Issuu on Google+

Menighetsbladet for Sørum • Blaker • Frogner

Nr. 1 • 2010

41. årgang

Altertavlen i Frogner nye kirke.

Ord til deg: Kjærligheten ut-

holder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. 1. Koriterbrev 13,7-8

Foto: Anders henriksen

Forebyggende arbeid blant barn og unge side 2-8 Kirkens omsorgsarbeid – diakonien side 9-12 Å være ung i Sørum side 13


Menighetsbladet presenterer noen utvalgte deler av kommunens forebyggende arbeid. Forebyggende arbeid drives i mange andre sammenhenger i forhold til ulike behov.

Leder’n

av anne søbye

Omsorg Dette menighetsbladet har omsorg og forebygging blant barn og unge som hovedtema. Kirken har sitt tradisjonelle omsorgsarbeid, diakonien. Det drives for eksempel eldretreff, barne- og ungdomsarbeid og sorgarbeid i kirken. Med nye reformer kommer en økende bevissthet på hvilke sammenhenger diakonien står i, både i forhold til hva Bibelen sier om omsorg for medmennesker, det historiske perspektivet, og i forhold til samfunnet ellers. Ingen arbeider godt med omsorg og forebygging dersom man ikke står i kontakt med andre som arbeider med forebygging. Sammen dannes det et nettverk av ulike personer og hjelpetilbud. Vi presenterer en del av dette lokale tilbudet, og får mange kloke tanker med oss. I tillegg til viktigheten av å samarbeide, legger alle vekt på at voksne må bry seg. Foreldrenes rolle blir sterkt vektlagt, men andre voksne i nærheten er også viktige. Vi voksne kan nok synes at tilværelsen kan bli komplisert, og kan drømme oss tilbake til barndommen da alt var enkelt. Men det er kanskje heller et symptom på dårlig hukommelse, eller at man velger å «glemme» det vanskelige. Heldigvis har de fleste det stort sett bra, men en del barn og unge har en vel så komplisert tilværelse som voksne. De har mindre erfaring i å takle vanskelighetene, har færre valgmuligheter for å komme seg ut av dem og står i avhengighetsforhold til voksne. Verden har heller ikke blitt enklere med årene. Seksuelle overgrep skjer, også her. Det finnes nyere norske undersøkelser der 5 - 10% av guttene og 10 - 15 % av jentene svarer at de har opplevd alvorlige seksuelle overgrep fra andre barn/unge eller fra voksne. Tallene er usikre, og man vet lite om mørketallene. Uansett er hvert overgrep ett for mye. Vi voksne må være våkne for at det kan skje, og hjelpen må være lett tilgjengelig både for offer og overgriper. Med riktig hjelp er det håp. La oss bidra til å styrke barn og unge til å sette SINE grenser og stå for det de mener er rett. Alle uansett alder trenger å bli møtt med aksept og anerkjennelse for hvem man ER. Det er fint med ros for det man gjør, får til eller hvordan man ser ut, men man trenger også tilbakemelding på at «Jeg er en OK person». Omsorg også å få høre at «Det du gjorde nå var faktisk IKKE ok, hva kan du gjøre for at det ikke skal skje igjen?» eller «Det som han/hun gjorde mot deg nå skal du ikke akseptere» Mange ser for seg Gud bare som en streng foreldreperson. Det er jo delvis riktig – Bibelen gir klare «grensesettinger» på en del områder der manglende grenser gjør skade. På samme måte som mellom mennesker skaper overtramp avstand. Men Gud møter mennesker med «Du ER et verdifullt menneske», noen ganger fulgt av et omsorgsfullt «Men det du GJORDE nå var IKKE ok…».



MENIGHETSBLADET 1 • 2010

Forebygg blant barn av anne søbye

Stine Bugge, SLT-koordinator: ▼ – Hva er en SLT-koordinator, og hva er jobben din? – SLT står for Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak. Det er justisdepartementet som har intiert denne type stillinger, noe som bl.a. er viktig i forhold til at vi samarbeider tett med politiet. Jeg jobber mye med planer og strategier for forebyggende arbeid, og jeg bidrar til å lage samarbeidsfora for


gende arbeid rn og ungdom i kommunen de andre instansene. Forum For Forebygging (FFF) er et strategisk samarbeidsorgan på ledernivå i kommunen, og vi har også faste samarbeidsfora med politiet. Samarbeid på tvers er særlig viktig i det forebyggende arbeidet, og det er flere konkrete prosjekter som også etter hvert blir en del av den daglige driften. Jeg samarbeider også med andre i lignende stillinger i andre kommuner, der vi drar nytte av hverandres erfaringer. Jeg har også ansvar for arbeidsutvalget til BUKS (Barn og Unges Kommunestyre) og er barnerepresentant i plan- og utbyggingssaker. – Hvilke typer forebyggende tiltak finnes? – Et eksempel er «Rektor og styrers møte» der rektor/styrer og evt. lærer, PPT, helsesøster og barnevernet drøfter saker som angår enkeltelever, enten anonymt eller med samtykke. Foreldrekurset «De utrolige årene» er et annet eksempel på forebygging på tvers. Det er viktig at vi styrker kompetansen hos de som jobber med barn og unge, samarbeider om å være lett tilgjengelige for brukerne og samordner tiltakene. – Hva er planene for det forebyggende arbeidet framover?

– Vi jobber mye med planer for tiden. Forebyggende plan er en fagplan for det forebyggende arbeidet, der vi evaluerer og foreslår forbedringer. Planen skal behandles i forbindelse med økonomiplanen i juni 2010. Vi jobber også med rusmiddelpolitisk handlingsplan som er planlagt å få ut på høring i mars. Denne planen tar for seg både forebygging og behandling. Forslaget legges ut på kommunens nettsider, vi tar gjerne i mot innspill! Det skal etableres et lavterskel fritidstilbud for barn/unge som er under planlegging, med prosjektleder i 50% stilling. Ellers har vi nylig fått til en stilling som psykolog/prosjektleder for rusforebygging i samarbeid med Kompetansesenteret for rus. Stillingen er lagt til Sørumsand videregående skole. – Hva opplever du er utfordringene for barn og ungdommer i kommunen? – Vi vet litt for lite om utfordringene, det er ikke foretatt noen spørreundersøkelser blant barn og unge i Sørum de senere årene. Det flere observerer er at ungdommene i stor grad treffes hjemme hos hverandre, det er ganske stille ute. Dermed blir også utfordringene vanskeligere å se. Det er viktig at voksne i nærmiljøet ser og handler hvis de ser noe som går galt. Trygge voksne i nærheten er viktigst.

Grete Bihlet, helsesøster på Sørumsand Videregående skole: ▼ – Hva opplever du er utfordringen for ungdommene du er i kontakt med? – Jeg er opptatt av å styrke ungdommenes selvbilde. De er under stadig press i forhold til å prestere, i skole, idrett, med venner, og i forhold til klær, kropp og slanking. Det er mange ideal som skal leves

«De utrolige årene» Foreldresamarbeidskurs: 13 kurskvelder for foreldre med barn opp til 12 år. Vi snakker bl.a. om viktigheten av å sette grenser, rose barna og at foreldrene leker med dem litt hver dag. Grupper med foreldre for 6 barn (inntil 12 voksne) Informasjon finnes i barnehagene, på helsestasjonen og på kommunens nettsider: www.sorum.kommune.no

MENIGHETSBLADET 1 • 2010




Helsestasjon for ungdom:

!

Tlf. 474 66 082 Sørumsand helsestasjon, mandager kl. 14.30 – 16.30 Frogner helsestasjon, tirsdager kl. 15.00 – 17.00 Supplement til fastlegen. Gratis samtale med helsesøster eller lege for alle unge over 13 år. Trenger ikke timeavtale. Veiledning om prevensjon, rus, psykisk helse, spiseforstyrrelser, gynekologisk undersøkelse, henvisning til spesialist.

opp til. Det er viktig å bekrefte ungdommenes verdi, og også vise at det er OK å være voksen. Voksne forbilder som tør å stå i rollen som voksne er viktig. Elevenes hverdag er digital. Noen kan bli så avhengighet av dataspill at det går ut over skolegangen. Mobbing på nett og mobil har blitt mer vanlig, det sklir lettere ut når mobberen ikke ser virkningen i øynene på den som rammes. Hvis hodet er fullt av vanskelige tanker er det lite plass til å ta inn læring. Vi har særlig fokus på å hjelpe ungdommer til ikke å droppe ut av skolen, noe skolen ellers også jobber mye med, bl.a. gjennom oppfølging av fravær. – Hvilket tilbud har dere? – På videregående er vi et team med helsetjeneste, miljøarbeider, yrkesrådgiver, PP-tjeneste og sosialrådgiver som samarbeider om Elevtjenesten. Jeg er ansatt i kommunehelsetjenesten, de fleste av de andre i fylkeskommunen. Gledelig nytt er at vi har fått en stilling som psykolog/ leder rus-prosjekt. Ungdommene kan også henvende seg til «Helsestasjon for ungdom» som er et supplement til skolehelsetjenesten. Der møter de helsesøster og lege, og kan også henvises til andre instanser, det være seg kommunale tjenester eller spesialisthelsetjenesten. Vi jobber med observasjoner og samtaler med elever og foresatte, bekymringsmeldinger og oppfølging av rus. Hvis en utsatt elev kan si nei til rus fordi han/hun må avlegge urinprøve hos helsesøster, så aksepterer vennene at eleven ikke vil ta konsekvensen av å bli «tatt». Det er også viktig å styrke foreldrerollen. Foreldre må gjøre seg kjent med venner og vennenes foreldre. Etterspør lekser, sett grenser, etterspør hvor de skal, vær restriktive til rus og hent ungdommene til en bestemt tid. I tillegg til omsorgen som ligger i å bry seg, gjelder det igjen å gi ungdommene argumenter som venner «kjøper». Vi jobber mye med Veiledning og informasjon om psykisk helse (VIP). Vi er ute i klassene og lærer elevene om psykisk helse, at alle har en psykisk helse og behov for å snakke om ting. Vi snakker om hva de kan gjøre for å ta vare på egen og andres helse, og informerer om hvor de kan få ulike former for hjelp. 

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

Ny alarmtelefon for barn og unge:

116 111

(landsdekkende døgnåpen telefon - gratis)

Barnevernet: Du når barnevernet via kommunens sentralbord, hverdager mellom kl. 8.00 – 15.30: tlf. 63 82 53 00 Ettermiddag/kveld: Barnevernsvakta på Romerike: 64 84 25 75

Ragnhild Grøndahl og Jane Hesthag, barnevernet: ▼ – Hva oppleder dere er utfordringene i forhold til utsatte barn og unge i Sørum? – Vi har opplevd en stor økning i antall barnevernsaker. Noe har sammenheng med rask økning i innbyggertallet, men mye kommer nok også av at folk er flinkere til å melde bekymring til barnevernet. Vi opplever en del unge med psykiske problemer, og at det i økende grad kan mangle nettverk og sosial kontroll. Noen barn er mer sårbare enn andre, og har f.eks. problemer med å takle det å være hjemme alene etter at skolen er slutt for dagen. Oftest er det de voksne som trenger støtte, noen mangler gode eksempler fra egen oppvekst og må lære å gi omsorg. Ved samlivsbrudd kan foreldrene bli så opptatt med egne synsvinkler og konflikter seg i mellom at det overskygger barnas behov. Nye samlivsforhold kan berike barna med flere trygge voksne, og de kan bli en ressurs for barna hvis de voksne kan samarbeide. Men vi

ser forholdene der nye familier ikke fungerer, og det blir utrygt for barna. Psykiske lidelser hos de voksne vil gå ut over barna. Rus hos de voksne er vanskelig å avdekke, det er veldig tabubelagt. Vi ser bl.a. eksempler på bagatellisering av pillemisbruk. Barn er lojale ovenfor foreldrene og dekker dem i det lengste. Seksuelle overgrep avdekkes ofte ved at barnet «sprekker». – Hvordan får dere inn meldinger? – Mye kommer via andre offentlige instanser, de er pliktige til å melde bekymring til oss. Det kan være skole, barnehage, helsetjeneste eller politi.


Andre kontakt-telefoner og nettsteder: Voksne for barn: 810 03 914 www.vfb.no Rustelefonen: 08588 www.rustelefonen.no SUSS- senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet: 800 33 866 www.suss.no Hjelpelinjen for spilleavhengige: 800 800 40 www.hjelpelinjen.no www.klara-klok.no

www.vipweb.no

Menighetsrådenes prioriteringer Av Håvard Haug

▼ Menighetsrådslederne svarer: Vi får også mange meldinger fra privatpersoner, familie og naboer. Mange foreldre tar også kontakt fordi de trenger hjelp i vanskelige situasjoner. Det er også mulig å melde bekymring til barnevernet anonymt, vi ønsker heller å få inn en anonym melding enn at man velger å la være å kontakte oss. Vi er avhengig av at alle bryr seg når de ser at barn og ungdom ikke har det bra, og melder fra til oss. Det går også an å ringe oss for å drøfte om det er grunn til bekymring. – Hvilket tilbud har dere? – Vi ønsker å komme tidlig inn der det er problemer. Det er mye lettere å hjelpe en 4-åring, enn når hjelpen først kommer i 14-årsalderen. Vi får gjerne de vanskeligere sakene som ikke kan løses i skole, barnehage eller helsetjenesten. Men vi jobber også forebyggende i samarbeid med disse, f.eks i foreldresamarbeidskursene «De utrolige årene» og i foreldreskole ved oppstart i 1. klasse. Vi samarbeider også med andre i kommunen bl.a. gjennom «Forum for forebygging» og i «Rektor/Styrers møte» – der faginstansene samles for å samarbeide om barn som sliter. Vi jobber med foreldreveiledning, samtaler/terapi og formidler ulike former for avlastning. Barnevernet har også myndighet til å ta barna ut av hjemmet og flytte det til fosterhjem eller institusjon. Det gjør vi imidlertid bare dersom det er store problemer i hjemmet og når det er vanskelig å endre situasjonen slik at det blir tilfredsstillende omsorgsforhold for barnet.

Blaker v/Sigrunn Larsen: – Blaker menighetsråd ønsker å satse på tilbud til barn og unge. Vi er også i gang med å starte søndagskole i vår. Vi ønsker kontinuitet i dåpsopplæringen barn – ungdom – voksen. Vi vil gjøre de kirkelige handlinger så tilgjenglige at budskapet når ut til alle bl.a. gjennom: - Temagudstjenester - Gudstjenester tilpasset de forskjellige brukergrupper. Barneog ungdomsgudstjenester - Nå flere av dem som ikke så lett oppsøker kirken.

Sørum v/Kari Rønsen: – En av de tingene jeg brenner for er et ønske om at flere av beboerne i Sørum sogn skal føle en tilhørighet til menigheten og få en god opplevelse av å delta i et menighetsfellesskap. Det er mange som flytter til sognet vårt og jeg ønsker at vi skal kunne ha bidra til at de føler seg inkludert i menigheten.

Frogner v/Marion Berger: – Hva vi skal prioritere denne perioden er vi ikke helt ferdige med å drøfte i rådet enda. Men vi kommer nok til å prøve å styrke ungdomsarbeidet noe, i tillegg til at vi vil se på om vi kan gjøre gudstjenestene enda mer attraktive.

MENIGHETSBLADET 1 • 2010




Lensmannens råd til foreldre og foresatte er å Av Lillian Fevik

engasjere seg...

... sjekke hva slags miljø de unge er i, og hvem de er sammen med. Hente på fester og sammenkomster, og gjerne gå inn i huset for å hente, ikke bare sitte ute i bilen. Diskuter rusbruk og ha regler for internett. Følg med og si fra... Lensmann Toril Nervik Nilsen har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, og derfor valgte hun å jobbe i politiet. Nå har hun vært lensmann ved Sørum lensmannskontor siden 1. april 2006, og stortrives i bygda. Hun er den eneste kvinnelige lensmannen på Romerike, og en av få kvinnelige lensmenn i landet. Hun har bosatt seg med familien og to hunder på Sørumsand, og synes det er viktig at lensmannen bor i sitt eget distrikt. Toril kommer fra Trondheim, og har snart jobbet 30 år i politiet, i Sør-Trøndelag, Øst-Finnmark, Troms og Romerike. Hun har utdanning både fra Politiskolen og Politihøgskolen. Lensmannens viktigste oppgaver er å drive lensmannskontoret på en god måte, og i forskjellige saker være en samarbeidsinstans, brobygger, pådriver og diskusjonspartner for kommunen, samt barnevernet og andre lensmanns- og politikontorer. Hun har ansvar for en stab på rundt 15, i tillegg til studenter fra Politihøgskolen. Det er ingen planer om å endre yrkestittelen lensmann til å være kjønnsnøytral, dette er en godt innarbeidet tittel med historisk sus. Av Norges 353 lensmenn er bare 9 % kvinner, så Toril er en foregangskvinne. – Hvilket inntrykk har lensmannen av ungdommen i Sørum? – Det store flertallet er veldig greie og aktive ungdommer som ikke lager noe trøbbel, det er bare et lite mindretall vi kommer borti av ulike grunner. Det kan være pga. skadeverk, vold, rusproblemer, trafikkforseelser eller husbråk. Noen av disse ungdommene kan ha hatt en vanskelig oppvekst. Ved mistanke om omsorgssvikt har lensmannskontoret plikt til å kontakte barnevernet. Ellers kan det være narkotikaproblemer, og i 2009 har vi hatt ca. 50-60 narkotikasaker. – Er det blitt noen forandring i ungdomsmiljøene de siste årene? 

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

– Det er vanskelig å si om det er noen forandringer i ungdomsmiljøene, men de største forandringene går vel mer på at «verden har krympet». Vi påvirkes blant annet av fjernsyn og internett, og har kontakter langt utover nærmiljøet vårt. Vi når hverandre og mange med noen tastetrykk på mobilen eller pc-en. Dette kan være med på at ting glipper ut av kontroll for enkelte ungdommer og kan få store konsekvenser. De «morsomme» bildene er kanskje ikke lenger så festlige når hele verden har tilgang til dem, eller festen som var ment for 10-12 plutselig har vokst til det dobbelte, og du ikke kjenner dem. – Hva gjør lensmannskontoret av forebyggende arbeid? – Vi gjør mange forskjellige ting. Vi er på skolene og deler ut reflekser til førsteklassingene, det er en artig oppgave. I 4. klasse er det sykkelprøver, kontroll av sykler, og informasjon om trafikkvett, og vi besøker også 6. og 7. klassene. Og vi er gjerne tilstede på foreldremøter, hvis skolene ønsker det, og det er spesielle emner som skal tas opp. I ungdomsskolen og på videregående er vi også. Der snakker vi bl.a. om internett, og hvor viktig det er at de unge viser nett-vett og tenker over hva de legger ut av personlig informasjon. Og før russetiden begynner, er vi ute og snakker om ’kjøreregler’ både for oppførsel, rusbruk, kjørestil og trafikk-sikkerhet. Vi er også med i SLT (samordning lokale tiltak) og andre fora. Og vi erfarer at etter at vi har vært på skolene, og de unge har blitt litt kjent med oss, så kommer det mange forskjellige spørsmål. Lensmannskontoret kan også bistå, og noen ganger initiere, bekymrings-samtaler ved f.eks. mobbing og rusmisbruk. Ved offentlige fester, som annonseres i aviser eller på nettet, skal det fylles ut et eget søknadsskjema til lensmannen. Det hender at avslag gis, dersom arrangementet ikke fyller reglene gitt i Politiloven og Politivedtektene for Sørum kommune. – Har du noen gode råd til foreldre og foresatte?

– Foreldre/foresatte må snakke sammen, og ikke minst snakke og diskutere med sine ungdommer, og sette klare grenser og regler. Og de må engasjere seg, sjekke hva slags miljø de unge er i, og hvem de er sammen med. Hente på fester og sammenkomster, og gjerne gå inn i huset for å hente, ikke bare sitte ute i bilen. Diskuter rusbruk og ha regler for internett. Følg med og si fra, og ikke bare om egne barn, hvis det skulle være grunn til bekymring. Sørum kommune gjør mye godt forebyggende arbeid med barn og unge, og blant annet fins det foreldreskole ved barnas skolestart. Og lensmannen har til slutt et stort ønske om at det også kan bli satt i gang foreldreskole ved overgangen til ungdomsskolen, slik at de voksne kan bli kjent med hverandre når ungdommene bytter klasser og miljø.


Natteravner i Sørum av Heidi Schmidt

Karin Husmo Wiik er en travel trebarnsmor fra Sørum, med gutter i alderen 12-17 år. Hun er gift med Steinar og driver eget firma «Trivsel i Fokus», med vekt på kostveiledning. Hun har også hatt kurs i latteryoga. I tillegg er hun engasjert leder for Natteravnene i Sørum.

– Hvem kan bli natteravn? – Alle voksne, fra 18-100 år, med sunn fornuft, kan bli natteravner. Vi ønsker ansvarsbevisste voksne som ønsker å gi et konkret bidrag til et positivt nærmiljø og et tryggere samfunn. – Hva innebærer det rent praktisk å være natteravn en kveld? – Det innebærer at vi møter opp på Texaco på Sørumsand kl. 20.30, og henter ut jakker og sekk. (Sekken inneholder lommelykter, refleks, førstehjelpsutstyr, viktige telefonnummer m.m.) Vi prøver å gå 3-4 Natteravner sammen av gangen. Gry og Roy spanderer også kaffe, så det blir en hyggelig og rolig start på kvelden. Vi pleier å være innom Schmuck når det er åpent, og ellers går vi rundt på Sørumsand der ungdommen ferdes. Kjører så til Lørenfallet, og passer på å være der i 21.30 tida, siden bensinstasjoner og butikk stenger kl. 22. Drar også en tur til Blaker og går en runde der, og svinger oppom Bruvollen for å se om de har arrangementer der. Er det fest, så går vi en tur der

også. Det viktigste er at vi er synlig i «gatebildet». Vi holder på til rundt midnatt. Å ravne i Sørum – Hvor ofte må du gå Natteravn hvis du melder deg inn? – Vi har som mål at hver og en går 1-2 ganger i halvåret. Uansett om du bare kan gå en gang i året, så takker vi for innsatsen. Vi trenger alle vi kan få! Vi går Natteravn på fredager og følger skoleruta. Derfor «ravner» vi vanligvis ikke i skoleferiene. Årsmøtet vedtok i våres (2009) at vi ikke ravner i vintermånedene. Nå går vi fra den første fredagen i april fram til sommerferien og fra skolestart og ut oktober. Dette fordi det er svært stille på vinteren, og fordi det for øyeblikket er såpass få ravner at vi må «spare» litt på ressursene. Kommer det henvendelser om spesielle datoer, prøver vi selvsagt å sette sammen en gruppe «utenom» disse tidene. Vi ravner også natt til 1. mai og natt til 17. mai. Ravnelistene settes opp to ganger i året, og det tilstrebes

at nye medlemmer går sammen med mer erfarne. Ved spesielle arrangementer prøver vi å være fra 6-12 stykker. Et trygt og godt nærmiljø – Hvordan ser ungdomsmiljøet ut i Sørum, fra ravneperspektiv? – Stille og rolig. Det skjer nesten aldri noe negativt. Men vi har tro på at det å være til stede og være synlige, kan ha en forebyggende effekt. At voksne er til stede i nærmiljøet der ungdommen ferdes skaper trygghet. Vi får mest positive tilbakemeldinger fra ungdommen vår, og vi blir godt mottatt av alle vi møter når vi går Natteravn. Selvfølgelig vet vi at ikke alt er fryd og gammen her i Sørum, men vi observerer lite negativt når vi er ute. For å sette fokus på ungdomsmiljøet her og utfordringer som eksisterer, arrangerte vi høsten -09 et «stormøte» sammen med politi, FAU ved Bingsfoss Ungdomsskole og andre aktører. Vi ønsker å bidra til et trygt og godt nærmiljø for ungdommen vår. MENIGHETSBLADET 1 • 2010




Frivillighetstjenesten for eldre

Året har 8760 timer. Nå kan du bruke 4-8 av disse timene til å skape et trygt og godt ungdomsmiljø i Sørum. Natteravner finnes i hele Norge, fra Mandal i sør til Kirkenes i nord. Mer enn 500 grupper er opprettet siden starten i 1995. Politiets statistikk dokumenterer: •Færre innbrudd •Mindre hærverk •Mindre gatevold

Vi trenger flere besøksvenner. Kontortid: Mandager kl. 11.00-15.00 Tlf. 63 82 79 88

Andakt Bare positivt – Hva gir det deg å være Natteravn? – Når du er natteravn møter du mange hyggelige ungdommer. Du kan oppleve mange gode samtaler og meningsutvekslinger med andre hyggelige mennesker under vandringene. Du opparbeider generell menneskekunnskap og får masse frisk luft og god mosjon. Du blir oppdatert på kunnskap om ungdomskultur som gjør deg i stand til å se faresignaler i tide. Du får en meningsfylt fritidsaktivitet som gir deg en god sosial samvittighet og her i Sørum har vi også tilbud om et førsteklasses førstehjelpskurs. Det er i det hele tatt bare positivt å være natteravn. Velkommen som natteravn Karin ønsker ikke at fokus rettes mot henne som leder av Natteravnene i Sørum. Vi har et fantastisk styre som står på. Det er Svein Brænden (sekretær), Cathrine Nordstedt (kasserer) og Grete Stubberud (styremedlem). På Frogner har de også natteravner. Leder der er Terje Jacobsen. Arbeidet med å informere om Natteravnene og det å få med flere, pågår kontinuerlig. Alle er velkommen! Du finner mer informasjon på www.natteravn.no Ta gjerne kontakt med Karin Husmo Wiik tlf. 414 01 442 eller e-post: karinhw@online.no eller med Terje Jacobsen tlf 920 95 543 eller frogner@natteravn.no 

Bønn for store barn Evige Far, du som er i himmelen! Gleden ved å ha barn kjenner du. Smerten ved å ha barn kjenner du. Du har latt oss få del i det store å være foreldre. Takk for dine dyre gaver. Takk for at du elsker våre barn, også når de går sine egne veier. Du ser dem når vi ikke lenger ser dem, og du kan nå dem når vi ikke lenger kan nå dem. Forbind de sår vi har gitt dem i uforstand og kulde. Fri oss fra å kvele dem med kjærlighet, du som setter fri den som vender seg til deg. Trøst og styrk våre barn når de har det vondt og vanskelig. Hjelp dem når de er rådville. Vis miskunn også når de gjør din vilje imot. Vær hos dem som sliter med å komme til rette med livet. La den veien de finner for sitt liv, være en vei mot deg og ditt lys. fra «Bønnebok», Verbum 2002



MENIGHETSBLADET 1 • 2010

AV John Olav Stokstad Larsen

Verdens lys Jesus sier: Jeg er verdens lys. (Joh. 8,12) Jesus sier også: Dere er verdens lys. (Matt. 5,14) Lyset er sterkere enn mørket. Det er noe vi oppdager i tida etter jul. Nå i siste halvdel av februar merker vi at dagen allerede er blitt mye lengre. Lyset gjør noe med oss. Jesus sier han er Lyset. Ofte møtte han mennesker som levde på livets skyggeside. Det kunne være mennesker som andre så ned på. Eller det kunne være slike som så ned på seg selv. Møtet med Jesus gav nytt håp. Møtet med Jesus førte igjen til at livet ble verdt å leve. De som kom til tro på Jesus, fikk også ny tro på seg selv. Ikke slik at nederlagene i livet ble tildekket, men i møte med Jesus så de nye muligheter fordi han er Lyset. I møtet med Jesus skal vi se våre liv i Guds nyskapende lys. Men Jesus som sier at han er verdens lys, han sier også at vi skal være verdens lys. Det betyr at den som har møtt ham som er lyset, ikke kan spre mørke. Når vi møter mennesker som har mistet motet, som er foraktet av andre eller forakter seg selv, da er det vår oppgave å gi håp, da skal vi dele våre gleder. Lyset er sterkere enn mørket. Vi skal dele lyset med hverandre slik at alle kan oppleve livet meningsfylt. I dette nummeret av menighetsbladet blir det skrevet mye om diakoni. Diakoni er nettopp å tenne lys i verden fordi vi er tent av Jesu kjærlighet. Alle er vi kalt til å være lysbærere. Men så er det som jeg hører: «Dette er ikke lett. Vi vil så gjerne tro, likevel er livet vanskelig.» Livet er ikke alltid lett. Noen ganger kan vi oppleve livet som å gå i mørke. Vi trenger alle hverandres hjelp og støtte. Vær aldri redd for å ta kontakt med prest eller diakon eller andre du tror kan være til hjelp. Vi skal dele lyset med hverandre! 


diakonale tjenesten

Om den av Marie Grimstad

Nesten all virksomhet i kirken har diakonale dimensjoner i og med at diakonien berører livet, fra vugge til grav.

Den diakonale tjenesten i Den norske kirke 2010 Diakoni blir i Den norske kirke definert som kirkens omsorgstjeneste. I mediene kan vi få et bilde av hva kirken gjør for hjemløse, rusmisbrukere eller kan bety i tider av sorg og ensomhet. Vi kan også se kirkens kamp for rettferdighet i utviklingsland gjennom innsamlingsaksjoner, misjonsprosjekter og aktiviteter for et bedre klima. Diakoni blir i dag definert gjennom fire bærebjelker i følge plan for diakoni Den Norske Kirke 2008; · nestekjærlighet · inkluderende fellesskap · kamp for rettferdighet · vern om skaperverket Diakoni er ikke noen egen virksomhet i den forstand som f eks konfirmantundervisning eller barnekor. Diakoni er heller en kvalitet i konfirmantundervisningen eller barnekorets virksomhet. Diakonien skal virke for å avdekke mangler som hindrer eller gjør det vanskeligere for noen å delta i samfunnet og i kirkens liv, som f eks fattigdom, ensomhet, fysiske hinder, sykdom eller alder. Der kommer stadig nye «hull», nye utfordringer, noe som gjør at de diakonale dimensjonene ved å være kirke, og stå opp for den svake, er i stadig forandring.

nesteliv. Diakoniens nærvær eller fravær i en gudstjeneste kan merkes i former, valg av musikk, tekster og hvilke temaer det blir prekt over. Diakonien strever etter bakkekontakt med menighetens hverdagsliv, slik at søndagens gudstjeneste både i form og innhold kan gjenspeile menighetens behov og være til oppbyggelse og hjelp i livet. Den diakonale tjenesten i Blaker, Frogner og Sørum sogn – en del av å være menighet I år 2010 kommer vi som menigheter i Sørum kommune til å lære mer om hva diakoni er og praktisere mer. Vi har midler fra Kirkens OVF-midler for å utvikle og bygge den diakonale funksjonen. Lenger frem i teksten er de områdene av diakonien vi enten har i dag eller tenker å forbedre. Til dette trenger vi deg. Etter hvert som vi arbeider oss gjennom våre sorger og gleder i livet, har vi noe å gi til andre. Dersom du har litt tid til overs for diakonal virksomhet, er du velkommen til å ta kontakt med oss på kirkekontoret.

Diakoni er kirkens omsorgstjeneste, som plikter å stå opp for de som lider.

Den diakonale tjenesten kan bli en del av den ordinerte tjenesten i fremtidens kirke Kirkemøtet har i flere år utredet om den diakonale tjenesten skal være en del av den ordinerte tjenesten i Den Norske Kirke, en del av embetet. I andre land er den det. I forbindelse med de ulike reformene som pågår i kirken, kommer det til å avklares etter hvert. Uansett utgang av den beslutningen viser erfaring fra kirker i andre land, at der omsorg og diakonal bevissthet prioriteres, står det sterkere både i kirkens indre liv og i befolkningens bevissthet. Et eksempel er Finland, hvor andelen barn og unge som blir værende i kirken, er stor. Den diakonale tjenesten i gudstjenesten Den diakonale tjenesten er en del av vårt gudstjeMENIGHETSBLADET 1 • 2010




diakoni

Den diakonale tjenesten i historisk perspektiv

Den diakonale tjenesten i maktens kirke Etter hvert som kirken fikk mer makt fungerte diakonene mer som administrerende ledere under biskopene flere steder i verden. Under den perioden som kirken var en del av et økonomisk og politisk maktapparat, var kanskje ikke den tjenende kirken et prioritert tema på kirkemøter. På midten av 1800-tallet møtte kirken seg selv i døren. Den menneskelige nøden var mange steder så stor, at den ble en større og større utfordring for samfunn i Europa og andre steder. I denne tiden vokste industrialismen frem samtidig som det var dårlige kår på landsbygdene (det var uår og dårlig med mat). I Norge vokste f eks fabrikkene langs Akerselva frem i denne perioden. Mennesker var nødt til å flytte fra sine kjente omgivelser i bondesamfunn, til byer for å unngå fattigdom. For mange ble livet ikke bedre, for der var ikke nok arbeid for alle. Lange arbeidsdager med dårlig betaling og lite sosialt nettverk gjorde det vanskelig å kunne sørge for omsorgen til barna, de syke og gamle. Mange steder engasjerte kristne seg i direkte nødsrettet arbeid for å hjelpe til med den til ti10

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

der umenneskelige livssituasjonen mange hadde. Det var dessverre ikke alltid den offisielle kirken så dette med fattighjelp og forkynnelse til disse utsatte menneskene, som sin oppgave. Mange steder i Europa ble det brudd mellom statskirkene og de engasjerte kristne, som valgte å danne egne trossamfunn. I Norge ledet ikke utviklingen til brudd, men det var ikke statskirken som drev kampen for rettferdighet for de fattige i byene. Det var de da nyopprettede diakonale institusjonene, som startet opp det arbeid som i dag til stor del hører til de kommunale helse- og sosialtjenester, sykehusplasser for alle, pleie, barneomsorg og hjelp til de hjemløse. F eks har Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen sin opprinnelse i denne tid. Inntrykket den tidens kirke ga, var heller uvilje og bristende evne til å leve opp til Jesu utfordring til oss som menighet og enkeltindivider til å se vår neste og hjelpe den til enhver tid. Carl Blochs maleri «Helbredelse ved bethesda-dammen»

Jesus – vårt forbilde I Det nye testamentet er der mange fortellinger som viser Jesu omsorg for de mennesker han møtte, fortellinger som gjengir mange undere som helbredelser og menneskelig opprettelse. For den enkelte kristne og for kirken er Jesus, utover å være vår frelser og bror, også vårt forbilde. Jesus sier i sitt ord at de fattige har dere alltid hos dere, derfor vet vi at vi også i dag trenger å se hvilke ansikt fattigdommen har hos oss og hva vi kan gjøre for å redusere den. Vi vet at f eks barnefattigdom setter spor. Samtidig som våre økonomiske systemer gjør at de fleste ikke trenger å mangle mat, klær eller et sted å bo, kan vi mangle fellesskap eller sosial tilhørighet, pga at vi ikke har økonomi til å delta.

Chr. kroghs maleri «kampen for tilværelsen»

De første diakonene De første diakonene finner man i Apostelgjerningene (Apg) 6. Scenen som utspiller seg i denne teksten, beskriver de gresktalende enkene som ikke fikk sine behov tilgodesett ved matutdelingen – rundt bordene. Kanskje var det språkproblemer – jødene snakket arameisk – kanskje var der et savn etter å bli inkludert på samme måte som de innfødte. Særlig utsatt og i behov for felles goder var, i følge Jesus, enker, faderløse og innvandrere. På den tid vokste menighetene og for de 12 apostlene som var satt som ledere strakk ikke tiden til både til å evangelisere med ord, bygge menighet og ta seg av den på en tilfredsstillende måte. De var kloke nok til å se nødvendigheten av delegering av forvalteransvaret. Dette sees ofte på som opprinnelsen til den tjenesten som kalles «bordets tjeneste» og de som ble delegert denne viktige oppgaven kaller man de første diakonene. Tjenesten var viktig, siden menigheten eide alt felles. Bordets tjeneste var å forvalte felles goder, til beste for hele menigheten. I tillegg var måltidet et viktig møtested som ga rom til fellesskap, samtaler og informasjonsutbytte. Dette var informasjon som medlemmer med andre språk ikke fikk, dersom ingen oversatte for dem. I moderne språk og tid kan vi snakke om flyktningguider, om hjelp til selvhjelp og om betydningen av integrering i samfunnet.

Diakonien bygger på de fire bærebjelkene: nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferd.


Den diakonale tjenesten i Sørum kommune Sørum kommune er i dag preget av å være i vekst. Befolkningen har stor aldersspredning og kommunen er sammensatt av bondesamfunn, bygdesamfunn og mange innflyttere uten direkte tilknytning til kommunen. Hvilke diakonale utfordringer har så vi i våre tre menigheter Blaker, Frogner og Sørum sokn i dag? Hva er våre behov og hvem er vår neste? Som kirke ønsker vi å være tydeligere og mer tilstede også i de små men viktige sidene ved det å være menneske. I teksten som følger ønsker vi å beskrive noe av det som er grunntanken i vårt diakonale arbeid for årene som kommer. Til deg som ønsker å snakke med noen, er du velkommen til å ta kontakt med prest eller diakon på vårt kontor. Vi har taushetsplikt. Sorg og andre tap Ved sorg eller andre tap i våre liv, trenger vi både trøst og omsorg. Sorg ved dødsfall Der er noen dødsfall som er vanskeligere å bære enn andre. Noen ganger er den enkeltes nettverk nok, andre ganger trenger vi andre innspill, i fellesskap, eller en og en. Som menighet ønsker vi å snakke sant om livet. For deg som har sorg etter dødsfall er der tilbud om sørgegrupper og samtalegrupper i vårt nærområde. Vi samarbeider med andre menigheter i nabokommunene og med Sorgstøttesenter på Universitetssykehuset A-hus. Der er andre typer sorger enn dødsfall vi også trenger hjelp til å takle. Det kan være tap av helse, arbeid eller samlivsbrudd. Samlivsbrudd Det er ikke alltid så enkelt å leve sammen. Noen ganger blir valget å skille lag. På tross av at noe er «vanlig», er ikke tapene og sorgen etter et samlivsbrudd enkelt å bære alene. Gjennom vårt barn- og ungdomsarbeid kommer vi i kontakt med og prøver vi å være til stede for, de barn/unge som trenger å snakke om sine erfaringer av samlivsbrudd. Dersom du som voksen ønsker å snakke med oss om dette, er vi her for deg også. Vi viser også til Kirkens Familievernkontor i Lillestrøm. Sykdom og uførhet Når sykdom og uførhet rammer oss, kan vi oppleve å bli satt til side. Det kan gjøre ondt, og er vi hjemme når andre er på jobb kan livet bli ensomt. Vi kan trenge et sted å gå til, få en ny tilhørighet, et nytt møtested. I dag har vi flere gode tilbud på

dagtid. For de litt eldre, arrangerer f eks menighetspleien hyggetreffer, holder andaktsstunder på våre sykehjem og institusjoner. For de i litt spredt alder driver kommunen kreativt verksted. Etter hvert ønsker vi å kunne tilby et møtested for dere som er hjemme når andre er på jobb. Erfaring av vold og/eller seksuelle overgrep Dessverre skjer det at barn og unge utsettes for vold eller seksuelle overgrep. Både gjennom kursing og vårt arbeid med barn- og unge, har vi lært mer om hvordan vi kan støtte dem som har erfaring av vold og/eller overgrep. Vi lærer også stadig mer om hvordan vi kan arbeide for å hindre ledere med pedofil tilbøyelighet å bli ledere i våre virksomheter. Til dem som sliter med erfaringer av vold og/eller overgrep, eller selv er overgriper, ønsker vi å være tilstede dersom behovet for å snakke med noen er der. Vi samarbeider med Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

Diakoni er ikke en reform. Denne dimensjonen ved det å være kirke, gjennomsyrer samtlige deler av kirkens virksomhet.

Å være barn og ung i kommunen For våre barn og unge har vi flere tilbud, men særlig tre har inkluderende fellesskap med Jesus i sentrum, som sin bærebjelke. Klubben for 5.-7.klassinger, «Etter skoletid» er et eksempel på trosopplæring som tar barnas behov for omsorg og voksenkontakt på alvor. I en periode av livet kan tomme hus etter skoletid kan være litt ensomme å gå hjem til mange dager i uken. I «Etter skoletid» får de mulighet til å snakke om litt dypere ting dersom de ønsker det, de får noe å spise, de leker og får leksehjelp. «Etter Skoletid» er åpent en ettermiddag annenhver uke på Blaker, Frogner og Sørumsand. For ungdommer fra 9. klasse er ungdomsklubben SCMUCK på Sørumsand misjonshus åpen hver fredagskveld. På Frogner misjonssenter holder Frogner kristelige ungdomsforening (FUF) til, annenhver fredagskveld. Felles for SCMUCK og FUF er at det er et sted å være, med aktiviteter og noe mat. Mer informasjon finnes på vår hjemside www.sorumkirke.no og i menighetsbladet. Å være innvandrere Når man er innvandrere er det er noen ganger befriende å få snakke sitt eget språk, ha fellesskap med landsmenn eller møte andre innvandrere. På Interkulturell bibelcafe, andre fredagskveld hver måned på Sørumsand Misjonshus, er det mulig å lese Bibelen MENIGHETSBLADET 1 • 2010

11


Diakoniutvalget: f.v. Kåre Sveistrup, Elisabeth Brænden, Kristin Clausen, Randi Ulvestad, Anne Berge, Sigrunn Larsen, diakon Marie Grimstad, Kåre Arvid Ulvund. Arvid Tangerud og Hilde Slettholen Østby var ikke tilstede. Anne Berge og Kåre Arvid Ulvund er fra det gamle diakoniutvalget (forrige valgperiode).

på sitt morsmål og ha fellesskap med egen og andres kulturer. Ta kontakt med Harald og Gudrun Ringstad, tlf: 478 90 052. Om dop og rusforebyggende arbeid Vi virker aktivt for å forhindre at rus eller dop blir

misbrukt av våre barn og unge i våre virksomheter. Vi arbeider forebyggende mot rus og dop blant barn og unge gjennom holdningskapende og verdibasert arbeid. Vi har et gjensidig utbytte med andre aktører i Sørum kommune gjennom nettverk og dialog innefor fagfelt vi har felles, f eks det forebyggende arbeidet mot dop og rus. Vi ønsker tilbakemeldinger dersom du ønsker å formidle dine synspunkter, gi ris eller ros, og komme med forslag. Vi ønsker også å informere om at der er opprettet en giverkonto for diakoni for våre menigheter: 1201.33.81141. Du er velkommen til å ta kontakt med oss på Sørum kirkekontor: Sokneprest i Blaker, Øyvind Remmen, tel: 63 86 79 56 Sokneprest i Frogner, Karin Krissly, tel: 63 86 79 59 Sokneprest i Sørum, John Olav Stokstad Larsen, tel: 63 86 79 58 Ungdomsprest, Andreas Johansson, tel: 63 86 79 57 Diakon, Marie Grimstad, tel: 63 86 79 61 Du kan lese mer på vår hjemmeside www.sorumkirke.no. Andre: Kirkens resurssenter mot vold og seksuelle overgrep: tlf. 23 22 79.30 www.kirkens-ressurssenter.no/ Kirkens Familievernkontor, Lillestrøm tlf.: 46 61 68 30 www.kirkensfamilievern.no/  12

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

Tanker fra diakoniutvalget Av Håvard Haug

– Hva er diakoni for deg? Randi Ulvestad (RU): – Diakoni for meg er kirkens omsorgstjeneste for den enkelte i menigheten. Kåre Sveistrup (KS): – Å være noe for noen som trenger en venn, eller hjelper. Elisabeth Brænden (EB): – Ordet er litt nytt for meg, men jeg tenker det har noe med å se andre, finne ut hva som betyr noe for dem og gjøre noe med det, ikke leve bare for seg selv, men ha felleskap med hverandre. Kristin Clausen (KC): – Godhetens og omsorgens tjeneste. Der jeg vokste opp i Molde var diakonien en synlig, aktet og æret tjeneste utført av diakonissesøstrene som bar hvite drakter. Diakonien er tjenesten i kirken som skal vise budskapet i handling og som har det som mandat eller oppgave. Sigrunn Larsen (SL): – Jeg ser på diakoni som kirkens omsorgstjeneste. Dette kommer til syne gjennom nestekjærlighet, inkluderende felleskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Hjelp til de som har det vanskelig og sorgarbeid. – Hvilke utfordringer eller arbeidsområder innen diakonien ser du i Sørum? RU: – Utfordringene er mange og kan synes uoverkommelige, men det er viktig å tenke at NOE kan vi gjøre. Frogner har mange nylig innflyttede familier. Mange av disse er småbarnsfamilier. Mitt ønske er at kirken kan bidra til at disse kan kjenne seg velkomne i lokal-

samfunnet og i møte med kirken. Sorgarbeide for etterlatte. KS: – Blant barn, ungdom og eldre. EB: – Sorgarbeid, særlig med tanke på at også barn og ungdom sørger. KC: – Hvordan vi kan bli synlige som kirke og hvordan vi kan finne muligheter for å handle. SL: – Å nå de som trenger det og har det vanskelig. – Hvilke tanker har du om hvordan vi kan møte disse utfordringene? RU: – Aktiviteter knyttet til oppfølging av dåpsbarna med familie. Det er viktig at de føler seg sett og inkludert i menigheten. Informasjon til etterlatte om mulighet for deltakelse i sorggrupper. KS: – I Etter skoletid, konfirmantarbeid, ledertrening, i Schmuck og ungdomsforeningen på Frogner. Menighetspleien og Sorgarbeid ved å få i gang igjen sorggrupper, og henvise til fellesopplegg som finnes. EB: – Ha fokus på at tilbud og samlinger i sorgarbeidet også er for ungdom og informere om dette. Flere og oftere tilbud til ungdom etter skoletid. KC: – Området er ennå litt nytt og vi kan med fordel bli enda bedre kjent med det. Allerede vedtatte program og planer er et godt utgangspunkt. Jeg tenker at denne tjenesten også har tilknytning til det personlige planet. SL: – Gjennom å samarbeide med andre grupper og følge den lokale plan for diakoni i Sørum.


Å være Av Andreas Johansson

Cecilie Rudolfsen Hansen 16 år (1994) – Hvordan er det å være ung i Sørum? – Greitt. – Hva synes du er bra med Schmuck? – Man kan treffe andre, bli kjent med nye. Jeg kan være meg selv og vise hvem jeg er. – Du er også med på lederkurset Loved. Vil du fortelle om det? – Det er koselig og gøy.

ung g n u Marita Asphaug 16 år (1994)

Monica Weisæth 20 år (1990)

– Hvordan er det å være ung i Sørum? – Kult.

– Hvordan er det å være ung i Sørum? – Bra. En fin kommune. Det er bra ungdomstilbud.

– Hva synes du er bra med Schmuck? – Her kan en henge ute med venner og være sosial. – Du er også med på lederkurset Loved. Vil du fortelle om det? – Det er koselig. En blir kjent med nye folk, og en lærer mer om hvordan det er å være kristen.

– Hvordan er det å være ung i Sørum? – Vanskelig. Det er strengt fordi foreldre tror det er mye bråk og narkotika her. – Hva synes du er bra med Schmuck? – Det er en bra sosial samling. – Du er også med på KRIK (Kristen Idrettskontakt). Vil du fortelle om det? – Det er sporty med mange gøye aktiviteter. Det beste er å finne ut hva vi skal gjøre med KRIK-gruppa på neste ungdomsgudstjeneste (S-2). – Har du forslag til menighetsbladets lesere? – Du lærer mye om livet i kirka.

– Hva synes du er bra med Schmuck? – Turene er veldig bra. Det er sosialt. Alt det vi finner på er også bra. – Du er også med på Sopranos. Vil du fortelle om det? – Det er koselig. Gøy å synge. – Har du forslag til menighetsbladets lesere? – Bli med i Sopranos!

– Har du forslag til menighetsbladets lesere? – Jeg vil anbefale Schmuck.

– Har du forslag til menighetsbladets lesere? – Ikke noe særlig.

Håkon Bakker 15 år (1995)

i Sørum

Kim Daniel Lunde 15 år (1995)

Arne Bechensteen 19 år (1991)

– Hvordan er det å være ung i Sørum? – Veldig bra.

– Hvordan er det å være ung i Sørum? – Kjempehyggelig. Gode venner. Vi har et kristent felleskap på FUF (ungdomsforeningen på Frogner) som jeg liker veldig godt.

– Hva synes du er bra med Schmuck? – Singstar. Veldig fint å møte folk på kvelden. – Du er også med på konfirmasjonssamlinger. Vil du fortelle om det? – Det er greitt. Ikke veldig spesielt. – Har du forslag til menighetsbladets lesere? – Ikke noe spesielt.

– Hva synes du er bra med FUF? – Det er ikke noe strengt kristent der. Vi har det gøy og spiser pizza utover kvelden. Det er et godt tilbud i stedet for å gjøre mye annet tull. Et åpent og kristent miljø. – Du har valgt å stille opp som leder i FUF. Hvorfor gjorde du det og hvordan er det? – Da forrige leder skulle flytte hadde jeg vært lengst i styret, så da ble jeg lederkandidat. Jeg liker ikke å fordele oppgaver til andre, så det er godt å få øve seg på ledelse. Det er gøy med utfordringer. Noen ganger er det litt slitsomt å være leder. Det er mye ansvar, men jeg liker det. – Har du forslag til menighetsbladets lesere? – Hvis det er noen ungdommer som vil ha et kristent miljø eller bare et godt miljø så kom til FUF.

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

13


Interflora Blomsterhuset Fokus Butikksenter, 1920 Sørumsand Telefon 63 86 60 70

10-20 (10-18)

Fokus Butikksenter Telefon 63 82 71 27

Sørum Begravelsesbyrå Nilsen a/s Etabl. 1947 63 86 85 20

tlf 63 82 88 80, mob 957 59 180 Svensengården, 1920 Sørumsand. Kontoret er betjent mandager og onsdager kl. 11-13. Vi bidrar gjerne med vår kunnskap!

www.nilsen-info.no

Vi hjelper deg med blomster til alle anledninger, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Ring oss på telefon 63 82 17 17, fax 63 86 70 18, e-mail: blomsterhuset.sorumsand@interflora.no

Selskapslokaler til leie • Bryllup, konfirmasjon, jubileum, privat fest. Kontakt Torild Egner 957 08 814 Se www.foreningshuset.org

Foreningshuset AL

Idrettsplassen, Sørum

Lifter 12 - 18 m. Minigravere 1,8 t. Platevibrator 75 kg Minidumpere Tlf. 906 87 430 www.4rent.no Kongsvingervn. 6, 2040 Kløfta

Ledig annonseplass! Her kan DU profilere din bedrift! Kontakt Kirkekontoret tlf. 63 86 79 50

14

MENIGHETSBLADET 1 • 2010


Thomas-kirken i Frogner Det må ha vært et hardt slag for menigheten i Frogner å se at steinkirken brant ned Sankthanskvelden i 1918. Det hadde vært et tordenvær tidligere på dagen, og det var nok årsaken til at kirken brant ned. I dag skal vi være glade for at man valgte å bygge ei ny og større kirke. I år er det 85 år siden den nye kirken stod ferdig, og det er noe majestetisk ved de to kirkene som troner høyt over bygdesenteret.

Boktips Serie: Sjelhjelp for barn Forlag: Libretto Selvhjelpsbøker er ikke vanskelig å finne. Verre kan det være med Sjelhjelpsbøker. Libretto har utgitt en nyttig serie med Sjelhjelp for barn. Her fins mange spennende titler, som: Det er flott å være meg Det er lov å bli sint Det er lov å være annerledes Det er lov å være lei seg Det er lov å være sjenert Bøllete brødre og søstre og mange flere…

Foto: Anders henriksen

Altertavlen er spesiell. I følge jubileumsskriftet for Frogner kirke som kom ut i 2000 er bildet malt av kunstmaleren August Eiebakke (1867 – 1938). Hans bilder kjennetegnes av en impresjonistisk stil, fargen er rik og spillende. Motivet for bildet er den oppstandne Kristus som møter apostelen Thomas. Thomas klarer ikke å tro at Jesus lever, han må ha håndfaste bevis. Plutselig ser han Jesus og bryter ut: Min Herre og min Gud. Under bildet er Jesu ord skrevet: Vær ikke længer vantro, men troende! (Joh. 20,27). Som maleri på en altertavle er dette motivet meget sjeldent, og vi vet ikke hvorfor dette motivet ble valgt. Vi vet heller ikke om det var kunstneren som valgte motivet eller om han hadde fått i oppdrag å male akkurat dette. Når vi ser denne altertavlen, skal vi få lov til å se den som en hilsen fra Gud til alle som tviler, og som ikke klarer å tro. Den oppstandne Jesus Kristus møter oss også når vi tviler. Troen oppstår ikke i vår tanke. Troen er ikke noe vi skal få til. Troen oppstår når vi mennesker møter den oppstandne. Ifølge tradisjonen ble apostelen Thomas en stor misjonær som til og med grunnla en menighet i India. Alterbildet i Frogner kirke skal minne oss om at det er en plass for alle i Guds kirke. Gud kan også bruke den som tviler. Enkelte steder har det vært vanlig å oppkalle kirkebygningene etter helgener og apostler. Frogner kirke kunne godt hatt navnet Thomaskirken. Kirken er for alle. Alterbildet er en gave fra Anna Skrøver og det ble avduket ved gudstjenesten 13. juni 1926.

Det er lov å være sjenert, kom i 2008. Det er ment å være en liten hjelpebok for tilbakeholdne barn. Heftet er illustrert med fargerike tegninger. Hvordan gjøre sjenansen til noe positivt? Her finnes mange tips; det viktigste er å lytte til barnet, med tålmodighet og omsorg. Mange kan ha nytte av disse bøkene; både foreldre, lærere og alle som har med barn å gjøre. Også barna selv! Heidi Schmidt

John Olav Stokstad Larsen MENIGHETSBLADET 1 • 2010

15


Dette skjer: Søndagsskole i Blaker 31. januar startet Blaker menighet søndagsskole i Kirkestua (huset ved parkeringsplassen). Det vil bli søndagsskole for barn fra 4 år og oppover de søndagene det er gudstjeneste i kirken (fra kl. 11.00 til gudstjenesten er slutt). Det er bare å møte opp. Spørsmål? Kontakt Else Marie Sagen Ottershagen tlf. 416 57 637.

5. klasseleir på Fossheim 12. mars kl. 17.45 – 14. mars kl. 15.00 Pris kr. 700,Informasjon sendes ut til skolene.

Påskeleir på Fossheim 26. - 28. mars: Alder 4-6 år. Pris kr. 700,- pr. pers (maks kr. 2000,- pr familie) 29 - 30. mars: For 5.-7. klasse. Pris kr. 700.31. mars - 4. april: For alder 13+. Pris kr. 1.500,Mer informasjon og påmelding: www.normisjon.no/ost tlf. 22 98 60 70

Husfelleskapsgrupper i Sørum menighet I en husfelleskapsgruppe møtes medlemmene hjemme hos hverandre til sosialt samvær, bønn og samtale om kristen tro og liv. Gruppene består av varierende antall medlemmer, som regel 6 - 8 personer. Ønsker du nærmere informasjon eller vil du bli med i en husfellesskapsgruppe, kontakt Anne Søbye, tlf. 478 05 611.

16

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

Sørum Misjonshus

Sørumsand Misjonshus

Samlevegen 14, 1923 Sørum

Industriveien 5A, Postboks 198, 1921 Sørumsand, tlf. 63 82 71 34, www.sorumsandmisjonshus.no

Søndagsskole (3-9) år og Exodusgruppe (10 år og eldre) i Sørum. Hver søndag kl. 11.00-12.15 på Betania i Lørenfallet. Trenger barna skyss fra Sørumsand, kan dere kontakte Søbye tlf. 63 82 41 30 eller Kristensen tlf.63 82 66 74. Det er ikke søndagsskole/Exodus i skoleferier og når det er familiegudstjenester.

FEBRUAR 12. kl. 18.00 Interkulturell Bibelkafe 14. kl. 17.00 Søndagssamling NORMISJON 16. kl. 19.00 Tirsdagsmøte NMS – Misjonsringen 17. kl. 19.00 Fastegudstjeneste, Askeonsdag 24. kl. 11.30 Hyggetreff Menighetspleien

Formiddagstreff hver tredje lørdag i mnd. kl. 11.00: Lørdag 20. februar: Sokneprest John Olav Stokstad Larsen. Frelsesarméen fra Eidsvoll. Lørdag 20. mars: Ola Rypdahl. Fjukmusikken deltar. Lørdag 17. april: Kjell Hagen. Hagamusikken. Lørdag 15. mai: Jorunn Kinn. Kirsten Waaler. Lørdag 19. juni: Tore Schwartz Olsen. Kisakoret. Lørdag 21. august: Magne Mjærum Ved behov for skyss ring Kjell Randby 63 82 41 46 Normisjon har husmøte hos Brita og Kjell Randby i Bingenvegen 51 den andre tirsdag i mnd. kl. 19.30: Ved behov for skyss ring Kjell Randby 63 82 41 46. Alle er hjertelig velkommen. NMS kvinneforening i Sørum har møter første onsdag i mnd. i hjemmene. Nye er hjertelig velkommen. Kontaktperson Eldbjørg Nilsen, tlf. 63 82 78 05

KONTAKTPERSONER: Formiddagstreff: Brita Randby, tlf. 63 82 41 46 Normisjon: Brita Randby, tlf. 63 82 41 46 Lørdagssamling: Ruth Randby Kristensen, tlf. 63 82 66 74 Foreningen generelt: Vidar Kristensen, tlf. 63 82 66 74 Utleie: Brita Randby, tlf. 63 82 41 46

MARS 2. kl. 19.30 NLM – tirsdagmøte 7. kl. 17.00 Søndagssamling NMS 9. SFM – Generalforsamling 12. kl. 18.00 Interkulturell Bibelkafe 14. kl. 17.00 Søndagssamling NORMISJON 16. kl. 19.00 Tirsdagsmøte NMS - Misjonsringen 21. kl. 11.00 Gudstjeneste – Eldres kirkedag v/ Menighetspleien 23. kl. 19.30 SFM – Be og Lær-samling 24. kl. 11.30 Hyggetreff Menighetspleien 28. kl. 17.00 Søndagssamling NLM

AKTIVITETER/KONTAKTPERSONER: SFM (Sørumsand Frie Misjonsforening) er eier av Misjonshuset. Leder: Helge Dannemark, tlf. 63 82 71 41, e-post: hdann@online.no NMS (Det Norske Misjonsselskap): Misjonsringen: Bjørg Fagermoen, tlf. 63 82 75 42 Normisjon: Anne Søbye, tlf. 478 05 611 NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband): Tore N. Forset, tlf. 63 82 63 59 Barnegospel: Annenhver torsdag kl. 18.00-19.00. Hanne Undrum, tlf. 63 82 70 58. Aksel Norbakken, tlf. 63 82 89 55 Etter skoletid: Tilbud til aldersgruppen 10-13 år. Annenhver mandag kl. 14.30. Pernille Jensrud, tlf. 63 86 79 50 KFUK-KFUM speiderne: Gruppeleder: Jon Terjesen, tlf. 63 82 64 02 Oppdagerne (2.-3. kl.) Sørumsand Misjonshus: Jon Terjesen, tlf. 63 82 64 02 Stifinnerne (4.-5. kl.): Guttorm Søbye, tlf. 63 82 41 30. Vandrerne (6-10. kl.): Ole Jacob Michelsen, tlf. 415 74 020 Familiespeiderne: Leif Tore Bergman, tlf. 216 81 845/962 33 120 Menighetspleiens hyggetreff: Dagny Tunskaug, tlf. 63 82 74 94 Ungdomsklubben SCHMUCK: Fre. kl. 20.00-24.00. Andreas Johansson, tlf. 902 63 427 Ungdomskoret SOPRANOS: Øvelse tirsdag kl. 19.00-21.00. Maria Skaaren 464 28 909, Inger Kathrine Fossdal 997 12 324 Joyful Noise (Kor for voksne): Annenhver torsdag kl. 20.00-22.00. Aase Hellesvik, tlf. 63 82 77 54 Interkulturell bibelkafe: Andre fredag i mnd. Gudrun Ringstad, tlf. 67 41 26 08 Utleie: Tove Fagermoen, tlf. 63 82 71 40 / 900 45 576, e-post: tofagerm@online.no, bankgiro 5104 05 23271


Siden sist: Frogner Misjonssenter

Fjuk Bedehus

Frogneralléen 3, 2016 Frogner

Blaker (ved riksvegen rett nord for Fjuk skole)

FEBRUAR 10. kl. 19.30 Normisjons onsdags samling.Temakveld med Leif Gordon Kvelland 16. kl. 11.00 Hyggetreff 17. kl. 19.30 Bønnemøte i peisestua. 24. kl. 19.30 NLMs månedsmøte. Kari Helene Haugen blir med MARS 1. Årsmøte NLM 7. kl. 17.00 God søndag 10. kl. 19.30 Normisjons onsdags samling: Misjonskveld ved Terje Holmedahl 16. kl. 11.00 Hyggetreff. Anfinn Skaa heim og sang- og musikk gruppe fra Hadeland 17. kl. 19.30 Bønnemøte i Peisestua 21. kl. 17.00 Søndagsmøte 24. kl. 19.30 (merk dato) NLMs måneds møte: Sverre Bø blir med

Formiddagstreff onsdager kl. 12.00: 10. mars: Formiddagstreff Inger Marie Holmedahl Andakt, sang og musikk, bevertning, åresalg Norsk Luthersk Misjonssamband har misjonsmøter på bedehuset (åpent for alle!) Kunngjøring i Indre Akershus Blad

Innsamlingsaksjon til jordskjelvofrene på Haiti

Behov for skyss: Ring Hilmar Bjørge, 63 82 76 66 Velkommen til bedehuset!

Møtene er åpne for alle! Velkommen!

AKTIVITETER/KONTAKTPERSONER: Søndagsskole: I peisestua ca. annenhver søndag. Brit Bechensteen, tlf. 63 82 09 40 Etter skoletid: Tilbud til aldersgruppen 10-13 år. Annenhver onsdag kl. 14.30. Pernille Jensrud, tlf. 63 86 79 50 Ungdomsforeningen: For unge over 13 år. Arne Henrik Bechensteen tlf. 915 96 966 Hyggetreff: Hver tredje tirsdag i mnd. Solveig Kristiansen, tlf. 63 82 08 43 Normisjon: Møter hver andre onsdag i måneden. Kristin Halvorsen tlf. 922 16 250 Misjonssambandet: Møter siste onsdag i måneden. Marit Barbøl, tlf. 63 82 05 06 Utleie: Øyvind Berger, tlf. 63 82 00 58

Blaker Skans e – Smia Etter skoletid : Tilbud til alde rsgruppen 10-1 3 år. Annenhve r onsdag kl. 14 .15. Pernille Jensrud tlf. 63 86 79 50

Blaker kirke – Kirkestua

Søndagsskole : Fra kl. 11.00 de søndagene det er gudstjeneste i kirk en. Else Marie Sagen Ottersha gen tlf. 416 57 63 7

Lørdag 23. januar gjennomførte ansatte og frivillige fra kirkene i Sørum en spontan innsamlingsaksjon til inntekt for Kirkens Nødhjelps arbeid blant ofrene for jordskjelvet på Haiti. Aksjonen ble gjennomført ved bøsseinnsamling på butikker og kjøpesentre på Fjuk, Blaker, Sørumsand, Lørenfallet og Frogner. Resultatet ble på kr. 38.376,50. I tillegg ble det gitt en kollekt søndag 24.1. på Sørumsand misjonshus på kr. 3.560,- som er oversendt til samme formål. Vi vil få rette en varm takk til alle givere, deltakere og til Døhlen Dekor AS, Sørumsand som velvillig trykket opp gratis plakater til aksjonen. På vegne av Kirken Nødhjelp Kåre Sveistrup og Marie Grimstad MENIGHETSBLADET 1 • 2010

17


Sørum kirke

BLAKER kirke

FROGNER kirke

Dette skjer: Slekters gang

Menighetskalenderen

DØPTE

14. februar Søndag før faste (Fastelavn)

Sørum kirke: Elise Klamo Jørgensen, Marlene Emilie Holen, Julie Shiyi Bergman, Anna Kaspara Walle Hjørungdal, Elida Halten Løken, Christian August Vålbekken, Fredrik Vangen, David Elias Forset Rannug, Helge Holøyen, Daniel Hultquist Hammer, Sebastian Olsen Frogner kirke: Thea Sørå Rønningen, Emma Motrø, Henrik André Hansen Severinsen, Tobias Myrlund-Kjærvik, Leo Nathaniel Fischer Jensen Skedsmo kirke: Emma Stene Nielsen. Kråkstad kirke: William Overaae Grindalen Røbekk kirke, Bolsøy: Sebastian Hoelsbøvåg-Lyngstad Blaker kirke: Eline Viktoria Karlsen, Pernille Oskarsen, Cassandra Larsen, Johanna Vea Sagstuen, Karl Emil Botnen Gauterud, Julian Tørres Blomberg

VIEde

Annelise Stirler Danielsen og Knut Vidar Johnsen, Helen Myhre og Kjetil Berge

Døde

Sørum kirke: Harriet Håkonsen, Synnøve Bjerke, Marit Synnøve Hortense Andresen, Trygve Kampen, Ragnhild Rygnestad, Ingeborg Magdalene Braaten, Guri Bakseter, Ingrid Alise Solheim, Harald Oskar Bergerud, Thorbjørn Øyen, Sissel Kari Ingjerd Frogner kirke: Johan Kristoffer Hexeberg, Åsmund Oskar Johannes Evjen Blaker kirke: Asbjørn Færgestad, Gerd Helene Olsen, Ella Sandbakk, Aslaug Otilie Harsheim, Astrid Olaug Målen, Aasta Gunvor Fjuk Vi gjør oppmerksom på at menighetsbladet ikke automatisk får informasjon om dåp, vigsler eller begravelser som ikke skjer i regi av menighetene i Sørum, Blaker eller Frogner.

18

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

Frogner kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/ s.pr. Karin Krissly. Søndagsskolen deltar Offer: Søndagsskolen i Frogner Blaker kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/ s.pr. Øyvind Remmen. Lotusbandet deltar. Offer: Lotusbandet

17. februar Askeonsdag

Sørumsand misjonshus kl. 19.00 Fastegudstjeneste m. alm. skriftemål og nattverd v/ s.pr. Øyvind Remmen. Offer: Menighetsarbeidet

21. februar 1. søndag i faste

Frogner kirke kl. 11.00 Høymesse v/ s.pr. John Olav Stokstad Larsen. Offer: Menighetsarbeidet

28. februar 2. søndag i faste

Sørum kirke kl. 11.00 Høymesse v/ s.pr. Øyvind Remmen. Offer: Diakoni

7. mars 3. søndag i faste

Frogner kirke kl. 11.00 Høymesse v/

Med forbehold om endringer

s.pr. Karin Krissly. Offer: Diakonalt arbeid i menigheten. Menighetens årsmøte etter høymessen Blaker kirke kl. 17.00 Ungdomsgudstjeneste S-2 v/ ungd.prest Andreas Johansson Offer: S-2’s misjonsprosjekt

14. mars 4. søndag i faste

Sørum kirke kl. 11.00 Høymesse v/ s.pr. John Olav Stokstad Larsen. Offer: Misjonsprosjektet. Menighetens årsmøte etter høymessen

21.mars Maria Budskapsdag

Sørumsand Misjonshus kl. 11.00 Gudstjeneste – Eldres kirkedag v/ s.pr. John Olav Stokstad Larsen. Offer: Menighetspleien Blaker kirke kl. 11.00 Høymesse v/ s.pr. Karin Krissly. Offer: KRIK. Menighetens årsmøte etter høymessen

28. mars Palmesøndag

Frogner kirke kl. 11.00 Høymesse v/ s.pr. Øyvind Remmen. Offer: Trosopplæring

Kirkeskyss til Sørum kirke – avreise fra Sørumsand stasjon kl. 10.40. Gjelder til alle gudstjenester som starter kl. 11.00.

Menighetenes årsmøter: Frogner menighetsråd årsmøte: Frogner kirke søndag 7. mars kl. 11.00 Sørum menighets årsmøte: Sørum kirke søndag 14. mars kl. 11.00 Blaker menighetsråd årsmøte: Blaker kirke søndag 21. mars kl. 11.00

Kirkevergen informerer AV håvard haug

Anne-Louise Bogetvedt Bjerke har sluttet i sin stilling som medarbeider i trosopplæringsprosjektet Etter Skoletid med virkning fra 31.12.2009. Hun går over i ny stilling innen trosopplæring i Nannestad. Anne-Louise har vært med i Etter Skoletid helt siden oppstarten og har bl.a. hatt lederansvar for gjennomføringen på Frogner. Vi takker så mye for innsatsen og ønsker lykke til i ny jobb! Kirkegårdene i Sørum står overfor et generasjonsløft med planlagte utvidelser på Blaker og Sørum og oppfylling på Frogner. I samråd med Sørum kommune vil det etableres et felles forprosjekt for alle disse arbeidene med en prosjektleder oppnevnt fra SK Eiendom og en styringsgruppe bestående av kirkeverge, økonomisjef, SK Eiendom, plansjef og kultursjef. Mulig oppstart er august 2010. Forprosjektet skal bl.a. avklare behovet for reguleringsplaner og kirkegårdsplaner, geotekniske forhold ved oppfylling av Frogner kirkegård, oppfølging av kommunens vedtak om minnelund, etablering av livssynsnøytralt seremonirom og kulturverdi og fremtid for kapellet på Blaker. I tillegg skal også en del vei- og parkeringsforhold avklares.


Sørum, Blaker og Frogner menigheter SØRUM KIRKELIG FELLESRÅD Følg med på: www.sorumkirke.no

SØRUM KIRKEKONTOR

KIRKENE OG KIRKEGÅRDENE

Administrasjonssekretær: Marian Dramstad Linjegården, Pb 25, 1921 Sørumsand tlf. 63 86 79 50, faks 63 86 79 51 Mandag-torsdag 9.00-14.00 e-post: kirkekontoret@sorumkirke.no Sekretær: Reidun Hodnebrog tlf. 63 86 79 52 / 913 75 685 kontortid: man., tirs., ons., tors. 9.00-14.00 e-post: reidun.hodnebrog@sorumkirke.no Daglig leder/kirkeverge: Håvard Haug Linjegården, Pb 25, 1921 Sørumsand tlf. 63 86 79 53 / 971 37 881 e-post: haavard.haug@sorumkirke.no Sokneprest i Sørum: John Olav Stokstad Larsen tlf. 63 86 79 58 / privat: 63 82 40 12 e-post: johnolav.stokstadlarsen@sorumkirke.no Sokneprest i Blaker: Øyvind Remmen tlf. 63 86 79 56 / 916 13 409 e-post: oyvind.remmen@sorumkirke.no

Driftsleder: Roald Kvarving Kirkegårdskontoret tlf. 94 16 84 34 e-post: kirkegardene@sorumkirke.no

Sokneprest i Frogner: Karin Krissly tlf. 63 86 79 59 / 481 03 861 e-post: karin.krissly@sorumkirke.no Ungdomsprest: Andreas Johansson tlf. 63 86 79 57 / 902 63 427 e-post: andreas.johansson@sorumkirke.no Organist: Jan Erik Stensrud tlf. 63 86 79 55 / 932 34 878 e-post: janerik.stensrud@sorumkirke.no Organist: Vera Kalmykova tlf. 63 86 79 62 / 906 15 950 vera.kalmykova@sorumkirke.no Diakon: Marie S. Grimstad tlf. 63 86 79 61 / 63 82 66 42 e-post: marie.grimstad@sorumkirke.no Diakonimedarbeider: Kåre Sveistrup tlf. 63 86 79 54 e-post: kaare.sveistrup@sorumkirke.no Leder i «Etter skoletid»: Pernille Jensrud e-post: pernille.jensrud@sorumkirke.no Medarbeider i «Etter skoletid»: Arve Graarud

SØRUM KIRKELIG FELLESRÅD Leder: Sigrunn Larsen Bjørknesvn 14, 1925 Blaker tlf. 63 82 82 64 / 934 24 097 e-post: sigrunnl@hotmail.com Sørum menighetsråd Leder: Kari Rønsen Sletta 35, 1920 Sørumsand tlf. 63 82 63 63 / 922 69 244 e-post: karirons@online.no Blaker menighetsråd Leder: Sigrunn Larsen Bjørknesvn 14, 1925 Blaker tlf. 63 82 82 64 / 934 24 097 e-post: sigrunnl@hotmail.com Frogner menighetsråd Leder: Marion Forsland Berger Melvold gård, 2016 Frogner tlf. 63 82 03 98 e-post: helge.berger@c2i.net

Neste nummer av Menighetsbladet kommer ut ca 26. mars, deretter ca 11. juni.

Menighetsbladet for Sørum, Blaker og Frogner utkommer med 5 nummer i året Utgiver: Sørum Kirkelig fellesråd Ansvarlig redaktør: Kirkevergen Redaksjon: Anne Søbye (red. for dette nr), Heidi Schmidt, John Olav Stokstad Larsen og Lillian Fevik Forretningsfører: Kirkevergen Adresse: Sørum kirkekontor, Tverrvn. 1 (Linjegården), Boks 25, 1921 Sørumsand E-post: kirkekontoret@sorumkirke.no Tlf: 63 86 79 50 Faks: 63 86 79 51 Kontonr.: 1624.07.07253 Grafisk utforming: Helga Ligaard, z-up@ligaard.no Trykk: Nr1Trykk Grefslie

Menighetens gavekontoer

■ Diakoni i Sørum kontonr. 1201.33.81141 ■ Ungdomsarbeider (Sopranos) kontonr. 1644.15.49559 ■ Blaker menighets legatkonto for kirkeutsmykning/restaurering av kapell kontonr. 1321.62.84512 ■ Blaker menighets vennskapsmenighet, Bagsarai i India kontonr. 1321.08.11944 (merk innbetalingen med «Bagsarai») ■ Sørum menighet støtter Bibelskolen Hunan i Kina (Det Norske misjonsselskap) kontonr. 8220.02.85030 (merk innbetalingen med «Bibelskolen Hunan i Kina», prosjekt nr. 541031) ■ Blomsterfondet, forskjønnelse av kirkegården (Sørum/Frogner): Kontakt Tormod Egner, tlf 900 96 291/tormod.egner@sundtair.com

VI MINNER OM at åpningstidene på kirkekontoret er: Man-tor: 9-14. Fredag: stengt. Vi ber om at åpningstiden respekteres.

Menighetsbladet ønsker tips og stoff og flere medarbeidere!

!

Vi ønsker: Faste frivillige medarbeidere, enkeltartikler og bilder og tips om personer, arrangementer og lignende. Særskilt velkomment er det med bidrag fra Blaker og Frogner.

Stoff til Menighetsbladet Tips oss gjerne om aktuelle saker eller arrangementer! Stoff til bladet må være i redaksjonen innen 19. februar. Fint om dere leverer stoffet til Menighetsbladets e-postadresse: kirkekontoret@ sorumkirke.no MENIGHETSBLADET 1 • 2010

19


INFORMASJON Returadresse: Sørum kirkekontor Boks 25 1921 Sørumsand

Fattige i møte med ekstremvær

jelps Kirkens Nødh 10 0 fasteaksjon 2

Tirsdag 23. mars går konfirmanter, unge og voksne fra menigheten med bøsse. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2010 setter søkelyset på fattige mennesker i møte med flom, tørke og ekstremvær. En høstnatt i 2007 ble familien Tran i Vietnam vekket av at vannet bare steg og steg inne i huset deres. Mamma Tran Thi Thu Thuy, pappa Tran Viet Dung og deres fem barn måtte flykte fra hjemmet sitt i hui og hast. – Vannet kom så fort, og jeg ble veldig redd, forteller den eldste datteren Trinh. Faren i familien tenkte bare på én ting: Å redde barna sine. Han kom seg ut i vannmassene og førte familien i sikkerhet, ut av huset og til et høyereliggende område. Familien Tran overlevde, men hjemmet deres ble ødelagt og de mistet mange av sine eiendeler. I to måneder, mens de ventet på at vannet skulle synke igjen, måtte de bo i et skur av plast og bambus. Mat, rent vann og barnas helse ble til daglige bekymringer. – Det var en vanskelig tid for oss, forteller Thuy. – Barna var små, og jeg var

20

MENIGHETSBLADET 1 • 2010

svært bekymret. Vi hadde ikke mat, og jeg måtte låne ris av naboen. I to måneder spiste vi ikke annet enn ris med krydder, sier fembarnsmoren. Trygg hems I september 2009 ble Vietnam igjen rammet av storflom i kjølevannet av tyfonen Ketsana. Men denne gangen slapp familien Tran å flykte fra huset sitt. Denne gangen stod de rustet til å møte flommen. Som én av mange familier i nærområdet har familien Tran fått støtte av Kirkens Nødhjelp til å bygge nytt og flomsikkert hus i mur og betong. I stuen er det en hems i taket. Her kan familien lagre matvarer, og når vannet stiger på ny, er veien til trygghet kort. Datteren Kim på fem klatrer opp stigen i raske byks og demonstrerer hva hun skal gjøre hvis det kommer en ny flom. Der oppe kan hun og resten av familien sitte til hjelpen kommer. Ta godt imot bøssebærerne når de banker på din dør! Du kan også støtte aksjonen gjennom givertelefon: 820 44 088 (200 kroner) eller via kontonummer 1594 22 87493.

Tran Thi Thun Kim (5) viser hvordan familien kan klatre opp på hemsen når flommen rammer.

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2010 Mens vi i den rike delen av verden kan forebygge og forsikre oss mot naturens ødeleggelser, står mennesker i fattige land i fare for å miste alt når katastrofen rammer. Derfor går penger fra årets fasteaksjon blant annet til å gjøre fattige og sårbare bedre rustet til å møte mer ekstremt vær, som for eksempel flom og tørke.


Menighetsbladet for Sørum, Blaker og Frogner nr.1/10.