Page 1

WITH THE LORD FOR THE CHILDREN

B A N G L A D E S H

Barn giftes bort s.3 K E N Y A

ToppKarakter U K R A I N A

s.4

Katerina kunne ikke komme hjem igjen s.7

NR 1 2019 - årgang 31


L E D E r

BARNEMISJONEN

barnemisjonen.no/shop

Nå har vi

internettbutikk

der du kan kjøpe gaver. Samtidig hjelper du mennesker i en

vanskelig livssituasjon.

Pengene går til det for-

målet du velger. Kjøper

du ei ku, så får en fattig familie ei ku. Klikk på

bilde og les mer om det enkelte produkt.

UTGIVER Postadresse: Skandinavisk Barnemisjon Boks 245, 4576 LYNGDAL Org.nr. 989 309 404 Besøksadresse: Stasjonsgt. 34 4580 Lyngdal Tlf 990 93 360 post@barnemisjonen.no www.barnemisjonen.no Vipps nr. 54239 Konto: 5082 06 05842

ANSVARLIG REDAKTØR Harry Haraldsen harry@barnemisjonen.no Tlf. 907 31 345 FORSIDEFOTO: Eva-Mari Blomkvist LAYOUT/TRYKK Snartrykk AS, Farsund www.snartrykk.no

Kjære

faddere og livreddere! I mars 2018 reiste jeg og min 13 år gamle sønn til Kenya for å besøke Barnemisjonens arbeid i Loki som KeA og Birgitta Arnlund har bygd opp. Loki ligger på et av de fattigste og tørreste områdene på vår jord. Etter å ha sett arbeidet er jeg både rørt og imponert. Jeg får være med til det lille stedet Naarot der det bor 52 familier som myndighetene har plassert der etter at de hadde flyktet fra grenseområdet mot Uganda. Her fins hverken mat eller vann. Når vi kommer dit blir vi møtt av et trettitals kvinner som danser og synger. De fører meg inn i til ei hytte der det var mange små syke barn. Barna hadde små flasker med skittent vann som de drakk av. Vannet kom fra vannhull der også dyrene drakk. Jeg tok min sønn i handa og vi gikk bort til mennene som satt i skyggen under et tre. Jeg presenterte Jesper og sa at jeg nettopp hadde sett deres syke barn og spurte hvordan de har det som pappaer. De fortalte at de hadde bedt til Gud om hjelp, men de visste ikke hvilken Gud som skulle hjelpe dem. Jeg fortalte om Jesus og sa at det er han som har sendt meg. Jeg sa at jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å samle inn penger til en brønn. Når vi reiste fra dem ba jeg til Gud om hjelp og penger til å bore etter vann. I oktober kom en borerigg til Loki og vi fikk tilbud om boring av brønn for 140 000 kroner. Samme kveld fikk jeg telefon fra vår leder på Færøyene som sa at de hadde penger som de ville gi til brønnboring i Naarot. Nå hadde vi penger og borerigg, men vi visste ikke hvor vi skulle bore for å finne vann. Jeg reiste til Kenya igjen sammen med Teddy Landén som lager en film om Barnemisjonen. For å komme til Loki overnattet vi på et lite hotell før vi skulle ta taksi gjennom ørkenen. Det var bare vi og et amerikansk par på hotellet. Vi kom i prat med dem. Under samtalen fortalte de at de var spesialister på å finne vann. Jeg spurte, og de ble med oss. Når vi var framme begynte de å bore, sprenge og avlese data. På femte forsøk fant de et sted der det sannsynligvis er vann. Nå gjenstår det å få tillatelse til å bore, og vi håper at de finner vann. 2

Noen dager før jul fikk jeg beskjed om at alt var klart til å sette i gang med boringen. Jeg satt hjemme med klump i magen og bad til Gud om at de skulle finne vann. Plutselig ringer telefonen, det er KeA som jublende forteller at de har funnet vann i store mengder midt i ørkenområdet. Et stort under! Dette var årets julegave for meg! Hjelp oss å redde jentene fra barneekteskap! I vår del av verden er barneekteskap forbudt ved lov. Barn skal få være barn og ekteskap er for de voksne. I mange av de landene der Barnemisjonen jobber er det ikke slik. Der tillater tradisjon og religion at små jenter giftes bort slik at familien kan få en ekstra inntekt og slippe ansvaret for å forsørge enda et barn. Det beste vi kan gjøre for å hindre at små jenter giftes bort er å beskytte dem ved å gi dem plass på en av våre skoler og la dem få bo på våre skoleinternat. Da kan vi også påvirke foreldrene og gi familien framtid og håp. I noen kulturer sees jentene på som et problem. Slik er det virkelig ikke. Barn, både jenter og gutter, skal man være stolte av, elske og beskytte. Gjennom vårt skolearbeid har vi sett massevis av jenter som er blitt beskyttet mot ekteskap og hele lokalsamfunn som har endret innstilling til barneekteskap. Vi vil hjelpe og beskytte enda flere jenter fra barneekteskap. Derfor trenger vi en ekstra gave som gir oss mulighet til å utvide vårt arbeid på dette området. Jeg ber fra hele mitt hjerte om en generøs ekstra gave til dette livsviktige arbeidet. Du kan bruke vedlagt giroblankett, eller VIPPS til 17883.

Bo Wallenberg, GENERALSEKRETÆR

www.barnemisjonen.no


B A N g L A d E S H

Barn giftes bort

33 000 barn giftes bort hver dag. 12 millioner jenter under 18 år giftes bort hvert år. Det er nesten 33 000 hver dag, eller 23 pr. minutt.

Til tross for at barneekteskap er forbudt med lov i hele verden og de fleste landene har underskrevet på barnekonvensjonen, er det fortsatt veldig vanlig med barneekteskap. I utviklingslandene gifter 40% av jentene seg før de fyller 18 år, og 12% før de fyller 15 år. I mange av de landene der Barnemisjonen arbeider er barneekteskap et stort problem. Verst er situasjonen i Bangladesh, i flere av landene i Afrika er problemet stort. Les mer på neste side! www.barnemisjonen.no

Så mange jenter gifter seg som barn: Før fylte: Land Chad Sentralafrikansk rep. Niger Bangladesh Nigeria Etiopia Burkina Faso Uganda Kamerun India Elfenbenskysten Zambia Kenya Pakistan Filippinerne Moldavia Ukraina

15 år % 30 29 28 22 18 14 10 10 10 7 7 6 4 3 2 0 0

Se: UNICEF MARS 2018

18 år % 67 68 76 59 44 40 52 40 31 27 27 31 23 21 15 12 9

Yirisana ble giftet bort og tilbakelevert!

Yirisana Tadios bor i Etiopia. Hun ble tvunget av sin familie til å gifte seg svært ung. Hun ble gravid, og i forbindelse med fødselen ble hun rammet av en fisteelsykdom. Mannen ville ikke ha henne lenger og hun flyttet hjem til foreldrene sine med barnet. Hun var syk i lang tid og avhengig av foreldrene for å overleve. Nå er Yirisana bedre. I 2015 fikk hun 2 geiter og opplæring i dyrehold av Barnemisjonen sin samarbeidspartner Convoy Hope Ethiopia. Geitene formerte seg. Når hun hadde 9 geiter solgte hun 2 og kjøpte et esel slik at hun kunne pløye marka. Sammen med ei gruppe andre har hun kjøpt ei ku. I dag har hun 7 geiter. Hun har nå inntekt så hun kan forsørge seg og barnet sitt, hun betaler skoleavgiftene og klarer seg uten hjelp av foreldrene. 3


B a n g l a d e s h

Utdannelse og gruppesamlinger stopper barneekteskap

I Bangladesh er barneekteskap et stort problem. Antall barneekteskap øker i Bangladesh mens det minsker ellers i verden. Medgift, oppholdsutgifter og risiko for voldtekt holdes fram som de viktigste årsakene til barneekteskap. Vi har intervjuet foreldre og foresatte. De fleste synes at jentene skal gifte seg tidlig og flytte til mannens familie slik at foreldrene ikke behøver å betale for livsopphold. Unge jenter er svært utsatt for voldtekt. Konsekvensen er at de senere har problem med å bli gift fordi ingen menn ønsker en voldtatt kvinne. En tredje årsak er medgift. Desto eldre hun er når hun gifter seg, jo høyere blir kravet om medgift til brudgommens familie. Det har mange familier ikke råd til. Holdningsendring er krevende og tar tid. Barnemisjonens samarbeidspartner arbeider for å endre holdningene til barneekteskap, ved undervisning i skolen der elevene får lære om barns rettigheter, og at det er lov å si nei. Dette tar barna med hjem til foreldrene. Det drives diskusjonsgrupper i lokalsamfunnene med temaer rundt barneekteskap. Det er ofte vanskeligst å overbevise fedrene. Holdningene endres langsomt og antall barneekteskap minker i vårt område, forteller Mary Minakkhi fra Agape Social Concern som driver Barnemisjonens skole og internat Home of Pease i samtale med Eva Ruderstam.

4

Rent vann

K e n y a

til 52 familier

Nord i Kenya, ikke langt fra Lokichoggio der Barnemisjonen driver en skole, ligger Naarot. Der bor 52 familier som lever under svært vanskelige forhold.

De flyttet fra grenseområdet mot Uganda etter at husdyr og mennesker ble rammet av sykdom. I Naarot som ligger i et av verdens tørreste ørkenområder fins det ikke vann, bare et gjørmehull der dyrene drikker. Se side 2 der Bo Wallenberg forteller—! Nå har Barnemisjonens givere gitt penger til rent vann. Vi har boret brønn som gir rikelig med rent vann. Nylig besøkte Barnemisjonens misjonærer KeA og Birgitta Arnlund Naarot. De møtte enorm takknemlighet fra alle som bor der. Nå er det bare mat vi har for lite av. KeA og Birgitta fortalte dem om hvordan i Sverige, man for mange år siden ryddet mark og dyrket grønnsaker. De oppmuntret beboerne til å gjøre det samme. Frø og veiledning om dyrking kan Barnemisjonen bistå med. Vil du være med å gi en gave slik at flere mennesker skal få rent vann? Det kan du gjøre på Barnemisjonens internettbutikk barnemisjonen.no/shop eller sende en gave til Barnemisjonens konto, 5082 06 05842 og merke gaven: Rent vann.

www.barnemisjonen.no


Toppkarakter I 2008 satt en gruppe barn og fikk undervisning under et tre i loki nord i Kenya. Ti år senere går de samme elevene ut av grunnskolen med noen av landets beste karakterer. historia er så eksepsjonell at kenyansk tv har laget en reportasje om elevene og ledos/Barnemisjonens skole hannah emuriakin. I 2008 kom misjonærene Birgitta og KeA Arnlund til Lokichoggio for et kortere oppdrag for misjonsflyet MAF. Der fik Birgitta en dag se skolen under treet. Hun forteller: Barna, omkring et hundre, kalles glemte «emuriakin» i sin by. De er ekstremt fattige, sultne, noen hadde ingen klær, de var så sårbare. Der ute, midt på den forblåste ørkensletta, i 40 varmegrader med sanden som pisker mot huden, bad jeg en enkel bønn. Jeg løftet hendene mot himmelen sammen med noen av byens innbyggere. «Herre vi løfter denne drømmen til Deg, en skole til disse barna. De har samme rett som alle andre til å få tak over hodet, gode lærere, skolemateriell og mat.» Året etter får KeA og Birgitta et lengre oppdrag for MAF i Lokichoggio. Hannaskolen i Ørebro, Sverige tar initiativ til en første innsamling til en førskole. Frivillige reiser ut for å hjelpe til og flere sponsorer kommer med. KeA www.barnemisjonen.no

og Birgitta registrerer arbeidet i organisasjonen Ledo og ANA. En skole bygges og lokalsamfunnet får vann. I 2016 overtar Barnemisjonen ansvaret for drifta. I 2017 starter bygging av skoleinternat. 19. november 2018 publiseres resultatet fra den nasjonale eksamen. Det viser seg at skolens første avgangsklasse, med 35 elever, hadde best resultat i hele vestre Turkana og var nummer to i hele landet. Åtte av barna som Birgitta møtte i skolen under treet, hadde sammen med klassekameratene en fantastisk bra gjennomsnittskarakter. Det er nesten ikke til å forstå hva som har skjedd, sier KeA Arnlund Kenyansk TV valgte å reise til Lokichoggio og lage en reportasje om den fantastiske utviklinga. Reportasjen ble sendt i beste sendetid på nasjonal TV. Innslaget kan sees på https://youtu.be/peF7FxxeNMo.

Nå har elevene fått tilbud om skoleplass på forskjellige gymnas, flere av dem på noen av Kenyas beste skoler. Dette er en fantastisk mulighet for disse ungdommene. Men skolene koster penger, og de aller fleste foreldre eller slektninger har ikke økonomisk mulighet til å hjelpe sine barn med å betale utdannelse. LEDO har et spesielt program (MSS) for sponsing av fattige ungdommers gymnas og senere høyskole/universitetsutdannelse. Nå har vi et ekstra stort behov for sponsorer og regelmessige givere. Vi ønsker å hjelpe flest mulig av disse ungdommene slik at de kan få en utdannelse. Kan du tenke deg å være med å hjelpe, kontakt Barnemisjonen på post@barnemisjonen.no eller tlf. 90731345.

Eva Ruderstam 5


U K R A I N A

Jul i Ukraina Flere enn 26 000 personer fikk julehilsen fra Barnemisjonens givere i forbindelse med jul i Ukraina. Her forteller Lyudmila Lonyuk:

Sammen med våre samarbeidspartnere, kirker, sosialetaten og forskjellige organisasjoner, har Barnemisjonen i Ukraina arrangert 240 julemøter i åtte regioner rundt om i Ukraina. Vi har delt ut 2600 fine matpakker, ordnet julemiddag til 5200 syke mennesker på sykehus, delt ut over 5000 godteposer og 3820 julegaver med leker og nye klær. Mer enn 26 000 har fått høre julens glade budskap og mange har tatt imot Jesus i sitt hjerte. Bak hvert tall finnes det et hjerte som har fått ny varme gjennom din gave. Det fins tørkede tårer, glede og lykke i barnas ansikt, håp for framtiden og en stor og inderlig takk for all hjelp og støtte! 6

Friskere familie med næringsrik mat og undervisning.

Når Malyn Alwit kom i kontakt med Barnemisjonens underernæringsprogram på Filippinene veide hun 31 kg. Hun var en meget tynn og blek 43 åring. Mamma til fire barn, og ammet Gian fortsatt. Hun var ei aktiv kvinne som hjelp til med å rydde og tilrettelegge for Barnemisjonen sine samlinger i underernæringsprogrammet. Malyn sin mann jobber som renholdsarbeider og tjener omtrent 50 kroner om dagen. Det rekker ikke til mat og andre livsnødvendig saker for en familie på seks. Den yngste, Gian var 19 måneder og veide seks kilo når han ble med i underernæringsprogrammet. Malyn ble med i amme-programmet og fikk en matpakke i uka, i fire uker. Malyn sier at matpakken fra Barnemisjonen har betydd mye for familien. Hun forteller entusiastisk hvordan hun nå lager mat til hele familien. I løpet av disse fire ukene økte Gians vekt med 3 kg og Malyn med 4 kg. Det synes på dem at de er blitt friskere. Jeg er blitt en større kvinne nå, og min sønn har også vokst, konstaterer Malyn.

www.barnemisjonen.no


U K R A I N A

Katerina kunne ikke komme hjem igjen

Når krigen kom til Katerinas hjemsted Lugansk måtte hun og familien reise til en usikker framtid. I dag bor hun med familien i Lutsk og jobber for Barnemisjonen. Jeg er så takknemlig til Barnemisjonen for at jeg har fått en ny start i livet, sier hun. dette er hennes egen historie: Jeg heter Katerina og kommer fra Lugansk. Mine beste minner kommer fra den byen. Det var der jeg vokste opp, ble forelsket og giftet meg, og fikk min første datter. Mine slektninger bodde der og vi var en stor lykkelig familie. Etter universitetsutdannelsen jobbet jeg som lærer og min mann som ingeniør. Vi hadde en bra leilighet, livet gikk sin vante gang og vi trodde at alt skulle forbli slik. Våren 2014 endret våre liv seg dramatisk.

Vår by ble bombet dag etter dag og mange mennesker døde. Vi bestemte oss for å reise til våre slektninger i Norge og være der over sommeren. Vi trodde at situasjonen ville stabilisere seg på noen måneder. Hver dag ringte vi til Lugansk og håpet at situasjonen skulle bli bedre. Dessverre så ble livet der stadig vanskeligere. Boligområdene ble stadig oftere rammet. Mange flyktet i panikk for å unnslippe bomber og granater. Transportsystemet sluttet å fungere, offentlige

kontorer stengte, krigen eskalerte og det ble mangel på mat. Vår by Lugansk ble et okkupert område. For oss var dette en katastrofe. Vi var på ferie, men kunne ikke reise hjem. Alt vi eide var igjen i Lugansk. Hvor skulle vi gjøre oss av? Våre norske slektninger anbefalte oss å ta kontakt med Barnemisjonen i Ukraina. Lyudmila Lonyuk inviterte oss til Lutsk der misjonens kontor er. Det var vanskelig å reise til en by vi ikke kjente til, men vi hadde ikke noe alternativ. Det gikk langt bedre enn vi trodde. Barnemisjonens personale hjalp oss å finne et sted å bo og med det mest nødvendige. Min datter fikk begynne på skolen og min mann fikk jobb i en fabrikk. Jeg fikk tilbud om å være med å hjelpe andre flyktninger som frivillig ved Barnemisjonens kontor. Det gjorde jeg gjerne fordi jeg visste hvor viktig hjelp er. De siste årene har jeg arbeidet for Barnemisjonen med prosjektet, «No Corruption Generation». Barnemisjonens personale er blitt min nye familie og Lutsk mitt nye hjem. For vel et år siden gikk vår store drøm i oppfyllelse, vi fikk et barn til. Livet er langsomt blitt bedre og jeg er så takknemlig til Gud for Barnemisjonen og for all hjelp vi har fått. Krigen har splittet våre slektninger og jeg drømmer om at vår store familie en gang skal samles og bo nær hverandre igjen. Livet går videre. Gud åpner nye perspektiv for oss og jeg ser optimistisk på framtiden.

Katerina Savchuk

Bli fast giver til Barnemisjonens arbeid med

Jeg vil gi Kr. ________ pr. mnd. til Skandinavisk Barnemisjon, kontonr: 5082 06 05842. Belast mitt kontonummer:

Navn:

Kid.nr:

Postnr:

Kid fylles ut av Barnmissionen. Trekkdato 22. i hver mnd. Jeg vil at gaven skal brukes der behovet er størst. Jeg vil støtte:____________________

Jeg vil spare misjonen for gebyrer og ønsker ikke å motta varsel om betalingen.

Adresse: Telefon: E-post:

Sted/dato:

Underskrift:

Poststed:


F I L I p p I N E N E kultur og få innsikt og perspektiv. Å se hvordan andre mennesker lever og kunne gi til andre føles viktig. Vi fikk så mye mer tilbake enn vi kunne forestille oss.” Vi har fått innblikk i hvordan en annen kultur kan se ut. På Filippinene er menneskene veldig gavmilde og snille. Det inspirerer oss. Vi har sett barn i utvikling.

Fra skole og jobb i Sverige til frivillig arbeid på Filippinene. Frida, Caisa og Sara hjalp sårbare barn i Manila. I to måner har Frida Cederqvist, Caisa Magnusson og Sara Hovbäck arbeidet som frivillige hos Barnemisjonen på Filippinene. Å se hvordan andre mennesker lever og kunne gi litt føles viktig. Mens vi var der fikk vi mye mer tilbake enn vi kunne forvente, sier jentene.

Husk frimerke

STIFT ELLER TEIP HER

Barnemisjonen Boks 245 4576 LYNGDAL

STIFT ELLER TEIP HER

Send den i dag

Brett langs linja slik at denne siden vender ut

Klipp ut slippen. Brett på midten, teip eller stift den sammen.

på behandling. Vi har også hjulpet til i underernæringsprogrammet, har laget mat og hatt aktiviteter for barna. Vi bodde i barnebyen der vi fire ganger i uka hadde aktiviteter med barna. Våre venner hjalp oss å samle inn penger før vi reiste. For pengene ordnet vi forskjellige aktiviteter: Baking, puslespill, lekesaker, besøk i dyrepark, sang karaoke, danset, så på film, badet i svømmebasseng, leirbål og andakter. En del har også gått til baller, hoppetau til barna som vi møtte når vi var med mobilklinikken og i underernæringsprogrammet. Oppholdet har betydd mye for oss. ”Det er så heftig å få lev i en annen

Brett langs linja slik at denne siden vender ut

Vi, Frida, Caisa og Sara har mye til felles. Vi er oppvokst i Bankeryd og har kjent hverandre siden vi var små. Vi er 19 og 20 år gamle, er engasjert i Bankeryd misjonskirke og nylig ferdige med gymnaset. Vi hadde lyst til å reise og å gjøre noe positivt for andre mennesker. Vi kjenner noen som har vært frivillige i Barnemisjonen tidligere. Det virket som en spennende opplevelse, sier Caisa. 30.september 2018 reiste vi til Filippinene og Barnemisjonens arbeid i nordøstre utkant av Manila. Vi har fått være med mobilklinikken og leke med barna mens de venter

Det har gitt oss gode minner. Oppholdet har også gitt oss nytt perspektiv på livet og tanker om hva som egentlig er betydningsfullt. En forskjell mellom Sverige og Filippinene er tempoet. I Sverige er stress en stor del av hverdagen der alt skal gjøres så fort som mulig. På Filippinene fikk vi lære tålmodighet og å ta ting som det kommer. Det blir en løsning etter hvert. Det var vanskelig å ikke kunne gjøre mer en vi gjorde når vi så fattigdommen og urettferdigheten. Å lære å kjenne barna og ha aktiviteter for dem var fint. Det var fantastisk å se Barnemisjonens arbeid og forskjellen det gjorde for mennesker. Vi anbefaler andre å reise ut og jobba som frivillige. For oss har dette vert ei fantastisk reise med mange gode og spennende opplevelser.

Profile for Barnmissionen

Barnemisjonen 1-2019  

Tidning på norska. Barnemisjonen nr 1-2019.

Barnemisjonen 1-2019  

Tidning på norska. Barnemisjonen nr 1-2019.

Advertisement