Issuu on Google+

Jeg minnes en kirke der hjemme så fredfull i granenes ly. Fra tårnet lød klokkenes stemme og kalte på land og på by. Kom til den hvitmalte kirke, o kom til Guds fredlyste hus! enn lyder så titt i mitt øre klokke klemtet og granenes sus

Nr.2.

mars

Den fredfulle hvitmalte kirke står klart i mitt sinn prentet inn. Den høynet hverdagens virke, den stemte til andakt mitt sinn.

2011

7.årgang 1


Innhold:

Side

Biskopens tale…………………….4 Gudstjenestereformen…………..5

Min salme

Konfirmantenes gudstjeneste…..6 Arena til Gautefall……………….7

Om alle mine lemmer

La livets kilde flyte,

Tankestreken…………………….11

var fylt av bare sang, om de så høyt istemmer at det i skyen klang, og sang jeg dag og natt, jeg kunne ei gjengjelde med takk Guds rikes skatt.

så ingen stanser den! La folkeslag seg fryde mens tider farer hen! La lykkes Jesu navn, så vi vår vei kan finne inn i din faderfavn.

Turstier i Tveit…………………..12

Jeg vil min pris frembære,

Vår sang skal deg opphøye,

Hånes Soul Children…………...14

o store Gud, til deg! Deg være lov og ære fordi du kalte meg, og talte meg blant dem som ved din store nåde hos deg har fått sitt hjem.

Om nådegavene…………………..8 Kultur……………………………...9 Shalam…………………………...10

Bokhjørnet……………………….15 Om trosopplæring……………...16 Fra kirkebøkene………………...18 Prekenlister……………………...20

Forsiden:

Det går mot vår.

o Gud, som alt formår, du ser oss med ditt øye hvor vi i verden går. Når vi har endt vår gang, skal nye røster heves og synge Sions sang!

Du har blant oss din kirke grunnfestet, Herre kjær. Alt godt du ville virke i menigheten her. La her oss i ditt hus i troskap mot deg vandre og følge Ordets lys!

Petter Dass, 1704

Tveit kirke Foto : Sigmund Skjerve

Min salme

Redaksjon: Redaktør Øyvind Laundal 38 04 51 20 e post adr.: olaun@broadpark.no Sigrunn Mjøs Blakseth Sigmund Skjerve Ingrid Wisløff Jæger Tomas D. Gabrielsen Annonser Thor Hardeland

38 04 44 82 38 04 60 77 915 60 339 38 06 38 02 38 04 72 46

Har du stoff til Bladet vårt kan du ta kontakt med en i redaksjonen, eller bruk e-post:

bv@saltis.net Neste utgivelse er 10.mai. 2011 Siste innlevering av stoff til nr.3 er 26. april

2

Denne nydelige lovsangssalmen skrev Petter Dass i 1704

Med den nye melodien komponert av kristiansanderen Sigvald Tveit i 1982, er den på en måte blitt ny for mange menigheter.

Han skrev den som en avskjedshilsen til sin kjære menighet Han var nå en gammel og syk mann, men full av takk og lovsang til sin Gud for sin prestetjeDenne salmen gir meg glede og neste som han hadde hatt i inspirasjon i hverdagen. Den mange år. har vært sunget i Norge i over Salmen er egentlig en del av et 300 år!! dikt på 36 vers. I Norsk Salmebok Aslaug Laundal er det nr. 529 hvor 5 vers er tatt med.


Kan du bære meg ? Jeg opplever stadig at det kommer noen og banker på døra mi og sier ”har du fem minutter til meg?” Jeg svarer alltid ”Selvfølgelig, kom inn!” Hvordan møte de som banker på? Vi opplever at menigheten søker kirka når livet er vanskelig. Noe av det jeg tenkte mye på i tida før jeg skulle begynne i prestetjenesten var nettopp dette. Hva kan jeg komme med, hvordan kan jeg bidra når noen kommer med det som er vondt og vanskelig i sine liv? Det sies at den som skal fungere som sjelesørger og ta imot dem som har det vondt i livene sine, ikke kan være helt på bunnen selv. Det kan jeg forstå, samtidig som jeg har bekymret meg for at mitt eget liv har vært så lett at jeg kanskje ikke er i stand til å forstå smerten, redselen og frykten mennesker kan bære på. Til stede, lytte, se.. Jeg vet ikke om det nødvendigvis er slik at vi må ha gjennomlevet alt for å være til trøst og støtte for den som har det tungt. Mye av litteraturen innenfor sjelesorgen fokuserer på å være tilstede, lytte, se på, spørre når en ikke helt forstår. Det er svært sjeldent vi kan si ”gjør sånn og sånn” eller ”hokus pokus” alle dine sorger og bekymringer er borte. Vi kan ikke overta den reddes redsel, vi kan ikke ta smerten for den sårede, vi kan ikke leve livet for den som føler at alle kreftene er borte, det er ikke meningen, det er ikke sånn vi kan være til hjelp. Jesus kunne gjøre syke friske, han kunne fylle opp ei krukke så den aldri mer ble tom, han kunne få havet og bølgene til å legge seg, men han brukte også tid og krefter på å være en som bryr seg, som lytter, som ser, som bare er der.

Gi meg ikke din styrke Gi meg ikke din styrke men vær sterk så jeg kan finne min Gi meg ikke din visdom men fortell hvor den har kilden sin

Her kan vi alle være til støtte og hjelp for hverandre. Vi som menighet og enkeltmennesker kan bidra.

Gi meg ikke ditt liv men lev så jeg kan leve mitt Gi meg ikke din kjærlighet Men elsk mitt hjerte fritt

Være seg selv ”Den som skal hjelpe andre, må selv være perfekt, alltid i godt humør! ”

Gi meg ikke din glede men vær glad så jeg kan finne min Ta gjerne fra meg min smerte men gjør den ikke helt til din

NEI! Det er ved å være seg selv, vise sine sterke og svake sider, en gir andre mot til å leve med sine sterke og svake sider. Jeg føler meg ikke mer vellykket når jeg er sammen med bare ”vellykkede mennesker”, jeg blir mindre trygg på meg selv da. Når jeg er sammen med mennesker som er oppriktige, som snakker sant og ærlig om seg selv og ikke skjuler seg bak en perfekt fasade, da føler jeg meg trygg, da kan jeg vokse, da kan jeg leve mitt liv.

Gi meg ikke ditt liv men lev så jeg kan leve mitt Gi meg ikke din styrke men vær sterk så jeg kan finne min (Tekst: Bjørn Eidsvåg)

Gud møter oss Hvis vi løfter blikket litt, er det også slik Gud ofte møter oss, han tar ikke alltid bort det som er vondt og vanskelig, men han er der sammen med Bjørn Eidsvåg har skrevet sangen, oss. ”Gi meg ikke din styrke”, jeg hørte ”Kan du bære meg?” Spørsmålet den framført av Sissel Kyrkjebø på kom fra Ingrid en morgen med 30 radioen og måtte bare finne teksten. cm nysnø. Ja, jeg kan bære deg fra bilen og inn i barnehagen, så slipper du å få snø og bli våt på buksene Være for hverandre Teksten er en tydelig veiviser for dine, men jeg kan ikke hindre snøen hvordan vi skal forholde oss til i å falle på jakka og lua di eller at hverandre. Vi skal leve sånn at and- kulden og vinden biter i kinnene re kan vokse, finne sin glede, finne dine, det må du bære selv. sin styrke, finne sin visdom, det er Hilsen Anne ikke noe som bare kan gis, overleveres eller mottas, men noe den enkelte må finne selv. 3


Biskop Olav Skjeveslands tale ved nyttårssamling i Kristiansand domkirke 2. jan. 2011. Her følger 2. del av talen som har 3 deler. Den første delen sto i nr.1, og den siste følger i neste utgaver av Bladet vårt.

Kulturåpen pietisme Fokus på ”det ene nødvendige” skapte nok også en del kulturskepsis, for ikke å si kulturfiendtlighet. Uten å svekke en nødvendig kritikk av uheldige pietistiske impulser, bør vi nyansere bildet. Det fantes en kulturåpen pietisme, også her på Sørlandet, målbåret av mange – også av markante prester. Dels verdsatte man gode, byggende kulturytringer, dels hadde man måtte innfris. andre mål på kulturskapende virke enn Det er to ting å si til dette: For det første den liberale ”finkultur” som breiet seg i ble disse tilleggskravene gitt i beste hen- visse kretser. sikt. Ingen ville sine barn noe ondt med dem. Man ville tvert om skjerme oppI dag har vårt bispedømme både en trosveksten for noe man mente var nedbryopplæringskoordinator og kulturrådgiver. tende impulser. Ett var nødvendig: frel- Troen og kulturen er i allianse på en ny sens sak! Her lå det drivende motiv. Men måte. En fornyet skapelsesteologi har om intensjonen var den beste, falt det skjerpet synet for at all god gave kommer altså negativt ut for ganske mange. Og fra Gud. Han selv er den som har gitt mange bærer fremdeles på sår etter slike våre evner til kulturelt skapende virke. erfaringer. Finne tilbake til troen på Gud Men Det andre med disse krav var jo at de tilbake til hovedsaken i denne andre deforkludret evangeliet. Evangeliet ble til- len: Går det an å finne tilbake til troen på ført en rekke tillegg og forsakelser som Gud, slik at den igjen kan begynne å forikke lot nåden og friheten i Kristus stå me livet? Gud har det ikke med å stenge der betingelseløst. Nåde, ”gratia”, er den broer til tro. latinske roten også til ordet ”gratis”! Mange ble påført betingelser som ikke Jeg håper at de som på ulik vis møtte en hadde Guds signatur. Andre ble skremt skuffelse, som ble ”svidd” gjennom reliav uviselig forkynnelse om endetiden. giøs overoppheting, eller brente seg på misforståtte tilleggkrav, vil evne å sorteAvsporing Pietismen re i fortiden – erkjenne den gode intenhar fått mye av skylden for disse krav om sjon som lå i den kristne påvirkning. Men fremfor alt håper jeg at de vil møte en bestemt livsstil som førte mange til avsporing og religiøs passivisering. Det mennesker og menighetsliv som kan sette er atskillig riktig i det – når det gleder en ny målestokk for troens liv. bestemte atferdskrav som måtte innfris. Noe burde man gjøre, og noe burde man Gi troen en ny chanse Jeg spør absolutt si nei til! – Jeg husker selv en meg selv av og til: Hvorfor makter ikke liten hendelse fra barndommens idylliske ellers våkne og tenkende mennesker å se Hvitsten ved Oslofjorden. Det var bryg- tilbake på fortiden og skjelne mellom den gedans og livat fest en lørdags sommer- gode intensjon – og det som ble så miskveld. Og lille meg sto og så på dette lykket? Kan det være at religiøst betingefolkelige sceneri, sikkert med oppspilte de sår har vanskeligere for å gro enn andøyne – inntil jeg kjente fars sterke grep i re? Og for å føye til en vågal antydning: skulderen som trakk meg unna. En uskyl- Bruker noen fortidens skuffelser til å dig episode, ja vel, men nok typisk for verne seg mot senere utfordringer om å den generasjonens tenke- og handlemåte. gi troen en ny chanse?

”Å begynne på nytt” Denne andre delen dreier seg om spørsmålet: Gis det mulighet for en ny begynnelse for dem som, av ulike årsaker, gled bort fra troen? Jo, det gjør det! Det spørs om troen noen gang dør, det er vel bare det at den slutter å forme livet. Man havner liksom i en religiøs glemsel, glir inn i passivitet, og dermed mister troen sin formende kraft på livet. Og tross det, så bærer mange på et urolig hjerte som søker roen i Gud. Religiøst passiviserte. Gruppen av religiøst passiviserte har jeg vært opptatt av helt siden jeg som fersk prest hadde en del 8.15-andakter i NRK. Da mottok jeg mange brev fra mennesker som var skuffet etter negative møter med kristne miljøer. Jeg følte meg som container for gammelt gruff. Det samme erfarte jeg på 1970-tallet som Blå Korsprest i Tønsberg: Hvor mange var det ikke som hadde vært innom kristne miljøer, men som hadde blitt ”brent” på et vis, og trukket seg tilbake. En stor prosentdel av voksne nordmenn har vært innom en kristen klubb, et kor, et lag eller menighet. Påfallende mange har en fortid i det kristelige! Flere ble engasjert i dette for livet, men mange gled altså bort – passivisert. Ellevte bud? Mine referanser til dette tema er mine, og dermed begrensede. Men jeg våger å hevde noe: Det er tydelig at noen i ungdommen møtte en rekke tilleggskrav som måtte innfris før man ble akseptert som rett kristen. Dette var ”bud” uten Guds sanksjon. For noen stoppet det opp i møte med en rekke av såkalte 11.bud, tilleggsytelser, som

Gamle Tveit 4

Ingrid W. Jeger og Per Svein Staalesen har i 29 år laget kalenderen ”Gamle Tveit” til glede for mange i bygda vår. Gamle bilder er alltid spennende! Og også dette året har salget av kalenderen gitt et pent overskudd. Søndag 27. februar fikk

Tveit Soul children og ungdomsarbeidet i menigheten overrakt til sammen kr. 8.000! Vi vil med dette få takke Ingrid og Per Svein for arbeidet og for gaven. Tomas D. Gabrielsen


”Kom la oss samles… ” Om gudstjenestereformen”

Gudstjenesten er VÅR, ikke bare prestens! At gudstjenesten er vår, ikke Gudstjenesbare prestens! ten er under lupen. Mange har hørt om en Gudstje- Hvordan skal vi nå dette mål? nestereform for ny liturgi til søndagens gudstjeneste. I tre små artikler skal jeg gi litt innføring i hva som er på gang. Hva blir nytt? Er det nødvendig å forandre? I reformen som startet i 2003 og avsluttes med en siste Kirkemøtebehandling i april i år er det lagt særlig vekt på

Gjenkjennelsens glede! At vi kjenner igjen gudstjenesten fra søndag til søndag. Dette kalles gjenkjennelsens glede! Fornyelse må balanseres mot tradisjon. Vi innfører nå prinsippet om stedegengjøring. Dette betyr at gudstjenesten i domkirken og fjellkirka ikke trenger å være den samme. Men i en kirke må menigheten Involvering bli vant til en gudstjeneste, i Hva betyr det? Jo, at vi engasjeres og involve- hvert fall godt kunne kjenne res på et indre og ytre plan. At igjen ”vår” gudstjeneste. vi går fra kirke berørt på en el*Medvirkning ler annen måte. Gudstjenesten kan bli en fore- Involvering betyr at flere medstilling vi betrakter på avstand: virker. Det er arbeidskrevende å involvere; ofte er det enklest ”Hvordan var presten i dag?”, å gjøre alt selv! Men skal guds”Jeg likte ikke salmene”, tjenesten bli vår, må vi se noen ”Organisten spiller altfor sakav våre medvirke som kirkete!!” Over generasjoner har gudstje- verter, tekstlesere, ministranter (barn som medhjelpere), nesteopplevelsen blitt formet nattverdutdelere, forbedere. ved prestens embetsposisjon, Denne utviklingen har vært på orgelets overherredømme og gang lenge og gudstjenesterekirkerommets utforming. formen setter det enda mer i Gjennom dette og andre forhold er det en utfordring å hen- system. te tilbake bibelske prinsipper *Gudstjenesteutvalg: om menighetens deltagelse. At menigheten er med å beReformen har dette som mål.

stemme lokale grunnordning. Den blir kalt ORDO. Menighetsrådene skal før 1.juni nedsette et gudstjenesteutvalg som sammen med prest og organist skal lage et forslag til hvordan gudstjenesten skal være i kirka di. * Prest og organist har et særskilt ansvar for at denne prosessen blir god. Presten er åndelig leder og fagperson på det liturgiske og organisten er fagperson på det musikalske. Prestens lederskap skal prøves på å stimulere til godt samarbeid mellom alle tjenestegrupper som har med gudstjenesten å gjøre. Og ved å involvere nådegaver og naturgaver i dette samarbeid. *Gudstjenestefornyelse som svar på bønn. Liturgi betyr ”folkets verk”, men dette verk kan bare nå sitt mål ved Åndens gjerning. Derfor sender biskop Olav ut en melding ved nyttårsskifte: ”Vi trenger dessuten, gjennom bønneskoler, å lære å formulere bønner, ettersom gudstjenestereformen i stor grad oppmuntrer til lokalt utformede bønner.” Vær med å be om en gudstjenestefornyelse i din kirke! En gudstjeneste som blir slik at du vet du mistet noe verdifullt om du ikke var i kirka på søndag!

Tom Martin Berntsen Rådgiver for liturgi og demokrati i Agder og Telemark. Telefon 47 61 18 47

5


Årets konfirmanter hadde sammen med dyktige medhjelpere ansvaret for gudstjenesten 20.februar Var du på gudstjenesten i Tveit kirke søndag 20.februar? Ikke? Da gikk du glipp av en flott opplevelse. Årets konfirmanter hadde sammen med dyktige medhjelpere ansvaret for gudstjenesten. De deltok med sang, drama og bønner. Og så fikk vi lytte til en tankevekkende preken skrevet av menighetsarbeider Svein Børge Pedersen og framført av en konfirmant. Alt ble gjort på en fin måte. Her var det jenter og gutter som med stort alvor og innlevelse i tekstene gav oss en høytidsstund i en fullsatt kirke. Vi kan bare si tusen takk til alle som var medvirkende i gudstjenesten. Takk til konfirmantene, til alle medhjelpere og en spesiell takk til "hjelpepresten" Karen Bøhn Melhus. Måtte ordet som ble sådd denne søndagen slå rot i god jord i oss alle. Sigrun Harket

Konfirmantene gav oss en høytidsstund i en fullsatt kirke med deres sang, drama og bønner

6


Vi var heldige med været. Her er Endre i krevende kulekjøring mens Henrik finpusser svingteknikken!

.

28.-30. januar var Arena – menighetens ungdomsklubb – på skitur til Gautefall. Vi var til sammen 15 deltakere som koste seg i slalombakkene på lørdag og på søndag, og på Fjelltun leirsted på kveldene. Arena er en aktiv klubb som legger opp til mang verdifulle programmer og arrangementer i løpet av året. Nå er altså første skitur gjennomført til Gautefall hvor klubben også har vært tidligere år. Aktivitetene vekslet fra ski og snowboard til samlinger om bibeltekster og aktuelle temaer.

hadde hatt. Ingen var i tvil om at alle gleder seg til neste gang vi skal på skitur. Et stort takk til alle de voksne ledere som var med på å gjøre dette til en suksess. Deres innsats er uvurderlig! Hilsen Marc

De voksne lederne gjorde topp innsats. De 3 bakerste her i rekken er Grethe S. Abrahamsen, Josefine fra Ansgarskolen og Lillian B. Bjørnestad.

Kristuskransen var tema for andaktene som ungdommene selv var med og beriket med kreative, selvlagte dramaer av bibeltekstene. Trøtte og fornøyde kom vi hjem søndag kveld, og i bussen på veien hjem gikk diskusjonene og praMed Kristuskransen som armbånd og sterkt engasjement fremførten om alle opp- te fra v. Arne Eikeland, Johannes, Nils, Hans Birger (bakerst) og levelsene vi Andreas enkelte bibelteksters billiedlige utrykk Sørlandsparken

b a r e l a v e p r i s e r 08.0 - 22.00 (09.00 - 20.00) 7


Oddvar Søvik om nådegaver

Tjen hverandre, hver med sin nådegave.

:

Søndag 23. januar inviterte Gudstjenesteutvalget i Tveit til temagudstjeneste hvor Oddvar Søvik talte om Nådegaver. Det var en interessant og lærerik forelesning om et tema som det sjelden blir talt om i Den norske Kirke. Etter ønske fra “Bladet vårt” har Søvik skrevet et kort sammendag av foredraget, som gjengis nedenfor. S.S. Hva er en nådegave? Alle kristne har en eller flere nådegaver. 1 Pet. 4,10: En nådegave er en spesiell utrustning som Den Hellige Ånd av nåde gir til hvert medlem på Kristi legeme for å gjøre en tjeneste som bygger opp menigheten. Nådegaver er åndelige fødselsgaver. Men Gud som er både Skaperen og Den Hellige Ånd, han utruster oss ofte i forlengelse av våre naturgaver. Men Gud kan også gå helt på tvers av naturgrunnlaget. F.eks: Moses og Jeremias. 5. Mos. Jer 20,9. Nådegaver og tjenester henger uløselig sammen. 2. Hvilke nådegaver taler Bibelen om? Det er fire avsnitt i NT som omtaler nådegavene: Ef 4,11-13, Rom 12,48, 1Kor 12 og 14, 1Pet 4,10-11. Her nevnes: a. Utrustning til faste tjenester, Ordets tjeneste. Apostel (misjonær), profet, evangelist, hyrde (pastor og eldste) og lærer. Deres primæroppgave er å utruste de hellige til tjeneste. b. Frie nådegaver for den enkelte kristne Diakontjeneste, rettlede (oppmuntre, formane =sjelesorg), gave til å gi, gave til å lede (forstander, formann), barmhjertighet, hjelpetjenester, styringsga-

8

ver(administrere) c. Åndens manifestasjoner for alle kristne Åpenbaringsgaver: Visdoms tale, kunnskaps tale, gave til å prøve ånder Kraftgaver: Troens gave, nådegaver til å helbrede(Merk flertall) kraft til å gjøre mektige gjerninger (drive ut onde ånder) Talegaver: Profetisk gave, tungetale, tydning av tungetale d. Andre gaver Forbønnens gave, Luk 2,36-37, Gjestfrihet 1 Pet 4,9, Frivillig fattigdom 1 Kor 13,3 og Apg 4,32-37, Martyrium 1 Kor 13,3, Kunsthåndtverk 2 Mos 31,111, Sang og musikk 1 Sam 16,14-23. 3. Skal vi vite om våre nådegaver? Ja, av tre grunner: a. Det befrir oss fra mismot. Det er Den Hellige Ånd som har bestemt hva jeg skal ha, hvilket lem jeg skal være. 1Kor 12, 11 og 14-18. b. Det befrir oss fra hovmod Det er giveren som skal æres ikke gavemottakeren. 1Kor 12, 21-22 og 1Kor 4,7. c. Det gir oss hjelp til å prioritere rett. Når vi tjener i de oppgaver Gud har utrustet oss til arbeider vi mer i Åndens kraft enn i egen kraft. Da kan alminnelige mennesker oppnå ualminnelige resultater. Da oppleves tjenesten som en glede og ikke som en byrde. 1 Tim 1,12 Viktig å være klar over hva du ikke er utrustet for. 4. Hvordan finne sin nådegave? a. Skaff deg kunnskap om nådegavene. Studer hva Guds ord sier. Hør på undervisning om gavene. Les bøker Snakk med andre som er bevisst sin(e) gaver. b. . Hva har du lyst til å gjøre, hva gir deg glede? Det er lov til å ha arbeidsglede! 1 Tim 3,1. Viktig å finne det området du brenner for. Det gir ny kraft midt i tjenesten. c. Vær villig til å gå inn i oppgaver som passer til dine gaver Vær frimodig. Gud setter oss aldri til

oppgaver som han ikke er mektig til å utføre gjennom oss! Derved oppøver du din(e) gave(r). Det er farlig å grave ned sitt talent! Matt 25,14-30 Hvis du ikke har oppdaget dine gaver: d. Be Gud lede deg inn i de oppgaver han har lagt ferdige for deg Ofte kommer oppgaven før nådegaven. Oppgaven klargjør gaven. Hvordan kan du vite at du ikke har en bestemt gave hvis du aldri har prøvd? Det er lov til å prøve og feile. e. Be Gud om utrustning. Søk gjerne forbønn Gud kan gi nye gaver til nye oppgaver. 1 Tim 4,14 f. Evaluer om du er der du skal være. Gir din tjeneste resultater? Det er bedre å la en oppgave ligge enn å ha feil person til å utføre den. Ødelegger både for en selv og andre. g. Be om andres vurdering Her har lederne et viktig ansvar både til å få folk inn i tjeneste - og ut av dem. Fint om det kan være en nådegaverådgiver i menigheten. Oftest prest/ pastor. Ellers er gruppen det beste sted til å finne, praktisere og utvikle sine gaver. Andre ser oftere enn en selv hvilken gave en har. Ingen gave er fullt utviklet med en gang. h. Gi rom for gavene i møter/ gudstjenesten. Stillhet etter talen. Rom for budskap. Forbønn. Samtale etter talen. i. De som har en gave kan modellere for andre Forbønn for syke. Evangelisering. Sjelesorg. Barmhjertighet m.m Ef 4,11 j. Frigjør evangelistene!! Ca. 10% har denne gaven. Hvis de vinner to hver i løpet av et år vil menigheten være fordoblet på fire år! 4. Hva er nådegavenes hensikt ? a. Til menighetens oppbyggelse Nådegavene manifesterer at Jesus er i virksomhet, og da vil folk trekkes til vårt fellesskap. En slik menighet vil virke attraktiv. b. Menigheten blir slagkraftig utad Vi er her for å få flere med, for å gi


dem et fellesskap der de også kan bli Guds medarbeidere. Da er nådegavene, Åndens utrustning, helt avgjørende. Det gjelder menneskers evige ve og vel. c. Til Guds ære Når vi tjener med de gaver Gud gir, da erfarer også andre at her er det Gud som er på ferde. Matt 5,16 og 1 Pet 4,11 Det er Gud som all ære skal ha. 

Oddvar Søvik, cand. theol. i 1969. Ordinert til prest i 1970. Er nå områdeleder i Normisjonen Agder, og bor i Songdalen. Søvik har tidligere bl.a. arbeidet som skolelagsprest i Kristiansand og som pastor i Frikirken i Kristiansand og på Bryne. Han har også vært engasjert i Oasebevegelsen.

Vår-dugnad på Tveit menighetshus Det blir også i år dugnad på Tveit menighetshus: Onsdag 4. og torsdag 5. mai fra kl.17-21 Ta med bøtte og klut ! Enkel bevertning. Husstyret

KULTUR

”nullstille” meg hører jeg gjerne på en klarinett innspilling av et av mine store forbilder på instrumentet. Derfor er det så nyttig å ha gudstjenester som appellerer til ulike sider ved oss. Jeg tenker på stemningen på kveldsgudstjenesten nylig der kirkekorene sang, og der Odd Byremo innledet opplysningene med nettopp å stoppe opp litt, med å si at han var berørt av sangen.

I ulike deler av verden, i ulike I bøkenes verden. land, i ulike regioner har det Dette er for meg en verden jeg utviklet seg ulike kulturer og mer enn gjerne hengir meg til. subkulturer. Svigersønn Ådne ble forbauset og Opprinnelig er ordet kultur intimt imponert når jeg kunne gå rett til riktig bok i en av våre mange forbundet med jorden og det omfangsrike bokhyller, altså det mennesket gjorde med den. Vi er en versådde, plantet og høstet for så den jeg er etter hvert å bebygge jorden. godt kjent I ulike deler av verden, i ulike i. Vi lærer land, i ulike regioner har det utnoe om viklet seg ulike kulturer og sublivet og oss kulturer. I India går kuene fritt omkring inne i byer og landsbyer. selv i god Japanerne har kompliserte ritua- litteratur. He er to ler for å drikke te, og nordmenn eksempler: Den første boken jeg smører nistepakke. Hånes mevil kommentere og anbefale er nighet representerer en av subskrevet av Linda Olsson og heter: kulturene på Hånes, så vel som at frikirken representerer en an- ”Jeg vil synge deg stille sanger.” Det er en bok om den unge kvinnen. nelige forfatteren som flytter avKultur omfatter også alle våre sides for å skrive, og som møter ritualer og tradisjoner når det kvinnen som på folkemunne kalgjelder begravelse, bryllup, dåp og fødselsdagfeiringer for eksem- les heksen. Det en nydelig historie om vennskap, om det gode pel. venn skapet som utviklet seg Kunsten i vid forstand er også mellom disse to. uttrykk for kultur - musikk, teater, litteratur, billedkunst, fortel- Den andre boken har handlingen lagt nærmere oss, nemlig til ler kunst, ja til og med idrett. Kultur får oss ganske enkelt til å Finsland. Det er Gaute Heivoll`s siste bok. ”Før jeg brenner ned”. modnes som mennesker. Den er både spennende og har stort driv, samtidig som den forHva har du i I- poden din? Musikk er en kulturform som går midler en stor ro. Den har et kjærlig skråblikk på hovedpersolangt til bake i tid, ettersom det nen og den lille bygden, som eldste musikk instrument er ca skaper forståelse og innlevelse 36000 år gammelt. Vi spiller hos oss. Han kaster seg ut på de gjerne musikk 70000 favner dyp, for å bruke et alt etter den sinnsstemning- bibelsk uttrykk, i sin kamp for å fortelle sin historie. en vi er i, og musikk har ev- Så lytt, les, opplev og lær! får nen til å berøre være den imperative avslutningoss følelsesmes- en denne gangen. Otto P sig. Hvis jeg skal

9


taktkafe, rusforebygging og arbeidstrening ved Shalam Brukthandel. Shalam rehabilitering er et døgnbasert rehabiliteringstilbud for gutter fra 18-25 år med rusproblemer. Daglig leder for Shalam i Kristiansand, Yngvar Woxmyhr, Yngvar Woxmyhr er daglig leder av besøkte Tveit menighetshus 26. Stiftelsen SHALAM i Kristiansand januar., og orienterte om Shalams arbeid. I mer enn 30 år har Shalam Det er 18 lønnede medarbeidere (12 drevet et felleskristent hjelpe- årsverk), og ca 60 frivillige, som alle gjør en kjempejobb. arbeid for mennesker med Mange rusmisbrukere rusproblem. Det er mye skjult elendighet og rusMange av oss tenker på bruktbutik- missbruk i byen vår, sa Woxmyhr, ken i Dronningens gt 74 når vi hører og han vet hva han snakker om, etordet Shalam. Men bruktbutikkene ter å ha drevet hjelpearbeid i flere er bare en liten brikke i det viktige år. Det er flere hundre som er havnet i arbeidet Shalam driver. denne “ulykkesbåten”, kunne WoxFormålet med Shalams arbeid er: myhr fortelle. Behovet for hjelp er “Å oppsøke mennesker med rusproblemer, lede dem til Kristus - og stort. Hjelpearbeidet er krevende og lære dem og bygge dem opp - for å møysommelig , og det tar lang tid føre dem tilbake til samfunnet som for å få “elevene” våre tilbake til friske og hele mennesker” I mer enn livet. Det er ikke alltid vi lykkes , noen “sprekker” og faller tilbake til 30 år har Shalam drevet et felleskristent hjelpearbeid for mennesker det gamle livet. Men vi gir ikke opp og prøver å bygge dem opp igjen. med rusproblem. Merk: Det er ingen som er pasienter hos Shalam, de er elever. Shalam i Kristiansand Stiftelsen Shalam er en sentral institusjon innen rusfeltet i Kristian- Rehabilitering sand, med tiltak innenfor oppsøken- Åsen rehabiliteringssenter i Øvede gatearbeid, kriminalomsorg, kon- rebø er en viktig del av Shalams

opplegg, her er det plass til 16 gutter. Der er det trygt og godt å være, mens de prøver å komme tilbake på den rette vegen videre i livet. Arbeidstrening og ettervern er en av årsakene til at Shalam driver Brukthandel. Her får våre elever lære grunnleggende ting som å holde avtaler, møte opp i rett tid, jobbe etter et program eller plan og å bli stilt krav til. Kontaktkafeen er viktig og svært populær, hvor det bl.a. serveres varm mat hver fredag. I denne avdelingen arbeider det veldig mange frivillige. Økonomi Hvordan klarer dere å drive alt dette hjelpearbeidet? spør vi. - Heldigvis får vi noe støtte fra Sosial- og Helsedirektoretet, brukthandlen bidrar litt og noen husker på oss med pengegaver, men vi må være nøysomme og effektive, for å få endene til å møtes. Hva er Shalams største ønsker for framtida? spør vi Yngvar Woxmyhr. - Vi ser utfordringene og mulighetene i Kristiansand, og vi har kompetansen til å hjelpe, men vi ønsker mer økonomisk støtte, slik at vi kan hjelpe mer og på en enda bedre måte. Og viktigst av alt så ønsker vi forbønn, slik at vi kan lykkes i vårt hjelpearbeid. S.S

Fastebøssene kommer Årets fasteaksjon for Kirkens Nødhjelp er 12.april mellom kl.17-20 både i Tveit og Hånes

Hånes trenger bøssebærere! Meld deg til kontoret på forhånd eller møt direkte opp i Hånes kirke på aksjonsdagen. 10


O Herre, la mitt øye få se, mens mørket rår, hvor dypt du vil deg bøye inn under våre kår.

Det er vår egen time, vi står ved mørkets port Og ser den siste strime av jordisk lys dø bort.

Ja, jeg har voldt deg pine, Men du vil be for meg. Du nevner meg blant dine. I mørket ser jeg vei.

Inn i vår nød du skuer den endeløse stund da angstens flammer luer I natten uten bunn.

Din korsvei skal jeg finne. Du møter meg på den. Din kjærlighet skal vinne mitt tapte liv igjen.

Vår død til liv du vender når du for oss vil dø. Du er i våre hender. Nå brytes livets brød.

O Herre, du vil bære ditt kors i alles sted. Deg være evig ære! Du er vårt liv, vår fred.

Jeg ser deg så forkommen og dømt mens verden ler. Men Jesus under dommen Mitt eget segl jeg ser.

Svein Ellingsen N.salmeb.nr.132

Tankestreken ”DEI GAMLE FJELL I SYNINGOM” Overskriften denne gangen har to hensikter. En, å få værhårene dine til å reise seg litt, eller å vekke din nysgjerrighet. To, for å lede tankene dine litt inn på denne tankestrekens hovedingredienser. Jeg har lyst til å reflektere litt over den trofaste kirkegjengers egenskaper og betydning. Først vil jeg nevne trofastheten ved å gå til kirke, selv om andre ting kunne friste, som soving sport eller godt vær som må utnyttes. Ved nærmere ettertanke er mulighetene for unnskyldning legio. Dernest følger forutsigbarheten. Den som forbereder seg til tale, musikk eller annet innslag, kan regne med en fast kjerne. Tryggheten det gir for noen å kunne forvente å se meg, eller akkurat deg.

Sist, men ikke minst, gjelder kjærligheten. Jeg husker veldig godt den gangen Asle, gamlepresten, (skjønt ”gammel” i en alder av noen og førti…?) understreket betydningen av å møte regelmessig til Gudstjenestene. Heldigvis handler han som han prediket. Han sa nylig i en liten våpenhussamtale at: ”Det er jo menigheten min”. Det betyr noe for fellesskapet, men også for den enkelte. Det var vel på den måten utenforstående i oldkirken observerte: ”Se, hvor de elsker hverandre”. Det er her Theis Salvesens varme kjærlighetserklæring til min og din kirke kommer så fint fram i kronikken: ”Smil, min elskede kirke.”` ( I Fædrelandsvennen) Hvorfor, kjære ”kirkebenk- sliterkollega”? Jo, for dette er ikke noe vi kan unnskylde oss med at vi ikke har talenter eller evner til, som vi

kan finne på å si når vi blir spurt om andre oppgaver.. Ikke kan vi unnskylde oss med tid heller, selv om både handelsstanden og mediene ofte vil ”ege” seg inn på også hviledagen vår Det uttales fra noen at radioen er min kirke. Andre vil si at jeg møter Gud i naturen. Jeg vil ikke opptre som bedrevitende, men bare lede oppmerksomheten hen på at det levende fellesskapet med medvandrere ikke kan erstattes uten disse menneskelige møtene. Møtet med Jesus i form av nattverdssakramentene er også et fellesskapet som ikke lar seg erstatte. Så hvis ikke grunnen ditt fravær er at du ikke føler deg velkommen i kirken, så sees vi vel neste søndag. God helg. Otto P

Meglerhuset Sædberg as

Statsautorisert eiendomsmeglerfirma MNEF

Markensgt. 4b 4610 Kristiansand Telefon 38 17 89 00 www.sedberg.no

11


18 km turstier i Sandnesheia i Tveit er ryddet og merket.

Det er ildsjelene i Løypegruppa i Tveit Idrettslag, Torgny Bøhn og Lars Jøran Sundsdal, som har denne gladmeldingen til Bladet vårt. Torgny er i perlehumør når han viser fram det fine kartet, som Sundsdal har laget. Løypene er tegnet inn, og i tillegg finnes både stedsnavn og lengder på de ulike løypeetappene. Vi anbefaler: Ta godt var på kartet som trykkes i dette nummeret av Bladet vårt, og bruk kartet når du går på tur!!!! Grunneierne i turområdet, Opplysningsvesenets Fond, Sven Krageboen med flere, har vært positive og gitt tillatelse til rydding og merking av løypene.

velge mellom. De fleste løypene starter og slutter på Solsletta , i nærheten av den gamle hoppbakken Slengheia. Nå er det på tide for Tofdølene, og alle andre, å lære seg nye stedsnavn som: Solsletta, Egerheia, Heietjønn, Guritjønn, Tveidevann osv . Så fort snøen er borte ligger løypene klar til bruk. Torgnys favorittløype er : Solsletta ved klubbhuset -EgerheiaHeietjønn og tilbake ned Tvedevannsdalen og videre, herfra kan en velge å gå ned til Solsletta igjen, eller ut bilveien fra Tveidevann. Dette er en løype på ca 7,5 km, men det er kortere og lettere løyper, f.eks: Solsletta til utsiktspunktet på Hellersdalsheia og tilbake, den er ca 4 km, og passer for barnefamilier.

Kuriositeter Mange vil finne det spennende å se stedet der et tysk fly styrtet i slutten av krigen, og her kan en ennå finne rester av flyvraket ved Daleflyen. En annen attraksjon er Alle løypene er godt merket Ole Høylands hule som ligger på Det er lagt vekt på å merke løype- toppen av Mollkleivbakkene. Her ne godt, så kan vi se hvor stortyven holdt til ingen treng- når han var på flukt fra lensmaner å være nen. Den gamle kirkeveien fra redde for å Erklev er tegnet inn og går langs gå seg vill. østsiden av Tveidevann og opp Legg merke Tveidevannsdalen og videre nordtil blåfargen over mot Erklev som er brukt både på skil- Dugnad tene og ma- Hvordan har dere maktet å lage lingen på dette flotte turopplegget, spør vi? trestamme- Vi har arbeidet med disse løypene ne langs sti- i flere år, og det har gått med fleene. Det er re hundre dugnadstimer, både på Lars og Torgny flere løyper å lørdager og kvelder, sier Torgny, viser valg av sti .

12

på sin beskjedne måte. Interessen for å få unge, voksne og eldre ut på tur har vært den sterkeste drivkraften for å få dette til. Neste prosjekt Det blir å merke og skilte løypene på Dønnstad til Havsyn og rundt Krogevannet. Løypene her er ryddet, men det mangler en del merking og det håper vi kan komme på plass i løpet av året. Ellers henviser vi til løypegruppas nettside. www.turloyper.wordpress.com . Tusen takk!! På vegne av leserne av “Bladet vårt” takker vi for et flott turkart og for det enorme dugnadsarbeidet Løypegruppa har gjort. Nå er det opp til oss “sofaslitere og godstolelskere” å komme oss ut på tur, få frisk og god luft i lungene og kose oss i den fine naturen i dette området.

Blå løype Å mosjonere er viktig for å bevare en god helse. Her kan du få god kondisjon, men da må du ikke være redd for å svette litt. Uansett om du går eller svetter: Ut på tur aldri sur !!! PS: Til våren/sommeren bør Løypegruppa invitere Menigheten til trimtur(er) i Sandnesheia.! Først Gudstjeneste i kirka, så trimtur i Sandnesheia med niste, kakao, kaffe, pølser og kanskje et bål. Det høres forlokkende, ikke sant! S.S.


13


Hånes Soul Kids:

Vi koser også ! ”Det er gøy å synge i kor og det er gøy å ha fest med boller, saft og kakao” ! Det sier jentene i Soul Kids. Jentene øver mandager hver andre uke og det er både sang og dans på programmet. Vi har også plass til flere medlemmer, gutter og jenter fra 2.-4.trinn, kom og bli med!

”Tapas – glimt” fra Spania. Otto P. Aasdal ga oss en virkelig Turaften i Hånes Kulturforum 16. februar. Reisekåserier treffer en kulturnerve som fenger mange. I et engasjerende kåseri fulgt opp med fotos til forskjellige steder i dette fjellandet som nordmenn flest forbinder med sandstrender og turiststeder . Otto og Elsa Aasdal har hatt flere reiser som turister fra nord i Escala, Rosabukten til Solkysten i sør. Første turen var i 1986. Ti år senere fortsatte de med de store kulturbyene Madrid og Sevilla. Begge steder i påsken. Påskeprosesjonene i Semana Santa i Sevilla utgjorde et av høydepunktene. Der har de 60 prosesjoner med 50000 deltakere og mer enn en million tilskuere. Der gjorde respekten for det hellige stort inntrykk på ekteparet. Deres tredje tur begynte i 2002. Tilfeldigheter førte dem til Alfaz del Pi hvor de kjøpte leilighet. ”Jeg kjøpte usett for andre gang i mitt liv” kommenterte Otto. Etter mange år på ”fantefot” ble de endelig bofaste. Derfra tok de ulike runder til Spanias skattkammer.

Estepona. Med bilen hdde de tur til området nord for Madrid. Da besøkte de historiske byer som Avila og Salamancha. Ved kysten i nord ble det stopp i Santander og i Bilbao. I sistnevnte Else på fottur blant blomstrende var Guggenheim mandeltrær.. museet, gamlebyen og ”fløybanen” høydepunktene. De avsluttet i Burgos der katedral og pilgrimsruten ble minnene. Dette ble bare et lite utdrag fra disse innholdsrike reiseglimtene fra Spania. Vi fikk også glimt fra den store variasjon der er både menneskelig og kulturelt og som gjør Spania så spennende.

De dro nord og sørvest for Granada, og til Spanias mest Etter kåseriet var det som vanlig stående buffet. . Begrepet høyliggende landsbyer. Dette området kalles også skinkeTapas ble utdypet både konkret og i overført betydning. At landet i sørspania. Iberico skinken ble behørig kommentert. serveringen falt i smak vitnet de tomme fatene om! De var i Andalusias hvite landsbyer, med referanser til både Øyv.L. Casares, og Ronda. Og ikke mist til basen ved kysten

14


våre liv. Vi trenger ikke gå til Jobs bok for å vite det. Rettferdig er heller ikke et enkelt begrep. Jeg husker at jeg noen ganger sa at”: Det rettferdige er ikke alltid å være rettferdig”, når jeg hadde vært med på å tilrettlegge skolegangen til elever som trengte det.

TRENGER VI Å LÆRE AV DANSKENES MENTALITET? Det ”gjør en forskjell som er en forskjell,” dette å være landfast med resten av Europa tydeligvis.

Jeg starter med et retorisk spørsmål denne gangen, nylig hjemkommet fra våre naboer i syd. Det ”gjør en forskjell som er en forskjell,” dette å være landfast med resten av Europa tydeligvis. Dette går ikke bare på humor og servise, egenskaper som lettest renner oss i hu, men på hele mentaliteten.

Johannes Møllehave har skrevet veldig mange bøker, og jeg henleder oppmerksomheten på den lille og vakre boken ”Glædens Gud”.

Men smerten kan være med på å gjøre ørene våre større, gjøre antennene våre bedre i stand til å ta imot signaler. Dette kan igjen føre til menneskelige møter der vi kommer hverandre nær, og der plutselig gleden også kan spire fram.

En anmelder sa i forbindelse med denne boken:” Møllehave er fortelleren av Guds nåde”…. Denne lille åpnings gambiten, for å låne et utrykk fra sjakkverdenen, lar meg reflektere videre over livet, som både innebærer glede og smerte, høyde og dybde. Jeg overlater til den nysgjerrige å selv skaffe seg gleden og berøringen ved å lese Jeg tenker at begrepene glede og bøkene jeg har referert, eller som kanskje allerede har hatt den opple- smerte blir lyst opp av sin motpol, sitt kontrapunkt idet de henger samDet er ikke uten grunn at Danmark velsen. men i gjensidig avhengighet. har fostret forfattere som Carsten Jensen, prest og forfatter Johannes Gleden kan være forskjellig Møllehave og dikteren/ komponis- Gleden kan være så forskjellig som Utfordringen denne gangen blir å ten Benny Anderson. Jeg tenker på vi er forskjellige. Fra den boblende ikke gro fast i den ene eller andre gleden som vi nesten ikke kan holde tilstanden, men å ønske velkommen kolossen: ”Vi, de druknede” av det som livet byr oss av gleder eller førstnevnte. for oss selv, til entertaineren som smerter. Jeg tenker på den tankevekkende skal underholde. Vi vil nok alle i Otto P. boken: ”Det skal merkes at vi leløpet av livet møte smerten, noen ver”. Der samtaler de to sistnevnte, mindre, noen i sterkere grad. og det hele er ført i pennen av Karen Smerten er ikke ”rettferdig” fordelt i Thisted.

Smiiiil!

En ungkar som drev landhandel satte plakat på butikkdøra: ”Lørdag er butikken stengt. Jeg gifter meg.” En vittig sjel hadde føyd til en linje på plakaten: ”Åpner igjen mandag under ny ledelse.”

Jeg ble fortalt om et brudepar som bestilte vigsel i kirka en mandag. Presten var ikke uvillig, men han undret seg litt over valg av dag. Presten spurte kirketjeneren om han visste grunnen til brudeparets valg av dag? Han svarte: Trur du ikke at det var for at de ikke ville ødelegge helga?”

LANT ERNEN Telefon: 38 09 29 60

Ta turen om Hamresanden Middag, grillretter, smørbrød

Det intime spisested i maritimt miljø

15


Trosopplæring: Menighetens hellige ansvar Av påtroppende sokneprest i Hånes, Olav Trømborg. Han er nå undervisningsrådgiver i Stavanger bispedømme hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.” Trosopplæring Trosopplæringsreformen ønsker å hjelpe menigheten til å ta sitt hellige ansvar på alvor. Den ønsker å Hvert år døpes mellom 40-50 000 utfordre menigheten til å utarbeide gode opplegg for en trosopplæring barn inn i Den norske kirke. Dette er barn som tillitsfullt stoler som favner bredt og får en oppslutpå de hender som bærer dem. Båret ning fra flere barn og unge enn dem som nå søker seg til menighetens av foreldre som overgir det mest barne- og ungdomsarbeid. Målet er dyrebare de eier til ham som sa: alle døpte! ”La de små barn komme til meg, hindre dem ikke… men gjør dem til mine disipler idet dere døper dem Hvordan skal dette skje? Trosopplæringen kan ikke bare dritil Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å ves av ansatte eller menighetsrådet. Trosopplæringsreformen er en dugholde alt jeg har befalt dere…” nadsreform. Den inviterer alle i meI dåpen blir barna Guds barn. På nigheten til å bli med og ta i et tak. samme måte som nyfødte må lære For til dette arbeidet trengs alle. livet å kjenne, må de døpte lære å kjenne den troen de er døpte til. Barnas tro må få næring, Det er et hellig ansvar som foreldrene, fadderne og menigheten er sammen om. Under dåpen sier presten til foreldrene, fadderne og menigheten: ”Sammen med denne menighet og

Befaring / info:

Geir Sundstøl

16

Panasonic Varmepumpe Telf. 90895634

Alle har noe å bidra med. Derfor er det avgjørende at det dyrkes frem et engasjement for trosopplæring i menigheten og en medarbeiderkultur hvor alle er viktige og kan gi sitt bidrag. Menigheten vitaliseres. På denne måten fornyes menigheter. Erfaringene viser nemlig at, når menigheter satser og arbeider godt med å fornye trosopplæringen sin, så skapes det en positiv endring i menigheten som helhet. Menigheten vitaliseres. Flere involveres. Flere finner seg til rette. Menigheten har et hellig ansvar for alle sine døpte. Med trosopplæringsreformen har menigheten fått nye muligheter til å ta sitt hellige ansvar på alvor. La oss bruke mulighetene godt, slik at enda flere barn og unge får lære og erfare hva det betyr å være døpt, hva det betyr å høre Jesus til.


i Tveit: Mandag: Mandagskafe For godt voksne i Tveit menighetshus annenhver uke fra kl. 11 00 til kl.1300 Tveit Soul Children Koret er for barn i 4. – 9. klasse. Øvelse hver mandag fra kl. 18.00-19.30 i Tveit menighetshus. Onsdag: Småbarnstreff for foreldre og små barn. Tveit menighetshus kl. 10.30 – 12.30 . Alle onsdager i partalls uker. Onsdagsmøter begynner kl 20.00 Se annonser i dagspressen

Vi har også samtalegrupper (Våre Hjem). Spennende små grupper for voksne. Torsdag: Tveit kirkekor Som regel er korøvelsen annenhver torsdag i Tveit kirke fra kl. 20.00-22.00. Fredag: Åpen barnehage i Tveit menighetshus hver fredag, fra kl. 09.30 –15.30 Megaklubben Hver fredag, ikke i skolens ferier, fra kl. 19.00-22.00 Stedet er Forpakterboligen, ved Tveit kirke Alderstrinn: 8. – 10. klasse

...Dette skjer... på Hånes:

Mandag: Hånes Knertekor øver Kl. 17.00 - 17.30. Hånes Soul Kids øver annenhver mandag kl.18.00 - Hånes kirkekor Kl. 20.00 – 22.00; Øvelse 19.00. Hånes Soul Children øver Fredag: annenhver mandag kl. Kl. 19.30; Arena 18.00 - 20.00

Søndags Gudstjenestene. Tirsdag: Les siste omslagsside i Siste tirsdag i måneden; forBladet vårt og den ukentlige middagstreff for ”Vi over 60” annonse i Fædrelandsvennen kl. 11.00 –13.00

Velkommen til vår 1000m2 bokhandel

Espen Isak Egeland Bedemand og daglig leder Vakttelefon hele døgnet: 38 02 24 44

Telefon: Hamresanden

38 09 43 30

Torsdag: Partallsuker; Parafinklubben kl. 17.30 – 19.30. Oppmøte Timenesveien 46.

Telefon: 38 10 70 00

B&M

Vakt: 982 82 959

RIBE’s elektro as Tlf. 37 27 41 34

Mobil 908 45 790

Bok & Media Markensgt 42

Åpent Åpent 9-20(18) 9-22(20) Skaff Skaffdeg degmedlemskort. medlemskort. Da Dablir blirdu dumed medpå pååå dele deleoverskuddet overskuddetii butikken. butikken.

Tlf 38 12 05 60

Ryen

Gaven som varer et helt år ! Coffe Deal – Kun kr. 99 17


Fra kirkebøkene Tveit Døpte Victor Bakke

Hånes Døpte

Døde Anne Marie Robertsen Birger Magne Danielsen Petra Jensine Nielsen Ronny Lunga

Forespørsel om kirkelige handlinger som dåp, vigsel, gravferd, inn/utmelding og annet:

Casper Årnes Lauvrak

Døde Doris Evelyn Wicklund Kirsten Horgen Arnfinn Borgemyr

Kirkens servicetorg 38 19 68 00 Mandag til fredag 09.00-15.00 e-post: kirkens.servicetorg@kristiansand.kommune.no

Sitater: “Det er uverdig for vår sivilisasjon å søke mot den rikdom verden lokker med i dag, og som fører til fall på så mange måter” “Jeg mener den rette måten å leve på, er tuftet på det kristendommen står for. Kristendommen har evne til å fornye oss, den styrker oss i en tid der mange sliter.” “Jeg har stor tiltro til kristendommen og dens budskap, selv om jeg ikke alltid har maktet å leve i tråd med dens storhet. Bibelen har gitt meg mange svar og tilfredstilt min lengsel.” Joralf Gjerstad ( Snåsamannen) i sin bok: Den gode kraften

Gospelkonsert med Calvin Bridges i Tveit kirke torsdag 31.mars kl. 19.30 Forhåndssalg av billetter: Tveit og Hånes menighetskontorer i åpningstiden. Under 7 år: gratis 7-16år: kr. 50,fra 17år: kr. 130,Billettsalg konsertdagen: Kr. 60,-/150,-

18


Elektrotema Agder AS Barstølveien 36 4636 KRISTIANSAND Telefon 38 04 10 00 Telefax 38 04 08 91 E-post: ole@elektrotema.com elektrotema@elektrotema.com Web:http://www.elektrotema.com

W.SÆLLMANN eftf. FLYGEL- OG PIANOSENTER SØRLANDETS ENESTE FAGHANDEL: •Autoriserte pianostemmere •Pianoverksted •Kjøp/salg av brukte piano og flygel •Eneforhandler for: •Schimmel, Yamaha, Kawai, Bösendorfer, Samick

Åpent 12-17 (Torsd. 12-19) Barstølv. 5B, 4636 Kristiansand Sørlandsparken (”Borgen”) Tlf. 38 04 77 36 Mobiltlf. 959 89 399

Hånes menighet

Tv e i t me n i g h e t

Øvre Brattbakken 5 4635 Kristiansand Telefax: 38 19 69 61 haanes.menighet@ kristiansand.kommune.no

Tveit menighetskontor Balchens vei 3 4656 Hamresanden

Hjemmeside: www.kristiansand.kirke.no ( Velg Hånes på underenhet) Ekspedisjonstid: Tirsdag - fredag 10.00-14.00. Daglig leder Tone Schalla Telefon 38 19 69 10 tone.schalla@krisitansand.kommune.no Sokneprest Anne B. Øvensen Telefon 38 19 69 13 Organist Sølve Eggebø Telefon 38 19 69 16

Hydro Texaco Håneskrysset DøgnÅpent Telefon 38 04 87 77

Kateket Telefon 38 19 69 12 Ungdomsarbeider Marc Schneider Telefon 38 19 69 15 / 415 86 547 Kirketjener Lillian Haanes Telefon: 38 19 69 15 Menighetsrådet Rune Mørland Telefon 957 72 606

Rørleggeren i Tveit og Randesund

tveit.menighet@ kristiansand.kommune.no Telefax 38 19 69 59 Daglig leder Venche Olsen(Vikar) Tirsdag og onsdag 09.00-13.00 Telefon 38 19 68 90 venche.olsen@kristiansand.kommune.no Sokneprest Theis Salvesen Etter avtale Telefon 995 63 376 theis.salvesen@kristiansand.kommune.no

Kantor Ruth Loland Sandvik Telefon 38 19 68 96 ruth.loland.sandvik@kristiansand.kommune.no

Menighetsarbeider Svein Børge Pedersen Telefon 38 19 68 95 / 455 05 558 svein.b.pedersen@kristiansand.kommune.no

Kirketjener Tomas Drangsholt Gabrielsen Telefon 950 62 183 tomas.d.gabrielsen@gmail.com Diakoniutvalget Marit Salvesen Telefon 918 84 378 Menighetsrådet Marit Espegren Jøssang Telefon 38 08 54 92

Datoer for utgivelser i 2011 Kommer ut 6 ganger i året. Opplag 3100: 1400 til Tveit - 1700 til Hånes. Trykk: Bjorvand & Skarpodde Distribusjon Hånes: NorPost.

Nr. 3: Ut 10.05.Innlev.av stoff ” 4: ” 13.09. ” ” ” ” 5: ” 25.10. ” ” ” ” 6: ” 07.12. ” ” ”

26.04 31.08 11.10 22.11.

Gaver til Bladet vårt kan sendes til Konto nr. 3000 07 70120

19


Vi samles til gudstjeneste! Hånes Mars 2011: Søndag 13.

Agder Søndagsskolekrets. Enkel kirkekaffe.

kl.12.00: Familiegudstj. på Oggevatn 21. Skjærtorsdagssamling v/ Anne B Øvensen. kl.20.00. Søndag 20. kl.11.00: 24. 1.påskedag. GudstjenesGudstjeneste V/ Anne B te kl.11.00. V/A.B.Øvensen. Øvensen. Dåp. Nattverd. Søndagsklubb. Offer: ”Bladet Dåp. Nattverd. Offer: Menighetsfakultetet. Enkel kirkevårt”. Enkel kirkekaffe. kaffe. Søndag 27. Kl.20.00: Mai 2011: 1. Gudstjeneste Kveldsgudstjeneste / kl.11.00. V/A.B.Øvensen. prosjektgudstjeneste Dåp. Nattverd. Offer: Menigv/ Anne B Øvensen. hetens ungdomsarbeid. Enkel Konfirmanter deltar. Nattverd. Offer: Menighetsarbeid. kirkekaffe. 7. KonfirmasjonsgudstjeApril 2011: Søndag 3. nester, kl.12. og 14. V/ kl.11.00: Gudstjeneste v/ A.B.Øvensen. Offer: KonfirInge Berg Pettersen. Dåp. Nattverd. Søndagsklub- mantarbeid. ben. Offer: Menighetens dåp15. Familiegudstjeneste sarbeid. kl.11.00. V/A.B.Øvensen. Enkel kirkekaffe. Knertekoret, Soul Kids og Kirkekoret deltar. Dåp. OfSøndag 10. kl.11.00: fer: Menighetens dåpsarbeid. Familiegudstjeneste Stor kirkekaffe. ”Barnas misjonsdag”! vAnne B Øvensen. Dåp. 22. Gudstjeneste kl.11.00. Knertekor, Soul Kids og diverse musikk- V/I.B.Pettersen. Dåp. Nattverd. Offer: Misjonsprosjekinnslag. tet, Enkel kirkekaffe. Søndagsklubben deltar. Offer: Menighetens 29. Gudstj. kl.11.00. V/ Søndagsklubb. A.B.Øvensen. Sang ved HaStor kirkekaffe og barnas gen, Holtskog og Winge. marked! Dåp. Nattverd. Offer: Menig17. Palmesøndag. Gudstje- hetens ungdomsarbeid. Enkel kirkekaffe. neste kl.11.00. V/ A.B.Øvensen. Dåp. Nattverd. Offer: Vest

20

Tveit Søndag 27.mars, Maria budskapsdag Luk.1,26-38 Tveit kirke kl. 11.00: Høymesse ved sokneprest Theis Salvesen. Tveit og Hånes kirkekor synger. Nattverd og dåp. Offer til menighetsarbeidet. Menighetens årsmøte etter gudstjenesten. Søndag 3. april, 4.s.i faste Joh.6,1-15 Tveit kirke kl. 11.00: Høymesse ved vikarprest Aud Sunde Smemo. Nattverd, dåp, offer til Institutt for sjelesorg.

22.april, Langfredag Luk.22,39-23,46 Tveit kirke kl. 10.40: Orgelresitasjon.Kl.11.00: Pasjonsgudstjeneste ved sokneprest Theis salvesen.Jesu syv ord på korset. Korgruppe deltar. Søndag 24. april,påskedag Matt.28,1-8 Tveit kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste ved sokneprest Theis Salvesen. Sang av sissel Irene Sødal. Offer til menighetsarbeidet.

Søndag 1.mai,1.s.e.påske Joh.20,19-31 Tveit kirke kl.11.00: Søndag 10. april, Påskefest, Familiegudstje5.s.i faste. Joh.11,45-53 neste ved sokneprest Theis Tveit kirke kl. 11.00: Salvesen. Frikirkens barneOverhøringsgudstjeneste ved sokneprest Theis Salve- kor deltar. Søndagsskolen sen. Sang ved Kari Brauner. blir med. Dåp, kirkekaffe, offer til givertjenesten. Dåp, kirkekaffe. Offer til speiderarbeidet i Tveit. Søndag 8.mai, 2.s.e.påske Joh.10,11-16 Søndag 17. april, palmesøndag. Joh.12,1-13 Tveit kirke kl. 10.30: Konfirmasjonsgudstjeneste Tveit kirke kl. 11.00: Høymesse ved sokneprest Tveit kirke kl. 12.30: Konfirmasjonsgudstjeneste, Theis Salvesen. Nattverd, dåp, offer til Norges kriste- begge ved sokneprest Theis lige student– og skoleung- salvesen. Offer til givertjenesten. domslag. 21. april, Skjærtorsdag Luk.22,14-20 Tveit kirke kl. 19.00: Høymesse ved sokneprest Theis Salvesen. Offer til menighetsarbeidet.

Tirsdag 17. mai, grunnlovsdag. Luk.1,50-53 Tveit kirke kl. 09.45: Gudstjeneste ved sokneprest Theis salvesen. Offer til Kirkens SOS Agder.


Bladet Vårt nr. 1/11.