Barn i Byen nr 54

Page 7

... Musikkterapi ..................................................................................................................................................................................................

Enten man jobber i skolen, spesialpedagogikken eller psykiatrien er det en stor utfordring å skape kontakt med barn og unge som har stengt av for verbal kommunikasjon. Musikkterapien fungerer som en døråpner i de tilfellene hvor andre kontaktformer har kommet til kort. Tekst: Einar Olsson Foto: Atle Kårstad

– Enkelte tror kanskje at vi driver med «healing», men jobben vår er nok litt mer jordnær enn som så, ler musikkterapeut Viggo Krüger. – Vi forsøker å gi barn og unge rammer, en følelse av tilhørighet og ett nytt verktøy å uttrykke seg med. Viggo Krüger er førsteamanuensis ved Griegakademiet og jobber som musikkterapeut ved Aleris Ungplan, men folk flest kjenner ham nok best som gitaristen i bergensbandet Pogo Pops. I 2012 ferdigstilte han en doktorgradsavhandling i musikkterapi hvor han spurte barnevernsungdom om hvordan de opplevde det å delta i musikkaktiviteter. – De fortalte om hvilke utfordringer og problemer som er knyttet til det å bo på barnevernsinstitusjon, sier han – Mest av alt snakket de om hvor vanskelig det er å få god kontakt med voksne på institusjonene, på grunn av mangel på tid og ressurser.

«Vi forsøker å gi de elevene som er i ferd med å skli ut en følelse av mestring» Musikk styrker identiteten Krüger fikk vite at mange barnevernsbarn føler seg stigmatisert og utstøtt av samfunnet, og at de faktisk opplever dette som en form for rasisme. – Samtidig gir de uttrykk for at musikken styrker identiteten deres og gir dem individuell handlefrihet, sier han. – Dette forsøker vi å utnytte ved å legge til rette for samspillgrupper hvor de kan finne støtte og tilhørighet seg i mellom. I tillegg fungerer musikkterapeuten som en stabil og god voksenkontakt. Musikkterapiens nedslagsfelt begrenser seg i midlertid ikke til barnevernsinstitusjoner. Den finnes overalt hvor barn og unge ferdes. I barnehagen og småskolen brukes musikkterapi for å tilrettelegge for barn som har problemer med læring eller med å finne seg til rette i klassemiljøet. – Vi forsøker å gi de elevene som er i ferd med å skli ut en følelse av mestring, sier Krüger. I starten jobber

de g jerne med grupper på 2–3 elever før de involverer resten av klassen. – Vi er avhengige av å skape et inkluderende læringsmiljø som fungerer for alle. Rockebandet er et godt eksempel på en slik fellesarena. Alle stiller med blanke ark og er på samme nivå. Elever med læringsog mestringsvansker blir lett skjøvet ut og marginalisert, og de har ekstra behov for å bli sett og akseptert i klassemiljøet. Da kan et rockeband være løsningen, sier han.

fellesskap, anledninger og steder hvor barn og ungdom kan møte hverandre. Når man starter rockeband eller setter opp teater, kor- eller danseforestillinger

så oppstår det samtidig nye livsviktige, sosiale nettverk. Man trenger andre mennesker rundt seg for å fungere. Isolasjon er veldig farlig.

OPPBYGGENDE: – Musikk styrker barns identitet deres og gir dem individuell handlefrihet, sier Viggo Krüger.

Ingen enkel løsning Krüger understreker at musikkterapi ikke er en mirakelkur og at prosessen innebærer en hel del prøving og feiling før man oppnår varige resultater. – Dette er ikke en strømlinjeformet løsning, men vi ser at det fungerer over tid. I skolen er dette tenkt som et supplement til vanlig undervisning, og det innebærer at vi kan tillate oss å prøve og feile litt. Han mener at den ordinære lærerrollen i større grad er låst av læreplaner og krav til karaktersetting, noe som g jør klasseromssituasjonen noe konform. – Det må være rom for litt motstand og krangling, slik som i alle rockeband. I pedagogikken snakker man g jerne om de «stille jentene» i motsetning til de «bråkete guttene». Passivitet kan være like ødeleggende som utagering, og begge deler kan få veldig alvorlige konsekvenser for elevens videre liv hvis man ikke tar tak i det. Hos oss får man hjelp til å tørre å heve stemmen sin og si i fra.

«Dette er ikke en strømlinjeformet løsning, men vi ser at det fungerer over tid»

... Fakta .................. GAMUT (Griegakademiets senter for musikkterapiforskning) samler forskere fra Uni Helse og Griegakademiet, UiB. Senteret forsker på forholdet mellom musikk og helse i kliniske og hverdagslige sammenhenger.

Ord som «inkludering» og «fellesskapsfølelse» sitter løst når Krüger snakker om jobben sin. På spørsmål om hva som kjennetegner de barna og ungdommene han jobber med, kan han fortelle at de ofte er i en prosess hvor de av ulike grunner er i ferd med å bli ekskludert fra venneg jengen, klassemiljøet og til slutt samfunnet. – Vi må tilrettelegge for

HVA ER MUSIKKTERAPI? Musikkterapi er en forholdsvis ny terapeutisk behandlingsform i Norge. Psykisk helse er et av de fagområdene innen musikkterapi hvor forskerne ved GAMUT kan dokumentere klare effekter.

Sommerkurs 24.–28. juni! Hip hop, samtidsdans og jazz

PÅ BERGEN KINO 3. MAI!

Foto: Thor Brødreskift

For barn/ungdom 10-12 år og 13-15 år

Er du helt begynner eller har danset før? Start sommerferien med en danseuke! Kr. 1.350,Påmelding innen 8. juni Påmelding for høstsemesteret starter 14. august! Bergen Dansesenter

Info/påmelding: Tlf: 55 32 08 66 - post@bergen-dansesenter.no - www.bergen-dansesenter.no BARN I BYEN NR. 54 - VÅR/SOMMER 2013

7