Page 1

Kirkeposten

FULLDISTRIBUSJON

Gamlebyen Grønland Kampen Vålerengen

Informasjonsavis for Den norske kirke i Gamle Oslo 4/2009, 5. årgang

Å JOBB PÅ I SUDAN Iselin Jørgensen jobber til daglig i Norges Kristne råd som prosjektleder for Kirkelig fredsplattform. Alder: 28. Bor: I Gamlebyen. Utdannet: Teolog og prest. Interessante linker: www. norgeskristnerad.no www. kirkensnodhjelp.no Foto: Lill Beate Eidsheim

Iselin Jørgensen: – Vi er skapt til å bringe ut budskapet i verden vi lever i, om at alle er oppreiste mennesker med verdighet. Vi er skapt til å bringe håp og framtidstro. Som søsterkirker i Norge og Sudan kan vi gi hverandre viktige innspill for veien videre. Iselin Jørgensen i Kirkelig Fredsplattform, Norges Kristne Råd, har nylig vært i Sør-Sudan på generalforsamlingen til Sudan Økumeniske (felleskirkelige) forum. I den nye FN rapporten ”Å bryte barrierer - menneskelig mobilitet og utvikling” rangeres Sudan som et av de minst utviklede landene i verden. Kirkeposten tok en prat med Iselin for å lære mer om verdens 10. største land: Sudan, og for å høre mer om hennes erfaringer fra den spennende turen. Av Trond Egil Hustad Jakobsen

– Sudan ble nylig rangert av FNs årlige menneskelige utviklingsbarometer som verdens 150. beste land å bo i. Hvordan vil du beskrive forholdene i Sudan i dag? – En møtes av store smil og hjertelige åpne armer når en besøker Sør-Sudan. Men det går ikke mange sekundene før en kjenner på rastløsheten og anspentheten til menneskene.

Hvordan det er å vokse opp i krig og aldri vite om en har en fremtid, er umulig for oss nordmenn å riktig forstå. Helt siden Sudan ble uavhengig fra det egyptisk - britiske kolonistyret i 1956, har det kun vært en skjør våpenhvile siden 2005, samt få år på 70 - tallet. Hva det gjør med mennesker å ikke ane hva som vil skje med seg selv og familien neste dag, gjør at få sudanesere virkelig vet hva fred er. Nå prøver de å bygge opp landet, men det er vanskelig å finne noen større kollektiv identitet enn sin egen familie og stamme. I Sør er det imidlertid en viss samhørighet mot araberne i nord, men hele landet er rammet av interne etniske konflikter som gjør situasjonen svært kompleks.

– Når en lander på flyplassen i Juba, Sør-Sudan, er det mange ting som slår en. En møtes av soldatkledde vakter med kalasnjikov, og det er en ansatt til hver detaljoppgave og mer til. De fleste menn har fått sin ”utdannelse” i militæret, og det preger samfunnet på godt og vondt. Fra flyplassen gikk vår ferd videre på en humpete vei til et brakkehotell ved Nilens bredder, bygd opp av kenyanske investorer som tjener 150 dollar natta pr gjest. De fleste innbyggerne i Juba bor fortsatt i leirhytter, men det arbeides intenst i byen for oppbygging. Om sør-sudaneserne får det som de fleste ønsker, så skal Juba bli deres hovedstad i en fri og uavhengig stat fra 2011. Forts. side 2

– Den konstante frykten for morgendagen gjør at en kjemper for posisjoner og levebrød. Status gir kontakter som kan være viktige om krigen bryter ut igjen. Dette er forståelig, men gjør at vi som utenforstående kan minne om at mange kvinner, også uten etablert status, kan spille en spesielt betydelig rolle. De gjør seg opp viktige erfaringer og analyser av sikkerhetssituasjonen som er gull verd.

Les også om: Reisebrev

Side 6

Julegudstjenestene Kirker i Kosovo

Side 8

Side 8

Nye prostigrenser

Side 9

Historisk kvengudstjeneste i Oslo

Jubilant

Side 10

Oversikt over gudstjenestene i julehøytiden i Gamle Oslo side 5

adventskonserter i kirkene Oversikt på baksiden over adventskonsertene i kirkene våre i Gamle Oslo.

Velkommen til gode musikalske opplevelser i adventstiden


LEDER

Forts. fra side 1

Foto: Lill B. Eidsheim

Mange inntrykk for Iselin Jørgensen på generalforsamlingen til Sudan økumeniske forum Av Trond Egil Hustad Jakobsen redaktør Materiell rikdom – men blir vi lykkeligere av det? Adventstiden er her – og vi gleder oss til den store dagen. Noen gleder seg kanskje mer enn andre avhengig av om man er barn eller voksen, om en har positive eller negative minner fra julen – og ikke minst hvor man bor i verden. For oss i den rike delen av verden kan vi virkelig sette oss ned og ta ventetiden (advent) virkelig på alvor. Vi kan tenne lys, tenke og glede oss til julaften og juleferie. Ikke over alt har en tid til det. Ikke over alt kan barna glede seg til julegaver på julaften. Altfor mange lider dessverre av nød, sult og fattigdom. Og for alle disse menneskene er det kanskje en bragd stor nok å få mat i kroppen hver dag. Mange lider under krig, frykt og smerte snarere enn ventetid, håp og fred. Vi er heldige som bor i Norge. Nettopp derfor har vi i Kirkepostens redaksjon valgt å sette søkelyset på verden rundt oss i dette nummeret, i ventetiden, i advent. Både for å minne oss selv om hvor godt vi har det, men også for å tenne håp om fred og forsonlighet i verden. Les om den dagsaktuelle situasjonen i Sør-Sudan på første- og andresiden. Les reisebrevet fra Madagskar på midtsidene. Og les andre spennende saker om hva som skjer i våre menigheter i julen, være det seg konserter, gudstjenester eller aktiviteter. God lesning og en fredfull jul ønskes dere alle!

Kirkeposten Grønlandsleiret 31 0190 Oslo Tlf. 23 62 91 60 Redaktør: Trond Egil Hustad Jakobsen trond.egil.jakobsen@oslo.kirken.no Redaksjon: Ola Brattegard (Vålerengen), Ragnhild Bore (Grønland), Werner W. Dallawara (Kampen), Olav Rune Bastrup (Gamlebyen) Fotograf: Lill Beate Eidsheim Grafisk utforming: Ingrid Nedrelid Trykk: Bladet Sunnhordland A/S, Stord side

2

k irkeposten 4/2009

– Mitt inntrykk av landet er at det er et digert land med stort fruktbart areal og et potensial til å brødfø egne innbyggere og mer til. Dessuten er det fortsatt oljeressurser i landet, som kan bli brukt til å øke levestandarden betraktelig. Men på markedene i Sør-Sudan i dag fins stort sett kun grønnsaker fra nabolandene Uganda og Kenya. Grunnen til dette er kompleks. De fleste av folkegruppene lever av kvegdrift. Hvem skal derfor overbevise en som har arvet sine fars kuer om at det er jordbruk han skal satse på i stedet? Hvem er vi til å fortelle hva som er best for mennesker i et land ingen greier å få helt oversikt over? – I den samme rapporten formidler forskerne et positivt syn på migrasjon. Flytting mellom landegrenser og innad i land fører til utvikling og fremskritt. Hva slags tanker gjør du deg om dette? – Det er mye en kan si om migrasjon generelt. Migrasjon kan være positivt, men det er viktig å innse at de aller fleste mennesker ønsker å bli værende der de er født og oppvokst. Det er mangel på sikkerhet som vanligvis fører mennesker på flukt og søken etter et bedre liv. I Sudan er mange internt fordrevne, og min oppfatning er at de ønsker å vende tilbake til det området som deres myter, legender og forfedres stolte arv er knyttet til. Vi ser også at mange sør-sudanesere som har vært i eksil nå har vendt hjem for å være med å bygge landet. Dette er ressurssterke folk som ofte har fått seg en utdannelse og som kan bringe inn nye dimensjoner med nye øyne til slektningene sine.

– Kan du fortelle litt om hva du gjorde i Sudan, og hva ditt ærend var? – Jeg deltok på generalforsamlingen til Sudan økumeniske forum som møtes hvert halvannet år. Dette er et forum for ulike internasjonale nettverk av kirker og kirkeligbaserte organisasjoner (f.eks. Kirkens Nødhjelp, Caritas) som solidariserer seg med menneskene i Sudan. Fra Sudans side er det hovedsakelig representanter fra Sudan kristne råd (SCC) som er tilstede på disse samlingene. SCC er et nettverk av alle etablerte kirkesamfunn i hele Sudan. – Tema for generalforsamlingen var: ”Hva er kirkenes rolle i fredsarbeidet i Sudan? – Hvordan kan kirkene spille en rolle som folkeopplyser i forkant av valget i 2010 og folkeavstemningen i 2011?” – 80 mennesker deltok, deriblant flere sudanesiske kvinner. De satt imidlertid på bakerste benk og sa ikke så mye, men forhåpentligvis vil deres stemme lyde tydeligere i tiden som kommer. Det betydde mye for sudaneserne i forsamlingen å bli tatt på alvor som en aktør i fredsprosessen. – Kan du fortelle Kirkepostens lesere litt om menneskene i Sudan, fremtidshåp og religiøs aktivitet? – Kirkene har et enormt potensial til å nå ut med informasjon til store deler av befolkningen. Kirken har som oppgave å undervise i rettigheter og plikter som følger med det å være samfunnsborger. Nå før valget i april er det fortsatt en betydelig prosentandel som ikke er registrert i manntallet og dermed har stemmerett. Her har kirkene en

– Dette er et forum for ulike internasjonale nettverk av kirker og kirkeligbaserte organisasjoner som solidariserer seg med menneskene i Sudan.

gedigen jobb å gjøre, og de må handle raskt. Kirkene er stappfulle flere dager i uka og for mange analfabeter og fattige er dette eneste sted hvor de kan høre nyheter. Som utenforstående er det likevel lett å tenke at prestene har mye potensial som ikke utnyttes. Som for alle andre sudanesere tenker prestene også på å forsørge egen familie. Den konstante frykten for morgendagen gjør at en kjemper for posisjoner og levebrød. Status gir kontakter som kan være viktige om krigen bryter ut igjen. Dette er forståelig, men gjør at vi som utenforstående kan minne om at mange kvinner, også uten etablert status, kan spille en spesielt betydelig rolle. De gjør seg opp viktige erfaringer og analyser av sikkerhetssituasjonen som er gull verd. Nå vet vi at hæren i både nord og sør ruster opp. Da er det viktig å ta i bruk alle nettverk og kanaler for å igjen gi mennesker tro på at fred og utvikling er mulig.

Prestene i Gamle Oslo

KIRKEKONTORET FOR KIRKENE I GAMLE OSLO

Kirsti Aasen

Åpningstid alle hverdager 10–14 Kontoret betjener alle menigheter i bydel Gamle Oslo. Besøksadresse til kontoret: Grønlandsleiret 31

Seniorprest i Kampen

Postadresse: Grønlandsleiret 31 0190 Oslo Telefon til sentralbordet: 23 62 91 60

kirsti.aasen@oslo.kirken.no

– Hva slags inntrykk sitter du som teolog og medmenneske igjen med av inntrykk etter en slik tur til et land med så mye lidelse og fattigdom som eksisterer i Sudan? Hva gjør det med deg som menneske? – Det minner meg på hvor sårbart det kan være å være menneske. Det minner meg også på at jeg er en del av en større verden som jeg ikke kan rømme fra. Dessuten tenker jeg at vi har en Gud som sjøl viste oss at han alltid er tilstede hos dem som har det vondt og som er undertrykt på ulike måter. For oss som kirke er den korsfestede Gud helt essensiell i vår tro. - Og når en lem lider, lider vi alle. Samtidig eier kirka en tro på oppstandelse. Vi er skapt til å bringe ut budskapet i verden vi lever i, om at alle er oppreiste mennesker med verdighet. Vi er skapt til å bringe håp og framtidstro. Som søsterkirker i Norge og Sudan kan vi gi hverandre viktige innspill for veien videre.

Menighetsforvaltere Anne Grete Hagen Sokneprest i Gamlebyen anne.grete.hagen@oslo.kirken.no

Grethe Lund i Vålerengen og Gamlebyen

grethe.lund@oslo.kirken.no

Liv Ødemark-Bocek i Kampen

liv.odemark-bocek@ oslo.kirken.no

Aud Sigurdsen Fungerende sokneprest i Kampen aud.sigurdsen@oslo.kirken.no

Rune Behring Sokneprest i Grønland rune.behring@oslo.kirken.no

Dag Standal

i Grønland

dag.standal@oslo.kirken.no

Sognediakon Einar Gelius Sokneprest i Vålerengen einar.gelius@oslo.kirken.no

Sunniva Gylver Kapellan i Grønland sunniva.gylver@oslo.kirken.no

Margareth Shaw Wilhelmsson i Vålerengen margareth.shaw.wilhelmsson@ oslo.kirken.no


Julequiz Prø da v v, el!

1.

Jesus ble født i en stall i Betlehem fordi Josef skulle innskrives i manntall i den byen. Men hvor kom Josef og Maria fra?

– Vålerengen kirke var fylt til randen og det myldret av barn i alle aldre......

Hvem hadde 1 kg pepper i pepperkakedeigen? a) Bakermester Harepus b) Bakergutten c) Morten Skogmus

a) kl.12.00

b) kl.20.00

c) kl.17.00

4.

Da Jesus ble født for 2000 år siden kom det noen vise menn fra Østen for å gi han gaver. Men hvor mange vise menn var det egentlig som kom? a) 3

b) 4

c) det er det ingen som vet

5.

Hvilken av disse julehilsningene er den samiske? a) Froheliche Weihnachten b) Mele Kalikimaka c) Buorrit Juovllat

6.

Hvem var det som fikk englebudskapet om at en Jesus, Frelseren, var blitt født ?

a) gjeterne på marken b) kong Herodes c) landshøvdingen i Syria

7.

Hvilken farge forbinder du med advent?

a) Rød

b) Grønn c) Lilla

8.

En av julesangene våre heter «Jeg er så glad hver julekveld», hva er det som gjør at man blir så glad på julekvelden? a) for pakkene fra nissen b) for da ble Jesus født c) for stjernene som skinner på himmelen

9.

Hva heter julenissen i Amerika?

a) The Christmas Man b) Father Christmas c) Santa Claus

10.

Når er Helligtrekongers dag?

a) 4. januar b) 5. januar c) 6. januar

11. Hvor i Bibelen finner du juleevangeliet? a) Matteus evangelium b) Markus evangelium c) Lukas evangelium

12.

Når er Luciadagen?

a) 1.desember b)10. desember c)13. desember Svarene finner du på side 10

festival

Hva skjer egentlig med Gud når barnet kommer til orde? Blir Gud far eller mor, bestemor eller bestefar, blir Gud snill eller streng? Dette er perspektiver som ikke uten videre lar seg enkelt forklare og det er også usikkert om vi innfridde målene våre denne gangen.

2.

3.

kirke

Barnas Kirkefestival 2009 ”Se Mail”

a) Nasaret b) Jerusalem c) Jeriko

Hvilket klokkeslett på julaften er det jula ringes inn over hele landet?

Barnas

Tekst og foto: Ivar Skippervold Bildet som er satt til å illustrere Barnas Kirkefestival er ingen tilfeldighet. Mangelen på tilfeldighet har først og fremst å gjøre med at bilde av festivalkaken var det eneste bilde vi tok denne søndagen, for 11. oktober var en travel søndag. Vålerengen kirke var fylt til randen og det myldret av barn i alle aldere. På mange måter kan vi si at en fullsatt kirke er et suksesskriterium i seg selv. Ikke først og fremst fordi en fullsatt kirke beskriver et relativt høyt antall mennesker, men fordi en fullsatt kirke kan gi grobunn for en opplevelse av å være med på noe stort. Og i en bydel hvor mye av kirkens barn- og ungdomsarbeidet skjer i det små er det en egenverdi i det å samles. Barnas kirkefestival hadde som mål å sette barna i sentrum. Vi ville utforske hva som skjer når gudstjenesten skjer på barnets premisser og hvordan dette påvirker vår forståelse av Gud. Gudstjenesten var derfor fylt med barnesang, barnegospel, babysang, og flere liturgiske ledd ble presentert av ungdomsledere fra våre fire menigheter. Våre fire menigheter Gamlebyen, Grønland, Kampen og Vålerengen kan da også være stolte av våre barn og ikke minst våre barn- og ungdomsarbeidere. Sangene, dansen, tekstlesning og tale ble fremført med eleganse en barnefestival verdig. Fremfor alt ble det fremført med glede. Under innslaget med babysangere fra våre fire menigheter satt det nærmere fem hundre mennesker i benkeradene som rullet med armene til ”når det stormer” for så å veive fra side til side mens vi sang ”ro - ro - ro min båt”. Da barnekoret fra Grønland, Gobago, holdt sin danseoppvisning danset de yngste barna på kirkegulvet, mens de eldre barna (foreldre) trampet takten med føttene. Avslutningsvis fremførte Vålerengen barnegospel sang og dans med en energi som på ingen måte vitnet om at Gudstjenesten varte nærmere halvannen time. Det er med andre ord mye godt å si om den første Barnas Kirkefestival og det vil heller ikke være noen stor overraskelse om festivalPå barnets gudstjenesten blir gjentatt premisser også til neste år. Likefullt er det nødvendig å stille spørsmål om vi med Barnas kirkefestival innfridde de mål vi satte oss.

Likefullt ble det gjort noen grep som er vært å merke seg. I Vålerengen menighet har det i lengre tid vært praktisert kirkevandring i forbindelse med nattverden. I forbindelse med nattverden har menigheten også mulighet til å skrive bønnelapper, tenne lys eller motta Guds kjærlighet i form av en kjærlighet på pinne. Dette fungerte godt. Kirkevandringen utfordrer oss på å utprøve flere og ulike religiøse aktiviteter, dessuten er det fornuftig å legge inn aktiviteter og bevegelse med så mange små barn tilstede. Den såkalte barnekroken som vanligvis er plassert bakerst i kirkerommet ble flyttet frem. Dette har i en tid vært utprøvd i Kampen menighet med hell, og under Barnas Kirkefestival viste dette seg å være en meget god tilrettelegging. Barna som satt fremme i barnekroken fikk med seg alt som ble sagt og sunget, og foreldrene kunne hold øye med barna sine uten å måtte snu seg. At barnekroken var fullsatt alt under inngangssalmen betyr at vi kanskje bør gi barna mer plass fremme ved alteret. Spørsmål vi i etterkant stiller oss er om kirkevandring, forflyttning av barnekroken i tillegg til innslag av og med barn fører til en utvidet forståelse av Gud, en forståelse av Gud på barnets premisser? Til kirkekaféen ble det servert en kake. Intensjonen var å servere en enkel kake hvor det med fargerik skrift skulle stå: ”Barnas Kirkefestival 2009”. For å tydeliggjøre dette for bakeriet ble det sendt en e-post med et vedlegg som illustrerte kaken slik vi hadde forestilt oss den. Resultatet ble en kake med tradisjonell utforming og det eneste som gav et hint om at tanken bak bestillingen var en annen en den kaken som ble servert ,var innskriften ”Se Mail”. For en bevandret kakespiser ville dette mulig vekke en viss interesse, men så lenge kaken smakte godt ble det ikke nevneverdig kommentert. De som var på gudstjenesten i Vålerengen kirke den 11. oktober kunne ikke unngå å legge merke til at det ble gjort et forsøk på å sette barna i sentrum. Intensjonen var å nærme seg Gud på barnets premisser. Blant de gode opplevelsene og minnene fra denne gudstjenesten er også erfaringen av at det å nærme seg Gud fra et barns perspektiv ikke er noen enkel oppgave. I en gudstjeneste, som er en institusjon for og av voksne, vil en intensjon om å nærme seg Gud på barnas premisser kanskje alltid stå i fare for å forbilde et uåpnet vedlegg. Om vi får muligheten til å arrangere Barnas Kirkefestival igjen vil kommunikasjonen med bakeriet derfor bli mer presis. side

3

k irkeposten 4/2009


St. Nikolas

-fra biskop til julenisse

Gudstjeneste på

ST. NIKOLASDAGEN 6.desember i Kampen kirke v/Ingrid Elise Wergeland Sangeren Pål Rullestad medvirker. Nattverd. Ofring til Redd Barna. Kirkekafé. Alle velkommen!

Av Liv Ødemark - Bocek Bildene er hentet fra Internett

St. Nikolas av Myra -

også kjent som bl.a. Klaus, Claes, Nils og Mikulas ble som ung mann ordinert til prest og senere valgt til biskop av Myra i Tyrkia. Etter at foreldrene døde og Nikolas arvet farens formue, begynte han å gi denne bort, spesielt til fattige barn og familiene deres. En av legendene om ham forteller at han gjorde dette i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det, men ved en anledning skal en far ha sett at det var selve biskop Nikolas som en natt la en sekk med det barna trengte på trappen. Biskop Nikolas døde 6.desember et år mellom 345 og 351 og dagen kalles Nilsmesse, Nikolausdagen eller Sankt Nikolasdagen. Den er en ortodoks og katolsk høytidsdag som feires til minne om Den hellige Nikolas. Dagen er avmerket på den norske primstaven med ei bispelue, bispestav eller bokstaven «N».

Allerede i det 5. århundre ble det reist en basilika over hans grav. Han hadde da blitt regnet som helgen i mange år. Kirken raste sammen i et jordskjelv i 529, men keiser Justinian beordret at en ny skulle reises. Det ble også anlagt et kloster der for å ta seg av de mange pilgrimene som kom til hans grav. Kulten spredde seg sterkt omkring 200 år etter hans død, og en St. Nikolasbasilika ble bygget i Konstantinopel i det 6.århundre. Den første kirken viet til ham i Roma ble bygget i det 9. århundre. Siden dengang har mer enn 2000 kirker i Europa blitt viet til St. Nikolas, og han er en av de mest populære helgenene ved siden av Jomfru Maria og apostlene. På grunn av St. Nikolas’ gavmildhet blir minnedagen den 6. desember mange steder feiret med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med St. Nikolas’ navn, f.eks. nederlandske Sinterklaas som igjen har gitt opphavet til engelske Santa Claus. Sistnevnte ble utviklet av en svenskættet reklametegner for The Coca-Cola Company. ”Santa Coca-Cola” fikk beholde biskopdrakten til St. Nikolas, mistet derimot bispestaven og bispeluen ble byttet ut med en rød topplue.

Gudstjeneste på

St. Lucia-dagen i Kampen kirke Lucia-gudstjeneste for store og små

Santa Claus fikk beholde biskopdrakten til St. Nikolas,mistet derimot bispestaven, og bispeluen ble byttet ut med en rød topplue.

I dag personifiserer St. Claus den moderne overfladiske forbruksjulen. I mange europeiske land feires som nevnt Nikolausdagen. Barna setter frem støvler og sko, noen henger opp strømper og små sekker kvelden i forveien i håp om at St. Nikolas vil fylle dem med søtsaker og smågaver. Dagen feires i barnehager og skoler, det finnes et utall av Nikolas-sanger og forskjellige regionale tradisjoner. Felles for dem alle er at man minnes den barnekjære biskop Nikolas som hjalp i det skjulte. I Kampen kirke feires i år St. Nikolas-dagen i gudstjenesten søndag 6. desember kl. 11.00. Både store og små er velkomne til å høre mer om St. Nikolas. På kirkekaféen blir det gløgg og kaffe, kjeks og mandariner. Og det vil bli mulighet til å lage små Nikolaser med både bispestav og bispelue!

v/ Kirsti Aasen Søndag 13. desember kl.11.00 Kirkekafé

Hellige tre kongers fest i KAMPEN Juletrefest i Menighetshuset på De hellige tre kongers dag, 6. januar kl. 17. 00. Historisk dansegruppe opptrer.

i GAMLEBYEN Hellige tre kongers fest

i Gamlebyen kirke 3. januar kl. 15.00

Blomster betyr noe Gravsteiner - Inskripsjoner - Omarbeiding Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård Ulvenvn. 102, 0581 Oslo Tlf. 22 65 60 50 Fax. 22 65 60 31 www.gravstein.com side

4

k irkeposten 4/2009

Grønland Blomst Grønlandsleiret 31 0190 OSLO

Telefon 22 17 39 93 ∙ Telefax 22 17 55 56 www.gronlandblomst.no


Gudstjenester Desember 2009 ~ Februar 2010 Gamlebyen

6. desember Kl.11.00: Se Vålerengen

Prekentekster 2.s. i advent - 6. desember Luk 12,35-40 3.s. i advent- 13. desember Matt 11,11-19

13. desember Kl.11.00: Høymesse. v/ Anne Grete Hagen 20. desember Kl.11.00: Hele menigheten synger julen inn

4.s. i advent - 20.desember Joh 3,26-30 Julaften - 24.desember Luk 2,1-14

Kampen

1. juledag - 25.desember Joh 1,1-14 2. juledag - 26.desember (Stefanusdagen) Apg 7,52-60 Søndag e.jul - 27. desember Joh 1,16-18 Nyttårsaften - 31. desember Joh 14,27 Nyttårsdag - 1. januar Matt 1,20b-21 Kristi åpenbaringsdag 3. januar, Luk 2,41-52 1. s. e. Kristi åpenbaring 10. januar, Joh 1,29-34 2. s. e.Kristi åpenbaring 17. januar, Joh 4,5-26

6. desember Kl.11.00: Gudstjeneste på St.Nikolasdag v/Ingrid Elise Wergeland. Sangeren Pål Rullestad medvirker. Nattverd. Ofring til Redd Barna. Kirkekafé.

24. desember Kl.16.00: Julegudstjeneste v/ Anne Grete Hagen

2010 1. januar Kl.11.00: Se Grønland

24. januar Kl.11.00: Høymesse v/ Anne Grete Hagen

25. desember Kl.11.00:Høymesse. v/ Anne Grete Hagen

3. januar Kl.15.00 Høymesse og Hellige tre kongers fest - juletrefest v/ Anne Grete Hagen

31. januar Kl.11.00: Se Vålerengen

26. desember Kl.11.00:Se Kampen 27. desember Kl.11.00: Høymesse, felles for kirkene i Gamle Oslo v/ Anne Grete Hagen

24. desember Kl.16.00: Julekveldsgudstjeneste v/Ingrid Elise Wergeland, kantor Kjersti Wachter og medlemmer av Kampen skolekorps. Ofring til Kirkens Nødhjelp og Kampen menighet. 25. desember Kl.11.00: Juledagsmesse v/ Kirsti Aasen, medlemmer fra Kampenkoret og kantor Kjersti Wachter. Nattverd. Kirkekafé med julebakst.

13. desember Kl.11.00: Luciagudstjeneste for store og små v/ Kirsti Aasen. Kirkekafé.

26. desember Kl.11.00: Messe på Stefanusdagen v/Kirsti Aasen og kantor Kjersti Wachter. Nattverd. Kirkekafé med julebakst.

20. desember Kl.11.00: Fellesgudstjeneste i Gamlebyen kirke.

27. desember Kl.11.00: Fellesgudstjeneste i Vålerengen kirke.

10. januar Kl.11.00: Høymesse v/ Anne Grete Hagen

7. februar Kl.11.00: Høymesse v/AGH 14. februar Kl.11.00 : Høymesse v/AGH

17. januar Kl.11.00: Høymesse v/ Anne Grete Hagen

21. februar Kl.11.00: Fellesgudstjeneste v/ Anne Grete Hagen

2010 1. januar Kl.11.00: Fellesgudstjeneste i Grønland kirke.

31. januar Kl.11.00: Gudstjeneste v/ Kirsti Aasen. Nattverd. Ofring til Bibelselskapet. Kirkekafé.

3. januar Kl.11.00: Gudstjeneste m/ Draumkvedet med skuespiller Øystein Røger. Forrettende prest: Kirsti Aasen. Kirkekafé.

7. februar Kl.11.00: Gudstjeneste v/ Ingrid Elise Wergeland. Nattverd. Kirkekafé.

10. januar Kl.11.00: Gudstjeneste v/ Aud Sigurdsen. Nattverd. Kirkekafé. 17. januar Kl.11.00: Kirsti Aasen. Nattverd. Kirkekafé.

14. februar Kl.11.00 : Karnevalsgudstjeneste v/Aud Sigurdsen. Kirkekafé. 17. februar Kl.19.00: Gudstjeneste med tegning av askekors. Nattverd.

24. januar Kl.11.00: Gudstjeneste med presentasjon av konfirmantene v/Aud Sigurdsen. Kirkekafé.

21. februar Kl.10.30: Skriftemål Kl.11.00: Gudstjeneste v/ Kirsti Aasen. Nattverd. Kirkekafé.

27. desember Kl.11.00: Se Gamlebyen

24. januar Kl.11.00: Gudstjeneste med dåp

Vingårdssøndagen 24.januar, Luk 17,7-10 Såmanssøndagen 31. januar, Mark 4,26-32

VÅLERENGEN

Kristi forklarelsesdag 7. februar, Joh 17,1-8 Fastelavnssøndag 14. februar, Joh 12,24-33 Askeonsdag – 17. februar Matt 6,16-18 Jes 1.søndag i faste - 21.februar Job 2,1-10

6. desember Kl 18.00: Vi synger og spiller julen inn - Kveldsgudstjeneste v/ Einar Gelius 13. desember Kl 11.00:Gudstjeneste med dåp. v/Einar Gelius.

20. desember Kl 11.00:Gudstjeneste med dåp. v/Einar Gelius. 24. desember Kl.16.00: Julegudstjeneste v/ Einar Gelius 25. desember Kl.11.00: Gudstjeneste v/ Einar Gelius

2010 1. januar Kl.11.00: Se Grønland 3. januar Kl.11.00: se Gamlebyen 10. januar Kl.11.00: Gudstjeneste v/ Einar Gelius. Juletrefest etterpå.

7. februar Kl 18.00: Kveldsmesse v/ Einar Gelius 14. februar Kl.11.00 : Familiegudstjeneste v/ Einar Gelius

26. desember Kl.11.00: Se Kampen

17. januar Kl 11.00: Gudstjeneste med dåp.

21. februar Kl.11.00: Se Gamlebyen

KVELDSGUDSTJENESTE

24. desember Kl 16.00: Familiegudstjeneste v/ Rune Behring

3. januar Kl 11.00: Fellesgudstjeneste: Se Kampen kirke

31. januar Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Rune Behring.

Vi synger og spiller julen inn

25. desember Kl 11.00: Høytidsgudstjeneste v/ Rune Behring

10. januar Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Ingrid Elise Wergeland

7. februar Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Kirsti Aasen. Psalmista medvirker.

17. januar Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Kirsti Aasen. Psalmista medvirker.

14. februar Kl 11.00: Familiegudstjeneste v/ Rune Behring. Gobago medvirker.

24. januar Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Rune Behring.

21. februar Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Rune Behring.

Grønland

Søndag 6. desember kl. 18. 00 i Vålerengen kirke Ved Einar Gelius, Barnegospel, Vålerenga Vocalis Juleshow med Jenny Jensen og kjente og kjære julesanger Kirkekaffe.

6. desember Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Britta Scmedling. Psalmista medvirker. 13. desember Kl 11.00: Gudstjeneste v/ Britta Schmedling. 20. desember Kl 11.00: Fellesgudstjeneste: Se Gamlebyen og Vålerengen kirker

26. desember Kl 11.00: Fellesgudstjeneste: Se Kampen kirke 27. desember Kl 11.00: Fellesgudstjeneste: Se Gamlebyen kirke 2010 1. januar Kl.11.00: Fellesgudstjeneste v/ Britta Schmedling.

side

5

k irkeposten 4/2009


MADAGASKAR

~reisebrev fra prest i Grønland, Sunniva Gylver

Dette er langt hjemmefra! Mentalt og fysisk. Jeg har ett års permisjon fra prestejobben i Gamle Oslo, for jobbe som voluntør for KFUK-KFUM. Vi bor i ”det hvite hus”, vi fem som er familien Gylver. Ikke hos Obama, men i et slumstrøk i indre by i Antananarivo. Byen, som bare kalles Tana, er hovedstaden på Madagaskar, en øy i det indiske hav. Øya ser ut som avtrykket av en venstrefot, ligger utenfor Mosambik og har 20 millioner innbyggere. Nesten 90 % av plantene og dyrene på Madagaskar er endemiske, det vil si at de finnes bare her, i hele verden. De mest kjente er kanskje lemuren, fosaen, alle kameleonene og baobabtrærne. I hvert fall for de av oss som har sett Madagaskar 1 og 2 på kino…. Gud må virkelig ha hatt det gøy da denne øyas flora og fauna ble skapt og utviklet seg – eller hva skal vi si om en lemurtype som bare livnærer seg av èn spesiell type palme som produserer cyanid (blåsyre), og som hver dag får i seg en dose cyanid som ville være dødelig for tre mennesker og adskillig flere kropper av lemur størrelse? Eller hva med gjødselbillen som bare spiser avfallet etter akkurat denne lemuren, og dermed også er stappfull av gift og lever godt med det? Eller kameleonen som ”sier det med farger” – forandrer fullstendig farge etter følelsene sine, og har øyne som kan trille 360 grader rundt helt uavhengig av hverandre? Eller de enorme og kjempegamle baobabtrærne? Før fantes lemurer store som gorillaer, kjempeøglefugler og sikkert mange arter vi aldri kommer til å vite om. For mange er blitt borte, særlig etter at menneskene side

6

k irkeposten 4/2009

kom til Madagaskar. Og hver dag oppdages nye arter her, hvorav mange er alvorlig truet av utryddelse. Øya er klassifisert som et av de 10 ”hot spot”- stedene i verden for biologisk mangfold, og heldigvis er det etter hvert en god del internasjonale partnere som ser et ansvar for å samarbeide med gasserne om å ta vare på denne verdensarven.

Blant gasserne selv er det visstnok en økende miljøbevissthet, men for en fattig bonde med stor ungeflokk er det fristende å bruke den tradisjonelle ødeleggende ”slash and burn”-teknikken (hvor de hogger ned nye felt av regnskog og dyrker ris i den næringsrike asken). På kort sikt gir det ham og familien mat, selv om det på lang sikt er ødeleggende både for naturen og for næringsgrunnlaget. Tropisk tømmer er en god inntekstkilde når man mangler det mest nødvendige, om det er aldri så forbudt (og inntektene fra tømmeret kommer nok i større grad rike mellomledd og forbrukere til gode, enn hogstmannen). Også i Norge måtte miljø- og klimakrise vike plassen for finanskrisen, og handlekraften og pengepungen ble plustelig helt annerledes. Det er ikke rart at noe av det samme skjer i et land hvor marginene er så små for de fleste. Folk flest her lever fra dag til dag, både mentalt og materielt. Det betyr dårlige kår for langsiktig planlegging, som miljøet er avhengig av. Men det betyr også at kriser merkes mye hardere og raskere. Madagaskar har vært i en politisk unntakstilstand siden forrige høst, som foreløpig kulminerte i et statskupp 17.mars. Det førte til at all internasjonal bistand til staten Madagaskar ble

– Hva har jeg lagt mest merke til disse første ukene? Smilene, varmen, fattigdommen, overlevelsesviljen, fargene, luktene og lydene, mylderet, langsomheten, tålmodigheten. Foto: tv2

frosset, turismen stupte, arbeidsledigheten eksploderte. Mange sier at livet er blitt mye hardere, og at folk er blitt mer desperate og aggressive. At vi må være forsiktige. Vi bor altså i hovedstaden. Tana ligger på 1000 meters høyde, og har 2 millioner innbyggere. Den er myldrende og kaotisk, støvete, fargerik, rå og kontrastfylt. En vennlig eksplosjon mot sansene. Her bor både de rikeste og de fattigste på Madagaskar – et av verdens fattigste land. Kvartal på kvartal er fullt av gateselgere og små boder, verdens mest skrabby bilpark, sykler, haner, fotgjengere – og vasketøy overalt; i en rundkjøring, over et gjerde, på gressvollen langs kanalen. Vi går mot sommer her nede, men heldigvis blir det ikke så hett i Tana på grunn av høyden, og en fantastisk mild vind som blåser nesten hele tiden. Regntiden har startet, så på ettermiddag eller kveld bøtter det gjerne ned. Ikke mye hjelp til julestemning fra værets side. Heller ikke blir det noe særlig julehandel – jeg får enda mindre lyst til det enn hjemme, når jeg bor her jeg bor. Når damen som vasker tøyet vårt sjekker

søppelkassa vår for å se om det er noe hun kan bruke. Gasserne må være nær verdensmestre i resirkulering – alt brukes om igjen, og om igjen – og det finnes praktisk talt ingen søppelbøtter i det offentlige rom. Ikke trafikklys heller, forresten. Eller rutetider… Gata vår er preget av pen slum, hvis man kan si det sånn. En smal og humpete brosteinsgate, alltid full av mennesker og dyr, med en bygningsmasse som består av noen få store hus (blant annet det vi leier 2.etasje i), noen mindre hus og masse skur og hytter, laget av det man måtte ha for hånden – tegl, murstein, jord, plank, bølgeblikk. Nesten ingen har strøm eller vann, så vannposten akkurat utenfor huset vårt, er samlingssted. Der kommer unger ned til 5-6 år og sleper hjem svære vannbøtter. Når mørket faller på i seks-tiden, da blir det virkelig mørkt rundt oss. Det fører til at vi er blitt ganske gode strømsparere vi også. Ungene går på lokal gassisk skole, drevet av KFUKKFUM Madagaskar, som vi er voluntører for. Hovedkontoret er samme sted. Det ligger rett borti gata vår. Alt går på gassisk.

Det er 50 elever i samme klasserom, presset sammen på vaklevorne trebenker og –pulter. ”Som sild i tønne” får helt ny betydning - som når vi tar en av de mange små minibussene, som ikke går fra holdeplassene før de er fulle – og da mener vi fulle.

Foto: tv2

– Det blir ikke noe særlig julehandel – jeg får enda mindre lyst til det enn hjemme, når jeg bor her jeg bor. Når damen som vasker tøyet vårt sjekker søppelkassa vår for å se om det er noe hun kan bruke. Gasserne må være nær verdensmestre i resirkulering – alt brukes om igjen, og om igjen –


Skolen har ingen skolebøker, og bare noen få gamle slitte plansjer til undervisningen. 240 unger har frikvarter i en skolegård på størrelse med en halv norsk forstadshage. Leken er røff, men praktisk talt ingen konflikter. Doen er et grisete hull i gulvet og det er en fordel med dårlig luktesans. I alle rom hører man undervisningen hos alle de andre. Men lærerne og ungene her er utrolig hyggelige, mattenivået er skyhøyt og ungene trives godt. Særlig etter at de har begynt å lære litt gassisk språk og leker, og vent seg til den massive oppmerksomheten de blir til del. Hva har jeg lagt mest merke til disse første ukene? Smilene, varmen, fattigdommen, overlevelsesviljen, fargene, luktene og lydene, mylderet, langsomheten, tålmodigheten. Og forfedrekulten – hvordan de respekterer de gamle og dyrker de døde, bygger langt mer solide gravkammere enn bolighus, og bruker sine knappe ressurser på ”likvendingsfester”, der de samler slekta og landsbyen, tar restene av nære familiemedlemmer ut av graven, bærer dem rundt på skuldrene, har piknik der ved gravkammeret mens de forteller anene siste nytt, svøper restene i nye fine silkestoffer, og samles til stor fest resten av natta. Ikke rart den kalles ”øya der de døde aldri dør.” Hva har vært mest utfordrende? Først og fremst er det knyttet til det å leve midt oppi verdens urettferdighet og være hvit og rik. Det finnes ingen andre utlendinger her i indre by, i hvert fall møter vi ingen. Kollegene våre og de vi ellers har rundt oss, er veldig mye fattigere enn oss, og mange ber om økonomisk hjelp, direkte og indirekte. Hvordan finne balansen mellom utbrennende generøsitet og komfortabel kynisme? Vår gate vil aldri bli vår gate – slik det ikke er gata til det gassiske ekteparet vi leier av. De har en så annen sosial, økonomisk og kulturell kapital, at det er umulig. Og når ulikhetene lever så tett på hverandre, krever det en avstand for å bevare balansen. Vi kan ikke invitere hvemsomhelst hjem. Ungene kan ikke spise is eller drikke brus ute i gata – det har jo

FACTS Nesten 90 % av plantene og dyrene på Madagaskar er endemiske, det vil si at de finnes bare her, i hele verden. De mest kjente er kanskje lemuren, fosaen, alle kameleonene og baobabtrærne. Her har Gina fått en lemur som venn... Foto: privat

Ungene går på lokal gassisk skole, drevet av KFUK-KFUM Madagaskar.

– Lærerne og ungene her er utrolig hyggelige, mattenivået er skyhøyt og ungene trives godt. Særlig etter at de har begynt å lære litt gassisk språk og leker, og vent seg til den massive oppmerksomheten de blir til del.

Madagskar ble nylig rangert på 145 plass av tilsammen 182 land i verden hva gjelder menneskelig utviklingstendenser i disse landene. Tallene er hentet fra Human Development Report for 2009. Kilde FN. Foto: privat

ingen andre råd til, så da vil det straks stå et femtitalls barn rundt dem og håpe på å få. Det er vanskelig å komme for nær når vi har så forskjellige livssituasjoner, men vi ønsket ikke å skjerme oss ved å bo i en av de rike forstedene. Det er jo her vi jobber og her vi trengs. Jeg vil ikke venne meg til denne urettferdigheten – for verden burde ikke være sånn. Men jeg må lære meg å leve med det på en måte så jeg kan bli her og gjøre en god jobb. Dette handler jo også om troen min. Hva slags Gud er det vi rike forkynner, når vi lever så tilsynelatende vel med denne urettferdige fordelingen, og daglig bidrar til den? Hva gjør vi med Bibelens bud om å elske hverandre, ta vel imot de fremmede, og selge det vi eier og gi alt til de fattige? I hverdagen her blir det satt på spissen. Den andre og mye enklere utfordringen, er knyttet til langsomheten og tålmodigheten. Den er på godt og vondt. Mye tid til bare å henge sammen. Lavt konfliktnivå, sånn ytre sett. Gassere er uendelig tålmodige med trege funksjonærer,

Republikken Madagaskar er en afrikansk øyrepublikk i det Indiske hav. Den er verdens fjerde største øy, og rommer fem prosent av verdens plante- og dyrearter, hvorav åtti prosent er unike for øya. Den mest kjente arten er lemuren. Madagaskar og Mauritania skiller seg ut fra andre land ved at de er de eneste hvis valuta ikke følger desimalsystemet. Frem til 1960 var landet en fransk koloni. Landet produserer størsteparten av verdens vanilje.

– Gud må virkelig ha hatt det gøy da denne øyas flora og fauna ble skapt og utviklet seg! Kameleonen ”sier det med farger” – forandrer fullstendig farge etter følelsene sine, og har øyne som kan trille 360 grader rundt helt uavhengig av hverandre! T.h. vises de enorme og kjempegamle baobabtrærne! dårlige sykler, byråkratiske irrganger, trafikk-korker og folk som kommer altfor sent, hele tiden. I følge Madagaskar-kjenner Øyvind Dahl er tiden for gasserne noe som bare går når noe skjer. Altså, når man venter, så går ikke tiden. Den begynner å gå når gudstjenesten starter (tre kvarter etter annonsert tid) eller når bussen drar (fordi den er full). Jeg må innrømme at det er ikke helt meg. Der jeg er nå, har jeg tre mål for hva barna mine skal sitte igjen med etter

Foto fra internett

dette året: En opplevelse av verdens urettferdighet og vår materielt sett privilegerte situasjon, som for alltid vil skape engasjement, langt mer virkningsfullt enn en mors daglige mas og hjernevask kan gjøre det. En opplevelse over litt tid, av å være minoritet, ikke kunne kamuflere sin annerledeshet og ikke kunne språk og koder. Og en sterk opplevelse av at vi deler denne opplevelsen som familie. Foreløpig kjenner vi på alt sammen.

Religion: Litt over halvparten av landets befolkning har tradisjonelle religioner, som ofte er et bånd mellom liv og død. Spesielt kjent er likvendingskultusen i høylandet Merina- og betsileo-folket i nord holder seg til denne religionen. De tror at de døde vil møte sine forfedre, og tilber ofte de døde. Mellom 40 % og 45 % av landets innbyggere er kristne, og det er nesten helt likt fordelt på katolikker og protestanter. Mange innlemmer dødskulten og de tradisjonelle religionene med sin religiøse tro, og kan blant annet ha tradisjonelle ritualer når noen dør. Den katolske kirken er åpen for denne typen tilbedelse, mens konservative protestanter mener at det er demondyrking, og at det bør avskaffes. Langs kysten er det også en minoritet av muslimer. Kilde: Wikipedia

side

7

k irkeposten 4/2009


Kosovos kontroversielle kirker Stille ro bak piggtråd og murer. Av Ragnhild Rein Bore Langs den klukkende elven Pećka Bistrica, ved utgangen av den spektakulære Rugova-kløften i vestlige Kosovo, ligger patriarkatet i Peć. En idyll med vakre rødmalte ortodokse kirker fra 12-1300-tallet, et kloster, nonner, markblomster, store sommerfugler og noen beitende kyr. Voktes av Nato-soldater Men murene rundt patriarkatet er dekket med piggtråd, og utenfor portene står det italienske KFOR-soldater som på tiende året passer på at ingen uvedkommende tar seg inn i området. For patriarkatet i Pec er en av årsakene til at serberne nekter å la Kosovo, med sin hovedsakelige albanske befolkning, bli uavhengig av Serbia. «Kosovo, den serbiske sivilisasjons og kulturs vugge, er hellig land kjært til et hvert serbisk hjerte på samme måte som Jerusalem er det for jødene.» er et typisk utsagn fra serbere. For det er i Kosovo at mange av de helligste stedene i den serbisk-ortodokse tradisjonen ligger, og hvor gamle kirkefedre er begravd. Og mens mange serbere har flyktet eller valgt å flytte til Serbia, eller bor i enklaver bevoktet av internasjonale soldater, holder munkene og nonnene stand på steder som patriarket i Pec, og klosterne i Visoki Dečani og Gračanica. Ødelagt i 2004 For mange kosovoalbanere representerte de serbiskortodokse kirkene og klostrene serbisk undertrykkelse, og ved flere anledninger har de gått til angrep på kirkene. Under de voldelige opptøyene våren 2004 ble blant annet flere kirker i den pittureske byen Prizren i sør-Kosovo angrepet og nærmest ødelagt. I dag er de omgitt av piggtråd og voktes de av tyske KFORsoldater, og få gis adgang til å besøke kirkene. Allikevel, på tross av en broket historie som både del av et undertrykkende serbisk styre, som gjemmested for forfulgte serbere, som et gudshus stengt for alle med et albansk navn og med soldater utenfor porten, er alt dette lett å glemme når man er innenfor portene. Der råder stillheten og ettertanken. side

8

k irkeposten 4/2009

Forslag til nye prostigrenser:

Vil rasere samarbeidet i Gamle Oslo

Av Ola Brattegard Menighetene i Oslo er delt inn i fem prostier. Alle menighetene i bydel Gamle Oslo, dvs. Grønland, Gamlebyen, Kampen og Vålerengen, tilhører i dag Domprostiet, sammen med bl.a. Bygdøy, Frogner, Uranienborg og Lovisenberg. Bispedømmerådet sendte tidligere i høst et forslag om endrede prostigrenser på høring. For kirkene i Gamle Oslo innebærer forslaget at Gamlebyen fortsatt skal tilhøre Domprostiet, mens de tre andre menighetene skal overføres til Nordre Aker prosti. Prostesete i Nordre Aker er foreslått lagt til Sofienberg. Det er foreslått at det skal legges et pilgrimssenter til Gamlebyen, og det heter i forslaget at soknegrensen for Gamlebyen skal vurderes på et seinere tidspunkt. Alle menighetene i Gamle Oslo har uttalt seg svært kritiske til forslaget. Kirkene i Gamle Oslo har i dag et nært samarbeid. Dette omfatter bl.a. felles kontor på Grønland, felles menighetsblad (Kirkeposten) og felles konfirmantundervisning. Det er gjennom dette samarbeidet også etablert et nært samarbeid med bydelen. Menighetene i Gamle Oslo har vanskelig for å forstå hvorfor de fire menighetene skal fordeles på to prostier og det etablerte samarbeidet dermed brytes opp. Menighetene uttaler videre at det vil være naturlig med fortsatt tilhørighet til Domprostiet. Hvis det likevel skulle bli konkludert med overføring til Nordre Aker prosti, må dette omfatte alle de fire menighetene. Sokneprest i Grønland, Rune Behring, har engasjert seg sterkt i denne saken. – Hva er det som etter din mening gjør dette forslaget spesielt uheldig? – Det verste er splittelsen av menighetene. Vi har styrket det kirkelige samarbeidet i bydel Gamle Oslo. Grenser

er blitt endret slik at de faller sammen med bydelsgrensene. Menighetene samarbeider på mange felt, og vi har fått til et kontaktutvalg overfor bydelsadministrasjonen. Det er meningsløst å bryte opp dette. Det bygges mange boliger og det forventes en sterk befolkningsvekst i bydelen. Folketallet skal dobles på få år. Skal vi være troverdige som kirke overfor disse menneskene, må vi stå sammen. – Det er vanskelig å forstå hvorfor det fremmes et slikt forslag. Kan du se noen grunner for at menighetene i Gamle Oslo skal splittes? – Jeg ser ingen positive begrunnelser for forslaget lokalt. Jeg synes det vitner om manglende kjennskap til området og den utvikling som har skjedd. Det kan være at noen ønsker å se  hele kystlinja fra og med Bygdøyhalvøya til  Sørenga som en enhet. Og at dette skal være bærende i opprettelsen av det nye Domprostiet. Det som da blir vanskelig, er hvor langt inn i byen skal grensene for Domprostiet trekkes? Muligens har de tenkt at de store kulturinstitusjonene, Slottet, rådhuset, regjeringsbyggene og andre sentrale offentlige bygg fortsatt bør være knyttet opp mot Domkirken. Derved kan en kutte ut områdene Grønland, Kampen og Vålerenga i Gamle Oslo. Vanskeligheten ved dette er at en sementerer restene etter det gamle skillet mellom Øst og Vest i byen. Noen har begrunnet dette ved ordtaket om at ”like barn leker best”. Det vekker vanskelige assosiasjoner hos en gammel Oslogutt. Dette  skillet må  vi  motarbeide.


Historisk

kvengudstjeneste i Oslo

For første gang er det arrangert en kvensk gudstjeneste i Oslo. Det skjedde i Kampenkirka i høst.

Foto: Lill B. Eidsheim

Sokneprest i Grønland, Rune Behring, har engasjert seg sterkt i denne saken: – Vi har styrket det kirkelige samarbeidet i bydel Gamle Oslo. Det er meningsløst å bryte opp dette. Det er viktig at vi fortsatt arbeider for mangfold, integrering og gjensidig respekt. Det er honnørord som den seinere tida har styrket seg i det nåværende Domprostiet.   – Stillingen for Gamlebyen blir spesiell ved at denne menigheten blir den eneste fra Gamle Oslo som fortsatt skal være i Domprostiet. Hvordan ser du på denne bakgrunn for deg framtida for Gamlebyen? – Det vil være en ulykke for området. Området trenger et solidarisk samarbeid internt i bydelen. Her har vi de gamle tradisjonene helt fra middelalderen. Noe som er typisk for hele bydelen Gamle Oslo. Nå skal hele området renoveres og utbygges. Dette må vi stå sammen om. En kan ikke forvente at domkirken ved hjelp av områdene i vest skal være drivkraften i dette utviklingsarbeidet. Det må bygges på lokalt engasjement. Det verste med forslaget er at det varsler at området senere kan deles. Det er en deling vi har all grunn til å frykte vil være avkortende og begrensende for et aktivt menighetsarbeid. – Det er et krav i Gamle Oslo at alle menighetene i bydelen må tilhøre samme prosti. Er det sterke argumenter for fortsatt å være en del av Domprostiet, eller kan du også se fordeler ved en overføring til Nordre Aker? – Prostiet er en viktig samarbeidsenhet i kirken. Domprostiet er det sentrale prostiet i Oslo. Kirkelig sett må det avspeile det mangfoldet som preger det nye Norge. Domprostiet trenger Gamle Oslo med den flerreligiøse og multikulturelle befolkningssammensetnin-

gen vi har. Her må det bygges broer slik at alle opplever seg viktige og likeverdige. Prostiets konfirmantarbeid gjør at ungdom fra Bygdøy og Frogner møter folk fra Vålerenga og Grønland. Det gir oss kunnskap og vennskap på tvers. Alle får med dette øket sin livsdugelighet. De får brynt seg på den nye norske virkeligheten. Dette oppleves positivt både i øst og vest. Selvfølgelig har Gamle Oslo mye felles med Grunerløkka, Torshov og Sagene. Vi har mange felles utfordringer, stor samforståelse og mye felles sosial historie. Klart at vi sammen der kunne bygge opp noe fint, trygt og artig. Slik sett er det ingen katastrofe om vi alle hadde blitt innlemmet i dette prostiet. Men som sagt tror jeg at kirken hadde tapt på at vi hadde blitt utskilt fra Domprostiet. Det handler om kirkelig troverdighet. Vi er stolte over mangfoldet i Gamle Oslo, det må forbli sentralt i den videre utviklingen av kirken, avslutter Behring.

Det var 17. september i høst at sokneprest Arne Birger Gjestland fra Grue Finnskog forrettet under gudstjenesten på Kampen. Denne ble arrangert av lokallaget Qvän Østlandet som i lang tid har arbeidet med å få til den historiske begivenheten. Etter en positiv dialog med Kampen Menighet og Oslo Bispedømmeråd, lykkes man omsider med å få til gudstjenesten. Flere personer med tilknytning til Finnmark tok veien til Kampenkirka denne kvelden og alle var svært fornøyd med det de fikk oppleve her. Gudstjenesten kom i stand etter initiativ og stor innsats fra den lokale kvenforeningen og takket være velvilje fra sokneprest Gjestland. Sterk opplevelse For de fremmøtte gikk gudstjenesten rett inn i hjerterøttene på hver enkelt. Flere ga

Sokneprest Arne Birger Gjestland fra Grue Finnskog forrettet under gudstjenesten på Kampen. Foto: Solveig Johnsen

etterpå uttrykk for at det var helst spesielt å få lov til å oppleve liturgien og de gamle salmene som ikke minst krevde mye av organisten. Gudstjenesten ble holdt på kvensk og delvis norsk. Gjestland har i sin tid jobbet som prest i Finnmark, han har holdt kvensk gudstjeneste her og bidratt med utvikling av kvensk liturgi. Gjestland gjen-

nomførte alt på kvensk, unntatt selve talen. Han fikk god hjelp av to av medlemmene i den kvenske lokalforeningen på Østlandet, Britt Strandsberg og Bjørnar Josefsen som stod for tekstlesningen på kvensk. Gamle kvenske salmer ble sunget og kirkerommet ble fylt av malmtung og verdig sang mot himmelen. Werner Wilh Dallawara

Minneord om Beronka

Etter at saken nå har vært på høring i menighetene, skal den behandles på møte i Oslo bispedømmeråd 14. desember.

Under kunngjøringer ved gudstjenesten kunne styremedlem i Qvän Østlandet, Per Nærbø bidra på en heller utradisjonell måte. Han benyttet anledningen til å minnes den første kvenske presten, Johan Beronka med lys og blomster. Johan Arnt Beronka ble født 15. april 1885 i Vadsø. Han døde den 14. mars 1965 i Oppegård. Beronka var prest i Finnmark i 15 år og stilte seg sterkt kritisk til de norske myndighetenes fornorskingspolitikk overfor samer og kvener. Han var også en allsidig språkforsker og lokalhistoriker. Striden med myndighetene endte tilslutt svært negativt.  Beronka måtte med tungt hjerte forlate sitt kjære Finnmark og befolkningen her for å ta en prestestilling i Sør-Norge. Foto: Per Nærbø

FYRSTIKKTORGET APOTEK DITT LOKALE APOTEK ØNSKER DEG VELKOMMEN! ØNSKER DU MEDISINER LEVERT PÅ DØREN? TA KONTAKT PÅ TEL: 22 08 97 00 ÅPNINGSTIDENE ER: MANDAG T.O.M. TORSDAG 10.00 - 16.30 FREDAG 10.00 - 16.00 LØRDAG 10.00 - 13.00

M. JACOBSEN EFTF. A/S BEGRAVELSESBYRÅ

SIDEN 1896 Grønlandsleiret 13 - 0190 Oslo

Tlf.: 23 15 89 00 Jorun og Arne H. Strøm tlf. priv. 24 12 95 95

side

9

k irkeposten 4/2009


HAMSUN

Skuespilleren Ola B. Johannessens tolkning av Hamsun er mesterlig og en opplevelse verdt i Hamsun-året.

Levende om Knut Hamsun i Kampenkirka Tekst og foto: Werner W. Dallawara

Et øyeblikk var det som om dikteren fra Hamarøy selv var tilstede blant publikum i kirken. Johannessens tolkning av Hamsun er Det var skuespilleren Ola B. mesterlig og en opplevelse verdt i Hamsun-året. Johanessen som tok for seg Nobelprisvinnerens siste bok, Forestillingen ble arrangert «På gjengrodde stier». Det er med støtte fra Kulturi anledning Hamsun-året 2009 og kirkedepartementets at den kjente skuespillereren tilskuddsordning, «Den Kulturelle Spaserstokken». og instruktøren presenterer vår verdensberømte forfatter. Hamsun-skikkelse: Etter en kort innføring i Ola B. Johannessen har bakgrunnen for romanen, gjennom 2009 presentert brukte Johannessen sin Hamsuns siste bok, lange erfaring som gestalter « På gjengrodde stier», for av Hamsunskikkelsen til å publikum på en rekke steder fremføre utdrag av boken i landet. med Hamsun røst. Søndag 8. november flokket 40 personer seg sammen i Kampen kirke for å hilse på Hamsun.

Ildsjel fyller år

Edvard Krogh Christensen har i mange år vært kirketjener i Kampen menighet. Av Elin Aars • Foto: Lill Beate Eidsheim I idretts-Norge kåres hvert år en ildsjel blant frivillige medarbeidere. Hadde vi hatt en slik kåring i kirken, ville Edvard Krogh Christensen vært en aktuell kandidat. Edvard har i mange år vært kirketjener i Kampen menighet. I tillegg har han lagt, og legger fortsatt, ned et stort arbeid som frivillig. Mange vet ikke hvor stor betydning Edvard har for menigheten. Han ser hva som trengs enten det gjelder vedlikehold av kirken og menighetshuset, stell av grøntanlegget utenfor, å få gudstjenesten til å gli uten praktiske problemer eller å forberede kirkekaffe eller

større arrangementer. Edvard er malermester av yrke og har drevet eget firma. Dette har menigheten nytt godt av ved at han har malt sakristiene i kirken og deler av menighetshuset, og gjentatte ganger lakket gulvet der. Alt er utført med grundighet og faglig nøyaktighet. Edvard lager ikke noe vesen av det han gjør. Vi som kommer til kirkekaffe, merker bare at bordet er dekket og alt er klart. Eller at plen og trær utenfor er stelt og trapp og asfalt spylt. Går man forbi kirken en hverdag, ser man ikke sjelden Edvard i sving med noe av dette.

Andre gjør kanskje en innsats når de blir bedt spesielt om det. Edvard tar et tak av eget initiativ når han ser hva det er behov for. Dette har ført til mange timers arbeid hver uke. Få menigheter er så heldige å ha en slik medarbeider. Edvard tar også alltid vennlig imot dem som kommer til kirken, enten han er kirkevert eller holder på med praktisk arbeid. Det er mange i menigheten som setter pris på Edvard. Like før jul fyller han 80 år. Vi gratulerer! Åttiårsdagen vil bli markert under gudstjenesten søndag 13. desember og feiret på kirkekaffen etterpå.

SVARENE PÅ

Julequizen fra side 3

Uansett hva du trenger av mat og kaker til hverdag og fest, så er Bogstad Catering AS det naturlige valg. Vi står for kvalitet, service og fleksibilitet.

www.bogstadcatering.no

side

10

k irkeposten 4/2009

bogcate@online.no

1a

5c

9c

2b

6a

10c

3c

7c

11c

4a

8b

12c


Aktiviteter i

Kampen

www.kampenkirke.no

følg med på nettsiden vår! BARNESANG

TIDEBØNN

ÅPENT HUS

i Kampen kirke

Foregår i kirkens sakristi hver onsdag kl 12:00, og er et uformelt samvær med matpakke, prat, kaffeserv. opplesing sang m.m.

Gamlebyen

Forum for tidebønn

Oslo International Church holder også til i Gamlebyen kirke. Les mer om den internasjonale menigheten på deres websider: www.internationalchurch.no

kl. 11. 30 - 12. 00

leksehjelp Nytt klokkeslett fra januar: kl. 14.30 - 16.00

BABYSANG

ke

kir

Torsdager fra kl. 17.00-18.00

n e ye ken b le d bø ..

am

iG

a ..t

e

m

og

m

ko

I Gamlebyen kirke fra kl. 12.00 annenhver torsdag (ulike uker). Følg med på nettsiden hvilke dager som blir satt opp på nyåret. Kontakt: Gro-Marthe Dickson 951 04 537

Åpen kirke i Gamlebyen 6. desember kl. 11.00 Kirken er åpen for stillhet, bønn og lystenning. Kirkekaffe Fellesgudstjenesten er i Vålerengen kirke

vålerengen www.oslo.kirken.no/valerengen

følg med på nettsiden vår!

Barnegospel

BRICK Ungdomscafè i Gamle Oslo Alle fra 5. - 7. klasse er velkommen til ungdomskaféen BRICK hver torsdag kl 17.30 - 19.00 - i kjelleren på Vålerengen kirke

Vålerenga Vocalis

For barn 6 - 12 år. Hver onsdag kl.18 -19 i Vålerengen kirke.

ÅPENT HUS

er Vålerengen kirke sitt eget kor. Vi øver hver mandag fra kl. 19.00 - 21.30. Har du lyst til å bli med og synge? Ta kontakt med organist Lise Farmen på mob: 936 12 506

Andre onsdagen i måneden kl.12 - 14. Sang og musikk, mat og drikke. Åpent for alle generasjoner. Sted: Vålerengen menighetssal.

grønland

OBS: Alle våre faste aktiviteter har avslutning i uke 51 og oppstart i uke 2

Sang er gøy! Vi synger jevnlig på gudstjenestene. Øver hver mandag kveld på menighetshuset.

Oslo International Church

Gravide og nybakte foreldre ønskes velkommen til babyvelsignelse i Gamlebyen kirke. Det er en kort liturgi hvor vi feirer Guds skaperverk slik det kan oppleves med baby i magen og nyfødt barn på armen, men også for de som går og lengter etter barn og ikke har fått det ennå. Babyvelsignelsen er en gang per måned før en babysang. Mer info på nettsiden.

Marian Eigeles innleder til samtale over en rekke spennende temaer. Halvtimen før serverer vi kaffe og noe å bite i. Følg med på nettsiden angående programmet i vårsemesteret

GAMLE OSLO KRO OG KIRKEKOR

www.oslo.kirken.no/gamlebyen

Babyvelsignelse i Gamlebyen kirke

Teologisk og filosofisk forum i Gamlebyen kirkestue kl. 19.00

Aktiviteter i

Vi deltar på første del av gudstjenesten, så samles vi til søndagsskole rett før prekenen. Alle barn fra 4 år og oppover er velkomne! Søndagsskoler etter jul: 10. januar og 7. februar For mer informasjon, kontakt leder Kari Jenseg: kari_jenseg@yahoo.no.

følg med på nettsiden vår!

En torsdag i måneden fra kl. 16.00 - 18.00 i kirkestuen og kirken.

Aktiviteter i

I Kampen kirke annenhver onsdag (like uker) fra kl 12

For mer informasjon kontakt: Gro Marte Vaaseth 95104537

Alle er hjertelig . velkommen

Aktiviteter i

SØNDAGSSKOLEN I KAMPEN KIRKE

9. desember 13. og 27. januar, 10. og 24. februar 10. og 24. mars

i Kampen hver onsdag kl.16.30 - 17.30

frem til jul: torsdager 9.30 - 9.45. Fra nyttår muligens ny dag og nytt klokkeslett. Følg med på nettsiden.

BABYSANG

BABYSANG Annen hver tirsdag kl 12-14 (ulike uker) samles foreldre og barn (0 - 2 år) i kirken til sang, lek og enkel formiddagsmat

Verkstedet For tenåringer (13-19) Ulike aktiviteter, mat og bra folk. Ungdomsklubb hver onsdag fra 18.00 - 21.00 i Grønlandsleiret 41.

møtes tirsdager kl 18.00 i Vålerengen kirke. Flokk (6-9 år) og Tropp (10-16)

BABYSANG Vålerengen kirke annenhver torsdag (like uker) fra kl. 12. Kontakt: diakon Margareth S.Wilhelmsson 959 21 820

Gubbelaget

For deg som er 65 år og oppover. Det serveres kaffe og rundstykker. Hver siste onsdag i måneden kl. 12.00. Kom da vel. Sted: Vålerenga kirke.

www.oslo.kirken.no/gronland

følg med på nettsiden vår!

FORMIDDAGSBØNN

Hver 1.og 3. torsdag i måneden er det formiddagsbønn i Grønland kirke kl. 11.30. Etterpå spiser vi medbragt lunsj sammen.

Speider´n

Gobago

Vil du være med og synge raske sanger, rolig e sanger, kristne sanger, ro ckesanger, julesanger – og no en ganger opptre fo r andre? + lek og saft og kjeks. Gamle Oslo Bar negospel for barn i 1. - 4. klasse onsdager kl. 1600 - 1700. Den siste uken i hver måned er det på torsdager kl. 1600 - 1700.

Guffa

Er en klubb for barn i 4.-7. kl. Vi holder til i Grønland menighetshus hver mandag fra kl.18.00 – 19.30, og har ulike aktiviteter fra gang til gang. Vårt motto er: Blir du med i Guffa – så blir du ikke skuffa!    

PUST

i Grønland kirke

hver 1.torsdag i måneden

kl. 20.00

Toner, ord, lystenning og stillhet. Et pusterom i hverdagen. Neste Pust er 3.desember Første Pustgudstjeneste på nyåret blir torsdag 4. februar

SØNDAGSSKOLE

hver søndag utenom familiegudstjenester. Under prekenen ved søndagsgudstjenesten samles barna i sakristiet og de minste gjerne i følge med en voksen. De øvrige søndager er søndagsskolerommet åpent. side

11

k irkeposten 4/2009


ADVENTS- OG JULEKONSERTER

i Gamle

Oslo

GRØNLAND

KAMPEN

Søndag 4. desember kl. 19.00 Konsert med norske kammersangere

Lørdag 5. desember kl. 16.00 Konsert med Kampen Janitsjar kl. 20.00: "From 4 of us to all of you."

Søndag 6. desember kl. 19.00 Konsert med Oslo kommunale musikkskole Grønland kirke Torsdag 10. desember kl. 19.00 Konsert med musikklinjen på Manglerud vgs Grønland kirke Søndag 13. desember kl. 19.00 Konsert med Akademisk Korforening Grønland kirke

Søndag 6. desember kl. 19.00 Bjølsen Ungdomskorps Lørdag 12.desember kl. 18.00 og 21.00 Konserter med Elisabeth Andreassen og Rein Alexander Søndag 13.desember kl. 19.00 Konsert Bygdelagskoret

GAMLEBYEN

Onsdag 16. desember kl. 20.00 Konsert med Bøler vokalensamble Torsdag 10. desember Grønland kirke (se egen annonse) kl. 20.00 Bærum Vokalensamble Torsdag 17. desember kl. 18.30 Konsert med kvinnelige studenters Onsdag 16. desember sangforening Grønland kirke kl. 19.00 BÌChili damekor

VÅLERENGEN Torsdag 3. desember kl. 20.00 Ronni le Tekrø (se egen annonse) Søndag 6. desember kl. 18.00 Kveldsgudstjeneste Vi synger og spiller julen inn. (se også annonsen side 5) Tirsdag 9. des. kl. 18.30 Rosenhofkoret Søndag 13. desember kl. 19.30 Vålerenga Vocalis m/Turid Seim og Gamle Oslo kro- og kirkekor Lørdag 19. desember kl. 18.00 Østkanten Bluesklubb med Paal Flaata Søndag 20. desember kl. 19.00 Sangkoret Freidig Mandag 21. desember Parenti Vocalis og Bølerkorene 2 konserter: Kl. 17.30 og kl. 20.00

Vålerengen kirke 3.desember kl 20.00 Bill.pris kr 280,- Billettsalg ved inngangen Kontakttelefon 23 62 91 70

VÅRE NYE FOLKEVALGTE MENIGHETSRÅD

Julekonsert

Julekonsert ~I denne søte juletid~ ~I denne søte juletid~

Bøler Vokalensemble

Vigdis Oftung Bøler Dirigent: Vokalensemble Dirigent: Vigdis Oftung

Margaretakyrkan kirke torsdagGrønland 18.desember kl. 19.30 onsdag 16. desember kl 20.00 ”Varierte julesanger pent pakket inn” ”Varierte julesanger pent pakket inn” Billetter kr 100,- kjøpes ved inngangen

Billetter kr 150,- kjøpes ved inngangen

Det var aldri tidligere vært så mange som har stemt ved menighetsrådsvalgene i bydel Gamle Oslo. Oppslutningen var gledelig høy, på oppimot 8 %. De som har blitt valgt inn har derfor mange stemmer bak seg, og kampen om plassene var spennende helt inn til det siste. Gode kandidater røk ut noen fikk varaplass og atter Gamlebyen menighetsråd Leder: Trine Skei Grande Magne Harry Draagen Rune Andre Forsberg Marit Solås Eli Margrerhe Nielsen Karagøz Gjøa Kristine Aanderaa Grønland menighetsråd Leder: Trond Egil Hustad Jakobsen Nestleder: Gøril Bjerkhol Havro Magne Tørring Sissay Shiferaw Lamark Tarjei Nysted Øydunn Hodnebrog

andre ble valgt inn som faste medlemmer. På listene nedenfor er bare de som ble valgt inn på fast plass tatt med. Alle menighetsrådene har rukket å konstituere seg, så Tidings of comfort and joy valgte ledere er på plass.

Eli M.N. Karagøs, leder i Gamlebyen.

Werner Dallawara, leder i Kampen.

Kirkeposten ønsker alle lykke til i arbeidet for hver enkelt lokale menighet. Kampen menighetsråd Leder: Werner Dallawara Liv Anna Hagen Anne Cathrine Owe Mette Kristin Brenna Brit Jeanette Vareberg Lone Klem Tora Synnøve Yli Myre Vålerengen menighetsråd Leder: Ola Brattegard Ronny Fagereng Elin Horn Synnøve Bergene Grutle Hans Christian Lillehagen Eddie Ingebrigtsen

Trond Egil Hustad Jakobsen, leder i Grønland.

Ola Brattegard, leder i Vålerengen.

Neste nummer av Kirkeposten kommer 25. februar 2009 En velsignet og fredfull julehøytid ønskes fra Kirkene i Gamle Oslo side

12

k irkeposten 4/2009

Kirkeposten

Kirkeposten nr.4/09.  

Side 9 Side 8 Historisk kven- gudstjeneste i Oslo Grønland Kampen VålerenGen Oversikt over guds- tjenestene i jule- høytiden i Gamle Oslo si...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you