Issuu on Google+

MENIGHETSBLAD FOR BRØTTUM _______________________________________________________________________________________

Sjusjøen Fjellkirke 50 år 1962 - 2012

Jubileumsberetning Ekstranummer

Tekst: Foto/bilderedigering: Grafisk formgiving: Trykk:

Jarle Rømo Arvid Rognhaugen Torbjørn Hovde Willy Berg Grafisk


2 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________

Innledning Sjusjøen Fjellkirke har en verdig og praktfull beliggenhet på den vakre tomta si. Et mer sentralt sted kunne den neppe ha fått. Fra den to dekar tomta er det utsikt over store deler av Sjusjøområdet. Og fra lang lei viser kirketårnet fjellfarende folk veien dit. Der har vi fjellkirka, sier de, vi er på rett vei. Materialet kirka er bygget av, er en gave fra fjellet – for det meste naturstein fra nærområdet. Betegnelsen fjellkirke har den derfor med rette fått. Dit søker ofte mange mennesker når kirkeklokka der oppe på fjellvidda kaller. Det er blitt sagt, og sikkert med rette, at den er en av de mest besøkte kirkene i bispedømmet. Det er stort sett hyttefolket fra Sjusjøområdet som bruker den – folk fra Norges største hytteby. Men også mange andre finner veien dit. Det er stas å døpe de nyfødte i denne fjellkirka, og flere brudepar har funnet veien dit med ekteskapsløftet sitt. Noen konfirmasjoner og bisettelser har også funnet sted der. Femti år er kirka blitt. Den 8. april 2012 er det nøyaktig 50 år siden Sjusjøen Fjellkirke ble vigslet av domprost Hans Finstad. Brøttum menighetsråd har valgt å markere jubileet med dette ekstranummeret av menighetsbladet, som sendes ut til alle husstandene i prestegjeldet og alle abonnentene. Det var med glede jeg påtok meg arbeidet med å skrive denne beretningen. Det er mitt håp den med

Vinterbilde av Sjusjøen fjellkirke. Vi ser her de store vinduene som lar fjellvidda sette sitt preg på kirkerommet. tekst og bildemateriale vil gi et godt og verdifullt bilde av en del av historien til vår berømte fjellkirke. Alt har vi dessverre ikke fått plass til, men kanskje det viktigste. Jeg takker mine dyktige medarbeidere, Arvid Rognhaugen og Torbjørn Hovde, for god hjelp til å fullføre arbeidet. Brøttum i februar 2012. Jarle Rømo.

_______________________________________________________________________________________

Forhistoria Fjellkirka fikk ei lang forhistorie. Den begynner så tidlig som i 1893. Da hadde Sjusjøområdet blitt ”oppdaget” av en mann fra Gjøvik, nemlig bakermester Halvor Andresen. Han ble så betatt av området der oppe at han bygde seg hytte på Sjusjøen. Den sto ferdig i 1894. Etter kort tid gikk Halvor Andresen sammen med H. Grønvold, også fra Gjøvik, og H. G. Kveseth fra Solør i gang med en virksomhet som etter hvert fikk stor betydning for utviklingen fram mot ei kirke der oppe. Hver søndag formiddag i den tida de ferierte på Sjusjøen, holdt de samlinger i hyttene sine, der det ble holdt andakt og sunget salmer. Seinere overtok en yngre bror av Halvor Andresen, bakermester Kasper AnKasper Andresen. dresen, denne virksomhe-

Thea og Even Halla på Sjusjøen Fjellstue var vertskap for flere gudstjenester på 1950-tallet. Her sammen med barna sine, Jane Sissel og Ida Elisabeth. ten. Han leide hytta ”Sjølyst” nede ved Sjusjøvannet. I 1921 kjøpte han hytta ”Fjellheim”, som han utvidet nettopp med tanke på disse søndagssamlingene. I over tjue år samlet han folk der hver søndag i ferietiden til formiddagsmøter, og etter hvert ble det flere og flere som møtte opp til andakt og forkynnelse. Etter krigen ble møtevirksomheten delvis overtatt av barna til Kasper Andresen, og utover 1950-åra vekslet møtestedet mellom hytter og pensjonater på Sjusjøen. Herlof Andersen, som ble sokneprest

_______________________________________________________________________________________


3 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ i Brøttum sokn i 1953, tok kontakt med Mengshoel Pensjonat om lokalleie, og dette stedet ble i ei årrekke base for virksomheten. Fra midten av 1950-tallet åpnet Thea og Even Halla hotellet sitt for gudstjenester tre ganger i året midt i de travleste sesongene. Dattera til Thea og Even, Ida Messenlien, husker godt at foreldrene pyntet bord og stelte i stand til disse gudstjenestene på Fjellstua, som var godt besøkt og varte

fram til kirka ble åpnet i 1962. Disse møtene på Sjusjøen ble holdt med økende tilslutning i over 60 år. Hyttebyggingen økte med årene. Det ble snart fast arbeid heile året for de fastboende, og etter hvert ble det flere og flere som ferierte der. Dette var trolig årsaken til at det vokste fram et sterkt ønske om egen kirke.

_______________________________________________________________________________________

En merkedag, stagnasjon, øynet muligheter Den 18. november 1943 ble det tatt skritt til å starte planmessig arbeid, der målsettingen var å bygge ei kirke eller et kapell på Sjusjøen. Sjøl om det gikk nesten 20 år før planen ble realisert, ble dette en merkedag i fjellkirkas historie. Brukseier Berger Langmoen i Brumunddal samlet da hjemme hos seg en del interesserte om saken. Resultatet av møtet ble en kapellkomite som besto av bakermester Kasper Andresen, landbruksskolestyrer Hjalmar Carlsen, sokneprest Thomas Hauge, brukseier Berger Langmoen og kjøpmann Olav Nesje. Banksjef Andersen i Ringsaker Sparebank ble kasserer. Det ble da vedtatt å sende ut en innbydelse om å gi en pengegave til kirke eller kapell. I følge den første innbydelsen finner vi disse navna som ville støtte saken: Gunnar Haugen, Mesnali, Gunnar Mæhlum, Brøttum, Karen Knudsen, Sjusjøen, Margit Barlaup, Sjusjøen, Jenny Mengshoel, Sjusjøen, doktor Einar Lundby, Brumunddal og professor Sigmund Mowinkel, Oslo. Innen få år var det samlet inn 27 000 kroner, et beløp som var ganske stort etter datidens pengeverdi. Like etter krigen var over Brukseier Berger i 1945, kan en vel si at arLangmoen– initiativ- beidet med å få bygd ei taker. fjellkirke stagnerte. Det var

ikke interessen det skortet på, men det ble da meget vanskelig å få byggetillatelse til byggeformål som ikke var helt nødvendige. Bygg som ble ødelagt eller rasert under krigen, fikk førsteprioritet. Det gikk derfor flere år, først i 1958, før mulighetene for å få byggetillatelse kom. Det hadde da gått mange år siden den første kapellkomiteen ble nedsatt. Komiteen måtte fornyes, da en del av medlemmene hadde falt bort. Det hadde også vært skifte av sokneprest i Brøttum menighet. Komiteen kom til å bestå av følgende: Kjøpmann Olav Nesje, formann, grosserer Hans Andresen, kasserer, skogsjef Hans Langmoen, hotelleier Even Halla og soknepresten i Brøttum, Herlof Andersen. Innsamlinga av penger fra hytteeierne fortsatte, og giverne ble informert om at disponeringen av midlene var styrets ansvar.

Hjalmar Carlsen.

Thomas Hauge – sokneprest i Brøttum fra 1925 til 1953.

_______________________________________________________________________________________

Valg av byggekomite Om utsiktene til byggetillatelse var små, ble det likevel den 20. september 1954 valgt en byggekomite. Formann ble Even Halla. De andre komitemedlemmene ble: Helge Rustad, Johannes Graaten, Albert Taraldstad, Karen Knudsen, Margit Barlaup, Olav Nesje og Herlof Andersen. Optimismen og pågangsmotet var stort, sjøl om startkapitalen var beskjeden. Komiteen disponerte 27 000 kroner, men etter hvert fikk de mer å rutte med. Sjusjøen kvinneforening bidro med

Even Halla var en av foregangspersonene for planleggingen av fjellkirka på Sjusjøen. 30.000 kroner, og Sjusjøen kirkeforening, som var stiftet for å bidra økonomisk, bidro med 60 000 kroner. I tillegg

______________________________________________________________________________________


4 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________

Olav Nesje. kom det inn gaver fra mange hytteei- Herlof Andersen – sokneere. Startkapitalen så prest i Brøttum fra 1953 til ut til å ha ordnet seg, 1969. men banklån kunne bli nødvendig.

__________________________________________

Arbeidet starter Som nevnt ble det i 1958 gitt signaler om byggetillatelse. Arbeidet kunne snart settes i gang. For så hurtig som mulig å kunne realisere byggepla-

Her jobbes det med å heise kirkeklokka på plass. nene ble det etter at skriftlig byggeløyve forelå i 1958, tatt opp et lån på 60 000 kroner. Som kausjonister sto medlemmer i styret og byggekomiteen sammen med en del andre interesserte, blant dem en del fra Brøttum som hadde seterløkker der oppe. Med dette lånet og de frivillige gavene var det økonomiske grunnlaget så og si i havn. Under byggeperioden måtte de riktig nok ta opp et tilleggslån på 30 000 kroner. Tomtespørsmålet hadde ordnet seg på en glimrende måte. Pihl A/S eller Pihlske Sameie som navnet på allmenningen var da, ga gratis tomt sentralt plassert, men likevel høgt og fritt og med utsyn over store deler av Sjusjøområdet. Tomta hadde vært seterløkke, men hadde blitt overtatt av Pihl AS. Arkitektene Fougner og Myklebust fra Lillehammer ble engasjert til å tegne fjellkirka, en oppgave de løste på en glimrende måte. Det skulle bygges ei kirke hovedsakelig av naturstein og som skulle gå i ett med fjellterrenget. Utenfor kirka skulle det reises et klokketårn av tre godt synlig. Mer om arkitektenes løsning under avsnittet kirkebygget. Tomta ble gravd ut med gravemaskin av Arne Sæther fra Brøttum. Byggmester Sverre Olsen fra Ring med sine dyktige folk, bl.a. den begavede mureren og handverkeren Torbjørn Finstad fra Brøttum, bygde kirka. Materialvalget ble som arkitektene Fjellkirka med tårnet slik arkitektene formet det. hadde foreslått, naturstein tatt ut fra fjellet på Sjusjø_______________________________________________________________________________________


5 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________

Torbjørn Finstad til høgre – en meget dyktig murer og handverker som var med og bygde fjellkirka. Til venstre Lars Bakken fra Lismarka som også var en flink murer. området. Det ble hentet stein fra flere steder, bl.a. fra steinrøyser på seterløkker. Helt borte fra Åstdalen og Storstilen ble det fraktet stein. Steinene måtte være høvelig store, og hver stein måtte minst ha ei flat side. Sverre Mangerud fra Brøttum og delvis Marcus Messenlien fra Mesnali var faste steinkjørere. All stein ble lesset med handmakt og båret bort til tomta også med handmakt – et tungt og slitsomt arbeid. Det ble sett på som et kunstverk å tilpasse byg-

gematerialet til den utformingen arkitektene hadde skissert, men byggherren og hans flinke folk greide oppdraget på en glimrende måte. Til isolasjon brukte de treull blandet med tynn sement. Uten forkleinelse for de andre som var med og bygde fjellkirka, må det understrekes at Torbjørn Finstad fra Brøttum satte varige spor etter seg med suverent handverksarbeid. Han var en kunstner innen murerfaget. Best synes kanskje dette i murveggen bak alteret, men også i den buete veggen som fører inn til kirka. Finstad hadde en medfødt evne på dette feltet. Til tross for ingen skolegang utover folkeskolen, så han med stor innsikt hvordan ting måtte gjøres både som murer og innen bygningsfaget ellers. Han brukte sjelden metermål. Det fortelles at da de skulle lage forskaling til inngangspartiet, så skrittet han opp hvor lang den skulle være etter å ha sett på tegningene. Den er ganske lang, men han tok bare snaut 20 cm feil. Lars Bakken fra Lismarka var også en meget dyktig murer som jobbet sammen med Torbjørn. Kona til Lars var også med mannen sin og murte. Det må være gjort et skikkelig grunnarbeid, for det finnes ikke sprekker i murveggene etter 50 år. Byggearbeidet startet med grunnarbeidet sommeren 1960. Det ble pakket ned da vinteren kom. Sjølve kirkebygget ble reist i løpet av 1961, og det sto ferdig til vigsling våren 1962. Da var anskaffet inventar gitt av Kvinneforeningen på plass og malingsarbeidet utført. I golvet i kirka ble det lagt varmekabler. Det var uvanlig å bruke en slik løsning til oppvarming av hus på den tida. Skifersteinene i golvet er sammenføyd på en kunstferdig måte.

_______________________________________________________________________________________

Vigsling av fjellkirka Den 8. april 1962 var det fest på Sjusjøen. En drøm for mange var gått i oppfyllelse – en gledens dag. En skare av mennesker vandret i god tid før klokka elleve opp kirkebakken for å overvære vigslinga av fjellkirka, som sto der ny og vakker. En prosesjon bestående av fem prester med domprosten i spissen og medlemmer fra styret, byggekomiteen og kvinneforeningen vandret fra kirkeplassen og inn i kirka. Biskop Kristian Schjelderup hadde permisjon akkurat da, så det var hans stedfortreder, domprost Hans Finstad, som foretok den høytidelige handlingen. Det var høytid og glede fylt med stor takknemlighet da kirkeklokka for første gangen ringte inn til gudstjeneste med sin vakre, fyldige klang. Sjusjøen Fjellkirke var blitt til virkelighet. Arkitektene Fougner og Myklebust hadde på en genial måte løst sin oppgave. De hadde skapt ei kirke som føyde seg naturlig inn i landskapet, bygd av mosegrodde steiner fra fjellet. Takknemlighet og beund-

Fra vigslinga av Sjusjøen Fjellkirke søndag 8. april 1962. ring gikk også til dyktige handverkere som i over to år hadde hatt et møysommelig arbeid med bygget, som

______________________________________________________________________________________


6 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ bar preg av kunstferdig og innsiktsfullt arbeid. Til stede under vigslinga var flere sokneprester fra nærområdet. Vi kan nevne prost Sigvard Krohn, fhv. sokneprest Thomas Hauge, sokneprest Anders Lange, sokneprest Herlof Andersen. Videre var forman-

nen i styret for kirka, kjøpmann Olav Nesje og tidligere formann, rektor Hjalmar Carlsen til stede. Det var dessverre ikke plass til alle som ville være med å feire begivenheten. Kirka og området utenfor var fullsatt den dagen.

Arkitekt Ove Johansen fra Moelv har laget denne tegninga av Sjusjøen Fjellkirke.

_______________________________________________________________________________________

Kirkebygget Som før nevnt planla arkitektene Fougner og Myklebust kirkebygget slik at det skulle bygges av naturstein fra nærområdet, og det skulle på en fin måte tilpasses naturen omkring. Slik ble det. Sjølve bygget går ved inngangspartiet over i en forholdsvis lang og buet mur av naturstein. Samtidig som denne muren verner inngangspartiet mot nordavinden, er den med på å danne et lite tun foran kirka, der klokketårnet er plassert. Det som ellers særpreger kirkebygget, er alle de store vinduene mot sør, som på en utsøkt og fin måte trekker naturen og fjellet inn som en del av kirkerommet med sine 150 sitteplasser. Taket er skråstilt fra vinduspartiet og innover. Utenom sjølve kirkerommet inneholder kirkebygget sakristi, kjøkken, garderobe med toaletter og et lite rom som bl.a. blir brukt som venterom ved barnedåp og bryllup. Golvet er dekket med villskifer fra Otta i Gudbrandsdalen, og oppvarminga skjer som før nevnt ved varmeelementer i golvet. Kirka med inventaret og alt kostet totalt 250 000 kroner. 90 000 kroner ble lånt. Dette er nedbetalt for lenge siden. Av totalsummen var det ved innvielsen samlet inn mer enn halvparten. En enkelt giver som

Inngangspartiet til fjellkirka. ikke ville navngi seg, ga 10 000 kroner. Hytteeier Gustav Thrane Steen fra Oslo, som var kirkas nærmeste nabo, ga kirkeklokka. Den har elektrisk ringing og er laget ved Olsen Nauen klokkestøperi A/S i Tønsberg. Hele bygget bærer preg av stil samt solid og kunstferdig handverksarbeid.

_______________________________________________________________________________________


7 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________

Inventaret

Alteret og altertavla med døpefonten. Altertavla er tegnet og skåret av Johan Amrud fra Fron med assistanse fra Odvar Smaaberg fra Hamar. Den ble innviet i 1991. Alteret ble laget av en fin treplanke fra Nedre Halla på Brøttum. Utskjæringa ble gjort av Odvar Smaaberg.

Gravkorset fra Fron som først ble satt over alteret som altertavle – seinere ble det flyttet til veggen mot sør i koret.

Armaturene for det elektriske lysarrangementet er tegnet av arkitekt Harald Hille og levert av Christiania Glassmagasin. Glassmosaikkvinduene på nordre veggen, i alt 5 stykker, er laget av kunstneren Jørgen Skaare fra Oslo. Det er et meget vakkert syn når kveldssola skinner mot glassmosaikken. Mellom feltene er det brukt mørtel, og vinduene er murt fast i veggen uten noen ramme. Ved vigslinga av kirka var et gammelt gravkors fra Fron i Gudbrandsdalen plassert på veggen over alteret som altertavle. Det var trolig sokneprest Thomas Hauge, som hadde hytte på Mysuseter, som ved bekjentskap fikk tak i dette korset fra Fron. Det ble pusset opp og dekorert av kunstmaleren fra Lismarka, Magne Gaden. Rundt 1990 laget treskjæreren Johan Amrud fra Fåvang med assistanse fra Odvar Smaaberg

Døpefonten skåret i tre. Den er ca 300 år gammel og kommer opprinnelig fra Brøttum kirke. Døpefatet med mugge er en gave fra venner.

______________________________________________________________________________________


8 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________

Prekestolen i fjellkirka. Ornamentet er skåret av Odvar Smaaberg. Ved siden er det murt en peis. To stoler gitt av Bård og Torill Messenlien.

Prosesjonskors skåret og gitt av Odvar Smaaberg.

Trearmet lysestake fra 1827. Gitt av venner.

fra Hamar ei ny altertavle til kirka. Den ble avduket i en annen døpefont fra kirka i Brøttum. Den står nå 1991. Det gamle gravkorset fikk da plass på korveggen bortgjømt i sakristiet i fjellkirka, men burde nok ha mot sør. Den nye altertavla er skåret i furu. Den har fått en mer verdig plass. Døpefatet med mugge er gitt et kors med seierskrans i midtfeltet. Sidefeltene har i 1962 av venner. Kunstmaler Magne Gaden hjalp til akantusornamenter. Døpefonten, som er nærmere med å male kirka sammen med handverksmaleren 300 år gammel, er den gamle døpefonten, hugget ut i Kristian Afseth. Den fine alterplanken som danner tre, som opprinnelig sto i Brøttum kirke. Den var blå- alteret, ble hentet fra Nedre Halla på Brøttum. Ornafarget, noe som ikke falt i smak. Derfor ble den sendt mentet på den er trolig skåret ut av Odvar Smaaberg. til Maihaugen for restaurering. I mellomtida lånte de To lysestaker med tre armer som står på alteret, er fra _______________________________________________________________________________________


9 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________

Dette maleriet henger på søre veggen i koret og er malt og gitt av Arvid Røberg. ”I dag skal du være med meg”.

Dette maleriet som heter Langfredag, er en gave fra Oscar Bengtson.

Vindu av glassmosaikk laget av Jørgen A. Skaare.

I kirka er det på veggen mot nord 5 vinduer av glassmosaikk. Disse kunstverkene er laget av kunstneren Jørgen A. Skaare. Her er ett av dem.

______________________________________________________________________________________


10 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________

Vindu av glassmosaikk laget av Jørgen A. Skaare. 1827 og gitt av hyttevenner. Alterbøkene og organistens bøker er gitt av Sjusjøen Vel. Den store Bibelen på alteret er gitt av Inga Iversen på høyfjellshotellet. På sideveggene i koret henger to fine malerier. Maleriet på veggen mot sør, er gitt av Arvid Røberg og heter ”I dag skal du være med meg”. Maleriet på veggen mot nord heter Langfredag og er gitt av Oscar Bengtson i 1962. Brudestolene er laget og gitt av Odvar Smaaberg på 1990-tallet. To andre stoler i furu er laget og gitt av Bård og Torill Messenlien. Prosesjonskorset er laget av Odvar Smaaberg. Gustav Thrane Steen har gitt den røde stolen med fotskammel som står i sakristiet. Maleriet av Margit Barlaup som henger i et siderom, er malt av E. A. Hurup. Stort sett alt inventar ellers, både i kirkerommet og i siderommene, er gitt av Kvinneforeninga. En billedmontasje i dette bladet viser mye av inventaret.

Brudestolene er gitt og laget av Odvar Smaaberg.

Fra sakristiet i fjellkirka.

_______________________________________________________________________________________

Orgelet Det første orgelet, et harmonium gitt av Kvinneforeninga, ble satt på plass til vigslinga i 1962. Det ble erstattet av et nytt orgel i 1991. Det var et Johannus elektronisk orgel med 18 stemmer, men dette fikk bare 10 års funksjonstid.

Søndag den 24. juni 2001 ble et nytt pipeorgel innviet og tatt i bruk. Orgelbygger Robert Gustavsson bygde orgelet til sjølkost. Han var blitt så imponert over kirka på Sjusjøen at han kom med et kjempetilbud hvis fjellkirka betalte materialene – han ville nemlig

_______________________________________________________________________________________


11 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________ bygge nytt orgel helt gratis. Tilbudet på materialene var på 410 000 kroner, noe som måtte skaffes. Gratisarbeidet som Robert Gustavsson tilbød, var nesten for godt til å være sant. Da styret så vidt hadde begynt å tenke på finansieringa, kom det enda en lykkelig overraskelse. Ruth Andresen testamenterte ei gave til formålet på 285 000 kroner. Da hadde de plutselig kommet langt på vei med finansieringa. Lykken fortsatte. I tillegg fikk fjellkirka ei anonym gave på 100 000 kroner til formålet. Renteavkastinga av disse to gavene sørget for resten av beløpet. Alt var uventet – finansieringa var plutselig i orden uten at styret behøvde å bruke ei eneste krone av driftsbudsjettet.

Det nye orgelet i fjellkirka som ble tatt i bruk 24. juni 2001.

Det hadde lenge vært ønskelig med et bedre orgel i fjellkirka, og det var helt utrolig at finansieringa og bygginga skulle bli løst på en slik måte. Kirka fikk et meget godt instrument, og innvielsen foregikk ved en festgudstjeneste, der 250 tilhørere var til stede. Tidligere sokneprest i Brøttum, Erling Olsen, forrettet under gudstjenesten, og tidligere organist i Brøttum menighet, Kari Lien, fikk æren av å spille. Etter festgudstjenesten ble det holdt en minikonsert av organist Arnfinn Halse og domkantor i Hamar, PerEdvard Hansen.

Robert Gustavsson bygde uten godtgjøring det nye orgelet Her sammen med kona, Jeanette. Foto: Knut Messenlien.

_______________________________________________________________________________________

Kvinneforeninga I den høytidelige prosesjonen ved innvielsen av fjellkirka i 1962 kunne folk se to kvinner, begge medlemmer av kvinneforeninga, nemlig Margit Barlaup og Karen Knudsen. Det var Margit Barlaup, eieren av Barlaupen Fjellpensjonat, sammen med Thea Halla

og Karen Knudsen som gikk i spissen for å stifte kvinneforeninga. Ivrige medarbeidere i foreninga foruten disse og som en vet navnet på, var Ellen Graaten, Elinor Sortåsstuen, Ruth Rustad, Margit Taraldstad og Martha Blom Svendsen. Medlemmene i foreninga

______________________________________________________________________________________


12 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________ ellers var først og fremst de fastboende kvinnene på Sjusjøen. Foreninga tok på seg å skaffe inventar til det nye kirkebygget. Medlemmene arbeidde trofast med å samle inn penger, og da kirka ble vigslet, hadde de samlet inn mer enn 50 000 kroner. Men de stanset ikke innsamlinga med dette. Siden samlet foreninga i mange år trofast inn penger for å gjøre kirka så vakker som mulig. Kvinneforeninga har kjøpt det meste av inventaret unntatt brudestolene, tre andre stoler, døpefatet med mugge og de trearmete lysestakene på alteret. Dessuten har foreninga skaffet alt utstyret til kjøkkenet og venterommet samt gardinene i kirka. Det første orgelet eller harmoniet ble også gitt av kvinneforeninga. Så vidt en vet er foreninga nå ikke i virksomhet lenger. Alt har sin tid.

Maleri av Margit Barlaup som sammen med Thea Halla og Karen Knudsen startet kvinneforeninga. Maleriet av Margit er malt av E. A. Hurup.

_______________________________________________________________________________________

Betjeningshytta

restaureres noe og delvis utvides, stilte medlemmene i Lions Club Ringsaker Nord opp og bidro til gjennomføringen. Nå er imidlertid deler av hytta igjen moden for op�pussing og delvis fornying av inventar. Arbeidet er i gang. Leif Barli har laget ny kjøkkeninnredning som alt er på plass. Badet ønskes fornyet. Ida Messenlien har satt seg i spissen for å samle inn penger til oppussinga. Hun har en artikkel om dette i nr. 1 årgang 56 av menighetsbladet for Brøttum sokn, som gis ut før 50-årsjubileet. Hun håper på giverglede.

Betjeningshytta ligger like ved fjellkirka – til bruk for dem som betjener kirka.

I midten av 1970-tallet ble det nedsatt en byggekomite som skulle arbeide for å få reist ei betjeningshytte i tilknytning til fjellkirka. Medlemmer i komiteen var: Stein Landmark, Gjøvik, Ellen Graaten, Sjusjøen og Helge Rustad, Sjusjøen. I 1976 sto hytta ferdig. Den disponeres av styret for fjellkirka og skal primært brukes av dem som betjener kirka uten honorar. Det gjelder prester, legpredikanter og organister. Byggingen av hytta kostet 70 000 kroner, og den er for lengst blitt gjeldfri. Da hytta noen år seinere måtte

Det nye kjøkkeninteriøret i hytta er laget av Leif Barli.

_______________________________________________________________________________________


13 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________

Vedlikehold av kirka Sjøl om Sjusjøen Fjellkirke i hovedsak er bygget av naturstein, et solid byggemateriale, så har det i løpet av disse 50 åra vært en god del vedlikeholdsutgifter. I 1985 måtte flere av de store vinduene skiftes ut, noe som medførte en ekstra utgift på 50 000 kroner. Noe seinere oppstod alvorlige lekkasjeproblemer i taket, og omfattende reparasjonsarbeider måtte utføres. Det var ikke mulig å dekke disse utgiftene over driftsbudsjettet. Derfor ble fastboende og alle hytteeierne våren 1990 anmodet av styret for fjellkirka om økonomisk støtte. Givergleden var som vanlig stor – resultatet ble 83 000 kroner. Høsten samme året ble arbeidet med taket satt i gang. Taket over bi-

rommene ble lagt helt om. I forbindelse med denne reparasjonen ble en del mindre vedlikeholdsarbeider også utført. Det hele kom på 165 000 kroner. Maling og beising av kirka ble gjort på dugnad. Alt dette viser at både de fastboende og hytteeierne alltid stiller opp når det er nødvendig med vedlikeholdsarbeider – både større og mindre. Lions Club Ringsaker Nord har hatt flere dugnader i og ved kirka. Da golvene på toalettene og andre ”bakrom” i kirka ble ødelagt av sopp og råte, tok klubben på seg arbeidet med å trille inn masse, slik at det kunne legges betonggolv. Lions Club har også satt opp gjerdet rundt kirka.

__________________________________________________________________________

40-årsjubileum Søndag den 7. april 2002 kunne menigheten på Sju- te de mange som på en eller annen måte hadde bisjøen markere at det var 40 år siden fjellkirka ble dratt til at kirka ble bygget og at den fortsatt er i drift. vigslet og tatt i bruk. I ei fullsatt kirke holdt presten Han sa han kunne nevne mange, men da var sjanTrond Solvang preken og ledet gudstjenesten. Han sen for å glemme noen desto større. Men en person hadde lagt opp noe av handlinga etter den første guds- kunne han ikke komme utenom, nemlig Even Halla, tjenesten. De samme salmene som ble sunget under hotelleieren på Fjellstua. Han sa det slik: ”Uten ham vigslinga 8. april 1962, ble sunget, og prekenteksten har jeg vanskelig for å tro at det var blitt noen kirke var den samme. Som vanlig var de fleste av tilhørerne her på Sjusjøen. Even var leder i byggekomiteen, og kledd i sportsantrekk. Gudstjenesten i fjellkirka er siden kirka sto ferdig, har han vært med i stiftelsens styre”. for mange blitt en del av skituren. Styreformann Dag Landmark holdt tale, og han nevn__________________________________________________________________________

Hva fjellkirka brukes til

I følge statuttene for kirka skal den brukes i samsvar med den evangelisk-lutherske bekjennelsen. Det holdes i gjennomsnitt 50-60 gudstjenester i året. Det har som nevnt vært både dåp, brylluper, konfirmasjoner og bisettelser i kirka. Den blir hvert år besøkt av 5 – 6000 mennesker. På et menighetsmøte i Brøttum ble det like etter vigslinga i 1962 bestemt at 6 gudstjenester i året skal

Brøttum Korforening og Næren Mannskor under romjulskonserten i fjellkirka 6. juledag 2011.

være offentlige gudstjenester. Gudstjenestene er godkjent av Hamar biskop, og Ringsaker kommune dekker utgiftene. Det er soknepresten i Brøttum som har ansvaret for disse gudstjenestene. Ellers er det prester som har tilknytning til stedet og som ferierer der, som gratis tar på seg å holde gudstjenester. Det har hele tiden vært relativt greit å skaffe forkynnere til kirka. Styret har ansvaret for dette. Ved siden av gudstjenester og religiøse møter blir

Malaika som besto av ungdommer mellom 16 og 20 år fra Kamerun, hadde en fin konsert i fjellkirka 24. juli 2008. ______________________________________________________________________________________


14 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________

Det er mange som døper sine barn i fjellkirka. Her fra en av dåpsseremoniene. De første ungdommene ble konfirmert i fjellkirka i 1962 av sokneprest Herlof Andersen. Fra v.: Jarle Fauskerud, Turid Gutubakken Slorafoss, Ida Halla Messenlien, Tove Vold Stueløkken.

Det har vært et utall vielser i fjellkirka. Her en av dem.

Fullsatt kirke ved en gudstjeneste.

fjellkirka ofte brukt til konsertvirksomhet. Både solister og kor har hatt mange fine konserter der. En må særlig fremheve samarbeidet mellom Brøttum Korforening og Næren Mannskor som i romjula hvert år fra år 2000 har holdt konsert i fjellkirka. Disse konsertene, som holdes 6. juledag, har alltid vært meget godt besøkt – ja, så fullt har det vært, at folk har måttet stå utover i gangen og utendørs. Derfor holdt de konserten to ganger samme kvelden med fullsatt kirke både i 2010 og 2011. Brøttum Korforening har også de siste åra holdt høstkonserter og delvis påskekonserter der. Sjusjøen Fjellkirke har hatt et besøkstall som få andre kirker kan vise maken til. Det var i utgangspunktet kanskje dristig å bygge denne kirka. Men åra etter innvielsen i 1962 har til fulle bevist at det var et behov for kirke der oppe og at det er mulig å finansiere både drift og vedlikehold ved hjelp av frivillige gaver og dugnadsinnsats.

Skiløpere i full fart til gudstjeneste i fjellkirka. Foto: Arne Normann.

_______________________________________________________________________________________


15 MENIGHETEN VÅR _______________________________________________________________________________________

Administrasjon og drift

Driften av kirka dekkes i hovedsak av kollekt som kommer inn ved gudstjenester/møter og ved gaver. Driftsbudsjettet er på godt over 100 000 kroner. Pengene går til å dekke bundne utgifter som lønn, strøm, forsikring, vedlikehold og en del mindre utlegg. Mange hytteeiere har vært flinke til å gi penger ved større reparasjoner. Ved kirken er det kirketjener tilsatt på timebasis. Betjeningshytta ved siden av kirka disponeres av styret og skal som før skrevet i hovedsak brukes av dem som betjener kirka uten honorar – slik som prester, legpredikanter og organister.

Sjusjøen Fjellkirke er en sjøleid institusjon, en stiftelse, som administreres av et styre på seks medlemmer. I jubileumsåret er Arne Landmark leder av styret. Sammensetningen av styret er slik: Hamar bispedømmeråd – 1 medlem. Brøttum Menighetsråd – 1 medlem. Sjusjøen vel – 1 medlem. Sjusjøen A/S – 1 medlem. Valgt av styret – 1 medlem. Soknepresten i Brøttum. __________________________________________________________________________

Vertsfolka på Sjusjøen Fjellstue til god hjelp

Foruten styret for fjellkirka, må en nevne at vertsfolka på Sjusjøen Fjellstue har nedlagt et stort arbeid for kirkas drift siden starten. Som før nevnt sa Dag Landmark, formannen i styret først på 2000-tallet, i sin tale under 40-årsjubileet at ett navn må trekkes fram, nemlig Even Halla. Uten ham hadde det trolig ikke vært noen kirke her oppe, poengterte han. Etter at kirkebygget sto der, la Even også ned et betydelig arbeid for den daglige driften. Som dattera: Ida Halla Messenlien, sa under en samtale: Når noe skulle skje i kirka, kom de ansvarlige ofte bort til oss på fjellstua og ville ha råd og hjelp, og det fikk de alltid. Etter Evens død, fortsatte de nye vertsfolka, Ida og Rolf Messenlien, med den samme hjelpsomme hånden. Mange av kirketjenerne kom også og spurte om forskjellige ting, og hjelp fikk de. Slik gikk det helt til Fjellstua ble solgt og vertsfolka flyttet til Lillehammer. Men interessen deres for kirka er tydeligvis til stede ennå.

Ida og Rolf Messenlien – vertskap på Sjusjøen Fjellstue, sto alltid til tjeneste for fjellkirka.

__________________________________________________________________________

Kommunens interesse for fjellkirka

Karsten Øverlie Dag Bjørnar Mork Ringsaker kommune med ordfører Karl Østvold i spissen Knut Messenlien viste stor interesse for Sjusjøen Fjellkirke. Ved vigslinga Trine Halla Bekkevold i 1962 overrakte Karl Westerlund på vegne av ordføreren Kent Are Holm ei symbolsk gave på 2000 kroner til kirka som uttrykk for kommunens anerkjennelse. Det å reise ei fjellkirke uten utgifter for det offentlige var enestående. Nevnes bør det også at ordføreren personlig tok initiativet til å samle inn penger til et konsertpiano. Resultatet ble et meget godt piano til 9 000 kroner. Pengene ble gitt av kommunen sammen med Ringsaker Brandkasse, Moelven Brug, Mesna Kraftselskap og Ringsaker Sparebank.

1977 – 1995 1995 – 1998 1998 – 2010 2010 – 2011 2011

___________________________________

Kirketjenere ved Sjusjøen Fjellkirke. Martha Blom Svendsen Marit Skogly Jens Kristian Pedersen

1962 – 1964 1964 – 1969 1969 – 1977

Kirketjener Knut Messenlien ved inngangen til fjellkirka. Han var kirketjener fra 1998 til 2010.

______________________________________________________________________________________


16 MENIGHETEN VÅR ______________________________________________________________________________________

Hilsen fra Brøttum menighetsråd Brøttum menighetsråd ønsker å gratulere Sjusjøen Fjellkirke med 50-årsjubileet! I løpet av årene som har gått siden fjellkirken ble bygd, har den vært til berikelse for besøkende og fastboende på Sjusjøen og i nabobygdene. Folk som har besøkt fjellet på Sjusjøen, har her hatt et tilbud om å delta på gudstjenester, konserter og andre kulturarrangementer. Også menighetens egne medlemmer har søkt til fjellkirken for å delta i det kirkelige fellesskapet. Mange har benyttet kirken til dåp og vigsler, fordi fjellet var rammen de ønsket om livets store begivenheter. Fjellkirkens beliggenhet gjør den til et landemerke på Sjusjøen. Korset viser vei og kirkeklokkene lyder over fjellheimen. Vi ønsker at kirken skal være et samlingssted på Sjusjøen også i årene som kommer, og at det gode samarbeidet med Brøttum menighet skal fortsette. Lykke til videre!

Hilsen fra soknepresten i Brøttum ”Søsterkirkene” i Brøttum sokn” Da Sjusjøen fjellkirke sto ferdig i 1962, ble den kirke nummer tre i Brøttum sokn. Brøttum kirke fra 1790, staselig og hvitmalt, allerede 182 år gammel. Mesnali kirke med sine beisede tømmervegger fra 1933, ennå bare en ungdom på 29, men allerede like elsket som den gamle kirken lenger nede mot Mjøsa. Jeg liker å leke med tanken på dialogen mellom de

da folk drev med kirkebygging på Havrehaugen i Mesnali; nå var det vel ikke bra nok med henne lenger! Ingen av dem likte seg helt. Samtidig husker de at de selvfølgelig var nysgjerrige på hvordan det ville komme til å bli. Og når de nå ser tilbake på de femti årene som er gått, kjenner de begge at de fylles både av stolthet og kjærlighet og en anelse søskensjalusi. Det siste er særlig når den yngste søsteren skryter ”Hos meg er det fullt på hver gudstjeneste, for her er det sporty folk fra Lillehammer og Gjøvik og Sjusjøen og hele Ringsaker, til og med fra hovedstaden, og kjendisprester, og salmesangen er helt fantastisk, og gudstjenestene er korte så folk kommer seg rett ut på ski etterpå!” De to andre kjenner det stikker. De vet nok at det har hendt mer enn en gang at det var fullt på Sjusjøen og heller glissent i benkene på Brøttum eller i Mesnali, og salmesangen i fjellkirken går det gjetord om langt utover Brøttum sokn! ”Nei, nå lyt du vara vaksin, nå du er fylt femti!” Det er storesøster Brøttum som tar ansvar. Den staute fjellkirken retter seg opp. Husker det var sårt da det var bestilt barnedåp hos henne fordi det ikke passet med dagene på Brøttum! Hun var liksom en nødløsning! Men så fylles hun av gleden fra dåpsdagen og brøttumsfolket som sa: ”Her har vi jo en skatt på fjellet som vi i grunnen ikke visste om”. Så blir hun yr når hun tenker på alle bryllupene hun har vært vertinne for, og takknemlig for trøsten hun var for dem som tok den siste avskjed med en av sine kjære. Og de gir seg med kjeklingen for en stund. Innerst inne vet de at de ikke er konkurrenter, men søsken, og at det er mer enn nok kjærlighet – både hos Gud og mennesker - til dem alle tre. Og når klokkene skal ringe – på selveste påskedagen – da skal de alle tre stå der i sin fineste skrud og kalle på folket, til ære for ham som fortsatt skal fylle dem med liv. GRATULERER MED JUBILEET! Siri Sunde ____________________________________ Kilder:

to kirkene når de nå skal gratulere med jubileet. Som hos alle søsken som får vite at de skal bli flere, var entusiasmen kanskje blandet da de i sin tid hørte nyss om all dugnaden og planene for denne lillesøsteren på fjellet. ”Åffer kæin dom itte fortsetta å samles i hyttom sine! Nå blir dom sikkert mye mer glad ti denni nye enn ti øss”, pep Mesnali kirke. ”Ja, du si’r no, du….”, brummet Brøttum. Hun kunne godt huske følelsen

Bind 2 av Brøttumsbøkene Samtale med Ida Messenlien Samtale med Thor Even Tomter Samtale med Knut Messenlien. Fotoarkivet til Brøttum Historielag v/Arvid Rognhaugen. Arvid Rognhaugen har tatt de fleste fargebildene. De fleste svart/kvitt bildene og portrettene har ukjent fotograf. Brøttum Historielag har sponset utgivelsen av denne jubileumsberetningen, og Brøttum Menighetsråd retter en stor takk for giverglede og interesse.

_______________________________________________________________________________________


Brøttum menighetsblad nr.1/12.