Page 1

LUND

DESEMBER 2009 NR. 8 60. ÅRGANG

Billedvev: ELSE MARIE JAKOBSEN

MENIGHETSBLADET

GOD

JUL!


Lund menighet Lund menighet

Marviksveien 5, 4631 Marviksveien 5, Kristiansand 4631 Kristiansand lund.menighet@kristiansand.kommune.no lund.menighet@kristiansand.kommune.no www.lundmenighet.no www.lundmenighet.no ÅPNINGSTIDER, MENIGHETSKONTORET ÅPNINGSTIDER, MENIGHETSKONTORET Tirsdag - fredag kl. 10-14. Mandag stengt Tirsdag - fredag kl. 10-14. Mandag stengt Telefon: 38 19 68 00 Telefaks: 38 19 69 57 Telefon: 38 19 68 00 Telefaks: 38 19 69 57

Daglig leder Kjersti Haanes: 38 19 68 70 (privat: 38 09 50 37) Kjersti.Haanes@kristiansand.kommune.no Diakon Tone Benestad: 38 19 68 71 (privat: 38 08 43 43) Tone.Benestad@kristiansand.kommune.no Sokneprest Hans Jørgen Wennesland: 38 19 68 73 (privat: 38 02 03 82) Hans.Jorgen.Wennesland@kristiansand.kommune.no Kantor Johan Varen Ugland: 38 19 68 76 (privat: 38 04 47 33) varugla@online.no Kapellan Liv Turid Blesvik: 38 19 68 74 (privat: 41 51 60 63) Liv.Turid.Blesvik@kristiansand.kommune.no Kirketjener Øyvind Lund: 38 19 68 75 (privat: 38 09 41 59) Ungdomsarbeider Johan Fredric Key Berntsen: 38 19 68 77 (privat: 913 82 928) Johan.F.K.Berntsen@kristiansand.kommune.no Menighetspedagog Ida Borghild Jørgensen: 38 19 68 78 (privat: 38 09 41 96) Ida.Borghild.Jorgensen@kristiansand.kommune.no Menighetsrådsleder Brynjulf Mosland (privat): 38 09 56 10 / 905 377 04 bm@norcon.no

KIRKENS HUS I KRISTIANSAND, Gyldenløves gate 9. Tlf. 38 19 68 00 Åpningstid: mandag - fredag kl. 09-15. Serviceboks 417, 4604 Kristiansand Spørsmål om gravferd/dåp/vigsel. Nettside: www.kristiansand.kirken.no post.kirkelig.fellesraad@kristiansand.kommune.no 2

PÅ KALENDEREN DESEMBER Søndag 13. kl. 17.00: Julekonsert med Søm kirkekor og Lund kirkekor Tirsdag 15. kl. 10.00: Barnehagegudstjeneste. Onsdag 16. kl. 20.00: Oppbyggelsesmøte Fredag 18. SKOLEGUDSTJENESTER kl. 08.30: Oddemarka skole kl. 10.00: Wilds Minne skole kl. 11.30: Lovisenlund skole Søndag 20. kl. 21.00: De ni lesninger Søndag 27. kl. 16: Romjulgudstjeneste og juletrefest

JANUAR Tirsdag 12. - søndag 17.: Fellesmøter i Domkirken Onsdag 13. kl. 11.00: Formiddagstreff kl. 20.00: Oppbyggelsesmøte Onsdag 20. kl. 19.00: Bibelkurs Søndag 24. kl. 19.30: Midt i livet. ”Jeg tror på...” Samtale om tro og tvil. Menighetens prester. Onsdag 27. kl. 11.00: Formiddagstreff

DE UKENTLIGE AKTIVITETENE: Mandager: kl. 17 Speideren kl. 18 / 18.30 Kvinneforeningene møtes Tirsdager: Korøvelser: kl. 17 Kirkespirene kl. 17 Lund barnegospel (i kirkesalen) kl. 19.30 Lund kirkekor kl. 18 KUP (Kirkens ungdomsprosjekt) Onsdager: kl. 17 Småbarnstrall kl. 19.30 Ungdomskoret øver Torsdager: kl. 18: Tweens ( 6.-7. klasse) Fredager: kl. 13 Bønnering kl. 17.30: Guttis


JULEN – FANTASI ELLER FAKTUM? Av OLAV SKJEVESLAND, biskop i Agder og Telemark Juleevangeliet har sin velkjente åpning: “Det skjedde i de dager at -“. Evangeliets påstand er altså at Jesu fødsel virkelig hendte. Jesu fødsel kan fortøyes i tid og rom og i relasjon til samtidige hendelser rundt begynnelsen av vår tidsregning. I den latinske oversettelsen lyder åpningsordene til juleevangeliet slik: ”Factum est –”. Dermed handler julen mer om fakta enn om en legende à la ”Tusen og en natt”. Det er lett å lulle seg inn i fantasier om idylliske Betlehemsmarker (hva de nå slett ikke er!), om hyrder rundt et glødende bål og sauer som ligger og vegeterer innover i nattemørket. Ved Jesu fødsel dreier det seg om fakta: om en stall med stank, om to unge, spente jøder som ventet barn – og som på grunn av en skatteinnskriving måtte av sted til slektsbyen Betlehem, fordi de var ”av Davids hus og ætt”. David-slekten hadde nemlig base i Betlehem. Det skjedde i de dager – factum est. Siden da er Gud ikke fjern. Han skiftet adresse og tok bolig iblant oss. Og siden den gang er Gud heller ikke anonym. Han gikk inn i menneskeslekten som en av oss, som Jesus. Hvem Gud er og hva han vil for oss, kan avleses på Jesus. Vi skjønner det av hans budskap og handlinger. Det er i grunnen en svimlende tanke: at den Gud som omspenner kosmos, tid og evighet, han kan også favne om de timer, dager og år som vi får leve på jorden. Han omspenner ditt liv med sin omsorg. Og han kom for å bli – bli i oss, bli med oss og rundt oss. Det er julens virkelige gave. Factum est. Dette er julens varige velsignelse. Ha en god adventstid og en gledelig jul når høytiden ringes inn! Illustrasjon: ELSE MARIE JAKOBSEN

3


På samme kurs ig jen Tekst og foto: BJØRG M. NYJORDET Jula i år blir helt spesiell for vågsbygdparet Cathrine og Bjarne Bergum. Etter noen krevende år og et års separasjon ser de nå frem til førjulstid og feiring sammen i nytt hus. Paret satser på ny frisk, og de har hatt god hjelp av samlivskurset ”To på samme kurs”. - Da vi først kom dit, holdt vi på å snu i døra! Bjarne (38) ler når han husker tilbake på de første minuttene av samlivskurset i Vågsbygd kirke i vår. Paret var i utgangspunktet ganske skeptisk til et kurs som skulle holdes i kirka, et sted de ikke vanker vanligvis. Når de da først opplevde at andre kursdeltakere var atskillig eldre enn dem selv, blomstret fordommene opp. Men etter hvert kom flere kursdeltakere på deres egen alder, og det viste seg dessuten at det var fint med spredning i alder, for som Bjarne sier: - Det er jo de samme problemstillingene man har, enten man er tretti år eller seksti, om man har levd sammen i fem år eller femti. Når Cathrine (32) og Bjarne valgte å delta på et kurs de i utgangspunktet var skeptiske til, var det på grunn av manglende alternativer. De ønsket et samlivskurs, men det offentlige apparatet hadde ingenting å 4

tilby. - Dét er et tankekors, sier Cathrine; - at da vi skulle ta ut separasjon, lå alt vi trengte av skjemaer og opplysninger lett tilgjengelig på internett. Men da vi fant ut at vi skulle prøve å finne sammen igjen, var det mye vanskeligere å få hjelp til det! De separerte seg etter noen år hvor samhørigheten og kommunikasjonen gradvis var kommet på et minimum. - Det var ikke noe skriking og krangling,

vi var bare på helt forskjellig plan og kommuniserte ikke. Vi fant til slutt ut at det gikk utover alles trivsel, også barnas, forteller Cathrine. Men i løpet av året de bodde fra hverandre, skjønte de at de egentlig savnet hverandre og ønsket å finne sammen igjen. Cathrine og Bjarne var heldige og fikk plass til samtaler på familiekontoret i Vågsbygd. - Det var en utrolig flott opplevelse! sier Cathrine, som forteller at det var en styrke for hele familien at også barna ble tatt med


i samtalene. Ekteparet har valgt å være åpne om utfordringene de har hatt. - Det er jo ingen skam det vi har vært gjennom, poengterer Cathrine. – Mange er så opptatt av at alt skal virke så fint og flott utenpå. Men de fleste trenger å lære å kommunisere bedre, og jeg er sikker på at skilsmissestatistikken hadde gått ned dersom flere par hadde lært å kommunisere bedre på et tidligere plan, sier hun. Da Cathrine og Bjarne i tillegg til oppfølging fra familiekontoret ønsket et samlivskurs, var ikke det like lett å finne innenfor det offentlige apparatet. Men så kom de selv over en avisannonse, og slik havnet de altså på kurset ”To på samme kurs”. Dette kurset er utviklet og holdes av ekteparet Bjarte og Anne Helene Våge. Bjarte er nåværende domprost i Kristiansand, Anne Helene er daglig leder av Vågestykket AS som holder kommunikasjonskurs for privatpersoner og bedrifter. Ekteparet har holdt samlivskurs sammen i mange år. Men at det var prest og kirke som sto for kurset voldte litt bekymring. - Det lukta religion lang vei! smiler Bjarne, som var bekymret for å få preken og moral tredd ned over hodet. Men frykten viste seg å være uberettiget. - Det var et rent kommunikasjonskurs, sier Cathrine. Ekteparet Bergum snakker i munnen på hverandre og bobler nesten over når de skal beskrive opplevelsen av kurset. - Bjarte og Anne Helene spilte rollespill

for oss, forteller Bjarne: - Hverdagslige situasjoner, som selvsagt var satt veldig på spissen, men allikevel på en fin måte. Vi vrengte oss av latter, for det var som å se på en komedie, men samtidig traff det nesten alle kursdeltakerne midt i mellomgulvet. - Hva var det som var så nyttig med kurset? - Blant annet dette med å se oss selv utenfra. Å se hvor barnslig man oppfører seg i vanskelige situasjoner. Men vi er jo sånn, vi mennesker! Vi blir som barn når det er vanskelige følelser inne i bildet, sier Cathrine. - Kurset ga oss en verktøykasse, sier Bjarne. - Men et slikt kurs er ikke et magisk vidundermiddel. Man må ta i bruk verktøyet på en fornuftig måte. Det er jo sånn med verktøy, det kan brukes til å kastes veggimellom, eller det kan brukes til å reparere med. - Hva bruker dere konkret i hverdagen? - Vi har lært oss å kommunisere på en mer fruktbar måte, blant annet ved å lytte mer åpent til den andre. Dessuten bruker vi ord som jeg. Vi forteller hvordan vi selv opplever en situasjon, sier Cathrine. - For det er kanskje en av de mest vanlige misforståelsene, at man antar man vet hva den andre tenker og mener… - Å lære seg konstruktiv kommunikasjon kan være en krevende prosess, og for oss har det også innebåret å prioritere mer tid på kjernefamilien, blant annet for min del å gå over til en mer familievennlig jobb, fortsetter Cathrine. - Men vi har rett og slett en fantastisk kvalitet både forholdsmessig

og familiemessig nå når vi har fått en verktøykasse å jobbe med! - Vi har skjønt at vi må oppdatere oss på hverandre. Vi forandrer oss jo, utdyper Bjarne, og sier at om favorittmiddagen for ti år siden var poteter, kan det hende det er noe annet nå, og en mening man hadde i fjor, er ikke nødvendigvis den samme i år. - Vi prøver å ha en mer positiv og åpen holdning til den andre, sier Cathrine. - Jeg forstår fortsatt ikke kvinner, ler Bjarne, - men jeg har blitt bedre til å lytte åpent.

Nytt kurs i februar

12. – 14. februar arrangerer diakonene i Kristiansand domprosti, pluss diakonen i Søgne menighet igjen ”To på samme kurs” i Søm kirke. - Hvorfor holder dere kurs? - Fordi det nytter! Samliv blir bedre, og skilsmissetallene går faktisk ned, sier Bjarte. - Hvorfor er dette viktig arbeid? - Skilsmisse er blant de største påkjenninger i menneskers liv. Noen får det utvilsomt bedre etter en skilsmisse, men det gjør smertelig vondt å gjennomgå prosessen. Én ting er de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men for oss er det den personlige smerten for hele familien som har vært viktigst, derfor har vi ønsket å være med å forebygge. Dette kurset er for alminnelige par med alminnelige problemer. Gode samliv kan alltid bli bedre - uansett fartstid. 5


En legende Av ODD BJØRNSEN Tegninger: 6. klasse, Lovisenlund skole Det skjedde for lenge siden i himmelen. Forresten er det egentlig ikke noe som heter ”for lenge siden” i himmelen, for der har de ikke tid sånn som vi har det. Men for oss skjedde det for omkring 2000 år siden. Det var travelt i himmelen den gang. For noe helt spesielt skulle skje, og de store englene var veldig opptatte. Ja, for det er store og små engler i himmelen. Ikke gamle og unge, for tiden har de altså ikke, men store og små. Om de små alltid alltid vil være små, det vet jeg ikke. Men på den tiden da dette skjedde, var i alle fall Amita og Arim to av de små englene. Engler er forresten ikke kvinner og menn sånn som vi er det, men de har gutte- og jentenavn. Men hvordan det er å forstå, det vet jeg heller ikke. 6

Amita og Arim lurte seg ofte til å høre på når de store øvet. Ved å lytte lærte de etter hvert også sangene som ble øvet inn. De sang med ganske stille, og passet på at ingen hørte dem. ”Tenk om vi kunne få være med”, sa de til hverandre. ”Lurer på hva det er de øver til? Det må være noe stort og viktig.” Etter hvert hørte de forresten noen snakke om at det var noe med Guds Sønn. Og han ANDREA KRING PEDERSEN

PATRICK THORKILDSEN

Jul i himmelen med englene Amita og Arim

Mange engler synger, og de er veldig flinke til å synge. Amita og Arim var ikke noe unntak, og de var ofte solister i koret med de små englene. Kanskje sang de rett som det var for Gud Fader. Hvem vet? Men akkurat nå var det ikke tid (ja, vi må snakke om tid selv om det altså er galt når det gjelder himmelen) til å øve med de små englene. For de store var stadig så opptatte med å synge selv.

kjente de godt, for han kom ofte og hørte på dem når de sang i koret. ”Det lyder rent himmelsk”, sa han mange ganger. Men skulle han forlate dem? De hadde oppfattet noe om at han skulle til jorda, til menneskene, og bo sammen med dem. Hvordan kunne det gå til? De hadde jo ofte sett ned på jorda gjennom kikkhullene i himmelen. Ja, for det finnes sånne kikkhull. Det var så fint mange steder der nede, men noen ganger ble de redde for det de så. Mennesker kunne være så slemme med hverandre. Skulle Guds Sønn ned til det? Og hvordan skulle han kunne være der, han var jo helt annerledes enn menneskene. Så annerledes ut og var jo bare god. Ville de godta ham? Ville de være slemme med ham? Amita og Arim var fulle av spørsmål. En dag da det store koret øvet og Amita og Arim i det skjulte sang forsiktig med, oppdaget de plutselig at de ikke var alene. En av lederne i koret sto bak dem, og de to ble redde. Hadde de gjort noe galt? Men engelen


svarte lederen. ”Og siden dere har lært sangene, vet dere at vi skal synge om hvor stor Gud er og om at han sender sin Sønn til jorda for å gi frelse og fred til menneskene. Dere vet at det trenger de for jeg har nok sett dere ved kikkhullene mange ganger”, fortsatte han og smilte. ”Ære være Gud i det høye, og fred fra Gud på jorden, er det jo vi skal synge om”. ”Men hvordan skal Guds Sønn være på jorden”, spurte Amita og Arim. ”Det vet bare Gud”, sa engelen, ”vi er like spente som dere, og vi må bare vente og se. Bruk kikkhullene deres”, la han smilende til.

bare smilte og spurte om de virkelig kunne sangene til koret. Det kunne de jo, og engelen sa at de kunne få være med å øve på dem sammen med koret. Til å begynne med sang de litt forsiktig, men snart brukte de stemmene sine fullt ut. Da lederen sa at de skulle få være med på den store konserten som koret skulle ha, ble de så glade som de kanskje aldri før hadde vært. Tenk å få synge med de store! ”Hva er det for en konsert, og hvem skal vi synge for?” spurte de. ”Vi skal synge for menneskene når Jesus skal forlate himmelen for en stund og være blant menneskene,” svarte lederen. ”Men forstår de vårt språk da?” spurt de små. ”Menneskene rundt om på jorda har mange forskjellige språk, men englespråket er slik at alle mennesker som hører det, hører det som sitt språk”, SARA THERESE MØRETRØ

Nå ble Amita og Arim med på alle øvelsene med koret, og en dag sa lederne at nå skulle konserten finne sted neste uke (ja, altså uken etter sånn som vi tenker). Koret dro av sted og stilte seg opp på selve himmelhvelvingen over en liten by. I motsetning til oss kan engler rett og slett faktisk stå i luften. Tenk om vi kunne få det til! Under dem var det noen marker, og der var det noen få gjetere. ”Hvor er alle de vi skal synge for?” spurte Amita. ”Og hvor er Gurds Sønn?” spurte Arim. ”Det er bare disse gjeterne som skal høre på oss”, sa dirigenten, ”men Gud har utvalgt dem til å fortelle hele verden om vår konsert. Når vi har sunget, vil de sikkert løpe inn til byen og fortelle at de har hørt at vi har sunget om at en Frelser er født”.

var blitt så gode venner med. ”Men der kan dere jo bruke kikkhullene deres, så får dere nok se”. Tilbake i himmelen skyndte de seg til kikkhullene. Og det de så, var at gjeterne bare var kommet til en liten stall. Og der inne blant dyrene var det en kvinne og en mann med et lite barn i en krybbe. ”Men hvor er Guds Sønn”, spurte de. ”Det lille barnet er Guds Sønn”, sa engelen Gabriel som var kommet til dem. ”Gud sendte meg til de to voksne, Maria og Josef, for det som menneskene regner som ni måneder siden. Og jeg fortalte dem at Maria skulle bli mor til Guds Sønn. Først ble de redde, men så ble de glade selv om de skjønner at det ikke blir så lett for dem. På jorda skal Guds Sønn hete Jesus. På deres språk betyr det ”Gud er frelse”. ”Er det sånn at Guds Sønn måtte bli et lite barn for å bli helt lik menneskene”, spurte Amita og Arim nærmest i kor. ”Gud har nok funnet ut at det er sånn det må være”, svarte engelen. ”Jeg håper bare at alle mennesker vil være snille med ham og aldri gjøre ham noe vondt”, sa Amita. ”Vi skal nok følge ham fra kikkhullene våre”, sa Arim.

Og englekoret sang om ære til Gud i det høyeste og fred på jorden. Og engelen Gabriel, som var med dem, ropte ut at en frelser for hele jorden var født i Betlehem. Men det var nok sånn at Gud bare hadde gjort gjeternes ører i stand til å høre det. ”Se, nå løper de av gårde, og alle sauene blir liggende stille”, sa Arim. ”Men hvor er Guds Sønn?” sa Amita. ”Nå skal vi dra tilbake til himmelen,” sa lederen som de THEA E. WERGELAND

7


8


Ta vare på deg sjæl Av HELGE SMEMO Studentprest, Universitetet i Agder

D

er jeg kommer fra i Oslo, sa vi ikke ”deg selv”, men vi sa ”deg sjæl”, med tjukk ”L”. Hvis vi sier ordet på denne måten skjønner vi at ordet handler om vårt indre liv, om sjelen. Det å ta vare på sin sjel – seg sjæl - har vært en utfordring fra tidenes morgen. De såkalte syv dødssynder har røtter i gresk og romersk filosofi og i det gamle og det nye testamente. De ble oppfattet som det som i hverdagen satte mennesker på gale veier: Hvis noen hadde satt opp en slik liste i dag, ville den sikkert bl.a. ha hatt med alkoholbruk, forhold rundt sex og samliv, og noe med moral når det gjelder økonomi og arbeid. Viktige områder som vi skal være opptatt av. Felles for disse er likevel at det er fort gjort å bare se på, og mene noe om alle andre. Fra gammelt av var man ikke redd for å oppfordre til å se inn i seg selv. Det som man da skulle arbeide for å motstå, var: stolthet, misunnelse, sinne, likegyldighet, hat, fråtseri og havesyke. Det står kanskje som typisk for vår tid at forfatteren bak James Bond, Ian Fleming, sier følgende om dødssyndene: ”Hvor kjedelig og tomt ville livet ha vært uten disse syndene, og hvilke sløve hunder ville vi ikke vært uten et sunt spor av disse i vårt liv?” Ikke vet jeg hva han tenker på når han snakker om et sunt spor av hat og likegyldighet, gjør du? I Bergprekenen i det

nye testamentet finner vi et sett verdier som motsvarer dødssyndene: Ydmykhet, medfølelse, barmhjertighet, rettferdighet, nåde, nøysomhet og renhet av hjertet. Det er noe positivt å strekke seg etter! Fokuserer vi på disse verdier, tar vi ikke bare vare på våre medmennesker, men da tar vi også vare på ”oss sjæl”. For vårt kontinuerlige livsprosjekt er å både etablere et selvstendig selv og samtidig å vokse frem til å bli moralske subjekter. Som moralske mennesker er vårt blikk for hva som skjer rundt oss, intimt forbundet med hvem og hva vi forstår oss selv som, og hvilken forståelse og opplevelse vi har av det fellesskap vi er en del av. For å få til dette må vi være bevisste på vår alles avhengighet. Noe av det som særpreger oss mennesker er jo nettopp sårbarhet, avhengighet og behovet for å bli definert av andre. Lever vi alene, eksisterer vi bare. Tanken om at individet gradvis kan vokse fra sin avhengighet til andre, og at dette skulle være et ideal, blir absurd for meg. Vær derfor ydmyk for egne behov, og raus for andres. Det er ikke bare du som trenger andre, andre trenger også deg. Slitesterke fellesskap er avhengig av denne bevisstheten. Det gjelder å finne den sunne balansen mellom det å motta og det å gi,

for den som tror at styrke handler om å klare alt selv, går en særdeles slitsom fremtid i møte. Ja, vi er avhengig av hverandre. Derfor håper jeg også at menighetene våre er i stand til å være åpne og inkluderende fellesskap der alle kan oppleve å bli godt mottatt og få være ”seg sjæl”. I min jobb som studentprest ved UiA møter jeg mange unge mennesker. Felles for mange av dem er at de er gjester i byen vår. Mange har nettopp flyttet hjemmefra, bort fra det vante og trygge, og hit til Kristiansand. Det er mye nytt og mange nye mennesker å forholde seg til. Da kan det for mange også oppleves vanskelig og kanskje litt flaut å på egenhånd oppsøke en menighet i søken etter et fellesskap. Derfor vil jeg oppfordre Lund menighet til å være ekstra oppmerksomme når det kommer et nye unge fjes inn dørene. Se dem, hils på dem og ta godt i mot dem! La studentene våre få oppleve å være velkomne i våre sammenhenger, slik at de også kan få ta del i den kristne storfamilien den tid de tilbringer i Kristiansand. Den katolske presten Henry Nouwen sa en gang at et tilgitt menneske tilgir mer. Et elsket menneske elsker mer, og et menneske som møter omsorg, viser mer omsorg. Gjør vi disse ordene til sannhet og praksis i våre liv, handler vi slik Han vi snart skal feire fødselen til, vil vi skal gjøre – men ikke bare det – da tar vi samtidig vare på ”oss sjæl”. 9


Julenattsmesse Ønsker du en høytidelig avslutning på julaften? Da kan du besøke Oddernes kirke kl. 23. For noen er det nok ukjent at det arrangeres en julenattsmesse selveste julekvelden i Oddernes kirke. Den starter klokken 23 og er en tradisjon som har vart i 20 år.

DUCCIO: La Nativita

Velkommen til julekonsert! SØNDAG 13. DESEMBER KL. 17 i LUND KIRKE OG KL 20 i SØM Agder Orkesterforening og kirkekorene i Lund og Søm ■ utdrag av Händels Messias, ■ korsang med et utvalg av julens tekster og toner - noen kjente - og noen fra andre tradisjoner. ■ Variert musikke ved Agder Orkesterforening ■ Og alle inviteres med i felles sang av våre kjente og kjære julesanger. Velkommen til en konsert med mye for både øre og hjerte! Billetter (kr. 100) selges ved inngangen. 10

Det er Paul Leer-Salvesen og organist Ian Richards som arrangerer denne. - Vi begynte i det små, forteller organist i Oddernes kirke, Ian Richards. - Og etter hvert har flere og flere mennesker kommet. Mange kommer hit år etter år. Det er tydelig at denne messen har appell også til mennesker som bor utenfor Oddernes menighet. De kommer gjerne langveis fra for å få med seg denne avslutningen på selveste julaften. Kirkerommet i Oddernes - med levende lys - er en fin ramme omkring julenattsmessen. Ian Richards forteller at tilsvarende messer er en tradisjon som feires i mange av de store kirkene i England. Der han selv vokste opp i Kent i Sørvest England, hvor han var organist i to år, var han med på julenattsmessene i en anglikansk menighet. - En fin avslutning på den dagen i året som for mange er den store høytidsdagen. Rut Eli Jensen


GUDSTJENESTER 3.s. i advent 13. desember kl. 11 Familiemesse. Nattverd Hans Jørgen Wennesland

Nyttårsdag 1. januar kl. 12 (merk tiden) Høytidsgudstjeneste. Nattverd Liv Turid Blesvik

4.s.i advent 20. desember kl. 11: Høymesse. Dåp. Liv Turid Blesvik kl 21: De ni lesninger Liv Turid Blesvik. Lund kirkekor

Kristi åpenbaringsdag 3. januar kl. 11 Høymesse. Dåp

Julaften 24. desember kl. 11: Gudstj. på Valhalla omsorgssenter Tone Benestad og Liv Turid Blesvik kl. 12.30: Gudstjeneste på Gimle aldershjem Tone Benestad og Liv Turid Blesvik kl. 14: Familiegudstjeneste Hans Jørgen Wennesland Kirkespirene og Ungdomskoret kl. 16: Familiegudstjeneste Hans Jørgen Wennesland Lund barnegospel og Bodil Røinaas 1. juledag 25.desember kl. 12 (merk tiden) Høytidsgudstjeneste. Liv Turid Blesvik Søndag ettrt jul 27. des. kl. 16 (merk tiden) Romjulsgudstjenste Hans Jørgen Wennesland Juletrefest etter gudstjenesten

LUND MENIGHETSBLAD VÅREN 2010: Nr. 1- feb.: deadline 28. jan. – utkommer 11. feb. Nr. 2 - mars: deadline 25. feb. – utkommer 18. mars Nr. 3 - mai: deadline 22. april – utkommer 6. mai Nr. 4 - juni: deadline 27. mai – utkommer 10. juni MENIGHETSBLADET KAN OGSÅ LESES PÅ www.menighetsblad.no og på www.kirkenorge.no

1.s.e.Kr.åp.dag 10. januar kl. 11 Høymesse. Nattverd. 2.s.e.Kr.åp.dag 17. januar kl. 11 Familiemesse. Nattverd og dåp. Vingårdssøndag 24. januar kl. 11 Bydelsgudstjeneste mellom Lund, Oddernes, Salem og Frikirken på Gimlekollen (ikke i kirken) Se annonse på side 8 i menighetsbladet Såmannssøndag 31. januar kl. 11: Høymesse. Nattverd kl. 19: Ungdomsgudstjeneste Kr.Forklarelsesdag 7. februar kl. 11: Høymesse. Dåp. Lund Kor kl .19: Kveldsgudstjeneste Fastelavnssøndag 14. februar kl. 11 Storfamiliegudstjeneste Karneval

Trenger du skyss for å komme til kirken? - Da kan du ringe til daglig leder, Kjersti Haanes, tlf. 38 19 68 00 innen kl. 12 på fredagene. Hun formidler kontakt med en ”kirkeskysser” som ringer deg opp i 10-tiden søndag morgen for få bekreftet om det fortsatt er aktuelt.

DØPTE Julian Yazdai Henriksen, Oline Amundrød, Olai Amundrød, Henrik Hodnemyr Horve, Olivia Meltavik, Adrian Sandstå, Emilie Eriksen Wagner, Selma Haugland, Ella Herlofsen, Fredrik Handeland Storbrua, Mathias Øvrevik-Solli, Felix Gustafsson Paulsen, Andrea Alfsvåg Kaldestad og Niklas Sivertsen Pettersen.

DØDE Gunnar Syrstad, Thorbjørn Albert, Anne Marie Uleberg, Tordis Løge, Nancy Synnøve Johnsen, Olga Johanna Johnsen, Borghild Sandness, Mimmi Fredriksen, Lars Hageland, Inger Lise Lyngnes, Anne Marie Christoffersen, Hanne Margrethe Berntsen, Olaf Asbjørn Fardal og Borghild Haugland.

MENIGHETSBLADET

Pastor Geir Johannessen fra Salem Misjonsmenighet taler på Fellesmøtene i Domkirken 12.–17. januar kl. 19.30. Møtene blir overført på nærradioen på 101,2 MHz. Etter møtene blir det sending fra studio der det blir anledning til å ringe inn for samtale og forbønn. Se www.fellesmotene.no.

Utgitt av Lund menighetsråd, Kristiansand Redaktør: Cheryl Macdonald, tlf. 982 48 507 e-post: Cheryl(krøllalfa)rbut.no Redaksjonsmedlemmer: Hans Jørgen Wennesland, Marianne Jakobsen, Rut Eli Jensen, Bjørg Adine Michalsen Grafisk utforming: Marianne Jakobsen e-post: marjak53(krøllalfa)gmail.com Illustrasjoner: Else Marie Jakobsen Korrektur: Kirsti Ødegaard Annonsekoordinator: Kjersti Haanes Bankgirokonto: 3000.07.70104 Trykk: Bjorvand & Skarpodde

LUND

Neste nummer kommer ut: 11. februar Frist for innlevering av stoff: 28. januar

11


Retur: Lund menighet Marviksveien 5 4631 Kristiansand

Åmund er på plass

Tekst og foto: RUT ELI JENSEN

Som en hyggelig tradisjon er Åmund Tveit på plass på toppen av Marviksveien. I mange år har han hatt tilholdssted ved bensinstasjonen i desember. Her selger han juletrær, høye og lave, tykke og tynne. Utvalget er stort. - Jeg har ordnet med trær til kirka i år, som i alle år, forteller

han. Ett på 5 og et på 3 meter. Han kommer med et godt råd til den som kjøper juletrærne i god tid før jul: Sett treet opp til veggen. Hvis du lar det ligge i haven, kan du risikere at det ikke er granlukten som dominerer når du tar det inn fordi kattene har vært der…

God jul!


Menighetsbladet Lund nr.8-09.  

LUND MENIGHETS- BLADET DESEMBER 2009 NR. 8 60. ÅRGANG Billedvev: ELSE MARIE JAKOBSEN

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you