Issuu on Google+

MENIGHETSBLAD For søndre land

NR.3, ÅRG. 71 HØST 2011


mellom fariseer og toller Mauren Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? «Mauren» av Inger Hagerup (1905-1985)

si at nattverden også er for den som ser på seg selv som bedre enn andre og for den som bærer på dårlig samvittighet. At Gud elsker også der vi syns det er vanskelig. Konfirmantene lå på kne rundt alterringen. Vi snakket om det å knele, hvordan det kjennes ut. Rart. Uvant. Kjente seg liten. Eller at vi ikke trengte å strekke oss lenger enn vi er. Overfor Gud kan vi være ærlige med livet vårt. Nattverden er for alle som prøver å finne fram i dette flotte og vanskelige livet. Ferdakost. Nærvær av noe hellig. Fred. Liten? Jeg? Stor nok. Og elsket.

Anne-Hilde Wesenberg Helland

Årets kirkesafari startet som vanlig i kirken i

Landåsbygda. Jeg fikk være med for første gang. Vi så på altertavlen der fariseeren og tolleren står på hver sin side. Fariseeren som retter seg opp så lang han er og vel så det og forteller Gud om alt han får til bedre enn de fleste andre. Tolleren på den andre siden fikk nok også til mye, kanskje fikset han jobben sin svært godt sett fra kollegaenes synsvinkel. Men selv visste han at han utnyttet mennesker til egen fordel. Her i kirken ble han liten. Han bøyer hodet og ber: «Gud vær meg synder nådig.» Men hvem var det som gikk oppreist og glad ut? Det var tolleren. Egentlig syns jeg ingen av disse passer i kirka. Fariseerens takkebønn har ingen ting der å gjøre: «Takk for at jeg ikke er som andre mennesker.» Og jeg syns det er forferdelig med mennesker som utnytter andres fattigdom som tolleren gjorde. Men midt mellom fariseeren og tolleren i Landåsbygda er det et bilde av nattverden. Jesus deler ut brød og vin til disiplene. Og alle får. Selv Judas får en spesiell bit. Det ser faktisk ut som om fariseeren og tolleren også er med rundt bordet. Det er som om de som har laget altertavla vil

Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62 E-post: gitte.bergstuen@ sondre-land.kommune.no Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: wango@online.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. gerd.michaelsen@sondreland.kommune.no Kontortid: Hver dag 10.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@sondre-land. kommune.no Organist Gudbrand Tandberg,

2

tlf: 61 12 66 75 E-post:gudbrand.tandberg@ sondre-land.kommune.no Mobil 980 13 117 Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76 Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 920 28 711 Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 922 57 734 Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008 Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 81 15 Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Øyvind Sporild, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011

Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Thor Johannes Wang (layout) Øyvind Sporild Oddmund Rønning Morten Nereng Torgeir Søfferud Øystein Wang Stoff til neste nummer må være levert innen 15. november


FRA DET HØYE NORD... En hilsen fra Tromsø. Hei! I dag er det mandag og fridag. Og som vanlig i Tromsø denne høsten, så skinner sola. Det må bli tur i dag og – en kort en. For beina verker etter en tur opp på Tromsdalstinden på lørdag. Jeg har det veldig bra i Tromsø som tydeligvis har bestemt seg for å vise seg fra sin beste side. Den ene solskinnsdagen etter den andre. Jeg vet at det har regna mye hjemme, så jeg kjenner meg litt ekstra heldig i alt dette godværet. Prestejobben i Kroken menighet tar mye tid, for både sognepresten og kapellanen er borte den første tida jeg er her. Mye tid er gått med til å forberede konfirmantopplegget, planlegge høstens to leirer og ikke minst bli kjent med dataverktøyet de bruker her. Kroken kirke ble vigslet i 2006, og er en moderne kirke. Veldig fin og funksjonell. Kroken menighet ligger inne på fastlandet i Tromsø kommune og har mellom åtte og ni tusen mennesker som bor innenfor menig-

hetens grenser. Langt over åtti prosent av disse er medlemmer i kirka. Og som hjemme kommer de fleste til kirka ved de spesielle anledningene. Så her jobbes det også med at folk skal få et eierforhold til kirka si. Et fint tiltak de har her er brukt- og hånd­ arbeidsmarked med kafé. Et koselig møtested en gang i måneden for folka i bydelen her. Markedet forgår på kirketorget som ligger vegg i vegg med kirkerommet. Jeg bor inne på Tromsøya, sør på øya. Med utsikt mot fjell og hav. Den første tida brukte jeg mye tid på å finne fram. Tunneler og veier og retninger var ikke helt lett å skjønne sånn med engang. Men, nå går det bra. Har møtt mange trivelige folk. En kveld var jeg sammen med noen Tromsøværinger og spilte TP. Et av spørsmålene jeg fikk var: «I hvor mange land kan en ro på Po?»

Han som leste opp spørsmålet var nordlending og jeg trodde spørsmålet var;» i hvor mange land kan en rope på Po?» «Rope på Po, sa jeg, det er det dummeste spørsmålet jeg har hørt!» Da ble det kollektiv latterkrampe. Ellers tror jeg at jeg har klart meg ganske bra, og det går bedre og bedre dag for dag. Å være ny er spennende samtidig som jeg kjenner meg litt mer sårbar enn ellers. Jeg tror jeg kommer til å lære mye her. Og det liker jeg. Samtidig føler jeg at jeg har mye å bidra med, og det er godt. Sender dere i Søndre Land noen gode tanker! Vennlig hilsen

Gitte i Tromsø.

Gitte på fjelltur sammen med Hilda Kristine Hansen som jobber for Kirkens Nødhjelp i Tromsø.

Les menighetsbladet på nett! www.menighetsblad.no. Klikk deg frem til Menighetsblad for Søndre Land. Her finner du også tidligere utgivelser.

Høst 2011  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

3


Navnet Jesus blekner aldri i Søndre Land Navnet Jesus blekner aldri Tekst: David Welander   1: Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus, det er evig, ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd. Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud. Refr: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. Brynjar og Birthe Welander var på besøk i Hov kirke denne sommeren. Brynjars far er mannen bak salmen «Navnet Jesus»

For noen år siden ble salmen

«Navnet Jesus» kåret til den fineste salmen vi har her i landet. På noen tiår er den blitt en av våre mest kjente og kjæreste salmer. Den var ikke med i Landstads salmebok og heller ikke i Landstads reviderete. Først i 1985 kom den med i Norsk salmebok, etter å ha levd i folkedypet i bedehusmiljøer, i Frelsesarmeen og i andre kristne kirkesamfunn. Vi synger salmen titt og ofte, og vi sang salmen i Hov kirke på høytidsdagen Første Pinsedag i vår. Det ble en spesiell fin opplevelse fordi sønnen til forfatteren av salmen var til stede i kirken. Brynjar Welander var i Hov kirke sammen med sin kone Birthe. fordi de har kjøpt et feriested i Fluberg, på vestsida av Randsfjorden. Det gjør at de av og til dukker opp på gudstjenestene i Søndre Lands kirker. Brynjar Welander har, som sin far David, arbeidet i Frelsesarmeen i store deler av sitt liv. De trives ellers veldig godt i Fluberg og er på besøk både på sommeren og ellers i året.

4

Under kirkekaffen fikk jeg en liten prat med Brynjar og Birthe Welander, og Brynjar fortalte litt om sin far. Han sa han hadde liggende en beretning fra sin far om hvordan sangen kom til. Jeg ble veldig interessert og spurte om han kunne sende meg artikkelen, slik at den kunne komme menighetsbladets lesere til gode. Ikke mange dagene senere fikk jeg artikkelen tilsendt. Den er opprinnelig skrevet i 1944, men fortellingen «skyter stadig friske skudd» når vi nå kan lese om bakgrunnen for en av de mest brukte salmene våre. Så er det også hyggelig å oppleve at salmen, med dens innhold, er blitt mer konkret og nær gjennom Brynjar og Birthe Welanders tilstedeværelse og tilknytning til bygda vår. Selv om de allerede har vært her en tid, vil vi ønske dem velkommen til bygda, kommunen og menighetene våre. Og takk for at dere bringer med dere «Navnet Jesus» til Søndre Land.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Øystein Wang

Høst 2011

2: Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord! Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord. For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly. Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny. Refreng. 3: Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn, og hver hjelpløs seiler vinker inn i frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesu navn, det lyser enn. Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen! Refreng.


En beretning av forfatteren om hvordan sangen ble til. Artikkelen stod i bladet «Lys» , «Nr.1 - 2006 Morsdagsheftet», utgitt av «Akademi for Kristen Folkeopplysning». Artikkelen er imidlertid hentet fra avisen «Kristiansands Avis» i 1944. I den anledning skrev Welander:

DA INSPIRASJONEN KOM

I et misjonsmøte under en kongress som ble ledet av general Bramwell Booth i Oslo i 1922, hendte noe som gjorde et dypt og varig inntrykk på alle de tilstedeværende. Bramwell Booth var en stor misjonsvenn og gjorde meget for å bringe evangeliet til de ikke kristne nasjoner. Til Oslo hadde han tatt med seg den hvithårede misjonsveteran oberst Allister Smith, som hadde tilbrakt nesten en mannsalder på misjonsfelt i Afrika. To norske misjonærpar, L. Jarnes og frue, og A. Gundersen og frue, nylig kommet fra Zululand i Sør-Afrika var også blant kongressgjestene. Disse fem, som alle var flinke sangere, ble oppfordret til å synge en sang på zuluspråket, og de stod fram på plattformen i Calmeyersgatens Misjonshus og sang sin sang flerstemt:»Nkosi Yam u bungi tanda.»Tilhørerne kunne neppe forstå et ord av zuluteksten, men det var heller ikke nødvendig, for ånden i sangen var

overveldende. Straks de første strofene var sunget var hele forsamlingen grepet, og da den var sunget til ende, var grepetheten så stor at mange vanskelig kunne holde tårene tilbake. Det var et selsomt pust fra den fjerne misjonsmark, hvor evangeliets lys hold på å gjennomtrenge hedendommens tusenårige mørke. Det var Jesu pris på et underlig, fremmed tungemål, men vi kjente at «Ånden er den samme». Zulusangens eiendommelige tone ble straks tatt opp og benyttet i forskjellige religiøse forsamlingssanger med samme metriske mål. Populært kaltes den «zulumelodien». Forsøk på å finne melodiens og sangens opphav har gitt små resultater. Jarnes forteller at det visstnok var en tysk misjonær som satte musikk til en tone som kafferne i sin tid hadde på en av sine sjøllagede sanger. Den ble så forandret og tatt inn i en bok som hette «Kaffraria». Avdøde oberst Clark omsatte den seinere til rent zuluspråk, og siden gikk den sin seiersgang og er kjent fra grense til grense blant kristenfolket i Zululand. Zuluerne er som bekjent flinke sangere. De synger alltid flerstemt. Kvinnene synger sopran og delvis alt, mens brødrene kommer inn med sine dype basstoner. Teksten er en lovprisning til Gud for hans kjærlighet, som søkte dem og førte dem til barnekår og samfunn med den levende Gud, som også gir dem en evig arv i himmelen. Jeg følte imidlertid sterkt at zulumelodien burde ha en norsk tekst som stod i samklang med den ånd som særpreget den. Jeg bad endog Gud gi meg tema og inspirasjon, og inspirasjonen kom. Det var i januar 1923. Nåværende kommandør Myklebust, som da var stasjonert i Sverige, besøkte Oslo og ledet et møte i Tempelet. Her talte han over den 72de Salme og dvelte ved den messianske profeti i det 17de verset: «Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal

Høst 2011  | 

hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne seg ved ham; alle hedninger skal prise ham salig». Myklebust talte med stor åndsfylde og grepethet om Kristus, den suverene konge, hvis navn stråler like klart når alle historiens store navn er bleknet; om Guds kjærlighet åpenbart i Jesus, verdens Frelser, om navnet som skyter friske skudd. Mens Myklebust talte, kom til meg et lynglimt temaet til den påtenkte sang: «Navnet Jesus blekner aldri», og sjøl kjente jeg meg overveldet av Guds majestet og Kristi kjærlighet til en verden som var herjet av hat og krig, synd og last. Da møtet var endt, listet jeg meg ut og unngikk å komme i samtale med noen av frykt for å bli revet ut av den inspirasjonens makt som var over meg. På lokaltoget til Lørenskog, hvor jeg den gang bodde, ble det meste av sangen skrevet. Det var seint på kveld da jeg kom heim, jeg gikk straks til sengs, og i nattens stillhet kom det tredje verset: «midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn». Ikke lenge etter ble sangen offentliggjort, og dens historie siden er det sikkert mange andre som kan beskrive bedre enn jeg. Likesom det var mange usynlige tråder som var med å danne den vev som kan kalles tilblivelse – tråder som kan spores over land og hav til flere nasjoner – er det også mange og langtrekkende tråder som komponerer dens fortsatte historie. Og har det bidratt til at Det Evige Navnet har skutt nye, friske skudd og kanskje fremmet noe av fellesskap som ingen grenser kjenner, bekrefter dette at Guds rike er det mest forunderlige på jord, og i ydmyghet må jeg si: «Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen!» David Welander i Kristiansands Avis 1944. PS: Teksten er gjengitt slik den ble skrevet i avisen i 1944.

Menighetsbladet for Søndre Land

5


arvid arnesen Arvid Arnesen (1907 – 1986) var en multikunstner av usedvanlig format. Han levde hele sitt 79 år lange liv i Nordhagen i Hov der han var født og oppvokst. Få har som han klart å sette sitt preg på bygdas kulturliv i sin levetid.

I en annen tid med andre muligheter kunne han kanskje valgt en karriere innen musikk, billedkunst, teknikk og naturvitenskap, eller innen historie/litteratur. Men, - Arvid Arnesen levde hele sitt liv i Søndre Land, og virket som bilmekaniker ved Hov Bilverksted, og mangeårig dirigent i Hov Musikkorps og Søndre Land Salongorkester.Ved sin død etterlot han seg en anselig samling av særpregede malerier og tegninger, en mengde opptegnelser og notater om melodier og komposisjoner fra Land, foruten fyldige manuskripter om samferdselshistorien og den historiske utviklingen innen teknikk og vitenskap, samt registre-

ringer av viktige utviklingstrekk i Lands historie. Ikke minst som deltaker og øyenvitne i motstandskampen i Søndre Land under 2 verdenskrig, levende­gjorde han historien i tekst og tegninger. Arvid Arnesen var sønn av Maria Vaslien fra Trevatn og Oliver Arnesen fra Solør. Faren kom til Land med utbyggingen av Valdresbanen omkring århundreskiftet, og var dermed en av «jernbanesluskene» som satte sitt preg på Land-bygdene i disse årene. Men Oliver Arnesen var ingen typisk rallar. Han fant seg sin kone, og bygde sin nye tilværelse i Nordhagen, like inntil jernbanelinjen rett sør for stoppestedet Klinkenberg. Der skjøttet han sitt bruk og sitt arbeid som baneformann, og ble en viktig inspirator og støtte for sin begavede sønn. Arvid Arnesens skolebegavelse kom tidlig til syne, og det var en selvfølge at han måtte gå videre på middelskolen på Sørberg i Hov, den gang et privilegium for de få. Fysikk,

1812 – OUVERTUREN Et unikt maleri hvor 3 av Arvid Arnesens hoved­interesser trer frem i et bilde; musikk, historie, og kunst/ maling i seg selv. Nederst til venstre sees komponisten Peter Tsjajkovskij, hvis utgangspunkt var slaget ved Borodino vest for Moskva 7 september 1812, hvor den russiske General Kutuzov sto opp mot Napoleon, og påførte han store tap.Øverst

6

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

teknikk og mekanikk var noe som pirret hans nysgjerrighet og utforskertrang, og det ble til at han fikk gå en mekanisk-teknisk fagskole på Hamar. Dermed var skoleutdannelsen fullført. Ingenting tyder på at han var misfornøyd med det. Familiealbumet viser en blid og kjeledress-kledd Arvid på bilverkstedet sammen med sine arbeidskamerater. Så tok han seg da også tid til å konstruere rene Reodor Felgen-oppfinnelser på fritiden som kunne lette det daglige arbeidet hjemme i Nordhagen, eller rene mekaniske leketøy som skapte glede i enhver ungeflokk. Blant annet var de årlige juleutstillingene hos Fladsrud med «levende» nisser, troll og dansende par blant Arvid Arnesens faste oppdrag. Han giftet seg i 1938 med den seks år yngre Emma Eriksen, og i 1939 fikk de sitt første barn, Tor Oliver. Den lykkelige begivenheten skulle bli kimen til tragedien i deres liv. Tor Oliver født blind døde av en uhelbredelig nyresykdom bare åtte år gammel.

til venstre henspeiles det til balletten Svanesjøen, og kanskje Nøtteknekkeren. Øverst til høyre Napoleon i kjent positur. Orkesteret med fiolinist som solist henviser sannsynligvis til Tsjajkovskij’s fiolinkonsert. (malte Arvid Arnesen seg inn i bildet med sitt hovedinstrument fiolin, ved å la solisten få ekstra med oljemaling, og en likhet til seg selv ?)

Høst 2011


INNERSETERMYRA 23 FEB 1945 Maleri hvis utgangspunkt for Arvid Arnesen var selvopplevd; aktiv deltagelse i motstandsarbeidet under krigen, og mottak av flyslipp med våpen og forsyninger til Hjemmestyrkene. De tre personene på bildet fra venstre : Arvid Arnesen, Per Dalby og Odd Dalby. Innersetermyra ligger ca. 5 km nord-øst for Hov.

Oppmuntret av legene på Rikshospitalet som mente det var små sjanser for at de på nytt ville få et barn med uremi, håpet de på flere barn. Toril ble født i 1950, men det viste seg snart at også hun hadde den samme uhelbredelige blodsykdommen. Hun levde i ni år og ble passet på og kjælt med som en prinsesse. Også hun født blind, - men ved foreldrenes hjelp fikk hun likevel en glad og så langt mulig bekymringsløs barndom. Her kom Arvid Arnesens allsidige og nevenyttige kunnskaper til sin rett. I Nordhagen der niesen Ingrid A Fredheim nå bor, henger ennå det store topografiske Norgeskartet der Tor Oliver og Toril kunne føle og følge med fingrene jernbaner, veier, fjell, byer og fjorder over det ganske land. På peiskappa i stua laget Arnesen et relieff med kamelridende menn (de tre vise menn?) Kanskje hadde han også Halleys komet i tankene?- og stjernetegnene forbundet med kobbertråder. Arvid Arnesen var en tenker og filosof. Med all den kunnskap han skaffet seg gjennom lesning (han hadde en formidabel boksamling), prøvde han å finne svarene på de store spørsmål i livet. Kristendommen ga ham ingen svar, han meldte seg tidlig ut av statskirken. Men innen filosofien og naturvitenskapen fant han problemstillinger han kunne gruble over. Det var i Fladsrudbrødrene Håkon og Asbjørn, den ene musikkelsker, den andre billedkunstner, han særlig fant sine åndsfrender. Mot viste han og kona Emma da de våget livet for andre. Da Karlsen-brødrene reddet ut sin hardt sårede søster Leikny fra tysk overvåkning på Hov sykehus, var det til Emma og Arvid Arnesen i Nordhagen de brakte

Høst 2011  | 

henne. Der ble hun pleiet og stelt i flere uker for så å bli bragt videre til Gina og Hjalmar Fredheim, før ferden gikk videre over fjorden. Arvid Arnesen var også sentral under organiseringen av flyslipp på Øståsen, og har gjenfortalt historien med tegninger og alle detaljer i heftet «Kake med snirkler». Som musiker og musikkelsker favnet han bredt. Han drev Hov Musikkorps opp til et høyt nivå, men nøyde seg ikke bare med det. Han ledet også Søndre Land Salongorkester i en årrekke, og vek ikke tilbake for store klassiske verker. Han spilte mange instrumenter, men det var fiolinen som var hans førstevalg. Som utøvende fiolinist lærte han seg også kunsten å bygge sine egne feler som visstnok skulle være av utmerket kvalitet. Når deler av hans samling av malerier og tegninger for første gang ble vist offentlig på Land Kunstforenings utstilling «Glemte Kunstnere i Land» i oktober 2010 måtte man ha i mente at malerkunsten bare var en liten del av hans skapende virksomhet. Bildene er særpregede, de beste med en symbolikk og dybde som gjenspeiler multi­ kunstneren, kunnskaps- og unntaksmennesket Arvid Arnesen. Intet under at han derfor ble hedret med Søndre Lands Kulturpris i 1972 – første gang den ble gitt ut. Arvid Arnesen fortjener å bli minnet i den bygda der han utfoldet hele sin mangfoldige begavelse. Anne Hoff Backe og Ole Christian Dalby basert på samtale med Ingrid A Fredheim. Ole Christian Dalby har skrevet bildetekstene

QUO VADIS Et fremtidsrettet bilde preget av tiden det ble malt, og kunstnerens skepsis til hvordan menneskeheten forvalter vår felles jord. Uomtvistelig med hans unike interesse for teknologisk forskning kjente og Arvid Arnesen så vel Bohrs som Rutherfords teorier, kanskje og Fermis kjernefysiske reaktor fra 1942. Med det som bildets bakteppe kunne A-våpen utvikles... Bildet like aktuelt i 2011 med global menneskeskapt oppvarming som trussel.

Menighetsbladet for Søndre Land

7


Leikny Karlsens dramatiske krigsopplevelse foredrag om Jørgen Karlsen - fredag den 13. juni. På biblioteket tidligere på dagen fikk vi mer glimtvise innblikk i boken. Blant annet ble Karlsen-familiens sterke engasjement under krigen trukket fram. Forfatteren snakket blant annet om to av bestefar Jørgen Karlsens døtre: Olaug og Leikny, begge aktive i motstandskampen under krigen. Søstrene var tilknyttet NKP, og hadde kontakt med de som befant seg ved Kommunistenes sentralforlegning -som blant annet holdt til på Sollia i Søndre Land i 1943/44. Der var det alvorlige trefninger mellom tyskere og motstandsfolk. Men i mai 1944 ble Forfatteren Jørgen Karlsen presenterer sentralforlegningen flyttet til Rabalen boken om sin bestefar og navnebror. og Buahagen i Øystre Slidre. Der ble begge søstrene Karlsen involvert i I forrige nummer av Menigharde kamper. Etter et fluktforsøk hetsbladet nevnte vi presentasjonen ble Olaug tatt til fange, mens det av Jørgen Karsens bok «Sjølven – et gikk enda verre med Leikny: Hun lærerliv»(Sagabok, Stavanger 2011), ble hardt skadet, skutt gjennom en biografi over hans bestefar og begge armene. Hun ble båret til en navnebror Jørgen Karlsen. Vi lovet feltsykestue på en støl og forbundet. å komme tilbake til boken i neste Sårene ble sydd uten bedøvelse. (s. nummer 190) Men så ble hun flyttet til Hov Presentasjonen av boken ble et sykehus. Først gikk ryktene om at spennende møte med en innflyteldet var en mørk, fremmed dame som sesrik skolemann, kirkesanger og var lagt inn og som ikke ville oppgi kulturpersonlighet som vokste opp i navnet sitt. Overlege Holm Holmsen Norland, men som levde store deler hadde imidlertid gjenkjent Leikny, av sitt liv her i Søndre Land. På Hovog gjennom lærer Erik Holten, ble land holdt forfatteren et innholdsrikt familien informert om den tragiske

8

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011

JØRGEN KARLSEN (1878-1952) hendelsen: «Leikny var kommet til Hov sykehus sist natt med feber på 40 grader. Hun hadde store skuddsår i begge armene, var svært medtatt, hadde mistet mye blod og hadde store smerter.»(s 192) Forfatteren har gitt oss tillatelse til å gjengi fortellingen om Leikny Karlsen i Menighetsbladet. Vi går inn i boken etter at familien har fått meldingen:(Side 193) «Det ble stor oppstandelse da Sigvald fortalte hva lærer Holten hadde fortalt… «Er hun hardt skadet?,» spør Jørgen engstelig. «Hvordan er det med henne? Hvor ligger hun? Blir hun strengt bevoktet?» Sigvald hadde ikke svar på alle spørsmålene. Hva skulle de gjøre? Hvis de spurte etter henne på sykehuset, ville de røpe hvem fangen var. Hva kunne de gjøre for henne? Den gamle læreren og kirkesangeren gikk urolig rundt og vred hendene sine. Han var den som pleide å vite beskjed. Nå sa han bare: «Å, nei, å nei.» Kristine sa ikke mye. Hun pleide ikke det. Hva kunne hun forresten si? «Vi kan ikke bare sitte her,» sa sønnene. «Vi må gjøre noe. Vi henter henne ut av sykehuset. Vi kan ikke bare vente til tyskerne torturerer henne i hjel.» Men


det var ikke lett å vite hvordan. De to brødrene kom på at de kjente en legekandidat som jobbet på sykehuset. De kunne hente ham og få han til å undersøke hvordan forholdene var. Ingen ville mistenke ham om han gikk i korridorene der. De kontaktet Prydz. Han drog ned til sykehuset, tok på seg den hvite frakken og gikk rundt. Han gikk inn til Leikny som var bevisst, men uhyre svak. Han hvisket til henne at hun ikke måtte ta medisiner i kveld. Leikny forstod. Han fikk fortalt at brødrene arbeidet for å befri henne. Mer fikk han ikke sagt. Vaktene kom inn i rommet. Prydz kom tilbake og fortalte at Leikny lå på badet i første etasje. Utenfor rommet hennes satt to bevæpnede vakter, og inne hos henne satt en sykesøster. Brødrene diskuterte hvordan de skulle greie å befri henne. Sigvald hadde en rifle skjult i låveveggen, en Krag Jørgensen. Den ble hentet. Så henvendte de seg til Dalbyguttene Per og Odd for å få låne pistoler. Men de hadde bare et maskingevær som ikke egnet seg nå. Nå måtte de bare vente til juninatten ble mørkest mulig. «Å nei, dette går aldri bra. Dere kommer til å bli tatt. Dette er umulig. Ikke gjør dette,» jamret Jørgen. Han gikk fremdeles hvileløst rundt i stuen. Han var redd for de to guttene sine. Men guttene ble mer og mer oppsatt på å gjøre et forsøk på å befri søsteren. Jørgen var fortvilet og syntes det hele så håpløst ut det satt jo væpnet vakt der! «Nå har jeg kanskje mistet en av jenetene mine, ja kanskje to, og så skal jeg også miste to av guttene,» jamret han. Sigvald og Synnøve skjønte at de ble i Hov den natten. De ble enige om å fortelle folkene sine på gartneriet på Fall at Synnøve hadde følt seg uvel slik at de måtte overnatte hos Kristine og Jørgen. Langsomt gikk timene mens de ventet på det svake junimørket. Over midnatt gikk brødrene stille ut. Sigvald på 32 år og

en bil samtidig fra sykehuset eller forbi sykehuset og forsvant nordover. Tyskerne trodde naturlig nok at det var rømlingen og satte etter. Bilen ble stanset på Fluberg. I mellomtiden var Leikny blitt båret og slept av sted av de to brødrene og kommet fram til Emma og Arvid Arnesens hjem syd for Klinkenberg. Tidligere på kvelden var de spurt om de våget å la henne gjemme seg hos dem. Gamlefar ble også spurt, og han svarte ja uten å nøle. Her fikk hun oppholde seg i et hemmelig, trangt, lite rom under trappen de første nettene. Der lå hun med en kniv for å kunne drepe seg selv dersom tyskerne kom. Hun orket ikke bli tatt til fange igjen. Arvid Arnesen som var bilmekaniker, hentet Jørgen på 18... noe diesel og helte det på jernbaneEn utrolig redningsaksjon linja der brødrene hadde slept Leikny. Leikny forteller: «Brødrene mine, Han håpet at det ville hjelpe i tilfelle Sigvald og Jørgen, var ikke til å stagge… tyskerne hadde med hunder. Tidlig Ved midnattstider lå de gjemt i et på morgenen kom Sigvald og Jørgen buskas, ovenfor sykehuset sammen hjem igjen. For å unngå mest mumed medisineren og med børsa ladd. lig oppmerksomhet hadde de gått Det hele så umulig ut, vaktene satt sørover mot Fallselva og langs fjorden på plass, og inne på rommet hvor jeg tilbake til Hov. De kløv opp på veranlå, satt nattsøster. Men den yngste daen på vestsiden, der var det ingen broren min ville ikke gi opp: «Je tar nabohus som kunne legge merke til sjansen og går ned og banker på noe. Medisineren Prydz rømte til vinduet». Imens lå Sigvald bak noen Sverige. Han våget ikke bli i Hov etter busker med fingeren på avtrekkeren. sin medvirkning denne natten... Tekst: Jørgen Karlsen «Tar tyskerne Jørgen, skal de ikke få utdrag fra boken «Sjølven» han gratis», tenkte han. «Jeg hørte bankingen. Akkurat da var nattsøster borte. Det tok tid for meg å komme bort til vinduet, utmattet som jeg var. Det banket igjen. Jeg syntes hele sykehuset måtte høre det! Jeg så ut. Der sto min yngste bror - uvæpnet og 18 år gammel. Jeg hoppet ut av vinduet, splitter naken. Den vesle Les videre om Leikny nattrøya falt av meg da jeg reiste meg og om Jørgen Karlsen fra senga. Men det betydde så lite aki boken «Sjølven- et kurat da. Det var ingen tid til å være lærerliv.» Bokenen blyg,» forteller Leikny…... Kari-Anne, selges bl. annet i Serdatter av Sigvald, forteller at flukten vicetorget, rådhuset ble fort oppdaget. Enda et utrolig hell og gjennom forlaget Sagabok, Stavanger gjorde at de slapp unna. De hadde www.sagabok.no flaks. Svært beleilig for dem kjørte

Høst 2011  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

9


PIZZA I HOV — valget mellom «eufrat» o Det legendariske gatekjøkkenet i Hov er gått over i historien...

Firat Mehmed kan snart ønske velkommen i de nye lokalene i Rema-bygget.

Mesopotamia betyr «landet mellom elvene» , husker jeg fra

min barnelærdom. Det var det gamle navnet på landområdet mellom elvene Eufrat og Tigris. I moderne tid kalles landområdet mellom «Eufrat» og Lausgardselva for Hov sentrum.. Det var 1. november 2009 at navnet Eufrat dukket opp i Hov. Firat Mehmed og hans familie tok over driften av gatekjøkkenet som Vegard Sagbakken hadde bygget opp og drevet i mange år. Og hva var mer naturlig for Firat enn å la noe av sin tyrkiske bakgrunn skinne igjennom ved å gjendøpe gatekjøkkenet og bringe med seg navnet på en stor og betydningsfull elv med utløp i Tyrkias fjellområder, til Hov. Når vi skriver 25. september står denne, røde, litt forfalne og western-aktige bygningen fortsatt der. Den virker mer og mer feilplassert. Nå som «huset mellom de to kjøpesentrene», og når menighetsbladet går i trykken er huset allerede jevnet med jorden. De fleste som har vokst opp i Søndre Land de siste 20 årene kjenner kanskje et lite vemod over at dette populære samlingsstedet, med alle dets gode stemninger og minner, nå forsvinner. Men er det jo bare snakk om en liten forflytning – inn i det nye Rema-bygget 50 meter unna- der Eufrat vil fortsette å steke sine italienske pizzaer.

10

De tre medarbeiderne Husein Ozkan, Halil Mustafa og Halit Mehmed (sist-nevnte er Firats lillebror) har ingenting imot at virksomheten flyttes. «Det har vært vanskelig å jobbe her,» sier Halil Mehmet, «Særlig den siste kalde vinteren. Dette huset har nesten ikke isolasjon,» forteller han. Han understreker likevel at familien og de ansatte har ønsket å skape et godt møtested i Hov og har også vært opptatt av å kunne sette seg ned og snakke med kundene og bidra til et trivelig miljø for de som kommer

Husein Ozkan, Halil Mustafa og Halit Mehmed er klare til å servere.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011

innom. Han tror dette vil fortsette i det nye bygget. Jeg setter meg ned ved et av utebordene og spiser en god og velsmakende pepperoni-pizza. Det er italiensk pizza de serverer her på Eufrat, med en tynn pizzabunn som lages fra grunnen av. Jeg ser at Firat kommer kjørende sammen med sine foreldre og går inn i den nesten ferdige, nye bygningen. Han gleder seg til å ta fatt i moderne lokaler, og forteller at de nå legger brosteinsheller under det som skal bli den nye uteserveringen i det nord-vestre hjørnet av bygningen. «Her blir det fint å sitte, med fin utsikt mot Randsfjorden,» smiler Firat Mehmed og ønsker meg velkommen tilbake når de åpner i begynnelsen av oktober. Så går Hov sentrum mot en lenge tiltrengt «ansiktsløftning» denne oktobermåneden 2011. Om de to moderne lagerbyggpregede byggverkene er med på å heve stedets estetikk opp til nye høyder skal være usagt. Men det vil uten tvil være snakk om en forskjønnelse av den sørlige innkjøringen mot Hov. Og trolig vil flere av det store antall reisende som særlig i helgene passerer Hov nordover på Rv 34 i framtiden, gjøre mere enn akkurat det: Forh��pentligvis vil de stoppe for å handle – og kanskje også sette seg ned- eller ta med seg en pizza videre…


og «charlies» De gule skiltene til «Charlies

kebab-pizza-house» har lyst opp i Hov sentrum i ett år nå. Den 18. september i fjor startet virksomheten i Bjørgo-bygget i Hov, og den har allerede klart å etablere seg som et populært pizza og kebab-tilbud. Mange av de som har levd en del år minnes Hov Café i de samme lokalene som Charlies og Malia nå deler. Charlies er ikke egentlig en kjede, men den pakistanske familien som først etablerte seg i Oslo, har utvidet virksomheten. Vi finner Charlies på Grønland og Bjerke i Oslo og i Strømmen, foruten på Kongsvinger. Familiebedriften begynner med andre ord å minne om en kjede, og den matansvarlige i Hov, Khalil Ahmed, forteller at de nå planlegger et felles sentralbord for alle pizza-stedene i Norge. I vårt distrikt startet Charlies på Raufoss i 2005. Det ble flyttet i 2009, men etter en kort periode på Østre Toten, etablerte de seg her i Hov i for ett år siden. «Vi ønsker ikke å bli en konkurrent til Eufrat,» forteller de, «Vi tror det er marked for flere pizza-steder i Hov og håper å være et supplement, med en litt annen profil. Vi serverer amerikansk pizza og lager også pizzabunnen selv,» sier de. Fra Charlies får vi den myke, litt tykkere og søtere pizza-bunnen som minner litt om Peppes Pizza. En kvinne er i ferd med å moppe gulvet når jeg er innom. Khalil Ahmed understreker at det er henne, hans kone Bashir Begum, som er eier av virksomheten i Hov. Det er hennes bror som eier pizza-stedene i Oslo, mens hennes svoger eier Charlies i Kongsvinger. Jeg må innrømme at jeg blir litt overrasket over det Khalil sier. Jeg trodde han var eieren, siden han er den jeg som regel har møtt til så å si alle døgnets tider når jeg har vært innom. At hans kone er «sjefen» utfordrer også mine forutinntatte

forestillinger om pakistansk kultur. Pakistansk feminisme lever altså i beste velgående i Hov! Bashir og Khalil kommer opprinnelig fra byen Karina, mellom Islamaad og Lahore. Våre nye og hyggelige sambygdinger forteller at de trives godt i Søndre Land. De har kjøpt hus i Klinkenbergveien og bor der sammen med familien. Menighetsbladet vil benytte anledningen til å ønske våre to pizza/kebab-bedrifter med sine dyktige og arbeidsomme familier, velkommen til Hov! Og selvfølgelig håper vi at våre lesere vil gjøre bruk av tilbudene.

Øystein Wang

«Charlies kebab-pizza-house» holder til i Bjørgo-bygget i Hov

Bashir Begum (til v) og Khalil Ahmed eier og driver virksomheten i Hov.

Høst 2011  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

11


Kommentarer til valget

Kjell Olberg, Kari Marie Hammerstad og Ragna Svartveit sørger for at Markus Skaug og Christian Kongolo får avgitt sin stemme.

Vi presenterer her de nye menighetsrådene for alle tre sognene i Søndre Land prestegjeld. Vi gratulerer alle menighetsrådsmedlemene – og ønsker nye og gjenvalgte medlemmer velkommen til et variert og meningsfyllt arbeid i de enkelte menighetene de neste 4 årene! De nye menighetsrådene tiltrer 1.november. Hvert menighetsråd konstituerer seg og velger leder, nestleder og medlemmer til forskjellige utvalg. De velger også to medlemmer (pluss to varamedlemmer) til Kirkelig fellesråd som tiltrer 1.desember. Søndre Land menighetsråd Kari Marie Hammerstad Berit Amlien Sterud Bjørn Erik Edvardsen Astrid Mørch Rita Neraker Eva Fløystad Mikal Othelius Myrland Sigmund Sand Varamedlemmer Ingeborg Engelien Harald Fremstad Anders Magnar Kleven May-Britt Engelund Eva Skjellerud Inger Karin Amundsen Karin Brouwer

12

Fluberg menighetsråd Synnøve Snuggerud Eli Lundgård Vasenden Morten Nereng Anita Snuggerud Hansen Inger Marie Kverum Sollien Ragnhild Skjølaas Aud Synnøve Knutsen Astrid Lappen Varamedlemmer Solveig Sørbøen Elsa Karin Brenden Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden Ola Gudbrand Struksnæs Jorunn Askvig Runa Bjone Lars Nils Holst Harald Bergseng Varamedlemmer Kari Røhne Trond Skogen Per Lomsdalen Kai Torgny Stensvold Anne Lilleengen

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011

Valgdeltakelsen har i snitt gått ned fra 24,7% i 2009 til 15,4% i 2011 (Hov 12%, Fluberg 17%, Skute 36%!). Og valgdeltakelsen blant velgerne under 18 år var svært beskjeden. Nedgangen kan skyldes flere forhold. Nytt i år var at antall valglokaler var redusert til kun ett stemmested for hvert sogn. Dette svekket tilgjengeligheten for mange, og særlig de eldre. Plasseringen av kirkevalg-lokalene i forhold til kommune-/fylkestingsvalget har nok også betydning. Det viser seg valgdeltakelsen blir større når det er felles «hus» og inngang for begge valgene. Et hjertesukk: For framtida er det et berettiget ønske om at stemmesedlene for menighetsrådvalget - og for valget av leke medlemmer til Bispedømmeråd/Kirkemøte blir utformet på samme måte. Det brukes alt for mye tid på å forklare velgerne hvordan stemmesedlene skal fylles ut. Dersom det ved neste valg også skal være mulig å stemme på leke medlemmer til Bispedømmerådet, MÅ stemmesedlene være prioriterte og med samme mal for evt. endringer som for menighetsrådsvalget! Listene er riktignok noe forbedret siden forrige valg, men folk flest har fortsatt problemer med å forstå at det skal være nødvendig med disse ulike stemmeseddel-systemene. I tillegg er navnene på listene ukjente for de aller fleste. Her må det komme en endring til neste valg! Det er ellers positivt at stemmesedlene for menighetsrådsvalget gir mulighet for å gi tilleggsstemmer til kandidatene, men det bør vurderes om det er riktig å kunne stryke kandidater som har sagt seg villige til å stå på listene. Dette oppleves som negativt. Øyvind Sporild

TANKER RUNDT ET VALG!

Vi har nettopp gjennomført et valg, og igjen har Vestfjerdingen vært flinkest i klassen. Det har vært stor deltagelse i valget i forholdt til resten av kommunen, noe jeg tar som et tegn på at det er stor oppslutning om Skude kirke. Og som jeg ofte har sagt: «Det skulle bare mangle, kirka er jo det fineste huset vi har». Jeg har vært så


Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim heldig å få være leder i menighetsrådet i 6 år. Vi startet alle bokstavelig talt med blanke ark, vi var alle nye til vervet, og knapt noen visste at de sto på lista. Det ble en bratt læringskurve for det nye styret. Ved de to siste valg er alle forespurt, og det viktigste – ikke alle medlemmene skiftes ut ved hvert valg. Det gjør det mye lettere å gjøre jobben i styret. De 6 årene jeg har vært med har vært hyggelige, lærerike og givende, og i tillegg har det skjedd mye positivt rundt Skude kirke. Min oppfordring til alle er – skulle du bli forespurt om å stille deg til valg til menighetsråd – gjør det. Du blir kjent med nye kollegaer – du får mange hyggelige opplevelser, og du er med på å ta vare på en tradisjon som betyr mye for de fleste gjennom livet. Det har vært stor giverglede i forbindelse med offer til menighetsarbeidet, og mange gaver har kommet inn i forbindelse med begravelser. Dette har gitt oss mulighet til å gå til innkjøp av et flott konsertflygel. Vi gleder oss til en større konsert i kirken, der flygelet kommer i sentrum, men det er ofte i bruk allerede, ikke minst da bildet «Kristi Himmelfart» kom på plass i kirkerommet. Det ble en flott opplevelse for alle til stede. «Gamlepresten» Kirsebom brukte alltid betegnelsen «Skude Katedralen». Jeg er så enig. En flott høyreist kirke, med en alltid velstelt kirkegård. På alle våre styremøter var vår kirketjener, Andreas Bredviken med. «Du er vår viktigste støttespiller» sa jeg på vårt første møte, og det har han vært – takk Andreas. Som dere sikkert vet og har sett, bruker jeg alltid betegnelsen SKUDE KIRKE. Navnet har eksistert fra første stund, og smijernsporten nede ved vegen bekrefter navnet. Så kom det skriv fra en «produktiv skrivebordskar» på 70-tallet som slo fast at navnet var SKUTE. Hvorfor? – Jeg har protestert, og sendte brev til vår biskop for ca 2 år siden. Vi har ikke hørt noe enda. I forbindelse med vår siste festgudstjeneste etterlyste jeg et svar, og foreslo at det ble tatt en «SJEFSAVGJØRELSE». Takk for hyggelige år, og takk til alle dere jeg ble kjent med.

Torgeir Søfferud

Sammarskvæll på Staurhaugen

I fjor fikk jeg høre en vakker me-

lodi av Erik Aaberg som han hadde kalt «Sammarskvæll på Staurhaugen». Jeg ble interessert i Staurhaugen og besøkte han på gården hans, Landheim, i Bergegarda i Søndre Land. Sammen gikk vi opp til haugen der det fortsatt sto staur som nå var eldet av mose og lav. Erik slo frampå at Staurhaugen og melodien kunne fortjene en tekst og om jeg ville prøve meg på det. Et artig oppdrag. «Kanskje vil det gå både vinter og vår», - og det gjorde det, men i sommer ruslet vi igjen opp til Staurhaugen i kanten av havreåker og to- og seksraders bygg. Her tok vi opp igjen idéen fra i fjor, og etter en del tilpasinger av tekst og melodi vil vi nå dele resultatet av et inspirerende samarbeid med menighetsbladets lesere: Refreng: Stå under heggen der regndråpår risler tell sammars-skura er over. Sætt dæ ei stønn ved den gamle staur’n når heggen blømmer i juni. Staur som støar sæ opp imot heggen, dække med lav går døm nesten i ett. En maur kræker sakte oppover leggen, je ler ’n bære kraka, ler ’n drive med sett. Drøm om ei tid det var staur nukk å hente før å laga ei henge med staur og med tråd. Døm sto pent på plass oppå haugen og vente tell du la døm på aksla og begynte å gå. Ref. Nå rækker en ittno’ ta det en sku’ røkki, hå skær en med staur i en rundbålledans? Og ingen har skigard, treng staur når ’n har knøkki, - det blir mæst ei vise, frå ’n Erik og ’n Hans. Det var noe eget med staur’n under heggen, mæn snart er Staurhaugen bære et navn. Og maur’n har au vørti borte frå leggen, og det er full hæller ittno’ stort savn. Ref. Redaksjonen gjorde et helhjertet forsøk på å scanne inn notene til denne teksten, men det ble dessverre uleselig. De som ønsker notene til sangen, kan ta kontakt med menighetskontoret- så sender vi den! Red.

Høst 2011  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

13


KIRKESAFARI med konfirmantene lørdag 17. september

14

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011


HVORDAN BØR KIRKEGÅRDEN SE UT? HAR VI PLASS NOK?

SLEKTERS GANG

For noen dager siden var det et oppslag i

Døpte:

HOV OG ENGER

avisen om den nye «kirkegården». Der var de som gikk bort knyttet opp mot en stor datamaskin, med omtale, bilder, filmsnutter og alt det som kan legges inn. «Minnesteinen» lå inne på datamaskinen så lenge det ble betalt en fastsatt avgift, og jeg tror det var mulig å «pynte på grava» når det var ønskelig. Det er jo litt som i dag, bare at gravplassen plutselig var «hjemme». For oss som rusler en tur på kirkegården av og til, og som føler ansvar for å sørge for at det ser pent ut der våre hviler, er jeg ikke sikker på om det nye tilbudet blir en «slager» med det første. Det er litt sjelefred å rusle langs gamle steiner. Vi ønsker alle at det ser pent ut, men jeg registrerer at det blir stadig flere steiner som får kleint stell. Det er kanskje ikke så rart. Folk flytter ut, og det blir færre som har anledning til ukentlig besøk. For de som har mange plasser å stelle, har enkelte samlet sine i en familiegrav. Dette gjør det enklere å holde gravstedet så pent en ønsker. En utvidelse av kirkegården er både kompliser og kostbart, og kanskje ikke ønskelig heller. Men det er et faktum at plassen mange steder er begrenset. Jeg oppfordrer flere til å tenke nytt. En samling av flere gravfester til et familiegravsted vil frigjøre plass. Dersom flere etter hvert ønsker å bli kremert, ville dagens kirkegård være stor nok for nesten all framtid. For egen del har vi vært gjennom begge alternativer i løpet av ikke så mange år, og jeg synes det var en fin avslutning å sette ned urnen sammen med de nærmeste på et selvvalgt tidspunkt. Jeg føler at den avslutningen er å foretrekke framfor å ende opp på en harddisk et eller annet sted i verden. Men det er mulig jeg tar feil – dataalderen har jo for lengst kommet for å bli.

Solvår Sørhagen Tilla Hagen Tinus Hagen Mari Skaugerud-Lium (døpt i Vardal kirke) Sebastian Midtskogen (døpt i Aas kirke) Sophie Alexandria Ross Cristian Fredrik Utsigt Egelund-Jørgensen Theo Hagen Rosendahl (døpt i Gjøvik kirke)

Vigde:

Ellen Andrea Wang og Sigurd Mickelsson. Vivian Larsen og Geir Martin Steinsli. Marie Helene Olsen og Dag Erlend Skogstad. Annette Sand og Nils Sand Kjølseth. Inger Lise Sveum og Arne Aasbekken. Ina Løvlihaugen og Stein Dyrnes Olsen. Linn Anette Ivangen og Thomas Borgar Røhne.

Døde:

Åge Normann Jensen Øivind Kviltu Dagny Langvegg Elin Iversen Fresvik Lars Ingvar Skjølaas Svein Erik Hagen Johan Østby Helge Slette Bjørn Ivar Hornsrud Sverre Sterud Gunnar Melvin Sagbakken Per Standal Oddlaug Sand Kristine (Kitt) Bratbakken

Torgeir Søfferud

FLUBERG Døpte:

Nicklaz Georg Andreassen Lone Kolsrud Oliver Høitomt Haugen Sebastian Svarthol Haugsrud Mats Kjekshus-Granheim Sofie Olsen Bris Wille-Sveum

Vigde:

Mari Lauritzen og Jørund Hasle. Gunvor Olsen og Arne Vegard Sløttet. Anne-Marte Aslesen og Pål Kolbjørnshus. Stine Berghagen og Trond Ivar Bergsjøbrenden.

Døde:

Ella Rosenberg Edel Johanne Baklien Helge Lysen Johan Hagen Ingrid Østergård

SKUTE Døpte

Bjørn Erik Bjørlien Ranheim

Vigde

Anne-Marthe Haug Knutsen og Thomas Andre Kristoffersen

Døde

Søren Ib Vorre Petersen Stein Thor Jørgensen Solveig Myrstuen

SØNDAG 23. OKTOBER TRENGER VI NOEN SOM KAN GÅ EN RUNDE I SITT NABOLAG , PÅ VEGNE AV ALLE DE MILLIONER SOM IKKE HAR MULIGHET TIL Å GJØRE DET SAMME. Støtt TV-aksjonen NRK og Norsk Folkehjelps arbeid for rydding av miner og klasebomber.

BLI BØSSEBÆRER - RING 02025

Send sms TVA til 2080 eller registrer deg på blimed.no

Høst 2011  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

15


odnesbakken og kirkelandet

De som gjorde i stand til årets friluftsgudstjenesten på toppen av Odnesbakken var litt nølende i starten. Ville været holde? Så kjente vi at sola begynte å varme og bryte fram bak skylaget, og vi kunne bare rigge opp høyttalerne og starte strøm-agregatet Sogneprest Gitte ledet gudstjenesten og talte blant annet om jorda og det den hadde å by på, og vår plikt til å ta vare på alt omkring oss. Noe av herligheten kunne vi se med egne øyne: den vakre bygda med utsikt over fjorden, badet i sol. (Noe vi forøvrig ikke har blitt bortskjemt med denne sommeren!) Gudbrand Tandberg, piano og Arild Megrund på baryton, sørget for vakre toner ute i det flotte landskapet.Øyvind og Øystein var gode å ha som tekniske konsulenter. Etter gudstjenesten var det «som vanlig» kaffe og masse gode kaker til de rundt 20 som hadde tatt turen opp hit denne flotte dagen!

16

Sogneprest i Nordre Land,

Knut Ellefsrud var prest for anledningen når Fluberg menighet inviterte til den tradisjonelle Olsokgudstjenesten på Kirkelandet i Fluberg. En fin stund ble det nede ved Randsfjorden. Gerd Myklebust Wang sørget for vakkert tonefølge for de ca. 40 som hadde tatt turen hit i det strålende sommerværet. Det byr på problemer når det gjelder transport, og kanskje særlig parkering, når det er gudstjeneste på den gamle kirkegrunnen. Veien er smal, lite egnet til parkering, og snuplass er det dårlig med. Veien fra renseanlegget er vel attpåtil privat. Da blir det liksom å «ta seg til rette», og det er ingen tjent med. Å ta seg frem fra kirken og ned den bratte bakken, over jernbanelinjen, osv. er heller ikke egnet for de som er dårlige til beins. Dessuten er det et

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011

stykke å gå, særlig opp igjen! Min personlige mening, er at det må la seg gjøre å bedre denne situasjonen, ikke minst fordi vi gjerne skulle brukt «kirkelandet» mer. Det er et viktig kulturminne i bygda, ett av de få. All grunn på nedsiden av veien tilhørte prestegården, og er vel således offentlig. Hvis området v/renseanlegget kunne utvides en smule, for parkering, kunne området nedenfor den dyrkede marka enkelt opparbeides til adkomstvei. For eksempel enkel vei for gående med og uten «rullator», blir den bred nok til biler, er det enda bedre! Bør være en oppgave for det nye menighetsrådet. Kanskje slike saker kunne være grunn til samarbeid mellom de respektive menighetsråd? Etter gudstjenesten var det kaffe, saft og masse gode kaker. Takk til alle!

Tekst og bilder: Morten Nereng


«tempus fugit»

Det latinske uttrykket er ofte å finne på gamle klokker. «Tiden går» betyr det, og vi hører- for vårt indre øre - de gamle klokkenes visere som tikker og tikker. Klokkeklangen som angir hele og halve timer. Så stillhet, før vi igjen begynner å lytte til visernes tikkende bevegelse. Tiden som går og går…...

Lite visste jeg om de mange gamle klokkene på Hovli, selv om jeg ved nærmere ettertanke har sett og hørt flere av dem under andakter i peisestua og i foajeen. Jeg har heller ikke tenkt på at klokkene må trekkes, vedlikeholdes og smøres. Ikke før jeg traff Per Pehrson på Hovli. «Ja, jeg er innom hver fredag og trekker klokkene,» sier han. Han er kommet inn på rommet til Maria Vold for å trekke den store gulvklokken hun har stående i sin trivelige leilighet på eldresenteret. «Er dette noe du har drevet med lenge?» «Ja, jeg har nok holdt på i 12-15 år,» sier Pehrson. «Det er en frivillig oppgave

jeg er glad for å gjøre. Så får jeg også en prat med mange av de hyggelig menneskene som bor her,» sier han. Maria Vold setter tydelig pris på at han kommer innom, og hun får en klem. «Det var egentlig en oppgave jeg startet med mens min svigermor bodde her. Og jeg fortsetter fordi jeg ønsker å kunne gi noe tilbake, etter all den omsorg og gode behandling svigermor fikk.» -Hvordan startet du egentlig med klokker?, spør jeg den tidligere daglige lederen ved Dokka Møbler. «Det begynte i det små. Også det i forbindelse med svigermor. Hun hadde et veggur som ikke gikk, og jeg måtte finne ut av det.» - Så fortsatte du? «Ja, og jeg har skrevet ned og dokumentert alt jeg har gjort. Jeg har nok reparert og satt i stand nærmere 300 klokker på disse årene,» forteller han. Et imponerende antall, tenker jeg. «Det skjer jo ofte noe med en klokke etter en tid. En fjær må skiftes, en liten reparasjon må til, den må smøres og renses jevnlig. Det har vært lærerikt, og jeg ser også spor etter de som har behandlet klokkene tidligere. Skjeppestad har satt sitt preg på mange av klokkene,» forteller Per Pehrson. «Han har laget nye tallskiver, og ved måten han skriver tallene på, ser jeg tydelig at dette er Skjeppestad. Jeg har reparert gamle ur med jernkasser som han åpenbart har gjort noe med. Han var også

kjent for å bruke noe fra en klokke som han satte inn i andre klokker, og slik har jeg funnet spor av en klokke flere steder.» Det er fascinerende å høre at det ligger skjulte spor av den legendariske organisten og urmakeren Skjeppestad i de klokkene som fortsatt tikker i Søndre Land… «Ja, Ingrid Schjager som bodde her, kalte meg bare Skjeppestad», smiler Pehrson. - «Men på vinteren reiser´n til syden,» skyter Maria inn. Jeg kjenner plutselig en uro, ser for meg en tilstand av tidløst liv på Hovli, der alle klokkene en etter en stopper opp. Pehrson beroliger meg og forteller at

da er det andre som ivaretar oppgaven med å trekke klokkene, så må det kanskje til noen justeringer når han er tilbake. Det en god opplevelse å sitte sammen med Per og Maria og snakke om klokker denne fredagen på Hovli. Det er noe med den «langsomme tid» de gamle veggurene er med på å sette oss på sporet av. Tenk å sitte og lytte til en gammel klokke som tikker og går. Reflektere over tid og evighet. Klokkenes hemmelige liv som jeg på en måte blir innlemmet i ved å høre Per fortelle. Så er også Hovli det rette stedet for å reflektere over tiden som går - og tiden som kommer. Maria går inn for å spise middag, og jeg blir med Per ned til peisestua og til vegguret der som han trekker opp. En liten prat med personalet på aktivitetssenteret, før han fortsetter sin stillferdige gjerning blant klokkene. Vi får lyst til å si: Takk for ditt arbeid, Per! Og klokkene svarer også: Tikk, takk!

Øystein Wang

Høst 2011  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

17


turmarsjen gammelskolen - amundstuen

Søndag 19. juni gikk 18. utgave

av denne turmarsjen av stabelen. Som tidligere år arrangerte foreninga Gammelskolens venner dette turtilbudet, som samler søndre-landinger fra begge sider av Randsfjorden og tilreisende fra nabokommuner. Foreninga ble stiftet i 1982 med formål å ta vare på skolen, og levendegjøre «den gamle skoles innhold» for dagens skolebarn. Meget ivrige aktører for dette formålet har vært Annlaug og Arvid Islandsmoen, og ved sitt arbeid i skolen fikk de skolebarna i tale. Jorunn og jeg hadde besøk av to av våre barnebarn, en gutt på 3,5 år og ei jente på 6 år, den helga. Sammen med dem gjennomførte vi den 3,5 km lange marsjen i et vått men trivelig lende på Vestsida. Vi var så heldige å ha følge med Astrid Askvig underveis, og derved fikk vi innformasjon om historie, om gamle tufter og eierforhold langs med den stien vi gikk på. Her var det mye å undre seg over for små mennesker. Det hadde regnet godt dagene før marsjen, så bekkene gikk livlig fremdeles, og det var sleipt på marka. Men hva gjorde vel det, vi hadde enkelte steder flott utsikt utover landskapet og Randsfjorden. På vår vandring

18

hadde vi også følge med andre sambygdinger, som stimulerte små barnebarn til å gå løypa. Besteforeldrene Solum og Hagberg fulgte sitt barnebarn, 4,5 år gamle Amund Hagberg Solum, til å nå fram til Amundstuen. At Amund nådde Amundstuen synes jeg var flott! For både han og våre små hjalp det godt at litt sjokolade, frukt og annet godterier kunne virke som motivasjon på små, trøtte bein! Vel framme på Amundstuen var det mulighet til å kjøpe vafler, kaker, brus og kaffe. Dette førte til mang en godprat med andre som hadde gjort turen. Jeg ba Annlaug Islandsmoen skrive litt om turmarsjens historie. Nedenfor er den gjengitt.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Mikal Myrland

TURMARSJENS HISTORIE Gamleskolens venner i Ringelia fikk ideen til en sti - en «skoleveg» - fra husmannsplassen Amundstuen, slik at «skolebarna» derfra kunne gå rett til skolen. I Amundstuen kan skoleklasser komme og stelle og arbeide som i gamle dager og overnatte hvis de ønsker det. Dagen etter er det fint å kunne gå til Gamleskolen for å holde skole etter de gamle skolebøkene der. Det var Lands Museum som satte i stand øvre Amundstuen og Gamleskolens venner og Vestsida bygdekvinner som ordna til nedre Amundstuen. To husmannsplasser som gir et fint tilbud til skoleklasser! Her kan en klasse deles i fire familier som hver kan kokke som de ønsker. Kåre Eriksen var svært godt kjent i området, og han visste og huska mye om gamletida. Han ble med for å finne ei god veglei til stien. Den svinger seg langs gamle tråkk og meir moderne veger i fint kulturlandskap med flotte utsikspunkter over Land og Randsfjorden. Kåre fortalte om skogen som han kunne særs mye om og om spesielle ting vi passerte. Det ga grunnlag for alt en kan lese på oppslagstavlene som er satt opp langs stien. 27. mai 1992 kom den første skole­klassa gående fra Amundstuen til Gamleskolen langs stien! Det var 7b fra Fryal med Svein Ljøsendal som lærer. De hadde kledd seg i gammeldagse klær, og noen gikk barbeint! Artig - og moro for oss

Her ser vi de første turgåerne som fikk sølvmedalje: Fra v/ Tom Roger Andersen, Eivind Brager og Eilif Hansen. De to sistnevnte fikk plakett nå i 2011 og har deltatt alle årene marsjen har vært arrangert.

Høst 2011


som haddde stelt alt i stand! De hadde «kokkelert» i Amundstuen en dag, nattet over, for så å holde «skole i gamledager» dagen etter. 20. juni 1993 gikk første turmarsjen Gamleskolen - Amundstuen. Vestsida Musikkorps stilte opp og laget en festlig start på den! De to første som gikk og fikk «Vestsidatiuren» (merke) var Eivind Brager og Andrè Nilsen, men i alt gikk 140 turgåere langs stien vår den dagen. Det var enestående oppslutning! Hans Ludvig Fredheim var ivrig bruker av skoleprosjektet, og han kom med ideen om et spel, et spel i Amundstuen med glimt fra husmannstida. Mange fra Vestsida var med og ga liv til figurene, og det ble aktivitet i husmannsplassen hver turmarsj! Noen ganger fikk vi sogneprest Kirsebom til å holde andakt i Amundstuen etter turmarsjen. Et år hadde han til og med rolle som prest i spelet og holdt andakt i gammel stil. Det syntes alle var enestående gjort! - Et par år har elever fra Vestsida skole underholt, et år med Prøysenminner. Landslaget har også kommet på besøk et par av de første åra, og trekksspillere fra Vestsida har spilt muntre toner i den gamle husmannnsplassen i mange år. Ole og hesten hans gledet barna i atskillige ganger. Merker og medaljer deles ut hvert tredje år du deltar i turmarsjen. I år hadde to turgåere gått alle 18 gangene og kunne tildeles STATUETT. Det var Eivind Brager og Eilif Hansen som trufast har stilt opp hvert år i regn som sol! Mange er de som mangler et år eller flere på samme insats. Det gleder oss som steller i stand turmarsjen hvert år. I Amundstuen blir det solgt forfriskninger, og folk hygger seg «på blomsterkledd bakke» i et særs trivlig miljø. Det kviler fred og ro over den gamle husmannsplassen!

Annlaug Islandsmoen

Gullkonfirmanter i Hov og Enger Konfirmantjubileum i Hov.

Søndag 18. september var 16 av konfirmantkullet fra 1961 i Hov og Enger samlet til 50-årsjubileum i Hov. Dagen startet med gudstjeneste i Hov kirke der sokneprest Øystein Wang forrettet. Etter gudstjenesten var gullkonfirmantene invitert av Søndre Land menighetsråd til hyggelig sammenkomst på menighetshuset Hovland - der det var fint pyntet til festelig lag og hvor Rita og KariMarie fra menighetsrådet stod for serveringen av snitter, kaffe og kaker. Det ble en koselig ettermiddag og en fin anledning til å friske opp minner fra konfirmanttida 50 år tilbake. Noen hadde ikke sett hver-

andre siden den tida. Gode samtaler rundt bordet, sang og morsomme historier skapte fin stemning blant de frammøtte. Det ble også formidlet hilsen til konfirmantene fra 94-årige Christian Martin Myhre-Nilsen, presten deres fra 1961 som stod for konfirmasjonen i Hov og Enger. Alle «kvitterte» for hilsenen med å signere et kort tilbake til Myhre-Nilsen som de hadde hatt en så minnerik konfirmanttid sammen med. Dessverre hadde bare 16 av det store konfirmantkullet på 45 anledning til å komme på gullkonfirmantjubileet. Men de som kom hadde en fin dag sammen.

Øyvind Sporild

BLIDE GULLKONFIRMANTER UTENFOR HOV KIRKE 18.SEPTEMBER På bildet ser vi i 1.rekke fra venstre: Sogneprest Øystein Wang, Ragnhild Østli Huse, Ragnhild Skjølaas, Liv Amundsen (Dalen), Aslaug KarolineToriAamot (Haugen), Ingeborg Olave Hagen (Olberg), Unn Helene Haug (Fredheim), Turid Bjørgo (Hagen) og Bjørg Olave Andersen (Voldheim). I bakerste rekke f.v.: Per Rognerud, Arne Vesterås, Odd Olav Amundsen, Iver Øksne, Jan Kåre Evensen, Ole Johan Hammerstad, Nils Snipstad og Kato Lindberg. FOTO: Øyvind Sporild

Høst 2011  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

19


weidemann på plass i skute

Skute menighet inviterte til festgudstjeneste

søndag den 4. september for å innvie det storslåtte Weidemann-maleriet «Kristi himmelfart». En stor fest ble det også, med en fullsatt kirke med inviterte gjester og folk fra Skute og andre menigheter i Land. Kristian Nordberg, den generøse giveren av kunstskatten, kom med en hilsen der han blant annet fortalte om sitt nære forhold til kunstneren. Menighetsrådsleder Torgeir Søfferud takket for gaven, biskop Solveig Fiske holdt preken med temaet «Kristi himmelfart,» Ellisiv Tandberg spilte vakkert Chopin på det nye flygelet, Søndre Land kirkekor sang med en var og fin klang, Arild Megrund spilte sammen med organist Tandberg. Som om ikke dette var nok, ble også den nye sogneprest­ vikaren i Fluberg og Skute, Anne-Hilde Helland, presentert og innsatt i sin tjeneste

20

av prost Hans Erik Raustøl ved starten av gudstjenesten. Og Anne-Hilde presenterte menighetens to nye konfirmanter. Etter høytidsstunden i kirken, inviterte Aud Sigrid og Lars Holst til fest i «Møkka­ kjelleren». Menighetsrådet hadde pyntet og ordnet i stand en fantastisk kirkekaffe, med kulturinnslag av Kongolo Bros. og Kirkekoret. Det var også rom for hilsener, og takk til Kristian Nordberg fra kommunen.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011


ARRANGEMENTER FRAMOVER: Konsert i Hov kirke søndag 9.oktober kl 18.30 med Henning Sommerro, Søndre Land kirkekor og Biri Snertingdal kantori. Vi ønsker velkommen til en høstkonsert i Hov kirke med mye flott musikk. Komponisten, musikeren og sangeren Henning Sommerro kommer til Hov kirke og vil ha en konsert der i samarbeid med Søndre Land kirkekor og Biri Snertingdal kantori. Korene har i lengre tid øvd på noen av Sommerros komposisjoner. Publikum vil få høre kjente og kjære sanger som «Vårsøg», «Brureslått fra Øre», «Blå salme», «Jeg råde vil alle», «Den fattige Gud» «Kveldssalme» og «Amen! Jesus han skal råde». Korene har også øvd inn folketonen «Med Jesus vil eg fara» med et spennende

korarrangement av Sommerro. Dirigenter for korene er Inger Schiager og Gerd Myklebust Wang. Inger Schiager tar for tiden videre studier i kordireksjon med den dyktige dirigenten Ragnar Rasmussen. Egne solister i koret vil også medvirke, og Ellen Andrea Wang blir med og akkompagnerer på bass. Henning Sommerro vil ha sin egen soloavdeling. Lørdag 8.oktober vil Sommerro ha et seminar med korene i Hov kirke. Vi tror dette blir en stor musikalsk begivenhet i Hov og inviterer folk i bygda til å komme og gjerne invitere med seg noen også. Pris pr billett er kr 150,- Velkommen til konsert!

Konsert i Hov kirke søndag 30.oktober kl 19.00 «Fathers & Daughters» fikk en fin debut på Hovdetoppen på Gjøvik i august og tar nå turen til Hov kirke. Jazz-bassist Ellen Andrea Wang og tenorsaksofonisten Hanna Paulsberg har med seg sine fedre Øystein (piano) og Håkon (trommer) og spiller melodisk og swingende jazz i Hov kirke denne høstkvelden. Håkon Paulsberg, som forøvrig også er kjent som visesanger med bl.a. Prøysen på reportoaret, kommer fra Hunndalen, men har bosatt seg i Rygge sammen med sin familie. Datteren Hanna er ferdig ved jazzlinja ved musikkkonservatoriet i Trondheim og arbeider som freelancemusiker. Bill. Kr 100,-/50,- (Servicetorget og v/ inngang)

Fathers & daughters Håkon Paulsberg (trommer)

Øystein Wang (piano)

Hanna Paulsberg (tenorsax) Ellen Andrea Wang (kontrabass)

BASAR i Søndre Land menighet - Torsdag 10.november Forberedelsene til basaren i høst fortsetter og gevinstene strømmer inn, forteller Kari Marie Hammerstad. Men vi tar fortsatt imot flere og er takknemlige for alle bidrag, sier hun. Trekning blir torsdag den 10. november kl 17 på Hovli. (Foajeen)

Høst 2011  | 

Barnegospel er med og synger og det blir loddsalg. Inntektene fra basaren går til menighetsarbeidet i Søndre Land, særlig med tanke på barn og unge. Spørsmål vedr. basaren og gevinster/bidrag rettes til Kari Marie Hammerstad på tlf. 930 86 906

Menighetsbladet for Søndre Land

21


Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

-TRENINGA www.treninga.no

tlf:61123077

Snekkerhaugen i Landåsbygda

AVSPENNING – TRIVSEL Massasje – Samtale www.snekkerhaugen.no Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838

Sigrun Balavoine 2861 Landåsbygda sigbala@online.no

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Joker Landåsbygda Tlf: 61 12 68 22 Gjør handelen lokalt!

Møteplassen på Dokka!

Malia Hov

Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man–Fre 9–17 Lør 9–14

Gjølberg Bondlitorget – 2870 Dokka Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

El-forsyning og El-installasjon

Advokat

Knut Erling Nyheim

Tlf: 61 11 27 00 Dokka

Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf: 61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks:61 18 05 84

2829 ODNES – Norway

Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur – kort ventetid Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00

– Bøker – Papir – Leker – Musikk – Film

w w w.vok ks.no

Søndre Land Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)

Aromaterapeut Rita Neraker Sentrumsveien 2, 2860 Hov

Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321

Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

22

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2011


Folkeuniversitetet – Program for høsten 2011 6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling . Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå». Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner. Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening. Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19 Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum. 3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.» Foreleser : Thor Gotaas Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00 Sted: Kommunestyresalen i Hov. 5.november Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,– Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste. 24.november – Årets bøker. Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00 Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.

Land Begravelsesbyrå

Innehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner

– Gravmonumenter, skrifthugging, – Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd

2864 Fall

Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.

Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

61 11 20 00

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

Dokka Bilsalg

SØNES A/S

Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post:post@dokka-bilsalg.no

Gull – Sølv – Gaver

Bondlidtorget – Tlf: 61 11 22 16 2870 Dokka

Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren!

Hos oss finner du alt du trenger av bo- og byggevarer til hjemmet ditt!

HOV

Døgnvakt 2870 Dokka

Sentrumsveien 18, 2860 Hov, 61 12 72 70

Høst 2011  | 

Rema 1000 Hov Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner

Menighetsbladet for Søndre Land

23


GUDSTJENESTER Søndag 27. november - 1. søndag i advent Hov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar.Øystein Wang Fluberg kirke kl. 11 Anne Hilde Helland

Søndag 9. oktober Hov kirke kl. 1830. Konsert med Henning Sommerro, Biri Snertingdal kantori og Søndre Land kirkekor. Søndag 16. oktober Skute kirke kl. 11. Konfirmantjubileum Utdeling av bok til fireåringene.Anne Hilde Helland Hov kirke kl. 13. Utdeling av bok til fireåringene. Barnegospel deltar. Ø. Wang

Søndag 4. desember 2. søndag i advent Ingen gudstjeneste Søndag 11. desember-3. søndag i advent Presterud i Østbygda kl. 11. Familiegudstjeneste. Kirkekaffe. Øystein Wang. Enger kirke kl. 17. Lysmesse. Konfirmantene, kor og korps deltar. Øystein Wang Hov kirke kl. 19.30. Lysmesse. Konfirmantene, kor og korps deltar. Øystein Wang

Søndag 23.oktober Landåsbygda kirke kl.11.00 Dag Buhaug. Søndag 30. oktober -Bots- og bededag, Hov kirke kl.11.00 Øystein Wang Hov kirke kl 19.00. Konsert «Fathers and Daughters»

Lysmesser:

Søndag 6. november Allehelgensdag - Allehelgensgudstjenester Skute kirke kl. 11.Anne Hilde Helland Hov kirke kl. 13 Øystein Wang Enger kirke kl. 17. Øystein Wang Fluberg kirke kl. 18 Anne Hilde Helland

Fluberg kirke tirsdag 13. desember kl 19 Konfirmanter, kor og korps. Anne-Hilde Helland Landåsbygda kirke: Torsdag 15.desember kl 19 Konfirmanter, kor og korps. Anne Hilde Helland

Søndag 13. november Fluberg kirke kl 11. Anne Hilde Helland

Skute kirke: Fredag 16. desember kl 19 Konfirmanter, kor og korps. Anne Hilde Helland

Søndag 20. november - Siste søndag i kirkeåret Landåsbygda kirke kl. 11. Øystein Wang

Søndag 18. desember -4. søndag i advent Ingen gudstjenester.

For eventuelle endringer, se fredagens OA.

Kvittering Klipp her

Beløp

Betalerens kontonummer

Blankettnummer

Innbetalt til konto 2075 08 21163

Betalingsinformasjon

Betalingsfrist

GIRO

Frivillig kontingent for 2011, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg. (bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2011» i meldingsf eltet)

Underskrift ved girering

Betalt av

Betalt til

Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Kvittering tilbake

Belast konto Kundeidentifikasjon (KID)

H

Kroner

Øre

250 00 < 0 > Menighetsbladet forfor Søndre Land - Sommer Menighetsbladet Søndre Land - Sommer 2009Land  |  24 Menighetsbladet for2009 Søndre

Høst 2011

T il k o n to

B la n k e ttn u m m e r

2075 08 21163

< 6256051370 >


Menighetsblad for Søndre Land nr.3/11.