslo i 1971 og vokste opp på Skøyen. -Hun er ¾ dansk. -Har gått to år på Asker Kunstskole og et år på glasskolen på Kosta Boda i Sverige. -Samboer med Jan Vincent Johannessen. -Var gift en gang på tidlig 90-tallet. -Frivillig barnløs. -Vant Fashion Awards Fagpris i februar.


Absolutt KRS #29 41 Følg oss på Facebook

40

Ganni ankelstøvletter fra Lady Rose

Kilehæl ankelstøvlett fra Centrum Sko

Svarte pumps med avtagbar rose fra La Scarpa

LIKBART:

ingen gebyr

SKO DEG VEL

på varekjøp i norge og utlandet Åpne skoletter fra Centrum Sko

Vi gjør det greiere å være ung kristiansander. spareskillingsbanken har mange gode tilbud til deg i alderen 18–33 år. Ta turen innom oss i banken eller les mer på www.spareskillingsbanken.no

Takk til Jernbaneverket og Robins Hood

Silikoninlegg til pene, men vonde sko. Et must i enhver garderobe! Se www.basisfot.no for forhandlere.


42

2012-ÅRGANGEN KOMMER I HYLLENE NÅ


44

Kildeoversikt FOTO: Benjamin Krauss MODELL: Cathrina Folstad Aglen STYLIST: Nina Bråthen-Nordland Her er en oversikt over noen av byens plagg, sko, smykker og vesker du bør ikle deg i våres. Dette er også en oversikt over byens nye storstue Kilden, som ble et utrolig vakkert sceneteppe for vår moteserie Sko: Centrum Sko Bukse: Retro Singlet: Lulu’s Dressjakke: Lady Rose Smykke: Jannicke gullsmed Veske: Paula


Absolutt KRS #29 47

46

Sko: Centrum sko Veske: Paula Kjole: La Scarpa Ring: Jannicke Gullsmed Smykke: privat

Sko: Centrum Sko Bukse, bluse og veske: Lulu’s Armbånd: Paula Skjerf: Centrum Sko


48 Absolutt Lyd

Absolutt KRS #29 49

Singlet: Lulu’s Smykker fra Camilla Prytz

Sko: La Scarpa Bukse: Paula Vest og skjorte: Henriks Herre


MURIELS VANNHULL Tekst: Stein Leirvik ILLUSTRASJON: Francis Bacon

LIKBART: SALATDILLA

Uansett årstid er salater aktuelt, enten av grønnsaker eller frukt. Oliviers & Co sine smaksatte eddiker passer utmerket til alle, og gir salaten en ekstra smaksboost.

Hva med å prøve en kirsebær-eddik og en god oliven-olje i salaten neste gang? Tilsett noen valnøtter og vips - salaten har fått nytt liv.

The Colony Room Club - dette er stedet der Dylan Thomas spydde på teppet, der Damien Hirst dro frem tissefanten, og der Francis Bacon malte vertinnens portrett mot å få slettet en gigantisk bar regning. Det er mange små, lekre og skitne historier som sitter spikret i veggene i 41 Dean Street, Soho, London. Men historien bak dette ”lowlife”-vannhullet, som siden 1948 har blitt kalt The Colony Room Club, er kanskje den mest interessante av de alle. Vertinne og initiativtaker, var Muriel Belcher. Hun ble født i London i 1908. Hun erklærte seg tidlig som lesbisk, var frittalende og var ifølge nylig avdøde Christopher Hitchens ”Englands mest uhøflige kvinne”. Under annen verdenskrig drev hun jazzklubben the Music-Box. Det var midler fra denne som gav grunnlaget for oppstart av the Colony Room i 1948. Klubben, også kalt Muriels av hennes trofaste medlemmer og faste gjester, ble et sted der Londons outsidere kunne finne sammen i en kreativ og emosjonell smeltedigel. Her kunne eksentriske homser/ lesber, frilansskribenter, kritikere, musikere, malere, poeter og forfattere, samt deres muser, og ellers eksentriske økonomiske støttespillere, finne en felles sosial plattform i et sentralt strøk av London. Det å anskaffe seg skjenkebevilling i London i 1948 var ingen smal sak. I denne tiden ble det bare utstedt til etablissementer av den karakter som stengte 02.30 for ordinære publikummere. Derfor måtte Muriel gjøre stedet til en medlemsklubb. Medlemsklubber var det i og for seg nok av, bare ikke med en slik ordinær profil som the Colony Room hadde. Det er ingen nattklubb med plysj, dekor, polstrede rosetregarderober, lysekroner eller lærbekledde sitteanordninger. Muriels lille vannhull er snarere en trappeoppgang med overfylte søppelkasser, emmen stank og gallegrønn maling på veggene. Å bli utskjelt av Muriel var en ære. Og det skjedde til stadighet. For det var ikke noe som het ærekrenkelser på dette stedet. Her gikk man

først å fremst for å drikke, snakke, krangle og ri av seg emosjonen. I andre settinger ville dette kunne medføre alt fra glattcelle, skilsmisser, løsgjengeri eller andre forseelser det offentlige rom begrenser dersom man var uheldig. Men ikke her. Her var takhøyden stor, og krangler ble som regel løst på kammerset i nærmeste krets eller dagen etterpå. Men; var man uheldigvis ikke i vertinnens nærmeste krets, kunne man risikere å lese om sine ufinheter i hovedstadspressens sladrespalter… Det er liten tvil om at Muriels klientell har gitt stedet et kulturhistorisk sus. Skuespilleren Peter O’Toole var blant medlemmene, det samme var George Melly, Tracy Emin, Damien Hirst, Lucien Freud, Lisa Stansfield, Madness og en lang rekke av tunge navn fra moderne kulturhistorie. Men hennes aller første gjest var kanskje den største av de alle. Dagen etter hun åpnet i 1948 dukket maleren Francis Bacon opp – og ble der. Han var også den første som trakk seg tilbake fra rampelyset da hun døde i 1979. Hans ettermele er velkjent. Bacon var en av Picasso læregutter og kanskje Storbritannias fremste modernist. En av historiene rundt forholdet Belcher/Bacon skal ifølge rykter være at Bacon, etter en lengre rangel, hadde pådradd seg en såpass stor barregning at han måtte male hennes portrett for å gjøre opp for seg. Portrettet befant seg i hvert fall blant hennes jordiske gods da hun gikk bort i 1979. Etter hennes bortgang, ble bildet

arvet av klubben og hennes bartender, Michael Wojas. Han solgte maleriet til en amerikansk kvinnesakskvinne og velgjører, og brukte pengene på å kjøpe 41 Dean Street. Wojas drev stedet videre fra 1980 sammen med Frankie Stein, Vidal Sassoons yndlingsmodell og muse. Sammen trakk de masse gjester gjennom hele punk-perioden fra 1977, og langt inn på åttitallet. Det er kanskje verd å nevne at det samme maleriet gikk under hammeren på nytt i Paris i desember 2007 - for den nette sum av 13.7 millioner Euro (ca. 110 millioner NOK). I 2007 opplevde klubben økonomiske problemer og stengte dørene. Michael Wojas ønsket da å lage et leilighetskompleks på adressen. Dette utløste så stor brudulje i form av skriverier og fysiske trusler fra gjestene, at han ombestemte seg. I stedet ble klubben gjenstand for et pengereisningsprosjekt og en veldedighetsfest for å redde stumpene. Og stumpene ble reddet. I januar 2008 feiret the Colony Room gjenåpningen med en durabelig 60 års fest med et bredt panel av medlemmer og gjester. Alt som kunne krype og gå av høyt profilerte kunstnere, mediepersonligheter, eksentriske londonere og andre kulturpersonligheter som er en storby verdig, deltok på begivenheten. Slik de alltid har gjort. Neste gang du er i London, legg turen innom Soho og 41 Dean Street. Om klubben er åpen eller ikke, er nok opp til eieren. Eller den som er på jobb. Eller hvilken dag det er. Uansett; god tur og husk mobilkamera!


52

Absolutt KRS #29 53

Det som utvilsomt gleder meg mest er når det kommer ungdommer i fjorten - femtenårsalderen for å kjøpe LP plater

Forhandleren Trond Hurvenes har jobbet på Rockline, platesjappa han nå er daglig leder for, i drøye tjuefem år. I 1984 startet en herremann ved navn Odd Staldvik bruktplatebutikken Rockline i Festningsgata i Kristiansand. -Jeg begynte å henge i sjappa til Odd fra og med dag èn, forteller Trond meg med iver i stemmen. -Han hadde utrolig bra peiling på klassisk syttitallsrock. Han var vel heller ikke så strømlinjeformet som mange av de andre som drev platebutikker på den tiden. Etter å ha frekventert butikken i Festningsgata relativt hyppig, begynte Trond så smått å jobbe der allerede i 1985. Selv om han nå har solgt musikk over disk i snart en mannsalder, vil han ikke karakterisere seg selv som en spesielt ivrig platesamler.

Vinylen rul(l)er igjen

Etter å ha vært en bortimot utrydningstruet art i nærmere tjue år, kan de mest ihuga vinylsamlerne igjen senke skuldrene og heve blikket. I en tid da salget av musikk ikke akkurat er skyhøyt, relanserer plateselskapene LP platen som det mest eksklusive lagringsmedium for lyd.

- Kvaliteten på de platene som kommer på markedet nå er jo bare helt fantastisk, sier en blid og fornøyd Trond Hurvenes til Absolutt KRS. -Når det i denne sammenhengen snakkes om kvalitet har det med tykkelse på vinylen å gjøre og ikke bare selve musikken, tilføyer han med et tydelig tilfreds smil om munnen. Tekst: Sophus Jensen Foto: Benjamin Krauss

-Jeg vet ikke om jeg vil definere meg som en samler i det hele tatt, sier han. Jeg var nok likevel over gjennomsnittlig interessert i musikk. Først og fremst var det artister som Bob Dylan og Neil Young som vekket interessen for rock hos meg. Jeg følte at disse og for så vidt mange artister fra den tiden leverte helstøpte plater. Det var ikke bare et par bra låter på dem. De holdt høy standard hele veien, og man hørte jo også på platene fra begynnelse til slutt. Det var i det hele tatt en utrolig bra periode. Etter en stund flyttet Rockline til Dronningensgate, og siden 1991 har butikken hatt tilholdssted i et trivelig og godt opplyst kjellerlokale i Skippergata i Kristiansand. -For de mest dedikerte og ivrige platesamlerne var nok det sammenfallende med begynnelsen på en heller mørk tidsalder, sier Trond Hurvenes med alvorstynget stemme. -Da CD platene begynte å komme på markedet mot slutten av åttitallet, var det jo ikke måte på hvor bra man ble fortalt at dette mediet var. I tillegg til at lyden var den beste verden noensinne hadde hørt, tålte den i motsetning til LP platen også å bli behandlet som om den var fremstilt av armert betong. Man kunne visstnok både kjøre over den med bil, bruke den som frisbee og søle

syltetøy eller annen mat på den uten at det ville påføre CD platene noen som helst varige skader. Akkurat den markedsføringen må vel sies å ha vært en smule villedende, legger han til i det vi begge bryter ut i en behersket latterkule. På tross av det de fleste i ettertid sikkert er enige om var misvisende reklame, resulterte det like fullt i at LP platene mer eller mindre forsvant fra markedet. Det vil si at de var der fremdeles, men at de blant folk flest ble ansett som noe håpløst gammeldags og derfor i stor grad ble borte. -Selv om vinylplatene etter hvert forsvant fra hyllene våre, har vi likevel til en viss grad hele tiden servet denne delen av kundemassen også, presiserer Trond. Da jeg ber ham om å gi en beskrivelse av selve typeeksempelet på en slik kunde, sier han følgende: -Tja, de er vel først og fremst menn i aldersgruppen førti til nærmere seksti. Mange av dem har jo alltid kjøpt vinyl. Når plateselskapene nå gjenutgir klassiske LP plater som Back On Black, betyr det egentlig bare Back In Business for dem. Joda, jeg gjenkjenner dem absolutt og ser dem tydelig for meg. De er som snytt ut av romanen High Fidelity skrevet av den engelske forfatteren Nick Hornby. Når de er inne i en vinylsjappe står tiden enten helt stille eller den flyr altfor fort, avhengig av hvordan man velger å se det. Dersom hellet er med dem, og de finner «det riktige» eksemplaret av den ene eller den andre plata, tar de det forsiktig opp mellom hendene som om det skulle være hellige relikvier eller fragmenter av Dødehavsrullene. Funnet blir deretter, og med en forsiktig bevegelse, gjemt mot brystet slik at ikke andre potensielle jegere skal snappe fangsten rett foran øynene på dem mens de er på vei mot kassepunktet. Når handelen derimot er i boks og plata har fått ny eier, vises nyervervelsen gjerne fram til andre samlere samtidig som man lirer av seg både en og to anekdoter om klenodiet. Slik fortoner deler av livet seg for den gruppen musikkinteresserte mennesker som gjerne blir omtalt som vinyljunkier. -I tillegg til dem er det også en del jenter i

begynnelsen av tjueårene som også foretrekker å høre musikken på vinyl. Ut i fra alder og utseende antar jeg at de kanskje er studenter. De kan se litt sånn «hipsteraktige» ut, sier Trond og smiler vennlig. Smilet blir enda bredere når han gjør meg oppmerksom på en tredje kategori platekjøpere. -Det som utvilsomt gleder meg mest er når det kommer ungdommer i fjorten - femtenårsalderen for å kjøpe LP plater. Det er vel ikke noe som gjør meg så glad som nettopp det. Det ligger virkelig en genuin interesse for musikk bak de valgene de gjør. Tronds øyne slår nærmest gnister når han omtaler den nye generasjonen vinylsamlere. -Men, fortsetter han, det er fremdeles en smal greie dette her, og vi som er interessert i dette er vel på sett og vis en liten og sær gjeng. I en verden hvor musikk først og fremst blir solgt via Spotify, iTunes eller Wimp, kan muligens det å insistere på å lagre musikken på tolv tommer store LP plater virke noe aparte. For butikkinnehaver Trond Hurvenes handler det i stor grad om livskvalitet, og serverer denne smakfulle sammenligningen: -Det blir som å innta et godt tilberedt måltid og nyte et glass god vin. Man kan helt sikkert bytte ut både biff og rødvin med en håndfull tabletter som skylles ned med et glass vann, gitt at de inneholder samme mengde vitaminer og proteiner skulle vel det være et fett. Slik er det derimot ikke. Det handler selvsagt også om kvalitet og livsnytelse. Samleren Kåre Ørnevik vil for mange være kjent som vokalist i band som Crawling King Snakes og Afterglow. I tillegg er han også en ivrig og entusiastisk samler av vinylplater. For Kåres del ble denne lidenskapen vekket til live mens han fremdeles løp rundt i kortbukser. -Allerede i femårsalderen begynte jeg å snoke i platesamlingen til en onkel av meg. I utgangspunktet var det nok først og fremst det rent visuelle, dette med utbrettcover og den slags. Jeg husker spesielt godt The Beatles og deres Magical Mystery Tour. Inne


• Illustratør: Ørjan Jensen

54

i plateomslaget var det et helt hefte som inneholdt både tegninger og fotografier av bandet. Kombinasjonen av det å se bilder av The Beatles i psychedeliske klær og samtidig kunne høre på den litt merkelige og rare musikken, var en sterk opplevelse. Den sitter fremdeles i meg, sier Kåre med glød i blikket. -Den aller første skiva jeg kjøpte selv, var samleplaten Through The Past Darkly med The Rolling Stones. Siden den gang har Kåre Ørnevik opparbeidet seg en samling på noe sånt som mellom tre og fire tusen LP plater. -Selv om jeg begynte å samle i ganske ung alder, var det ikke før jeg var godt oppe i tenårene at det virkelig tok av. Vi snakker da om midten av åttitallet. På det tidspunktet hadde jo egentlig salget av vinylplater allerede begynt å dale, sier en alvorstynget Kåre Ørnevik. Da vinylen forsvant helt fra butikkhyllene, oppsto det et vakuum. For oss som insisterte på å ha musikken på LP plater var alternativene få. Man måtte rett og slett på bruktmarkedet. Jeg for min del abonnerte på lister fra musikkaviser som Puls, Beat og engelske New Musical Express. Det å skulle skaffe seg plater ble etter hvert unektelig både tungvint og vanskelig. Man hadde jo ikke muligheten til å sjekke kvaliteten på varene før de ble betalt, og det hendte vel også at man ble regelrett lurt, sier han. Mot slutten av åttitallet, og det han selv omtaler som en tørketid, fikk Kåre Ørnevik vann på mølla igjen allerede så tidlig som i 1991. Da oppsøkte han en platemesse som ble arrangert i Arendal. -Det var jo som å komme til himmelen for en samler. Det var helt fantastisk å bla seg gjennom den ene beholdningen etter den andre. Det mest fantastiske var at selgerne selv var samlere, og at de brant for det samme som en selv gjorde, sier Kåre. Igjen er det glød og entusiasme å spore i blikket hans. I likhet med en ørkenvandrer som etter lang tid finner en brønn, ga opplevelsen helt ny næring til Kåres altomfattende musikkinteresse.

Allerede samme år arrangerte han sin første platemesse i Kristiansand. I løpet av de neste tjue årene var han med på avviklingen av rundt sytti platemesser i hjembyen. Den foreløpig siste fant sted under kulturnatten på Kick for bare et par år siden. Omtrent på samme tid begynte LP platene igjen å dukke opp i butikkhyllene. Klassiske album fra både femti, seksti, sytti og åttitallet ble gjenutgitt på 180 grams vinyl. Men hva er det med LP’en som gjør dette til et overlegent lagringsmedium for lyd? -Det er den totale opplevelsen av musikken som jeg synes kommer best til sin rett gjennom det å spille plater. Når jeg spør ham om vinylfreaks har større utbytte av å lytte til musikk enn dem som «bare» laster den ned fra nettet, svarer han: -Det tror jeg nok. Jeg vil faktisk påstå at folk som kjøper musikken i et fysisk format er mer genuint interesserte enn andre. I tillegg til selve lyden får du jo også det visuelle inntrykket. Jeg sikter da til selve platecoveret og hva det måtte inneholde av både bilder og informasjon. Du har også selve lukten av både plate og omslag. Dersom du setter på for eksempel Led Zeppelin IV, så får du jo på en måte året 1971 som sådan midt i fleisen. Utgiveren I år er det ti år siden Janki Transeth startet plateselskapet Karmakosmetix. Blant artistene som har nytt godt av han og partner Mira Svartnes Thorsens utrettelige innsats, finner vi både grupper som spellemannsprisvinnerne Honningbarna og den kritikerroste artisten Hanne Kolstø. I løpet av de årene det uavhengige plateselskapet har vært aktive, har de stått bak i alt tjuefem utgivelser. Syv av disse foreligger også på vinyl. Når jeg spør Janki om hvorfor Karmakosmetix velger å gjøre sine artister tilgjengelig i et slikt format, og det i en tid

hvor salget av musikk i fysisk form ikke akkurat er oppadgående, svarer han følgende: -Det er et godt spørsmål. Et par av de vinylprosjektene vi har begitt oss ut på, har vel nesten vært for kalkulerte tapsprosjekter å regne. Samtidig har du det fantastiske ordtaket som sier at gammel kjærlighet ikke ruster, og for vår del handler det vi gjør i veldig stor grad om pasjon. I likhet med platesjappesjef Trond Hurvenes og vinylentusiast Kåre Ørnevik, gleder også utgiver Janki Transeth seg over at salget av LP platen igjen begynner å øke i omfang. -Vi for vår del presset vel et par tusen vinylplater i løpet av fjoråret. Selv om noe av dette fremdeles befinner seg på lager, har likevel mesteparten funnet veien til butikkhyllene. Det høres kanskje ikke så enormt ut, men i 2012 er det faktisk ganske mange plater. Spesielt for et uavhengig selskap som vårt, sier en engasjert Janki til meg. Til tross for at Karmakosmetix er et relativt lite plateselskap, er nedslagsfeltet deres imponerende stort. Foruten Norge, blir utgivelsene deres distribuert i et titalls land, hvorav Tyskland utgjør det største markedet. -For oss er det viktig at distributørene har baller nok til å satse på vinyl, understreker Janki. Han er helt på linje med både Trond og Kåre når han videre snakker om LP platens helt spesielle status som lagringsmedium for musikk. Hans avsluttende ord tydeliggjør også at en stor del handler om lidenskap. -Jeg har et bestemt inntrykk av at vi som holder på med dette her, enten det er som utgiver eller som samler, ikke gjør det av økonomiske årsaker. Først og fremst drives vi av kjærligheten til musikken, og sett på den måten er jo vinyl i aller høyeste grad et verdig format.

busskortet for deg i alderen 20–29 år. reis så mye du vil i 30 dager, i hele Agder, for kr 500,– nye muligheter med busskort! Nå er det enklere å bruke busskort i Agder, med nye kortprodukter tilpasset alle aldersgrupper. Samtlige periodekort og verdikort kan brukes på tvers av fylkesgrensen, uavhengig av busselskap. Velg busskortet som passer for deg – se www.busskort.no eller ring ruteopplysningen på telefon 177. busskort – raskere, enklere og billigere!

www.busskort.no


Absolutt KRS #29 57

56

TI ÅR MED

GOD KARMA TEKST: Louise Braathen FOTO: Benjamin Krauss Kristiansandsregionens mest aktive label, Karmakosmetix Records, er inne i en spennende periode. Plateselskapets mest innholdsrike år til nå har blant annet inkludert en Spellemannspris for Honningbarnas album La Alarmane Gå og toppanmeldelser av Hanne Kolstøs Riot Break. Samboerparet Jan Kenneth Transeth og Mira Svartnes Thorsen har satset skjorta og brødboksen på det lille plateselskapet, og etter mange år med hardt arbeid kan de nå ta i mot den anerkjennelsen de fortjener. Det samfunnsengasjerte powerparet lover Absolutt KRS at Karmakosmetix’ tiårsjubileum vil by på enda mer av alt det gode.

Karmakosmetix er et plateselskap litt utenom det vanlige. Jan Kenneth og Mira har ikke bare et brennende engasjement for sine artister. Tanker om distrikts- og kulturpolitikk er uløselig knyttet til den måten de driver selskapet på. I tillegg har de et forfriskende uhøytidelig syn på den suksessen de nå opplever. - Hvis du har lyst på oppmerksomhet så bør du prøve å gå rundt i Oslo etter stengetid og kjøpe kebab med en Spellemann i hånda, ler Mira, før hun fortsetter: - Det er en ekstrem tilfredsstillelse når du ser at det du har en stor kjærlighet for, faktisk fungerer. Folk støtter opp om det. Det er inspirerende å ha så mange flotte mennesker rundt oss. - Noe av det gøyeste med fjoråret var at det ble tydelig at det vi jobber med er liv laga. Hvis man jobber mye og målbevisst gir det resultater. Å lese omtale av artistene våre i internasjonale medier henger høyt. Thelma & Clyde fikk anmeldelse i tyske Rolling Stone og ble spillelistet på radio i Berlin. Det er mange ting vi er stolte av og mer skal det bli, lover Jan Kenneth med et smil. Karmakosmetix Records gir ut 2-6 album eller EP med lokale artister i året. I år skal det satses tungt på artister som Silje Kåfjord, Tenderleaves og I Sing My Body Electric. Samtidig som både Honningbarna og Hanne Kolstø lanseres utenfor Norge, vil begge komme med nye utgivelser. Honningbarna skal slippe en ny bootleg hver måned til og med oktober, og Kolstø gir ut et nytt album til høsten.

Flytter tyngdepunktet sørover En av selskapets fanesaker er å opprettholde en tett kontakt med artistene. Om mulig skal forretningsmøtene alltid finne sted i Kristiansand, fremfor på telefon eller e-post. Jan Kenneth, som selv opererer under artistnavnet Transit, har drevet som musiker i rundt tyve år. Han vet av erfaring hvor viktig det er å etablere et godt team rundt artistene. Han begynte som manager for bandet In The Woods, men det var da samboeren ble involvert i plateselskapet at ting begynte å skyte fart. - Det er jo veldig mye hardt arbeid i dette og du blir ikke rik i en fei, sier Mira - De første åtte årene var det et hobbyprosjekt. Så fant vi ut at vi ville ha et felles prosjekt og i 2009 bestemte vi oss for å satse ordentlig og danne et aksjeselskap. Vi begynte å jobbe mot Norge, ikke bare internasjonalt. Sommeren 2010 signerte vi kontrakt med Honningbarna og så fulgte utgivelser med Thelma & Clyde og Hanne Kolstø. Etter det har det bare rullet. I tillegg til å jobbe med musikk har vi hatt et overordnet mål som handler om å bygge regional selvtillit. - Karmakosmetix er ikke et selskap som er begrenset av sjanger


Absolutt KRS #29 59

58 men av geografi, sier Jan Kenneth. - Intensjonen med å starte Karmakosmetix var å være med på å bygge en bransje som er levedyktig i en by som Kristiansand. Fordi byen ligger så nærme kontinentet er det naturlig å arbeide mot et internasjonalt publikum. Vi har snakket om at 2012 kanskje er det året hvor det er på tide å se etter nye talenter utenfor Norge, men så viser det seg at de nye talentene stadig dukker opp her i regionen. Jeg har fulgt med på hva som skjer på musikkfronten i Kristiansand så lenge jeg kan huske og det har alltid vært mye bra musikk som har kommet ut av byen. Det største problemet er at det ikke har vært noen infrastruktur rundt artistene. Enten forble musikerne i øvingsrommet eller så dro de ut av Kristiansand og fikk seg et apparat utenfra. For å sitere den gamle politisjefen Rynning-Tønnesen, Kristiansand er halvparten så stor som en amerikansk kirkegård men dobbelt så død. Det har tatt tid å komme derfra til den aktiviteten vi nå opplever. - Vi syns at sørlendinger har vært lite stolt av egen kultur og det var der vi begynte. Nå merker vi oss at Kristiansand som musikkby har fått et bedre omdømme. Det begynte å endre seg ved

by:Larm i fjor. Nå tiltrekker byen seg artister som tidligere bare ville reist forbi. Denne utviklingen ville vært vanskelig uten konsertarrangørene TrashPop og Imperiet. Begge aktørene har vært med på å oppdra kristiansandere til å gå på konsert. Mira slår i bordet med harde fakta. Det er ingen tvil om at publikum er bedre oppdratt enn tidligere. Mira har regnet ut at det i 2010 var 27 000 mennesker som gikk på konsert arrangert av TrashPop eller Imperiet, fordelt på over 400 konserter. - Det er mye, konstaterer hun med et stort smil. - For å lykkes som artist må du ha et talent og en vilje til å jobbe hardt, og du må ha flere folk rundt deg som drar i samme retning. Det er en veldig fin energi og stemning blant kulturfolk i byen og vi har blitt flinkere til å dra lasset sammen, mener Mira. - Det var det kollektive som gjorde for eksempel Bergen til en stor musikkby på nittitallet. Musikerne backet hverandre opp og bidro på hverandres prosjekter, sier Jan Kenneth. Alle gode krefter

Det er nettopp denne samlende energien som i vinter utkrystalliserte seg i Dugnaden 2011. I protest mot de planlagte kuttene i budsjettposten til SØRF - Kompetansesenter for rytmisk musikk, ble det i god norsk dugnadsånd arrangert ulike konserter og støttearrangementer. Samtidig som de kulturpolitiske diskusjonene raste, klarte Dugnaden å samle de ulike kulturaktørene i en markering av alt det positive i Kristiansands kulturliv. Karmakosmetix var blant initiativtakerne til denne kraftdemonstrasjonen og de uttaler at dette er noe av det viktigste de har vært med på. - Under Dugnaden viste Karmakosmetix at vi ikke stiller oss bak den sittende bystyrekoalisjonens tanker om kultur. Men vi er veldig glad for at de snudde. Vi tror på informasjon og vi håper at de borgerlige vil snu når de ser de gode synergieffektene som kommer fra det vi driver med. Høyre har tradisjonelt vært et sterkt kulturparti og det er det fremdeles, men det er tankeløst å avslutte en langvarig satsing på kultur akkurat når det begynner å bære frukter. Det er som å dyrke frem jordbær og grave de opp rett før de blir helt røde, smiler Mira. - Etter Dugnaden kom det tilbakemeldinger om at deler av koalisjonen berømte oss for å ha vært saklige, forteller Jan Kenneth. - Det er det vi ønsker. Fremfor å gå i kamp, vil vi ha en god og konstruktiv dialog.

- Alle som driver innen kultur er avhengige av støtteordninger, spesielt i oppstartfasen. Det koster å lage gode, solide produksjoner. Det å investere i kultur er en veldig god investering. Penger som blir investert i musikk får man tilbake, flere ganger. Et levende kulturtilbud generer inntekter til næringslivet, mener Mira. - Ved siden av det økonomiske perspektivet, er et bredt og variert tilbud bra for de som bor i regionen. Vi er stolte av å bo i Kristiansand. Det har aldri vært et så godt tilbud som nå. Vi har jo alt fra Amateur til Kilden, sier en entusiastisk Jan Kenneth. Modningsprosesser Som om ikke dette var nok, så arrangerer Karmakosmetix’ paneldebatter. Mira og Jan Kenneth opplever det som at de driver like mye med distriktspolitikk som med musikk, og som borgere av Kristiansand ønsker de å være med på å forme byen. Plateselskapet bidrar med sitt gjennom debattserien Ordskifte - demokrati, medier, kultur og fremtid. I følge paret er et større offentlig ordskifte kimen til et mer fruktbart fellesskap. - Det er kanskje litt uvanlig med et plateselskap som arrangerer debatt. Men vi er jo litt uvanlige, utbryter Mira. - Vi vil gjerne være med på å gjøre byen mer attraktiv og mer interessant og vi ønsker å tilby noe som er litt dypere og gir mer substans. Dette er en direkte respons på det som skjedde på Utøya og på Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støres oppfordring til mer åpenhet, mer ytringsfrihet og større offentlig ordskifte. Kristiansand har vært en litt trang by men det er mange som har jobbet for at den skal bli mer romslig og jeg opplever at vi holder på å få det. Det er mye kjærlighet til Kristiansand i det vi gjør. Her har vi barn, familie, gode venner og bra kolleger. Jan Kenneth avbryter sin samboer: - Det er som med Miras jordbær-referanse, vi flytter ikke nå altså. Nå som bærene begynner å bli modne.


Absolutt KRS #29 61

60 Absolutt Promo

ENKLERE LIV Etter å har jobbet 20 år i Colorline og 3 år i Kristiansands Avis, sto Marianne Svendsen uten jobb. Det var da hun bestemte seg for å bli daglig leder/ eier av Enklere Liv Kristiansand. Her forteller hun litt om hvor mye det faktisk krever å starte på bar bakke. Tekst: Agathe Wathne FOTO: Benjamin Krauss

Det var tilfeldig at Marianne Svendsen kom over Enklere Liv-kjeden, men etter hvert fikk hun sansen for konseptet. Hun hev seg rundt og tok opp et lån på 1 million på huset. I september 2009 startet Marianne opp Enklere Liv i Vågsbygd. Det har vært en stor suksess og butikken har raskt fått et bredt kundespekter. I april 2011 startet hun opp butikk nummer to midt i Markens som ble godt tatt imot fra første dag og hvor kundegruppen vokser raskt. Hun jobber nå med markedsføring, personal og økonomi. Her har bakgrunnen som markedskonsulent i Kristiansands Avis vært mye til hjelp. I tillegg har hun fått god hjelp av sin regnskapsfører Maren Frivold og butikksjef Bodil Kristiansen som også har vært med helt fra starten og vært en god støttespiller. - Det har ikke bare vært lett å satse på den måten. Man må vite hva man gjør. Bygge nettverk, styre økonomi og kunne lover og regler. Ikke minst er det en utfordring å være daglig leder og ha tre barn på 11, 15 og 17 år på hjem-

mefronten. Balansegangen mellom barn og jobb er et puslespill i seg selv. Etter en lang dag på jobb er det ofte rett hjem og hjelpe til med lekser og regnestykker! Da er det fint å ha mulighet til å kunne tilpasse tiden og være fleksibel. Ekstra jobbing må ofte til på kvelden og i helgene. - Mye av grunnen til at det har gått så bra er et sterkt fokus på arbeidsmiljøet, forteller hun. I dag har jeg ti flotte ansatte i Kristiansand. - Jeg har lært mye om hva det innebærer å ha ansvaret for alle de ansatte. I starten hadde jeg en tendens til å være en litt for snill sjef. Men man ser fort hvor viktig det er å være tydelig og ha klare regler, men å samtidig ikke være helt firkanta. Hun ansetter i tillegg mange unge folk, og mange av dem er nye i arbeidslivet. Derfor er Marianne opptatt av at disse skal få en god opplæring og en god start på et langt jobbliv. Å fremme de gode egenskapene hos hver enkelt har alt å si. Da får de en boost på selvtilliten og mer motivasjon. Enklere Liv i Kristiansand har

derfor fått et rykte på seg for å være god skole for unge arbeidstagere. For eksempel så hadde de nylig ei på 17 som ble kåret til “månedens ansatt” for hele kjeden. – Når all jobbingen gjenspeiler seg i gode resultater er det fantastisk. Jeg blir motivert som leder av å utvikle flinke og dyktige medarbeidere. Enklere liv har 26 butikker rundt om i landet. De selger alt fra magemuskelbelter til evigvarende bakepapir. Det er praktiske ting som skal gjøre hverdagen litt greiere. - En superpopulær gave er for eksempel den automatiske vispen som står og visper sausen for deg mens du er opptatt med andre ting. Andre bestselgere er parfymeflakong, elektrisk vinåpner, isbrodder til skoene og nyttige reiseartikler. Og dette er bare begynnelsen. Markedet vokser og produktene blir flere og bedre. Enklere Liv-katalogen gis ut 4 ganger i året, den neste kommer i mars. Da har vi mye å glede oss til!


www.dogandbone.no

www.dogandbone.no

tlf: 02 555 www.bauerenergi.no

“Jeg holder meg varm med Bauer Energi”

Absolutt KRS #29 63

Art`Quadrat fra museumsbutikken på SKMU

Børge Ousland, polfarer Råtassen som har sett Nordpolen smelte I over 20 år har Børge Ousland gjennomført banebrytende ekspedisjoner i Arktis og Antarktis – ekspedisjoner som tøyer grensene for det man trodde var mulig. Børge gjennomførte historiens første soloekspedisjon til Nordpolen, uten etterforsyninger, og han var den første som krysset Antarktis alene. Børge Ousland er øyenvitne til klimaendringer. Fortell hvordan du har sett global oppvarming med egne øyne? - De siste fem årene har det skjedd en dramatisk endring av isen i Polhavet. I 2007 gjorde jeg daglige is-tykkelsemålinger på en ekspedisjon fra Nordpolen til Frans Josef Land. Gjennomsnitt istykkelse var 1,7 meter, - en reduksjon på 30 % sammenlignet med for 20 år siden. Jordomseiling av Arktisk med vår lille trimaran ”Northern passage” representerer et like tydelig eksempel. Fire måneder brukte vi på en tur som det tok Roald Amundsen seks år å gjennomføre. Du som oppsøker kulde og hardt klima, hva skal du med oppvarming på hjemmebane? - I vår del av verden er oppvarming nødvendig, hvis man skal være en del av samfunnet og fungere som en familie. Heldigvis finnes det gode alternativer å velge blant.

Treningstøy fra 24, Spicheren

LIKBART: AKTIV PÅSKE

Hva betyr det for deg å ha en miljøvennlig profil? - Å velge miljøvennlig alternativer for oppvarming er et viktig personlig valg, et valg for fremtiden. Er du opptatt av å være først ute? - Jeg synes det er spennende å bryte grenser, gå opp løypa og vise veien.

Genial gnagsårsokk fra www.basisfot.no

Kopper fra danske Ditte Fischer, Showroom


64

Absolutt KRS #29 65

Mois Mat

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og hvilken bedre måte å fremskynde den på enn å nyte salat Sørlandoise som lokker frem gode minner fra Nice, men med gode sørlandsråvarer. Tekst: Trond Moi Foto: Mats Widén, Knut Bry & Agathe Wathne


66

Følg oss på Facebook

Absolutt KRS #29 67 Pakk guide, kikkert, og en pose reker i den vakre bowling-bagen fra Decadente som du kjøper på Paula i Skippergata.

LIKBART:

Barnas egen Chop-stick fra Fuumi.no

Takk til Vianor, Vila Clothes, Bianco og Morris

TURIST I EGEN BY

Få med deg utstillingen på SKMU

ingen gebyr

på varekjøp i norge og utlandet Vi gjør det greiere å være ung kristiansander. spareskillingsbanken har mange gode tilbud til deg i alderen 18–33 år. Ta turen innom oss i banken eller les mer på www.spareskillingsbanken.no

Kikkert er et must i Kilden, på Odderøya og på stranda. Løp og kjøp på Kjøstvedt foto i Markens Choice Sørlandet har tatt ansvar som guider og laget en egen oversikt over hva Sørlandet har å by på. Også bra for oss lokale.

Tyvstart sommersesongen på en øde brygge med å pille reker. Leve sørlandslivet!


Absolutt KRS #29 69

68

POP phones fra Showroom i Dronningensgate. NOK 385,-

LIKBART: BENK DEG MED TOLVØRES OG FINE BØKER

Bestill sushi til barneselskapet. Monica lager sushibiter av egg, fiskepudding, skinke og annet. www.fuumi.no

LIKBART: BARNEVENNLIG

Et hjem med barn kan ikke få nok puffer! Pouf Daddy lager puffer i skai som ikke lar seg ødelegge av grisete barn. Kjøp på Showroom.

Emaljekolleksjonen til Camilla Prytz er genial gave til de minste. Gaver som varer. www.camillaprytz.no

Museumsbutikken på SKMU selger de vakreste barnebøker Utvalgt her: “Freddy” “Eg er ein frosk” “Parkvesnet”


70 Kulturelle Kjepphester

den nye tiden Tekst: Espen Hille ILLUSTRASJON: Tiril Valeur

71

Milliardsatsingen, og selve manifestasjonen på kultursatsingen i byen, er altså klar til å øse av sin enorme kulturelle kraft over folket

billettsalget så langt, og dette må endres. Endres i den forstand at andelen tilreisende må økes. Bare slik kan Kilden skape merverdier for byen utover eget billettsalg, og således medvirke til å skape arbeidsplasser i resten av lokalsamfunnet og bedre levekår.

Mine damer og herrer: Kilden har åpnet sine kraner og det er bare å forsyne seg. Nå skal vi virkelig bevege oss inn i den kulturelle elitedivisjonen, der vi snakker om et tidsskille som kommer til å forandre Kristiansand for alltid. Herfra kan det bare gå en vei, nemlig oppover.

Etter den grandiose åpningen i begynnelsen av januar har nær sagt alle som betyr noe innen kultur, politikk og næringsliv stått i kø for å hylle det fantastiske bygget, den nytenkende samlokaliseringsmodellen av symfoni, opera og teater, og ikke minst den fantastiske situasjonen Kristiansand nå står ovenfor. I mange politiske festtaler blir Kilden trukket frem som selve desserten på kultursatsingen de siste årene. Men vi kan jo ikke bare gå rundt å spise dessert hele tiden, det må annen mat til også. Og akkurat her er fremtiden noe mer usikker.

Milliardsatsingen, og selve manifestasjonen på kultursatsingen i byen, er altså klar til å øse av sin enorme kulturelle kraft over folket. Og folket ser foreløpig ut til å ta villig imot, de går rett og slett mann av huse for å oppleve den nye virkeligheten. Vi har så vidt kommet til februar og allerede har de solgt over 80.000 billetter til årets omvisninger, forestillinger og konserter. Det store spørsmålet er naturligvis om dette vil vare. For det er vel liten tvil om at mye av kruttet brennes nå i vår, med storsatsingen West Side Story som det store trekkplasteret. Foreløpig er ikke høstprogrammet like spenstig, og mellom her ligger det også inne en særdeles lang sommerferie uten særlig aktivitet. Likevel tror jeg Kilden oppnår salgsbudsjettet sitt i 2012 og vel så det. Litt mer skeptisk er jeg nok for utviklingen de neste 2-3 årene. For Kristiansand har jo aldri vært noen stor og nysgjerrig publikumsby, så når nyhetens interesse har lagt seg blir det spennende å se om dette vil endres i en slik grad at vi fremdeles går mann av huse. Foreløpig er Kilden et lokalt fenomen, jeg vil anta at lokalbefolkningen i hvert fall står for 80 % av

Den fylles enkelt opp fra din vanlige parfyme uten søl. Når den er fylt holder den til hele 50 dusjer. Den tåler trykket i fly slik at den er perfekt å ha med på reisen.

er at det blir en ny kamp om midlene, Kilden versus resten av kulturlivet, da vil alle tape til slutt. Foreløpig har et relativt stort antall lokale artister fått prøve seg med hell i de ulike salene, og det må selvsagt fortsette. Samtidig er det viktig at ikke Kilden tar all oppmerksomhet slik at resten av kulturlivet blir glemt. Her har også mediene en viktig oppgave. Siden

Så er vi endelig inne i den nye tiden. Tiden vi har ventet på så lenge, og som virkelig skal lede oss ut av det sorte mørket og inn i toppskiktet av norske levekårsstatistikker. Tiden som skal bringe oss glede og arbeidsplasser, og som for alvor skal få norske og internasjonale øyne til å se vår vei.

Parfymeflakong ta med parfymen din hvor som helst! Liten, lett og søler ikke.

åpningen har for eksempel Fævennen brukt utallige helsider på Kilden, både reportasjer, forhåndsomtaler men ikke minst anmeldelser. Felles for alle er stort sett gladhistorier, hallelujarop og 6’er på terningen. Det er for så vidt vel og bra, men man kan fort få inntrykk av at det skjer lite utenfor bølgeveggen, og det er en skummel

Mykisputen består av et enormt antall små kuler som er mye mindre enn i den gamle Saccosekken og er derfor ekstremt myk.

utvikling. Når det gjelder mitt eget forholdt til Kilden, har jeg ikke kommet lenger enn et par omvisninger i bygget, en offisiell og en mer privat runde i de «indre tekniske gemakker». Jeg er selvsagt

Puten kan brukes av alle, overalt og den tilpasser seg underlaget.

imponert og ser frem til å oppleve det kulturelle innholdet etter hvert. Som gammel Queenfan har jeg naturligvis sikret meg billetter til

Høstens kommunale budsjettrunde gav nemlig noen kraftige signaler om at det ikke kommer til å bli enklere å leve av kultur i Kristiansand fremover. I den evigvarende budsjettkampen kultur versus omsorg, vant omsorg denne gang med klar margin, og det skal den etter sigende settes i stand til å fortsette med. Og med et skadeskutt Cultiva helt på sidelinjen, må det brede kulturlivet i større grad klare seg selv i årene som kommer. Og selv om Kilden heller ikke fikk oppfylt alle sine kommunale budsjettønsker, er det liten tvil om at dreneringen av midler fra det øvrige kulturlivet til Silokaia vil få store konsekvenser for oppblomstringen av en kulturell underskog rundt Kilden som lokomotiv.

tributekonserten KillerQueen i mars og gleder

Hovedoppgaven til et lokomotiv er jo nettopp å trekke med seg vogner med innhold. Det er således helt avgjørende at Kilden klarer å engasjere og inspirere det øvrige kulturlivet i byen til innsats og er sin rolle bevisst. Det verste som kan skje

tidsalder. Bygget kommer til å stå på Silokaia langt

meg til det. Når det er sagt er jeg nok også noe tilbakeholden i forventningene da jeg aldri har klart å nyte en rockekonsert sittende i et sete uten verken vått eller tørt i hånda. Man får liksom ikke

Vi ønsker deg velkommen til våre butikker og håper du finner noe nytt og nyttig til deg deg selv. Eller kanskje en gave til noen du kjenner?

i gang go’foten, og da blir heller ikke opplevelsen fullkommen for min del. Men så er det vel heller ikke rockekonserter Kilden er bygget for.. Uansett, det er absolutt spennende nye tider for byen etter åpningen av Kilden, og håpet er selvsagt at dette fører oss videre inn i den kulturelle utover vår levetid, til glede for byens befolkning, resten av Sørlandet og ikke minst tilreisende i bøtter og spann. Byens videre utvikling trenger det!

Kristiansand/Vågsbygd: Kirsten Flagstads vei 30/32 Kristiansand /Markens: Markensgate 38


72

BOK: Irene G. Haugen

Foruroligende og poetiske Munro Til denne spalten bestemte jeg meg for å anbefale en bok av Alice Munro, men det viste seg fort at det ble veldig vanskelig å skulle velge ut bare en av hennes fantastiske bøker. Dermed starter denne teksten med en anbefaling om å lese hver eneste Munro-bok som er gitt ut på norsk (og gjerne utgaver på originalspråket også). For at ikke denne spalten skal bli alt for lang, konsentrerer jeg meg i det følgende om Rømlingen som kom på norsk i 2006 og For mye lykke som kom ut i 2010.

Automatisk visp som visper sausen for deg

Alice Munro, som er født i 1931, er en av Canadas virkelig store fortellere. Hun har skrevet fantastiske noveller i over 40 år og hun er oversatt til mange språk. I novellens knappe format fanger Munro hele livsløp og fremlegger dem presist og nyansert. Jeg oppdaget Alilce Munro da jeg for flere år siden kom over “En god kvinnes kjærlighet” på biblioteket. Språket, stemningene, de dramatiske og likevel stillferdige historiene grep fatt i meg. Siden det har jeg lest de novellesamlingene jeg har kommet over. Munro er en suveren forteller og en forfatter jeg gjerne leser igjen og igjen.

FILM: Irene Torp Halvorsen

We´ll always have Casablanca Et av verdens mest kjente falske filmsitater (”Play it again, Sam” blir faktisk aldri sagt i filmen), ikoniske skuespillere, en svært kjent melodi og en rekke geniale replikker er noe av det som gjør denne klassikeren til en av de største Hollywood-suksessene gjennom tidene. I år fyller Casablanca 70 år og den får fortsatt publikum til å gråte.

Vinposene holder vinen kald og trygg. Tilpasser seg lett alle typer flasker

likum gråt under scenen hvor La Marseillaise, den franske nasjonalsangen, blir sunget, men at også skuespillerne selv gråt under innspillingen – en stor del av dem var nemlig flyktninger fra Europa.

I sentrum står selvfølgelig historien om den ulykkelige kjærligheten. Amerikaneren Rick, spilt av Humphrey Bogart, har bosatt seg i Casablanca i Marocco og driver byens meste populære kafé. Klientellet er en miks av europeere som prøver å flykte fra krigen og komme seg over til USA, og nazist-soldater stasjonert i Nord-Afrika. Plutselig en dag dukker Ricks gamle flamme Ilsa opp – av alle barer i verden måtte hun gå inn på nettopp hans – med sin nye kjæreste, den ettersøkte motstandsmannen Victor Laszlo. Skal Rick hjelpe dem eller skal han hindre Ilsa i å dra? Og hva vil Ilsa egentlig selv?

Om den aktuelle politiske situasjonen sørget for en god mottakelse av filmen, forklarer det allikevel ikke hvorfor den fortsatt regnes som en av de største klassikerene noensinne i dag, 70 år etter at den kom. En forklaring kan være at Ricks indre konflikt mellom kjærlighet og moralske prinsipper er universell og evig aktuell. At Ilsa, spilt av Ingrid Bergman, er utrolig vakker og utrolig trist. At vennskapet mellom Rick og pianisten Sam oppleves som ektefølt, noe som igjen gjør Rick til en mer sympatisk karakter. At filmen er en perfekt miks av romantikk, humor og spenning. Og selvfølgelig at så mange replikker fra filmen lever sitt eget liv utenfor kinosalene, sånn at også de som ikke har sett filmen føler at de kjenner den.

Det ganske ordinære melodramatiske plottet blandes med spenningsscener hentet fra krigsdramasjangeren. Da filmen kom på kino i 1942 var den selvfølgelig brennende aktuell og det gjorde sitt for suksessen. Det sies at ikke bare pub-

Cinemateket i Kristiansand viser både klassikere og nyere filmer. Torsdag 1. mars står Casablanca på programmet. Se www.krscinematek.no for mer informasjon og filmprogram.

Novellene i Rømlingen er ujålete og jordnære, men fanger likevel det magiske ved hvert menneskes liv. De åtte novellene har alle kvinnelige hovedpersoner, og tre av disse forteller om Juliet i tre ulike stadier av livet. Fra hun som ung og begavet doktorgradsstudent møter mannen som skal prege livet hennes, til hun som nybakt mor besøker barndomsstedet og de skrantende foreldrene. I den siste av de tre novellene om Juliet er hun en eldre kvinne som må innse at den nå voksne datteren ikke ønsker å ha kontakt med henne. Skildringene av landskapet hovedpersonene beveger seg i gir novellene en poetisk dimensjon. Kanadiske innsjøer, villroser og edelløvtrær, hete og tette småsteder omgir skikkelsene og virker direkte på dem, som i dette sitatet: «Dammene tørket inn, søla ble til støv. Det blåste litt, en varm vind, og alle fikk lyst til å gå i gang og få gjort ting.» Naturbildene er med på å gjøre novellene helt spesielle. I For mye lykke møter vi blant annet en mor som har mistet barna sine, en ung kvinne som har fått stipend for å studere i byen, en ung mann som har halve ansiktet dekket av en føflekk, og ramset opp slik kan en kanskje føle at en har hørt disse historiene før. Men hver av fortellingene er ladet av innsikter og nye tematiske vridninger så lesningen av dem på ingen måte gir opplevelsen av å ha ”hørt det før”. Det er også helt nye tema her, for eksempel tittelnovellen, som handler om den kvinnelige matematikeren Sofia Kovalevskjas siste dager, med tilbakeblikk på hennes dramatiske liv. Munro skriver om kvinner i ulike stadier av livet og i novellen Fiksjon møter vi en aldrende lærer som kommer over en fortelling skrevet av en jente som en kort stund spilte en birolle i lærerens egne private drama. Novellen sier både noe om det å bli gammel og ikke inneha hovedroller mer, samtidig som den gir et metaperspektiv på forfatterrollen. Disse beskrivelsene yter ikke bøkene rettferdighet. Novellene til Alice Munro er foruroligende, tragiske og vakre, men først og fremst er de drivende gode. Les!

“Clocky” vekker deg effektiv om morgenen

Evigvarende ståldeodorant fjerner kroppslukt på sensitiv hud

Browniesform gjør det superenkelt å lage brownies

Vi ønsker deg velkommen til våre butikker og håper du finner noe nytt og nyttig til deg deg selv. Eller kanskje en gave til noen du kjenner?

Kristiansand/Vågsbygd: Kirsten Flagstads vei 30/32 Kristiansand /Markens: Markensgate 38


74 74 Bakgårds Cocktail

Hun har utdannelse fra både Oxford og Cambridge, med doktorgrad i internasjonal politikk. Hun har gitt FN råd om Taliban og fått publisert sin kunnskap i flere titalls bøker, rapporter og artikler. Hun prater russisk, elsker Kasakhstan og kunne gjerne ha flyttet til Almaty. Hadde det ikke vært for kjærligheten.

EN SPRUDLENDE STATSVITER Tekst: Pål Hetland FOTO: Benjamin Krauss

Kjærligheten har nemlig fått Stina Torjesen (36) til å vende nesa hjemover. - Jeg gleder meg virkelig til å komme tilbake til byen, sa den kanskje blideste jenta jeg noensinne har truffet, før hun la til: – Men jeg er litt spent også. - Hvorfor det da? Kristiansand er ikke så skummel. - Kanskje ikke for deg, nei, smilte Stina til svar. - Tross alt, jeg sier opp en trygg og spennende jobb og flytter til en by hvor jeg aldri har bodd i voksen alder. - Jeg er med på den, lo jeg. – Er det kjærligheten som får deg til å bli helt gæærn? - Hehe, ja, hadde jeg ikke vært så forelsket i Nina, er det ikke sikkert jeg hadde tatt denne veien. Likevel, jeg gleder meg til å ha hverdagen her nede igjen. Jeg har savnet den, merker jeg. Så får vi bare håpe at det klaffer med jobb. Men det tror jeg det kommer til å gjøre, det er mye spennende som skjer i byen og jeg vil gjerne ta del i det og bidra, sa Stina optimistisk. Det siste sa hun som om hun var en slags nerd. Det er kanskje ikke så rart, all den tid hennes interesseområder er internasjonal politikk med fokus på de politiske prosessene i de tidligere sovjetstatene Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan og Kasakhstan – eller SentralAsia, som vi pleier å kalle området som grenser til Det Kaspiske Hav i vest, Mongolia/Kina i øst, Sibir i nord og Afghanistan i sør. Etter å ha bodd et uforglemmelig vakkert år i Almaty, fikk Stina en spesiell forkjærlighet for Kasakhstan,

Borat sitt hjemland. Heldigvis strekker hennes kunnskap seg langt lengre enn Kyzyl Kums røde ørkensand. Etter å ha tatt grunnfag i utviklingsstudier på det som da var Høgskolen i Agder, flyttet hun til England og University of Cambridge for å ta bachelorgrad i statsvitenskap. Deretter bar ferden videre til University of Oxford, hvor hun etter seks år med studier og feltarbeid fikk sin doktorgrad i internasjonal politikk. 12 års studier var likevel ikke nok, så hun krydret det hele med en toårig lederutdannelse på BI. Sånn for sikkerhets skyld. Utdanningen har krevd mye tid i felten, så parallelt med studiene har Stina jobbet som forsker og prosjektleder for blant annet UNDP (FNs utviklingsprogram), SAS (Small Arms Survey) og NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt). Forskningsområdene har vært alt fra illegale våpen i Kirgisistan og kvinnefrigjøring i Kasakhstan, til borgerkrig i Tadsjikistan og samfunnsintegrering av geriljasoldater i Afghanistan. De siste årene har Stina jobbet som prosjektleder for SIGLA, et rådgivningsfirma som jobber med å få næringslivet til å forstå hvordan globale utfordringer som utvikling, miljø, fattigdom og korrupsjon påvirker en bedrift og hvordan de kan håndtere disse på en lønnsom og ansvarlig måte. Denne kunnskapen tar Stina selvsagt med seg på flyttelasset, en kunnskap hun håper kan være til nytte og glede for noen her i sør. - Jeg er enig at mye av dette er ganske sære

temaer, det nok ikke mange stillingsbeskrivelser i jobbmarkedet som passer, men det gir et godt utgangspunkt for undervisning og forskning og jeg tror jeg skal få til noe på det området. Sier Stina med et litt lurt smil. - Så bra! Likevel, når du har gjennomført et studie om Taliban og afghanske geriljasoldater som har vekket interesse hos FN, bør du ikke da ha ganske høye ambisjoner? - Nå var ikke det et møte hvor… Stina prøvde på oppriktig ydmykt vis å bagatellisere det hele, noe jeg ikke kunne tillate: - Hallo? FN var hypp på å høre hvilke konklusjoner du har kommet frem til. Da er det lov å klappe seg selv på skulderen. - Hehe, ja, det er vel det. Det var jo ganske spennende og det gir et kick å se hvordan FN fungerer, på godt og vondt, på innsiden. - Hvilke konklusjoner var det du informerte FN om? - Studiet ble gjennomført sammen med min afghanske kollega Zuhra Bahman, og vi undersøkte hva som skjer med afghanske geriljasoldater når de kommer tilbake til samfunnet og det sivile liv. Vi kunne konkludere med følgende: Mange av de nåværende og tidligere Taliban-soldatene er trette av krigen og misfornøyd med lederne sine. Mange Taliban-soldater ønsker seg ut av bevegelsen, men støtter fortsatt opp om den konservative ideologien på grunn av manglende alternativer. Taliban-soldater som har gått ut av bevegelsen, befinner seg i dag mellom barken og veden. På den ene siden trues de av sine gamle kolleger og ledere, samtidig som den afghanske staten ikke evner å ta i mot dem.


76

Ny Lulu’s kolleksjon kommer i mars

Hvis jeg skal bruke ett ord som oppsummerer NATO-landenes innsats, både militært og sivilt, så må det være inkompetanse

Resultatet er utrygghet og fattigdom. Det var dette vi informerte FN om i New York. - Utrygghet og fattigdom? For en kjip kombinasjon. Hvorfor liker vi i Vesten å gjøre resten av verden fattige og utrygge? Vi har jo ikke lært noen ting av 300 år med blodig imperialisme. Jeg synes det er en skam. Angrepet på Afghanistan likeså. - Jeg tror vi gjorde rett i å angripe Afghanistan i 2001. For første gang så var det ikke et smil i Stinas svar. – Det var en bred oppslutning i den afghanske befolkningen for vestens krigføring mot Taliban og Al Qaida på det tidspunktet. Selv om krig er et ubehagelig verktøy er det i noen få tilfeller dessverre eneste løsning. - Ok… Jeg må ærlig innrømme at jeg kunne ikke vært mer uenig med deg. Jeg er overbevist om at grunnlaget for angrepet vårt på Afghanistan ikke har noe med medmenneskelighet å gjøre. Ser du for deg at Vesten, med USA i spissen, ofrer soldater og billioner av dollar for å gjøre livet bedre for de afghanske kvinnene? - Kvinnene i Afghanistan har utvilsomt fått det bedre allerede. - Det har de sikkert, men det tror jeg NATO driter i. Det sies jo at vi angrep for å ta Osama bin-Laden. Det tok 10 år med bombing av sivile før vi greide det. Likevel er vi der enda… - Hvis jeg skal bruke ett ord som oppsummerer

NATO-landenes innsats, både militært og sivilt, så må det være inkompetanse. Det militære og sivile bidraget har vært preget av naivitet og kunnskapsløshet, pluss en god dose tro på vestens fortreffelighet. Måten vesten har forsøkt å bygge den afghanske staten, samt bekjempe Taliban, har vært feilslått: Taliban som bevegelse er styrket og den afghanske staten er korrupt og svak. Stinas smil hadde forsvunnet, men ikke energien hennes. Hun fortsatte med en bekymret mine: - Det verste er kanskje at bistandsarbeidet har vært like dårlig som det militære. Ofte ser vi at bistanden forsterker skjevheter i samfunnet og at hjelpeorganisasjonene tiltrekker seg de beste afghanske hodene fordi de betaler bedre enn den afghanske staten eller afghanske bedrifter. Det gir et dårlig utgangspunkt for å bygge opp landet igjen på afghanske premisser og i tråd med afghansk kultur. - Er det ikke på tide å pelle seg vekk snart, da? Kan du forklare meg hva vi gjør der nede fremdeles? - Situasjonen litt sånn catch 22.. Blir vi og vår inkompetanse værende i landet, vil afghanerne lide under det. Trekker vi oss ut, er det en sjanse for at de fragmenterte og polariserte kreftene i landet vil brake sammen i en ny borgerkrig,

med Pakistan og andre naboer som aktive medspillere. Ingenting ligger til rette for at afghanerne selv kan få landet på rett kjøl, og det vil sannsynligvis bli en grusom borgerkrig. Så jeg tror fremtiden til Afghanistan er dyster, uansett hva som skjer. - Uffameg. Stakkars folk! - Ja, det kan du trygt si. Stakkars folk. - Er det ikke desillusjonerende å oppleve sånt på nært hold? - Ja, og det kanskje aller viktigste for vår del er å forstå at det er ikke alle situasjoner som lar seg fikse med stor vestlig inngripen: I Afghanistan er det litt som at jo mer vi har gjort jo verre har det blitt. Så det er en lekse i at man må være forsiktig med å tro at man kan redde verden bare fordi man har gode intensjoner eller mange ressurser tilgjengelig. Temaet er uendelig, og tiden var inne for å avslutte. Dessverre, for det er så ok å møte folk som Stina. En vakker blanding av engasjement, optimisme, empati, kunnskapsrikhet, mot og ambisjoner. Stina er et menneske som byen trenger. La oss virkelig håpe at hun vil nyte livet her og at KRS kan bli hennes nye Almatay. Absolutt KRS ønsker henne i hvert fall hjertelig velkommen!

SKIPPERGATA 41 www.lulus.no/www.lulusaccessories.com


Absolutt KRS #29 79

78

Er du lei av charterturer og på jakt etter et eksotisk reisemål? Beirut er stedet for deg! De glade dagene fra 60-tallet da yachtene svingte inn i havna, er på vei tilbake.

NYT VÅREN I BEIRUT

TEKST OG FOTO: Thomas Nupen Libanons hovedstad, Beirut, med sin beliggenhet langs Middelhavet, hvor øst møter vest, er het på mange måter. Byggeboomen gir indikasjoner på store forandringer. Forhåpentligvis er årelange kriger og konflikter endelig over. Militærstøvler er byttet ut med dansesko og kulehull har blitt erstattet med kule vannhull. Severdigheter Mayflower Hotel er et populært overnattingssted for reiselystne nordmenn. For noen år siden saksøkte hotellet den engelske avisen Independent etter at journalisten Robert Fisk hevdet at hotellgjester hadde vært involvert med libanesiske militser. Dette synes derimot ikke å ha hatt noen innvirkning på den daglige driften og gjestene fortsetter å strømme til.

Etter å ha droppet av bagasjen er det bare å ta en tur langs cornichen (strandpromenaden). Her kan man slappe av og inhalere sjøluften mens man observerer joggere og fiskere. Hvis du derimot er klar for et hektisk byliv, trenger du ikke bekymre deg for å finne taxi – den finner deg! Pruting om pris er en selvfølge og en vanlig tur mellom de ulike bydelene skal ikke koste mer enn 30 kroner. Trafikken er kaotisk. Det er bare å feste setebeltet, hvis du i det hele tatt finner det. Beirut, med sine 1,8 millioner innbyggere, er bundet sammen av tre hovedområder: Hamra, Downtown og Gemmayzeh. Byen har masse å tilby enten man er student, backpacker eller storfamilie på tur. Vanlige turistattraksjoner som

Nasjonalmuseet, Mohammed al-Amin moské, som minner om Den blå moské i Istanbul, en matbit ved klokketårnet på Place d’Étoile, med sin franskinspirerte fasade eller en tur innom de mange galleriene er å anbefale. Gammelt og nytt Arkitekturen med det eldgamle og ultramoderne står side om side. Bybildet i Downtown er en blanding mellom historiske bygg fra den Ottomanske tiden og dagens nye skyskrapere. Det sies at Beirut er stedet hvor det er flest heisekraner i verden. Det er heller ikke vanskelig å tro.


80

Store investeringer blir gjort i handelsnæringen. Downtown går også under navnet Solidere, som er selskapet som er ansvarlig for byens mange byggeprosjekter. Beirut Souk er et av deres prektige shoppingområder med over 200 butikker. Der kan du handle til du stuper i merkebutikker som Calvin Klein, Yves Saint Laurent, Armani, Versace med mer. For de som ønsker ekstra komfort dukker det stadig opp nye hoteller langs stranda med egne beach clubs. På Mövenpick Hotel & Resort kan man slikke sol i eksklusive omgivelser. Ikke mas og jag Overraskende nok kan man gå helt uforstyrret rundt og utforske byen på egenhånd. Ingen innpåslitne selgere maser hull i hodet ditt. Beirut er som en stor smeltedigel. I USA har vi New York, i Australia har vi Sydney og i Midtøsten har vi Beirut. Her er det et multikulturelt folkeslag med ulike religiøse røtter. Om man er kristen eller muslim spiller ingen rolle. Kvinner på egenhånd kan også føle seg trygge. Klesstilen er variert. Det er flere tiggere i Markens enn i Beirut. Det som irriterer mest er faktisk taxisjåførene. De kommer på kryss og tvers for å kapre deg som passasjer ‒ men et høflig «nei» er heldigvis helt i orden. Hva som imponerer mest er den lokale gjestfriheten. Hvis guideboken er glemt på hotellet, er det bare å spørre en innfødt om hjelp til navigasjon i byens gater. Gjestfriheten er rett og slett strålende! Ungt og hipt Hvis man skal ut og kjenne på det pulserende nattelivet, er alder ingen hindring. Her lever man i nuet, enten man er ungdom eller pensjonist. Ungdom tar gjerne en matbit på en av Libanons matkjeder. Mezze og nasjonalretten kibbeh må smakes. Etter kl 21 er det travelt i Gemmayzeh, som også er et bra sted for å starte med kveldens drinker. For den mer sofistikerte typen kan en rolig middag og et glass av vinen Chateau Kefraya, etter-

fulgt av dystre toner med live jazzmusikk på Blue Note, være tingen. Stedet er godt gjemt ned en mørk sidegate. Et blinkende blått skilt utenfor inngangen er som tatt ut av en David Lynch-film. For den unge og hippe er Sky Bar, med sin takterrasse, et fint sted og mingle frem til midnatt. Etterpå kan man kjøre på med elektronisk musikk fra DJs på nattklubben B-018 (undergrunnsklubb hvor taket kan åpnes). Selv den amerikanske gonzo-legenden Hunter S. Thompson ville snudd seg i graven for å ta en siste fest i Beirut. Dagen derpå Hvis man trenger enn hvil fra byens asfaltjungel er det bare å følge fotsporene til studentene. En rundtur på den grønne campusen til American University of Beirut (AUB) gir et fint avbrekk. Det er for øvrig en av de mest prestisjefulle læringsinstitusjonene i Midtøsten. Studenter tar gjerne med seg kollokviegruppen på kafé. Historiske Cafè Younes fra 1935, hvor man kan sitte på Tolix-stoler langs fortauskanten, er et favorittsted. Her er det selvsagt også Wi-Fi tilgang. En økende trend blant unge er å røyke nargileh eller vannpipe. Mens siste oppdateringer gjøres på laptopen kan man nyte en kopp med tradisjonell kaffe. Utflukter Dagsturer ut av Beirut er å anbefale. Libanon er et av verdens minste land og størrelsen er omtrent som Aust-Agder. Motorveien fra sør til nord binder landet sammen. Bare 18 kilometer utenfor Beirut kan man oppleve en avslappende stillhet. I taxituren vil man se et overraskende fruktbart og grønt landskap. Vel fremme, er det bare å hoppe ombord og ta en båttur i den underjordiske elven i Jeita-grottene. De store dryppesteinene gir en eventyraktig følelse. Videre, kun 30 minutter nord for Beirut, ligger den eldgamle fiskerbyen Byblos, som ansees som verdens eldste kontinuerlig befolkede by. Crusader Castle og de omringende ruinene er et fint sted å starte, for så å avrunde dagen med et besøk på Pepes legendariske restau-

rant Byblos Fishing Club. I dag drives den av hans sønn Roger. Utsikten over den koselige havnen minner om glansdagene på 60-tallet da Frank Sinatra, Birgitte Bardot, Marlon Brando og Elizabeth Taylor svingte innom. Interiøret med hundrevis av bilder av alle tenkelige statsledere og kjendiser er som et levende museum. Maten henger fortsatt også igjen fra dens tidligere dager og Hellstrøm burde nok ha avlagt et besøk for å oppgradere menyen. Uansett, det må oppleves. En knapp time sør for Beirut ligger byen Sidon. Etter å ha blitt vinket forbi sikkerhetsfolk ved inngangsporten til byen, vil man umiddelbart få et bedre inntrykk av hvordan den vanlige libaneser lever. En tur rundt i de labyrintlignede og trange soukene er høydepunktet. De grå og støvete bygningene er sjarmerende på sin måte. Ellers kan man gå seg vill i gatene i Tripoli, reise tilbake i tid blant Baalbeks ruiner eller ta en tur til Hizbollahs museum i Mleeta (som sies å ha kostet $20 millioner). På vinterstid er det skistedet Faraya Mzaar som gjelder. Med andre ord, Libanon har noe å tilby alle. Det virker som om det lille landet har et ønske om å leve i fred. La oss håpe at våren fortsetter langs Middelhavet og at vinden ikke snur... Det fortjener de.

FAKTA BEIRUT/LIBANON Språk: Arabisk, fransk og engelsk. Valuta: Libanesiske lira (LL), men også amerikansk dollar. Beliggenhet: Ved Middelhavet. Israel og Syria er naboer. Visum: Gratis på flyplassen ved innreise. Reisen dit: En mellomlanding må til, mange flymuligheter. Vær varsom: Hvis man velger å ta turen til Beirut anbefales det å følge med på UDs reiseråd. Den norske ambassaden i landet er også meget behjelpelige.


Absolutt KRS #29 83

82

Vi introduserer et nytt merke i butikken: Følg oss pü

Facebook


84 Kalender

BARNEFILMKLUBBEN

Trashpop CINEMATEKET

DANIEL FUNK – Tirsdag 17. april kl 2200 18 års aldersgrense, billettpris 50,-

28.03 kl 18

07.03 kl 18

Morvern Callar

Storytelling

Storbritannia 2002

Usa 2001

Regi: Lynne Ramsay

Regi: Todd Solondz

Med: Samantha Morton, Kathleen McDermott

Med: Selma Blair, Paul Giamatti, John Goodman, Franka Potente

97 min

98 min

Morvern Callar er 21 år gammel og bor i en skotsk havneby. Kjæresten hennes har skrevet ferdig en roman, og så har han tatt livet av seg. Det er juleferie, og Morvern sitter i leiligheteN med et lik og et romanmanuskript. Dessuten hadde kjæresten penger i banken som Morvern ikke visste om.

I to adskilte historier – ”Fiction” og ”NonFiction” – blir vi med inn i Solondz’ univers av mistilpassede karakterer. Alle blir gjort til latter, også regissøren selv.

21.03 kl 18

Daniel Funk er en ung og lovende singer/ songwriter fra Kristiansand, men med aner fra Tyskland, Spania og Marokko – noe som gjenspeiles i musikken hans. Med melodiøst fingerspill, tunge, bluesinspirerte riff og en særpreget stemme i front sitter man etter å ha hørt musikken hans med følelsen av å ha vært med på en vindskeiv og nostalgisk reise. Det siste året har han holdt over 25 konserter i Norge, og i høst delte han scene med I Was A King og Robert Hitchcock under NewTrash på På Hjørnet. Daniel Funk beskriver seg som en folkemusikalsk konstellasjon bestående av hans stemme, akustiske gitar, munnspillet og til tider andre eminente medmusikanter. Den 12. desember debuterte han med “Bellevue”.NEW TRASH TBA – www.trashpop.no | https://ticket.trashpop.no

29.03 kl 18

03. mars

Rottefangeren

Matteusevangeliet

Ponyo på klippen ved havet

26.04 kl 18

Storbritannia 1999

Italia/Frankrike 1964

Regi: Hayao Miyazaki

Trollmannen fra Oz

Regi: Lynne Ramsay

Regi: Pier Paolo Pasolini

Usa 1939

Med: William Eadie, Tommy Flanagan, Mandy Matthews, Lynne Ramsay jr. 94 min

Med: Enrique Irazoqui, Susanna Pasolini, Marcello Morante, Margherita Caruso, Mario Socrate

Vi møter den 12 år gamle gutten James og hans familie som bor i en skitten liten leilighet i Glasgows fattigste strøk. Året er 1973 og det er søppelstreik. James sliter med skyldtanker etter at hans beste venn druknet og føler at familiens ulykkelige situasjon er hans feil. Filmen utforsker den unge guttens følelse av isolasjon og angst og hans hemmelige vennskap med en 14 år gammel jente som gir tjenester til skolens gjeng.

Dette er filmen om Jesus som radikal refser og rebell, Pasolinis høyst personlige, men også respektfulle tolkning av Matteusevangeliet. Filmen opplevdes som en sympatisk kontrast til datidens svulstige amerikanske bibelepos. Pasolini satset på enkle kostymer, få kulisser, mange nærbilder og amatører i alle rollene, hans egen mor som Maria.

Regi: Victor Fleming Med: Judy Garland, Frank Morgan, Ray Bolger, Bert Lahr, Jack Haley, Billie Burke 103 min Trollmannen fra Oz var Judy Garlands gjennombruddsfilm. Basert på en bok av L. Frank Baum, var det denne filmen som gjorde eventyrlandet Oz og alle dets rare innbyggere til en kulturell arketype. Filmen er fremdeles en elsket klassiker med tidløs sjarm og et viktig referansepunkt innen populærkulturen.

PROGRAM FOR CINEMATEKET I KRISTIANSAND for perioden 27. feburar til

137 min

Japan 2008 101 min Ponyo på klippen ved havet er Hayao Miyazakis egen tolkning av H.C. Andersens Den lille havfruen. Filmen handler om en ung gutt som blir venn med en merkelig seende gullfisk som han kaller Ponyo. Hennes største ønske er å leve blant menneskene med den gutten hun elsker.

Se www.krscinematek.no for mer informasjon om filmer og andre arrangement.

31. mars Rampefilm! Div kortfilmer, tilsammen 45 min Vi viser kortfilmene Bøllefrø, Iver, Hvordan dinosaurene lærte å fly, Rått egg og sardinolje og Æddabædda. 14. april Per Pusling

17.mars

Regi: Staffan Götestam

Svampe

Sverige 1990

Regi: Martin Asphaug

76 min

Norge 1990 79 min

27. april. Cinemateket i Kristiansand har visninger onsdag og torsdag kl 18 på Aladdin kino. Billetter og medlemskort kjøpes i foajeen en halv time før visning.

den sørgmodige enken og lokomotiveieren Edna vil ikke slutte å sørge.

Det handler om tre fantastiske sommerdager i niåringen Svampe Nilsens liv. Mens mor er opptatt med sine malerier, mens far polerer bil og strammer slipsknuten for å gå på jobb, drar Svampe ut i sin egen verden - Irrburr. Det vil si, han blir hentet på verdens vakreste dresin av Beinet og Laura. De to trenger Svampes hjelp. For

Bertil er alene hjemme mens foreldrene er på jobb. Før hadde han en søster som het Märta, men en dag ble hun veldig syk og døde. Nå har han ingen å leke med og føler seg fryktelig ensom. En dag hører han en lyd under sengen sin. Fram kommer det en liten gutt, bare en tomme stor. -Hei, jeg heter Per Pusling, sier gutten. Og ved hjelp av den magiske spikeren, som Per viser ham, kan Bertil også bli liten.

PROGRAM FOR 27. FEBRUAR - 27. APRIL 2012 Aladdin barnefilmklubb viser kvalitetsfilmer for barn annenhver lørdag på Aladdin kino. Billettsalg i foajeen en halv time fØr forestillingen starter. Se www.aladdinbarn.no.


86

LUNSJ TIL MAKS

100,-

VÅRRULLER MED NUDLER OG KARRI

Prøv våre varierte tre-retters til kun 295,- eller ta en ekstra god lunsj og prøv f.eks en jambalaya med kylling, skalldyr og krydderpølse - New Orleans’ versjon av Paella til kun 100,Lunsjtilbudet gjelder hver dag frem til kl 18.00

Tekst & FOTO: Anne Catherine Gulbrandesn

Jeg liker vårruller sabla godt, men ikke så glad i å frityrsteke i heimen. Det er noe med mengder av glovarm olje som gjør meg litt nervøs. Løsningen: steke vårrullene i ovnen. De blir fine og sprø, og en smule sunnere enn sine frityrstekte ”søsken”. Ovnsbakte vårruller har vært svært “poppis” på bloggen siden jeg la ut den første oppskriften i juli i 2011. Her er en ny variant med nudler og karri. Ovnsbakte vårruller med nudler (1 porsjon) 100 g kjøttdeig av kylling 25 g sukkererter, finhakket 50 g gulrot, revet 1 fedd hvitløk, finhakket 100 g kokte nudler, gjerne glassnudler 4-6 vårrullark Vann til “liming” Solsikkeolje til steking Grønn karrisaus 0,5 ts grønn karripaste 0,5 ts karripulver 1 ts solsikkeolje 3 ss kokosmelk Kyllingkraft 0,5 ts ketjap manis (søt soyasaus) Salt og pepper Kok nudlene som anvist på pakningen. Stek kyllingkjøttdeig, sukkererter, gulrot og hvitløk i litt olje, til grønnsakene er

Restaurant og take-away

blitt møre og kjøttdeigen er gjennomstekt. Avkjøl. Tilsett nudlene og bland godt.  Surr karripaste og karripulver i 1 ts olje. Tilsett kokosmelken. Smak til med ketjap manis, salt og pepper. Spe med kyllingkraft om sausen blir for tykk. Bland sausen sammen med resten av fyllet. Legg 1-2 ss fyll midt på vårrullpapiret. Brett vårrullen sammen som en konvolutt. Fukt siste brett med litt vann slik at vårrullen blir "forseglet". Legg de ferdige vårrullene på bakepapirkledd stekebrett. Pensle hver vårrull godt med solsikkeolje. Stekes gyldne og sprø i ovnen på 200 grader i 15 minutter. Server de deilige vårrullene med litt frisk råkostsalat og en dippsaus av 50/50 lys soyasaus og limesaft. TIPS 1: Karripaste kan variere veldig på styrke. Begynn med små mengder og øk heller på hvis du vil ha en sterkere smak. Det samme gjelder når du lager flere porsjoner samtidig. TIPS 2: Lag en dobbel, eller firdobbel, porsjon og frys de vårrullene du ikke orker å spise opp. Så er det bare å tine og varme opp i ovnen neste gangen lysten på vårruller melder seg.

20% STUDENTRABATT (GJELDER KUN HOVEDMENYEN)

TRE-RETTERS

295,-

Tlf. 380 90 400 Mob. 99 56 49 00 Epost: post@mississippi.no www.mississippi Kom å besøk oss på hjørnet Gyldenløves gt og Vestre Strandgate! Åpninstider: man-fre fra 15.00 lør/søn fra 14.00


88

MALT SKOLEN Malt er laget av korn, oftest bygg, men også hvete og rug. Det er malt som er utgangspunktet for både øl og whisky.

REAL ALE, - Engelsk bitter. FOTO: Andrea Køhn Olsen

Det er mange forskjellige stiler av Real Ale. Med over 700 bryggere produserer rundt 2500 ales bare i England, kan det virkelig sies at britiske real ale er et utrolig variert produkt. Bare en brøkdel av disse er tilgjengelig i Norge, men heldigvis blir det importert mer og mer Ale av forskjellige typer. En av disse er Bitter som er en type Pale Ale som ble utviklet mot slutten av det 19. århundre, når bryggeriene begynte å produsere øl som kunne serveres på puber etter bare et par dagers lagring i kjellere. Pale Ale var et navn som ble brukt på øl som var lagt av malt som var tørket med koks. I starten ble Pale Ale og Bitter brukt om hverandre, der særlig bryggeriene brukte termen Pale Ale, mens kundene brukte termen Bitter. Man antar dette var kundene sin måte å skille de bitre typene ale fra mindre bitre typer Ale, som for eksempel Porter. I dag kalles det mest Bitter. Bitter inneholder normalt 3,4% - 3,9% alkohol. Best Bitter er en sterkere utgave av Bitter og inneholder ofte 4,1% på fat (cask), mens den gjerne er noe sterkere når den tappes på flaske. Den mest kjente og premierte Best Bitter er Fuller’s London Pride. Ølet er kåret til Champion Best Bitter ved Great British Beer Festival i London ved flere anledninger. Fuller’s London Pride Best Bitter er best kjent i England i sin 4,1% cask conditioned form. Her i Norge er det kun 5 puber som serverer ekte “handpulled” London Pride Ale og en av disse er Gastropuben KICK Malt & Mat i dronningensgate, KRS. London Pride er et godt avrundet ravbrunt elegant øl med en forbløffende kompleksitet. En malt-rik base komplettert med mye avstemt aromahumle. Absolutt ikke “bitter”, men en meget god øl, som britene sier; ‘the sensation of angels dancing on the tongue...’


90 Absolutt Inne

UTELIVSGUIDE: KRS

Kom deg ut!

Byen har mye godt å by på! KICK Gastropub Kick Malt & Mat har som mål å by på mat av høy kvalitet til fornuftige priser. Ferskt tilberedt og av lokal opprinnelse så ofte som mulig. Foruten en vinnende malt-meny er Kick også byens konsertscene, bar og nattklubb. Åpningstider: Søndag - torsdag : 1500 - 0100 Fredag: 1500- 0200 Lørdag: 1300- 0200 (kjøkkenet stenger 2200 hver dag)

Bølgen & Moi

Det er alltid en ny opplevelse å besøke Bølgen og Moi på fiskebrygga. Nyskapende og elegant restaurant som har en helt nydelig beliggenhet som hjelper med å gjøre denne restauranten så fin som den er. Restauranten har både utsøkt mat servert à la carte og spennende happenings vin og kunst.

MEAN BEAN Det verste som finnes er dvask kaffe! Pregløs Anonym. Heldigvis finnes det et frekkere alternativ! Mean Bean er kaffe med karakter. Kaffe som smaker av landet den kommer fra - jordsmonn og klima. Du finner Mean Bean på Sørlandets Kunstmuseum

LE MONDE Menyen gjenspeiler de beste smakene fra det fargerike middelhavskjøkkenet. Her serveres lunsj fra 109,- og middag fra 159,Ligger ved domkirke og Thon Hotel Wergeland i Kristiansand.

Sjølystv. 1A Tlf: 38 17 83 00 Åpningstider: man – lør fra kl. 11 søndag: stengt

Kirkegate 15/ Tlf: 47770778Åpningstider: man-lør fra kl. 1100 Tollbodgaten 5 Tlf: 38 02 12 11 Åpningstider: man - lør: fra 18.00 | søndag: strengt

Bakgården både & Bakgården Både & er en ny og klassisk bar som serverer god norsk husmannskost og har en fin pubmeny. De er størst i Kristiansand når det gjelder øltyper. Har øl fra alle verdenshjørner og 6 forskjellige typer fatøl. Kjøkkenet er åpent til 2200.

THE Sushi Bar Endelig! The Sushi Bar er her. De aller beste råvarer, rask og hyggelig service. Kvaliteten er på topp med den japanske sushikokken Masato.

Tolbodgata 5 / Tlf: 38 04 59 69 Åpningstider: Søn – Tors fra 1500 – 0100 Fre fra 1500 – 0200 & Lør 1300 – 0200.

Tlf: 38 04 77 10 Markensgt 35 (Inngang fra Henrik Wergelandsgate) Åpningstider: man – lør:11- 22 & søn 13 - 22

Sjøhuset

Værtshuset pieder ro

Østre strandgate 12a Tlf: 38 02 62 60 Åpningstider: man – lør kl.1500 – 2300

Tlf: 38 10 07 88 Åpningstider: Lunsj man – fre kl. 1100 – 1800 A la carte alle dager kl. 1600 – 2300

Luihn restAurant Gourmetrestaurant med meny basert på sesongens beste råvarer. Foruten himmelske à la carte retter har Luihn også catering, selskapslokale og matkurs. Et besøk her er obligatorisk!

En stilfull restaurant med ekslusivt utvalg av lunsj og middagsretter.Serverer både internasjonal og norsk mat. Lunsj serveres fra kl 11:30-17:00 og middag fra kl 17:00-23:00

Hyggelig restaurant som ligger helt nede i vannskorpa. Tradisjonelt og spennende innredet som gjør dette til en ekstra bra opplevelse. Fint hele året, men spesielt idyllisk på sommerstid. Serverer sjømat av alle slag og kjøtt i høyeste kvalitet à la carte.

Rådhusg. 15 / Tlf: 38 10 66 50 Åpningstider: Man – lør kl. 1800 – 2300

Pir 6

Studenthuset holder sommeråpent og fremstår som en deilig lounge med chill-out musikk og innbydende sittegrupper. Uteserveringen har sol til den går ned i vest, og fredag og lørdag vil DJ’er lokke deg ut på dansegulvet i 2 etasje. Pir 6 tilbyr et stort utvalg av kaffedrikker og leskedrikker. Er du sulten kan du velge i diverse småretter som: fiskesuppe, reker, salater, sandwicher og kake. Åpningstider: man - fre fra kl. 15:00 lør fra kl. 12:00

NYTT STED: FOOD ASYLUM Det blir aldri vi, som starter en priskrig. Vi tar heller en god nevekamp om den beste kvaliteten enn om den laveste prisen. Når man selger rå fisk, da er det viktig med gjennomstekte holdninger.

Spis på stedet eller take-away.

Denne populære restauranten ligger sentralt på fiskebrygga og serverer god lunsj og à la carte. Spesielt fin og folksom på sommertid. Den fine beliggenheten og det koselige lokale er med på å skape et flott restaurantbesøk.

Brasserie C-Hotel Caledonien

Vestre strandg. 7 / Tlf: 38 11 21 00 Åpningstider: Brasserie C. man - lør kl 11:30-23:00 søndag kl 12:00-22:00 Lobbybar: Mandag til torsdag kl 18:00-01:00 Fredag & lørdag kl 16:00-02:00 Søndag stengt

Jonas B. GUNDERSEN Jonas B. Gundersens forhold til god mat og svingende musikk setter sine spor i denne restauranten på torvet. Italiensk kjøkken – pizza, pasta og et rikholdig vinkart! Rådhusgata 10 / Tlf: 38 09 18 18 Åpningstider: Man – lør kl. 1100 – 2300 søn kl. 1300 – 2200.

Folket bak Food Asylum ville gjennom navnet fortelle at de tar dette på største alvor. Navnet markerer et løfte – til deg som kunde, gjest og besøkende. Asyl, eller fra gresk asylos, betyr blant annet ukrenkelig, eller hellig om du vil. Sticks’n’sushi leser du, men hva tenker du? En Sushi restaurant? Til det er svaret både Yes’n’No.

Yes

No

Her serveres Sushi hvor klassisk japansk håndverk smeltes sammen med moderne smaker. Kompromissløse på kvalitet. Og de rikker seg ikke.

Her serveres ikke bare rå fisk. Sticks i mange varianter skal pirre dine smaksløker. Vi liker sticks; nei vi faktisk elsker sticks! Du må rett å slett komme å prøve.

www.foodasylum.com


92

absolutt  

absolutt, krs

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you