Page 1

KYRKJEBLAD for Dovre

Foto Grethe Skaug Torsteingard

Nr. 4 - 2009 • 64. årgang


gjennom livet

Leder Nr. 4 2009 64. årgang Utgjevar: Dovre kyrkjelege råd. Ansvarleg redaktør: Iren Mariann Brækken. e-post: irenbrekken@gmail.com Redaksjon: Jørgen Brandli, Elin Marit Andgard, Sigurd Olav Lilleløkken, Inger Gravem, Ingebjørg Østerås, Irene O. Aavangen og Thorborg Hovde. Annonseansvarlig: Aslaug Vorkinslien. Bankgiro: 1201 36 70437. Produksjon: Layout og Design: Dovre Design as Postboks 12, 2659 Dombås. Tlf: 61 21 78 45 Trykk: Oslo Forlagstrykkeri A/S.

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

2

Dovre og Dombås kyrkjelyd Dovre Kyrkjekontor Kongsveien 22, 2662 Dovre. Tlf: 61 24 00 36 • Faks: 61 24 01 56 e-mail: post@dovre.kyrkja.no Kontortid: kvardagar kl 09.00-12.00. Sokneprest Hans-Jacob Dahl Mob. 924 83 147 Kyrkjeverje Elin Marit Andgard Mob. 481 96 875 Sekretær Vidar Aas Mob. 959 23 315 Organist Jørgen Brandli Mob. 977 52 363 Dovre kyrkje Tlf. 61 24 18 70 Kyrkjetenar Dovre Ola Rindal Mob. 913 27 760 Dombås kyrkje Tlf. 61 24 11 70 Kyrkjetenar Magne Folland Mob. 913 27 761 Dovre kyrkjelege råd Leder: Synnøve Toven Tlf. 61 24 13 71 • Mob. 958 78 627 Nestleder: Aud Reidun Øien Dovreskogen Tlf: 61 24 07 88 • Mob. 911 88 510

I haust har mange kyrkjelyder hatt til utprøving nye salmebøker. I det høve har det også vore ein diskusjon på om ”Julekveldsvisa” kunne seiast å vera ein julesalme? Vi kan nok einast om at det i nyare tid har vorte ein tå våre kjæraste julesanger, det kan det vel ikkje vera tvil om. I si enkelheit forkynner denne visa juleevangeliet til store og små, og spinn tynne trådar mellom det som skjedde på Betlehemsmarkene og vårt eige liv med alle førebuingane til julaften, til Jesus sin fødelsesdag.

nye rådsleiaren Synnøve Toven, om tankar kring vervet som rådsleiar. Biskop Solveig Fiske har sendt oss si juleandakt, der ho reflekterer over apostelen Johannes’ første kapittel: ”Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke vunnet over det”. Ei riktig fin juleandakt til ettertanke. Ny spalte fra og med dette bladet har nyinnsett diakon Inger Gravem. Her vil ho etterkvart fortelje om sitt liv som diakon og om diakoni. I hennar spalte ”Kirka ut i verden”, har vi utfordra alle dei som vi ofrer til i kyrkjene til å skrive om seg sjølv og korleis pengane vi ofrar blir brukt hjå dei. Denne gongen er det Strømmestiftelsen sin tur. Elles vil de finne konfirmantjubileum og laust og fast fra kyrkja, og kyrkjas samarbeidspartnarar som Kirkens Familiekontor og Sandom retreatsenter.

I denne juleutgåva av kyrkjebladet har vi mellom anna valt å sette fokus på soknepresten vår,- Hans-Jacob. Tenk at han har heldt ut med oss i tjue år allereie! Godt gjort spør du meg! Vi dovringar er vel ikkje av dei som slit hardast på kyrkjebenkene. Sjølv om han nok hadde sett at vi var nokre fleire som møtte opp til gudstenestene hans, ser det ut til at han tar Vi vonar de får glede av denne juleutgåva av det med stor ro, og tek riktig godt i mot oss når kyrkjebladet for Dovre og ynskjer dykk alle: vi først finn det for godt å ta oss ein tur. Og det er vel få som kan preike som han. Om det er to Ei riktig God Jul og eit Godt Nytt År! eller seksti til stades, er preikene hans alltid like veloverveid og reflektert over dagens tekst. Eg Iren Mariann Brækken trur ikkje orda hans fell på ”steingrunn”. Om ein er barn, ungdom eller gamal, Hans-Jacob har eit eige lag med å få kontakt med alle. Når det er sagt, må eg innrømme at eg vart litt ”skvetten” då eg las første verset av julekveldsvisa. Kanskje er eg ikkje aleine om det? Godt da at me har så driftige damer på Dovre, Julekveldsvisa som veit kva tid det er dags Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, å byrja med førebuingane og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’. til jul, og som får det gjort! Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund, Det er nesten så ein pustar imens je rugge vogga, så bror din får en blund. litt lettare ved tanken. Puh! Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser, Thorborg Hovde er ny i råd og prøve finne leia der julestjerna er, og redaksjon og har laga eit den blankeste ta alle, hu er så klar og stor fint innlegg om det. - du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Ny i redaksjonen er også Irene Olsen Aavangen. Ho har hatt ei koseleg samtale med Barbara Flateng om juletradisjonar fra både Polen og Dombås. Elles vil de finne fast stoff, som ”Salmer og sanger”, der Sigurd har tatt seg ein prat med Anna Ringstad. Jørgen har mykje spanande musikalsk på gang for jul og nyttår i ”Tonefølje”. Kyrkjeverja har riktig slått seg laus denne gongen, med eigenprodusert rådssong i spalta si. Grethe har boltra seg i lag med søndagsskoleborna både på Tusenfryd og på Klokkarhaugen. Sjå godt på dei fine teikningane ungane har laga til kyrkjebladet. Gled deg til å lesa hennar julesamtale med ungane. Ho har og tatt ein prat med den

Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå? - og nå ska je fortælja og du ska høre på Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku. I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go, og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo, og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå og bar med seg små lamunger som guten sku få sjå. Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r og ingen visste vegen og itte ’hen det bar, men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå. Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann, men sea har a brønni i alle verdens land, og såmmå å som hende er stjerna like stor - du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. Alf Prøysen (1914-70)

Jeg synger julekvad Noe av det fineste med julen er alle julesangene. Vi har mange av dem og det er fint å høre og kanskje også synge dem nå i tiden rundt jul. Jeg vet ikke hvorfor det ble akkurat denne, men da jeg i et intervju ble spurt om ”min julesalme” så var det denne jeg tenkte på først. Jeg synger julekvad. Hvorfor akkurat denne? Det må ha noe med min barndom å gjøre, og min mor som kunne mange salmer og sang dem. Dette er en av de jeg husker best. Den sitter dypt i meg og jeg mener den må være en av våre fineste julesalmer. Salmen er gammel. Den er skrevet på latin på 1300-tallet, antakelig av en dominikanermunk ved navn Henrik Suso. In dulci jubilo het salmen. Han skrev det første verset, så er de andre versene kommet til senere. Nå er det kanskje ikke helt riktig at salmen ble skrevet på latin. Den ble sannsynligvis skrevet både på latin og tysk, en såkalt makaronisk tekst, en tekst som veksler mellom to språk. Omtrent slik vi synger i hver gudstjeneste. Først synger vi på gresk; ”Kyrie eleison”, så det samme på norsk; ”Gud Fader miskunna deg”. Salmen Jeg synger julekvad ble sunget slik på to språk også i den første salmeboka som kom i Danmark-Norge etter reformasjonen; Hans Thomissøns Psalmebog fra 1569. Denne makaroniske syngemåten er en overgangsform, fra den tiden da

alt ble sunget på latin i kirkene, til vi etter reformasjonen gikk over til å bruke morsmålet. Den teksten vi i dag bruker når vi synger Jeg synger julekvad, er basert på Martin Luthers gjendiktning fra 1533. Det er Magnus B. Landstad som i 1856 oversatte salmen til norsk, slik vi kjenner den i dag. Vi kjenner til en historie om salmens tilblivelse. Om Henrik Suso (1295-1366) er det fortalt at Gud sendte en engel som en himmelsk spillemann med et følge, for å trøste den lidende munken. Han skulle ikke tenke mer på plagene sine, men gi seg med i engledansen. Så tok englene Suso i hånden og dro han med i dansen mens de sang; In dulci jubilo eller Jeg synger julekvad. Da ble Suso vel til mote og plagene forsvant. Opprinnelig var dette ikke en julesang. Suso skal ha hatt denne opplevelsen

Henrik Suso, träsnitt, 1400-talet

ved Mikkelsmesse, og salmen eller sangen var en rekkedans som ble framført som en hylling av jomfru Maria. Susos ene vers ble sunget mange ganger. Senere ble denne salmen brukt i kirkelige julespill, og her kommer antakelig koblingen til julen inn. Men det er ikke alene teksten som gjør Jeg synger julekvad til en så flott salme. Det skal melodien ha mye av æren for. Den eldste kjente melodikilden er fra rundt 1420, og det er denne melodien med små endringer vi bruker i dag. Det er en ting jeg lurer på. Kjenner du denne julesalmen? Jeg synger julekvad. Grunnen til at jeg kjenner den og har et nært forhold til den er det at jeg hørte og lærte den som liten. Og da tenker jeg videre. Hva har mine barn fått med seg av julesalmer? Har jeg, på samme måten som min mor, klart å formidle noe som sitter der i dem, slik at de kan det og kan bruke det senere? Det må de svare på selv. Men dette forteller meg at måten vi feirer jul på, det vi bruker av salmer, sanger og andre tradisjoner, det betyr ikke bare noe for julen dette året, det betyr også noe for hvordan vi og våre barn feirer jul i årene som kommer. Det er viktig å få med seg så mye som mulig når vi er barn, da sitter det. Og vi kan ta et fram og bruke det senere. ”Eia var vi der!” Hans-Jacob Dahl

3

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Kyrkjeblad for Dovre

Troen i tiden


gjennom livet

Tonefølge

Av: Jørgen Brandli

Julehøgtid

med kyrkjemusikk Også i år kan vi sjå fram til mykje fin musisering med framifrå gjester under julegudstenestene våre.

4

Eit heilt nytt bekjentskap blir fiolinisten Ingrid Økland som deltek på høgtidsgudstenesta i Dovre kyrkje juledagen. Ho er frå Stavanger, fødd i 1984, og nyleg utdanna master frå universitetet i heimbyen sin. Ho har også hatt studieopphald i Oslo, København og Salzburg, og rukke å få med seg fleire prisar og stipend. Ingrid er sambuar med Bjørn Sigurd Glorvigen, som avsluttar studiet sitt i folkesong ved Norges Musikkhøgskole neste vår.

Konsertbegivenhet Arve Tellefsen gir konsert i Dovre kyrkje søndag 21 februar kl 19.00. Etter en tids innsats, har vi omsider klart å få til en avtale om konsert med vår mest folkekjære fiolinist, noe vi både er stolte over og ser fram til. Konserten gjøres i samspill med Ingeborg Dalheim og Jørgen Brandli. Tellefsen er blant våre mest kjente samtidige kunstnere, både nasjonalt og internasjonalt. Han begynte sin karriere som vidunderbarn i

i Dovre! Trondheim som seksåring, og har gjennom en lang karriere vært innom det meste en fiolinist kan rekke med i musikkverdenen. Nå kan altså publikum i norddalen glede seg til å oppleve denne fremdrageneutøveren “live” på hjemmebane. Forhåndssalg av biletter vil bli kunngjort på nyåret.

5

Til sist kan vi gle oss over klarinettonane til Kari Ulheim! Kari er i ferd med å fullføre masterstudiet ved NMH, og vil bli å høyre under gudstenestene julaftan.

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Huub Hujs er saxofonist frå Nederland og nytilflytta loring med eige småbruk. Huub var tidlegare yrkesmusikar i Amsterdam, og er blitt ein ettertrakta solist og samspelar i bygdene våre etter at han og familien kom hit for tre år sidan. Han har ein utsøkt tone på saxen sin, og det blir ei oppleving å høyra han i flott akustikk under andredagsmessa i Eysteinkyrkja.


Salmer og sanger Tekst og foto: Sigurd Lilleløkken

Konfimantjubileum´09 50 ÅRS KONFIRMANTER DOMBÅS KYRKJE Foran fra venstre: Solveig Gråberg, Ragnhild Astrid (Wiker) Lien Bakerst fra venstre: Jan Helge Storløkken, Per Øyvind Thoresen, Lars Harald Korsvoldlien

vi er glade i

Denne gangen har jeg valgt ei dame med et lunt og varmt smil, hun klager aldri, hennes motto er ”Det går bra”. Hun har et stort, godt og varmt hjerte, noe som hun beviste i vår, da inviterte hun alle medlemmene i Dombås Pensjonistforening hjem til seg St Hansaften på kaffe og kaker. Her kan jeg tilføye at det kom over 40 personer, og de hadde det vikelig trivelig alle samen, og det ble over midnatt før den siste forlot hennes hjem. Her får jeg takke Anna for en trivelig samtale, og ønske henne og de hun reiser samen med god tur til Thailand. Samtidig vil jeg få lov til å takke for meg i kirkebladet , og ønske alle en riktig god jul og et godt nyttår!

Da hun ble pensjonist kom hun tilbake til Dombås og ble medlem i Pensjonistforeningen. Hobbyen hennes er handarbeid, det har blitt en del av Næ rm det etter hvert, jeg har selv sett noe av det; nær ere, D m e korssting, hardangersøm, og alt topp kvalitet. Om ere de g min Gud d g e Anna er glad i å reise, hun har stilt opp på løfte t et k ! , o r r s m alle turene som pensjonistforeningen har en e eg. Syn r so e arrangert, og har selv vært med på mange m dog s meg Stig v m en j at turene. I Syden har hun vært mange ,:Næ in san eien tra eg h i m g l n r e g, e n op skuer r nær mere, . ganger. En gang har hun feiret jul på E r n eist p. det glen mer d Mot e de eg min e fe Mallorca, det var den fineste jula hun N å rdes de e g. Gud V r d f , har hatt. De var 80 personer til bords, and ører all d :,: er T går rer jeg Næ meg. in vei O il høye og etter maten ble det innlevert pakker ned vide rm s ppa Mør n om Næ ere de d de t topp. til nissen som kom senere på kvelden kt b r m n g S e o m lir Å hv re d len og delte dem ut, gang rundt juletreet eg. in Gud ile v det ku I n en e Der natt ble det og, her ble det sunget de for ens d sten F d d i n in p med v r n øm kjente og kjære julesanger. Og i år er d åke til m Gud u Byg ris nt s e reiser hun til Thailand i lag med g g d inn e i n ve r et Næ P Full å i B r en del av familien for å feire jul. Jac mer t av e t e o l deg e A j b e deg s vis lter g . b min takk lir ste Gud n er d Da jeg spurte om det var noen , Næ N eg. en meg æ r r m m salme som sto henne nært, Pilg ere ere rime deg kom det kontant. ”Nærmere n min Gud deg min gud”. På spørsmålet om . det var noe spesielt som knytte henne til akkurat den; det er ikke noe spesielt, den er der bare, fikk jeg til svar.

50 ÅRS KONFIRMANTER DOVRE KYRKJE 1.rad fra venstre: Bjørg (Høie) Henriksen, Marit (Ulekleiv) Killi, Ester Nyseter Midtli, Eldbjørg (Arnegard) Hage. 2. rad fra venstre: Sissel (Haugom) Øvergaard, Astri Sæther, Håkon Ulekleiv, Reidun (Aasen) Nerhagen, Kjell Mjøen. 3. rad fra venstre: Erik Tønseth, Ruth Hagevold, Hans Rudiløkken, Ivar Engelien, Arne Storlien, Ivar Haugen. 4. rad fra venstre: Ivar Killi, Einar Aasen, Eivind Lien, John Eggen

7

60 ÅRS KONFIRMANTER DOVRE KYRKJE Fra venstre: Sverre Killi, Arne Åteigen, Inger (Stordal) Høgbrenna, Hans Bergseng, Magne Rykhus, Bjarne Roald Dalen, Kåre Ragnar Tallerås

70 ÅRS KONFIRMANTER DOVRE KYRKJE 1. rad fra venstre: Inger Bjørgen Ørsjødal, Pauline Tønseth, Kari Siljehaug, Ragnhild Lien 2. rad fra venstre: Bjarne Holen, Kåre Siljehaug

Foto: Dovre Design as

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

6

Jeg snakker nå om Anna Ringstad på Dombås. Anna er født på Helleland ca 13 km nord-øst for Egersund og vokste opp der, hun ble gift med Oskar Ringstad, og de bosatte seg i en leilighet på Løvenstad i 3. etasje uten heis. Her kom det da 3 barn til verden, og det har da etter hvert blitt 8 barnebarn og 11 oldebarn. I de 20 årene de bodde der, ble mannen syk og klarte ikke å gå trappene. Jeg lurte da på om det ikke ble en vanskelig og tung tid, men nei, det var en fin tid, svarte hun. 1983 bygde de hus på Lisødegården på Dombås, for Oskar hadde slektninger der, og her døde han etter et og halvt år. Hun flyttet tilbake til Løvenstad og ble hybelboer, fikk arbeid på en kafe, senere ble det et rengjøringsbyrå, med blant andre Tandberg fabrikk på Kjeller og NRK som kunde.


gjennom livet

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

8

Aller fyrst vil eg takke rådsleiar og rådsmedlemmer for perioda 20062009! Eg takkar dei med ein sang som eg skreiv til avslutningsmøtet i oktober. Sangens innhald og form kan avspegle rådsperioda i to ord: humor og engasjement. Både møtene og arbeid og kontakt i mellom møtene har vore prega av godt humør, velvilje og positivitet. Det er kanskje grunnen til at Dovre kyrkjelege råd har hatt ei så konstruktiv og aktiv periode. Kjapt oppsummert har rådet arbeida med: Revidert kyrkjeplan, informasjon og høyring om høvet statkyrkja, re-oppstart søndagskulen, jubileumskonsert, innført ordning med leke tekstlesarar, bispevisitas (2 gonger til og med!), to nye gudstenestestader (Hjellsetra og Dovrehytta), oppretta stilling og tilsett diakon, tilsett to kyrkjetenarar etter pensjonering, rapport om kyrkjebygg, kyrkjegardsutviding Dombås inkl. nytt gjerde, ombygging Klukkarhaugen, ombygging av personaldelen av Dovre bårehus, kjøling i Dombås bårehus, ny Folldalsport. Samt løpande kyrkjerådsarbeid! Nytt råd er konstituert. Mange rådsmedlemmer fortset, nye er komme inn. På første møtet vart det valgt leiar og folk til diverse utvalg, og dette gjekk greit. Det tolkar eg som at det er eit råd med engasjement og ansvarskjensle som skal styre vidare, og at det er ei gruppe menneske som har ulike interesser og ressursar og som finn ”sine” plassar. Eg ser fram til å arbeide saman med Synnøve Toven som er ny rådsleiar og dei øvrige rådsmedlemmane, og vil ynskje dei lykke til i nye posisjonar og funksjonar!

KAPTEIN GRETHE OG HENNES MANNSKAP Melodi: Jeg er kaptein Sorte Bill av Thorbjørn Egner

Vi er kaptein Grethes lag som seilte ifra porten, hei fadderi fadderullan dei. En kirkerådsleder av den nye lystig’ sorten, hei fadderi fadderullan dei. Og fire år seilasen varte, duepost vi glatt besvarte, skipets oppdrag vi oppklarte (og) enda noe til. Når vi åpner våres møte kan vi mange problem’ støte ingen slipper unna kaptein blid-ogsnill. Refreng: Vi seiler på havet i vind og i blest, å hei fadderi fadderullan dei, med styrmann, matroser, musiker og prest, å hei fadderi fadderullan dei. Vi styrer til kirka blir stappende full av gamle og unge, med planer og gull. Vi trives i alvor, vi trives med fest, å hei fadderi og fadderullan dei å hei fadderi og fadderullan dei. Skuta heter DKR og very well bekrutta hei fadderi fadderullan dei. Og kjent og frykta er den fra Båtsto til Calcutta hei fadderi fadderullan dei. For vi tok opp den røde tråden, å slå sammen alle råden’ for på denne smarte måten er vi effektiv’. Salmekveld, kultur, opplæring, visitas og byggenæring nevnt i skipets logg. Jo, vi er produktiv’. Refreng: Vi seiler på havet i vind og i blest,

For sjøfolka om bord kunne det bli harde dager, hei fadderi fadderullan dei, i uvær og blåst ble vi slitne med rare plager, hei fadderi fadderullan dei. Vask og puss mens skuta gynge, blomsterstell og spade slynge, skrive, spille, shanty synge, si de store Ord. Og vi malte alle master, sendte KOM fra våre taster. Ønsker våre gjester har det bra om bord! Refreng: Vi seiler på havet i vind og i blest, Slik hendte det altså på den lange gode ferden, hei fadderi fadderullan dei, men ting endres også i den kirkelige verden, hei fadderi fadderullan dei. Så nå i dag vi senker anker på de pene kirkebanker og gir fra oss våre makter når vi mønstrer av. De som nå tar over roret og skal finne sine spore’ ønsker vi tillykke med et høyt HURRA! Refreng: Vi seiler på havet i vind og i blest, å hei fadderi fadderullan dei, med styrmann, matroser, musiker og prest, å hei fadderi fadderullan dei. Vi styrer til kirka blir stappende full av gamle og unge, med planer og gull. (Og) endelig skal vi ha avmønstringsfest, å hei fadderi og fadderullan dei å hei fadderi og fadderullan dei

Strømmestiftelsen

Fletter en fremtid Strømmestiftelsen skal hun samarbeide med en annen kvinne i landsbyen som allerede har laget slike produkter en stund og selger dem på større markeder. Etterspørselen er god, siden fokus på miljø har ført til stor interesse for naturprodukter på Sri Lanka. -Nå ser jeg at det faktisk er mulig

9

Menike sitter I skyggen utenfor huset og arbeider. Hendene hennes jobber effektivt med de tørkede kokospalmebladene som er kuttet i remser, og nå flettes i hverandre. Manoj (5) og Shehan (2) følger ivrig med bestemor. Det er nesten som de forstår at det er deres fremtid hun jobber for. Menike er enke og bor sammen med sønnen, svigerdatteren og de to guttene. Sønnen Niloka arbeider med å frakte sand på byggeplasser. Tunge trillebårlass time etter time i den stekende sola. Den lave lønna hans har til nå vært eneste inntekt i familien. Menike har riktignok dyrket ris, men dette har ikke hjulpet dem stort i dagliglivet. For å skaffe den nødvendige hjelp i de mest travle periodene har nemlig Menike måttet leie arbeidskraft. Dette har de ikke penger til. Den eneste løs-

ningen for dem, som for de fleste i landsbyen har vært å gå til private pengeutlånere. Disse har lånt ut penger med skyhøye 36 prosent i måneden som rente. Det meste av fortjenesten fra risen har derfor havnet hos pengeutlånerne. For tre måneder siden ble Menike med i en gruppe i Strømmestiftelsens DREAM-prosjekt. Samarbeidet og dugnadsånden i gruppa har gitt henne og de andre medlemmene helt nye muligheter. Nå har hun planer om å dyrke mer ris eller grønnsaker, siden de andre i gruppa kan bli med å hjelpe. Dessuten har hun nå mulighet til mikrofinanslån til en rente på 2 prosent i måneden. I tillegg har hun altså begynt å flette. Hun fletter kurver og små lokk som skal holde fluene unna vannkrukkene. Snart har hun nok til å begynne salget. Gjennom

å skape et bedre liv for familien. Jeg drømmer om et bedre hus og det hadde virkelig vært fantastisk for oss å få en brønn her hjemme, sier Menike. Hun ser opp og smiler varmt, før hun igjen flytter blikket ned mot hendene som fletter på en fremtid for henne selv, barn og barnebarn. Menike er en av mange tusen fattige som får starthjelp gjennom Strømmestiftelsensarbeid med utdanning og mikrofinans.

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Kyrkjeverja har ordet: - Elin Marit Andgard -

Kirka verden rundt


En verden uten fattigdom er Strømmestiftelsens visjon. “Umulig”, sier noen. Og de har kanskje rett. Men en reise på tusen mil starter med det første skrittet. Og stoltheten og verdigheten hos hvert eneste menneske som klatrer ut av fattigdom, er vårt bevis på at det nytter å hjelpe! Alt Strømmestiftelsen gjør handler om å hjelpe folk i gang. Om å gi fattige mennesker starthjelp til å komme seg videre på egenhånd. Og, ikke minst, tro på at iherdig egeninnsats skaper resultater som varer. For stolthet og selvrespekt kan ikke gis i gave - det kommer som frukter av arbeidet man investerer i sitt eget liv.

10

Her er Synnøve, vår nye leder! Tekst of foto: Grethe S. Torsteingard

Etter at det nye rådet konstituerte seg med virkning fra 1.november, ble Synnøve den som overtok lederklubba. Mange kjenner Synnøve fra lokalt engasjement og som lærer. Men hva tenker ”nylederen” om kirka?

Strømmestiftelsen arbeider i 17 land. Vi har regionkontorer i Asia (Colombo, Sri Lanka), Sør-Amerika (Lima, Peru), ØstAfrika (Kampala, Uganda) og Vest-Afrika (Bamako, Mali). Alle disse kontorene ledes og drives av lokalt ansatte.

- Jeg ønsker at vi skal ha ei kirke der alle skal kunne føle seg hjemme og at terskelen skal være lav. Kirka skal være for folk flest, for alle som er døpt og ikke har meldt seg ut. Alle skal føle tilhørighet uansett hvor ofte vi bruker kirka, og at vi kan være med og bestemme uansett personlig livssyn og holdning, sier Synnøve tydelig. Det folkekirkelige begrepet er godt forankret hos den nye lederen av Dovre kyrkjelege råd. Hvorfor valgte hun å si ja da hun ble spurt om å stille til valg? - Jeg har opplevd kirka fra ulike ståsted

Diakoni

opp i gjennom åra. Som prestedatter har jeg vokst opp i kirkebenken. Således har kirka vært en selvfølgelig del av livet mitt. Jeg er glad i kirkemusikk og har sunget i kantoriet. Som mor har jeg også vært tilknyttet barnas aktiviteter i kirkelig regi, og jeg har også møtt kirka som lærer. En kort periode var jeg ansatt i kirka som diakon, men mest av alt har jeg vært vanlig folkekirkemedlem. Kanskje jeg nå kan gjøre nytte for meg som rådsmedlem? Kanskje jeg kan være med å påvirke til å ha ei kirke som vi ønsker å tilhøre? Kirka er oss alle, ikke bare kirkebygget. Det er viktig å huske på. Hva tenker Synnøve om ledervervet? - Oj… Det er egentlig litt skremmende. Jeg har ingen erfaring fra kirkelig råd…sier Synnøve ettertenksomt. Den nylig avgåtte leder blir også stille i to sekunder, for det har vel vært flere som har følt det slik… Men den avgåtte beroliger den nyvalgte med at erfaringsgrunnlaget til sistnevnte er betydelig større enn forgjengerens. Så dette kommer helt sikkert til å gå bra. Vi snakker oss gjennom ulike sider ved ledervervet, og det er ingen tvil om at representanten fra Dombås sokn har et stort ønske om å være en tydelig og interessert leder for hele prestgjeldet.

- Det er så bra at folk er så flinke til å bruke kirka når de trenger den. Oppslutningen er jo stor når det gjelder for eksempel dåp. Jeg ønsker også at ting som er i gang skal føres videre. For eksempel synes jeg det er så flott at 3.klassingene får salmebok og 5.klassingene bibler. Søndagsskolen er også et område jeg er glad for har blitt en god tradisjon. Syng med oss, som Aslaug Vorkinslien fikk idèen til i sin rådsperiode (2002-2005), håper jeg også er en tradisjon vi kan videreføre. Og så håper jeg på midler til trosopplæring, i tillegg til at vi selvsagt skal drifte og vedlikeholde kirkens bygg og anlegg. For kirkegjengere flest, er alt ”på stell” når de kommer til gudstjeneste eller andre kirkelige arrangementer. Det skjer mye før og etter ulike kirkelige aktiviteter. - Ja, det synes jeg skal bli spennende å få ta del i. Det står mennesker bak alt, og jeg ser fram til å gå nærmere inn i dette arbeidet som i sum skal gi dovringene det som er visjonen vår; ”Ei levande kyrkje som ein del av lokalsamfunnet”, avslutter Synnøve Toven. Den avgåtte leder ønsker henne lykke til, og håper samtidig at kyrkjelyden vil bidra til å hjelpe Synnøve og det nye rådet med å få to fine år som våre folkevalgte.

11

Dovre har fått diakon igjen, denne gangen ei hel stilling som deles med Lesja. En diakons arbeid er ofte usynlig, og mange spør derfor hva en diakon gjør?

-skap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.” Diakonien rommer mye! For Lesja og Dovre er det sagt at diakonen skal jobbe spesielt mot barn og unge, men også ha tid til andre aldersgrupper.

Det er vanskelig å gi et kort og dekkende svar, men grunnlaget for tjenesten finner vi i Den norske kirkes visjon for den diakonale tjenesten: ”Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste.” Et annet sted i kirkas diakoniplan står det: ”Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende felles

Hva skal diakonen gjøre av konkrete oppgaver i Dovre? Det som er klart så langt, er at jeg skal være noe sammen med konfirmantene. Jeg skal delta på noen gudstjenester, og støtte opp om annet arbeid som er i gang. Av nye tilbud håper vi å komme i gang med Babysang. Der får foreldre, og barn fra 0-1år, tilbud om å synge, leke og danse til gamle og nye sanger og regler. Vi håper også å kunne tilby

sorggrupper for mennesker som vil dele og bearbeide sin sorg sammen med andre. sammen med andre. Møte med enkeltpersoner er også en viktig del av diakonien. Et rikt diakonalt arbeid er avhengig av frivillige medarbeidere. Vil du være med som frivillig medarbeider, har tanker om det diakonale arbeidet eller ønsker en samtale, ta kontakt på tlf 954 04 662, eller Kyrkjekontoret 61 24 00 36.

KYRKJEVALET i Dovre 2009 Bispedømmeråd/Kirkemøtet: Valgdeltakinga her var 16-17 %, og dette er omtrent dobbel så høgt som landsgjennomsnittet. Soknerådsvalget: Valgdeltakinga ved soknerådsvalget var gledeleg høg. Dombås sokn: 34 % (20 % i 2005). Dovre sokn: 27 % (24 % i 2005). Over halvparten av velgarane har endra lista. Dovre kyrkjelege råd 1. nov 2009 - 31.oktober 2011: Frå Dombås sokn: Synnøve Toven, Jørn Gråberg, Hans Nyhagen, Oddleiv Snipen. Irene Olsen Aavangen er 1. vara. Frå Dovre sokn: Torbjørn Olav Elvestad, Egil Magne Rudiløkken, Håvard Magne Lindsøe, Aud Reidun Øien. Thorborg Hovde er 1. vara. Synnøve Toven er valgt som leiar og Aud Reidun Øien er valgt som nestleiar.

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Av diakon Inger Gravem


Karine Romsås og mamma Grethe og lillesøster Kaia var godt fornøyd med festen.

Da Søndagsskolen fylte 120 år, var det duket for storstilt bursdagsfeiring på TusenFryd. Blant de 6000 gjestene var det 30 forventningsfulle dovringer. Når en blir invitert i 120-årsdag, gjør det ikke noe om det er langt å reise. Alle søndagsskolebarna fikk hver sin t-skjorte i gave, samt fri inngang. 30 store og små fra Dovre og Dombås Søndagsskole frydet seg over attraksjonene i fornøyelsesparken. Noen holdt seg til trygge karuseller mens andre utfordret skjebnen, til enkeltes skrekk... Midt på dagen fylte jubilanten amfiet foran scena til flere forestillinger. Oslo Soul Children sang kjempefint til fengende rytmer. Fisken Gulliver gjorde stor suksess, særlig da han kastet bløtkake i fjeset på programlederen. Sangstjerna Christian Ingebrigtsen underholdt, og tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide frambrakte bursdagshilsen. Han fortalte barna at før så var han sjefen over alle planter og dyr, og at alle trodde at Jens var sjefen over alle sjefer. Men Hareide fortalte at det var èn som var sjefen over alt, nemlig Jesus. Deretter fikk alle ungene blåse såpebobler, mens Oslo Soul Children sang videre. Det er vel liten tvil om at minst like mange fra Dovre og Dombås Søndagsskole tar turen dersom det blir invitert til liknende bursdagsfester! Dette var en kjempedag vi vil leve lenge på! Tekst og foto: Grethe Skaug Torsteingard

Seline og Maj-Britt Pettersen og Ragnhild Lilletofte.

Dovringer på tur! F.v. Vidar, Liv Elen, Berit, Amalie og Anna Kristine.

Maskotten til søndagsskoleforbundet, Gulliver, gjorde stor suksess hos ungene. Her har han et møte med Ragnhild og Bjørner.

13

Sigri Stende Simonsen er ivrig såpebobleblåser, trygt ved siden av storesøster.

Også store gutter liker såpebobler! Christian Ingebrigtsen, Knut Arild Hareide og generalsekretær i søndagsskoleforbundet Erling Ekroll.

De fleste av de 30 deltakerne samlet før TusenFryd åpnet. Gjett om sommerfuglene i magen er store!

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

12

BURSDAGSFEST PÅ TUSENFRYD

Kyrkjeverge Elin Marit Andgard og Ingvild Marie var på plass blant 6000 andre.


gjennom livet Tekst: Iren Mariann Brækken • Foto: Grethe S. Torsteingard

Høgt oppe i Dovrebygda tronar prestegarden med utsikt over mest heile bygda, med sjølvaste kongsgarden, Tofte, som næraste nabo. Prestegarden, eller Skjelstad, som garden heiter, har husa mang ein prestemann, heilt attende til 1870. Dei siste tjue åra er det soknepresten vår, HansJacob Dahl og kona hans Helle og dei fire barna deira; Marie, Elise, Sofie og Jacob, som har hatt dette som heimen sin. Alle ”kjenner” Hans-Jacob! Men gjer vi eigentlig det? Då eg høyrde at det var tjue år sidan han kom til bygda vår, vart eg nyfiken på kva for andre sider det er ved Hans-Jacob, enn dei vi ser av han i kyrkjene våre ved messe om sundagane.

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

14

”Alle” er einige i at likare prest kunne ikkje Dovre ha! Det seiest om han at han er heilt unik i å hjelpe folk i sorgarbeid. Vi som av og til besøker andre kyrkjer til messe, sit stundom med ein liten tanke svirrande i hovudet: ”Jammen godt vi har han Hans-Jacob!” Det er som han Ole Flesvik sa eingong: ”Han gje meg alltid nå’ i preika si!”. Men kven er Hans-Jacob eigentleg? Han svarar meg at han er født i Oslo og vaks opp på Oppsal i ein kristen heim. Både bestefar og oldefar var prestar. Så uttrykket ”eplet faller ikke langt fra stammen” passer godt her. Som ein naturleg følgje av den kristne oppveksten, gjekk han på Kristelig Gymnasium, både ungdomsskolen og gymnaset. Gjennom åra ved gymnaset tok han på seg mange verv og krevjande oppgåver. Det var dette arbeidet som modna tanken på, og til slutt fekk han til å velje å studere til prest ved Menighetsfakultetet. Etter artium hadde han i mange år sommarjobb ved Oslo kommunale feriekoloniar, ei ordning for dei barna i byen som ikkje hadde høve til å koma på sumarferie. Dette var eit arbeid han likte veldig godt. Glad i naturen

har han alltid vore, særlig i fuglar og fjellplanter, sport og idrett. Denne interessa fekk han dyrke fullt ut i denne jobben. Men som han seier: Lillebjørn Nilsen får heilhjarta støtte i at desse feriekoloniane var stort sett fotball og mat, og på Hudøy utanfor Tjøme var det og mykje bading.

Dei første tre åra som prest var han i Trondheim, som vikarprest i Nidarosdomen. I 1988 møtte han att sin tidlegare teologilærar, Sevat Lappegard, ved eit kurs for nyutdanna prestar. Han kunne fortelje at det var lyst ut stilling som sokneprest i Dovre, og han meinte at dette var

midt i blinken for Hans-Jacob. HansJacob hadde besøkt Dovre mange gonger gjennom oppveksten, og var vel kjent med Dovrefjell, først og fremst gjennom si store fugleog planteinteresse. Første gongen som skuleelev ei veke i 9. klasse på Furuhaugli. Dette var den tida det var full setring med kyr og mjølking der oppe. På Fokstumyra fann han eit paradis av eit fugleliv. Seinare tok han mange turar til Knutshø og Grimsdalen, begge stader kjent for sitt rike planteliv. Sevat Lappegard brukte ofte Dovre i undervisninga si, som eit døme på kyrkja i eit levande lokalsamfunn på bygda.

Å få vere prest her i Dovre har vore kjempespannande og lærerikt på alle måtar, seier Hans-Jacob. Han føler at han kjem godt overeins med folket her,- og at han passar her. Han har vore opptatt med å halde ved like dei gamle tradisjonane, lytte og lære av det som har vore praktisert her før, i staden for å tilføre nytt. Dei første åra i Dovre ser han på som læretida si, der han år for år sette seg inn i dei gamle skikkane. Eit resultat av dette arbeidet var m.a. heftet ”Gravferd i Dovre”. Etter som åra har gått, betyr det stadig meir for han å arbeide med konfirmantane. Det, og å reise i lag med skuleungdom på tur til Polen, har vorte noko han verkeleg ser fram til kvart år. Fra Trondheim hadde han med seg ein ide og ei utfordring om å skape noko i og ved Eysteinkyrkja, med tanke på pilegrimsvandring. To år før 25-årsjubileumet for Eysteinskirka i 1994, sette han ned ein komité som byrja arbeidet med pilegrimsideen. Dette la grunnlaget for dei seinare Pilegrimsdager på Dovrefjell, som er arrangert 15 gonger. Pilegrimsvandringane har etterkvart vorte det ein kan kalle ei hjartesak for han. Kombinasjonen av kyrkjelydsarbeid og arbeidet med pilegrimsvandring har vore meiningsfylt, og har gitt han mange viktige impulsar. Hans-Jacob er ein mann med mange interesser, men med alt for lite tid til å praktisera dei. Frå å vere fotballtrenar for laget til son sin dei siste 6-7 åra, der han og fylgjer opp om langrenn og skiskyting, til si

store interesse for fotografering, har han også ei allmenn interesse for kunst, musikk, litteratur, historie med meir. Kunsten har han gitt seg sjølv tid til å gå nærare inn på. Han tok nyleg studiepermisjon for å studere gamle altertavler i bruskbarokk, i frå 1600-talet og framover, i lag med ein lærar frå gamle Hjerleid, Ivar Flatum. Han håpar på å kunne kome med eit skriftleg arbeid om dette etter kvart. Her i Dovre har han også opparbeidd interesse for jakt, noko han ikkje hadde da han kom her. Jula er ei viktig tid, men og ei tid med to motpolar. Den eine er jula i prestegarden med familien. Etter som åra har gått, har samveret med familien vorte viktigare enn nokon gong for han. I særs etter at dei to eldste jentene flytta ut. Når dei kjem heim til jul og heile familien er samla, er det sjølvsagt der han helst vil vera, - heime i lag med sine. På same tid set han og stor pris på det kyrkjelege arbeidet i jula med gudstenestene julaften på Fredheim og i Dombås kyrkje, og 1. juledag i Dovre kyrkje. Her røper Hans-Jacob enda ei ny side ved seg sjølv, no som kokk. For det er han som tek seg av julemiddagen der i garden. ”Julemiddagen blir litt sein hos oss”, ler han. Mellom gudstenestene på Fredheim og på Dombås, set han ribba i ovnen så er ho mest klar til han kjem heim att. Så kan familien la julefreden senke seg; med juleevangeliet ved bordet, levande ljos og god mat, før gang rundt juletreet. Dei set også alltid ut mat på låven til Skjelstadnissen. Kvart år opplever dei det same, - 1. juledag er grauten spist opp! Og det er heilt sant! Eg spurde Hans-Jacob om det var nokon julesalme han er ekstra glad i å høyre, til det svara han at det stod mellom to. Båe er salmar han var van med frå heimen då han vaks opp, den eine er salme 68; «Nå vandrer fra hver en verdens krok”. Den andre er kanskje noko meir kjent for oss alle: ”Jeg synger julekvad”. Med dette vil eg få ynskje heile familien ei riktig god jul frå oss alle!

Jeg synger julekvad Tekst: Magnus Brostrup Landstad

1. Jeg synger julekvad jeg er så glad, så glad! Min hjertens Jesus hviler i stall og krybbe trang, som solen klare smiler han på sin moders fang Han er Frelser min! Han er Frelser min! 2. Å Jesus, du barnlill, deg lenges jeg så til! Kom, trøst meg allesinne, tred inn om her er smått, la meg deg se og finne, å, da har jeg det godt! Drag meg etter deg! Drag meg etter deg!

15

3. Hvor er Gud Fader mild: sin sønn oss sende vil! Vi alle var fordervet i synd og var udyd, så har han oss forvervet all himlens himlens fryd. :/: Eia, var vi der! :/: 4. Hvor er vel glede slik som opp i himmerik, hvor alle engler kveder en ny og liflig sang, og frem for tronen treder til Guds basuners klang! :/: Eia, var vi der! :/:

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

20 år i Dovre Hans-Jacob Dahl:

Hans-Jacob var heller ikkje ukjend med Gudbrandsdalen, familien til mora budde i Fåberg, far hennar var prest der. Derifrå har han mange gode minne frå oppveksten. Så da han og Helle sette seg i bilen med to ungar ein vakker sumardag i 1988 for å ta Dovre i nærare ettersyn, var det ikkje mange motargument i bagasjen. Dei var til messe i Dombåskyrkja. Deretter tok Per Hjelløkken, som den gongen var formann i soknerådet, dei med til prestegarden og så til middag på Jetta. Hans-Jacob søkte på stillinga og vart tilsett som sokneprest i Dovre i februar 1989. Han tok til i stillinga i juni same året, og familien flytta til Dovre.


Hamar biskops julehilsen til menighetene:

Lyset som ikke kan overvinnes Solveig Fiske

Hvem skal vi gå til Herre vi som famler i mørket, gi oss ditt lys la det skinne klart. Herre, miskunne deg. Slik skriver Svein Ellingsen og gir ord til en tro som famler og tviler, men holder fast i at mørket ikke har overvunnet lyset. Fremdeles skinner dette lyset i mørket. Barnet født i Betlehem er dette lyset!

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Apostelen Johannes skriver i sitt første kapittel: Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. ”Julen er min favoritthøytid” sa forfatteren Levi Henriksen i et intervju på radio nylig. Det er ikke fordi alt er så lyst og lett i julen, at han liker den, men fordi livet er så tydelig da. Det som er godt blir ekstra godt, og det som er vondt blir også tydeligere, sa han. For mange er akkurat det grunnen til at de gruer seg til jul. Men kanskje kan denne tydeligheten hjelpe oss til å se hverandre bedre, se sannheten bedre. Gi et klarhetens lys over livet. Når lyset blir sterkt, så ser vi også skyggesidene i livet sterkere. Livet blir mer ekte. Det hadde vært fint

om vi ikke lot oss blende av julen, men i stedet så det sannhetens lys som den bringer til oss: Hvor godt og underfullt det gode er. Hvor sårt det såre er, og hvor lindrende det er, når det vonde blir delt. Det var mye mørke som omgav Jesu fødsel. Et folk som var okkupert av en fremmed hersker, ei ung mor som ennå ikke var gift, ei lang reise like før fødselen, og natt over stallen der barnet ble født. Men fødselsfortellingen skinner likevel for oss som en dyrebar skatt. Et bilde som mennesker fester sitt håp og sin tro til. Det barneansiktet som lyste mot Maria og Josef, ble et tegn på at Guds lys er kommet nær oss. Mørket kan ikke overvinne Kristi lys. Hans kjærlige lys holder oss fast i sannhet og håp.

Vi aner noe om dette barnet. Aner og gjenkjenner noe som gjør at vi retter ryggen og lar oss berøre av dette barnet som er Gud. Jesusbarnet som selv måtte flykte, utfordrer til å være medmennesker i det nære og verdensvide perspektiv. Til å tenne håpets flamme! Til å tro og formidle det som evangelisten Johannes skriver:

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Velsignet julehøytid!

17

Om jula, Gud og engler... På Klokkarhaugen er det 21 glade barn denne lørdag formiddagen. Dagens tema er Jesus sin fødsel, og Liv Elen har fortalt historien om at en engel besøkte både Maria og Josef før Jesus kom til verden. Ungene vet godt hvorfor vi feirer jul, og forstår også hvordan det går an å ha Gud til far. Kyrkjebladet tok en prat med Johannes Bjølverud Aas (9), Ivar-Andrè Bonsaksen og Ivar (8) og Sigri (10) Stende Simonsen. Johannes: - Jesus ble født i en stall i Betlehem. Ivar-Andrè: - Alle i Jerusalem var jøder, og de red på esel. Det var litt tungvindt for Maria som skulle ha baby. Maria måtte føde i det fjoset fordi det var opptatt overalt. Sigri: - Josef ble sur og sjalu da Maria fortalte at hun skulle ha barn, for han trodde hun skulle ha barn med en annen. Ivar S: - Josef trodde den andre mannen var forelska i Maria. Sigri: - Josef ble veldig lei seg. Johannes: - Det er da ikke noe rart. Det må ha vært veldig trist for Josef. Ivar S: - Jo, men en engel sa til Josef at han skulle bli pappa til Maria sin baby! Johannes: - Det kom en engel både til Maria og til Josef. Han som kom til Josef sa at det ikke skulle bli så farlig. Og

da ble han glad igjen. Gud var egentlig faren til Jesus da han var i himmelen, og på jorda var Josef faren. Enkelt! Sigri: - Jesus kom til jorda for å gjøre sånn at vi kommer til himmelen. Og så skulle han gjøre alle kristne. Ivar S: - Ja, for da skulle ingen sloss mer, og alle være venner!

Alle fire har gode tips for jula: Gå rundt juletreet, gi gaver, vis vennskap og ta en tur i kirka! Med julebudskapet greit forklart, ønsker Dovre og Dombås Søndagsskole alle ei riktig god jul! Tekst og foto: Grethe S. Torsteingard

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

16


Juletradisjoner i

• Sorbinderi med kranser • Store og små båredekorasjoner og bårebuketter. • Behjelpelig med pynting. • Fri frakt til kirkene Tlf. 61 24 12 89

Tekst Irene Olsen Aavangen • Foto: Thore Jan Srede

Jeg har bodd i Norge i 33 år og de fleste av dem på Dombås. Traff min mann Arnfinn i Polen 1972 og vi giftet oss i Polen i 1975. 6 måneder senere fikk jeg reise til Norge. Det var ikke lett å komme til Norge den gang, byråkratiet gjorde sitt til at det tok lang tid å få utreisetillatelse. Julefeiring i Polen?

18

Jul i min barndom? Oj sann! Foreldrene mine jobbet begge to, og med oss tre små søsken var det ofte travelt i førjulsstria. Det var ikke lett å få tak i alt i Polen på den tiden.

Det var ikke tradisjon med julepakker på julaften, barna fikk pakker 6. desember, Sankt Niclasdag. Pakkene inneholdt bruksting som vi satte stor pris på og trengte. Julekvelden var vi samlet hos farmor og tante, med masse mat, det var forskjellige retter, ikke kjøtt, kun fisk. Og tilbehør i mange varianter, og det viktigste av alt: valmuesuppe. Første juledag var familiedag, som også var tradisjon i Norge. Når julen var over fikk vi kirkelig besøk hjemme av presten. Vi måtte svare på spørsmål om jul, kirke, religion o.s.v.. Dette virket litt skremmende på oss som barn, vi var noe nervøse. Det satt i oss hvert år.

Jeg husker min bror gjemte seg da presten kom, og vi kunne ikke finne ham. Etter lang tid måtte han komme frem og snakke med presten.

GRAVING • TRANSPORT SPRENGING

Alt i graving

Tlf: 61 24 16 14 • Mob. 906 77 852

Tlf. 90 64 01 50

2662 Dovre

Tlf. 61 24 10 23 www.eurostop.no

Skrifthugger Innskripsjoner og oppussing av navn utføres på kirkegården 6490 EIDE tlf. 71 29 66 91 • 905 14 959

Tlf 61 24 14 38 2660 Dombås

www.dombaas-optiske.no

Har du hatt fin julefeiring på Dombås? Vi forsøker å gjøre julaften til familiekveld i polsk og norsk tradisjon. Hver julaften starter vi med å dele ut oblat, (noe som ligner nattverdsbrød), og vi ønsker hverandre god jul. Tradisjonen tro er det lutefisk, lefse og risengrynssuppe til svigermor og Arnfinn, og resten av familien spiser stekt laks med lefse. Tradisjon for å gå i kirka på juleaften? Ja, det har vi, og da senker julefreden seg over oss.

2662Dovre Tlf: Dovre 61 21 50 50 Tlf: Otta 61 21 54 58 www.snohettaregnskap.no

Det hender jeg har gitt råd med tilrettelegging av praktiske ting. Jeg prøver å hjelpe og svare på spørsmålene jeg får, for eksempel om hvordan det norske samfunnet fungerer. Å vite noe om det er grunnleggende for å fungere i det norske samfunnet, i tillegg til å lære seg det norske språket. Mange ønsker å delta ved den katolsk messa på Otta den siste søndagen hver måned. Trives de polske arbeiderne i Dovre? Jeg tror de trives, de har tett kontakt med hverandre og holder sammen. WESOLYGH SWAIAT i DOBREGO NOWEGO ROKU!

God Jul og Godt Nytt År! Julehilsen fra Barbara

Dombås AS tlf: 61 24 10 74

OTTA • DOVRE • DOMBÅS • LESJA

Tlf. 61 24 01 55 Faks: 61 24 01 54 Åpningstider: 08.00 - 20.00 (18.00)

VI UTFØRER ALT I BYGG • nybygg • reparasjoner • vedlikehold • flislegging

• muring • forskaling • tømring • prosjektering

Tlf: 61 24 19 50

Dovre har fått flere polske arbeidere til bygda, har du kontakt med dine landsmenn?

Kyrkjebladet nr. 3 • 2009

KORSVOLD MASKIN

EMIL EIDE 266 Dombås

Fortell litt om hvordan du kom til Norge og hvor mange år du har bodd her?

JORA MASKIN

Blomster til alle anledninger

Vi er behjelpelig med stell, båretransport, trykking av salmer. Salg av gravminner m.m

lesja - dovre.no

mail: post@lesja-dovre.no Telefon: 61 24 26 50 • Faks: 61 24 26 51

2. etage

Trond Nyløkken tlf. 61 24 19 99 • 906 61 669 2660 DOMBÅS

Vertshuset

SENTER

Tlf. 61 21 51 70

D O M B Å S

S& S

Sikkerhet & Service AS 91 19 76 77 Et partnerskap i G4S

Jetta

Eget sorgbinderi Vi leverer direkte og fraktfritt til kirkene i Lesja og Dovre tlf: 61 24 10 53 • Faks: 61 24 11 67

Dovreskogen Gjestegård Daglig servering av middag. VI Tar også imot selskaper Tlf. 61 24 08 00

TUSEN OG EN TRÅD

2662 Dovre Tlf. 61 24 00 92

Mari Siljehaug 2660 DOMBÅS Tlf: 61 24 16 50

Toftemo Turiststasjon

Dombås Akupunktur & Fysioterapi

Hoteller • Hytter • Kafeteria Caravansenter

tlf. +47 61 24 00 45 • +47 61 24 04 83 N-2662 Dovre, Norway Åpent hele året Overnatting • Møter • Selskaper Hver søndag: Middag, dessert og kaffe fra kr. 129,-

v/Svein Vatne Tlf. 61 24 11 62


gjennom livet

Otta

Juletradisjoner før i tida Vi var samlet hos Ingeborg til en hyggelig samtale om juletradisjoner. Jorun Svendsgard, Astrid Bjørnsgaard , Ingeborg Lund og jeg. Adventstiden før ble ikke feiret som i dag. Den gang var det slakting, baking og vasking til jul. Man begynte med slakting på voksende måne, både gris og kalv ble slaktet, og det ble laget sylte, rull og kjøttkaker. Kjøttkakene ble oppbevart i blikkbokser som ble sveiset igjen. Dette var før Norgesglassene kom. Resten ble

stor fremgang. Kjøkkenet vasket man til slutt når alt arbeidet var unnagjort. Alle ovner skulle pusses med ovnspuss. Så la man på kongerøkelse for å få god luft. Det var mye arbeid med forberedelser, desember var en travel måned. Sølv og kobber skulle også pusses. Juleaften- formiddag bar man inn ved til hele jula. Det var stabler i hver etasje. De lagde kårer (fliser) og tørket never på ovnen.

Julegavene var nye klær å pynte seg med til jul. Alle sendte og fikk mange julekort. Ingeborg husker hun fikk nytt snøreliv som man satte stropper på for å holde strømpene oppe. Mor hennes delte en appelsin i to, og de fikk dadler. Juledagen skulle ingen gå bort, alle fikk kaffe og kaker på senga om morgenen. Fra 2. dag var det besøk fra familie og nabolag hele romjula. 2. og 3. dag var det fest. Julebukkgang var vanlig, de kom helt fra Dombås med hest. Til nyttår var det lutefisk og lefse igjen. Alle var heime til høgtid og fest.

20

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

ferdig så de fikk høre kirkeklokkene ringe jula inn. Noen pyntet fjøset med grankvister og dyra fikk litt ekstra mjøl til jul. Juleneket kom på plass til småfuglene. Det var ikke vanlig med kirkegang julaften, men gudstjenesten i radioen var høgtidsfull. Gudstjenesten 1.dag jul varierte fra sted til sted. Det var også høgtid når juleheftene ble lagt fram julaften. Julekveldsmaten bestod av lutefisk og mjølkegryn. Det var mjølkelefse til, de lagde altså to slags lefse.

lagt i saltbalja. I nyere tid var det fryselager på butikken der hver hadde sin lille fryseboks. Øl ble brygget 14 dager før jul. Lutefisken hørte jula til. Før kjøpte man tørrfisk som man lutet sjøl. Man måtte bruke rein bjørkeaske, ellers ble fisken rød. Etterpå la de fisken i åa for å vatne den ut. Det var viktig å smake på fisken en gang før jul.

Juletre var gran eller furu. Pynten var flettakorger, englehår, glitter og lenker av glanspapir. Ingeborg husker kjeks med engler på, kanskje de kom fra Amerika? Etter krigen hadde noen blekklykter som russerne hadde laget. Juletrelysene var levende og brant når de gikk rundt treet og sang julesanger.

Det var vanlig med 14 – 15 slags kaker, men først var det flatbrød og fettbrødbakst. Tradisjonen blir nok holdt ved like, men ikke like mye som før. Det skulle skinne til jul, alle rom ble vasket. De rommene som ikke ble brukt hele tiden ble oppvarmet for vask. Gardiner og duker ble vasket, stivet og strøket med jern som ble varmet på ovnen. Man måtte være forsiktig så jernet ikke svertet. Det elektriske jernet ble en

Mattradisjonene er nok enklere i dag, men noen holder enda på det gamle. Julaften- formiddag var det ”vetlbæta”, det vil si sylte, rull, syltelabb, storskrivarbrød, storrumbrød, heimbryggaøl, sursild, havrekjeks og raudost. Til vetlbæta var det potetlefse. Noen brukte også blodmat. De som hadde fjøsstell gjorde seg tidlig

Jeg tror jula og tradisjonene hadde en annen høgtid over seg før i tida enn i dag, sjøl om mange holder på tradisjonene. Vi lever i en mer urolig tid i dag. Mange mattradisjoner kan vi holde ved like ved å bruke kokeboka som Dovre Bygdekvinnelag har laga.Til slutt vil jeg få ønske alle dovringer en riktig god jul og et godt nytt år. Thorborg Hovde

Ein plass for vanlege folk med vanlege problem! Vanlege folk i vanlege parforhold veit at forelskinga går over og at kvardagen kan bli tung å kome gjennom. Da er det klokt å ta kontakt med kontoret for å få samtale. Best er det å ringe før problema veks seg svært store. Men om krisa skulle vere der ang. samlivsbrot, vold, seksuelt misbruk, utruskap, sjukdom, ulykke eller anna, er det viktigast å gjere noko. Ta kontakt! Anten det er barn, unge, foreldre eller besteforeldre, kan dei ringe og få nærare orientering frå kontordama vår om kva som kan vere tilbodet vårt i deira sak. Det går an å få time åleine om ikkje den/dei andre vil bli med. Korleis kan det vere hjelp i å gå hit når de ikkje sjølve kan forstå og løyse pronlema?

av Aagot Stigen Sørhagen

Vi som arbeider her har utdanning og erfaring i å snakke med andre om problem. Det å sette ord på kva ein opplever er vanskeleg, er ei hjelp i seg sjølv. Det å ha nokon å fortelje til som kan stille gode spørsmål er også ei hjelp! I einsemda når ein går der og tenker, kvernar ein ofte i ring om dei same problema utan å kome så mykje lenger. Å ha nokon å legge fram vanskane for, kan føre til at ein får sjå vegar ein ikkje så lett får auge på ved vanetenkninga. Løysinga er hjå den som har problemet! Vi trur vi alle har ressursar til å gjere noko med livet vårt. Av og til må det ekstra hjelp til, men sjølve innstillinga til forandring, viljen og arbeidet med å gjera forandring kan den enkelte klare å gjere. For å få til ei forandring som varer er det god hjelp i samtaler over tid.

Også ungane treng å prate Vi vaksne har lett for å tenke at ungane ikkje veit alt som foregår mellom dei vaksne i familien. Vår påstand er at dei små/ unge er orientert om det som er viktig. Dei gjer alt dei kan for at familien skal fungere bra. Det er av og til eit vel stort ansvar om dei tek det åleine. Det avlastar ansvaret dei tek for familien når mor og far i vanskelege faser i livet tek imot hjelp av utanforståande som ”kan slikt”. Dei treng også kome til orde evt. åleine med fagperson for å fortelje si historie. Kirkens familierådgivning Otta Storgaten 21, 2670 Otta Telefon 61 23 05 36 Epost: kfotta@kfotta.no

Ny diakon i Dovre og Lesja Tekst: Iren Mariann Brækken • Foto: OlavGravem

Søndag den 10. oktober vart Inger Pauline Gravem innsett som diakon; både i Dombås kyrkje og i Dovre kyrkje. Iren M. Brækken frå Dombås kyrkjelyd og Grethe S. Torsteingard frå Dovre kyrkjelyd ynskja ho velkome som diakon. Etter at sokneprest Dahl ba for henne i forbønn, las dei biskopens velsigning over ho.

21


Gudstjenester i Dovre

På kyrkjebakken Kyrkjekontoret i jul- og nyttårshelga Kontoret er stengt i tida 23. desember - 3. januar.

Rådsmøter Dovre kyrkjelege råd har møte om lag ein gong i månaden. Møtene vert kunngjort i Vigga. Sakspapir kan du lese på kyrkjekontoret og på biblioteka. Gåve til prosesjonskors i Dovre kyrkje Da Ragnhild Lien feira 85-årsdagen sin, hadde ho ynskje om ei gåve til kyrkja. Kr 5.550 kr vart gjeve og øyremerka til prosesjonskors i Dovre kyrkje. Rådet har kontakt med Boni Vik om å lage prosesjonskors som er tilpassa kyrkja. Han har laga skisse og kostnasrekna prosesjonskorset til om lag 25.000. Vi takkar Ragnhild og hennar gjestar for gåva!

22 Gåve til nytt orgel i Dombås kyrkje Vi har skrive tidlegare om behov for nytt orgel i Dombås kyrkja. Eit nytt orgel vil koste 1,5-2 millionar kroner. Rådet ynskjer å få renovert Dombås kyrkje til 75-års jubileumet i 2014 og kommuna har sett av 1 million i sin økonomiplan til dette tiltaket. Som oftast vert storparten av nytt orgel finansiert med gåver, konsertar o.l. I kyrkjeblada framover, vil vi ta med nytt om saka og om gåver som er komme inn. Konto til formålet: 1202.51.22664. Vi takkar Rønnaug og Arne Ekren som har gjeve 1000,- kr!

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Leirar

Kirketeigen, Kvam 15. - 17 januar for 1.-7. klasse. 19. - 21. mars for 1. -4. klasse. Sprell levende barneleir i samarbeid med søndagsskolen. Påmelding: ei uke før leiren. Normisjon region Oppland Tlf.: 61 13 03 40 SMS: 404 15 000 E-post: oppland@normisjon.no

Dombås Døpte: 29.11 29.11 6.12 Døde: 2.9 29.10 7.11 2.12

Sara Ramezani Ingrid Tungen Ivar Åssveen Flateng (Lesja kyrkje) Inga Nilsen Ingvald Aspaas Gunveig Johanne Johnsen Hans Øverlia

Dovre Døpte: 23.08 23.08 18.10 18.10 18.10 29.11 29.11 Vigde: 05.09 Døde: 14.8 7.09 10.11 11.11 24.11

Celine Brandlistuen Brudal Noah Steiro Hedda Rindal Hanslin Leah Christine Rudi Kevin Haug-Bjørnsgaard Jonas Brenden Mali Sletten Helene Oudenstad og Tor Bakke Torstein Slungård Sverre Brendjord Hans Oliver Aspehol Oddrun Haldis Hagevold Fredrik Norderud

Eysteinkyrkja Døpte: 19.09 20.09 20.09 Vigde: 29.08 19.09 19.09 03.10

Marte Hoelsbrekken Digerud Eline Dalen Vilde Strypet Wenche Pettersen og Bjarne Vad Nilsen Gro Hoelsbrekken og Lars Digerud Ingrid Smette og Håvard Børseth Anne Bergliot Øyehaug og Gjermund Gjestvang

I KRISE? Snakk med noen! Ring 815 33 300 KIRKENS SOS

13. desember – 3. sundag i advent Dovre kyrkje kl. 19.00. Ljosmesse. 5. klasse ved Dovre skule deltek. Ofring til kyrkjemusikalske arbeid. 20. desember – 4. sundag i advent Dombås kyrkje kl. 19.00. Ljosmesse. Dovre barnekor med Ingeborg Dalheim deltek. Ofring til kyrkjemusikalske arbeid. 22. desember – Tirsdag Dovre kyrkje kl. 09.00. Skulegudsteneste Dombås kyrkje kl. 11.00. Skulegudsteneste. Dombås kyrkje kl. 12.30. Skulegudsteneste. 24. desember – Julaften Fredheim kapell kl. 14.30. Dombås kyrkje kl. 16.00. Dombås musikkforening spelar før messa. Ofring til Kirkens Nødhjelp. 25. desember – Juledag Dovre kyrkje kl. 12.00. Dåp. Ofring til Kirkens Nødhjelp. 26. desember – 2. juledag Eysteinkyrkja kl. 11.00. Dåp. Ofring til Eysteinkyrkjefondet. 31. desember – Nyårsaften Dovre kyrkje kl. 23.15.

24. januar – Vingardssundagen Dombås kyrkje kl. 10.00. ”Lys våken” for 11. åringer. Ofring til dåpsopplæring. Skogvang kl. 12.00. Kyrkjekaffe. Ofring til kyrkjemusikalsk arbeid. 07. februar – Kristi forklåringsdag Dombås kyrkje kl. 12.00. Utdeling av Salmebok til 3 klassinger. Dovre kyrkje kl. 12.00. Utdeling av Salmebok til 3 klassinger. 21. februar – 1. sundag i faste Dombås kyrkje kl. 10.00. Fredheim kapell kl. 13.00. 07. mars – 3. sundag i faste Dombås kyrkje kl. 16.00. Menighetsmøte/kyrkjelydens årsmøte og kyrkjekaffe etterpå. Dovre kyrkje kl. 19.00. Menighetsmøte/kyrkjelydens årsmøte og kyrkjekaffe etterpå. 21. mars – 4. sundag etter pinse Hjelle seter kl. 12.00. Kyrkjekaffe. 26. mars – Fredag Dovre kyrkje kl. 10.00. Skulegudsteneste.

23

10. januar – 1. sundag etter Kristi openbaring Dovre kyrkje kl. 12.00. Dåp. ”Lys våken” for 11. åringer. Ofring til dåpsopplæring. Dombås kyrkje kl. 16.00. Ofring til nytt orgel.

Aktivitetar

Søndagskulen

Samling laurdag kl. 10.30-12 på Klukkarhaugen: 23....... januar 6......... februar 20....... februar 13....... mars 10....... april Retreat Vi er snart på veg inn i julehøgtida, og på Sandom Retreatsenter gler vi oss og til jul. Vi har god plass på jule

- retreaten, medan nyttårs - retreaten er fulltegna alt no. Programmet for neste år er klart, og skal trykkjast i desse dagar. Dei neste retreatane etter jul er : Retreat 1 9.-22. februar Taus retreat 22.-28.februar Retreat m/utan ski 26.-30.mars Retreat, påske 31.mars- 5.april Sjå heile programmet på heimesida vår: www.sandom.no e -post: retreat@sandom.no

Kyrkjebladet nr. 4 • 2009

Behov for kontakt i denne perioda, t.d. melding om dødsfall: kyrkjeverje Elin Marit Andgard (tlf. 481 96 875) eller sekretær Vidar Aas (tlf. 959 23 315)


Sia sist

Første søndag i advendt Inngangen til adventstida vart markert med familiegudsteneste på både Dovre og Dombås. Tradisjon tru fekk 4.åringane utdelt “Mi kyrkjebok” denne søndagen. Hans-Jacob hadde ei samtale med ungane som preike, og han fortalde om Line, som boka handlar om, den første julesangen og stjerna i toppen av treet. Etterpå var det saft, kaffe og boller i kyrkja. I Dombås kyrkje deltok Dovre og Dombås Søndagsskole med sang, medan 12-åringane Anna Kristine Pedersen Berg og Jane-Victoria Gipling Bonsaksen las teksta for dagen. Søndagsskulen deltek annakvart år på Dovre og Dombås denne første søndagen i advent. Tekst of foto: Grethe S. Torsteingard

4-åringane på Dombås saman med sokneprest Hans-Jacob Dahl. 24

Dovre og Dombås søndagsskole saman med leiar Arnhild Møilien Brudevold.


Kyrkjebladet Dovre nr. 4-09.  

for Dovre Nr. 4 - 2009 • 64. årgang Foto Grethe Skaug Torsteingard

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you