Page 1

Menighetsblad for Rønvik og Kjerringøy Nr. 1 - 2012 Årg. 24

ringøy. Kirka på Kjer mbekk al M Foto: Svein

Karneval i kirka. Foto: Monica Nilsen


Ansatte Svein Malmbekk

Diakonens

- Kateketvikar kristian.kyllingstad@kirken.bodo.no 47457502

hjørne

Sølvi Malmbekk

Tekst: Vigdis Larsen

- Sogneprest i Rønvik svein.malmbekk@kirken.bodo.no 75500340

Kristian Kyllingstad

- Kateket i permisjon solvi.malmbekk@kirken.bodo.no

Vigdis Larsen - Diakon vigdis.larsen@kirken.bodo.no 48895347

Tor Solheim

- Kirketjener tor.solheim@kirken.bodo.no 48895352

Jarle Brudal

- Kantor jarle.brudal@kirken.bodo.no 48895365

Linn Marit Daljord Knutsen - Kateket linn.knutsen@kirken.bodo.no 48895354

Wenche Lind

- Menighetskonsulent wenche.lind@kirken.bodo.no 75500312/48895363

Anne Berger Jørgensen - Sogneprest 75500341/99691676

Kjell Olav Fjære

- Kirketjener - Kjerringøy

Per Martin Bendiksen - Organist - Kjerringøy

Redaksjon:

Anna-Helene Johnsen annahjo@online.no Svein Malmbekk

Jeg har det siste halve året hatt et spesielt fokus på mennesker med utviklingshemning. Dette fordi jeg sammen med andre har hatt ansvar for en adventstund med påfølgende lunsj før jul og en gudstjeneste i januar med en prosjektgruppe. Jeg har fra før liten erfaring med denne type arbeid. Det har vært så utrolig givende. Gruppen er svært stor og mangfoldig i Bodø by og det har vært lærerikt å forsøke å se for seg gruppen. Det er barn, ungdom og voksne. Noen bor hjemme med foreldre, noen har egen leilighet og klarer seg selv, noen i bokollektiv, noen på institusjon. Noen går i barnehage, på skolen eller er i jobb. Noen jobber ikke. Noen har ikke språk, noen kan ikke gå, noen ser dårlig. Mange har vært mye i kirken. Jeg har hatt mange gode samtaler med de i denne gruppen, med ansatte, lærere og foreldre. Min erfaring nå er at her har kirken en ressurs i form av mange mennesker som ønsker å være tilstede i kirken. De har en tro som de ønsker å uttrykke, de liker orgelmusikken, det store kirkerommet, alle stearinlysene, kunsten i kirken, alle kjente salmer og julesanger. Vi kledde oss ut og spilte juleevangeliet, vi hørte på sangene. Ei jente nektet å forlate kirke-rommet etterpå. Hun ga sterkt uttrykk for at her ville hun være. Vi hadde sammen klart å skape et inkluderende felleskap. De som ville fikk delta både på adventsamlingen og i gudstjenesten. Mange ville det, men de ville gjerne øve, bli fortrolige med det de skulle gjøre, trene på bevegelser og ord, ha god tid til å forflytte seg. Dette kom oss alle til gode. Men de turte så mye mer å si i fra hva de hadde lyst til. Her er det mange av oss som har noe å lære. Det er ikke så mange voksne som tør å si at de har lyst å delta i prosesjoner, tekstlesing eller preken. Jeg ønsker at menigheten aktivt arbeider for at mennesker med utviklingshemning blir en naturlig del av menighetens fellesskap der alle gir og mottar omsorg. Vi er godt i gang og jeg gleder meg til mange gode opplevelser.

RØNVIK MENIGHET

TLF: 75500300 www.kirken.bodo.no/ronvik

2

KIRKESPEILET 1/12


Andakt

Om ”Kjerring-juldagen” 2.februar Tekst: Sølvi Malmbekk Vi har feira jul i kirke og hjem. Jule-evangeliet om frelseren som er født har lydt i alle kirker. Og vi har gått fra mørketid til lys. Sola er tilbake og sprer rødt og gull over Børvasstindan. Her om dagen kom det noen hjem fra ei reise til Berlin i slutten av januar. Julepynten hang fremdeles oppe der. ”Hvor lenge skal julepynten henge?”, hadde de spurt. ”Til 2. februar”, kom det bestemt. Har vi her hos oss glemt Kjerring-juldagen, Kyndelsmessedagen, lysfesten som avrunder juletida i kirka? I den nye Bibelen har vi fått egne tekster for Kyndelsmesse som kan feires 2. februar eller nærmeste søndag. Evangeliet er teksten om Simeon og Anna i tempelet (Luk.2,2240). Maria og Josef tar den nyfødte Jesus med opp til tempelet i Jerusalem. De gjør slik skikken var; ofret to turtelduer og bar fram sitt nyfødte barn når renselsestiden, de første 6 ukene, var over. I tempelet møter de gamle Simeon og Anna. Og Simeon blir av Ånden fortalt at dette barnet er han som skal bli” et lys til åpenbaring for hedningene (oss)”.

”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred. For mine øyne har sett din frelse,” var den gamle Simeons ord. Han hadde ventet lenge, og nå hadde han funnet frelseren. Før i tiden her i Norge møttes kvinnene til trøst og oppmuntring, til kaffekos og foreningsarbeid når mennene var reist på Lofotfiske. Vi er midtvinters. De måtte også passe på at de fortsatt hadde igjen halvparten av vinterforet til dyrene. Ellers var det ut for å skjære tang i fjæra. Kvinnene hadde arbeidet hardt med alt som skulle være med av utstyr i Lofotkista og forberdelsen og feiring av jul. Nå kunne de ta en pause og de kunne spise det som måtte være igjen av julemat. Siden Maria spiller en rolle på denne dagen med sin første tempelgang 6 uker etter fødselen, er det lett å forstå ordet Kjerring- juldag. Maria, også kaldt vår Frue, blir lett til Kjerring her nord. Det fortelles om at man støpte eller dyppet lys i denne tiden for hele kommende år. Kanskje særlig til påskefesten og til dåp og begravelse. Noen av lysene fikk man

velsignet i kirkene. Kyndel kommer av det engelske ordet candel - som betyr lys. Lys har alltid vært et sterkt symbol for det hellige. Og hos oss , for Jesus, for Gud. ”Uten lys intet liv. Uten barnet ingen fremtid.” Slik oppsummerer den svenske biskopen Martin Modeus innholdet i Kyndelsmessedagen. Sola er tilbake, Jesusbarnet er født og er blitt vårt lys. I Sverige er det ofte stor samling for barnekorene med nyskrevne sangverk på Kyndelsmessedagen. Som Maria bar Jesus til tempelet, slik bærer vi barna til dåpen. ”Selv du ble til Herrens tempel engang båret av din mor” synger vi i salmen ”Milde Jesus” som ofte er brukt som dåpssalme. Lyset og barnet avrunder juletiden i kirken. Hvorfor feirer vi ikke denne dagen? Lysmesse med dåp og mye sang og musikk hadde vært fint. I 2014 faller 2. februar på en søndag! La oss feire denne dagen som er så kjærkommen midt i den strenge vinterkulden.

”Savna dæ sol”

Tekst og melodi: Halvdan Sivertsen 1. Savna dæ sol, fint at du kommer fint at du ser ned tel oss ser oss i sorg eller i sommer ser oss i tru og i tross har ei jord vi leve på vi e sårbar vi e små gi oss lys så vi forstår ho e himmel’n jorda vår. 2. Himmel’n e her, hellig e jorda varsomt og lett ska vi gå lær oss å lev, som en unge rundt mora lær oss å høste og så vi har glemt at alt som gror lev av luft og vann og jord vi e sårbar vi e små har ei jord vi leve på Noen salmer fra nord nr 84.

KIRKESPEILET 1/12

3


Den vanskelige økonomien Tekst: Monica Nilsen Leder i Rønvik menighetsråd På tross av stram økonomistyring, viste årsregnskapet for 2011 et merforbruk på kr. 76.000. Det er særlig overgangen fra prosjekt til ordinær drift for trosopplæring som skaper ubalanse i regnskapet. Tildelingen til trosopplæring for Rønvik menighet ble redusert fra ett år til det neste med om lag 50% (til om lag 600.000). Tilskuddet rekker til lønn for kateketen, men ikke til så mye mer. Utgifter til drift blir et kritisk punkt framover. Menighetsrådet valgte å prioritere midler til full kateket-stilling. Vi er avhengige av denne personalressursen for å gjennomføre de mange gode tiltakene i menighetens trosopplæringsplan. Vi ønsker fortsatt at 11-åringene skal få sitt eget Nytestamente fra kirken, og at 4- og 6-åringene skal få sine kirkebøker. Vi ønsker å invitere foreldre med spebarn til Babysang og 11-åringer til Lys våken-natt i kirken. Men da trenger vi inntekter som kan dekke driftsutgiftene. Menighetsrådet vil i denne perioden prioritere arbeidet med å få til en bærekraftig økonomi. Kirkespeilet minner sine lesere om følgende:

Orientering fra Kjerringøy menighetsråd KJERRINGØY PRESTEGÅRD

Hva skjer...

Tekst: Wenche Lind Spørsmålet om prestegårdens framtid har vært gjenstand for diskusjoner over mange år. Hovedgrunnen til dette har vært at inntektene som driften gir ikke lenger dekker behovet som knytter seg til løpende drift og oppgradering/vedlikehold av bygningene. Vedlikeholdsoppgavene er omfattende og da særlig for hovedhuset. Når driften har kunnet gå så lenge som den har gjort skyldes det i stor grad den frivillige innsatsen som flere Kjerringøy-beboere har gjort. Det er imidlertid kommet til det punktet at videre drift ikke er forsvarlig og mulig uten en grundig oppgradering av bygget. Kostnadene ved det går langt ut over det som eieren makter, og derfor bestemte styret i stiftelsen og Kjerringøy menighetsråd i fjor at eiendommen skulle legges ut for salg. Med grunnlag i dette ble det høsten 2011 fremmet søknad til Lotteri- og stiftelsestilsynet om oppløsning av stiftelsen. Søknaden ble innvilget i januar i år og dermed er det åpnet for at eiendommen kan legges ut for salg.

Før eiendommen legges ut for salg skal det vurderes om det er mulig å fradele en del av grunnarealet. Dette vil ta noe tid, og det er således ikke mulig å si i dag når utlysing vil finne sted. Det har allerede kommet henvendelser fra folk som er interessert i å kjøpe prestegården med sikte på å drive den videre som overnattingssted. En slik løsning vil være i tråd med ønskene fra styret i stiftelsen og sikkert også for mange av bygdas beboere. Utgangspunktet er at eiendommen skal legges ut for salg på det åpne markedet, og det er derfor ikke aktuelt å gå i forhandlinger med noen før så skjer. Det er viktig å understreke at midlene som et eventuelt salg gir skal brukes til kirkelig virksomhet på Kjerringøy i tråd med det som menighetsrådet måtte bestemme. På denne måten vil prestegården forhåpentligvis komme til nytte i mange år framover selv om andre overtar eiendommen.

Pakking av Kirkespeilet

Bruk vedlagt giro i Kirkespeilet og gi en gave til Rønvik menighet! Eller send til kontonr 8902.62.99188 Bli med i en fast givertjeneste til Rønvik menighet. Ved å registrere deg vil du få skattefradrag for gaver til Rønvik menighet. Ta kontakt med menighetskonsulent Wenche Lind på tlf. 75500312. Hvis 20 personer gir 100 kroner hver måned, betyr det en årlig inntekt for Rønvik menighet på kr. 25.000. For de fleste er det et beskjedent beløp som knapt merkes. For Rønvik menighet vil det være et viktig bidrag!

-

Foto: Vigdis Larsen

4

KIRKESPEILET 1/12


Eksamenskonsert Onsdag 9. mai vil kantor Jarle Brudal avlegge del av sin eksamen i korledelse. Han har siden i høst tatt dette faget som valgemne i sitt masterstudium i orgelutøvning ved musikkonservatoriet i Tromsø. Rønvik kantori har vært hans studieensemble her i Bodø. Selve undervisningen har foregått i Tromsø. Programmet på eksamenskonserten består av mye kjent kirkemusikk. Verdt å nevne er Edvard Grieg sine salmebearbeidelser og urfremføring av ”Lux Aeterna” skrevet av bergenseren Øyvind Vik. Flere solister deltar på konserten. Konserten er åpen for offentligheten og starter kl 18 og etterfølges av menighetens vårfest. Velkommen!

Bodø internasjonale orgelfestivals festivalgudstjeneste

Årets festival går av stabelen 25. - 29. april, og mye av årets program, både konserter og mesterklasser er lagt til Rønvik kirke. Det som blir spesielt for oss i Rønvik menighet dette året er at årets festivalgudstjeneste er lagt til vår kirke. Gudstjenesten vil få et sterkt festivalpreg med Rønvik kantori og et blåseensemble fra musikkonservatoriet i Tromsø tilstede. Den liturgiske musikken skrevet av Trond Kverno vil få ekstra tyngde i denne gudstjenesten, da både kor, orgel og blåsere medvirker. Velkommen til festivalgudstjeneste!

Utrygt i Mali

Tekst: Svein Malmbekk Situasjonen er spent for vårt misjonsprosjekt i Mali. I slutten av november ble alle Det norske misjonsselskap sine misjonærer evakuert fra Mopti-området. Etter alvorlige terror-handlinger nord i Mali var det blitt for utrygt for vestlige borgere å oppholde seg der. Tre misjonærer arbeider nå fra hovedstaden Bamako i sør. Alle de andre blir i Norge, i første omgang fram til august. Uroen i Mali settes i forbindelse med valget på ny president i 2012, og med spenningen mellom nord og sør i landet. Islamske grupper, trolig med tilknytning med Al Qaida, har påtatt seg ansvaret for terrorhandlingene i nord. På 1990-tallet raste det en blodig borgerkrig nord i Mali. Nå frykter man at gamle konflikter skal blusse opp igjen. Leif Hadland framhever i siste nummer av Misjonstidende at det likevel er noe positivt i den alvorlige situasjonen. Misjonsarbeidet i Mali ledes av afrikanske ledere og har dyktige misjonærer fra andre afrikanske land. Derfor blir ikke arbeidet lammet, selv om de norske misjonærene måtte forlate. Han oppfordrer alle til å be for situasjonen og for misjonsarbeidet i Mali.

Konserter i Rønvik kirke våren 2012 Uke 17. 25 - 29. april: Bodø internasjonale orgelfestival. Se program på festivalens egen hjemmeside. Onsdag 9. mai kl 18.00: Eksamenskonsert i kordireksjon. Kandidat Jarle Brudal. Rønvik kantori med musikere og solister. Gratis inngang. Onsdag 23. mai: Orgelkonsert ved Øystein Jæger. Musikk av Johann Sebastian Bach. Kollekt til nytt orgel i Domkirken.

KIRKESPEILET 1/12

Onsdag 30. mai: Huskonsert med elever fra Bodø kulturskole. Gratis inngang. Onsdag 20. juni: Orgelkonsert ved Øystein Jæger. Musikk av Johann Sebastian Bach. Kollekt til nytt orgel i Domkirken. Onsdag 11. juli: Orgelkonsert ved Øystein Jæger. Musikk av Johann Sebastian Bach. Kollekt til nytt orgel i Domkirken. Karneval i kirka. Foto: Monica Nilsen

5


Diakoni

i Sør-Hålogaland bispedømme Intervju med diakonikonsulent Brita Bye. Av Anna Helene Johnsen

Inkluderende fellesskap, Vern om skaperverket og Kamp for rettferdighet

Brita Bye er diakonrådgiver i Sør – Hålogaland bispedømme. Kirkespeilet har hatt en samtale med henne for å få vite hva arbeidsoppgavene består i og hvordan det diakonale arbeidet i bispedømmet kan være til nytte i vår menighet. Kan du si litt om hva jobben din består i? Kirken er en del av samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I dette spennet arbeider diakonirådgiveren. I skjæringspunktet mellom samfunn og kirke. Som diakonirådgiver har jeg ansvar for det diakonale feltet overfor bispedømmrådet. Det innebærer at jeg er en koordinator i diakonifaglige spørsmål mellom bispedømmerådet og diakonene, andre kirkelige ansatte, frivillige i menighetene. De diakonale organisasjonene i bispedømmet har jeg også kontakt med. Er også koordinator mellom diakonien i bispedømmet og det nasjonale arbeidet. I tillegg er jeg saksbehandler for bispedømmerådet og rådgiver for biskopen i diakonale spørsmål. Diakonirågiver er medansvarlig i fordelingen av statlige tilskudd til stillinger i diakoni. Utover dette tilrettelegger jeg og arrangerer kurs og er veileder for kirkelige ansatte og frivillige innenfor diakoni.

6

Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn? Jeg er født i Rakkestad i Østfold – flyttet til Bodø i 1993. Her bor jeg med mann og tre barn. Jeg tok sykepleie- og diakoniutdannelsen på Diakonhjemmets høgskole og har bl.a jobbet en del år i Døves menighet i Oslo, ellers med mennesker med behov for tilrettelegging. Jeg har også vært mye engasjert i internasjonal diakoni og økumenikk. Hva slags arbeidsoppgaver står du i nå for tida? Den norske kirkes Plan for diakoni har 4 hovedområder som er mye av utgangspunktet for diakoniarbeidet som gjøres: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og utrykkes gjennom: Nestekjærlighet,

Her er noen av områdene innen diakoni vi for tiden arbeider med: • Arbeid i forhold til mennesker i ulike livssituasjoner, enten det er barn, voksne, eldre, mennesker som sliter med psykiske vansker, rus, innvandrere, sørgende, familier i vansker m.m. • Samarbeid mellom offentlige instanser og kirken vedrørende diakoni. • Arrangerer fagdager for diakoner og kirkelige ansatte innen diakoni. Dette foregår nå i mars. • Arrangerer kurs for frivillige og ansatte medarbeidere i bispedømmet. Dette skjer nå 21. - 23. september på Saltfjellet. Dere oppfordres til å sende deltakere hit! • Jobber med miljø-, forbruk og rettferd i bispedømmet. Arrangerer årlig miljøkontaktsamling for miljøkontakter. Der deltok Rønvik nå nylig med sin miljøkontakt. Vi oppfordrer menighetene til å markere Skaperverkets dag/miljøsøndagen. For dere som er Grønn menighet er det en utfordring hvordan dere tenker å utvikle menigheten videre som Grønn menighet. • Vi er også medarrangør på årlig åpen fagdag på Universitetet for ansatte og frivillige – med tema som går på vårt ansvar som medmennesker. KIRKESPEILET 4/11


• Jeg sitter i styringsgruppa «Diakoni i Bodø». Her legges planer for hvordan vi kan samordne det diakonale arbeidet mellom menighetene i byen. Det gjøres mye bra arbeid av diakonene, ansatte og frivillige lokalt i Bodø! • Overgrep. Her holder vi kurs for ressurspersoner i prostiene. Vi har vi 2 ressurspersoner i Domprostiet (Magnus Ingvaldsen og Vigdis Larsen) som kan brukes inn mot menigheten når det gjelder informasjon om hvordan vi skal sette fokus på dette vanskelige området i vår menighet. Vi har også kontaktpersoner i bispedømmet som brukes konfidensielt hvis det er noen som har vært utsatt for overgrep/grenseoverskridende krenkelser av kirkelige ansatte. Hos oss er det Berit Sivertsen Sørvig og Ingar Kuoljok innen det samiske området. • Mennesker med behov for tilrettelegging: Det er viktig at alle i stor grad får de samme mulighetene til å delta i menighetslivet samt at trosopplæringen angår alle. I bispedømmet har vi inkluderingskonsulent Elsa Knudsen som er ansatt av Nord Norges diakonistiftelse. Hun/vi kan brukes inn i menigheten der det er behov. • Internasjonal diakoni: Vi har tett samarbeid med Kirkens Nødhjelp /regionskonsulent Hilda Kristine Hanssen om opplegg i menighetene innen internasjonal diakoni/ rettferdighet/miljø. Det er viktig at menigheten kan bruke merkedagene vi har gjennom året til å fokusere på vårt globale ansvar. F.eks aidsdagen, FN dagen m.m. • Ny gudstjenesteordning: Jobber her med diakoniens plass i gudstjenesten. I forbindelse med min jobb arbeider jeg også med 2 andre hovedområder – som ikke ansees som en direkte del av diakonalt arbeid: • Samarbeidsrådet for kristne kirker i Barentsområdet. Det består av 9 ortodokse og lutherske bispedømmer i Nord-Norge,- Sverige,Finland og Nordvest Russland. Her sender vi folk til kurs, arrange-

KIRKESPEILET 1/12

menter m.m. Bla. reiser noen nå til russisk påskefeiring i Murmansk. Forrige sommer hadde vi 2 ungdommer som deltok på Ungdomsleir i Kostamos. • Samisk kirkeliv: Bispedømmet vårt er det eneste bispedømmet på norsk side som har alle de tre offisielle samiske språkgruppene. Sør-Hålogaland har hovedansvar for kirkelig betjening i det lulesamiske språkområdet. Vi har akkurat utarbeidet liturgien på8006 lulesamisk. Storgt. 51, Bodø 75 52 51 75 - hele døgnet Vi arrangererTlf.: kurs innen lulesamisk kultur og språk, og oppfordrer også alle menigheter til å markere sameBesørger alt ved begravelser folkets dag. I Bodø har kirken et bra Forhåndspris Båretransport inn-/utland samarbeid med sameforeningen under samisk Kisteleverandør uke. Menighetene Gravmonumenter må være bevisst på oss atfordet er mulig Kontakt nærmere konfewranse/informasjon å bruke samiske liturgier og salmer i kirkelige handlinger. Vi har også nå laget en ”Strategiplan for samisk kirkeliv til bruk i menighetene”. Fra bispedømmekontoret ønsker vi og ressurspersonene å være der for menighetene direkte og indirekte. Det er bare å ta kontakt med oss – enten det gjelder veiledning innen ulike arbeidsområder eller besøk. Prinsensgt. 46 Telefon/vakt-telefon 75 52 63 25 brita.bye@kirken.no

Det er her i distriktet det skjer

Mobiltelefon 090 91 554 Mange års erfaring Noe du særlig opplever som Nøyaktig - Ansvarsfullt meningsfylt? En hjertesak? Hele døgnet

Menneskemøtene! Samtidig en tro på at det nytterAsbjørn å ståAakre på 75 for52 saker som 21 87 Birger Arnesen 75 52 06 25 gjelder personer i ulike livssituasjoner. Kåre Karlsen 75 51 46 51 ”Rettferdigshetsbegrepet” har fått sterkere innhold for meg i denne jobben. Jeg ønsker å jobbe for at vi skal bevare menneskeverdet hos hverandre. Raushet – at vi alle er like mye verdt. Jeg liker dårlig at vi setter hverandre i bås og er redde for å krysse grenser for å våge kontakt. Vi trenger alle hverandre – og vi bærer hverandres liv i våre hender. Diakoni er ”å være og gjøre”. Å gjøre troen virksom i handling. «Vær barmhjertige slik deres far er barmhjertig» (Lukas 6:36) Det jobbes bra i Rønvik med diakoni!

Lykke til med dette viktige arbeidet! Kirkespeilet takker Brita Bye for samtalen. Vi forstår at du står i store og viktige oppgaver for menighetene og ønsker lykke til i arbeidet videre.

7


Min Salme Av: Charlotte Gjertsen Jeg har fått sunget og deltatt mye i kirken gjennom oppveksten min, og jeg har hatt stor glede av mange flotte salmer. Jeg var mest interessert i de vakre melodiene – tekstene var mindre viktige den gang. Jeg har valgt salmen nr. 312 i Norsk Salmebok "Lær meg og kjenne mine veie", en norsk folketone. Fra første gang da jeg som liten jente hørte den med Sissel Kyrkjebøs fantastiske klang har det vært en av mine favoritter. Som nevnt var det først melodien som fanget min interesse, men jo eldre jeg har blitt, jo mer kjenner jeg at teksten har fått en større betydning. Jeg synes det er interessant hvordan en salme kan ha forskjellig betydning og mening fra person til person. For meg er dette en sang som gir trøst. Enten det er oppturer eller nedturer så har Gud en plan med livet ditt. Han er din følgesvenn i livet.

Lær meg å kjenne dine veier Tekst og melodi: Jakob Paulli. Norsk Salmebok nr 312 Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt! Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser, og for hvert håp som dør her nede, får jeg håp i himlen mer. Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem! Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut. Men lær meg fremfor alt å kjenne din grenseløse kjærlighet, den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned. Den tørre tåren som den skapte og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok. Charlotte er kirketjener i Rønvik ei helg i måneden.

Takk for meg! Anne B. Jørgensen blir fengsels-prest i Bodø. For elleve år siden flyttet jeg til Bodø fra Stavanger. Jeg hadde den gang en følelse av at min verden ble tømt for mennesker som jeg var glad i. Ja, jeg sørget lenge over det jeg forlot. Jeg reiste fra en spennende prestetjeneste i Stavanger Domkirke og kolleger jeg var glad i der. Sønnene våre er voksne og ble naturlig nok ikke med på flyttelasset nordover. Jeg savnet dem intenst. I dag er min verden igjen fylt av mennesker og minner som betyr mye for meg. De to kirkene, Rønvik og Kjerringøy, så heldig jeg er som har fått være prest i så vakre kirkehus. Den lyse og omfavnende Rønvik kirke, med bønnestedet, med Korsveien, med ”Livets tre” som altertavle. Og den hvitmalte, vakre Kjerringøy kirke som ønsker meg velkommen igjen og igjen. Og så mange mennesker som igjen fyller livet mitt! Det er kjente ansikter hvor jeg snur og vender meg. Tidligere konfirmanter som sier ”Hei!”, som dukker opp som dåpsforeldre og faddere. Og alle jeg har fått møte og snakke med i sorg og glede. Takk for at jeg ble invitert inn i livet deres og fikk dele noe godt, noe sårt, noe skjørt. Min utfordring til dere som kommer til gudstjeneste i Rønvik er at dere fortsatt vil være en menighet hvor mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaring kan kjenne seg hjemme. Mange fra andre land og kulturer kommer til gudstjeneste. Kirkekaffen på Kirketorget ble startet for at det skulle være enklere å bli kjent. Benytt den til det! Og til dere i Kjerringøy: Kirken er deres! Bruk den. Jeg gleder meg over et aktivt menighetsråd og ny giv for barn i og med trosopplæringsplan og midler. Noen av høydepunktene for meg har vært Menighetsrådsmøtene med engasjerte og ansvarsbevisste personer. Og Høsttakefest, friluftsgudstjeneste, lysmesse har vært blant høydepunktene. Jeg har vært den første kvinne i prestestilling her. Det var jeg også i Stavanger Domkirke. Her har jeg aldri oppfattet det som annet enn en fordel å være kvinne. Jeg vet jo godt at ikke alle deler det synet. Men for meg er det den jeg er som en gang svarte ja til å bli misjonær, til å bli prest. Og dette ”jeg” er jo kvinne. Så enkelt er det. Da jeg for førti år siden ble innviet til misjonær lovet jeg å ”Trå enkeltmennesker nær med evangeliet”. Det er nettopp det prestetjenesten består av: Å legge til rette for at enkeltmennesker får møte evangeliet. Møte det i ord, i nattverd, i samtale. Og da er jeg glad for å ha fått stilling som fengselsprest. Innholdet i prestetjenesten er den samme der: Å møte enkeltmennesker med evangeliet. Utformingen av tjenesten blir annerledes. Men ikke innholdet. Jeg skal dessuten fortsette i prosjektet ”Rett til åndelig liv også for personer med demens”. Det er så viktig at kirken har en aktiv holdning til at de som ikke selv kan be om kirkelig nærvær, får det. Dette prosjektet skal være en stadig påminnelse om det. Og jeg håper inderlig at det munner ut i at vi får en sykehjemsprest i Bodø! Det er på høy tid. Og til slutt: Takk for at jeg fikk være presten deres! Kirkespeilet takker Anne for tjenesten i Rønvik og Kjerringøy, og for samarbeidet om Kirkespeilet. Avskjedsgudstjeneste blir i Kjerringøy kirke 8. april (Påskedag) og i Rønvik kirke 15. april.

8

KIRKESPEILET 1/12


Gudstjeneste-reformen Tekst: Svein Malmbekk I noen artikler i Kirkespeilet i 2012 ønsker jeg å sette fokus på noen viktige sider ved gudstjenestereformen som nå innføres i alle norske menigheter. Rønvik menighet har vært forsøksmenighet de siste årene. Noe av dette vil derfor være kjent for mange. «Sammen for Guds ansikt». Overskriften på hele reformen røper en ny og noe annerledes forståelse av gudstjenesten. Et viktig stikkord er ordet «sammen». Gudstjenesten er ikke prestens og organistens, men hele menighetens gudstjeneste. Og når vi feirer gudstjeneste, er ikke det viktigste hva jeg opplever og hva jeg får ut av det. Menigheten feirer gudstjeneste som et fellesskap. Oppmerksomheten flyttes fra «jeg» til «vi». Gudstjenestens innledning heter nå «samling». Det er et viktig teologisk ord. Når mennesker samles til gudstjeneste om Ordet og Sakramentene, blir kirken synlig og nærværende her på vårt sted. Bønnen ved starten på gudstjenesten kalles samlingsbønn. Den har fokus på fellesskapet, og har fått den plassen som syndsbekjennelsen hadde før. Syndsbekjennelsen skal fortsatt ha sin plass i gudstjenesten, men med sitt ransakende og innadvendte perspektiv hører den naturlig hjemme sammen med forbønnen som et svar på Guds ord og Guds tiltale til oss. Økt ansvar til menighetsrådet. Med denne reformen har det skjedd en radikal endring av myndighet og ansvar for gudstjenesten. Tidligere lå ansvaret på nasjonalt nivå. Nye liturgier ble utarbeidet av eksperter, godkjent av biskopene og vedtatt av regjerningen. Hele liturgien, fra begynnelse til slutt, var samlet mellom to permer. Nå har Kirkemøtet vedtatt en grunnstruktur som angir hoveddelene i gudstjenesten og rekkefølgen mellom dem: Samling. Ordet. Forbønn. Måltidet. Sendelse. Denne

KIRKESPEILET 1/12

grunnstrukturen ligger fast og skal kunne gjenkjennes overalt. Men utformingen av de ulike delene av gudstjenesten kan gjøre på mange forskjellige måter. Nå har den lokale menighet selv fått ansvaret for hvordan de vil utforme sin gudstjeneste. Hver menighet skal vedta en lokal grunnordning som ligger fast fra søndag til søndag. Menighetsrådet har fått ansvaret for å vedta denne grunnordningen, og biskopen skal se til at den er innenfor de rammene som Kirkemøtet har vedtatt. Gudstjenestens liturgi er nå ikke noe andre skal bestemme for oss. Det er et arbeid vi må gjøre lokalt. Menigheten må selv ta ansvar for å utforme sin gudstjeneste ut fra sitt kjennskap til lokal kultur og lokale ressurser. Det skal være vår gudstjeneste! En av kjerneverdiene i denne reformen er stedegengjøring. Gudstjenesten skal preges av menneskene og stedet der den feires. Involvering og universell utforming. En annen kjerneverdi i denne reformen er «involvering». Med høymessen fra 1977 ble det vanlig at ikke alt i gudstjenesten skulle sies og gjøres av presten. Frivillige medarbeidere fikk oppgaver som tekstlesere og nattverdutdelere. I vår menighet har vi utviklet dette videre også med dåpsverter og kirkeverter. Barn og konfirmanter er også synlige med ulike oppgaver. Med denne reformen går man enda et skritt lenger. I alminnelige bestemmelser står det: «Forberedelse og gjennomføring av hovedgudstjenesten bør skje ved bred delaktighet fra menighetens medlemmer. I gudstjenesten

skal det legges vekt på universell utforming.» Vi vet av erfaring at det ikke bare er hva som sies som er viktig, men også hvem Foto: Lidvor E. Finbakk som sier det. Søndag 15. januar i år feiret vi en fantastisk gudstjeneste sammen med mennesker med utviklingshemming. En prosjektgruppe hadde forberedt gudstjenesten sammen og øvd på forhånd. Prosesjoner og bønner, skriftlesning og drama og nattverd – det meste gjorde vi sammen. Det gjorde dypt inntrykk å oppleve at utviklingshemmede utførte mange av oppgavene med alvor og engasjement. Jeg har aldri før opplevd å forrettet nattverdliturgien sammen med en utviklingshemmet og to diakoner bak alteret. Det var en fin opplevelse av å feire gudstjeneste sammen. En hovedutfordring framover i vår menighet blir å få til ”bred delaktighet fra menighetens medlemmer” både i forberedelse og gjennomføring. Dette er en ny og uvant måte å tenke på for oss. Vi trenger hjelp og gode forslag til hvordan vi kan legge til rette for at det kan skje. Universell utforming er blitt et viktig tema i hele samfunnet. Vi må prøve å komme et skritt lenger med å gi alle mulighet til fullverdig deltakelse i kirken vår. Rønvik kirke er godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Nå har vi også fått heis som gir alle tilgang til kirkekjelleren. En utfordring nå er å få til skikkelig lyd og lys i kirkerommet. Stadig opplever vi at noen er frustrert fordi de ikke hører eller fordi teleslyngen ikke virker. Sånn kan vi ikke ha det.

9


Slekters gang DØPTE RØNVIK KIRKE 20.11.11 Erle Sofie Salomonsen 27.11.11 Aksel Karlsen Kårvand 27.11.11 Wilja Kanutte Østensen Nymo 04.12.11 Matheo Jul Schrøder Bråttvik 15.01.12 Edvard Eldøen Kolberg 15.01.12 Emilie Gulbransen Holen 15.01.12 Liam Nathaniel Garnvik Nystrøm 15.01.12 Håkon Linnerud Pettersen 22.01.12 Caspar Hagen Fritzon 22.01.12 Sigve Hagen Fritzon 22.01.12 Ola Johan Edvardsen 22.01.12 Alve Sten Gustavsen 29.01.12 Kayla Helen Nymo 12.02.12 Leon Acuna Solvoll 12.02.12 Emilie Bjerk 12.02.12 Raymond Pedersen Hansen 19.02.12 Petter Sandbakk 22.02.12 Vebjørn Antonsen Lysberg 22.02.12 Mathilde Elise Karlsen Lillehaug DØPTE I ANDRE KIRKER 20.11.11 Malin Holm Storli - Bodø domkirke 20.11.11 Charlotte Annie Johansen - Ørnes menighetshus

27.11.11 10.12.11 11.12.11 25.12.11 15.01.12 22.01.12 29.01.12 29.01.12 05.02.12 19.02.12

Linea Martine Li Hansen - Bodø domkirke Kristian Norlunn Guntvedt - Lundenes kirke Petter Johan Eliassen - Sulitjelma kirke Emly Andersen - Strand kirke, Ryfylke Iselin Nilsen Jørgensen - Bodø domkirke Elisabet Danielsen - Steigen kirke Kristoffer Bach Andersen - Bodø domkirke Isak Kjær-Ellingsen - Drag/Helland kirke Martin Elias Bang-Johansen - Tjongsfjord kirke Karoline Brynildsen

GRAVFERDER RØNVIK 25.11.11 Inger Annie Nilsen 29.11.11 Sverre Roar Johnsen 29.11.11 Svein Christensen 02.12.11 Jarle Villiam Fagerheim 02.12.11 Haldor Magnus Kjærran 09.12.11 Anny Nette Engen 13.12.11 Oskar Karoliussen 13.12.11 Georg Bryniulf Nilsen

16.12.11 30.12.11 03.01.12 06.01.12 19.01.12 20.01.12 24.01.12 27.01.12 03.02.12 07.02.12 10.02.12 14.02.12 14.02.12 17.02.12 17.02.12 24.02.12 24.02.12 24.02.12

Arne Martin Eilertsen Bjarne Støback Per Martin Strand Åshild Johanna Pedersen Kjell Bersås Anders Johan Nilsen Reidar Adolf Solberg Finn Fiva Ingny Laila Storhaug Jens Alfred Karlsen Egil Karl Leif Enoksen Dagmar Ovalda Margrete Aag Ole Røst Gudny Pauline Konradsen Sverre Martin Engen Kolbjørn Ditlev Simonsen Hans-Petter Monsen Arnvid Roar Berntsen

GRAVFERDER KJERRINGØY 06.12.11 Helge Nils Solvold VIELSER RØNVIK 14.02.12 Valentyna Chernysh og Magne Kristensen

SuksessKnekkebrød til påske – mellomkarbo Tekst og foto: Kristian Kyllingstad Baking er prosessarbeid. Og håndarbeid. I så måte også knekkebrødlaging. Man blir god gjennom prøving og feiling. Påfølgende oppskrift ble suksess etter 2-3 forsøk. Dette trenger du (for å fylle to bakebrett): - 2 dl havregryn - 2 dl sammalt rug grov - 2 dl solsikkekjerner - 2 dl havrekli - 2 dl sesamfrø - 1 dl kruskakli - 1 dl linfrø - 2 ts salt (bør ilegges på slumpemetoden) - 1 dl gresskarkjerner (dette er ikke brukt i suksessoppskriften – så om kvaliteten avgjøres på dette punktet er usikkert.) - 7,5 dl vann OBS! Før du nå leser videre om prosessen – sett på ovnen på 150 grader (helst varmluft). Bland alt det tørre. Tilsett så vann. La det svelle i 10-15 minutt. (Om man glemmer seg og lar det svelle i 20 minutt kan det føre til at deigen blir bedre. Smakene går visst i hverandre.) Fordel deigen/røra på 2 bakeplater med bakepapir. (Et hett tips er å bruke

10

slikkepott for å få med seg alle linfrøene…) Dekk godt utover sidene, slik at røra formes som et rektangel, max 1 cm. tykk. Sett dem så i ovnen. En helt nederst og en i midtre del av øverste region (så sant ovnen er varm). Etter 30-35 minutt tar du så brettene ut og skjærer dem i biter. Her anbefales mindre rektangler, lik størrelsen på Wasa sine knekkebrød. Det blir da større flate å legge pålegget på når bakeprosessen er ferdig. Pizzahjul kan være et godt hjelpemiddel. OBS! Pass på fingrene underveis. Pizzahjulet er skarpt, og bakeplaten er varm… OBS! (igjen) Når du nå skal sette platene tilbake i ovnen må du bytte plass. Dvs. den som stod i midtre del av øverste region skal nå settes nederst og den nederste skal stå i midtre del av øverste region. Tips! Ta ut begge platene for å gjøre plass på forhånd. Men ikke bruk for lang tid, da dette vil avkjøle knekkebrødene for tidlig i prosessen. Videre har noen såkalte eksperter ment at siste del av stekeprosessen skal vare i 30 minutt. Men her kommer prosesserfaring inn og gjør endringer.

La knekkebrødene stå i 40 minutt. Når tiden er ute skrur du av ovnen og setter ovnsdøra litt på gløtt (vær obs på varm damp), og så lar du knekkebrødene stå til tørking/avkjøling i ovnen. Bakes det på kvelden kan du la det stå til tørking over natta. Finarbeidet til slutt består i å knekke bakverket opp etter sømmene som er laget med pizzahjulet og legg dem på fat eller i en boks. Til slutt: Knekkebrødlaging (for perfekt resultat) krever øvelse. Ikke bli skuffet hvis resultatet ikke blir nøyaktig som forventet. Prøv igjen – gjerne allerede samme dag!

KIRKESPEILET 1/12


Gudstjenester 4. mars. 2. s. i fastetiden

1. Mos 3, 8-15. Rom 5, 17-19. Luk 7, 36-50

Rønvik kirke kl. 1100 Høymesse v/ Svein Malmbekk 11. mars. 3. s. i fastetiden

Job 21, 1-10. Ef 6, 10-18. Mark 9, 17-29

Rønvik kirke kl. 1100 Familiemesse v/ Anne B. Jørgensen 18. mars. 4. s. i fastetiden

Joh.3.11-16, 4.Mos 21.4-9, 2. Kor 5, 18 -21

9. april 2. påskedag Rønvik kirke kl. 2000 Påsken i Ord og toner v/Svein Malmbekk og Jarle Brudal 15. april 1. søndag i påsketiden Jer 31, 1-6. 1 Joh 5, 1-5. Joh 21, 24-31

Rønvik kirke kl. 1100 Høymesse v/Anne B. Jørgensen og Svein Malmbekk. Avskjed med Anne B. Jørgensen. Kirkekaffe. Menighetens årsmøte etter gudstjenesten.

Rønvik kirke kl. 1100 Høymesse v/vikar Kjerringøy kirke kl. 1100 Høymesse v/ Anne B. Jørgensen. Menighetens årsmøte etter gudstjenesten

22. april. 2. søndag i påsketiden

25. mars. Maria budskapsdag

29. april 3. søndag i påsketiden

Rønvik kirke kl. 1100 Høymesse v/ Anne B. Jørgensen

Rønvik kirke kl. 1100 Høymesse v/Svein Malmbekk. Festivalgudstjeneste Bodø internasjonale orgelfestival

Jer 33, 14-17. Ef 1, 3-6. Luk 1, 46-55

1. april Palmesøndag

Esek 34, 23-31. Hebr 13, 20-21. Joh 10,1-10

Rønvik kirke kl. 1100 Familiemesse v/ Anne B. Jørgensen Jes. 43, 16-21. Åp 2,1-7. Joh 13, 30-35

Jes 56, 6-8. Rom 3, 21-26. Matt 26, 6-13

5. mai. Lørdag Rønvik kirke kl. 1100 Konfirmasjonsgudstjeneste

5. april Skjærtorsdag

6. mai. 5. søndag i påsketiden Rønvik kirke kl. 1100 Konfirmasjonsgudstjeneste kl. 13.30 Dåpsgudstjeneste

Rønvik kirke kl. 1100 Høymesse v/ Svein Malmbekk Jer 31, 31-34. Hebr 10, 19-25. Luk 22, 14-23

Rønvik kirke kl. 1100 Høymesse v/ Anne B. Jørgensen 6. april Langfredag

Jer 31, 31-34. Hebr 10, 19-25. Luk 22, 14-23

Rønvik kirke kl. 1100 Langfredagsgudstjeneste v/ Svein Malmbekk Kjerringøy kirke kl. 1100 Langfredagsgudstjeneste v/ Anne B. Jørgensen

7. april Påskenatt Rønvik kirke kl. 2300 Påskenatt v/ Svein Malmbekk 8. april 1. påskedag

Jes. 52, 7-10. Rom 14, 7-10. Matt 28, 1-10

Rønvik kirke kl. 1100 Høytidsgudstjeneste v/Svein Malmbekk Kjerringøy kirke kl. 1100 Høytidsgudstjeneste v/Anne B. Jørgensen

Birger Arnesen, Wenche Ø. Helgesen Tlf. 75 50 02 90 Prinsensgt. 46

9. mai. Onsdag Rønvik kirke kl. 18.00 Eksamenskonsert i kordireksjon. Kanditat Jarle Brudal. Rønvik kantori og musikere.

Den eneste MESTERBEDRIFT i Bodø

Storgata 17, 8006 Bodø 75 50 04 40 Hovedleverandør til Rønvik Kirke

12. mai. Lørdag Rønvik kirke kl. 1100 Konfirmasjonsgudstjeneste 13. mai. 6. søndag i påsketiden Rønvik kirke kl. 1100 Konfirmasjonsgudstjeneste 17. mai. Kr. Himmelfartsdag Ingen gudstjeneste i Rønvik Kjerringøy kirke kl. ? Festgudstjeneste v/

Kirkespeilet på nett! Nå kan du finne nettutgaven av Kirkespeilet på www.kirken.bodo.no/ronvik Gi beskjed til utflytta Rønvikfolk og andre interesserte! Red.

KIRKESPEILET 1/12

11


Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 Friske grønnsaker i drivhus Derfor har CIEDEG startet kvinnegrupper hvor det gis opplæring i bærekraftig jordbruk og støtte til å bygge drivhus. Catarina er en av kvinnene som deltar i prosjektet. I drivhusene vokser nå grønnsaker som ellers ikke gror i høyden. Grønnsaker som gir livsviktig næring og sårt tiltrengt inntekt.

De livsviktige grønnsakene Catarina Ramirez er takknemlig for grønnsakene som vokser i drivhuset. Støtten fra Kirkens Nødhjelp er grunnen til at hun kan gi døtrene næringsrik mat og viktig skolegang. - Vitaminer, utbryter Catarina og smiler fornøyd. Hun og datteren Anabella har akkurat plukket kurven full av fargerike paprika. I det karrige landskapet 2500 meter over havet er det begrenset hva som vil gro. Tørke to år på rad har ført til at store avlinger har gått tapt og prisen på matvarer som selges på markedet har skutt i været. - Jeg er ofte bekymret for hvor jeg skal få penger til mat fra. Det er øyeblikk hvor jeg ikke har noen ting. Da ber jeg til Gud, forteller Catarina. Hennes høyeste ønske er å gi døtrene Anabella (14) og Marta (11) skolegang og utdannelse. – Uten utdannelse kan man bare få jobb som vaskehjelp for familier med penger. Jeg vil ikke at døtrene mine skal lide samme skjebne som meg. Med en utdannelse har de rettigheter i samfunnet og de kan få en ordentlig lønn, sier den tapre moren. Hun forteller at skolegangen er gratis, men at gymtøy, skrivesaker og uniform må familiene betale selv. Underernæring et stort problem I Guatemala er 60 % av landets innbyggere urbefolkning, av mayaavstamning. I 1996 ble en rekke fredsavtaler undertegnet etter en over 30 år lang og blodig væpnet konflikt hvor urbefolkningen led en hard skjebne. Gjennom CIEDEG, en sammenslutning av protestantiske kirker i Guatemala, jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med støtte til sårbare grupper.

Catarina Ramirez fra Guatemala har fått startstøtte fra Kirkens Nødhjelp til å dyrke grønnsaker i drivhus. Nå gir hun døtrene næringsrik mat og tjener penger nok til at jentene kan gå på skole. Catarina tror en fremtid uten fattigdom er mulig. Her er hun sammen med datteren Anabella (14). Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

- Underernæring er en stor utfordring blant mayabefolkningen, forteller Hugo Garrido, leder i CIEDEG. Organisasjonen har gjennomført undersøkelser som viser at mange barn lider av mangelsykdommer og har svak helse på grunn av ensidig kost og for lite mat. - Noen av disse problemene stammer fra konfliktens dager da mange ble jaget på flukt og måtte bosette seg i områder hvor de ikke hadde kunnskap om jorda de dyrket. Kombinert med uforutsigbare tørke- og regnperioder har mange menn flyktet til byene for å finne arbeid, mens kvinnene blir igjen på landsbygda med ansvaret for familien.

En verden uten fattigdom er mulig Det handler om rettferdighet

jelps fasteaksjon 2012 Støtt Kirkens Nødhfor ditt bidrag Takk

25. – 27. mars Send SMS <KN200> til 2090 (200 kr) eller ring givertelefon 820 44 088 (200 kr) eller benytt kontonummer 1594.22.87493

KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJO N 2012

- For en stund siden plukket vi 120 agurker i drivhuset, forteller Catarina. Siden vi er seks familier som deler, ble det 20 agurker på hver. Vi har også tomater her. Den første avlingen fikk vi ikke til, men den neste ga cirka 30 kilo. Den lille kvinnen smiler bredt. Hun er stolt. Hun trenger ikke lenger bekymre seg for hvordan hun skal skaffe penger til å kjøpe grønnsaker på markedet. Catarina har lært at bønner og mais alene ikke er tilstrekkelig kost for tenåringsdøtrene. – De trenger vitaminer, sier hun og holder frem kurven med paprika igjen. Grunntanken bak prosjektet er at grønnsakene som kvinnene dyrker i drivhus skal inngå i familiens kosthold. Et eventuelt overskudd kan selges videre og gi inntekt. - Det gir meg en god følelse å kunne ta vare på døtrene mine. Catarina er takknemlig for starthjelpen fra Kirkens Nødhjelp. - Nå støtter jeg meg selv, sier Catarina fornøyd.

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 25. – 27. mars - Over én milliard mennesker leve ri ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. - Det er menigheter landet rund t som står for gjennomføringen av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Rønvik menighet arrangerer aksjon tirsdag 27. mars og trenger bøssebærere. Ta kontakt med Vigdis Larsen 48895347 dersom du vil være med. - Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. - Støtt aksjonen direkte ved å • Benytte kontonummer 1594 22 87493 • Sende en sms <KN200> til 2090 (200 kroner) • Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner)

Forretningstrykk AS

Tekst og foto fra Kirkens nødhjelp:

Kirkespeilet nr.1/12..  

Kirka på Kjerringøy. Foto: Svein Malmbekk Kirka på Kjerringøy. Foto: Svein Malmbekk Kirka på Kjerringøy. Foto: Svein Malmbekk Karneval i kir...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you