Issuu on Google+

INFORMASJON

Andebu Høyjord Kodal Nr. 1 febr. 2010 38. årgang

Inntrykk fra et besøk i Kenya Vi hadde en drøm – om engang å få dra til Kenya. Nå er drømmen gått i oppfyllelse. Midt i desember satte Solveig og jeg oss på flyet for å dra dit. Med oss som reisefølge hadde vi Martin, vårt barnebarn på 16 år. Det har seg slik at vi har en svigerdatter, Joycelyne, som er kenyansk, og Martin er således halvt kenyaner. For han var dette første møte med mors hjemland. Vi var invitert av Joycelynes familie, og vi nøt godt av deres store gjestfrihet og kunnskap om landet. Nairobi og omland ble vårt tilholdsted, de første dagene på et trivelig ”guest house”, siden bodde vi privat hos familien. Kenya ligger ved Ekvator og har klima deretter. Men Nairobi ligger på den sentrale høyslette, ca 1800 m.o.h., så varmen er ikke direkte kvelende, temperturen var nå rundt 25 grader. Landet har vært selvstendig siden 1963, og var før det britisk koloni. Engelsk er offisielt språk ved siden av swahili. - Hva sitter så igjen

Tradisjonene holdes i hevd. i minnet etter denne turen? Svært mye, men det som slår oss først og fremst er at dette er en helt annen verden enn vår, og at landet viser store motsetninger, tradisjonelt og moderne, side om side. Nairobi har det som en europeisk storby har, men innenfor bygrensen fins et av verdens største slumområder, Kibera, bølgeblikk på bølgeblikk så langt øyet ser. En skal ikke langt fra sentrum før en støter på masaigjetere med sine kuog geiteflokker. Masaiene lever stort sett etter sine gamle tradisjoner, og husdyra er deres kapital. Langs veiene er det mange

syklende. Vi beundrer deres utrolige evne til å holde balansen med høye lass på bagasjebrettet. Her går folk med tunge bører på ryggen og hodet eller med en hakke eller spade i nevene. Mye arbeid blir gjort manuelt. Det tok en god stund før vi oppdaget en traktor! Stor biltrafikk er det, og de mange kjøretøyer i dårlig stand slipper nok ut mer CO2 enn klimaforkjemperne er begeistret for. Men det er mange kjerrer trukket av esler og okser å se, hvis det ikke er tobeinte som trekker lasset. I de mange små byene er det myldrende folkeliv på markedene, langs

veiene ligger salgsboder, små og svært primitive. Her selges varer av alle slag, åpen ild ses her og der, til matlaging eller brenning av søppel. Men Kenya er et rikt land sett fra naturens side, landet brødfør seg selv. Vi så store rismarker, enorme kaffe- og teplantasjer, og her høster man utrolig mange slags frukter. Mangoen, bananene og ananasen smakte herlig. Del Monte har svære ananasplantasjer her. Og så er det jo så vakker natur – store trær dryssende fulle av blomster i mange farger, for eksempel. Vi døpte en gård vi besøkte for ”Edens hage”. Underlig å stå her og beundre de flotte bananklasene mens det tikket inn en melding fra Kodal:”60 cm snø og -26 grader.” Vi dro en dag mot Mount Kenya, landets høyeste fjell, 5199 m.o.h. Her er det snø på toppen. Vi fikk se det ligge der i sola i all sin majestet, som et afrikansk Soria Moria, men snart dekket det seg til med skyer. De fleste tenker vel på Kenya som landet med nasjonalparker og mange ville dyr. Dette betyr mye økonomisk. Turisme er den største inntektsbringende virksomhet for landet, og safariselskapene har stor pågang. Vi fikk kjøre gjennom store deler av Nairobi National Park, og her må en holde seg i bilen, her fins de store kattedyrene. Løvene, leopardene og gepardene fikk vi bare se der de Forts. side 3 1


Kjære Jenny!

Du er en av oss. Som et lite barn ble du født, som en gnist av guddommelig godhet, inn i en verden der lidelse og kjærlighet er to sider av samme sak. Jeg kjenner ikke navnet ditt, men kaller deg Jenny. Jeg blir oppmerksom på deg i setet foran. Du ristes av bussens bevegelser, livet har filleristet deg. Du framstår likevel urokkelig oppreist, som den standhaftige tinnsoldat. Dine unge, kyske trekk er gjennomsyret av livets kamp. Lidelsen er merkbar, enda vakrere skinner din sjel. Jeg fornemmer din sterke livsvilje stråle ut av tåkesløret. Jeg er blyg nok til ikke å snakke til deg. Noen stoppesteder senere sjangler du ut, bort til en kvinne med et mindreårig barn. Du strekker ut armene for å få kontakt med barnet, men i din iver faller du om på gata. Jeg aner umiddelbart situasjonen, - det er ditt eget barn, fratatt deg. Du er tapper, Jenny. Jeg ser gleden i ansiktet ditt, midt i hjelpeløsheten. Jeg ser din hjertevarme, håpet, og fremfor alt lengselen du uttrykker, bønnen om å bli elsket. Du har engang båret fram barnet, nå bæres du smertelig videre av din kjærlighet til barnet. Ettermiddagssola gjesper dovent og kaster sin milde glans over menneskene som myldrer av sted. Et fredens lys brer seg over plassen, uberørt av fornedrelse og opphøyelse som omskiftende krefter i tilværelsen. Jeg ser et menneske som lider, men har kjærlighet. Jeg tenker: Hva er lykke, hva er ulykke? En kropp har falt til jorden, en sjel har rørt ved 2

Guds hjerte, en hjelpeløs bønn har fanget hjelperens øye. Det leker et paradisisk lys over din kjærlige utstråling, vakker kosmisk musikk favner din gode vilje. Bussen er snart tom for reisende. Jeg skynder meg ut, du forsvinner i folkemengden, men ikke i tankene mine. Jeg ser deg som en stille bønn, et guddommelig pust. Jeg fornemmer gleden i ansiktet ditt ved synet av barnet, jeg ser lidelsen og hjelpeløsheten i den skjelvende kroppen, en lidelse tatt opp i Kristi lidelse, et menneskeverd omspunnet av Kristi guddommelighet. Ved det skinner et lindrende håp. Lurer på hvor du er nå, Jenny. Om du ikke er blant oss, lever din sjel, for menneskets herlighet kan ikke dø. Menneskets herlighet er Guds utstråling, og Han kan ikke svikte seg selv og sin skapning. Trærne ute i naturen har alle sin skjønnhet og sjarme, de kan bli både til krybbe og kors. Mennesket lever ved Guds ånd, og har sin uavbrutte vandring fra krybbe til kors. I fornedrelsen skinner kjærligheten klarest. Her lider Skaperen sammen med sitt lidende barn, -

Min salme

Som en gammel mann har jeg vært av de heldige som lærte salmer utenat på skolen. Det har gitt meg glede og trøst gjennom hele livet. Når jeg skal velge min salme er det en av de første jeg lærte på skolen, Her er Guds hus og himlens port, herfra det går en stige.Den står på nr. 573 i salmeboken. Med barnlig innsikt så jeg bokstavelig talt at englene gikk opp og ned stigen. Denne salmen ble tolket på en døvegudstjeneste av Gisle Johnson, og det på en så spesiell måte at salmen ble helt ny for meg. Her er Guds hus og himlens port, herfra det går en stige av ord og sakramenter gjort helt opp til himmerike. På den Guds engler stiger inn, Gud Fader selv på høyest trinn gir freden uten like. Her er Guds hus og himlens port og jeg det visste ikke. Jeg sovet har de timer bort da han lot bud meg skikke. Å, vekk meg fra min sløve ro, og vend med Jakobs sterke tro til himlen mine blikke. Gud, send da dine engler ned, la meg din røst få høre. Lys over meg en hellig fred, la fienden meg ei røre. Jeg er en fattig vandringsmann, så lov at til mitt fedreland du selv vil frelst meg føre. Odd Tobiassen

lengsel og lidelse finner hverandre, i gjensidighet. Da skyter opphøyelsen sine første skudd som et gjenskinn av den evige opphøyelse. Så er kjærligheten menneskets opphøyelse. Jenny, det er mye jeg ikke forstår, - hvorfor du måtte lide så sterkt og urimelig, og rammes av sylskarpe stikk langt inn i

sjelsdypet. Vi tar deg i vår favn, du er ikke alene, vi er ikke alene. Din lidelse har vist oss Kristi fornedrelse og opphøyelse, lidelse er edel kunnskap, opphøyelse er kjærlighetens frukt. Så har du forrettet dagens ”messe” for meg og andre med åpent øye og sinn. Takk, Jenny ! Tormod

Tlf.: 33 44 15 80 - Fax: 33 44 15 81 Mobil: 91 19 11 27 - 95 23 88 91 E-post: post@elektrovestfold.no www.elektrovestfold.no Besøksadresse: Andebu Servicebygg Gravdal


Hvem er Jesus?

Inntrykk fra et besøk i Kenya, forts. fra side 1

I tiden etter jul er det dette spørsmålet som møter oss: Hvem er Han som ble født i Betlehem?

Når vi leser i evangeliene, var forvirringen stor og meningene mange. Ikke så ulikt vår tid. Jesus skaper et stort engasjement! Prøv å snakk om Jesus der det er flere til stede enten i lunchen eller i et vennelag og du vil merke at Jesus skaper noe: en forlegenhet, et sinne, en glede, en nyssgjerrighet. Å snakke om Gud eller kirken eller presten blir liksom ikke helt det samme. Skal vi vite noe om Jesus, må vi lese i bibelen. Egen tanke og fantasi strekker ikke til. Bibelen lærer om Jesus en grunnleggende sannhet: Han er kommet for å tilgi oss våre synder og dermed åpne adgangen for oss til Gud slik at du og jeg kan leve våre liv i fellesskap med Jesus. Han vil leve med oss, han vil ta bolig i våre liv slik de er. Mange skulle ønske at Gud var annerledes; en supermann som redder oss fra alle ulykker, at han kunne ordne opp i alt vondt i verden. Når vi leser bibelen finnes det ikke støtte for å si det om Gud. Derfor må vi skille mellom det vi ønsker og tenker om Gud og det bibelen lærer. Det bibelen forteller er at Gud er kommet til oss, nær oss for å leve med oss når sola skinner og alt er flott og når ulykken rammer og motbakkene blir bratte.

Vi nærmer oss etter hvert påske. Det er på Golgata underet skjer. Jesus, sant menneske og sann Gud, som bibelen kaller ham, henger på sitt kors mellom jord og himmel og det er korset som forbinder dem, skaper en bro mellom oss på jorden og Gud i himmelen. På denne broen går ”trafikken” begge veier: fra oss til Gud og fra Gud til oss. Vi kan bekjenne våre synder, vi kan be til Gud om alt i livet, takke og gråte til Gud, rope til ham i glede og fortvilelse. Han hører og han ser. Svarer han? Ja han svarer ved selv å komme nær til den som ber. Han sender ikke en løsning for selv å forbli i himmelen. Han kommer selv og tar bolig i våre liv. Ikke bare gir han oss en sannhet som vi skal holde oss til. Han er selv sannheten som vil gå med oss gjennom livet. Dette er et mysterium som ikke alltid er like lett å forstå. I vårt kunnskapssamfunn blir en slik sannhet lett trengt i bakgrunnen. Men for den som lengter, for det menneske som i livet har begynt å ane at det finnes noe mer enn det

Vi søker kontakt med det unge Kenya. lever i fangenskap. Men i nasjonalparken møtte vi flokker av giraffer, sebraer, antiloper, gaseller, bøfler og et enslig neshorn. (De er litt skye). - Hva husker vi så best? Ti l t r o s s f o r d e t spektakulære vi så av natur og dyreliv, må vi nok si at det er menneskene vi møtte, vi vil minnes lengst.Deres gjestfrihet og hjelpsomhet. Jeg fikk oppleve det spesielt da jeg ble syk noen dager og måtte på sykehus. Hvordan de stilte opp, helt utrolig! Deres umiddelbarhet slo meg. ”Vi ber for deg,” kom som den naturligste ting

dagsnære og materielle er dette ord som treffer, som gir perspektiv og horisont for livet. Hvem er Jesus? Det er han som tilgir oss våre synder og som åpner veien til et liv sammen med Ham. Vennlig hilsen Jan Brastein Sogneprest.

i verden. Evnen de har til å vise glede er slående, slik de viser det i sang og dans, for eksempel. De synger med hele seg! Dette var jo i jula, og da sykehuskoret stemte i med ”Oh, come all ye faithful”, var klumpen i halsen der, og tårene på vei. Slik var det også i gudstjenesten i en stor kirke. Menigheten var på flere hundre og sangen løftet oss opp, en uforglemmelig opplevelse. Men landet har mye å stri med, infrastrukturen er ikke god, og det er langt igjen til velferd for alle. Det er stor fattigdom, mye kriminalitet , og korrupsjonen ligger der som en mektig hemsko for et bedre samfunn. Landets rikdom ligger d e r, h e r e r m a n g e ressurssterke mennesker. Men det kreves en mye bedre politisk styring av landet. Med alt dette i tankene dro vi hjem, rike på inntrykk og med følelsen av samhold på denne kloden, om enn levevilkår og kultur er forskjellig Oddbjørn Ottersen 3


Velkommen i kirken

Forbehold om rett til endringer. 7. febr. Høyjord kirke kl. 11.00 14. febr. Andebu kirke kl. 11.00 21. febr. Kodal kirke kl. 11.00 28. febr. Høyjord kirke kl. 11.00 7. mars Andebu kirke kl.00 14. mars Kodal kirke kl. 11.00 21. mars Høyjord kirke kl. 11.00 28. mars Andebu kirke kl. 11.00 Palmesøndag 1. april Andebu sykehjem kl. 11.30 Skjærtorsdag 1. april Kodal kirke kl. 18.00 Skjærtorsdag 2. april Høyjord kirke kl. 11.00 Langfredag 4. april Andebu kirke kl.11.00 Påskedag 5. april Kodal kirke kl. 11.00 Andre påskedag 11. april Andebu kirke kl. 11.00 Samtalegudstjeneste 18. april Kodal kirke kl. 11.00 Samtalegudstjeneste 25. april Høyjord kirke kl. 11.00 Samtalegudstjeneste

KIRKENYTT

Utgiver: Menighetsrådene Opplag: 2.500 eks. Redaksjon: Anne-Marie Skjelbred (red.) tlf. 33 06 27 26 E-post: amskje@broadpark.no Oddbjørn Ottersen (Høyjord) tlf. 33 44 22 02 E-post: odotters@frisurf.no Anna Irene Valstad (Andebu) tlf. 33 44 01 66 Jan Brastein, 33 43 82 50 E-post: jan.brastein@andebu.kommune.no Postgiro: 3 47 03 74 Bankgiro: 2500 30 02252 Ekspedisjon: Kari Horntvedt, Bjørkeveien 7, 3158 Andebu tlf: 33 44 35 88 Kasserer: Ingunn Thorvaldsen, Molandv. 12, 3158 Andebu Sats/montasje/trykk: Print Konsult, 3158 Andebu

Nytt om navn

D Ø P T E: Andebu kirke 15.11 Tobias Fevang-Nystuen 03.01 Martin Kjærås Løvik

Postadresse: Pb. 113, 3162 Andebu Besøksadresse: Andebuveien 878, 3158 Andebu E-post: Halvor@set.no

Høyjord kirke 22.11 Adrian Valter Lie 13.12 Leander Kvamme-Madsen 17.01 Iljèn Angela Honstad-Wild 17.01 Markus Tjernet Sæthre Kodal kirke 29.11 Iver Gigernes J O R D F E S T E L S E R: Andebu kirke 19.11 Adolf Akerholt, f. 1925 06.01 Aud Moland, f. 1916 Høyjord kirke 15.12 Ruth Smedsrud, f. 1940 07.01 Arne Mathias Skaug, f. 1915

ÅPEN BIBEL er samlinger med bibelundervisning, enkel kveldsmat og samtale. Vi har skiftet dag fra søndag til torsdag kveld og vi begynner kl.19.30. Vi samles annenhver uke på menighetshuset. Alle er velkommen!

I ANDEBU SENTRUM FINNER DU ALLTID GODE MATVARETILBUD

• TIPPING • RIKSTOTTO • POST I BUTIKK

Kodal kirke 03.12 Kari Elisabeth Liverød, f.1954 10.12 Sigurd Rismyhr, f. 1935 05.01 Ragnar Hotvedt, f. 1927

MIN SALME I hvert menighetsblad er det en som får presentere Min salme. Kanskje du som leser dette har en salme som er ”din” og som du kunne tenke deg å presentere i et menighetsblad. Ta i så fall kontakt med redaksjonen eller Kirkekontoret. 4

ÅPNINGSTIDER MANDAG - FREDAG KL 8 - 21 - LØRDAG KL. 9 - 20 Tlf. 33 43 00 70


Menighetsbladet nr.1/10.