Page 1

DET STORE

VALGET

13.-14. SEPTEMBER

Menighetsblad for Gjøvik, Bråstad, Engehaugen, Hunn, Vardal

3 2009

6. Årgang

KJÆRLIGHETENS PRIS

Når livet tar slutt og sorgen trenger på

2009 13.-14. september i år kan du stemme ved tre valg: stortingsvalget, menighetsrådsvalget og bispedømmerådsvalget. Demokratiprosessen i Den norske kirke innebærer at kirkevalget i høst gir kirkens medlemmer langt større innflytelse på hvem som skal styre kirken i tiden fremover: 1. I vårt bispedømme er det direkte valg på medlemmer til bispedømmerådet/Kirkemøtet 2. Ungdom helt ned til 15 år kan være med å stemme 3. Antall faste leke medlemmer i bispedømmerådet økes fra 4 til 7 Ved årets kirkevalg velges menighetsråds- og bispedømmeråds-medlemmer bare for to år, ikke for en fireårs-periode slik det har vært til nå. Det blir dermed nytt valg allerede i 2011, - da samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. På bispedømmets hjemmeside www.kirken.no/ hamar kan du se en video som oppfordrer unge til å delta i valget. Der kan du også lese mer om kirkevalget.

PRESENTASJON

AV ALLE KANDIDATENE:

8

11


BE OG HØR | Leder og andakt

Adresser og informasjon | HØSTNUMMER 2009

BE OG HØR

REDAKTØRENS HJØRNE Sommeren har vært så som så. ”Det skal regne i 40 dager og 40 netter,” sa en stemme i radioen. Det er ikke godt å vite om det var værmeldinga eller morgenandakten man lyttet til. I dette høstnummeret av Be og Hør har vi fokus på sorg og sorgreaksjoner - og på det nært forestående valg av nye menighetsråd og nytt bispedømmeråd. I sommernummeret av Be og Hør presenterte vi kandidatene til de nye menighetsrådene våre. Denne gangen har vi en bred omtale av alle de 28 kandidatene til bispedømmerådet. Uansett hvor du måtte befinne deg i kirkelandskapet, skulle du lett kunne finne dine kandidater blant dem som er presentert på sidene 8,9,10 og 11. En enda fyldigere presentasjon av kandidatene finner du på hjemmesidene til Hamar bispedømme www.kirken.no/hamar. Mer informasjon om kirkevalget finner du på www.kirkevalget.no . Alle kirkemedlemmer fra 15 år og oppover har stemmerett ved kirkevalget. Godt valg den 13. og 14. september! Gregers Lundh

”Du kan ingenting ta med dej dit du går” Du husker sikkert denne visa som i sin tid ble gjort kjent av Cornelius Wresvik: Jag är en gammal trubadur som duger just till ingenting, Jag drager land och rike kring, en underlig figur. Jag sjunger mina visor små för vem som gidder höra på, Min enkla livsfilosofi har denna melodi: Du kan ingenting ta med dej dit du går, Nei, du kan ingenting ta med dej dit du går. Du behöver inga penningar när du vid porten står. Och du kan ingenting ta med dej dit du går. Visa ble folkekjær, kanskje fordi den forteller den innlysende sannheten at pengene og prestisjen mister sin makt i det øyeblikket et mennesket blir innhentet av døden. I døden stiller Jørgen Hattemaker og kong Salomo likt. Det er åpenbart sant at ”du behöver inga penningar när du vid porten står”. Likevel har jeg alltid tenkt at visa ikke er helt sann likevel. Vi behøver ikke å leve med forestillingen om at døden skal ribbe oss for alt. Det finnes noe vi kan ta med oss inn i døden, noe som vil føre oss gjennom den, og ut på den andre siden, der verken gråt eller savn skal finnes mer. Det døden aldri kan frarøve oss, er Guds kjærlighet i Jesus Kristus. ”Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus,” sier Paulus i Galaterbrevet. Den som er kledd i Kristus er kledd for liv og død. Det går sjelden en dag uten at tanken på min egen død dukker opp i en eller annen fasong. Ofte tenker jeg slik: ”I det øyeblikket jeg merker at fotfestet glipper, og den underlige tanken ”nå dør jeg” dirrer gjennom kroppen min, da vet jeg at han vil favne meg i kjærlighetskappen sin og bære meg trygt gjennom.” Jeg gruer meg ikke til det øyeblikket. Jeg vet at han vil være der.

2

Av Gregers Lundh

– menighetsblad for Gjøvik, Engehaugen, Hunn, Vardal og Bråstad menigheter. ANSV. RED.: UTGIVER: ADRESSE: E-POST: GIRO: OPPLAG: UTGIVELSER: DRIFTSSJEF: LAYOUT: TRYKK: DISTR.:

Sokneprest Gregers Lundh Menighetsrådene i Gjøvik og Vardal Øvre Torvgate 24B, 2815 Gjøvik gregers.lundh@gmail.com 2050 02 93692 11.500 eks. Påske, sommer, høst og jul Lage Skogli Mediamannen, Johannes Nag ETC-AS, Gjøvik Frivillige bladbærere!

Nettutgave: www.gjovik.menighetsblad.no Neste deadline er mandag 16. november. Stoff mailes gregers.lundh@gmail.com

HUNN MENIGHET Jens Dale ENGEHAUGEN MENIGHET Gregers Lundh VARDAL MENIGHET Hege Nybråten og Tormod Grønland GJØVIK MENIGHET Martin Woller BRÅSTAD MENIGHET Jan Arne Evensen

GJØVIK KIRKEKONTOR

– åpent alle hverdager fra kl 09:00 til 14:00

FELLESRÅDET: Leder: Audun Torvik MENIGHETSRÅDENE:

Kontoret betjener alle menigheter i Gjøvik kommune og Gjøvik kirkelige fellesråd. Post- og besøksadresse til kontoret er: Øvre Torggt 24 b, 2815 Gjøvik.

Gjøvik:

Tlf: 61 14 64 80 Web: www.gjovik.kirken.no

Hunn:

Fax: 61 14 64 81 E-post: post@gjovik.kirken.no

Kontoret i Vardal menighetshus er betjent av menighetssekretær tirsdag kl 10-14, tlf 61 18 61 07.

Engehaugen:

Vardal: Bråstad:

Leif Konrad Storaas Tlf: 61 17 76 68 Tor Thoresen Tlf: 61 17 66 73 Gunnstein Endal Tlf: 61 17 89 49 Line Langseth Bakkum Tlf: 61 18 68 78 Jan Arne Evensen Tlf: 61 18 0248

Ansatte prester: Sokneprest i Vardal: Sokneprest i Hunn: Prost/menighetsprest i Gjøvik: Sokneprest i Gjøvik: Sokneprest i Engehaugen:

Tormod Grønland Jens Dale Nils Kaare Erlimo Martin Woller Gregers Lundh

61 18 61 07 61 14 64 91 61 14 64 88 61 14 64 87 61 14 64 89

tirsdag 10:00-12:00 tirsdag 10:00-12:00 fredag 09:00-12:00 tirsdag 09:30-12:00 torsdag 10:00-12:00

Ansatte i trosopplæringen: Daglig leder Kateket i Gjøvik/Engehaugen Prest

Karsten Torp Christina Grevbo Kristian Sandmark

61 18 91 21 61 18 91 23 61 18 91 22

(Kontor på Ynglingen, Svoldersgate 2) (Kontor på Ynglingen, Svoldersgate 2) (Kontor på Ynglingen, Svoldersgate 2)

Kirkeverge Konsulent kirkegård Konsulent økonomi

Dag Landmark Marit Aaslund Kent Brenden

61 14 64 80 61 14 64 85 61 14 64 90

Styrer i Engehaugen menighetsbarnehage: Eva Lill Nilsen

61 17 36 65.

61 13 40 58 (Privat) 61 17 88 83 (Privat) 61 17 25 20 (Privat) 61 18 16 16 (Privat) 61 17 80 63 (Privat)

Besøk vår hjemmeside www.gjovik.kirken.no

3


BE OG HØR | Sorg

SorgSorg | HØSTNUMMER 2009

OM Å LEVE VIDERE

NÅR DØDEN RAMMER

Min elskede Bjørn døde 22. januar år 2000. Snart ti år er gått. Minner fra et godt samliv fletter seg inn i savnet. Vi rakk å feire rubinbryllup, etter å ha delt bord og seng i 40 år. Nå, etter 50 år, vil jeg reise til Paris og feire minnet om den fine dagen da vi to ble viet i Den norske ambassade.

Døden er en del av livet, og den vil før eller siden ramme oss alle, også som pårørende. Å bearbeide sorg er hardt arbeid og krever mye energi. Derfor opplever mange en konstant tretthet i en sorgsituasjon. Det kan gå på helsa løs. Men å bearbeide sorgen har en viktig funksjon. Målet er å nå fram til akseptasjon av det som har hendt og finne nye veier til et verdifullt liv.

Folkevogna brakte oss, med et nødskrik, tilbake til gamle Norge, her vi stiftet vårt første hjem nord i Mosjøen. Vi gledet oss til å komme i arbeid, og tjene penger, etter mange års utdanning med studielån. Livet fyltes av alt som skjedde, i arbeid og fritid, i hverdag og fest, i medgang og motgang. I ettertid er minneboken fylt av lyse minner, om ”de gode, gamle dager”. Når et liv tar slutt Min Bjørn sovnet inn på Gjøvik sykehus en januardag i det nye årtusen, 65 år. Hans store virketrang og kreativitet var de siste årene redusert på grunn av dårlig helse. Vi ordnet oss som best vi kunne med hjelp og hjelpemidler i huset vårt. Når jeg kom hjem fra arbeid, var han alltid å finne i sin stol i stua. Vi hadde tid sammen, og var glade i og for hverandre. Vår sønn og svigerdatter var trofaste støttespillere, som stilte opp med nærvær og hygge. Men så kom natten da hjertet stoppet

opp. Dagene i koma endte opp med at livet ebbet ut, med et siste, lett pust. Uvirkelig. Ufattelig. Der hjemme var stolen tom, og stuen var øde. Jeg angret på ting jeg hadde gjort og sagt, og på ting jeg ikke hadde gjort og sagt. Bisettelsen samlet familie, våre hjelpere, venner og kolleger, som tok del i sorg og savn. Vår prest var hjertelig til stede som medmenneske. Vi har fått en grav. Der er det også plass til meg. På stenen er det to fugler som flyr mot sol og sky. Det er noe med sjelen, som jeg gjerne skulle forstått... Sorgen og gleden Den første tiden var det godt å gå på arbeid, med gode kolleger og utfordrende oppgaver. Så kom vårt første barnebarn til verden, ti måneder etter at hennes Bestefar døde. En ny virkelighet, som ga føringer for at livet var svært verdt å leve. I min nattlige, soleklare drøm kom Bestefar opp trappen for å hilse på oss to jentene. Med årene har

vi snakket mye om Bestefar, som er i så mange ting rundt oss. Nå er det Lillesøster som observerer og setter fingeravtrykk på bilder i glass og ramme. Det er bruk for meg Jeg kjenner på mine mange privilegier, som frisk pensjonist og bestemor: En nær familie, et varmt og godt hjem, der alle ting som omgir meg har sin historie. Venner som det er gledelig og oppbyggelig å være sammen med. Aktiviteter og tilbud, hjemme og ute, som står på hylle for valg. Jeg kan ”gjøre en jobb” når noen trenger meg. Jeg kan være medmenneske. Bjørn vet at jeg må ha noe å gjøre. Men det hender at jeg må be han om hjelp. ”Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker, og hvordan en husker det.” (Gabriel Garcia Marques) Ensom, jeg? I min verden er vi fortsatt to-somme. Av Dagny Liaklev

JEG SKAL TRØSTE ALLE SOM SØRGER Da Asta Nørregaard malte alterbildet til Gjøvik kirke i Paris i 1883, hadde hun profetien i Jesaia 61.1-2 som tema. Der fortelles det om Messias som skal komme, og han sier: Jeg skal trøste alle som sørger. På en helt spesiell måte har alterbildet i Gjøvik kirke talt til mennesker i sorg. Kristus er malt i et overjordisk lys, med hendene utstrakt til mennesker i ulike nødssituasjoner. Vi ser syke, fanger, nedbøyde, unge og gamle som søker trøst hos Kristus. Prost Brandt fortalte om skoleeleven som kommenterte at det er en ledig plass i kretsen av mennesker rundt Jesus. Gjennom 126 år har mennesker i Gjøvik betraktet bildet og mange har fått tenke at det er jeg som hører hjemme i den ledige plassen ved Jesu føtter.

4

De som monterte bildet i Gjøvik kirke malte et annet skriftsted i rammen. Det er Jesu ord: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder. Så vil jeg gi dere hvile. Mat 11.28. Ikke så rent sjelden er det begravelser i Gjøvik kirke. Mange har kjent at nettopp alterbildet ble en preken i seg selv, en hjelp og trøst for den som strevde med sorgens byrde. Jens Dale

Sorg er ingen sykdom, men en vond og smertefull prosess som det kan ta lang tid å komme gjennom. Mennesker opplever også andre tap som kan frembringe mange av de samme reaksjonene. Det kan være tap av helse, arbeid og posisjon, etter skilsmisse eller andre traumatiske opplevelser.

Den svenske psykiatriprofessoren Johan Cullberg beskriver sorgen som fire faser. Den første fasen er sjokkfasen. Her opplever mennesket nummenhet, apati og følelsesløshet, en følelsesløshet som plutselig kan avløses av sinne og bitterhet. Denne første fasen er en form for blokkering eller forsvarsmekanisme. Sjokkfasen er viktig, for mennesket klarer ikke å ta inn over seg den fulle sannhet med en gang. Den andre fasen er reaksjonsfasen: Her er det vanlig å oppleve intense reaksjoner som smer-

te, fortvilelse, protest, sinne, Grethe Finsrud har vært menigskyld, benekting og angst. hetssøster i Ullern, styrer på Haugtun i 17 år og lærer på Høyskolen Etter at benektingen avtar, i Gjøvik i 10 år. Hun har spesialutkommer ofte depresjon og dannelse i tema ”sorg og sorgbearfortvilelse og ikke minst enbeidelse” og har ledet sorggrupper. somhetsfølelsen. Den tredje fasen er bearbeidingsfasen: Nå begynner man å innse lang tid fremover. Hvordan et menneske situasjonen og begynner å ar- blir møtt før, under og etter et dødsfall, beide seg gjennom sorgmuren. kan ha mye å si for hvordan sorgperioden Siste og fjerde fasen er nyorien- blir. Alle trenger trøst og støtte i en slik siteringsfasen: Livet må gå videre tuasjon. Den enkeltes sorg avhenger i stor uten den avdøde. Den enkelte grad av hvor tette bånd en hadde til avdømå finne en vei ut av sorgen de. Sorg er en løsrivningsprosess. Sterke og nye måter å mestre livet på. bånd slites over. Noen har sagt: ”Sorg er Det tar tid og stiller store krav prisen en betaler for kjærligheten eller entil menneskets tilpasningsevne. gasjementet i et annet menneskes liv. Uten Å ha et godt nettverk som støt- kjærlighet – ingen sorg”. ter opp er viktig i alle disse fire Mange opplever mye støtte og omsorg fasene. i begynnelsen,men opplever at støtten Hos et gammelt sykt men- utenfra avtar for fort. En sorgperiode vaneske kommer ofte døden som rer minimum et år, men dette er individuen befrier, og pårørende kan ha elt. Savnet vil alltid være der. Noen trenger sørget over tid. Da blir sorgen lang tid og hjelp av en terapeut eller sjekanskje ikke så smertefull. Hvis lesørger for å komme videre. Sorggrupdøden rammer uventet, hardt og brutalt, per, hvor de som har opplevd noe av det får pårørende ingen mulighet til det siste samme møtes, har vist seg å kunne være farvel. Tapet blir som et jordskjelv i livet, til stor hjelp. Det er en sannhet i ordtaket: og kan gå ut over liv ”Delt glede fordobler gleden, delt sorg og helse i halverer sorgen”. Personlig tro blir ofte en vesentlig kilde til trøst gjennom en sorgperiode. Håpet om et evig liv kan gi styrke og trøst. Erfaringen helt fra Mose tid er: ”Som dagen er, skal din styrke være”. Av Grethe Finsrud

5


BE OG HØR | Sorg

Ny | HØSTNUMMER 2009

BEGRAVELSESBYRÅET ORDNER DET PRAKTISKE Dødsfall i familien setter oss i en ny og uvant situasjon. Hva skal man gjøre? Mange opplever at en telefon til et begravelsesbyrå blir en viktig hjelp til å komme videre. Menighetsbladet har møtt Mette Møller og Harald Trostrud i Begravelsesbyrået Gjøvik og Toten. Mette har mer enn 20 års fartstid i begravelsesbyrået. Harald er tredje generasjons gravferdskonsulent.

30 ÅR I ENGEHAUGEN MENIGHETSBARNEHAGE

lager fargerike tegninger. Det sier vel noe om at det er positivt for barn å få være med. – Noen ganger ønsker familien å følge i bilkortesje når båren kjøres til kapellet der den vil bli stående fram til gravferdsdagen. Mange vil gjerne at byrået skal pynte til begravelsen, trykke sanger og assistere under seremonien.

– Når noen ringer og melder et dødsfall gjør vi avtale om et møte, enten i hjemmet eller på kontoret, forteller Harald. Mange opplever at situasjonen rundt dødsfallet er kaotisk. Da er det godt å ha ei liste med ting en trenger å ta stilling til; Hvem skal en melde fra til? Hva må vi huske å få med i en dødsannonse? Når og hvor skal begravelsen skje? Skal det være kremasjon eller jordbegravelse? Hva med sanger, blomster og minnesamvær ? – Begravelsesbyrået hjelper til med å melde fra til det offentlige, sier Mette. Det gjelder trygdekontor, folkeregister, skifterett og sokneprest. Og vi ber folk tenke gjennom forbindelsen til bank, forsikring og for eksempel fagforening, som i mange tilfeller gir støtte til gravferd og til etterlatte. – Møtet med de pårørende er viktig, sier Harald. Vi kommer nær mennesker i en sårbar situasjon. Noen er preget av sjokk, sinne, forvirring, og de kan føle seg overveldet og hjelpeløse. Da er det ikke lett å ta avgjørelser. Jeg opplever at det er viktig å ha god tid til å lytte. Det må skapes tillit. Folk skal være trygge på at ingen detaljer blir uteglemt. Respekt og medfølelse er grunnleggende samtidig som vi prøver å bevare en viss tilbakeholdenhet på det følelsesmessige plan. Vi skal ikke gjøre den jobben presten eller representant for annen religion eller livssynssamfunn skal gjøre. Men når byrået gjør en profesjonell jobb, kan det faktisk hjelpe folk videre i sorgprosessen. Harald Trosterud har selv bakgrunn som sykepleier. I begra-

6

velsesbyrået har han en oppgave i å stelle den døde og legge han eller henne i kisten. Familien kan være med på dette. Mange vil at den døde skal være kledd i plagg vedkommende var glad i. Det er ganske vanlig at de nærmeste ønsker å se den døde etter at vedkommende er lagt i kisten. – Ofte arrangeres det bisettelse der avskjeden fra hjemmet eller institusjonen har innslag av andakt og salmesang, forteller Harald. – Vi opplever det positivt at barn får være med. Mange lager tegninger eller andre hilsener som legges i kista sammen med den som er død, sier Mette Møller. Undersøkelser har vist at når barn i ettertid skal tegne fra en begravelse, har de som ikke fikk være til stede en tendens til å tegne i svart, mens barn som var med,

Gravferdsskikkene endrer seg bare langsomt over tid. I Gjøvik er en iøynefallende endring de siste tiår at senkeapparatene er tatt ut av bruk til fordel for senking med tau. Før ble det gjerne lest fra sløyfene på maksimalt fire blomsterkranser. Nå leses det gjerne fra alle. Sammenligner en sangene som brukes, er det ikke store forandringer på ti år. Men flere enn før velger et portrett av avdøde eller et landskapsbilde fra hjemsted eller hytta på forsiden av sangene. Folk er tradisjonelle når det gjelder valg av gravstein. Svært få bestiller gravminner i tre, metall eller glass selv om det er en mulighet. Når vi spør hvor mye en vanlig begravelse koster får vi høre at det varierer ettersom hvilke tjenester byrået yter. Men 15.000 til 30.000 kroner er ikke uvanlig. NAV gir behovsprøvet støtte til gravferd (kr 18.744,–). Hvordan går en fram for å søke om slik støtte? – Spør folkene i begravelsesbyrået. Av Jens Dale

Ungene i Engehaugen menighetsbarnehage dras som bier mot honningkrukka når Anne Grethe Floor nærmer seg. De kryper opp på et fang som har hatt plass for mange unger opp gjennom årene. I nesten 30 år har hun arbeidet som assistent i Engehaugen menighetsbarnehage. Nå trekker hun inn årene. ”Men trenger de vikar, så er jeg der på pletten,” smiler hun. Sørbyen menighetsbarnehage het det den gangen barnehagen holdt til på bedehuset Karmel. I 1981 begynte Anne Grethe som vikar, og etter noen år ble det fast assistentstilling. Det var en kortidsbarnehage den gangen. ”Det var dorullenes tid,” flirer Anne Grethe. ”Vi lagde de utroligste ting av dorullhylser. Nå er vi blitt mer avanserte.” - Anne Grethe har en forkjærlighet for den lille barnehagen, der de ansatte kjenner alle ungene. ”Vi trenger disse barnehagene,” sier hun. ”Særlig under uteleken er det godt for ungene at de kjenner alle de voksne som er rundt dem.” Engehaugen menighetsbarnehage har såkalt utvidet kristen formålsparagraf. Det synes Anne Grethe er bra. ”Vi har ikke kasta flanellografen,” smiler hun. ”Bibelhistoriene har vist sin slitestyrke gjennom noen tusen år, og du skal lete lenge etter historier som er mer spennende enn dem.”

Stadig flere unger søker Anne Grethes trygge fang mens vi prater. De håper nok også at Anne Grethe skal svare ja om hun blir oppringt med bønn om hun kan hoppe inn som vikar i månedene og årene som kommer. Sammen med alle de ansatte og ungene i Engehaugen menighetsbarnehage, takker Be og Hør Anne Grethe Floor for trofast innsats og for varmt hjerte gjennom mange, mange år. Gregers Lundh

NY MANN PÅ LAGET UTEN HØYDESKREKK I siste nummer av Be og Hør fortalte vi at trosopplæringen i Gjøvik kirkekommune er blitt tilført nye midler. Det har resultert i at Eiliv Revling Holm i løpet av sommeren er ansatt som ny trosopplæringspedagog i Gjøvik kirkekommune. Han starter opp 1. november. Eiliv har rukket å bli 41 år gammel. Han er opprinnelig Gausdøl, men kona Synøve klarte i sin tid å overtale ham til å bli Skænsing, så i dag bor han i Skansen sammen med Synøve og de tre barna deres. I garasjen står en Opel Rekord coupe 1971 (Bare gått 74.000 kilometer uten at speedometeret har vært fiksa) og vitner om en sterk interesse for biler. Dessuten deler han galskapen til en viss sokneprest i Engehaugen, han er lidenskapelig opptatt av kampfly fra annen verdenskrig. I de siste 11 årene har Eiliv vært ansatt på Mesnali ungdomssenter og leirskole. Her har han hatt 50 prosent stilling som leirskolelærer med fjellklatring, ski og gnagsår på timeplanen. Den andre halvparten av Eiliv har vært ansatt av Det norske misjonsselskap som barne- og ungdomsarbeider, også med Mesnali som arbeidssted. Nå er Eiliv glad for å få kortere vei til jobben. Han gleder seg til å jobbe med trosopplæringsteamet på Gjøvik, som han har hatt sansen for lenge. Eiliv har alltid kjent seg hjemme blant barn og unge. ”De tilfører meg energi,” sier ham. ”Vil du kunne utnytte din erfaring som leirskoleinstruktør i trosopplæringen?” vil Be og Hør vite. ”Jeg tror man får brukt for hele seg i en slik jobb,” sier Eiliv. ”Når man skal formidle kristen tro til barn og unge, så får man bruk for hele seg selv, også interessen min for fly og biler. Men det viktigste er at man er glad i folk, da bygges relasjonene. Da kan troen framstå som det den er, noe levende, noe som bærer gjennom storm og stille.” Be og Hør ønsker Eiliv Revling Holm velkommen med på trosopplæringsteamet i Gjøvik, og ønsker ham Guds velsignelse i det viktige arbeidet som venter på ham. Gregers Lundh

Menighetsbarnehagen da den holdt til på Karmel

7


BE OG HØR | Kandidater til bispedømmerådsvalg

KANDIDATENE:

JANNE KRISTINE DALE (1986) Student Gjøvik sokn, Toten prosti

LINE BAKKUM (1961) Avdelingssykepleier i akuttmottak Vardal sokn, Toten prosti Kirkepolitisk er jeg verken radikal eller konservativ. Jeg er åpen for mye. Min styrke er kunnskap og erfaring omkring administrasjon, både fra lederside og som tillitsvalgt. STIKKORD: Trosopplæring - her ligger mange nye utfordringer framover ettersom skolen har endret sin undervisningsplan og kirken har ansvar for opplæring - Kirken har en spennende jobb å gjøre i nærmiljøet, og må finne gode måter å involvere folk i alle aldre. BJØRN INGVALD EIDSVÅG (1954) Avdelingsleder v/Nord-Østerdal vgs Tynset sokn, Nord-Østerdal prosti Jeg er opptatt av at Kirken oppleves som et godt sted å være. Ved dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd skal kirken være en institusjon hvor medlemmene opplever at de blir tatt godt i mot og at de kan få noe som har betydning i livet. Det samme vil selvsagt gjelde for gudstjenester og annet menighetsliv. Jeg er opptatt av at kirken får en god trosopplæringsreform. I vår verden med mange påvirkningskilder, er det viktig at kirken tar sitt ansvar i ”å lære dem alt det jeg har befalt dere” som Kristus sier. STIKKORD: Kirken skal være et levende redskap slik at alle mennesker kan komme til tro, eller bli styrket i troen på Jesus Kristus som vår frelser - Min visjon er at vi som kirke må bli flinkere til å fremme det vi er enige om. At vi kan være enige i det sentrale. Da kan det være rom for å være uenige i det mer perifere.

SIW ANETTE HEEN (1975) Lærer ved Engesvea skole, Lillehammer Søre Ål, Sør-Gudbrandsdal prosti I kirka skal det være rom for oss alle, med det hver og en har med seg. Det er viktig at kirka formidler raushet. Samtidig er det også viktig å jobbe for at kirka skal være tydelig i saker som engasjerer. STIKKORD: Trosopplæringsreformen - Et levende gudstjenesteliv - Ta vare på frivillig engasjement i menighetene - Tydelig folkekirke

8

Kirkevalg | HØSTNUMMER 2009

Jeg er oppvokst på Gjøvik, men har tilbrakt seks år i USA. Jeg har alltid vært engasjert av kristent arbeid, og har nylig tilbrakt syv måneder som volontør på et senter for gatebarn i Peru. Jeg har en visjon om en levende kirke, med omsorg og kjærlighet for medmennesker og skaperverket. Jeg er glad for bærekraftreformen (KM 2008) og vil arbeide for å virkeliggjøre verdiene som handlingsplanen legger opp til. STIKKORD: Miljøvern og rettferdig fordeling av verdens ressurser, med vekt på gjennomføring av bærekraftreformen - Satsing på barn og unge gjennom trosopplæringsreformen - Kristent engasjement for aldersgruppen 18-30 år.

INGER SOFIE ENGER (1948) Stortingsrepresentant. (Rektor ved Gausdal vgs 2010-) Østre Gausdal sokn, Sør-Gudbrandsdal prosti

INGRUN JULE (1971) Yrkesveileder, prosjektansvarlig Elverum sokn, Sør-Østerdal prosti Jeg er ei utadvendt og blid dame som ofte sier ”ja”. Jeg har gode lederegenskaper, god samarbeidsevne, og er ikke redd for å bære fram egne synspunkter. Jeg har vokst opp med bedehus, søndagsskole, kirke, Ten-sing og Indremisjonens ungdomsmiljø, og har vært aktiv i kirkelig arbeid i Elverum gjennom de siste 15 årene. Jeg er glad for det mangfoldet vi har av kristelige aktiviteter, i organisasjonsarbeid, frikirker og statskirke. STIKKORD: Folkekirke – ei kirke for folk flest, der vi alle kan oppleve tilhørighet uavhengig av hvor ofte vi bruker kirka. - Demokrati, alle medlemmer skal ha like muligheter til å påvirke de avgjørelser som tas i og for kirka - Samfunnsengasjement -Vise klare holdninger i forhold til menneskeverd, miljøvern, fattigdomsproblematikk - Trosopplæring; la barn, ungdom og deres familier oppleve glede, undring, håp og tilhørighet i kirka vår - inkludering og toleranse; alle skal bli møtt med respekt og ha samme rett til religionsutøvelse uavhengig av kulturell bakgrunn, kjønn og seksuell legning.

Jeg er en aktiv statskirkeforkjemper. STIKKORD: En åpen og inkluderende folkekirke med lav terskel - likeverdig kirkelig tjenestetilbud i hele landet - styrke kirkens miljøengasjement og forvalteransvar - folkekirka som en viktig kulturbærer og formidler. TOR GRIMSTAD (1949) Adjunkt ved Brandbu ungdomsskole Brandbu sokn, Hadeland og Land prosti STIKKORD: Stikkord: Åpenhet og toleranse viktige stikkord. Likeså at kirken er til og åpen for alle. IDA-KRISTINE HELLUM (1984) Adjunkt ved Vardal ungdomsskole Kapp sokn, Toten prosti

Jeg er opptatt av at kirken skal være et sted for alle, uansett hvilket stadium i livet de befinner seg på. Det er viktig å holde gudstjenester som folk kan kjenne seg igjen i. Jeg mener det er viktig å satse på barn og unge i kirken vår. Trosopplæring for alle barn og unge mellom 0 og 18 år, vil bidra til at flere får et godt og nært forhold til kirken og sin egen tro. Både som voksenleder for ungdomskor og som lærer ser jeg behovet for en tilhørighet og en tro blant ungdom. STIKKORD: Barn og unge - Gudstjenesteliv - Kirkemusikk og kultur - Trosopplæring. ISELIN GLÅMEN HUSBY (1989) Pleiemedarbeider i hjemmetjenesten Fåberg sokn, Sør-Gudbrandsdal prosti

Jeg ønsker at kirken kan være et sted der alle kan kjenne seg hjemme, at det er et sted man kan bli tatt på alvor og hørt. Ungdommens synspunkter må bli tatt på alvor, og de eldre må også ha mulighet til å oppleve kirken slik de kjenner den. Det er viktig å fokusere på sang og musikk i kirken, det skaper glede og samhold. STIKKORD: Barn og unge i kirken - Kirken skal være for alle mennesker i alle livsfaser - kirkemusikk - miljøet.

LARS LIEN (1960) Instituttleder, Institutt for psykiatri, UiO og forskningsveileder ved Sykehuset Innlandet Hamar sokn, Hamar domprosti Jeg er sterkt knyttet til Den norske kirke og min lokale menighet. Gudstjenestefellesskapet er den sentrale kilde til tro og tilhørighet. Jeg er lite opptatt av stridsspørsmål som homofili og ekteskapsloven, og tror at den eneste muligheten for å løse disse spørsmålene er gjennom konsensus i kirkens egne råd og organer hvor kirken selv må få bestemme. Viktigere for meg er at kirken viser omsorg for de svakeste både lokalt og globalt. I en verden preget av økende individualisering og selvrealisering, er det viktig at kirken peker på andre verdier og holdninger. STIKKORD: -Barne- og ungdomsarbeidet særlig knyttet til det å få flere ungdommer engasjert - Diakonalt arbeid i forhold til innvandrere/asylsøkere og de som faller utenfor - Internasjonal solidaritet og klimatrusselen rettet mot å styrke kirkens engasjement - Styrke forkynnelsen slik at den skaper fornyelse og engasjement - Styrke fellesskap, engasjement og tilhørighet for den enkelte i kirka.

TORIL KRISTIANSEN (1961) Barnehagestyrer Vardal sokn, Toten prosti Jeg er opptatt av kirken som vårt åndelige hjem, der vi får møte Guds ord og forkynnelse som styrker vår tro. Og der vi opplever fellesskap i Guds tjeneste og salmesang. STIKKORD: Trosopplæring - Kirken som åndelig hjem -Forkynnelse og inspirasjon.

ASLAG LAJORD (1960) Økonomisjef i Vang kommune Vang sokn, Valdres prosti Vi må få så mange som mulig med i fellesskapet i Jesus Kristus – Fokus på lokale menigheter som inkluderende, sosiale og åndelige fellesskap – En åpen og bekjennende folkekirke der dåpen er eneste kriterium for valgbarhet deltagelse i kirkens styringsorganerl STIKKORD: Oppfølging av Stortingsforliket og Stortingsmelding nr. 17; Staten og Den norske kirke - Internasjonalt engasjement: Verdensvide kirke - rettferdig fordeling – menneskeverd - miljø - trosopplæring – barn og unge - arbeidsgiverrollen - personalforvaltning.

EIRA MÅLFRID LINDEMARK (1944) Lærer i barneskolen Sand sokn, Vinger og Odal prosti Gjennom misjonsengasjement ser jeg hvor viktig det er å kunne samarbeide med andre kirkesamfunn, se likheter og respektere forskjeller. Dette innebefatter at en har gode kunnskaper om sin egen religion. Gjennom nær kontakt med homofile ser jeg hvor naturlig det er at de er likestilte og likeverdige med heterofile. STIKKORD: Dåpsopplæring – misjon – søndagsskole - homofiles rettigheter og plass i kirken - økumenisk arbeid

BERIT ELISABETH MEININGEN (1951) Fysioterapeut og osteopat Lesja sokn, Nord-Gudbrandsdal prosti Etter mye diskusjon og debatter både innen de kirkelige kretser, statlige organ og i media de siste årene, er jeg glad for at Den norske kirke nå kan kalle seg ”Den norske folkekirka.” Med dette signaliserer kirka tydelig at kirka er for hver og en og ufarliggjør det å kalle seg kristen. For meg var det en overraskende opplevelse å bli valgt inn i menighetsrådet for fire år siden. Jeg følte da et behov for et privat pro – contra og fant ut etter hvert at jeg med hevet hode kunne kalle meg en kristen. STIKKORD: Øke forståelsen for folk flest at kirka er ei folkekirke ment for alle, en naturlig møteplass - La kirka og kirkelivet være der folket er; kirkas framtid er i møte med ”folk flest” der de ferdes - Øke forståelsen av og meningen med å være en kristen og vise at ” døren er høyere og porten videre” enn noen gang tidligere. - Å finne en smidig, naturlig og utfordrende måte å drive trosopplæring på; ikke bare for barn og unge, men også ment for alle aldersgrupper. - Kirka som kulturbærer, som en naturlig arena for kunst og kultur; slik den har vært til alle tider.

9


BE OG HØR | Kandidater JENNY SKUMSNES MOE (1986) Student Hamar sokn, Hamar domprosti Den norske kirke er en symbolbærer. Samtidig består Dnk av sine enkeltmedlemmer som sammen utgjør en del av den verdensvide kirka. Det gjør at både jeg som enkeltmedlem er med på å prege kirka, samtidig som kirka er med på å prege samfunnet og slik preger meg. Jeg vil at kirka skal prege mer! Mitt engasjement går til kirka som det gode eksemplet, som bygger inkluderende og støttende gudstjenestefeirende menighetsfellesskap, som oppleves relevant for hverdagen og de spørsmålene man har, uansett alder. STIKKORD: Gudstjenesteliv og menighetsutvikling - Intergenerasjonelt arbeid – Bærekraftreformen - Aldersgruppa 18-30 i kirka - Plan for diakoni - Inkluderende fellesskap - Integrering og flerkulturelle fellesskap ANNE-LISE BRENNA ORDING (1987) Aktivitør ved SI HF Kongsvinger/Student Vinger sokn, Vinger og Odal prosti Jeg er en engasjert person som synes kirkepolitikk er noe av det morsomste og mest interessante som finnes! Har vært tre ganger på ungdommens kirkemøte og sitter hver gang igjen med et inntrykk av at ”Dette var spennende og meningsfylt!” Har med tid og stunder planer om å studere noe innen ledelse og administrasjon, og ønsker i framtiden en kirkepolitisk jobb innen Den norske kirke. Ønsker særlig å jobbe med gudstjenestebesøket på vanlige søndager. Det er viktig at folk skal trives i kirken sin! Miljø er også et høyaktuelt tema, det ville være flott om alle menigheter i Norge kunne bli grønne menigheter. STIKKORD: Folk skal trives i kirken - Gudstjenestereform og fornyelse - Kirke for aldersgruppen 18-30 år - Jobbe for at flere menigheter blir Grønne menigheter - Flere unge inn i besluttende organer innen DnK.

AASE MARIE RØD (1948) Daglig leder på Torpa/N. Land frivilligsentral Torpa sokn, Hadeland og Land prosti Jeg synes det er spennende med den gudstjenestefornyelsen som skjer i kirken, og håper at det gjennom den vil bli lettere å se Kristus. Jeg er opptatt av at kirken gjennom forkynnelse og standpunkt viser seg som en kirke som ikke tillater urett, men som er solidarisk med alle som lider, og som står opp og kjemper for rettferdighet. Gudstjenesten må være kirkens hovedsatsing; der formidles Guds nærvær i våre liv, i smått og stort, i sorg og glede. STIKKORD: At kirken er et sted der alle kan føle seg hjemme, stor, vid og åpen og opptatt av nestekjærlighet - Miljø, forbruk, rettferdig fordeling globalt - Fattigdom i Norge, kirken må inkludere og alltid tale de undertryktes sak - Integrering og dialog med folk fra andre kulturer og religioner/mangfold i kirken alt etter lokale forutsetninger - Pilegrimsarbeid: fellesvandringer, samarbeid kirke-skole, konfirmantarbeid

10

LISE NORDLI (1971) Rektor i Kulturskolen, Engerdal kommune Drevsjø sokn, Sør-Østerdal prosti

SIV RØNNINGEN (1953) Daglig leder/kommunal byggesaksbehandler Østby sokn, Sør-Østerdal prosti

Jeg er ei glad jente på 38 år, oppvokst på bygda og veldig stolt av kirka på hjemstedet mitt. Barn og unge opptar meg i hverdagen, og jeg ønsker at kirka skal oppleves som et sted de kjenner tilhørighet til. Jeg mener at kirka har en stor utfordring når det gjelder å kommunisere med folk. Kirkens interne, teoretiske strider har ført til at folk har mistet tillit til kirka og det den står for. Respekt for mennekseverdet og romslighet er forbilder å strekke seg mot.

STIKKORD: Tilgang til kirken. Universell utforming så langt det er mulig – Barnearbeid - Gode vikarer til kirkelige handlinger - Ellers er jeg interessert i det meste som skjer innenfor kirken.

STIKKORD: Barn og unge - Sang og musikk - Lokal tilhørighet - Omsorg i nærmiljøet

WILLY OLSEN (1951) Butikkselger Åmot sokn, Sør-Østerdal prosti Jeg liker å arbeide sammen med og blant andre mennesker. Kirken er en viktig institusjon for mange mennesker. Ved å bidra til å opprettholde kirken gjennom mitt arbeid, føler jeg at jeg gjør en jobb som betyr noe, ikke bare for meg, men også for flere. STIKKORD: Arbeide for at Kirken framstår som en viktig del av lokalsamfunnet gjennom å sørge for at bygninger, kirkegårder og andre tjenester er så gode at folk får tillit til det vi driver med - Mangfold og integrering, kunne tenke meg å bidra til at kirken fikk et sted der folk med forskjellig etnisitet og religioner kunne møtes og føre en dialog på tvers av trossamfunn - Arbeide for å involvere frivillige lag og foreninger i kirkens arbeide gjennom dugnad og frivillig innsats for kirka - Bruke media slik at folk hele tiden er oppmerksomme på hva vi driver med.

ANNE KRISTINE ROSSEBØ (1962) Prosjektleder økologi i Norsk Landbruksrådgivning Våler sokn, Solør prosti ”Som når et barn kommer hjem om kvelden, og møter en vennlig favn. Slik var det for meg å komme til Gud, jeg kjente at der hørte jeg hjemme.” – Denne sangens innhold rommer det budskapet jeg ønsker at kirka skal formidle til alle mennesker i alle aldre – at i møtet med Gud møtes de av en vennlig favn som tar vare på, og gir trygghet i en urolig verden. Jeg vil arbeide for en åpen og inkluderende kirke. STIKKORD: Barne- og ungdomsarbeid og dåpsopplæring - Diakoni med særlig fokus på ungdom - Vern om skaperverket

OLE-ANDRÉ RØNNEBERG (1983) Student Hamar sokn, Hamar domprosti Jeg er 25 år og gift. Har studert på Hamar i tre år, og er snart utdannet lærer. Tingene som jeg er opptatt av å få til, er samarbeid på tvers av forsamlinger og menigheter. Jeg har et stort ønske om at kirken skal være folkene, og ikke bare husene. Jeg vil også at det er Gud som skal være autoriteten i kirken. Det gjelder også de omstridte temaene. Miljøet er på dagsorden, men miljøet er stort sett ikke mer enn det. Derfor ønsker jeg at det skal gå fra ord til handling. STIKKORD: Samarbeid på tvers av forsamlingene og menighetene i Hamar bispedømme - Jobbe med å øke oppslutning om kirken - Guds ord som øverste autoritet i kirken - Kristen og miljøbevisst

STEINAR SALTVIK (1982) Student og fjernsynsmedarbeider Hamar sokn, Hamar domprosti Vi trenger omvendelse for å komme tilbake til vår første kjærlighet til Gud. Det må arbeides for at både geistlige og lekmenn får erfare Guds kjærlighet og lærer å leve et liv i vår Herre Jesu Kristi kjærlighet. Som kirke tilhører vi den levende, treenige Gud, derfor bør Guds Hellige Ånd få mer spillerom og være velkommen i kirken. Dette er viktig også for å møte den åndelige lengselen i det norske samfunn. Guds ord må tas på alvor og settes over samfunnets meninger. Så sant som kirken tilhører Gud, må Gud få være Gud i sin egen kirke. STIKKORD: Menighetsfornyelse - Fokus på trosopplæring og disippelgjøring av barn, ungdom og unge voksne - Vekt på misjonsbefalingen og fullføre den på den måten Jesus selv lærte, og som apostlene senere praktiserte - Økumenikk og samarbeid med kristne organisasjoner - Troskap til Sannheten, Guds ord.

JOHANNES STRØMSTAD (1954) Student Romedal sokn, Hamar domprosti Den norske kirke må bli langt tydeligere på sentrale trosspørsmål: Gud er vår skaper og Far som vil og kan hjelpe alle mennesker med deres liv og utfordringer. Kirken står etter min mening i fare for å reformere seg bort fra både sitt ståsted og fra sine sentrale støttespillere i sin iver etter å imøtekomme alle. En reformpause eller i hvert fall sterkt redusert fart på reformarbeidet er ønskelig slik at vi kan få ro til å klargjøre hvor vi er og hvor vi vil. Kirken blir anklaget for å svare på spørsmål ingen stiller. Jeg mener dette er like mye ros som ris. Det er kirkens oppgave å peke på forhold som ingen andre i samfunnet er opptatt av. STIKKORD: Barne- og ungdomsarbeid - Bønn: Opprette forbønnsgrupper i alle menigheter - Opplæring i systematisk bønnearbeid - Diakonalt arbeid, med stor vekt på aktiviteter på tvers av generasjonene - Klargjøring av Kirkens ståsted og styrking av dens forankring i Guds ord - Trosopplæring. Vekt på unge voksne - Hvordan uttrykke den gamle tro slik at den forstås av og blir til nytte for moderne mennesker.

OVE TIDEMANDSEN (1967) Spesialpedagogisk rådgiver, PPT Nord-Gudbrandsdal Lom sokn – Nord-Gudbrandsdal prosti Gift, to born: Ein gut som får fireårsboka i år, og ei jente på eitt år. Syng i kor på fritida, litt radioarbeid i lokal radiostasjon, skriv dikt. Eg er oppteken av at kyrkja skal vera inkluderande, ein stad der folk kjenner seg heime og ikkje framandgjorde. Barrierene vi veit er der må brytast, slik at fleire og fleire tør å ta aktivt del i kyrkjelivet. Vi må gjere det mindre vågsamt for mange å gå fram og ta imot den gode gava som nattverden faktisk er. Mange trur dessverre framleis at nattverden er noko ein skal gjere seg fortent til, og kun for ”prektige kristne”. STIKKORD: Fornying av gudstenesta med ny liturgi - Fornying av salmeboka - Trusopplæring

SOLVEIG FJØSNE SALTVIK (1949) Lærer Hamar sokn, Hamar domprosti Kirkens mest sentrale oppgave er å formidle Bibelens budskap slik at mennesker kommer til tro og blir styrket i troen. Bønn er livsnerven i alt kristenliv og arbeid. Det er viktig å møte folk der de er; skape nye møteplasser og gode fellesskap der alle kjenner seg verdifulle og inkludert. En spennende utfordring er hvordan inkludere kristne innvandrere i menighetene. Kirken har en stor diakonal oppgave i å vise Guds omsorg for mennesker, der de er i livet. Jesus er kirkens forbilde på hvordan vi skal møte hverandre som mennesker. STIKKORD: Trosopplæring: som folkekirke har vi et ansvar for alle barn og unge som døpes i våre kirker - Barne- og ungdomsarbeid: Så Jesus blir trodd, elsket og fulgt av nye generasjoner - Gudstjenestefornyelse: Med musikalske uttrykk, god liturgi og livsnær forkynnelse om den treenige Gud, skal gudstjenesten være menighetens hjerteslag - Frivillige medarbeidere: Arbeide for å få gode verktøy til å rekruttere frivillige og drive god medarbeideromsorg - Menighetsutvikling: utvikle levende, sanne og livsnære fellesskap der mennesker har omsorg for hverandre og lokalsamfunnet de er en del av.

ROLF SKOFSRUD (1938) Pensjonist Furnes sokn, Ringsaker prosti Kirken står i dag ovenfor store utfordringer med den nye reformen, dette er meget spennende. Jeg føler at det er krefter innen kirken som ikke ønsker det nye velkommen. Dette vil bli en meget stor og vanskelig jobb. Men vi må lykkes for at kirken skal bli et sted som fokuserer på livets og kjærlighetens Gud. STIKKORD: Diakoni - Vil arbeide for at kirken skal bli et sted hvor alle mennesker kan føle seg godtatt og hjemme og hvor kjærligheten får lov til å blomstre.

TORGEIR SØFFERUD (1942) Bonde/skogeier Skute sokn, Hadeland og Land prosti Etter snart 4 år som leder av Skude menighetsråd, sitter jeg igjen med mange nye og hyggelige opplevelser. Ingen i mitt styre var forespurt, vi var like ”grønne”, men har hatt 4 år som gav mersmak. - Det er i den lokale kirke at kirken har sin grunnmur. Det er herfra en eventuell fornyelse og styrking av denne tradisjonsbæreren må komme. Skal kirken fortsatt ha sin plass i det norske samfunnet, må det satses lokalt. ”Topptunge papirproduserende byråkrater” må ikke få lov til å ødelegge ”grunnmuren” de selv er avhengig av. Jeg vil gjerne få være med å påvirke veien videre for Den norske kirke. STIKKORD: Kirken lokalt. Det er lokalt kirken har sin base, det er her kirken har sin grunnmur - Ressursbruk. Det må stilles nødvendige ressurser til menighetsråd og menighetskontorer. - Engasjere flest mulig medlemmer i Dnk. Utfordre og motivere til kirkelig engasjement, spesielt medlemmer som ikke allerede er involvert i kirkens arbeid.

11


BE OG HØR | Gudstjenestelister

Gudstjenestelister | HØSTNUMMER 2009

GUDSTJENESTELISTENE

Gudstjenestene finner du i Oppland Arbeiderblad hver fredag!

TIL 6. SEPTEMBER 2009

GJØVIK 13. september – 15. søndag e. pinse Sal 116, 12-16

Høymesse 11:00 m/nattverd v/Martin Woller

19. september – lørdag

12

ENGEHAUGEN Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Knut Yngvar Sønstegaard

HUNN

VARDAL

Konfirmasjon 10:00 og 12:00. v/Jens Dale og Karsten Torp. Ungdomskoret deltar.

BRÅSTAD Stille aften 19:00 v/Karen Sidsel Solberg

Konfirmasjon 12:00 v/Gregers Lundh og Christina Grevbo

20. september – 16. søndag e. pinse Matt 6, 24-34

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Terje Hansen

Konfirmasjon 10:30 og 12:15 v/Gregers Lundh og Christina Grevbo

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp v/Jens Dale. Barnegospel.

26. september – lørdag

Konfirmasjon 11:00 og 13:00 v/Martin Woller og Christina Grevbo

27. september – 17. søndag e. pinse Joh 11, 17-27 og 37-44

Konfirmasjon 11:00 v/Tormod Grønland og Karsten Torp.

Konfirmasjon 11:00 v/Martin Woller og Christina Grevbo

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Gregers Lundh

Høsttakkefest 11:00 m/dåp og nattverd Se Hunn v/Dale. Hunndalen mannskor/Bygdekvlag

4. oktober – 18 søndag e. pinse Rom 14, 1-8

Se Engehaugen. Gjøvik kirke stengt 28/9-27/11

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Gregers Lundh

Folkemusikkmesse 17:00 m/nattverd v/Sønstegaard. Musikanter deltar.

11. oktober – 19 søndag e. pinse Mark 12, 28-34

Bedehuset: Høymesse 11:00 m/nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp og kirkebokutdeling v/Gregers Lundh. Kirkekaffe.

Ny messe 17:00 m/nattverd v/Jens Dale. Søndagsskole.

18. oktober – 20 søndag e. pinse Mark 2, 1-12

Ynglingen: Jazzmesse 19:00 m/nattverd v/Woller. Nedre Vardal kvartett medv.

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Høymesse 11:00 m/dåp v/Grønland Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd Gullkonfirmanter. Gjøvik mannskor deltar. v/Jens Dale

25. oktober – Bots- og bededag Jes 59, 1-4 og 8-9

Bedehuset: Høymesse 11:00 m/nattverd v/Martin Woller

Høymesse 11:00 m/nattverd v/Gregers Lundh

Høymesse 11:00 m/nattverd og skriftemål v/Jens Dale. Bråstad kirkekor deltar.

1. november – Allehelgensdag Matt 5, 1-12

Bedehuset: Allehelgensmesse 11:00 m/nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Allehelgensmesse 11:00 m/nattverd v/Gregers Lundh

Allehelgensmesse 11:00 m/nattverd v/Jens Dale. Seniorkoret deltar.

8. november – 23. søndag e. pinse Fil 1, 6-11

Bedehuset: Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp og kirkebokutd. v/Woller/Grevbo

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Lundh og Ivar Johnsen (Frikirken)

Ny messe 17:00 m/nattverd v/Jens Dale. Søndagsskole. Forb.fest, tensing, speidere

15. november – 24. søndag e. pinse 1. Tim 2, 1-6a

Bedehuset: Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Taizegudstjeneste 19:00 m/nattverd v/Gregers Lundh.

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp og kirke- Familiegudstjeneste 11:00 bokutdeling v/Dale. Hunn barnegospel. m/kirkebokutdeling v/Tormod Grønland

22. november – Siste s. i kirkeåret Matt 25, 31-46

Bedehuset: Høymesse 11:00 m/nattverd v/Martin Woller

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Nils Kåre Erlimo

Gudstjeneste 11:00 v/menighetsrådet

29. november – 1. søndag i advent Luk 4, 16-22a

Lysvåken-gudstjeneste 10:00 v/Woller Lysmesse 19:00 v/MW. Ungd.kor/speider

Lysvåken-gudstjeneste 10:00 v/Gregers Lundh

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp og kirke- Lysmesse 19:00 v/Tormod Grønland bokutdeling v/Dale. Fredheim skolekorps. Vardal gospel deltar.

6. desember – 2. søndag i advent Luk 12, 35-40

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Tor Arne Isene

Lysmesse 19:00 v/Tor Arne Isene

Lysmesse 17:00 m/dåp og nattverd v/Dale. Høymesse 11:00 m/nattverd Vardal skolekorps, Eureka, speidere deltar. v/Tormod Grønland

13. desember – 3. søndag i advent Matt 11, 11-19

Høymesse 11:00 m/dåp og nattverd v/Martin Woller

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp v/Gregers Lundh

Familiegudstjeneste 11:00 m/dåp v/Jens Dale. Steinerskolen deltar.

Se Hunn

Høymesse 11:00 v/Grønland. 50-års konfirmanter. Toril Kristiansen synger. Høymesse 11:00 m/nattverd v/Tormod Grønland

Allehelgensmesse 11:00 m/nattverd v/Tormod Grønland

Stille aften 19:00 v/Martin Woller Familiegudstjeneste 11:00 m/kirkebokutdeling v/Tormod Grønland. Kirkekaffe.

Lysvåken-gudstjeneste 10:00 v/Tormod Grønland

Julekonsert 19:00

13


BE OG HØR | Skjærgårdsgospel 2009

Engehaugen kulturkirke | HØSTNUMMER 2009

Av Magnus Wanderås

KJÆRE ALLE FRIVILLIGE PÅ TT:09 Tusen takk for fantastiske innsats før og under TT:09. Det ble en uforglemmelig uke, takket være deg og den jobben du gjorde! Sammen har vi fått til stor ting – utrolige ting! Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, og vi er kjempestolte over å være en del av KFUK-KFUM. Det er flott å se hvor mange enestående og dyktige mennesker som vil bidra. Vi er svært takknemlig for den jobben dere gjorde. Hilsen Kristin, PK og Arne

Sommer, sol og Skjærgårds De siste innleveringene er gjort, skolebøkene er lagt på hylla for sommeren. Foran oss ventet åtte uker sommerferie. Planene er klare for mange av oss: En uke på Sørlandet sammen med 3000 andre ungdommer som vil nyte sommersolen, god musikk og ikke minst guddommelig nærvær. Vi i FOKUS valgte å samle de som ville, til en felles tur til festivalen. Vi dro sammen med ACTA, barne og ungdomsarbeidet i Normisjon. Vel fremme på Risøya, like ved Tvedestrand, var neste oppgave å finne en passende teltplass. Snart var banneret med påskriften ”Toten’camp” satt opp, og jobben med å sette opp telt kunne begynne. Overalt på campingplassen løp ungdommer frem og tilbake, hit og dit, hilste på gamle kjente og gjorde seg kjent på øya. Litt etter litt forvandlet gressletten seg til en teltby. Etter åpningen av festivalen tirsdag kveld, var oppgaven nå å velge hva vi ville gjøre. Skjærgårds tilbyr hvert år et fyldig program fra start til slutt, med hele 4 scener som benyttes parallelt hver kveld, i tillegg til Hovedscenen som åpner først på fredag. Med så mange valgmuligheter, finner man garantert noe etter sin smak. I Sjøbua kunne du oppleve rolige og intime opptredener, på SortHvit-scnenen gikk det heller i retning av metalsjangeren. I Fjellkirken, en fantastisk del av øya hvor konsertscenen er omringet av bratte fjell på tre kanter, kunne man oppleve nattopptredener av kjente artister, og først ut var Paul Grønseth, som ledet publikum i lovsang, like mye forsanger som artist. Den viktigste av de fire scenene er likevel Big Top. I det gigantiske teltet holdes både konserter, bibeltimer og daglige ”Happenings”. Bibeltimene på Skjærgårds var veldig gode. Erfarne talere sto i kø for å prate for ungdommene på festivalen. Et tema jeg husker bedre enn de andre, var om å gjøre det beste ut av det

14

FORMIDDAGSTREFF I ENGEHAUGEN KIRKE man har. Ikke vent til neste lønnsøkning med å begynne å gi penger til veldedighet – Gjør det nå! Ikke tenk at FOKUS blir bra først når det kommer 100 stykker på hvert møte – Tenk på hva vi allerede har fått til! Ettersom helgen nærmet seg, begynte riggingen av Hovedscenen, og på fredag begynte de virkelig store artistene å vise seg frem. Band som ”Day of Fire” og ”Salvador” lagde et fantastisk liv blant publikum, og gav oss en ordentlig god musikalsk opptreden – Spesielt Salvador, som for mange var fredagens høydepunkt. Latinamerikanerne kombinerte flere sjangre for å skape en spesiell, fengende type rock. Men fortsatt hadde vi ikke sett de største. På lørdag kunne vi se ”Sixpence None The Richer”, det britiske bandet, opptre, før kvelden rundet av med en forrykende opptreden av australieren Paul Colman. Det er mange faktorer som gjør Skjærgårds til et så bra arrangement som det er. Det at så mange ungdommer kommer sammen for å høre om Gud er spesielt i seg selv. Alle artistene som opptrer på festivalen er kristne, og arrangementet er selvsagt rusfritt. Dette utgjør basisen for

en utrolig uke. Ikke glem at det hele finner sted på en øy på Sørlandet i sommerferien. Strålende sol hele uken la til rette for bading både morgen og kveld, og mang en solkremflaske fant veien til søppelbøtten. Forskjellige seminarer er tilgjengelige for de mer actionfylte, alt fra Hiphop-kurs til sumobryting. Er du mer av det pratelystne slaget, er Nikodemus stedet for deg. Der er det hele tiden en voksen å prate med, enten det gjelder tro, tvil eller hva du skal ha til middag. Så du skjønner at livet på Risøya under festivalen er noe for seg selv! 3000 ungdommer som vil høre om Gud, høre på god musikk og leve det late liv. Skjærgårds er rett og slett unikt. Hjemme igjen på Gjøvik etter en lang uke var en gjeng slitne ungdommer med blandede følelser. Skjærgårds var over, teltbyen var borte, primusen nederst i sekken. Likevel visste de at en varm dusj og en seng ikke var langt unna. Det folk var sikre på, var at de kom til å huske Skjærgårds 2009. Og at det bare var 51 uker igjen til Skjærgårds 2010.

Engehaugen menighet arrangerer formiddagstreff den 3. fredag i måneden i kirkestua. Det varer fra kl. 11.-13. Foruten variert program og andakt, er det en enkel servering og god tid til prat. Alle som har lyst og anledning, er velkomne. Ta med deg noen og kom! Trenger du skyss? Ring Per Valø, tlf. 61 17 49 44 el. Marit Bøje, tlf. 61 17 59 49 18/9: Gregers Lundh: Oxfordbevegelsen og Jesusvekkelsen – samme sikte? 16/10: Sang- og musikkprogram. Andakt ved Nils Kaare Erlimo. Utlodning 20/11: Med Knut Sønstegaard på tur fra Gjøvik til Beijing – med den transsibiriske jernbane 11/12: Adventmøte med blant annet julegrøt.

KULTURKVELDER I ENGEHAUGEN KIRKE Torsdag 24.09.09 kl. 19.00 Knut Jørgen Røed Ødegaard Tema: “Vårt merkelige kosmos” Foredraget presenterer bilder, filmer, animasjoner og lydeffekter fra de siste årenes fantastiske og spektakulære oppdagelser i verdensrommet. Vi får følge landingene på Mars, letingen etter livsformer i rommet og livene til stjerner fra fødsel til deres vakre og dramatiske død. Bøker om rommet og den nye DVD-en om kosmos fra Sannes & Ødegaard blir presentert og signert. Inngang kr.100/50 stud. Torsdag 22.oktober kl.19.30 Tema: Livsglede og menneskeverd. En fortelling med musikalske sideblikk. Prosjektleder i NRK, Helge Gudmundsen, tar oss med inn i sin hverdag og fritid der han arbeider som fotballtrener for Flatås Lions, et fotballag for utviklingshemmede. I 13 år har dette laget vært en del av livet hans. Arbeidet er lagt merke til over hele landet. Først gjennom NRK Faktors program ”Løvene fra Flatåsen”, og nå gjennom boka ”Gull verdt” som kom ut sist høst. - Helge Gudmundsen har mottatt flere priser for sitt arbeid. Den siste var Rosenborg-prisen som han og laget mottok under Trøndersk Idrettsgalla i desember i fjor. I mange år var han ansatt som forkynner i Indremisjonen før han i 1986 begynte i NRK. 1 18 år hadde han ansvaret for morgenandakten, men de siste fire årene har han vært prosjektleder i fjernsynet med ansvar for gudstjenestene og ikke minst Åpen himmel som sendes hver søndags ettermiddag 17.30. Men det de fleste kjenner han som er programleder i ”Salmer til alle tider”. Et program han har ledet i 15 år. Når han nå kommer til Engehaugen kirke har han med seg sin svoger, Oddvar Hansen fra Gjøvik, som leder an med vakker sang. Det blir både solo og allsang, og Gudmundsen vil fargelegge sin fortelling med filmsnutter og bilder. Jostein Størkersen fra Gjøvik akkompagnerer på piano. Fri adgang / kollekt Torsdag 3. desember kl. 19.30 Julekonsert med Knut Anders Sørum, Ingvild Pedersen, Helge Øye og Jon Lotterud. Det er fjerde år på rad at denne kvartetten har julekonsert i Engehaugen kirke. Som vanlig blir det en reise i flere musikalske landskap fra Negro Spirituals, gospel og soul til det mer skandinaviske julerepertoaret. Med piano, blås og tre stemmer blir det en variert konsert av det mer lavmælte slaget. Kvartetten lanserer dette året en cd med repertoaret fra julekonserten, som blir lansert under konserten i Engehaugen Kirke. Inngang kr.100/50 stud.

15


BE OG HØR | Hunn VARIERT GUDSTJENESTEPROGRAM I HUNN KIRKE I HØST Denne høsten blir det et variert gudstjenesteprogram i Hunn kirke. Med over 80 konfirmanter venter vi fullt hus på fire gudstjenester 12.-13. september. Gjøvik ungdomskor under dirigent Tove Lundborg synger på konfirmasjonsgudstjenestene. Ny messe og søndagsskole arrangeres første søndag i måneden kl.17.00, og familiegudstjeneste med Barnegospel hver tredje søndag kl.11.00. Høsttakkefest for Vardal, Hunn og Bråstad blir i Hunn kirke 27.september. Bygdekvinnelaget pynter og serverer kirkekaffe og Hunndalen mannskor synger. Søndag 4.oktober kl.17.00 blir det folkemusikkmesse med Gjøvik spellemannslag og Biri Snertingdal kantori. Gjøvik mannskor synger 18.oktober når Gullkonfirmantene er spesielt invitert. Bråstad kirkekor deltar på Bots- og bededag, mens Seniorkoret blir med på Allehelgensdag. 8.november kl.17.00 blir det Ny messe med Response Tensing og Forbundsfest. Barnas kirkebok deles ut til fireåringene 15.november, og lørdag 28.november fylles kirka av 11-åringer som overnatter under vingnetten Lys våken. Det avrundes med gudstjeneste første søndag i advent der Fredheim skolekorps spiller. Søndagen etter er det Vardal skolekorps sin tur. De deltar på Lysmessa kl.17.00 sammen med Eureka og speiderne. Se ellers annonsering når det nærmer seg.

Smånytt | HØSTNUMMER 2009

SØNDAGSSKOLE I HUNN KIRKE en søndag i månden kl.17 6 september 11. oktober 8 november Vi samles i kirken, og er med på starten av gudstjenesten, før vi går sammen ned i kjelleren. Sprell levende- gruppe for barn opp til ca.10 år. Her legges vekt på opplevelser gjennom lek, bibelfortellinger, dukketeater, sang og aktiviteter. Dragon raid for barn over 10 år. Dette er et eventyr / fantasi-rollespill med utgangspunkt i bibelhistorien. HJERTELIG VELKOMMEN Har du spørsmål? Ta kontakt med Elin Trondsen, m. 99231835

Eldres dag i Hunn Tirsdag 22.september kl.10.30 arrangerer Hunn menighetspleie Eldres dag. Det starter med en enkel gudstjeneste hvor sokneprest Dale forretter. Deretter er det servering og program i menighetssalen. Datoer for øvrige Formiddagstreff i Hunn blir 20.oktober, 17.november og 15.desember. Alle er velkommen til hyggelig samvær med servering, kulturprogram, sang og andakt. Treffene starter kl.11.00 og ledes av Dagny Amlien. Hunn barnegospel Hunn barnegospel starter opp igjen i Hunn kirke tirsdag 15.september kl.18.00. Alle barn fra fem år og oppover er velkommen. Hunn barnegospel er kjempegøy!!!! Solvor Sandmark dirigerer. Åpen bibelgruppe En torsdag i måneden kl. 17.00 er det åpen bibelgruppe ledet av Dag Buhaug i Hunn kirke. Nærmere informasjon: L. Husevåg 61174391 eller M. Ingvaldsen 61175671. Gjøvik mannskor Søndag 25.oktober har Gjøvik mannskor konsert i Hunn kirke.

16

TEMAKVELD OM SORG i Hunn kirke 4.nov. kl.19.30. Grethe Finsrud innleder. Bevertning. Liturgisk/musikalsk avslutning med lystenning i kirkerommet.

Åpen kirkekveld i Gjøvik kirke PAULUS, KRISTENDOMMEN OG TYRKIA

Tyrkia har fine badestrender, eksotiske miljøer, lekker mat og fortryllende landskaper. Men Tyrkia er mye mer enn det. Her reiste Paulus rundt. I Tyrkia ble noen av de første kristne menigheter grunnlagt, området var GJØVIK KIRKE kristendommens STENGT FRA Klippehulekirke i Kappadokia kraftsentrum i 1/10 – 27/11 flere hundre år. Her Utvendig fremstår Gjøfant de store økumeniske vik kirke nymalt og flott. konsiler i Nikea (år 325) Nå kommer turen til det og Konstantinopel (år 381) innvendige. Koret og prested. I det sentrale Tyrkia, kestolen ble også malt i vår, i Kappadokia, levde på 300 men resten av kirken står tallet de tre store kappaigjen. Derfor stenges kirken dokiere, Basilios den store, fra 1/10 til 27/11. GudstjeGregor av Nyssa og Gregor nestene vil foregå i Gjøvik fra Nazianz. Disse fikk stor bedehus i denne periode innflytelse på hvordan troen Landskap fra bortsett fra jazzmessen den på den treenige Gud kunne Kappadokia 18. november, som blir på formuleres dogmatisk. En Ynglingen. reise i dette område er en opplevelse for livet. Ved ” Åpen kirkekveld” i Gjøvik kirke den 9. septemBiblioteket i Effesus ber vil sokneprest Martin Woller fortelle om Paulus og presentere et opplegg til en reise til Kappadokia og flere Paulussteder i Tyrkia i oktober 2010. Martin Woller har tidligere ledet en menighetsreise til disse områdene. Da Gjøvik kirke stenges i oktober og november, blir det kun denne ene åpne kirkekvelden i høst. På de tre åpne kirkekveldene som blir arrangert til våren, vil det bli fokusert på Paulus. At Luther var påvirket av Paulus, er helt uomtvistelig, og siden vi har beskjeftiget oss med Luther en del kvelder, er det naturlig å gå et skritt videre bakover til Paulus.

VIL DU BLI MED I NÆRFELLESSKAPENE I ENGEHAUGEN MENIGHET? For om lag halvannet år siden gikk Engehaugen menighet ut med en invitasjon om å danne husfelleskap; små kristne fellskap som skulle samles i hjemmene for å dele liv, tro, bibel og bønn. Vi etablerte en slik gruppe på 10 personer. Vi har møttes hver tredje uke, og har nå blitt godt kjent med hverandre, vi har loddet litt dypere i egne liv og i troens verden. Kveldene har blitt avsluttet med hyggelig prat rundt en enkel kveldsmat. Fordi vi ikke vil oppfattes som et privat, lukket fellesskap, begynte vi snart å møtes i Engehaugen kirke. I den forbindelse skiftet vi navn fra husfellesskap til nærfellesskap. Nå inviterer vi nye folk til å bli med i nærfelleskapet. Kanskje blir vi så mange at vi må dele oss i to. Men Engehaugen kirke er en kirke med mange rom. Vi håper at mange skal bli med, slik at de mange rommene kan bli fylt av mennesker som deler fra livene sine og søker sammen i samtale, bibel og bønn. Kanskje kan de forskjellige gruppene ha felles kveldsmat i kirkestua når kvelden går mot slutten, og før vi skilles feirer nattverden sammen inne i kirka. Kanskje er det bibelgrupper rundt om i byen som har lyst til å være med på dette. I så fall er de hjertelig velkommen til å delta med bibelgruppa si i et av de mange rommene i Engehaugen kirke. Alle som ønsker å være på troens vei er velkommen til å delta i Nærfellesskapene. Er du interessert? Ta kontakt med Gregers Lundh tlf. 99164302 eller på e-post. gregers. lundh@gmail.com

17


BE OG HØR | Smånytt

Salmehjørnet | HØSTNUMMER 2009

KIRKEJAZZ-KAFFE PÅ HOVDETOPPEN Gjøvik menighet, Ynglingen og Tune into, Gjøvik jazzklubb, innbød til en annerledes kirkekaffe søndag den 23. August. Kirkejazz-kaffe på Hovdetoppen sto på menyen. Nedre Vardal kvartet med Ivar Farup på piano, Roy-Aage Grenheim på bass, Henrik Madsen på trommer og Tom Pettersen på saxofon, underholdt med kjente jazzstykker og jazzifiserte salmer. Folk fra Ynglingen solgte vafler og kaffe. Arrangementet var godt besøkt, og de fremmøtte koste seg i det fine været. Initiativtager Tom Pettersen fortjener mye ros for å ha fått til dette.

Takk til Arngeir og velkommen til Ole Christian

Søndag den 7. Juni hadde Arngeir Mo sin siste dag som kirketjener i Engehaugen menighet. I sin takketale til Arngeir, la tidligere menighetsrådsformann Ingjerd Løchen vekt på Arngeirs alltid vennlige og varme nærvær i kirka både i gudstjenestene og ellers. ”Arngeirs gode nærvær er noe vi har merket, ikke bare i det ytre, men også i vårt indre, sa hun.” Arngeir kvitterte for blomster, gavesjekk og gode ord, men å drysse vakker fløytemusikk ned over menigheten. Neste søndag var den nye kirketjeneren i Engehaugen, Ole Christian Schrøder på plass. Ole Christian er utdannet orgelbygger, og det er få av de titusen delene i det nye Gjøvikorgelet som ikke har gått gjennom hendene hans. Ole Christian har lenge vært kirketjenervikar rundt om i kirkekommunen. At han blant prestene opparbeidet seg et meget godt rykte som kirketjener, er ingen hemmelighet. Når Ole Christian er på plass, er alt det andre på plass også. Menigheten i Engehaugen vil takke Arngeir for en utrolig god innsats gjennom de siste årene. Likedan vil vi ønske Ole Christian hjertelig velkommen som ny kirketjener i Engehaugen kirke.

18

Gregers Lundh

Dessverre, vi har ikke noe annet enn logoen på plass når det gjelder søndagsskolearbeidet i Engehaugen. Men logoen har vi, og vi håper at den snart kan bli en logo som står for et arbeid blant de minste i Engehaugen menighet. I et par år har vi verken hatt søndagsskoletilbud eller noe annet kontinuerlig tilbud på småbarnsfronten i menigheten vår. Det er trist, fordi Engehaugen kirke ligger midt i et område der det myldrer av barn i førskolealder. Rett før sommeren snakket jeg med en klok mann som sa følgende: ”Det er ikke sikkert at de medarbeiderne dere leter etter skal være småbarnsforeldre. De er så travelt opptatt med tusen ting. Kanskje skal dere lete i besteforeldregenerasjonen”. Snart begynte jeg å leke med tanken om ”Bestemors søndagsskole.” Det er et veldig koselig ord; ”Bestemors søndagsskole”. Herved er tanken lansert; besteforeldre, er det noen av dere som kjenner dere kallet (sammen med flere andre selvfølgelig) til å drive et kristent barnearbeid i Engehaugen menighet? Kanskje skal det være et tradisjonelt søndagsskolearbeid på en eller to søndager i måneden, eller kanskje skal det være et småbarnsarbeid av en annen karakter. Ikke nøl og ta kontakt, så tar vi en prat. Beste hilsen Gregers.

Allsangkveld i Bråstad Kirke 25.oktober med bygdas egne krefter.

Håper mange barn vil delta.

Gjennom denne dagens timer er det noen som vil merke om jeg følger Kristus etter eller søker egne veier, om jeg er min egen herre eller lever som en kristen. Kristus, la min tro forhindre at jeg går forbi en annen som i dag har bruk for støtte i det press han lever under. Gi meg kjærlighet og innsikt til å leve som hans neste. Gjennom alle dagens timer som jeg mottar av Guds godhet, kan jeg se det lys som stråler fra ditt tjenerliv på jorden. La mitt liv i dag bli preget Av at du er livets Herre! Svein Ellingsen / Norsk salmebok nr. 787

Den aktive 80-årige salmedikteren Svein Ellingsen, ble allerede i Salmer 1973 representert med sju nye salmer. Dagens salme vakte nok langt mindre oppmerksomhet enn de seks øvrige. Den er fremdeles en av hans mest lavmælte og tilsynelatende uanv/Ivar Aarvik selige salmer blant de utrolig mangfoldige og tallrike salmene fra hans hånd. Egil Elseth sier om dagens salme: Tre rimløse, billedfattige og enkle strofer er alt. Formen og stilen i denne salmen er typisk for mange av de nyere salmene. Den enkle stilen og respekten for de store ord er en stille protest mot det bombastiske og høystemte som ofte møter oss i eldre salmer. Ordvalg og form røper Ellingsens tro på de enkle ordene. Med sikker sans for ordenes verdi og skjønnhet henter han ut av språket de gode trofaste hverdagsordene og setter dem ved siden av hverandre. Travle mennesker kjenner seg igjen i språklandskapet. Ordene blir budbringere fra en tid og en virkelighet som moderne mennesker er i ferd med å glemme. Formen i Ellingsens salme er et lite vågestykke, en balansegang mellom det banale og det sakrale. Salmen berører et tema som ikke så ofte tas opp i våre salmer. Den dreier seg om vårt vitneansvar. Vårt liv skulle være et gjenskinn av ”det lys som stråler” fra Jesu ”tjenerliv på jorden”. For det er alltid ”noen som vil merke om jeg følger Jesus etter eller søker egne veier.” Intet vitneprov er sterkere enn at jeg ”lever som en kristen”. I vår salmebok er det to ypperlige melodier å velge mellom – av Knut Nystedt og John Lammetun.

SANG OG MUSIKK MED DE ELDRE.

VARDAL GOSPEL KOR GRANDE MANNSKOR BRÅSTAD KIRKEKOR Barnelaget Hei og Hå i Bråstad kirke starter opp igjen i løpet av september mnd.

GJENNOM DENNE DAGENS TIMER

VELKOMMEN TIL BESTEMORS SØNDAGSSKOLE?

DØPT ETTER NY LITURGI Serianne Mølmen-Thorud er det første barnet som har blitt ble døpt etter den nye dåpsliturgien i Bråstad kirke. Bak alteret stod sokneprest Tormod Grønland. Begivenheten fant sted 1.påskedag. Både dåpssamtalen på forhånd og gudstjenesten var en fin opplevelse, sier pappa Stein Erik Thorud til Be og Hør.

TIRSDAGSTREFFENE I BRÅSTAD 15. SEPTEMBER 27. OKTOBER 1. DESEMBER

I ett år har jeg vært så heldig og hatt en liten stilling som musikk-diakon på Sørbyen omssorgssenter på Gjøvik. En time i uken har jeg vært sammen med beboerne. Atmosfæren på avdelingene er preget av ro og godt humør, og jeg har følt meg velkommen fra første dag. Hver onsdag fra kl.16 til 17 møtes vi. Pianoet trilles inn. Noen har allerede funnet veien inn på stua. De aller fleste må ha hjelp, og blir kjørt inn i rullestolene sine av betjeningen. De fleste av beboerne på sykehjemmet har strevd og stått på helt til kroppen ikke orket mer. Og nå er de her, totalt avhengig av andre. Adskilt fra hjemmet sitt, og fra slektninger. Men inni seg har de skatter av

opplevelser og sanger. Jeg pleier å ta med sanger som passer til årstiden, noen gladsanger og noen kjente salmer. Det viktigste er å lytte og å finne bølgelengden. Ofte nynnes det med, ofte med øynene som glitrer av glede. Flere av beboerne på sykehjemmene våre har vært aktive kirkegjengere og støttepilerere i menighetene. Nå kan de ikke komme i kirkene lenger. Noen er så dårlige at de ikke en gang orker å møte opp på andakten i fellesstua. Men når vi kommer til dem, da oppleves et fellesskap og en gjensidig takknemlighet.

Bunadkjøp er tryggest hos oss Fotpleie Solås: 61173380 Vardal men.hus: 61186519

Sidsel van der Hagen

KOMMUNIKASJONSHUSET BCOMM© STORGATEN 14, GJØVIK www.bcomm.no

Treffene varer fra 11-13 og alle er hjertelig velkommen ALT I •ISER FL • MARMOR

• SKIFER. Tlf. 61 13 fossvn. 20 60 - 228 Rau - Hun alen

ALT I IFLISER ISER • FL• MARMOR • MARMOR• SKIFER • SKIFER ALT Tlf. 61 13 20 60 - Raufossvn. 228 - Hunndal TLF: 61 13 20 60 – Raufossvn. 228 – Hunndal

19


BE OG HØR | Jensine

TORVALD OVERRASKER JENSINE

Kapittel 18 av Hege Nybråten

Illustrasjon: Magnhild Lundh

Føljetong | HØSTNUMMER 2009

For en herlig sommer det hadde vært! Jensine sukket tifreds der hun gikk og ryddet opp i den vesle leiligheten i Øvre Torvgate. Hun tenkte på sommerferien ved havet på Jeløen, den blomstrende hagen og markjordbærene på prestegården i Vardal, båtturen på Miøsa, solskinn og en og annen mild regnskur. Og nå hadde Alfred flyttet til Gjøvik for å bli læregutt hos Torvald i ”Nordengens Trykkeri”! Jensine gledet seg til å ha Alfred hos seg igjen. Hennes lille protegé, som hun hadde reddet fra slummen i Christiania den gangen hun gikk på ”Søstrene Bloms Skole for finere Husholdning og Dannelse” for noen år siden. Nå var Alfred slett ikke så liten lenger, han hadde skutt i været og var nesten like høy som Torvald. Begynt å barbere seg hadde han også. 15 år var gutten blitt, ferdig med konfirmasjon og skole. Nå skulle han læres opp i trykkeriet! Alfred var en kvikk og oppfinnsom gutt. Han hadde alltid en morsom replikk på lur, og dermed sjarmerte han de fleste. Jensine gledet seg til å ha en hun kjente til å snakke med om dagene. Når Torvald arbeidet, var han ofte så konsentrert at han nesten glemte at Jensine var der. For den livlige Jensine kunne det bli litt for stille iblant! Alfred viste seg å være teknisk anlagt. Ble det problemer med maskinene i trykkeriet, klarte han ofte å reparere dem. Torvald skjønte snart ikke hvordan han hadde klart seg uten læregutten sin. Selve trykkeri-kunnskapene tilegnet han seg raskt og gjorde det han skulle, men det var når han kunne fikse og skru på maskinene at han virkelig glødet. For ikke å snakke om når en automobil kjørte forbi! Da hang Alfred ut av vinduet, mens han kommenterte merke, årsmodell, farge, egenskaper, alt. En dag Jensine satt på det lille kontoret med regnskapet og Johannes pludrende i lekegrinden ved siden av seg, høre hun høylydte stemmer ute i ekspedisjonen i trykkeriet. Den ene stemmen var Alfreds… Hvem var den andre? Det var noe kjent ved mannsstemmen, noe som vakte ubehag. Hun skyndte seg ut. Og der sto Tater-Konrad, mannen som påsto at han var Alfreds storebror. ” Ja, der har vi den fina damen,” flirte Konrad da han så henne. Han så forferdelig ut. Skitten og uflidd, fillete klær. Tynn og innhul i kinnene. Og alt annet enn edru. Tenk at hun en gang hadde syntes at Konrad var vakker! Jensine grøsset. ”Nå går du Konrad,” sa Alfred oppskjørtet. ”Se her, her har du ti kroner. Da kan du kjøpe deg mat

20

og noen nye klær. Og nå må du gå!” Alfred så fortvilet på Jensine. ”Jaså, dom fina folken tål inte att se fattigdomen. Det gør dom inte nej. Der dom sitter i sina bekvema soffaer och eter sina fina smørgåsar.” ”Vi arbeider hardt for maten skal jeg si deg,” sa Jensine sint.” Du kunne få deg en jobb du også. Så ville det blitt mat og husrom på deg også! Og slutt med drikkingen. Ingen vil ansette en fyllik!” ”Det er precis det, frøken Jensine! Eller ”fru” Jensine va det vel. Ingen vil anstella en så smutsig och ful och misslyckad karl som mej. Så da dricker jag da, for att glømma alt elende. For några timmars lycka. Men det her er vel sånt fina frøken Jensine inte kan fatta… Hon har aldrig kjent på fattigdomen.” Konrad lo høyt og skrattende, en latter som snart gikk over i en stygg hoste. Han hostet og hostet til han brakk seg. Konrad snudde seg mot dem alle. Han så intenst på Alfred: ” Så då gick jag då. Tackar så mycket for pengarna brorsan. Och: Gløm inte vart du kommer från! Gløm inte din slekt och dina saliga foreldrar. Vad dom har lidit. Vad dom kar kjempat.” Så gikk han. Jensine og Torvald så opprådd på hverandre. Alfred var blek og skjelvende. Uten ett ord gikk han inn i trykkeriet og begynte å stable kartongene som ventet. Dagene gikk. De var heldige, det var nok å gjøre for dem alle. Vesle Johannes var en solstråle som smilte til alle, frisk og rødkinnet. Stadig tydeligere ble det at han var ”annerledes”, de skråstilte øynene, den brede nesen i det runde ansiktet viste det. Trassig tok Jensine han med seg ut i ekspedisjonen når det kom kunder, de fikk bare glo, hun kneiste med nakken og smilte høflig, om noen ganger ganske kaldt, da kundene glodde uhemmet på sønnen hennes. Alfred var det som løsnet på stemningen. Hans kvikke og sprudlende vesen, evnen til en vittig kommentar i akkurat rette øyeblikk, reddet situasjonen. Kundene likte Alfred, og strålte når han kom. Alt hadde vært så bra, hadde det ikke vært for Konrad. Han hadde visst slått seg til i byen, og med jevne mellomrom kom han innom for å tigge penger eller mat av

Alfred. Konrad hadde den evnen at når han satte øynene dypt og inderlig i folk, var det vanskelig å unnslå seg. Han kunne se inn i sjelen på folk, i hvert fall når han var edru. Alfred følte et slags bånd mellom seg og Konrad, et bånd bundet av samme slektsbånd og samme forhistorie. En dag senhøstes, da Konrad igjen kom innom trykkeriet, kom Torvald ut med bestemte skritt. ”Dette går ikke lenger Konrad,” sa han. ”Slik kan verken du eller vi ha det. Vil du vise at du er noe til kar, så kom tilbake i morgen klokken ni, edru og ren. Så får vi se hva det kan bli ut av deg. Dette er din siste sjanse!” Han ga Konrad 20 kroner og pekte på utgangsdøren. Konrad forsvant. ”Han drikker vel bare opp alle pengene,” sukket Jensine. ”Hva skal jeg gjøre?” mumlet Alfred fortvilet. ”Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med ham! Hvorfor kommer han til meg? Hvorfor!” Han satte seg på en krakk med ansiktet i hendene. ”Vi får se i morgen,” sa Torvald. ”Jeg har et forslag til ham. Hvis han fremdeles er såpass til mann at han ønsker å leve et verdig liv.” Til Jensines store overraskelse sto Konrad nystriglet, klinkende edru og i hele rene klær i trykkeriets ekspedisjon neste morgen klokken ni. Han tok av seg luen i det han kom inn, virket nesten sjenert og usikker. Ikke typisk Konrad akkurat, en person som Jensine oppfattet som frekk og brautende. ”Der var du jo,” sa Torvald. ”Bra! Jeg har snakket med min eldste bror, som har tatt over slektsgården Nordenga. Han kunne trenge en dreng til i vinter. Nå har jeg overtalt ham til å ta imot deg. Dette er din aller siste sjanse her. Du får kost og losji, klær og hundre kroner for vinteren. Enten griper du denne sjansen og gjør et ærlig og redelig arbeid på Nordenga, eller jeg tilkaller politiet neste gang jeg ser deg.” Jensine og Alfred så forundret på Torvald. Ville han virkelig la den løgnaktige og sleske småkjeltringen Konrad få flytte inn på slektsgården Nordenga? Jensine trodde hun kjente mannen sin, men nå innså hun at Torvald kunne ha overraskelser på lur. Konrad så Alfred dypt inn i øynene.

Så snudde han seg mot Torvald med et fast blikk. ” Jag tackar ja,” sa han med lav stemme. ” Og tackar for at en så fin mann som Torvald Nordengen tror på at Konrad Eliassen fremdeles kan gjøra et ærligt arbete. ” Han rakk fram hånden og trykket Torvalds hånd. ” Å, jeg er ikke noen fin mann akkurat,” sa Torvald og smilte. ”Det ser du når du kommer til Nordenga Gård, hvor jeg vokste opp. En helt vanlig gård med karrige åssider, vi måtte arbeide hardt for å berge mat til folk og dyr. Og nå skal du arbeide der.” Konrad kastet et siste blikk på Alfred. ”Skøt om dig brorsan,” sa han, og gikk plystrende ut av trykkeriet.

Jensine, Torvald og Alfred så på hverandre. ”Ja ja,” sa Jensine. ”Det er verdt å prøve, Torvald!” – ”Tusen takk,” sa Alfred til Torvald. ”Tusen takk for at du gir Konrad en ny sjanse. Selv om han vel ikke har fortjent den.” ”Alle fortjener en ny sjanse,” sa Torvald. ”Flaks eller uflaks i livet avgjør ofte hvem man har blitt. Jeg tror å på å gi en person en mulighet til å ta tilbake verdighet og selvrespekt og vise hva man kan utrette, lite eller stort. Hvis personen vil selv! Man kan jo aldri tvinge noen. Og man kan jo ikke hjelpe alle. Men man skal aldri la noe være uprøvd! Se på deg selv, Alfred. Hvor hadde du vært i dag, hadde ikke Jensine

tatt seg av deg den gangen?” Dermed snudde han og gikk med raske skritt inn i trykkeriavdelingen igjen. Jensine så etter sin mann. Hun syntes nok innimellom han var kjedelig. Ikke kunne han rydde av bordet etter han hadde spist, og noen ganger gikk han i hullete sokker. Han tenkte mest på arbeidet sitt, og viste ikke henne, Jensine, nok oppmerksomhet, syntes hun. Nå takket hun Gud for at han hadde gitt henne nettopp Torvald, og kjente en stolt og varm takknemlighet bre seg i hjertet.

21


CATERING, SELSKAPER, MØTER OG MINNESAMVÆR GJØVIK OG ENGEHAUGEN

tlf nr 61 13 15 08 www.viken.fhs.no

DØPTE: Ronja Weiberg Kirkeby, Marius Kaspersen, Tiril Svalund Rogne, Linus Glæserud, Ada Skar, Alva Skattum-reboli, Peder Skattum, Thea Bergengen, Silje Topp, Elli Otilie Nilsen, Felix Sunde Byom, Thea Bergengen, Maren Elise Kjellemo Myklestad, Edvard Storvik, Oda Thomte Roland, Oda Thomte Roland, Johan Jøraasen Olsen, Sofie Olsen, Emma Opsahl-evje, Eivind Andreas Fossheim Johansen, Thea Wold Martinsen, Magnus Røhne, Jonathan Uthaug, Leon Fernandez Dalby, Celina Nilsen Børresen, Signe Egge Nestaker, Emil Aleksander Lørum, Anders Hansen Jemtland, Mille Tomine Foss Lervik, Tina Sofie Lauritsen Furuseth, Isak Hamborg Ruud, Marcus Kvernsveen, Ava Lundborg, Nora Eng Mathiassen, Helle Strangstadstuen, Dawid Valentin Johansson, Eliah Rybakken Dahl.

GRAVLAGTE: Margit Amlien, Paul Odd Kolbergsrud, Gerd Margrethe Ottersen, Kari Marit Gihle, Bjørn Nesje, Eva Margretha Lehre, Ruth Andreassen Nilsen, Ingerid Maien Branfelt, Martha Qvigstad, Kaare Smith, Jens Arne Kristensen, Jenny Marie Eng, Sissel Heiberg Elseth, Anne Else Moger, Thorbjørn Wilberg, Johanne Juven, Bodil Mariendal Hjelsbakken, Ragnar Swensen, Berta Hellerud, Kjell Anders Haugen, Georg Harry Korshavn, Ragnar Stenersen, John-andré Holøyen, Aud Hagen, Olav Olsen, Magnus Løvli, Per Egil Larsen, Gunvor Jenny Stang, Jens Sletten, Agnes Bekkelund, Ingar Henriksen, Yngvar Mihle, Jan Erik Stensrud.

BRÅSTAD: DØPTE: Daniel Skistad, Malin Lundberg (Totenviken kirke), Karina Lomsdalen Fredrikstad. VIGDE: Stine Johnsgaard og Håvard Rønsmoen. DØDE: Bendik Befring, Knut Asak Gjerdsem, Odd Melvin Bekkelund.

VARDAL: DØPTE: Leon Lisarud Dammen (Maria kirken, Gran), Mie Minothi (Langhus kirke), Emilie Bruvold Granum, Silas Johansen, Henrik Skundberg Grøndahl (Seegård kirke), Jade Caroline Borge Ølmheim (Bardu kirke). VIGDE: Kristin Henriksen og Jens Erik Engum, Line Lilleeng og Tor Arne Mathisen (Biri kirke), Gjertrud Skundberg Alund og Tommy Grøndahl (Seegård kirke), Veronica Skumlien og Erland Bakken, Rita Fossumstuen og Kristian Andersson. DØDE: Liv Olga Marie Lindstad, Julie Finn, Magnus Bekkelund, Steinar Øyhus, Gunvor Hermanrud, Borgny Hellum, Bjørg Karin Sæther, Hans Kristoffer Børstad.

������������������

Autorisert regnskapsførerselskap Bakkegata 14, Gjøvik

��������������������������������� �

������������������������

• Stemming Stemming ••Stemming • Reparasjon Reparasjon ••Reparasjon • Nye og brukte ••Nye ogog brukte Nye brukte piano med piano med piano med 10 års garanti

����������������������

Tlf: 61 10 81 00

Urmaker

Storgt. 11. 2815 GJØVIK Tlf 61 17 12 71

10 års garanti

10 års garanti

Forhandler av: Forhandler av: Tlf. 900 45 619 Forhandler av: Blüthner •Blüthner Haessler• •Haessler Irmler • Irmler Forhandler av: Johan Bojersvei 5, 2816 Gjøvik, Johan Bojersvei 5, 2816 Gjøvik, Blüthner • Haessler • 45 Irmler Tlf.: 61 18 Tlf.: 08 14, Mob.: 900 619, e-post: odd.hans@online.no 61 18 08 14, Mob.: 900 45 619, e-post: odd.hans@online.no

Tlf. 61 14 56 00

Tlf. 900 45 619

Tlf. 900 45 619 Jernbanegt. 4, 2821 Gjøvik

Telefon 61 15 06 00 Telefaks 61 15 06 01 post@jaf.no

Johan Bojersvei 5, 2816 Gjøvik, Tlf.: 61 18 08 14, Mob.: 900 45 619, e-post: odd.hans@online.no

80 GJØVIK: 61 15 17 05 14 10 TOTEN: 61 19 84 50 hjemmebesøk Begravelsesbyrået blomsterbinding Gjøvik Toten gravmonumenter oppussing

Trostrud

www.begr-gjovik-toten.no

Marcus Thranesgt. 4, 2821 Gjøvik

DØGNVAKT

HJEMMEBESØK BLOMSTERBINDERI SALG AV GRAVMINNER

GJØVIK

Tlf: 61 13 23 20

Storgt. 8, 2815 Gjøvik Tlf. 61 13 20 01

Utfører alle tjenester ved dødsfall og begravelser i Bjørnsonsgt. 8

www.onkelsgaard.no Tlf.6117 2614 – 9702 9611 e-post: post@onkelsgaard.no

www.totenbanken.no

Hunnsveien 1, 2821 Gjøvik Tlf./Fax 61 17 27 36

GJØVIK OG OMEGN

Hege og Geir Anton Nybråten Skybergvegen 469, 2825 Gjøvik

Ta kontakt med oss for å få en oversikt over dine muligheter og start med å bygge fremtiden din i dag!

Thomasdalen 3 2818 Gjøvik

TLF: 61189150

Amsrudvn. 6 2827 Hunndalen Tlf 61 17 96 36 Fax 61 17 96 05

Vakt hele døgnet: 61 18 31 03 INNEHAVER:

Magne Ødegård Bekkelund

UT TIL ALLE

Gjøvik og omegn Øistein Nettum Begravelsesbyrå

Hunnsv. 2, Gjøvik Tlf. 61 14 55 60

Radioprogram med glimt fra kristenliv på Gjøvik og Lillehammer.

CC-Mart'n Tlf. 61 17 47 40

Start søndagen med en positiv radio opplevelse:

· Gravmonumenter · Inskripsjoner · Hjemmebesøk · Behjelpelig med blomster

Vakttlf.: 61 18 69 40 Kontakt oss for informasjon og katalog eller besøk vår utstilling i Bjørnsonsgate 8 i Gjøvik. Gjøvik Steinindustri Bjørnsonsgate 8 2821 Gjøvik Telefon: 61171374

VIEDE: Hilde Beate Leonardsen og Petter Leonardsen, Siri Kyseth Thorsen og Roger Thorsen, Hege Ann Forsbakk og Roy Allan Larsen, Kirsten Topp og Eirik Topp, Stine Johnsgaard og Håvard Rønsmoen, Marte Lise Aashamar og Håkon Dahler Nordlid, Silje Bjølseth og Eivind Hasle Amundsen, May Solfrid Slåtsveen Archer og Noel Clive Archer, Ingunn Haslestad og Stig Inge Kristiansen, Jane Slettebø Madsen og Raymond Madsen, Monica Tomtsveen og Carl Rune Henriksen, Linn Tomter og Tom Rune Tomter, Renate Myhre Gibbons og Jason Burke Gibbons, Hilde Terjesen og Jan Erik Terjesen, Anne Grete Rust Hvalby og Erik Hvalby, Kine Sigolsen Njå og Håvard Njå, Mari Bekkedal Moen og Geir Karsten Moen.

Wergelandsgt. 9 og Storgt. 25 2821 Gjøvik – Tlf. 61 17 90 90 KVALITET GÅR ALDRI AV MOTEN

Ønsker du deg jobb? Kunne du tenke deg å jobbe som støttekontakt for en eller flere personer i Gjøvik kommune? Vil DU bety noe helt spesielt for en ungdom eller voksen? Du må være fylt 18 år, og det er en fordel at du har førerkort og bil til disposisjon.

Lønn og utgiftsdekning er ikke så dårlig som du tror, du vil bli overrasket. Jobben gir deg mye, og kan ikke bare måles i kroner og øre − du får mye mer igjen:

mmune

Kultur og fritid

Du hjelper din venn til positiv fritid Du kan få nyttige erfaringer og fine sosiale utfordringer Men fremfor alt − du treffer mange hyggelige mennesker

Høres dette interessant ut? Ta kontakt for en uforpliktende prat!

Kontakt kulturkontoret i Gjøvik kommune, Solvor Sandmark, tlf. 61 18 96 39 eller 46 91 15 98. E-mail: solvor.sandmark@ gjovik.kommune.no

Flott sang og musikk, intervjuer, konkurranser, andakt og gratulasjoner.

ODD BYFUGLIEN Autodiesel – Parafin Fyringsolje – Smøreolje 2827 Hunndalen Tlf: 61 18 81 22 Fax: 61 18 84 40

HVER SØNDAG 09:00-10:00 Radio Gjøvik Radio Lillehammer 107/105 Mhz Epost: uta@nlm.no Tlf: 61 8 90 62


Annerledes konfirmantleir Tirsdag 23. juni møtte over 200 spente dre tenåringer i byen denne uka. konfirmanter opp på Høyskolen på KalUka gikk nok unna på et blunk for de lerud. Her ble de registrert, fordelt i grup- fleste. Høydepunktene sto i kø: Morgenper og fikk utdelt rom der de skulle sove i program i Fjellhallen, undervisning i de neste dagene. Når klokka puljer på Kallerud, nærmet seg 20.00, begynte Det spesielle med oppdagertorg på konfirmantene å bevege seg Gjøvik Gård, kveldsåret konfirmantleir program i Fjellhalned mot Fjellhallen. Det ble stor stemning når 2000 var at den for førlen, korssamling og deltagere og medarbeidere ste gang var kombi- cellegrupper. hadde samlet seg for et stort nert med TT. Ta Sjansen, heiaåpningsshow med sang, dans rops- og stupekonog videoinnslag. TT:09 var i kurranse på Fastland gang! blir nok husket av Det spesielle med året konfirmantleir mange, og likeledes den store nattverdsvar at den for første gang var kombinert gudstjenesten i Fjellhallen. med TT. TT er en forkortelse for ”tenårPå den siste dagen ble det samlet inn ingstreff ”. Dette er et ungdomstreff arrangert av organisasjonen KFUK/KFUM arrangert ca. hvert fjerde år rundt om kring i landet i nærmere 40 år. På disse treffene kryr det av mennesker. I tillegg til alle gjøvikkonfirmantene, var det over tusen an-

250 000 kroner til en fredsleir på Sri Lanka. Etter den siste natta på Kallerud dro alle konfirmantene hjem, forhåpentligvis glade, fornøyde og slitne. Kari Houth Fjellseth

20.09.2009 Gave til menighetsbladet.

Menighetsbladet Be og Hør Øvre Torvgt. 24B 2815 Gjøvik

00

2050 02 93692

Be og hør  

AV ALLE Når livet tar slutt og sorgen trenger på DET STORE SEPTEMBER KANDIDATENE: PRESENTASJON 3 2009 På bispedømmets hjem- meside www.kirke...