Issuu on Google+

enDre FArGe

KIRKEN VÅR

www.skedsmo.kirken.no

Menighetsblad for Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen prestegjeld nr. 2, 2010 15. årg

Minnesmerke over dødfødte

Se, jeg gjør alle ting nye

i mai avdukes minnesmerket for dødfødte på stalsberghagen. En urett blir med dette gjort rett. Vi ser på bakgrunnen til dette, og vi snakker med Bjørg Wenås, drivkraften bak arbeidet.

Gudstjenesteguiden

Fra side 4 til side 9 finner du vår gudstjenesteguide. Veldig ambisiøst opplegg, men spennende lesning synes vi det er blitt. Guidens mål er å gi alle en innsikt i liturgien vår, hvorfor den er som den er, og hva den betyr. .

Grønne tanker skedsmo menighet er for øyeblikket ”grønn menighet”. dermed streber hele menigheten for å bli mer miljøvennlig. les hvorfor det er viktig at kirken må være ”grønn”.

tre kors på høyden – et av vestens mektigste symboler – er et romersk torturredskap som kom til å uttrykke det mest oppløftende av alle budskap. Et budskap fylt av håp og kjærlighet, et løfte om en ny begynnelse så livsbejaende at man kan bli svimmel av mindre. Påsken er håpets tid, det er tiden da alt blir nytt. Og tro ikke at dette bare er teologi, vanskelig teori eller tåkeprat. dette angår deg direkte, her og nå. Her min venn, har du

din nye sjanse, og ikke kom å si at det ikke vedgår deg. ser du på ditt eget liv finner du helt sikkert et eller annet hvor en ny start og en ny sjanse ikke hadde vært å forakte. Kom ikke her å si at du ikke har bruk for blanke ark og nye fargestifter. det ligger en enorm kraft i påskens budskap om at alt er fornyet. Om man går i kirken en, fire, femti eller null ganger i året spiller liten rolle, en ny begynnelse trenger stundom alle. det er nettopp

det påsken gir oss, det er håpet om noe nytt de tre korsene representerer. det kan fort bli glemt i tristessen som leder opp til påskemorgen. men så kommer lyset og håpet, vår nye framtid med det blanke arket i hånden. litt av en gave det. Vi ønsker deg en Riktig God Påske. Grip sjansen du er blitt gitt! Bruk de nye fargestiftene som best du kan, gjør noe riktig og noe godt. lykke til med din nye begynnelse.


KIRKEN VÅR

Menighetsblad for Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen prestegjeld, utgitt av Skedsmo kirkelig fellesråd

Ansvarlig redaktør: reidar kavlie-Borge menighetsbladet@skedsmo.kirken.no Redaksjon: Tor Johan Bjørnstad Morten Fuglevand Terje Lund richard Olaussen Stella G. Schumann Redaksjonens adresse: Postboks 313, 2001 Lillestrøm menighetsbladet@skedsmo.kirken.no Postgiro for gaver: 7874 06 22071

Skedsmo kirkelig fellesråd: kirkeverge: reidar kavlie-Borge Postadr: PB 313, 2001 Lillestrøm Besøksadr: kirkegata 1, inng. voldgata. tlf: 66 93 89 50 e-post: kirkelig.fellesrad@skedsmo.kirken.no Layout: Hvarings as | tina 22 09 16 00 Forsidefoto: istockphoto.com viktor kitaykin Trykk: nr1 Trykk, Lillestrøm Distribusjon: Posten/frivillige Opplag: 20 500

Grønn menighet

- Hvorfor er kirken opptatt av klima og miljø? aV KaRin Glæstad VilminG

Klimakonferansen i København i desember tiltrakk seg mange mennesker i tillegg til forhandlere og politikere. interesserte og engasjerte mennesker kom for å følge med, påvirke og trigge til handling. På tV kunne vi se voldsomme demonstrasjoner, og at politiet hadde en kjempejobb med å holde demonstrantene i sjakk. Blant alle disse demonstrantene var det også en gruppe med kirkefolk, kristne ledere, prester, biskoper og deriblant samtlige biskoper i den norske kirke. Hva i all verden hadde de her å gjøre? midt i sentrum ble det holdt en gudstjeneste i en sprengfull kirke der folk sto i kø opptil et par timer for å komme inn. Hvorfor skulle de arrangere en gudstjeneste oppi alt dette bråket? de kristne var der fordi de er engasjert i klimaspørsmålene. de er uroet over at klimaforskere forteller oss at menneskelig aktivitet kan ha medført endringer i klimaet som kan true vårt livsgrunnlag. Klimaendringene har allerede ført til flom, tørke, ekstremvær, vannmangel, ekstrem nedsmelting av is, og dette må vi regne med at vil tilta. noen landområder er mer utsatt og rammes hardere enn andre, og blant dem er det de fattige landene som rammes aller har En av de viktigste årsakene til klimaproblemene, er sannsynligvis utslipp av drivhusgasser i forbindelse med forbruk av energi som kommer fra olje, gass og kull. de rike

landene bruker langt mer av dette enn de fattige landene, derfor er det de som har skapt problemene vi nå står oppe i. norge og andre rike land har i Kyoto-protokollen forpliktet oss til å begrense våre utslipp, men vi har ikke innfridd våre løfter. samtidig som klimautslippene må reduseres drastisk, lever mange mennesker i dyp fattigdom. For å utvikles, trenger fattige land mer energi. Økt energiforbruk kan imidlertid forverre klimaproblemene dersom de benytter energikilder som medfører utslipp av drivhusgasser. det er derfor avgjørende og rettferdig at rike land finansierer klimavennlig energiløsninger i utviklingslandene. Vår egen biskop Helga Byfuglien har sagt det slik: ”Gud har kalt oss til å være kloke beskyttere av skaperverket. Vi må endre måten vi bruker og produserer energi på, og vi må bidra til endringskostnadene dette vil medføre i økonomisk fattige land. Oppdraget haster, men vi må ha tro på at oppgaven er mulig hvis vi jobber sammen.” Klimatrusselen har ikke bare fått vår kirke, men kirker og menigheter over hele verden til å våkne opp og samarbeide. Vi tror at klima og miljø dreier seg om skaperverket – Guds skaperverk som vi mennesker er en del av, og som Gud har gitt oss et spesielt ansvar for. Vi tror at alle mennesker, og spesielt de som lever i fattigdom og lidelse, er Guds

Snarveien til et vellykket arrangement!

Dåp, konfirmasjon, minnesamvær eller andre familieanledninger:

kjære barn som han vil at vi skal bry oss om og dele våre goder med. derfor er klimatrusselen og kravet om klimarettferdighet et viktig anliggende for kirken. derfor samarbeider kirken med natur- og miljøorganisasjoner og andre bevegelser som er opptatt av dette. Klimaseilasen til København som ble arrangert av Kirkens nødhjelp og Framtiden i våre hender, er et eksempel på denne aktiviteten. men tro nå ikke at noen av oss deltok i voldsomme demonstrasjoner og bråk. Vi var med på en meget fredelig, men livlig markering ledet av en smilende biskop desmund tutu. Kirken vil imidlertid ikke bare snakke, kirken vil også delta i å utføre tiltak som er nødvendige for å dempe klimaforandringene og ta vare på miljøet. derfor har kirken etablert sertifiseringsordningen ”Grønn menighet” som konkretiserer forskjellige tiltak som alle i menigheten kan være med på å utføre. ”Grønn menighet” går i år som en stafett i Borg bispedømme, og akkurat nå er det skedsmo menighet som har stafettpinnen. menighetsrådet har opprettet en liten gruppe som jobber med det. Hva vi kommer frem til, vil du få høre mer om i neste menighetsblad. men hvis du i mellomtiden vil vite mer om hva ”Grønn menighet” er, kan du gå inn på gronnkirke.no på nettet.

kirkens nettsider:

www.skedsmo.kirken.no

Vi skreddersyr ditt arrangement m.h.t. hotell, aktiviteter, underholdning, eksterne foredragsholdere etc. Kurssekretærfunksjoner (administrasjon fra a til Å) Vil du vite mer om oss? ta kontakt på tlf. 63 80 65 10

Fjell og Fjord Konferanser AS Nittedalsgt. 1 A, 2000 Lillestrøm www.fjellogfjord-konferanser.no

22

Vennely bedehus

GRESSKLIPPERE OG HAGEVERKTØY

Heisshageveien 6 2015 leirsund

her egnede og godt utstyrte lokaler. Kontakt Kjell asak, tlf. 63 87 65 67

Parkett og vedlikehold

Bjørn Larsson Tlf 922 92 320 gulvsliping - lakkering - oljing farging - legging av parkett reparasjoner

Tlf. 64 83 97 00 Trondheimsvn. 111 2020 Skedsmokorset

Bibler til konfirmantene Kort - CD/Kassetter - Gaver

Bok & Media Lillestrøm Nittedalsgt. 21 - Lillestrøm Telefon 63 80 29 60

21––2010 2010 kirken kirkenvår vår


Dødfødte spedbarn får minnested - nå kan jeg gå videre i livet. Legge det vonde bak meg, sier Bjørg Wenås fra Auli. i 1973 fikk hun et dødfødt barn. et barn hun aldri fikk lov til å se. 27. mai avdukes en minnestein på Stalsberghagen gravlund som ligger på grensen mellom Skedsmo og rælingen. et minne for Bjørgs og andre kvinners ufødte barn. Bjørg Wenås var bare 22 år gammel da hun fødte sitt første barn på daværende sentralsykehuset i akershus, nå akershus universitetssykehus (ahus). Barnet var dødfødt, og Bjørg ble bedt om å glemme. - Jeg ville så gjerne få et glimt at barnet, men ble dyttet ned i senga igjen før barnet ble båret ut, sier Wenås. den dag i dag vet hun ikke om det var jente eller gutt. Heller ikke hvor barnet ble av. Vanlig praksis i norge på denne tiden var at dødfødte ble lagt ned i graven sammen med et annet menneske. dermed ble barnet begravd, men foreldrene fikk ingen begravelse å gå i.

debattprogram på tv. temaet var nettopp praksisen rundt dødfødsler i 60-, 70- og starten av 80-årene. Etter programmet tok hun og flere andre kvinner kontakt med sykehusprest på ahus, Erik mathisen. Gjennom ham fikk Wenås vite at Ahus brukte stalberghagen gravlund som ”sin”kirkegård, også for dødfødte. - Jeg forsto raskt at dette var en sak vi måtte ta tak i. i dag er vi klar over at sorgprosessen over et dødfødt barn er like viktig som ved andre tap. at det er viktig å se barnet og ta farvel. slik var det ikke tidligere. På mange måter føler jeg at det er riktig at ahus som sykehus å gjøre opp for seg for

den urett disse kvinnene og deres familier har vært utsatt for, sier mathisen. Han presiserer at praksisen rundt dødfødsler på ahus ikke var spesiell for dette sykehuset. - det var snarere vanlig i hele landet, påpeker han. Minnestein sykehuspresten og Wenås startet et arbeid for å få satt opp en minnestein for de dødfødte barna. anslagsvis dreier det seg om mellom 300 og 400 barn. skedsmo kirkelige fellesråd har bevilget pengene, og steinen blir avduket 27. mai kl. 16.00. Biskopen med flere kommer.

For nærmere info se: www.skedsmo.kommune.no - det er et vakkert område. Jeg kan nesten ikke forklare hvordan det føles endelig å kunne få en avslutning på det vonde jeg opplevde for så mange år siden. Vonde minner som har preget livet mitt. nå kan jeg endelig gå videre, sier Bjørg Wenås.

Gjøre opp for seg i februar 2008 så Bjørg Wenås et Bjørg Wenås og Erik Mathisen ved Stalsberghagen kapell

Kjent av Gud i mai innvies minnsesmerket over dødfødte barn. Sermonien finner sted på stalsberghagen mot slutten av måneden. For Bjørg Wenås blir dette en dag som gjør at hun kan se fremover på en helt annen måte enn det som har vært mulig tidligere. dagen vil gi en fred som har vært vanskelig å finne på 37 år. Endelig får hun et sted å gå til, et sted for ettertanke, et sted å tenne lys for et barn som så absolutt var, men som aldri fikk et liv. Etter så mange år har endelig Bjørg, og alle andre som led et smertefullt tap, men som aldri ble gitt anledning til å sørge, fått et sted å gå til. Gjennom sermonien blir en gammel urett reparert, og de som led går inn i en ny virkelighet hvor deres

2010 kirken kirkenvår vår 12––2010

tap minnes, og hvor det skal bli så uendelig godt å kunne ta farvel. Reisen mot denne dagen begynte i 1973. turen gikk fra gamle ahus og hjem, forbi stalsberghagen. det var da spørsmålene kom. Hvor ble det av mitt barn? Hva skjedde? Jeg vet ingen ting, og nå er jeg blitt bedt om å reise hjem, og det som har skjedd har ikke skjedd? slik var det i hele norge helt til man tidlig på 80-tallet innså at man trengte en mer menneskelig praksis. sorgprosessen for et dødfødt barn er den samme, og er like viktig som alle andre sorgprosesser. I flere tiår bar Bjørg på uvitenheten inntil hun valgte å lete etter svar på sine spørsmål. Hun tok kontakt med fødeavdelingen på det som nå

hadde blitt universitetssykehuset. Hva fantes det av dokumentasjon? Hva fantes det av opplysninger om hva som skjedde videre med barnet? Resultatet av denne første henvendelsen var at hun ikke fikk noe svar. Journalen var mangelfull. Heldigvis ble saken tatt på alvor, og brakt videre til Erik mathisen, sykehuspresten på ahus. Han ble en sentral skikkelse i arbeidet som fulgte. Han kontaktet tV3, og saken kom på tV. Romerike Blad tok tak i det, og veldig raskt haddde kommune, sykehus og kirke engasjert seg i saken. Og nå, to år etter, vil minnesmerket over de døde barna snart være på plass. Bjørg er meget imponert over forståelsen, reaksjonene, og innsatsviljen hun har møtt fra alle hold. det har

gjort saken lett å kjempe for. Og ett skal sies, det er spesielt Erik mathisen som har vært en forståelsesfull og fantastisk pådriver i alt dette. En stor urett ble begått, men det er ikke det Bjørg vil fokusere på nå. det ligger i fortiden. med minnesmerket på plass har vi fått det stedet vi aldri ble gitt tidligere, sier hun. Etter krigen komponerte Rudyard Kipling gravteksten for gravene til ukjente britiske soldater. ”Known Unto God ” står det på tusenvis av graver. Og det er et meget riktig ettermæle her også. Bjørg traff aldri gutten eller jenta si, men barnet er Kjent av Gud.

3


Gudstjenesteguide for nybegynnere og viderekommende

Velkommen til vår gudstjenesteguide. noen har full oversikt over gudstjenestens innhold og mening, mens mange sikkert har huller i kunnskapen og ønsker å vite mer. Derfor tror vi de fleste vil ha glede av en gjennomgang av liturgiens (se ordlisten på side 12) mange sider. Guiden vår prøver å forklare det som skjer i gudstjenesten, hvorfor det skjer, og i det hele tatt sette i sammenheng gudstjenestens historiske og teologiske sider. vi håper guiden vil være informativ, at det blir litt spennende lesning, kanskje med en og annen aha-opplevelse også, og til slutt selvfølgelig at den vil berike ditt neste kirkebesøk. På side 9 finner du dessuten en kort ordliste med ordforklaringer. Denne listen, sammen med guiden, vil gjøre deg til en usedvanlig velinformert kirkegjenger.

Salmesangen og orgelmusikken den lutherske kirke er temmelig enestående i verden når den gir salmesangen og orgelmusikken i gudstjenesten en så viktig plass. salmene slik vi kjenner dem, eller den lutherske kirkevise er kanskje den arven fra martin luther som i dag engasjerer menigheten mest. i den katolske kirke har slike sanger en langt svakere stilling, men her har til gjengjeld de liturgiske ledd hatt en viktigere funksjon. de ortodokse kirker har ikke salmer i det hele tatt. salmesang motiveres i liturgien ut fra bibelordet i Kol 3,16 som gjerne kalles ”kirkemusikkens lille bibel: La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. salmer i denne sammenheng betyr salmene fra salmenes bok (davids 150 salmer). Hymner betyr muligens poetisk diktning og åndelige sanger refererer seg antakelig til en slags profetisk, improvisert sang. ”salmer” eller kristelige sanger i poetisk form eksisterte før luther, det var allerede på 1400tallet vokst frem en tradisjon med blandingstekster på morsmål og latin og disse var populære (Julesalmen Jeg synger julekvad er en slik blandingstekst: in dulci iubilo- sjunge vi ock ere fro som originalen lyder). de appellerte til det folkelige og var et motstykke til den akademiske latintradisjonen som var enerådende i kirkene. luther grep fatt i denne muligheten til å spre den nye kirkelæren, og diktet selv mange salmer, og alle kjenner f.eks ”Vår Gud han er så fast en borg” som har blitt selve symbolet på den nye lutherske kirke og har beholdt sin posisjon som kjernesalme like til i dag. Etter luther fremstod det mange kjente salmediktere fra hver sine åndelige epoker: Ortodoksien med thomas Kingo som særlig har dype og fargerike salmer om påsken og lidelsen, Pietismen med Hans adolph Brorson som julens dikter, opplysningstiden med nicolai Grundtvig som skriver bl.a. ”yndige” pinsesalmer, magnus B landstad som løfter frem det typisk norske i nasjonalromantikken, via legmannsbevegelsens åndelige sanger like til vår egen tid med diktere som svein Ellingsen og Eyvind skeie. alle har de lagt oss i munnen udødelige salmer som ”alle kan” og som har blitt folkeeie i generasjoner: skriv deg Jesus på mitt hjerte, mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderum, i all sin glans nu stråler solen, Fra fjord og fjære, navnet Jesus blekner aldri, nå er livet gjemt hos Gud, og Vi skal se deg Herre Jesus for å nevne en fra hver av dem. Og det finnes mange, mange flere!

44

1

kirken vår vil takke prestene våre for entusiasme for ideen og solid innsats med å skrive guiden. Det er mye som skal med, defineres og vurders, for at alt skal henge sammen. So enjoy. Hva betyr kyrie? Hvor kommer de latinske uttrykkene fra? Hva er den Aronittiske velsignelse? Hvorfor brukes nettopp den? Hva er forskellen på den nikeanske og den Apostoliske trosbekjennelse? Les og lær!

Orgelmusikken i gudstjenesten

Orgelmusikken i gudstjenesten står i samme pedagogiske tradisjon og har en tilsvarende bannerfører som Luther var for salmesangen, nemlig Johann Sebastian Bach. Orglet er naturlig nok det mest hensiktsmessige instrumentet til å lede sang i store forsamlinger, og orgellitteraturen, særlig fra og med Bach, er svært rikholdig og inneholder alt fra enkle tostemte satser til store orkestrale komposisjoner, symfonier for orgel som er skrevet for de store instrumentene som utviklet seg utover 1800-tallet. Orglet har i luthersk gudstjenesteforståelse dessuten en egen forkynnende funksjon, dels inspirert av Luthers pedagogiske ideal, nemlig å understreke/fargelegge ordene og forkynne evangeliet i musikk. Mange av f.eks Bachs komposisjoner er således bygget på søndagens salmer og maler ut teksten/temaet i disse i musikalsk-retoriske figurer. Sammen med andre kirker deler vi selvsagt synet på orglet som instrumentenes dronning som priser Gud på vegne av menigheten, derfor blir organisten både forkynner og lovsangsbærer i sin tjeneste, og til og med det kulturdiakonale aspekt er med idet organisten er med på å åpne kirkens kulturelle skattekiste for menigheten.

2

2010 kirken kirken vår vår 21 –– 2010


Hva er syndsbekjennelsen

3 Kyrie/Kriste Eleison

En syndsbekjennelse er en religiøs handling som består av en innrømmelse av at man har begått en synd. Synd er det som ødelegger for godheten og bryter med det Gud vil. Syndsbekjennelsen kan formuleres enten individuelt (se i nåde til meg…) eller kollektivt (se i nåde til oss). Slik er syndsbekjennelsen som brukes i Den norske kirke i dag: Hellige Gud, himmelske far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene. Denne syndsbekjennelsen er individuelt formulert og har ingen lang tradisjon i Den norske kirke. Den kom først inn i liturgien ved revisjonen av gudstjenesten i 1880-årene. Strengt tatt hører den ikke hjemme i menighetens hovedgudstjeneste, men i skriftemålet. Den mangler en bred bibelsk bakgrunn, men har en historisk bakgrunn i en av prestens privatbønner i Romermessen. I salmemessen av 1685/1688 fantes ingen syndsbekjennelse. I alterboken av 1889 ble syndsbekjennelsen et fast ledd tidlig i gudstjenesten. Siden 1920 har syndsbekjennelsen slik Gustav Jensen utformet den vært enerådende. Syndsbekjennelsen har gjennom de siste hundre årene blitt etablert som et både viktig og vanskelig ledd for mange. Både plasseringen og innholdet i syndsbekjennelsen er i dag omdiskutert. Mange mener at det er riktig at en legger fra seg det vonde som en renselse før en møter Gud. Andre legger vekt på at å starte gudstjenesten med fokus på det menneskene ikke får til, i beste fall gir feil fokus og ikke tar inn over seg at menneskene allerede er forsonet med Gud. Den individuelle formen er også under kritikk. Mange mener at en syndsbekjennelse som bare snakker om den enkeltes forhold til Gud, og ikke til medmenneskene, bommer. Skal en først ha en syndsbekjennelse så må den tale sant om menneskelivet overfor både Gud og mennesker.

”Kyrie eleison” er gresk. Kyrie betyr Herre, og Eleison betyr miskunne eller forbarme. dette ropet går tilbake til kirkens første århundrer, da gresk var det dominerende liturgiske språk. i nt blir det mest brukt av mennesker som roper til Kristus med bønn om å bli helbredet (matt 9,27; luk 17,13). i antikken ble det oppfattet som hyllingsrop, i middelalderen bl.a som uttrykk for de himmelske hærskarers glede over at Kristus ble menneske; og hos oss på 1600-tallet også som en bekjennelse til treenigheten. med tanke på dets betydning i nt ligger det nær å se Kyrie som et uttrykk for vår egen og for verdens nød, skrøpelighet og lidelse. i riktig gammel tid var Kyrieleddet lengre, som bønnesvar i en mangeleddet bønn, litani, i begynnelsen av gudstjenesten. Pave Gregor den store på 600-tallet, utvidet den gamle førkristne teksten ”Kyrie eleison” med ”Christe eleison” - ”Kristus miskunne deg”. (Ropet ”Herre, miskunne deg” har røtter til førkristen tid. Folket ropte at herskeren skulle være nådig, og så kastet han nok noen mynter ut i folkemengden mens bærestolen gynget videre.)

4

Tekstlesningene

Gloria ”Ære være Gud…”

5

På latin: ”Gloria in Excelsis deo” En lovprisning til Gud - teksten begynner med ordene som i følge evangeliet etter lukas (2,14) ble sunget av englene ved Kristi fødsel: ære være Gud i det høyeste! Og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag. ( i den nyeste oversettelsen av det nye testamentet: …blant mennesker som Gud har glede i…). dette følges av vers som dels lovpriser den treenige Gud, og dels har form av bønn. denne fortsettelsen kalles ”laudamus”: Vi lover deg, vi priser deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg. slik er kortversjonen som brukes til vanlig. Den finnes også i en fullstendig form som tas i bruk i høytidene. i fastetiden brukes ikke Gloria.

Tekstlesning er en arv fra den jødiske synagoge-gudstjenesten. Den gang leste man fra de gammeltestamentlige skriftruller. Den unge kirke leste dels fra det gamle testamentet dels fra brevene hvor vi kjenner de som er samlet i vårt Nye Testamentet. Etter hvert som evangeliene kom i bruk ble Evangelie-lesningen høydepunktet for ord-delen i gudstjenesten. For å understreke evangeliets betydning, ble det vanlig at diakonen/presten/biskopen sang dagens evangelietekst. De første århundrene leste/sang man lectio continua, det vil si at man der man sluttet tekstlesningen en søndag, begynte man neste søndag osv. Først senere fikk man bestemte tekster til de ulike søn – og helligdager slik som vi har det. Ordningen for hovedgudstjenestenes tekstlesninger er: Første tekstlesning er hentet fra det gamle testamentet. Andre lesning fra Nye testamentets brevlitteratur pluss Apostelgjerningene og Johannes Åpenbaring. Den tredje lesningen skjer gjerne i forbindelse med prekenen og er i hovedsak hentet fra Evangeliene. En lek tekstleser (ikke presten) leser de to første tekstlesningen, mens presten leser evangelieteksten eller den teksten det skal prekes over. En gammel og vakker tradisjon er å ha evangelieprosesjon knyttet til evangelielesningen. Da går en korsbærer, to lysbærere foran presten ned fra koret og til midt i kirken, der vender prosesjonen seg med ansikt mot alteret, korsbæreren fremst, de to lysbærere står på hver side av presten som enten synger eller leser evangeliet. Under prosesjonen ned fra koret synger ofte menigheten et evangelieversEtter at prosesjonen er kommet frem til koret går presten opp på prekestolen. Flere norske menigheter har tatt opp igjen denne vakre tradisjonen, i hvert fall på høytidsdagene. De som gjør tjeneste i denne prosesjonen kalles ministranter. Flere menigheter gir konfirmantene ministrantoppgaver, og konfirmantene bærer da hvite kapper. Det sies at konfirmantene i stort har veldig sans for denne tjenesten og den fremmer i høy grad gleden av, og kjærligheten til, gudstjenesten. Og så er konfirmanten seg bevisst at de med sin tjeneste forskjønner gudstjenesten til menneskers best og Guds ære.

6 12––2010 2010 kirken kirkenvår vår

5


Trosbekjennelse

7 Prekenen - hva er det?

Den Apostoliske trosbekjennelsen og den Nikenske trosbekjennelsen Et menneskes tro er dypt personlig og preget av hva man har opplevd, tiden man lever i og hva man har lært og erfart. Det finnes mange måter å tro på, like mange måter som det er mennesker. man legger vekt på forskjellige ting ved kristendommen, og gudsbilde kan være mangfoldig. mange mennesker synes det kan være vanskelig å gi utrykk for hva man tror på. samtidig har man i den kristne kirke en felles tro, et slags dogme eller læregrunnlag som samler alle som kaller seg kristne, hva enten de er lutheranere som oss, katolikker eller de tilhører et annet kristent kirkesamfunn. trosbekjennelsen er et slags ”minste felles multiplum” av den kristne troen. det er troen på at Gud er en treenig Gud. det vil si at Gud, som har skapt himmel og jord, har åpenbart seg, eller ”kommet til syne” i sin sønn Jesus Kristus som døde på korset og sto opp den tredje dag. den oppstandne møter hver enkelt og skaper liv og håp ved den Hellige Ånd. i Gudstjenesten sier presten: ”la oss sammen bekjenne vår hellige tro”, og så reiser menigheten seg og leser trosbekjennelsen høyt sammen. i kirken bruker vi to ”trosbekjennelser” den mest vanlige som sies hver søndag i høymessen kalles for den apostoliske trosbekjennelse. den stammer fra 800 tallet, men den bygger på en tekst fra 200 tallet og er satt sammen av elementer fra tekstene i det nye testamentet. På høytidsdagene, jul, påske og pinse brukes ”den nikenske trosbekjennelsen.” den stammer fra kirkemøte i nikea i år 325 e.kr. det at Jesus er både Gud og menneske har vært gjenstand for stor uenighet opp gjennom kirkens historie. På den tiden var det en stor bevegelse som mente Jesus ikke var et menneske av kjøtt og blod, men et slags ”åndevesen”, og kirken var splittet. På kirkemøte i nikea som formulerte den nikenske trosbekjennelsen ble man enige om hva som var kjernen av den kristne tro og lære, og hvem som ikke tilhørte den kristne kirken. den nikenske trosbekjennelsen er felles for alle som tror på den treenige Gud.

En av de store kirkefedre, augustin, født år 354 i tagaste i nord-afrika, bestemmer prekenen som hellig visdom, der Guds hemmelighet eller mysterium skal formidles. Prekenen har røtter tilbake til den jødiske synagoge-gudstjenesten. den som leser en tekst kan også utlegge den slik Jesus gjorde i synagogen i Kapernaum (lukas 4,16-22). Under middelalderen i norge, da kirken var katolsk, var ikke prekenen helt nødvendig. Ble det holdt en preken, talte presten gammelnorsk, folkesproget den gang. med martin luther og reformasjon (1517) kom prekenen i fokus. i følge luther var nøkkelen for bibelutleggelse i allmennhet og i prekenen i særdeleshet; lov og evangelium. loven fordømmer og evangeliet reiser opp til nytt liv. i sin form kan prekenen være proklamerende eller mediterende, det kan være en undervisnende preken eller en tekstutleggelse. Ofte kan en preken romme en kombinasjon av flere av disse elementene. En gammel tradisjon sier at prekenen kan innholde to hoveddeler: den ene der vi i dagens situasjon blir samtidige med Jesus og hans disipler den gang. den andre delen der Jesus blir samtidig med oss i vår livssituasjon.

8

Prekenens hvorfor

Prekenen skal styrke og nære troen, og åpne opp for livstolkning og livsmestring i dag. I sitt prekenarbeid kan presten går bakom den norske oversettelsen til grunnteksten som Bibelen er skrevet på, hebraisk (GT) og gresk (NT). Da finner man flere nyanser enn det som kommer fram i en moderne oversettelse. Desto lengre tidsavstand det er mellom grunnteksten og nå tiden, jo større spenn det er mellom vår kultur og kulturen i Midtøsten på Jesu tid og føre det, desto vanskeligere er det å oversette en tekst. Derfor arbeider teologer med Bibelens grunntekster. Bibelens tekster er visuelle og billedskapende, derfor er det en utfordring for predikanten å fortsette å male på det bilde, de billeder som evangelisten/Jesus Kristus har malt i den enkelte evangelietekst. Bibeltekstens budskap ligger og dirrer et sted mellom teksten som er blitt til i sin sammenheng og vår tid. Prekenen skal skape forbindelsen mellom den gang og nå, og la gamle tekster tale til oss i dag.

9

Forbønn, hva er det? Bønn er ikke bare å be om noe, eller eventuelt å takke for noe. Bønnens vesen er relasjon. Å be er å leve i Gudsrelasjonen. når vi ber i kirkens gudstjenestefeiring har den alle tre momentene i seg: å be for noe/noen, å takke for noe/noen og bønnen som åndedrett i Gudsrelasjonen, den relasjonen som bærer våre liv. den store forbønnen, eller kirkebønnen som vi kalte den før, og som er plassert etter kunngjøringen, er en slik bønn. Og forbildene til denne bønnen finner vi blant annet i den nytestamentlige brevlitteraturen. når vi ber såkalte frie bønner henter vi frem erfaringer fra vårt eget liv og bruker egne ord, altså en bønn stort sett begrenset av oss selv, men like fullt en viktig bønn. Kirkebønnen henter frem erfaringer fra kirkens mangfoldige liv og har et solid grunnlag langt større enn det enkelte mennesket, - og den mer bundne formen er det som åpner bønnen og gjør at den kan bære nye erfaringer fra bønnene verden i seg på samme tid som den henter frem skatter fra Kirkens kollektive bønneliv. For den bunden form åpner opp slik et dikts bundne form gjør. For øvrig finnes det bønne-elementer i det meste av det som skjer i gudstjenestefeiringen, fra salmene til den store nattverdbønnen som innholder rike lovprisningselementer. Bønnene i gudstjenesten gjør oss på et vis samtidige med alle som har bedt i kirkens gudstjenestefeiring gjennom alle tider og på alle steder, og de som kommer til å feire bønnens gudstjeneste i tiden foran oss. Bønnen er gudstjenestens, ja hele kirkens åndedrett. Om det er mulig er det ekstra fint å tenne et lys i lysgloben for hver forbønnsdel i forbønnen. det kan være en kirkevert eller en eller flere ministrant/ers oppgave/r.

10 66

21––2010 2010 kirken kirkenvår vår


Fadervår

11

Fader Vår, (Pater noster på latin) eller Herrens bønn som vi ofte kaller den, kommer fra Jesu egen bønneundervisning til disiplene. Vi finner den bønnen hos evangelistene; Matteus 6,913 og lukas 12,33-34. disse to Fader Vår varianter er nesten like, men ikke helt. det er matteusvarianten som ligger til grunn for den vi bruker både i gudstjenesten og privat. den siste delen av Fader Vår: ”For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.” finnes ikke i de eldste håndskriftene, hvilket sannsynliggjør at den refererte setning kom inn som avslutning på bønnen i det man tok den inn i gudstjenestefeiringen. En slik avslutning kalles i liturgisk sprog for en doxologi, en lovprisning. dette forteller oss at Fader Vår meget sannsynlig helt fra begynnelsen av, ja, i flere tilfelle før denne bønnen ble nedskrevet i evangeliene, var i bruk i urkirkens gudstjenestefeiring. Bønnen er oppbygget med en innledning, en ærefull tiltale til den evige Gud, og så syv mindre delbønner, for så å bli avsluttet av en lovprisning, en doxologi. Hele bønnen har en hymnisk karakter, og egner seg også til å synges, slik man også gjør i våre gudstjenester. den melodien som brukes mest hos oss på Fader Vår er skrevet av martin luther på begynnelsen av 1500 tallet. Bønnen er meget vakker og tar med seg alle viktige hovedpunker for mennesker som vil leve i Gudsrelasjonen. Ordvalg og grammatikk i den greske teksten er ofte vanskelig å gjengi på norsk. Hver gang man ønsker å gjøre sproget i Fader Vår mer moderne, mister vi deler av de dyp og den himmel over som den gamle greske grunnteksten formidler. i svenska Kyrkan har man trykket opp tre varianter av Fader Vår i svenska psalmboken, den gamle ærverdige, en økumenisk og en moderne svensk oversettelse. Erfaringen herfra er at de fleste av konfirmantene ønsker å bruke den gamle ærverdige, det er også den som best gjengir poesien i den gamle gresks grunnteksten. når man ber Fader Vår i gudstjenesten kan bønnens skjønnhet anskueliggjøres ved å tenne et lys for hver av de syv bønnene i Fader Vår, pluss et lys for innledningen og et for doxologien.

Hva er et sakrament?

Dåpen

12

Når vi kommer inn i et kirkerom, nytt eller gammelt, moderne eller tradisjonelt, så forstår vi fort at rommet ”taler” på en spesiell måte. I kirken er det et ”annerledes” språk med som er med å forklare det store mysterium at Gud møter mennesker gjennom ritualer, gjennom musikk og gjennom ordene og handlingene som utføres i kirken. Kirken forkynner gjennom symboler, kunst og det som kan kalles ”hellige handlinger” Sakrament betyr nettopp det, en ”hellig handling”. Ordet kommer fra det latinske ordet ”sacrare” som betyr å gjøre noe hellig. I vår kirke kaller vi dåpen og nattverden for sakramenter. I tillegg til de to sakramentene har vi andre kirkelige handlinger som begravelse, vielse og konfirmasjon og skriftemål. Men i vår Lutherske kirke har dåpen og natt verden en spesiell status. Det skyldes at i Det nye testamentet ber Jesus sine disipler spesielt om å døpe mennesker i hans navn og om å minnes ham i nattverden. Sakrament er altså noe som kirken utøver på ”direkte ordre” fra kirkens mester slik vi leser det i Det nye testamentet. Til et sakrament knytter det seg også helt konkrete elementer som vann til dåpen og brød og vin til nattverden. Disse konkrete elementene blir ”helliget” eller innviet ved Guds ord og med bønn. Det er prestene som har fått det som en spesiell oppgave å forette sakramentene. Når en prest blir ordinert til tjeneste, så pålegger biskopen prestene ”å forvalte Ord og sakramentene slik at kristen tro og kristent liv kan fremmes i menigheten”. De to sakramentene er som regel en del av gudstjenesten på søndagen, men presten kan også forrette dåp og nattverd utenfor kirken, til syke på sykehuset, eller i hjemmene. Andre kirkesamfunn har flere sakramenter, og noen kirkesamfunn har ikke sakramenter i det hele tatt. Det er også stor forskjell i synet på hva et sakrament er. For noen er det kun en symbolsk handling, mens i vår lutherske kirke lærer at sakramentet er noe mer og noe annet enn et symbol. Vi tror at Gud er konkret til stede i dåpen og i nattverden.

I det siste avsnittet i Matteusevangeliet, i det vi kaller dåpsbefalingen, sier Jesus til sine disipler: ”Gå derfor ut å gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.” Det betyr at vi i dåpen blir Jesu disipler. Et barn som døpes er en Jesu disippel som betyr elev eller følgesvenn. Så lenge det har vært en kristen kirke har det vært en kristen dåp. På engelsk kalles dåpen også for ”Christening”. Kanskje vi kan oversette det med å få kristnenavnet – eller å bli en kristen. I dåpen blir barnet en del av Gudsriket og blir medlem i den kristne kirken. Den som blir døpt blir døpt til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. I dåpen blir vannet i døpefonten øst over barnets hode i det presten sier: ”Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”. I noen kirkesamfunn blir den som døpes senket helt ned i vannet. Vannet symboliserer det livgivende, livets vann. Men dåpen er også en dåp til Jesu Kristi død og oppstandelse. Akkurat som Israelsfolket ble berget og fikk et nytt liv i frihet ved å gå tørrskodd gjennom det Røde hav, blir vi i dåpens vann berget ut av dødens makt til et evig liv i Kristus. I de fleste kristne kirkesamfunn praktiseres barnedåp som vi gjør det. Noen kirkesamfunn, som pinsevenner og baptister praktiserer voksendåp, eller bekjennende dåp. De tenker at et menneske som døpes skal selv bestemme at det vil bli døpt. I vår kirke tenker vi at det er ikke vi som bestemmer, men det er Gud som har utvalgt oss mennesker og gitt oss troen i gave, og i dåpens sakrament blir vi innlemmet i Guds rike. Det er altså ikke en navneseremoni der man gir barnet et navn. Barnet som døpes har et navn, og får i tillegg ”kristennavnet”. Foreldre, faddere og menigheten oppfordres ved dåpen til å hjelpe til slik at barnet kan få kjenne til den kristne tro og vite at det er døpt når det vokser opp, slik at det kan bli hos Kristus når det vokser opp. Dette kaller vi dåpsopplæring eller trosopplæring. Det å tro er også noe en må lære akkurat som barna må lære å gå og snakke.

13 Agnus Dei agnus dei, er latin og betyr Guds lam. latinske betegnelser er ikke bare ”en gammel levning fra middelalderen”, men det er den verdensvide kirkes sprog. latinske betegnelser skal minne oss om at vi tilhører en langt større enhet enn den norske Kirke. det liturgiske leddet som betegnes; agnus dei, tilhører nattverdliturgien og er uløselig knyttet til Kristus Jesus som gir seg selv på korset langfredagen. den religiøst historiske tilknytning er lammene som ble slaktet i den gamle jødiske påskefeiringen. Jesu død på korset skjedde under den samme tid som lammene ble slaktet. døperen Johannes presenterer Jesus for sine disipler med formuleringen; ”se, der er Guds lam som bærer verdens synder.” Vi møter denne formuleringen i nattverdliturgien når alle synger: du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss. du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss. du Guds lam, som bærer verdens synder, gi oss din fred.

14 21 – 2010 kirken vår

7


Sanctus, Hellig, Hellig, Hellig

Dette leddet i nattverdliturgien har et latinsk navn, og Sanctus betyr rett og slett hellig, Leddet har sin opprinnelse fra kallelsen av profeten Jesaja. I et glimt ser den unge Jesaja inn i det himmelske tempel der serafer (en slags engler) svever omkring i helligdommen og synger lovprisninger (Jesaja 6,3). I Johannes Åpenbaring 4,8 i Det nye Testamente leser vi også om himmelske vesener som lovpriser Gud. Da Jesus red inn i Jerusalem palmesøndag ble han møtt med ordene ”Velsignet være han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste.” (Matt 21,9) Dette er satt sammen i Sanctus leddet i nattverden. Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, all jorden er full av hans herlighet. Hosianna i det høyeste. Velsignet være han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste. Da er vi ikke bare samtidige med alle nattverdfeirende gjennom historien og apostler og folkemengden palmesøndag, men vi synger til og med sammen med serafene i den himmelske gudstjeneste.

16

Den Aronittiske velsignelse

Nattverden

15

”Gjør dette til minne om meg”. dette er Jesu ord til disiplene da han holdt påskemåltidet med dem den siste kvelden han var sammen med dem før han ble tatt til fange og korsfestet. Han brøt brødet, og gav dem av vinbegeret og sa til dem at hver gang brødet brytes og vinen deles i hans navn, vil han selv være til stede. da de første kristne kom sammen til sine gudstjenester var brødsbrytelsen den sentrale delen av ritualet. de sang lovsanger fra salmenes bok i det gamle testamentet, leste fra skriftene, gjenfortalte historier fra Jesu liv, og samlet seg rundt bordet til et felleskaps og minnemåltid. Høymessen i kirken har sitt opphav i denne aller første kristne religiøse praksis. Hele gudstjenesten er en feiring og en påminnelse av at Gud ble menneske i sin sønn Jesus Kristus, og at Gud var konkret og fysisk til stede i sin egen sønn. Jesu brakte Gudsriket nær til de han møtte med sitt ord og sine gjerninger. nattverden er en slags forlengelse av dette konkrete Gudsnærværet. Gjennom brødet og vinen er Kristus til stede med sitt legeme og blod. som en del av nattverdritualet innvier presten brødet og vinene mens ordene fra skjærtorsdagmåltidet blir lest: ”i den natt da han ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: ta dette og et det. dette er mitt legeme som gis for dere, gjør dette til minne om meg” de som går til nattverden i kirken kommer fram til alteret, får et brød i hånden og dypper det selv i vinen, eller de får vinene i et lite beger. noen ganger kneler man ved alterringen. andre ganger får man nattverden mens man står. nattverden kalles også for ”comunion”, som betyr fellesskap. Vi er i et fellesskap av de som tror på Jesus, og Jesus er til stede i dette fellesskapet som den kristne kirken er. Nattverdliturgien er høytidelig og flott og den er med å forkynne at vi i nattverden står i et spesielt fellesskap med hverandre og med den levende Jesus ”som grenene med vintreet” mens menigheten blir påminnet om kjærligheten som er sterkere enn døden

i Gudstjenestens siste del sendes vi ut. På veien får vi med Herrens velsignelse eller den aronittiske velsignelse som den også kalles. Ordlyden er mer enn 3000 år gammel og går tilbake til aron, moses sin eldre bror. i følge 4.mosebok 6,23-26 vil Gud selv, at det det er med disse ordene de skal velsigne folket: Herren velsigne deg og bevare deg Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. Hverdagslivet skal gjennomstråles av Guds godhet og velsignelse. Og bæres oppe ved Guds nåde. Guds ansikt vil være vendt mot oss og Han vil holde blikk kontakten med oss. det er godt, for vi er like avhengige av den som et barn er det: se på meg mamma! se på meg pappa! Og Guds eget ord om at han vil våke over oss, gir oss fred og styrke til å møte alle livets hverdager. Velsignelsen avsluttes ved at korstegnet slås over menigheten, Jesu Kristi merke. det fører velsignelsen fra den gamle pakt og over i den nye. det er på grunn av Jesus Kristus vi får del i Guds velsignelser. så sendes vi ut med ordene: "Gå i fred og tjen Herren med glede". alt det som tidligere har skjedd får nå en retning. Vi er tilgitt, vi har fått Guds nåde, blitt berørt av Jesu kjærlighet, utfordret til å følge ham. med Guds fred i hjertet kan vi få gå til våre liv, og gladelig leve det i samsvar med Guds vilje.

17

Klokkeringing 3x3

Klokkene klemter tre ganger tre som avslutning på gudstjenesten. Tre er et hellig tall på grunn av den treenige Gud. Når klokkene klemter tre ganger tre har dette sitt historiske opphav i den katolske kirkes angulusbønn. Angelusbønnen er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse. Denne blir tradisjonelt bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger tre slag som etterfølger en gudstjeneste i Den norske kirke stammer altså fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før reformasjonen. I Gudstjenesteboken for Den norske kirke heter det generelt om kirkeklokkene: ”Kirkeklokkene er utviklet av den kristne kirke for å tjene dens liturgiske liv. Klokkene er egentlig musikkinstrumenter, en del av det liturgiske utstyr, og ringertjenesten er en liturgisk funksjon. De liturgiske funksjoner kirkeklokkene har i en evangelisk kirke, kan sammenfattes under følgende hovedpunkter: - å forkynne Guds ære: å peke oppover på samme måte som også kirketårnet og kirkespiret gjør det; - å samle Guds folk til gudstjeneste; - å kalle Guds barn til bønn og forbønn; - å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen.”

18 88

2 1––2010 2010 kirken kirkenvår vår


Ordforklaringer til gudstjenesteguiden Mange ord brukes i gudstjenesten, og mange er vi som har lurt på hva noen av disse ordene faktisk betyr. I den grad jeg i det hele tatt kunne synge, sang jeg hele min barndom ”Du som heter liten fugl”, og ikke ”Du som metter liten fugl”. Jeg lurte alltid på hvorfor man kalte Gud ”liten fugl”, men la gå. Det var jo en hvit due et eller annet sted. Det samme skjedde med ”Her kommer dine arme små”. Det ble ”Her kommer dine armer små”. Trodde vel egentlig at poenget var at Gud hadde store armer, men jeg er ikke eksperten tenkte jeg, så er det små armer får man bare leve med det.

Agnus Dei (Johannes 1:36) Guds lam. Jesus er Guds lam. Gjeteranalogien er ofte brukt i Bibelen, med gjeteren som den som passer på sin flokk. Her er Gud gjeteren og Jesus er Guds lam. agnus er latinsk for lam og dei latinsk for Gud.

Alba

den lange hvite drakten som presten har på seg under messen, og som skal minne om klærne på Jesu tid.

Almenn

Betyr for alle. En hellig allmenn kirke betyr at kirken er for alle.

Amen

sies i avslutningen av bønnen. det betyr at bønnen er slutt og betyr omtrent: Jeg mener det, det er blitt sagt.

Apostel

Betyr sendebud. i kristen sammenheng er det én som er sendt for å fortelle om Jesus. når vi snakker om apostlene snakker vi som regel om de tolv som fulgte Jesus.

Apostolisk

Er adjektivet til apostel, og betyr sendt, utsendt. det dreier seg om en sendelse der oppdragsgiveren bemyndiger den utsendte om å gå i utsenderens sted.

Barmhjertig

Betyr å ha hjerte for de fattige eller de som på en eller annen måte har det verre enn deg.

Con Dios med Gud.

teordningen. liturgi betyr egentlig ”tjeneste”. det er et annet ord for hvordan vi feirer gudstjenesten. liturgen er han som leder feiringen.

Halleluja

Liturgiske farger

Ordet kommer fra hebraisk, og brukes som et religiøst ladet gledesutbrudd. det betyr ”lovpris Jah” eller lovpris Gud.

Et annet navn på Fader Vår

det er fem liturgiske farger. Rødt symboliserer den Hellige Ånd og alle som er døde for Jesu skyld, de er martyrer. denne fargen brukes til pinse og til 2. juledag. Hvit er gledens farge. den representerer seier og renhet. Fargen brukes til jul og påske. Svart er sorgens farge. den brukes bare langfredag Lilla er fargen for anger, eller bot som det heter i kirken. Fargen symboliserer at vi er lei oss for noe vi har sagt eller gjort, eller kanskje tenkt. lilla betyr også at vi forbereder oss, og brukes derfor i advent når vi forbereder oss på julen, og i fasten når vi forbereder oss til påske. Grønn er den vanligste fargen i kirkeåret og står for åndelig vekst. det er viktig at ikke bare kroppen vokser, men det åndelige også.

Hosianna

Lovsang

Hellig

Et vanskelig ord å definere. Gud er hellig, Gud er fullkommen. det er dette numinøse, dette utrolige, som er så mye mer enn alt vi kan sette ord på. nesten alle mennesker, nå og til alle tider, har vært og er på søken etter det hellige, om bare et lite glimt av Guds ansikt.

Hellig samfunn

Kan bety samling av de hellige. i vår sammenheng betyr det heller en samling omkring det Hellige, for eksempel nattverdsfeiringen hvor vi er samlet for å ta i mot Kristus i brødets og vinets skikkelse.

Herrens bønn

Kommer fra hebraisk og betyr i sin grunnform ”Hjelp (oss)”.

Kalken

Miskunn

Katekisme

Nåde

Her møtes gudstjenestens deltakere til en hyggelig og uformel prat etter selve gudstjenesten. Bare hygge og kos, ingen hellighet, og en grei møte å bli kjent med andre på.

Kollekt

Neste

Kirkekaffe

Gud med oss (Jesaja 7:14). navnet på Jesus slik det står i Jesaja. navnet brukes også i matteusevangeliet (Josefs drøm) for å vise at Jesus er oppfyllelsen av Jesajas profeti.

Forbønn

det betyr at man ber for en annen person enn seg selv.

Forsakelse

Betyr å gi avkall på noe for på den måten lettere å få tid og rom for noe annet. Et eksempel kan være fasten, hvor man forsaker mat og drikke eller tVen i en periode for å komme nærmere Gud.

Frelser

det er en som befrir og redder. Ordet kommer fra ”Fri hals”. treller ble ofte

2010 kirken kirkenvår vår 12––2010

Ordet betyr det samme som å være barmhjertig. Gud viser sin nåde når Gud viser miskunn. Ordet kommer fra det latinske ”gratia”. det betyr gratis. det betyr kort og godt at man får noe gratis uten å måtte gjøre gjengjeld. Gud gir oss sine nåde. det er en av de viktigste tanker i kristendommen, og kanskje det som gjør kristendommen til slik en innbydende og tilfredstillende religion. Gud er ikke en dømmende Gud, men kommer oss i møte med sin nåde. Gud gir nåden til oss villlig vekk.

Enbårne

Emmanuel

En glad og positiv sang, en salme til Guds ære. Et godt eksempel er englenes lovsang julenatten: ”ære være Gud i det høyeste”.

Begret man drikker fra under nattverden. den hellige gral er en mytisk kalk som er sangnomspunnet i vår litteratur. Gralen var det drikkebeger Jesus drakk av ved sitt siste måltid med disiplene.

En som følger Jesus. Betyr også ”elev” på nynorsk: ”læresvein”. Betyr den eneste, altså den eneste sønn eller datter. Jesus er Guds enbårne sønn, dvs. hans eneste sønn.

Ordlisten er ikke fullstendig, og vi mottar gjerne tilleggsforslag, korrigeringer eller spørsmål.

tvunget til å gå med et slags halsbånd. Ble de satt fri skjedde dette ved at man tok halsbåndet av. Man fikk altså en fri hals, man var satt fri fra sine bånd.

En omfattende eller en mindre omfattende læresamling av den kristne tro. i vår kirke er luthers lille og luthers store katekisme mest kjent.

Disippel

Derfor, for å øke forståelsen og gleden ved gudstjenesten synes vi at en ordliste med korte, enkle forklaringer på en del av gudstjenestens ord og handlinger er på sin plass. Forståelsen av din verden begrenses av ditt ordforråd. Jo rikere ordforråd man har desto mer spennende, fargerikt og givende blir livet.

dette er noe menigheten eller felleskapet gjør sammen. det kan være en felles bønn, eller det kan være en pengeinnsamling.

Kors

den som sitter ved siden av deg, eller står foran deg. alle andre mennesker er din neste, han eller hun er ditt medmenneske. Og du gjør mot ham hva du ønsker at han skal gjøre mot deg.

Romersk tortur og henrettelsesmetode. Korsfelstelse var en vanlig form for henrettelse som Romerne brukte over hele sitt utstrakte imperium.

Oblat

Kyrie Eleison, Kriste Eleison

Et budskap fra Gud om fremtiden

Gud ha nåde med meg, Kristus ha nåde med meg. det er Gresk, og ble allerede brukt av urkirken.

Liturgi

det er det samme som gudstjenes-

det er det tynne brødstykket man får under nattverden.

Profeti

Rettferdig

En litt annen bruk enn det man ser i dagligtalen. det betyr at man er uten synd. Vi blir ikke rettferdige av å gjøre gode gjerninger alene, men må tro på

Jesus. Uansett, det er ikke lett å bli rettferdig. ”la den som er uten synd kaste den første steinen” sa Jesus. ingen kastet steiner den gangen fordi ingen følte seg rettferdig, eller altså at de var uten synd.

Sakrament

de sentrale handlingene i kirken kalles sakramenter. de er hellige og av dyp viktighet. det er gjennom sakramentene at man kommer nærmere Gud. det er en hellig handling hvor man får del i Guds gaver. dåpen og nattverden er de to sakramentene i vår lutherske kirken.

Sanctus

Ordet er latinsk og betyr hellig.

Sebaot

allhærs Gud. Brukes som betegnelse på Gud for å vise Guds majestet og makt.

Symboler

Fisk: står for iCtHYs, det greske ordet for fisk. ICTHYS er derivert fra uttrykket Jesus(i) Kristus(C) Guds (tH) søn (Y), Frelseren(s) Due: Repressenterer den Hellige Ånd Alfa og Omega: Første og siste bokstav i det greske alfabet. Gud er også det første og det siste. ”i was there in the beginning and i will be there at the end.” Trekant: Guds treenighet. Gud er tre i én, Faderen (Gud), sønnen (Jesus) , den Hellige Ånd (en del av Gud som kommer til oss mennesker). samtidig er Gud én. XP: de to første bokstaver i Jesus’ navn på gresk, XPistOs, Kristus. sammen blir de to bokstavene en forkortelse for Kristus. INRI: Jesus fra nasaret, Jødenes konge. Ordene på latin som Pilatus forlangte skulle stå på korset Jesus ble korsfestet på. (iesu nasaren Rex iudea)

Synd

når man bryter med Guds vilje begår man synd. når man ødelegger isteden for å bygge opp begår man en synd.

Treenighet

Ordet brukes om Guds tre sider, Faderen, sønnen, og den Hellige Ånd. Hver side har på sett og vis forskjellige oppgaver.

Velsignelse

det er å gi nåde og beskyttlese fra Gud.

Åsyn

Order er en annen betegnelse for ansikt. i Gamle testamentet har man ofte parallellismer, dvs. man sier samme ting to ganger, men hver gang litt forskjellig. slik brukes f.eks. både ansikt og åsyn i den aronittiske velsignelse.

99


Slekters gang

Gudstjeneste 21. mars Maria budsk.dag

Lillestrøm kirke kl 11:00

Familiegudstjeneste m dåp. v. Jahn Aas. Familiekoret. Skedsmo kirke kl 11:00Familiemesse m nattv. ved Hanne G. Sinkerud og Heidi Sveås. Utdeling av fireårsbok. Barnegospel deltar. Strømmen kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Øyvind Mæland og Anne Dalen Menighetens årsmøte etter gudstjenesten.

Skjetten menighetssenter kl 11:00

Høymesse m. nattv. v. elisabet Toven Diesen. 28. mars Palmesøndag Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp. v. Jahn Aas. Søndagsskole. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Hanne G. Sinkerud Strømmen kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Anne Dalen. Skjetten menighetssenter Se Strømmen kirke. 01 april Skjærtorsdag Libos kl 16:00 Skjærtorsdagsgudstjeneste m. vattv..

Lillestrøm kirke kl 19:00

Skjærtorsdagsgudstjeneste m. nattv. v. Ole Jacob Flæten. kveldsmåltid i menighetssalen etter gudstjenesten.

Skedsmotun kl 16:00

Skjærtorsdagsgudstjeneste v. Arne Sand.

Skedsmo kirke kl 19:00

Skjærtorsdagsgudstjeneste v. Arne Sand.

Strømmen kirke kl 11:00

Skjærtorsdagsgudstjeneste m. nattv, v. Anne Dalen.

Skjetten menighetssenter kl 18:00

Skjærtorsdags måltid m. nattv. v. Øyvind Mæland. 02. april Langfredag Lillestrøm kirke kl 17.00 Økumenisk korsvandring. Frammøte v. St. Magnus kirke. Arr.: kirkens bymisjon og Skedsmo kristne råd. kl 18:00 Langfredagsgudstjeneste. Lesning av Jesu lidelseshistorie v. Sidsel ryen. Pasjonsmusikk.

Skedsmo kirke kl 11:00

Langfredagsgudstjeneste v. Arne Sand Strømmen kirke Se Lillestrøm kirke Skjetten menighetssenter Se Lillestrøm kirke 03. april Påskeaften

Strømmen kirke kl 23:00

Påskenattsgudstjeneste m. nattv. v. Henriette Brevik. 04. april Påskedag

Lillestrøm kirke kl 11:00

Høytidsgudstjeneste m. menighetens prester og diakon.

Skedsmo kirke kl 11:00

Høytidsgudstjeneste m. dåp og nattv. v. Jørgen vik og Arne Sand.

Strømmen kirke kl 11:00

Høytidsgudstjeneste m dåp og nattv. v. Øyvind Mæland. Skjetten menighetssenter Se Strømmen kirke 05. april 2. påskedag Libos kl 11:00 Påskegudstjeneste v. Ole Jacob Flæten. kirkekaffe.

Skjetten menighetssenter kl 11:00

Påskegudstjeneste m. nattv. v. Henriette Brevig. 08. april Lillestrøm kirke kl 19:00 ”Suppe og messe” m. nattv. i samarbeid med kirkens bymisjon. 11. april 1.s.e. påske Lillestrøm kirke kl 11:00 Familiemesse med nattv. v. Jahn Aas. Påskespill. Barnekoret. årsmøte. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp v. Jørgen vik. Skedsmo kirke kl 18:00 kveldsmesse med tema v. Jørgen vik. ”nærmiljø og lokal utvikling”. Samtale med ordfører Anita Orlund. korgruppe m. solist og musikere. Strømmen kirke kl 11:00 Gudstjeneste m. dåp v. Øyvind Mæland.

Skjetten menighetssenter kl 11.00 Høymesse m. nattv. v. Sigrun

Hermannsdottir. 18. april 2.s.e. påske

Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Jarl Bøhler. Søndagsskole.

Skedsmo kirke kl 11:00

Samtalegudstjeneste for vinterkonfirmantene. v. Hanne G. Sinkerud og Heidi Sveås. Strømmen kirke kl 11:00 Høymesse m. nattv. v. Henriette Brevig.

10 10

Skjetten menighetssenter kl 11:00

Familiegudstjeneste v. Anne Dalen. Familiekoret deltar. Presentasjon av konfirmanter. 25. april 3.s.e. påske Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. Familiekoret. Søndagsskole. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. nattv. v. Arne Sand. Avskjed med prost Arne Sand. Biskopen deltar. Skedsmo kammerkor synger. Strømmen kirke kl 11:00 Gudstjeneste m. dåp v. Øyvind Mæland. Skjetten menighetssenter Se Strømmen kirke eller Skedsmo kirke. 01. mai Lillestrøm kirke kl 11:00 1. mai gudstjeneste v. Jørgen vik. 2. mai 4.s.e. påske Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. nattv. v. Ole Jacob Flæten. Søndagsskole. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp v. Jørgen vik. Strømmen kirke kl 11:00 og kl 13:00 konfirmasjonsgudstjenester v. Anne Dalen og Henriette Brevig. Skjetten menighetssenter Høymesse m nattverd v Øyvind Mæland 06. mai Lillestrøm kirke kl 19:00 ”Suppe og messe” m. nattv. i samarbeid med kirkens bymisjon 08. mai

Strømmen kirke kl 13.00

konfirmasjonsgudstjeneste v. Anne Dalen og Henriette Brevig. 09. mai 5.s.e. påske Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse med dåp og nattv. v. Ole Jacob Flæten. Søndagsskole Skedsmo kirke kl 11:00 Familiemesse m. nattv. v. Hanne G. Sinkerud. Miniklang

Strømmen kirke kl 11:00 og 13.00

konfirmasjonsgudstjenester v. Anne Dalen og Henriette Brevig.

Skjetten menighetssenter kl 11:00

Høymesse m. nattv. v. Øyvind Mæland. 13. mai Kr.himmelf.dag Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Jahn Aas. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Jørgen vik. Strømmen kirke kl 11:00 Gudstjenestem. dåp v. Øyvind Mæland. 16. mai 6.s.e. påske Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. nattv. v. Jahn Aas. Søndagsskole. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Jørgen vik. Strømmen kirke Se Skjetten menighetssenter. Skjetten menighetssenter kl 11:00 Høymesse m. nattv. v. Anne Dalen. 17. mai Strømmen kirke kl 09:30 17. maigudstjeneste v. Anne Dalen. Skedsmo kirke kl 10:00 17. maigudstjeneste v. Heidi Sveås. Sten-Tærud skole deltar. Lillestrøm kirke kl 11:00 17.maigudstjeneste på Solplassen etter barnetoget v. Ole Jacob Flæten. 23. mai Pinsedag Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Ole Jacob Flæten. Søndagsskole. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m dåp og nattv v. Hanne G. Sinkerud Strømmen kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Henriette Brevig. Skjetten menighetssenter Se Strømmen kirke 24. mai 2. pinsedag Lillestrøm kirke Se Strømmen kirke Skedsmo kirke Se Strømmen kirke Strømmen kirke kl 11:00 Felles økumenisk gudstjeneste v. Øyvind Mæland. Skjetten menighetssenter Se Strømmen kirke 30. mai Treenighetssøndag Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Jahn Aas. Søndagsskole

Skedsmo kirke kl 11:00

konfirmasjonsgudstjeneste v. Hanne G. Sinkerud og Heidi Sveås. Skedsmo kammerkor. Strømmen kirke kl 11:00 Gudstjeneste m. dåp v. Anne Dalen.

Skjetten menighetssenter kl 11:00

Høymesse m. nattv. v. Øyvind Mæland. 06. juni 2.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Sommeravslutning med friluftsgudstjeneste på flomvollen. Barnekoret, familiekoret, søndagsskolen, speiderne og babysang-deltakerne deltar.

Leker for barna. kirkekaffe i det fri. Skedsmo kirke kl 11.00 Gudstjeneste på Huseby v. Jørgen vik.

Strømmen kirke kl 11:00

Familiegudstjeneste m. nattv. v. Anne Dalen. noahs ark og familiekoret deltar.

Skjetten menighetssenter kl 11:00

Høymesse m. nattv. v. Henriette Brevig. 13. juni 3.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Jahn Aas. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Jørgen vik.

Strømmen kirke se Skjetten menighetssenter Skjetten menighetssenter kl 11:00

Høymesse m. nattv. v. Anne Dalen. 20. juni 4.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. nattv. v. Jahn Aas. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp v. Hanne G. Sinkerud. Strømmen kirke kl 11:00 Gudstjeneste m. dåp m. Henriette Brevig. 27. juni 5.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og nattv. v. Ole Jacob Flæten. Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse

Strømmen kirke kl. 11:00

Gudstjeneste m. dåp v. Jørgen vik 04. juli 6.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse v Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse m. dåp og nattverd v. Henriette Brevig 11. juli 7.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse 18. juli 8.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke se Skedsmo eller Lillestrøm kirke 25. juli 9.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse m. dåp og nattverd v. Anne Dalen 29. juli Olsok Skedsmo kirke kl 18.00 Olsokgudstjeneste. Døves menighet deltar. kirkekaffe og olsokforedrag etter gudstjenesten 1.aug. 10.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse m dåp 0g nattv. v. Anne Dalen 08. aug. 11.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse Skedsmo kirke se Strømmen kirke Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse 15. aug 12.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse. 50-årskonfirmanter. Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke kl 11.00 Gudstjeneste m. dåp 22. aug 13.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse. Semesterstart. Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse

Strømmen kirke og Skjetten menighetssenter kl 11.00

Friluftsgudstjenesten i Asak kirkeruiner. Avreise fra Strømmen kirke kl 11.00. 29. aug 14.s.e. pinse Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse v. Diakoniens dag. Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke kl 11.00 Gudstjeneste m. dåp.

Lillestrøm

Døpte emili Hoem, eskil Aurdal Holmberg Arstad, Thomas Alfred Griffiths, kasper Grindland Wangen, vilde Helene Halle, Sara Sofie Magnesholen Johannessen, Hanna nygard Olsen, Linus Morken, Henrik Husby, ida Mathisen, emil Mathisen, Hilde Marie ruyter, Mathea kjelsås Orlikowski, ellen Sofie ruyter, Madelen kjølsrud Vigde Silje Sivesind og erling Solberg Døde inger Mathisen Olsen, Bergljot karlsen, Snorre Prytz, Gunhild elvine rygg, Arne kaare Andreassen, Sigrun Tangvik, kjell nysæther, Tora Fugli, Odd Sigmund Gulbrandsen, Oddgeir Øverby, Magnus Pavicevic Hørthe, Otto Andersen, Bjørn Svendsen.

Strømmen

Døpte Thea Walle Melvold, Trym Grubisic Berge, vilde Jørstad Fossum, Léander André Gysler, Leah natalia Bergum, Sondre Strømsvåg ryan, Jonas Hodø Hammervold, Linnea Langbakke, Stine Fagerli, Sophia Foss Gunnarsen, Triana Helmersen, Henriette Gilbø, Bjørn Linus Anderson, Oscar Alexander Harding, Medine Marakatt, Liam vallentin Ben Fristet, Julian Andersson-Tørre, Celine Johansen karlsen, Malene Heggeli Woldseth, Paul kristian karlsen. Vigde ida eriksen og Tommy nordhagen, katrine nakstad og kristoffer evjen. Døde Anne Marie Sørensen, Arne Waaler, Jon Torleif Løkenhagen, kjell Bjørn Dahl, rolf erik Gulbrandsen, else Marie Pedersen, Oddrun Strøm, Arnljot nærland, Oskar vollaløkken, rolf Aas, Marit Solgunn Bjerke, Gunnar kværner, Jenny Saksen, Jorunn nilsen, else Marie kristiansen, Solveig Adele Tangen, kåre Skogheim, Liv Anette ekra, karin Johansen, Cathrine Sørlie, Martin Alexander Stav.

Skedsmo

Døpte Thea Walle Melvold, Trym Grubisic Berge, vilde Jørstad Fossum, Léander André Gysler, Leah natalia Bergum, Sondre Strømsvåg ryan, Linnea Langbakke, Stine Fagerli, Sophia Foss Gunnarsen, Triana Helmersen, Henriette Gilbø, Bjørn Linus Anderson, Oscar Alexander Harding, Liam vallentin Ben Fristet, Julian Andersson-Tørre, Celine Johansen karlsen, Malene Heggeli Woldseth, Paul kristian karlsen. Vigde ida eriksen og Tommy nordhage, katrine nakstad og kristoffer evjen Døde Bergliot Langeggen, Harald nygård, Agnes Hansen, Johan Hallstein Johansen, Aud Helene nesbakken, espen Sveberg Johansen, Terje Botn, karin Cecilie Anderssen, Asbjørg Synnøve karlsson, Tonny Thorstad, Hilde Olafsen Hjelmfoss og Tore Albert Hedman.

Skjetten menighetssenter kl 11.00 Høymesse m. nattv. 02. sept.

Lillestrøm kirke kl 19:00 ”Suppe og messe”

m. nattv. v. kirkens bymisjon. 04. sept. Strømmen kirke kl 13 konfirmasjonsgudstheneste v. Anne Dalen og Henriette Brevig 05. sept. 15.s.e. pinse

Lillestrøm kirke kl 11:00

50 års-konfirmantfesten avholdes: i lillestrøm kirke 15. august i strømmen kirke medio oktober i skedsmo kirke medio oktober.

Familiegudstjeneste

Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse Strømmen kirke kl 11.00 og 13.00

konfirmasjonsgudstjenester v. Henriette Brevig og Anne Dalen.

Skjetten menighetssenter kl 11.00 Høymesse

Besøk oss på: www.skedsmo.kirken.no 2010 kirken kirkenvår vår 12––2010


Skedsmo menighet

Lillestrøm menighet

Strømmen menighet

Informasjon til ansvarlig for gravsted/fester Bestilling av årlig gravstell

MenIGHeTSRåDSLeDeR: Anne-Grete Lausund, 90 57 90 39 Sandbakken 54, 2020 Skedsmokorset

MenIGHeTSRåDSLeDeR: åse Camilla Skaarer, 95 74 61 89 Floraveien 23B, 2007 kjeller

MenIGHeTSRåDSLeDeR: Tore Haakensen, 91 35 70 08 Skjettenveien 70, 2013 Skjetten

PROST: Arne Sand, 63 87 10 03 / 93 03 29 09 e-post: arne.sand@skedsmo.kirken.no

SOKnePReST: Ole Jacob Flæten, 66 93 89 55, 90 67 50 71 e-post: ole.jacob.flaeten@skedsmo.kommune.no

SOKnePReST: Anne Dalen, 64 84 78 92 e-post: anne.dalen@skedsmo.kirken.no

SOKnePReST Hanne Gunntveit Sinkerud, 63 87 10 04 e-post: hanne.sinkerud@skedsmo.kirken.no

KAPeLLAn: Jahn Aas, 66 93 89 56 / 47 33 71 57 e-post: jahn.aas@skedsmo.kommune.no

KAPeLLAn: Henriette Brevig, 64 84 78 95 e-post: henriette.brevig@skedsmo.kirken.no

KAPeLLAn: Jørgen vik, 63 87 10 05 e-post: jorgen.vik@skedsmo.kirken.no

KAnTOR: Børre velsrud, 66 93 89 54 / 92 65 12 62 e-post: borre.velsrud@skedsmo.kommune.no

VIKARPReST: Øyvind Mæland, 64 84 78 93 epost: oyvind.maeland@skedsmo.kirken.no

PROSTIPReST: elisabet Toven Diesen, 63 87 10 08 e-post: etdiesen@ skedsmo.kirken.no

DIAKOn: Grete ringdal, 66 93 89 57 / 95 21 10 25 e-post: grete.ringdal@skedsmo.kommune.no

KAnTOR STRøMMen: Helena Sørum, 64 84 78 91 e-post: helena.sorum@skedsmo.kirken.no

KAnTOR: Gjermund Bjørklund, 63 87 10 02 e-post: gjermund.bjorklund@skedsmo.kirken.no

KIRKeTJeneR: rune Sand, 948 17 318

ORGAnIST SKJeTTen: kjell Hansen, 99 02 44 20 e-post: kjhansen@online.no

DIAKOnIMeDARBeIDeR: Berthe kongsrud, 63 87 10 06 e-post: berthe.kongsrud@skedsmo.kirken.no KIRKeTJeneR SKeDSMO KIRKe: Ali Akbar Ahmadi, 63 87 39 03 VAKTMeSTeR STen MenIGHeTSHuS: Svein Udnesseter, 97 74 19 01 LeIe AV MenIGHeTSHuSeT: kontakt kirkekontoret, 66 93 89 50 KIRKeGåRDen (7-15): Telefon: 63 87 97 78 Telefaks: 63 87 80 86

AKTIVITeTeR Mandagsklubben: emmaus bedehus mandager kl 18-19.30 Leirsund hobbyklubb med aktivitetsopplegg: Annen hver onsdag kl 18-19.30 kontakt: kristin Borgen Andreassen 63 87 96 37 Acta Skedsmokorset, emmaus bedehus: Cafilius er åpen hver torsdag fra 18.30-21.00. Den siste torsdagen i måneden har vi smågrupper med fokus på samtale om liv og røre. reFiLL (ungdomsmøte) annenhver fredag 20.00, Cafilius åpen etter møtet til 00.00. Skedsmo kammerkor: Øvelse i Skedsmo kirke torsdag kl 19.30-22 kontakt roar Ødegård, 930 25 770 Bibel- og misjonsgrupper: kontakt menighetskontoret hvis du vil vite mer! Barnegospel Øvelse på Sten menighetshus hver onsdag kl.17.00 - 18.00. kontakt Heidi Sveås, 63 87 10 01 Se oppslag utenfor kirken Miniklang Øvelse hver tirsdag kl 17:00 - 19:00 på Sten menighetshus fra 5. klasse og oppover. kontakt ingrid Danbolt, 97 06 42 56 Skedsmo Voices Øvelse hver tirdag kl 19:30-21:00 på Sten menighetshus. Fra 9. klasse og oppover. kontakt ingrid Danbolt, 97 06 42 56

AKTIVITeTeR

Møteplasen: i menighetssalen kl 11:00 - 13:00 hver onsdag Formiddagsbønn med lystenning i kirkerommet kl 12:15 - 12:30 Søndagsskole: vi har søndagsskole i menighetsalen de fleste søndager, unntatt ved familiegudstjeneste. kontakt: Administrasjonen 66 93 89 50 Barnekor: korgruppe på volla skole torsdager kl 15:30 - 16:15 for 1. - 5. klasse. På vigernes skole torsdager kl 14.00 - 14.45 for 2. - 4. klasse. Onsdag kl 15:30 - 16:45 i menighetssalen. Lillestrømkirkes barnekor fra 4. klasse og oppover. kontakt: Børre velsrud, 66 93 89 54 / 926 51 262 nYHeT – Familiekor: To til tre ganger i semesteret. kontakt: Jahn Aas, 66 93 89 56 / 47 33 71 57 e-post: jahn.aas@skedsmo.kommune.no. Babysang Torsdager kl 11.30 - 13.00 i Lillestrøm kirke. Matpakkelunsj Speidere KFuK-KFuM: Småspeidere/ulvunger (3. - 5. kl.): tirsdager 18 - 19.30. kontakt: Bjørn Myhre: 63 87 87 40/952 09 535 Storspeidere (6. - 10. kl.): Torsdager fra 19.00. kontakt: Børre Skogvold: 63 81 79 37/922 63 120 Møtene er på speiderhuset i Skedsmogata 16 ved Lillestrøm kirke. normisjon – Lillestrøm: kirkegt. 1b. kontakt: Tor erik Løkken, 63 81 35 49 åpen barnehage: Hver man. og ons. kl 11 - 14. kirkegt. 1b kontakt: Sissel vattøy, 63 81 43 61 Barneklubb: For barn i alderen 4 - 14 år. korgruppe og ulike aktiviteter man kl 17:45 - 19:15 kontakt: Grete-Lill Braseth ramstad, 938 66 218, kristin Sakseid, 982 86 109 eller Martin BjerkeOs vattøy, 909 57 056 Fredagsklubb: For deg som går i 3. kl og oppover. Samling en fredag i måneden. Fra kl 19:00 - 21:00 kontakt: Håkon Sakseid, 63 81 01 27

VAKTMeSTeR På MenIGHeTSHuSeT: Svein Udnesseter, 97 74 19 01 LeIe AV MenIGHeTSHuSeT: kontakt kirkekontoret, 66 93 89 50 KIRKeTJeneR STRøMMen: Henvend. adm., 66 93 89 50 KIRKeTJeneR SKJeTTen: rozmana Ahmadi, 94 80 35 70 MenIGHeTSARBeIDeR: Janne Moe, 90 92 99 82 nOAHS ARK BARneHAGe: Styrer: Siw Thørn Aass, 63 81 23 52

AKTIVITeTeR STRøMMen

KFuK/KFuM-speidere: Hver torsdag kl 17 Strømmen menighetshus Birgitte Bergmann Terjesen, 63 82 64 02 Bibelgruppe: Annenhver torsdag kl 19 Strømmen menighetshus. ivar Hesselberg, 63 81 29 50 SKJeTTen

Småspeidere nSF 8 - 10 år: Hver mandag kl 18 Skjetten menighetssenter Solveig Granberg, 63 84 02 21 Storspeidere nSF: Hver mandag kl 18.30 Skjetten menighetssenter karl erik Bjerkaas, 63 84 29 99 Hverdagsskole: To onsdager i måneden kl 17.30 Skjetten menighetssenter Janne Moe, 90 92 99 82 For informasjon, ring 66 93 89 50

<>

KATeKeT: Heidi Sveås, 63 87 10 01 e-post: heidi.sveaas@skedsmo.kirken.no

annenhver gang

Familiekor: To onsdager i måneden på Skjetten menighetssenter Helena Sørum, 64 84 78 91

i lillestrøm menighet avholdes 11.04.10 rett etter gudstjenesten i lillestrøm kirke.Gjennomgang av årsmeldinger og regnskap.saker til møtet meldes: lillestrøm menighetsråd, pb 313, 2001 lillestrøm, senest 08. april.”

2 –12010 vår – 2010kirken kirken vår

Sikring av gravminnet

i forskriftene til Gravferdsloven § 24 omtales at gravminnet skal festes forsvarlig til fundament i stein. Gravminner som er mer enn 60 cm høyt, skal boltes med to massive, rustfrie bolter. Gravminner som er lavere enn 60 cm, skal boltes på tilsvarende måte med minst én bolt. Fundamentet skal ha en form og en størrelse som forhindrer at gravminnet kan velte. Ansvaret for at dette overholdes, påhviler fester av gravstedet. Gravminnet/monumentet skal ikke være noen fare for dem som ferdes på kirkegården. Telen arbeider mye med grunnen i løpet av vinteren og mange gravminner blir stående på skjeive når våren kommer. Det er festers ansvar å sørge for at gravminnene blir rettet opp og ikke representerer en veltefare for andre som ferdes på kirkegården.

Plantefelt

vi vil minne om at det bare er tillatt å plante foran monumentet. Plantefeltet må ikke være større enn monumentets bredde og ikke dypere enn 60 cm målt fra monumentets bakkant. Småbusker og nåletrær plantet ved siden av monumentet, er ikke tillatt og må fjernes.

Minnelund

På Stalsberghagen gravlund er det anlagt en minnelund. Minnelunden er et område med et fellesmonument uten navn hvor en kan legge blomster. Her er det anonyme gravsteder for nedsetting av urner. Pårørende kan ikke delta ved urnenedsettelsen og det er kun kirkegårdsmyndighetene som skal vite hvor urna er nedsatt. Pårørende får beskjed om når urnenedsettelsen har funnet sted. For å benytte minnelunden til urnenedsetting, skal pårørende underskrive en erklæring.

Henvendelser

Alt i Renhold

- Kvalitet Vår Styrke Lillestrøm Rengjøringssentral AS

Årsmøte

Gravlunden kan besørge gravstell i sommerperioden. Det betyr at vi planter og vanner fra ca. 1. juni og ut sesongen. Planting/vanning pr grav kroner 850,kun vanning pr grav kroner 343,Høstplanting pr grav kroner 200,(to stk erica). Bestilling før 30. april 2010. Tlf: 66 93 81 82 / 81 62 e-post: kariah@skedsmo.kommune.no

HOVEDRENGJØRING OGSÅ AV MØBLERTE BOLIGER • TRAPPEVASK • LEILIGHETER • FASTE OPPDRAG

Har dere som besøker gravlunden/kirkegården behov for å spørre om praktiske forhold, kan dere ta kontakt med driftspersonalet på stedet. Gjelder spørsmålene fornying av gravsted, festeavgifter, festetider el. lign, vennligst ta kontakt med kirkeforvaltningen på tlf. 66 93 81 82 / 81 62.

Tlf. 63 89 96 66 Mobil 930 88 643 Badeveien 2 B, 2003 Lillestrøm E-post: terje@magnus.no

Besøk oss på: www.skedsmo.kirken.no 1111


Returadresse: Skedsmo kirkelige fellesråd Pb. 313, 2001 Lillestrøm

Halo – hvem kan leve opp til den? aV OliVia CaROlinE OlaUssEn

”Halo” er skrevet av Ryan tedder, født i 1979 og sunget av Beyonce. andre kjente sanger skrevet av tedder er ”apologize” og ”Bleeding love.” Han er mest kjent som frontman i bandet One Republic. Han vokste opp i en kristen storfamilie med misjonærer og pastorer. i et intervju på ”metro” sa han: ”jeg har fremdeles troen min, men jeg har tatt avstand fra mange kristne.” sangen ”Halo” kom ut i Usa 20. januar 2009. den handler om en kvinne som forteller at hun har hatt murer oppe for å holde en mann ute og dermed beskytte seg selv. men nå har hun latt dem falle og latt han komme inn. Hun hadde lovet seg selv at hun aldri ville falle for noen igjen, men denne gangen føles det ikke ut som om hun faller. nå ser hun hans glorie (”halo”) – at han er perfekt - og hun vil aldri stenge ham ute igjen. For så vidt kunne det vært omvendt, med en mann som sang. Hvorfor har hun hatt murer for å beskytte seg? Grunnen til dette er at hun ikke ville bli såret. Vi skjønner at hun har lært av erfaring at når hun slipper noen inn, ender det bare med at de sårer henne. så hun har bygd murer rundt seg; men når hun står i lyse av hans glorie, tviler hun ikke. Hun sier at hun nå har fått sin engel som hun slipper inn. men kan denne engelen leve opp til sin glorie? i sangen synger Beyonce ”You know you’re my saving grace, You’re everything i need and more”. som betyr at han er det eneste bra i livet hennes, han er alt hun trenger og mer. med andre ord kan man si at hun tilber han. Hun ser ham som helt perfekt. det er mange som føler det sånn når de er nyforelsket. men når hun ser ham som så perfekt vil hun bli skuffet. Han er et menneske og ikke perfekt. Kan denne sangen bli sunget om Jesus? På

en måte kan man si at denne sangen kan bare bli sunget om Jesus. Jesus er det eneste menneske som aldri gjorde noe galt. den eneste som aldri vil svikte deg. men Jesus så ikke alltid helt perfekt ut. ”… Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham.” (Jesaja 53:2) når han hang på korset så han ikke ut som en engel. men han gjorde det for at vi skulle kunne bli tilgitt og dermed ha sjansen til å leve sammen med Gud. Jesus har navnet den andre adam, han bestod prøven og motstod fristelsen. denne sangen kan bli sunget som en kjærlighetssang, men vi bør huske på at bare ett menneske som gikk på jorda er perfekt og vi vil aldri finne noen andre som kan gi oss liv. da Jesus red inn i Jerusalem, sang disiplene og barn hans pris. Fariseerne ble sinte og sa at de skulle tie. men Jesus sa: ”Om disse tier, så skal steinene rope!” synger vi om Jesus, vi som sier at vi tror på ham? Forteller vi ofte om hvor perfekt Jesus er og hva han har gjort? når vi er forelsket vil vi være så mye som mulig sammen med den personen. Hvor ofte ønsker vi å ha en stund med Jesus? sette oss ned, lese i hans ord og be. ”la min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!” (salme 19:15)

nedre Romerike prosti

arrangerer kveldsgudstjeneste onsdag 9. juni kl 18.30 i Fjellhamar kirke. Lillestrøm menighet har ansvar for gudstjenesten, og Skårer menighet for kirkekaffen. Gudstjenesten er tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede. "vasshjulet Tut & Blæs" spiller. Velkommen til sommertreff i kirken!

nedre Romerike prosti

rrangerer kveldsgudstjeneste, onsdag 7. april, kl 18.30 i Øvre rælingen kirke. Strømmen menighet har ansvar for gudstjenesten og rælingen menighet for kirkekaffen. Gudstjenesten er tilrettelagt for psykisk utviklingshemmede. velkommen til en flott opplevelse i kirken.

årsmøte i Lillestrøm menighet

avholdes 11.april rett etter guds tjenesten i Lillestrøm kirke. Gjennomgang av årsmeldinger og regnskap. Saker til møtet meldes: Lillestrøm menighetsråd, pb 313, 2001 Lillestrøm, senest 08. april.

Strømmen Husflidsutsalg A.S stRØmmEn stORsEntER

Lillestrøm Torv Tlf. 63 81 01 80

Hovedkontor: Strømsveien 65 Postboks 154, 2011 Strømmen Tlf. 64 84 52 50 Telefax 63 81 06 16 www.strommensparebank.no E-mail: firmapost@strommensparebank.no

Strømsvn. 61, Str. kino, 2010 Strømmen. Tlf. 63 81 96 40

– Gaver til alle anledninger!

Pris kr 145,-

Advokaten i Sagdalen terje lund advokat nma Rettenveien 8, 2010 strømmen

Arv, skifte, testamenter, barn, sambo, familierett. Også ettermiddagspraksis og hjemmebesøk ved bevegelseshemmelse etter avtale.

GARN - GAVER - SOuVENIR TAX FREE Vi fører Romerike Jubileumsdrakt Stort utvalg i barne bunader Bunadsøljer til voksne og barn

Tlf: 63 81 23 20

BEGRAVELSESByRÅET

Bilverksted

Melby Auto, Melby Gård, 2013 Skjetten Telefon 63 84 50 69,Telefaks 63 84 15 80 Melby Auto avd. Fetsund, Fossveien 1, 1900 Fetsund Telefon 63 88 26 88,Telefaks 63 88 26 87 Melby Auto avdeling Lillestrøm åpner 1. april 2009 Isakveien 17, 2400 Lillestrøm www.melbyauto.no

Tlf 41 30 84 62

Ola EnGsEtH a/s

lØREnsKOG - stRØmmEn lørdagsrudveien 26, 1472 Fjellhamar VaKttElEFOn/HElE dØGnEt

67 90 40 69/67 90 14 81

En verdig gravferd -til en rimelig kostnad Om ønskes kommer vi hjem til dem for samtale.

Ingen tillegg ved gravferd på Romerike og i Oslo

Besøk oss på: www.skedsmo.kirken.no 12 12

1 – 2010 kirken 2 – 2010 kirken vår vår


Kirken Vår nr. 2/10.