Page 1

Gud & Hvermann Avis fra Sør-Varanger menighet

Lørdag 29. august

www.kirkenes.kirken.no

Kulturkirke

Se side 4

Haldis holder koken

Se side 6 og 7

Kirka pusser opp

Valg i Kirka!

Se side 10 og 11

Løp og stem Er du 15 år eller eldre kan du delta i årets menighetsrådsvalg, det første lokal-kirkelige valg som avholdes parallelt med Stortingsvalget. Les om alle kandidatene på side 8 og 9.

50 års jubileum Se side 12


Gud & Hvermann

Valg i Kirken F

or første gang avholdes menighetsråds- og bispedømmerådsvalg parallelt med stortingsvalget. Samtidig er stemmerettsalderen senket til 15 år. Dette åpner for betydelig økt oppslutning om kirkevalgene. Valgene er en anledning for menigheten til å vise frem det rikholdige arbeidet som gjøres i lokalkirken Sør-Varanger. I denne avisa som er laget av menigheten i samarbeid med Sør-Varanger Avis får du presentert deler av dette arbeidet. Endringene i valgordningene er del av Kirkens pågående demokratireform som søker å inkludere flere mennesker i kirkelige aktiviteter og beslutningsprosesser. Kirken ønsker å leve i vår tid og møte dagens utfordringer i sitt budskap og sitt arbeid. Kirken søker å bevare verdifulle tradisjoner, og samtidig være moderne, tydelig og utfordrende i forhold til vår tids viktige spørsmål. Dette gjelder både miljø, fattigdom, forbrukerspørsmål, ungdom og kultur. Dette er i høyeste grad en prioritet også på lokalt plan. Sør-Varanger menighet er en stemme i lokale verdidebatter, en kulturinstitusjon, et senter for diakoni og et sted for tro, tvil og undring. I denne menighetsavisa kan du lese om mye av lokalkirkens arbeid og prioriteringer, både om de menneskelige ressurser i menigheten, om det kirkelige arbeidet, om forvaltningen av kommunens vakre og unike kirkebygg og annet. Sør-Varanger opplever raske og store endringer som setter vårt lokalsamfunn under press. Kirken i Sør-Varanger er en tilstedeværende deltaker i denne utviklingen. Ved å delta i kirkevalgene kan du bidra du til å påvirke kirkens arbeid i kommunen. Godt valg 13-14 september! Av Atle Staalesen

Hva er kirka for deg?

”Klubben er bra, da har man noe å gjøre på fredager” – Elias

”En hellig plass som betyr noe for meg” – Mikael

Hva gjør menigheten? Sør-Varanger menighet er ikke bare gudstjenester hver søndag. Menigheten forvalter de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i kommunen, vedlikeholder kirkegårdene, driver gravferdstjenesten, og organiserer konfirmantarbeid. Og mye mer. Sør-Varanger menighet hadde i 2008 ti hele stillinger fordelt på 11 ansatte. I tillegg har menigheten tre stillingshjemler for prester. Menigheten driver all de fem kirkebyggene i Sør-Varanger Kommune; Kirkenes Kirke, Neiden Kapell, Svanvik

Kapell, Bugøynes Kapell og kapellet i Grense Jakobselv, samt gravkapellet på Sandnes. Menigheten er ikke en vanlig kommunal etat, men det er likevel kommunen som finansierer det aller meste av menighetens virksomhet. Kommunen lønner ansatte, unntatt prestene, og dekker drift. Sør-Varanger menighet har sine kontorer på Rådhusplassen i Kirkenes sentrum. Kom innom eller besøk oss på vår nettside www.kirkenes.kirken.no

Vi har en plan

Frivillighet

-Vi jobber målrettet med planer for virksomheten, sier kirkeverge Wenche Dervola. I løpet av de siste årene har menighetskontoret med suksess utarbeidet forbedrede rutiner og planer for en viktig del av virksomheten. Til grunn for arbeidet ligger den fire-årige strategiplanen som følges opp av årlige virksomhetsplaner. Det er også utarbeidet planer for vedlikehold og oppgradering av kirkebygg og kirkegårder. De årlige virksomhetsplanene reflekterer hele menighetens arbeid. Planen beskriver hovedmål, delmål og tiltak for i alt 12 arbeidsområder. Planene evalueres i både menighetsmøter og i årsrapporter.

Frivillige utfører en viktig del av menighetsarbeidet. I Kirkenes kirke er det eget korps som tar seg av tekstlesing og kirkekaffe i forbindelse med gudstjenester. Også ungdomsklubben/juniorungdomsklubben og søndagsskolen basert på frivillige ledere. I Neiden arrangerer den lokale Kirkeforeningen kirkekaffe og utfører mye løpende vedlikehold på kapellet og kirkegården. Foreningen hjelper også til med å holde kapellet åpent for besøkende om sommeren. Også på Bugøynes er det mye frivillig innsats med både kirkekaffe og vedlikeholdsarbeid. Det samme gjelder på Svanvik.

UngdomsKlubb

Seniortreff

Annenhver fredag kveld er klubb-kveld i kirkekjelleren Fredag 4. september starter juniorklubben opp igjen kl 17.30. Den er for alle fra 3. til 7. klasse. Kl 20 begynner ungdomsklubben, som er for de fra 8. klasse og oppover. Faste innslag på klubben er bordtennisturnering, biljard, kiosk, andakt, spill, luftpistolskyting. Av og til lager vi noe godt og spise og har filmkveld. Fredag 18. september er det stor konsert i stedet for ungdomsklubb, med Humming People, som var en kjempesuksess på Varangernatta i år.

Hver torsdag arrangeres det formiddagstreff for pensjonister i menighetssalen. Det serveres kaffe og vafler, det er sang og musikk, loddsalg, quiz og mer. Det er i perioder blitt leid inn fysioterapeut til trim for eldre. Alle interesserte er hjertelig velkomne.

Barnekor ”Alle Guds barn” – Karl-Yngve

”Det er fint med kirka, men det kan bli litt kjedelig.” – Jørgen

”Morsom klubb” – Alexander

St. Cecilia barnekor har øvelser hver mandag mellom kl 17.30 og 18.30. Det er sanggleden som står i sentrum og repertoaret er variert. Koret ledes av Gina Gade Lundlie. Alle barn i alderen 5-12 år er velkomne. Les på kirkenes.kirken.no for mer informasjon koret.

Ledig stilling som

”Det største og viktigste av alle fundamenter. En plass preget av trygghet og samhørighet” – Pål

”Trygghet” – Joy

”Jeg føler meg bedre etter å ha vært i kirka” – Vladik

Ungdomsarbeider Sør-Varanger menighet ønsker å ansette en ungdomsarbeider i 15 % stilling til å være med og drive barne og ungdomsarbeidet.

2 ”Gøy å prate med de andre og spille spill med dem” – Dag

”En møteplass for kristne mennesker” – Daniel

Avis fra Sør-Varanger menighet

Interessert? Se fullstendig utlysningstekst på www.nav.no, eller ta kontakt med menighetskontoret på tlf: 78977570.

Kirkekoret Det er øvelser i kirkekoret hver torsdag kl 19. Koret ledes av menighetens organist og nye kormedlemmer er hjertelig velkomne. Koret skal delta både under kirkejubileene i Svanvik 6. september og Kirkenes 19 september. I sistnevnte markering skal koret oppføre Vivaldis ”Gloria”. Les mer om koret på kirkenes.kirken.no.

«Gud & Hvermann» er produsert av Atle Staalesen (redaktør), Øystein Mathisen, Daniel Brändle og Tore Seierstad for Sør-Varanger menighet. Reaksjonen står ansvarlig for alt innhold. Takk for hjelpa! En stor takk til SørVaranger Avis for det meget gode samarbeidet om utgivelsen av Gud&Hvermann! Fint kors Korset øverst på forsiden er foto av korset i Kirkenes kirkespir.

Kulest i byen

Titalls ungdommer samles annenhver fredag i menighetskjelleren til det som sannsynligvis er det kuleste klubbtilbudet i byen. Menighetens juniorklubb og ungdomsklubb arrangeres annenhver fredag hhv kl 1730-1930 og kl 19302230 i kirkekjelleren. Mens juniorklubben er for aldergruppen 3-7 klasse er ungdomsklubben for 8-10 klasse. -Det viktig å ha et tilbud for unge som liker å gå i kirka, men som ikke nødvendigvis liker å gå i gudstjeneste, sier ungdomsleder Tore Høiland. Han er en av flere ledere som følger opp klubben i kirkekjelleren. Både juniorklubben og ungdomsklubben drives av en voksen sammen med juniorungdomsledere. Bordtennisturneringen, dansekonkurransen og biljarden er det kuleste på klubben, sier 10-åringene Mathias og Håkon. –Her er det ingenting som ikke er kult, mener Stian. Klubbene er lek og moro med spill, biljard, fortball, bordtennis og selvbetjent kiosk. Men klubben har også en kort andakt. I tillegg er dette et sted hvor barn og ungdom kan få snakke med voksne om tro og saker de lurer på i en trygg og uformell ramme. -Jeg synes det er viktig at ungdom i Kirkenes har et sted å komme til, et sted der de kan møtes og leke sammen, et sted der de kan komme seg litt bort, sier ettåring Daniel Brändle.

Samlingsstund på klubben Klubben i kirken er under modernisering. Blant annet ved hjelp av midler fra Sparebank1 sitt gavefond er det blitt kjøpt inn nytt lydutstyr. I tillegg har menighetsrådet bevilget midler til diverse nyanskaffelser. Det gjør at klubben kan bli et enda bedre sted også for musikkspill, bandøvelser, dans og drama. Det er behov for flere voksne frivillige til

klubbarbeidet. Særlig trengs flere kvinnelige ledere på grunn av det voksende antallet jenter som besøker klubben. Er du interessert i å være voksenleder på klubben, ta kontakt

med prest Øystein Mathisen på menighetskontoret. Av Atle Staalesen

«Bordtennisturneringen, dansekonkuransen og biljarden er det kuleste på klubben»

3


Gud & Hvermann

Avis fra Sør-Varanger menighet

Grønt engasjement Grønn, rettferdig og bærekraftig. Sør-Varanger menighet er grønn menighet og jobber aktivt med miljø og forbrukerspørsmål. Menigheten vedtok i 2008 en miljøplan som skal bidra til å gjøre lokalkirken mer bevisst og aktiv i miljøspørsmål. Miljø og rettferdighet En grønn menighet søker å omsette globalt miljø- og rettferdsengasjement til konkrete lokale tiltak. Sør-Varanger menighet sin plan har tiltak innenfor en rekke sektorer, deriblant gudstjenesteliv, diakoni, undervisning, informasjon, innkjøp, energi, transport og avfall. Planen inneholder 28 punkter. Alle er større og mindre bidrag for å gjøre menigheten grønnere og bedre.

Kulturkirke Barnekor, kirkekor, konserter, lunsjmusikk, band, tipp-topp orgel og god akustikk. Sør-Varanger menighet er en av kommunens viktige kulturinstitusjoner. -Men kultur er ikke bare musikk, sier organist Katharina Bartsch. -Kirken er ikke bare en konsertsal med en fantastisk akustikk, men også en plass med muligheter for kunstutstillinger, foredrag og mer, legger hun til. -Og så er kirken i Kirkenes også et sted som besøkes av mange turister. Kirken har mange muligheter til å møte dem og formidle Sør-Varangers historie og kultur. Katharina er vikar for menighetens organist Kira Lankinen som har et halvt års permisjon. Hun leder an i kirkens lokale kulturarbeid sammen med kollega Alla Sukhomlina. Sammen har de ansvaret for ikke bare orgelmusikk, men også Kirkekoret og konsertarrangementer. De arrangerer også de ukentlige lunsjkonsertene, som vanligvis holdes i Kirkenes kirke på onsdager i lunsjtiden fra kl 11:30, samt sangkvelder for både unge og gamle. I tillegg har menigheten St.Cecilias barnekor og eget band.

vare på den flerkulturelle bakgrunnen som menigheten i Sør-Varanger har. Det er en utfordring men også en mulighet. Jeg syns at det skulle være mulig å utvide kontakter og samarbeide med lokale kor og ensemble og kulturskolen, sier hun. -Det skal ikke være meningen å konkurrere om publikum eller deltagere, men i stedet å komplettere hverandre. Kirkens ansvar ligger først og fremst i formidling av sakral musikk, samt musikkutdannelse med hensyn til arbeidet i menigheten, legger hun til. Musikkens språk I 2008 var Sør-Varanger menighet med og arrangerte konserter med til sammen flere tusen besøkende. I fravær av et kulturhus, sitter menigheten i dag med kommunens beste konsertlokale. -Musikken hjelper å forkynne ordet

Samarbeid Bartsch mener også at kirken bør utvide samarbeidet med det øvrige kulturlivet i kommunen. -For en menighet er det alltid viktig å være lydhør om hva mennesker ønsker seg, samtidig som man må ta

4 Barnekoret St.Cecilia på konsert.

Kirken er en viktig kulturformidler i Sør-Varanger, understreker Katharina Bartsch. med tonenes språk, med klang, med harmonier, med rytme – alt dette før å forsterke ordet og budskapet. Derfor synger vi salmer, derfor ber vi i sang, derfor messer liturgen liturgien. Sang og musikk løfter menighetens feirende av gudstjeneste. Gjennom musikk er det mer mulig å uttrykke følelse som glede men også sorg. Musikken kan gi glede og trøst. I kirken er menneske velkommen å være seg sjølv, kommer frem med sorg og last eller dele glede og lykke. Og det kan skje i felleskap

med andre, i det talte ord og med sanger og musikk, sier Bartsch. -En annen viktig del i kirkens oppgave er å formidle historie og tradisjon. Kirken har alltid hatt ansvar for kulturens arv, musikken i kirken - ikke bare musikk som brukes i gudstjeneste, men også sakral konsertmusikk – vitne om vår fortid og det er viktig å ta vare på det for egen identitets skyld, legger hun til. Av Atle Staalesen

Aktivist Klimaendringer, forbrukeansvar og fattigdomsbekjempelse henger sammen. For Den norske Kirken er alle sakene av største prioritet. Kirken er blitt en tydelig stemme i miljøspørsmål. Det ønsker også SørVaranger menighet å være. Den lokale miljøplanen legger ikke bare opp til en mer miljøvennlig drift av menigheten, men også til en mer aktiv bruk av miljøspørsmål i forhold til forkynnelse og undervisning.

Klimaendringene i våre nærområder er en naturlig del av menighetens fokus på skaperverket. Miljøpolitikk -Det er mange utfordringer i forhold til miljøspørsmål i Sør-Varanger, sier menighetens saksbehandler Evelyn Kjøtrød. Hun etterlyser et mer politisk miljøengasjement fra menighetsrådet.

-For å gjøre menighetens stemme tydelig i slike saker, må det nok jobbes mye mer politisk fra menighetsrådets side, sier hun og legger til at det nye menighetsrådet bør utnevne en miljøpolitisk talsperson. Lokalt engasjement Sør-Varanger har mye, stor, vakker og sårbar natur og ligger i Europas skatt-

kammer for naturressurser. Samtidig er kommunen et av de stedene i landet som i dag opplever de største og raskeste industrielle endringene. Med et økende press på lokal natur følger også et økende behov for lokalt miljøarbeid. Lokalkirken i Sør-Varanger ønsker å være klar for den utfordringen. Av Atle Staalesen

Jeg tror ikke på hva som helst! «For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier.» Salmene 91,11 Jeg tror ikke at jeg klarer alt. Jeg tror ikke på enkle løsninger. Jeg tror ikke på skråsikkerhet. Jeg tror ikke på en hel masse. Jeg tror ikke på beviser engang, dessuten er de kjedelige, de utfordrer sjelden, de skal bare gi svar og stopper der, veien fører på en måte ikke fremover når folk beviser alt mulig. Jeg tror på det som er komplisert. Jeg tror på det som trenger tid for å komme frem. Jeg tror på det som ikke kommer med skråsikre svar, rette dommer, eller forklarer meningen i alt. Det er vanskelig å tro, sier mange. Det er sikkert og visst at det er! Jeg kan ikke gripe eller forklare Gud, men jeg fornemmer guddommelige spor i hverdagen. Her, i Sør Varanger. Overalt. Sporene kan være umerkelige. De sporene jeg finner er ikke glitrende beviser på makt slik vi ofte ser den. Som prest hører jeg en spesiell setning sånn ca en gang i uka: ”Jeg er ikke religiøs”, det blir gjerne oppfølt med: ”er bare i kirka ved bryllup og sånn”, eller: ”er ikke sånn personlig kristen”. Så kommer det som oftest: ”men jeg har barnetroa”. Ja da så. Det skulle vel

akkurat holde. Da jeg var liten ble jeg døpt. Det var ikke mye jeg kunne gjøre rede for den gangen. Men jeg tenker at jeg hadde en fornemmelse av å bli båret, tatt vare på, at det var noen som sørget for meg. Det er grunnlaget for barnetroa. Og slik fortsetter det. Gjennom livet møter de fleste av oss slike situasjoner hvor vi er akkurat som da; små og hjelpeløse. Når livet er slik leter vi sjelden etter svar, beviser eller den ene sannhet, vi leter etter trygghet, nærhet, noen som kan ta vare på oss. Der er Gud. Det tror jeg. Og i det ligger det et paradoks, noe som er vanskelig for oss som har det meste vi trenger, vant til å ordne opp i mange ting, vant til at ansvaret ligger på oss, at

kjenne at Kristus er en å lene seg mot, i høststormer som på godværsdager, at det er troa: At Gud tror på deg. At det ikke alltid skal handle om å mestre alt av travle og kanskje av og til vanskelige hverdager, men at noen går med deg, ser deg, støtter deg, gråter med deg og gleder seg med deg. Det tror jeg på. vi skal ha alle svarene. For det er ikke at jeg tror, klarer å tro, er flink og from, men at Gud tror på meg, at Gud tror på menneskene! I almanakken min ligger et bibelkort jeg fant i farmors bibel en gang, hentet fra Salmenes bok 91,11: ”For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier.” Det kjennes ikke alltid slik, verken for meg eller de fleste jeg kjenner. Livet er fylt med glede og gode møter og fine stunder, men også av en hel del med smerte og sorg. Også der i mørket tror jeg. Kjære medmenneske i Sør Varanger. Jeg ønsker for denne høsten at du kan gå inn i den, inn i et nytt semester å

Og jeg gir en velsignelse videre inn i høsten (irsk): Må veien åpne seg for deg, min venn, og vinden blåse bak deg. Må solen skinne på ditt ansikt og regnet falle mildt på dine marker inntil vi møtes igjen. Må du hele tiden være i Guds hånd. Hilsen Ingunn Prest

5


Gud & Hvermann

Avis fra Sør-Varanger menighet

Haldis Marjavarja- en Herr ens tjenerinne på Bugøynes - Gud har gitt meg helsa og forstanden, da må jeg bruke den til Guds ære. Sånn tenker jeg. I 34 år har Haldis Marjavarja (83) vært kirketjener på Bugøynes. - Det har vært en givende tjeneste, sier hun, men nå håper hun det snart melder seg en arvtaker. Det er neppe noen som kjenner livet på Bugøynes bedre enn Haldis. Her har hun bodd hele sitt liv, og siden 1975 har det vært Haldis sin oppgave å gjøre i stand til gudstjeneste på Bugøynes. I sorger og gleder, festgudstjenester og begravelser. Mye har forandret seg, forskjellige prester og organister har kommet og gått, men Haldis har vært den samme. Til tider har det vært en veldig tung jobb, men Haldis har taklet oppgavene etter hvert som de har dukket opp. - Det må mer enn ti fingre til for å telle alle prestene som har vært her mens jeg har holdt på, sier hun. Men Galsjøtt husker hun best. Det var han som fikk henne til å begynne som kirketjener. – Jeg husker godt det var i jula, og Galschøtt var prest. Den tidligere kirketjeneren var gammel, og Galschøtt holdt en tordentale. - Det var en skam at ingen kunne ta over. Og når vi kom hjem sa mannen min at Galschøtt hadde rett, og han foreslo at vi kunne ta det. Mannen min skulle hjelpe meg. Gudstjenestene var på sløydsalen på skolen den gangen, og hver gang måtte jeg flytte sløydbenker og hente fra stoler og orgel. Alt måtte man ta fram. Jeg fikk mange ganger borda på fotan. Jeg søkte om å få vernesko, men neimen om jeg fikk. Det var mye tungt arbeid, minnes Haldis, og mye som måtte gjøres på dugnad uten betaling. -En gang fikk jeg en pris fordi jeg

6

hadde den tyngste kirketjenerjobben, forteller hun. Guttene mine og mannen hjalp også til, og Haldis var glad da de endelig fikk eget kapell på Bugøynes. – Det var med nød og neppe at vi fikk kirka, sier hun, og husker tilbake på arbeidet som ledet fram til kirka sto ferdig i 1989.. Hva har kirka , og menigheten betydd for folket på Bugøynes? - Det betyr kolossalt mye. Det skal være sikkert. Det har vært

veldig positivt at vi fikk kirke her. Det er vi glade for. Også den yngre garde. Det betyr mye. De yngre kommer også. Gudstrua stikker dypt i folk, sier hun. - Men jeg har trivdes godt i jobben, ellers hadde jeg jo ikke holdt på med dette så lenge. Etter at jeg mistet mannen min har det vært som en terapi for meg å ha den jobben her. Det hjalp meg å komme over sorgen. – Jeg husker barna maste om at jeg skulle slutte, og det var tungt å gå til kirka, men hver gang jeg gikk derifra tenkte jeg at det var godt. Det har holdt meg oppe, forteller hun. Hva har du likt best me d jobben? - For det første; det at jeg gjør noe for Gud. Gudstjenesten er til Guds ære. Hvis Gud får æren for gudstjenesten, ja da er det bra. Bugøynes har sterke røtter i læstadianismen, og Haldis er ikke så begeistret for alt det nye i kirka, blant

annet med kvinnelige prester. – Jeg tenker, hva sier Gud til det her? Og jeg har ikke hatt lyst å sette messehakel på. Men vi er gode venner likevel. Haldis synes prestene har føyd seg litt og tatt hensyn til folket på Bugøynes. Og hun har flere gode historier om hvordan hun som kirketjener har hatt en viktig rolle i menigheten. - Tidligere var prestene ofte på hjemmebesøk for å gi nattverd, og da tok han meg av og til med. Det var godt gjort at presten tok med kirketjeneren også, sier Haldis. Og hun har flere gode historier å huske tilbake på. En gang da hun skulle heise flagget, holdt både hun og flagget på å lette fra bakken, og blåse på sjøen. Hvordan synes du det finske språket blir ivaretatt i kirka? - Gran hadde med salmer som vi sang på finsk og norsk. Det er så flott å høre. Og på storsamlinger synger vi både samisk, norsk og finsk, og det går helt fint. Men nå er det mange som ikke kan finsk, konstaterer hun. Bugøynes er et syngende folk, og menigheten på Bugøynes er kjent for salmesangen sin. -Slik har det bestandig vært, sier Haldis. - Tidligere hadde vi ofte samlinger uten organist, og det går så det ljomer. Taket løfter seg. En gang gikk strømmen under en begravelse, og vi måtte synge uten orgel.

–Folk sa det var det fineste de hadde hørt, forteller kirketjeneren. Snakker man åpent om trua si på Bugøynes? - Ja, de som går lite i kirka, har veldig respekt for trua likevel. De respekterer kirka. Når det er begravelser og dødsfall, så sløyfer folk festligheter i respekt for familier som har mistet sine, forteller hun. – Men det forandrer seg. En sønn har ikke lenger samme syn som far sin. Men det er godt samhold. Og når det er begravelser er folk veldig flinke til å møte opp.

har veldig god tro på Bugøynes. De ser ikke negativt på at ting er som det er. Det er oppgang. Jeg har veldig god tro på at det holder. Vi får håpe at folk også begynner å gå i kirka, så det ikke blir sånn at det ikke blir sånn at det ikke blir gudstjenester, for at ingen kommer.

Og hva gjør at du trives på Bugøynes? - Vi har et godt samhold her. Alle kjenner alle her, og vi er gode naboer.

Det finnes ikke krangel mellom naboer. Hvis det oppstår noe, så gjør folk opp med hverandre med en gang, men man hører aldri at folk snakker negativt om naboene sine. Har du tenkt å holde det gående som kirketjener så lenge du klarer, eller tenker du deg en pensjonisttilværelse snart?

- Jeg går så lenge til at de får en ny, og da skal jeg gå av. Men jeg håper nå at det er noen som kan ta over. Av Øystein Mathisen

Hva tenker du om Bugøynes i framtida? Vil det fortsette å bo folk her? Ja, de klorer de fast her med nebb og klør. Aldri flytter man herfra. Folk

7


Gud & Hvermann

K A N D I D A T E N E 8

Bodil Dago Konstituert museumsbestyrer Alder: 59 år Adresse: Kirkenes Min hjertesak: Jeg er interessert i kirkebyggene og alterdukene. Jeg er et tekstilmenneske, og veldig opptatt av kirketekstiler, og ønsker å jobbe med det kulturhistoriske rundt kirkebygg og dets utstyr.

Stem på Kirka!

Christina Henriksen Alder: 26 år Rådgiver på Barentssekretæriatet Adresse: Kirkenes Hjertesaken: Kirken bør være et varmt og trygt sted for alle, og den kan gjerne brukes mer og oftere til kulturarrangementer, slik at det er et naturlig samlingssted for kommunens innbyggere utenom de ulike ritualene som ofte er grunnen for kirkebesøk. Kirken kan virke fremmed og kald, og dette er det viktig å ta tak i, og da kan utstrakt aktivitet, som konserter, være et virkemiddel. Det bør også være mulig å knytte aktiviteter til de store høytidene, utenom gudstjenestene.

Tor Øystein Seierstad Alder: 44 Medisinskfaglig rådgiver og assisterende overlege Adresse: Kirkenes Hjertesaken: Jeg ønsker å bidra inn i menighetens arbeid med å bringe Guds ord til befolkningen i Sør-Varanger. Det er en stor og viktig oppgave for menigheten å inkludere de nytilflyttede og pendlerne som nå ankommer kommunen både fra inn- og utland i våre aktiviteter, gi dem tilhørighet i kirka vår og trygghet i troen på Kristus.

Menighetsvalget holdes i år for første gang samtidig med stortingsvalget 13-14. september. Avgi din stemme. Vær med å påvirke utviklingen i lokalkirken Sør-Varanger. Er du femten år eller eldre kan du stemme ved årets menighetsrådsvalg og bispedømmevalg. Det legges opp til åpne stemmelokaler over hele kommunen. Valgreform Du må være medlem av Den norske kirke og femten år eller eldre for å delta i valget som er det første etter Kirkens store vedtatte demokratireform. Reformen innebærer betydelig økt innflytelse for kirkevelgerne. Du som velger har nå større påvirkningskraft over hvem som skal sitte i kirkens styrende organer. Blant endringene er lavere aldersgrense og tidsmessig samkjøring med Stortingsvalget. Kandidatene som står til valg skal i tillegg bare sitte i to år, noe som er en forsøksordning. Økt oppslutning De nye ordningene åpner for en sterk økning i oppslutning rundt kirkevalgene. I

Pål Haldorsen Alder: 37 år Snekker og fysioterapi-student Adresse: Kirkenes Hjertesaken: Jeg ønsker å være med på å bidra til at flere får øynene opp for kirkene våre, og for det flotte samholdet vi har der. Gjøre kirkebyggene tilgjengelig for alle som ønsker det.

2005 var deltakelse på landsbasis på bare 4,2 prosent. I Sør-Varanger var deltakelsen enda lavere, med under 200 avgitte stemmer. I år er situasjonen en annen. -Vi er godt forberedt med stemmeurner over hele kommunen, sier konstituert menighetsrådsleder Bjørn Degerstrøm. Han legger til at det er utvist stor interesse i nominasjonsprosessen og at kandidatlisten er sterk. Det er 12 personer på valglisten. Seks av disse blir valgt til faste rådsrepresentanter, mens fire blir vararepresentanter. Det er i år bare en valgliste. Velgerne kan kumulere og endre rekkefølge på listeoppføringen. Det legges opp til stemmelokaler over hele kommunen – i Tårnet, Bøkord, Hesseng Flerbrukssenter, Sandnes, Bjørnevatn, Pasvik skole, Samfunnshuset i Kirkenes, Bugøynes og Neiden. Stemmelokalene vil være lokalisert i samme bygg som for stortingsvalget.

Støtt opp om kirken. Kom og stem 13-14 september!

Ungdommenes valg

Hilja Mäläskä Finsklærer Alder: 60 år Sandnes Hjertesak : Jeg ønsker å jobbe for å synliggjøre det finske i menigheten, med finsk språk og kultur. Og et annet hovedprosjekt blir å pusse opp Kirkenes kirke innvendig.

Avis fra Sør-Varanger menighet

Pedro Torres Alder: 32 år Førskolelærer og spansklærer Adresse: Hesseng Hjertesaken: Jeg har følelser og tid til å bidra i barne- og ungdomsarbeid og det flerkulturelle arbeidet som menighet står for.

Åshild Skjerping Alder: 49 Spesialpedagog ved Sandnes skole Adresse: Sandnes Hjertesaken: En folkelig kirke. Jeg liker veldig godt tanken om at kirka er for alle, og at det ikke er et stort skille mellom de som går i kirka, og de som ikke gjør det.

Kathrine Jahre Alder: 46 år Lærer på Pasvik skole Adresse: Strand i Pasvik Hjertesaken: Jeg ønsker at kirken skal være en plass hvor alle kan føle seg hjemme og at takhøyden er høy. Jeg ønsker og så at alle de flotte kirkebyggene vi har skal brukes og tas skikkelig vare på.

Nina Karin Skogan

For første gang kan 15, 16 og 17-åringer delta i menighetsråds- og bispe dømmerådsvalg. Dette innebærer at hele sju årganger er førstegangsvelgere i år. Undommenenes stemmer kan bli avgjørende i valget. Men da må det stemmes. Kom og stem, ungdom!

Bispedømmevalg

Steder og tider

Bispe dømmerådet består av biskopen, en prest valgt av prestene i bispe dømmet, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispe dømmet og sju andre lekrepresentanter, altså personer ikke jobber i Kirken. Nord-Hålogaland er et av fire bispedømmer der det er direkte valg av alle syv lekfolkrepresentantene. I bispedømmet skal det også velges en nordsamisk representant. Bispedømmevalget holdes sammen med menighetsrådsvalget.

Det kommer til å være stemmeurner på alle de viktigste steder over hele kommunen. Stemmelokalene vil være i nærhet av stemmelokalene til stortingsvalget, som hovedregel i samme bygg. Lokalene vil være åpne i samme tidsrom som for stortingsvalget. Stemmelokalene: i Tårnet, Bøkord, Hesseng Flerbruk ssenter, Sandnes, Bjørne vatn, Pasvik skole, Samfunnshuset i Kirkenes, Bugøynes og Neiden. Stemmelokalene vil være lokalisert i samme bygg som for stortingsvalget.

Ingar Brun

Astrid Synnøve S. Andersen

Alder: 25 år Politibetjent Adresse: Hesseng Hjertesaken: Jeg ønsker å bidra til at vi kan få et levende kristenliv i Sør Varanger hvor folk kan føle seg velkommen, oppleve det gode fellesskap, og lære om den kristne tro. Jeg tenker da også på de voksne, men spesielt barna og ungdommen. Jeg kunne godt ha tenkt meg å få igang KRIK (Kristen idrettskontakt) i Kirkenes.

Alder: 35 Leder på Fretex Adresse: Kirkenes Hjertesaken: Kirken er en del av de fleste menneskers liv, spesielt ved de særlig gledelige anledninger som dåp, konfirmasjon og bryllup, men også i krise og ved dødsfall. Derfor synes jeg det er viktig at kirken er inkluderende og ingen føler seg utestengt. Jeg vil jobbe for at alle kan finne sin plass i kirken.

Alder:39 Renholder ved rådhuset Sør-Varanger kommune Adresse: Elvenes Hjertesaken: Er egentlig opptatt av den krisne tro og opplæring. Ønsker spesielt å jobbe for barn og ungdom. Og at SørVaranger skal være en trygg og god kommune å bo i.

Odd Emanuelsen Alder: 73 Pensjonist Adressse: Skogfoss Hjertesaken: Jeg er spesielt opptatt av Svanvik kapell, og den betydningen kapeller har for miljøet her lokalt.

K A N D I D A T E N E 9


Gud & Hvermann

Avis fra Sør-Varanger menighet

Kirkegårdene

Oppussing av kirkene Kirkene i Kirkenes og Pasvik går nå gjennom en grundig ansiktsheving. Ved Kirkenes kirke er det omfattende opppussing, og på Svanvik skal halvparten av tømmeret byttes, og det er allerede satt inn nytt farget glass i vinduene. Kirkebyggene i kommunen skal pusses opp for 8 millioner over 4 år, forteller kirkeverge Wenche Dervola. En tilstandsrapport som ble laget i 2007 avdekket stort behov for oppussing. Svanvik kapell er blitt så skadet at store deler av tømmeret er råttent, og må skiftes. Wenche Dervola forteller at jobben er allerede er påbegynt, men

vil spre seg over flere år. I vinter ble deler av taket byttet ut, og klokka går igjen etter å ha stått stille i noen år.

i august/september i år. Kirkevergen forteller at det blir både funksjonelle og estetiske oppgraderinger av kirka.

Hvordan og hvorfor skal kirkene pusses opp? - Kirka sårt trenger vedlikehold, som ikke har vært utført på mange år. Kirkenes kirke bærer preg av at den ikke er holdt ved like, så på bakgrunn av tilstandsrapporten har vi fått penger av kommunen 2 millioner i året over 4 år. Vi er avhengig av å samarbeidet godt med kommunen, og at dette arbeidet fortsetter sånn at jobben blir fullført.

Hva skal gjøres med Kirkenes kirke? - Kirkenes kirke skal få nytt gulv, males, taktekkes, og ikke minst; klokka skal gå riktig. - Kirka skal få ny ytterdør, vi skal male og tette hull i muren. Taket skal repareres og ras-sikring skal på plass. Vi skal bytte lampe over hoveddøra. Kirkevergen lover også at det i løpet av 2010 vil komme ny handicap-adkomst i kirka, og at det elektriske tavlerommet må byttes. Det blir lagt nytt steingulv, og vi vil øke kapasiteten på det elektriske anlegget til bruk for konserter og lignende, forteller hun.

Vil det få konsek vense r for menighet slivet i den per ioden arbeidet utføres? - Når steingolvet legges, vil kirka bli satt ut av drift, muligens i tre fire uker

Kirketall 10

I 2008 ble 85 av de 120 fødte barna i Sør-Varanger døpt i menigheten. Dåpsprosenten var 77, noe som er lavere enn tidligere år. Det ble gjort 21 vielser, de aller fleste av dem om sommeren. Flest vielser ble gjort i Grense Jakobselv (8) mens Kirkenes kom lavt med bare to. I or hadde menigheten ansvaret for alle begravelser i kommunen, med bare ett unntak. Det ble gjort 68 begravelser.

Hva vil være hovedgevinsten me d en slik oppgradering? Det er mange hovedgevinster. Det blir betryggende å få det elektriske oppdatert. Jeg har vært bekymra for taket sånn det har vært, og bygget generelt blir mer motstandsdyktig. Det som synes best fra utsiden blir ny hoveddør. Hvem skal gjøre jobben? Det var fem firmaer som meldte sin interesse i anbudsrunden, men Fossebygg fra Tana kom med det beste tilbudet og har fått oppdraget. De kommer til å starte jobben nå i sommer. Av Øystein Mathisen

Portstolpene ved gravlunden i Kirkenes som ble ødelagt av en brøytebil for mer enn tre år siden skulle vært reparert og satt tilbake på plass for lenge siden. Etter mye frem og tilbake, er det nå elever ved yrkesskolen som skal bygge portstolpene opp på nytt. Lurer du ellers på hvilke planer det er for vedlikehold på kommunens gravlunder? Kirkeverge Wenche Dervola sier at det er topp prioritet å holde kirkegårdene i god stand og at en vedlikeholdsplan er utarbeidet. I sommer har tre studenter bistått menighetens to gravere med vedlikehold på gravlundene.

Mandag morgen er de faste gjestene på plass på Svanvik Café. Ronny Mathisen, Svein Engebretsen, Svein H. Sørensen, Gunnar Derås, Per Ollida, Arild Karinen og Nils Kalliainen drikker kaffe og snakker om livet i Pasvik.

Gutta på caféen En vanlig mandags morgen på Svanvik café. Rundt bordet er det fullt, men alltid plass til en til. Praten går livlig, og vaflene går unna. Det løses verdensproblemer over en kopp kaffe, og lokalhistorien er levende. – Svanvik kapell betyr mye for Pasvik, slår Gunnar Derås fast. – Nesten like mye som butikken, kommer det kjapt rundt bordet.

spør Svein Engebretsen. - Noen må da ha ansvaret, man kan da ikke bare bygge moloer og la ting forfalle uten at noen sitter med ansvaret, spørres det rundt cafébordet, og engasjementet er stort. - Svanvik kapells venner har over 100 medlemmer, sier Sørensen og legger ut om det nye farga glasset i kapellet. Det har vi fått i stand takket være støtte fra UNI-forsikring, hvor vi har søkt om penger, forteller han. Opprinnelig var farga glass planen allerede i 1934, men den gang var det ikke penger til det. -Videre er planen å få inn smijernsarmatur i taklampene, forteller Sørensen.

- Vi synes vi er forsømt av myndighetene, og vi opplever konflikten mellom sentrum og periferi i kommunen, sier Svein Sørensen. – Vedlikeholdet av kapellet er en skandale. Hvem som har ansvaret,

Kjempet siden 1981 Prestesituasjonene i kommunen er også et tema, og det er enighet om at det er synd at Ingunn skal slutte. – Hun er en hyggelig dame, for å si det rett ut, poengterer Engebretsen. –

Det er viktig at man føler seg velkommen i kirka, er det enighet om. Et annet tema er handicap-inngangen. – Den har vi kjempet for siden 1981, forteller Sørensen. Ronny har amputert det ene benet, og klarer ikke å gå inn i kirka slik trappa er i dag, og gleder seg veldig til å få handicapinngangen på plass. Flere av herrene påpeker at de ikke er blant de ivrigste kirkegjengerne, men Gunnar Derås, kirketjener gjennom over tredve år, synes likevel Pasvikdølene er flinke til å gå i kirka. Og til tross for stort engasjement konkluderer de nok en gang, med at livet er slett ikke så verst. - Vi har det bra og skal ikke klage. Og føler vi at vi ikke har det bra så har vi så gode veier at vi kan komme oss herifra... Av Øystein Mathisen

Nytt tømmer og nytt glass i Svanvik Og endelig skal rullestolbrukere også kunne komme seg inn i Guds hus. Nytt farget glass pryder nå Svanvik kapell, og i løpet av neste år vil man bytte ut store deler av tømmeret i Svanvik kapell. Kirkeverge Wenche Dervola forteller at slagplanen er klar for Svanvik kapell. Etter befaring 13. mai med riksantikvaren ble det bestemt at kapellet skal totalrehabiliteres av to handverkere som har tømring som spesialfag. Disse skal drive opplæring

av lokale håndverkere, samtidig som de restaurerer kapellet, sånn at kompetansen blir igjen i bygda. Prosjektet er tenkt å starte opp i 2010. De nye glassvinduene er gitt av lokalbefolkningen, gjennom Svanvik kapells venner, som har samlet inn penger for til nytt glass, slik det opprinnelig var tenkt, men ikke var penger til den gang kirka ble bygget i 1934. Slik kapellet er i dag er det vanskelig tilgjengelig for rullestol-brukere, men Dervola forteller at dette endelig skal få en løsning nå. I forbindelse med den øvrige restaureringa vil det også opp-

føres handicap-inngang, slik at rullestol-brukere kan komme seg ut og inn i kirka. I tillegg skal også det elektriske anlegget skiftes ut. Av Øystein Mathisen

11


Gud & Hvermann

Avis fra Sør-Varanger menighet

Tyske ettåringer elsker Kirkenes I fem år har Sør-Varanger menighet hatt ungdomsarbeidere fra Tyskland. De kalles ettåringer siden de bruker ett år av livet sitt for å jobbe i kirka. Vi har snakket med to av dem, Samuel Zürcher og Daniel Brändle fra Stuttgart. Begge fikk livet forandret etter et år i Kirkenes.

Hurra for deg som fyller ditt år, ja kirka vil vi markere… Kirkenes kirke feirer 50 år, Svanvik har 75 års jubileum og Bugøynes har blitt 20 åring. I september er det stor feiring i Sør-Varanger menighet, ikke bare en gang, men to. Både Kirkenes kirke og Svanvik kapell jubilerer. Svanvik kapell fyller 75 år, og Kirkenes kirke 50 år. Dette markeres med feiring en hel uke til ende i september. I tillegg fylte Bugøynes kapell 20 år i sommer. - Det er mye som skjer i kirkene våre som er bra, og dette er en fin anledning til å fortelle den historia, sier kirkeverge Wenche Dervola. 75-års jubileet i Svanvik kapell vil markeres søndag 6. september med jubileumsgudstjeneste. Det vil bli konsert med et russisk kor, og stor kirkekaffe på Svanhovd. I tillegg vil vårt eget kirkekor delta. To uker senere vil det være stort 50-års jubileum i Kirkenes kirke. Kirkevergen tror ikke det er noe problem at to store jubileer kommer så tett på hverandre.

- Det er et jubileum som strekker seg ut over hele uka, med program fra mandag til søndag, med et program for alle aldersgrupper, med konserter, Syng Med Oss-kveld med St Cecilia, omvisning, fotoutstilling, stor festmiddag, gudstjeneste og ungdomshappening og eget opplegg for barna. Dessuten vil det lanseres et eget hefte om Kirkenes kirke. - Det er lokale menigheter, og jeg håper folk slutter opp om det som skjer. Vi må markere at det er mye

som har skjedd siden kirkene ble bygd, og at det er mye nytt som skjer nå. Hvordan vil folk merke jubileet? Blir det fest for alle, eller for de høye herrer? Det blir fest for alle. Ikke bare for de høye damer og herrer, poengterer Dervola. Alle som vil er invitert på jubileumsmiddag på lørdagskvelden, og forhåpentligvis blir det god oppslutning på arrangementene. Hva er din drøm for Kirkenes kirke de neste 50 årene?

Av Øystein Mathisen

9000 til gudstjeneste Vekt på utvalg Det er ikke mange av kommunens foreninger og forsamlingslokaler som har høyere besøkstall enn Kirken. Både Kirkenes Kino, Samfunnshuset og KIF sine hjemmekamper får sterk konkurranse fra menigheten i forhold til lokal oppslutning. I 2008 var det totalt 8877 personer som møtte opp på de ordinære gudstjenestene i Sør-Varanger. Dette er mer enn 400 personer flere enn i 2007.

Givertjeneste 12

- At Den menighet som er født og oppvokst her skal få et nærmere forhold kirka si, jeg ønsker at vi må få dem til å føle tilhørighet til sin kirke. Vi er på vei mot noe, men kan gjerne engasjere enda flere. Kirka er et treffpunkt hvor folk skal kjenne at her hører jeg hjemme, sier avslutter kirkevergen.

Du kan ennå ikke trekke minibankkortet under kollekten, men menigheten har opprettet en givertjeneste. Du kan bli fast giver, eller du kan gi enkeltbidrag. Gavene går til barne- og ungdomsarbeidet. For begge deler kan du få skattefradrag. Ta kontakt med menighetskontoret for informasjon om hvordan du kan melde deg på.

En viktig del av arbeidet i menigheten skjer i de permanente og midlertidige utvalgene. Det er en prioritet for menigheten å skape større deltakelse i utvalgene. Dette bidrar til å styrke styringsprosessene og skaper engasjement blant medlemmene, sier kirkeverge Wenche Dervola. Menigheten har i dag et arbeidsutvalg, et forhandlingsutvalg, et administrasjonsutvalg og et økonomiutvalg som drives av menighetsråd og administrasjon. I tillegg finnes et gudstjenesteutvalg og et samisk godstjenesteutvalg.

- Forskjellen på norske og tyske ungdommer er at de norske er mer åpne mot nye folk, sier Daniel Brändle. – Også blir de lettere fornøyd, skyter Samuel inn. De har begge brukt et år av livet sitt til å jobbe i Sør-Varanger menighet, og det er ikke få ungdommer de har blitt kjent med i løpet av tida her. De har begge hatt ansvaret for å drive ungdomsklubben i kirkekjelleren, og i tillegg har de vært med på konfirmantleirer og minilederkurs, gudstjenester og seniortreff for eldre, drevet band og veldig mye mer. Samuel kom gjennom menighetens samarbeid med KFUK/KFUM, og Daniel, som er god kamerat med Samuel fra Stuttgart, fikk lyst til å komme til Kirkenes etter på grunn av det Samuel fortalte. Men hva var de t som gjorde at dere kom helt fra Tyskland til Kirkenes? - Motivasjonen var å bruke et år for Gud gjennom KFUK. Jeg hadde muligheten til å dra flere steder, men de ringte fra Kirkenes først, og det var en mulighet til å oppleve noe helt annerledes. Den telefonen har forandret livet mitt, sier Samuel, som fant sin kjære Julia her, og har fått datteren Cornelia her. – Jeg har vært kjempefornøyd med ettåringstjenesten, og har fått god kontakt med folk og venner her, forteller han. - Jeg ønsket noe av det samme, og en dag jeg snakket med Sam på telefon sa han at jeg også kunne komme hit, og sånn ble det, forteller Daniel. -Jeg følte meg hjemme her etter kort tid, og har aldri hatt hjemlengsel, sier han. Hva er forskjellen på Tyskland og Norge syns du? - Kaffen, kommer det kjapt. I Tyskland

Gjennom hvert sitt år har de to kameratene fra Stuttgart Samuel Zürcher og Daniel Brändle vært ledere på ungdomsklubben. – Vi fant livet vårt her, sier Daniel. er det med melk og masse sukker. Her er det svart og så sterkt som mulig, flirer Daniel. - Jeg er begeistret over at det her i Kirkenes bor over 60 nasjonaliteter samlet, og det er nesten ingen problemer. Det er mye vanskeligere i Tyskland, sier Samuel. Begge de to lærte seg norsk i løpet av noen få ukers språkkurs, og ble fort integrert i lokalmiljøet. Men har de lært noe mer enn språk av å jobbe her? - Jeg har lært på alle måter, forteller Daniel. Jeg fikk mulighet til å utvikle meg sjøl og troen min. Og ett år borte fra den okkupasjonsmakten som heter mamma har gjort godt. Dessuten har jeg lært å kjøre snøscooter, forteller han stolt. - Jeg blitt mer åpen. Hjemme hadde jeg mitt trygge miljø og kamerater, her måtte jeg ut og knytte nye kontakter, forklarer Sam. Hva er det beste med å jobbe som ettåring i Sør-Varanger menighet? - Friheten i jobben. Jeg har fått lov å være med å påvirke og komme med initiativ, også har jeg alltid følt at støtte og anerkjennelse for den jobben vi

Lunsjmusikk Ønsker du å høre på orgelmusikk mens du spiser matpakken? Da er lunsjmusikken hver onsdag formiddag noe for deg. Det er menighetens organister som spiller i Kirkenes kirke. Kom og lytt. Se også mer om tiltaket på kirkenes.kirken.no

Samuel sammen men datteren Cornelia Tamara og Daniel tenner lys i kirka.

gjør, sier Sam, og Daniel nikker anerkjennende. - Det har vært godt med gode tilbakemeldinger, sier han. Også har jeg fått jobbe et år for Gud og med ungdom, og fortalt om det som er viktig for meg, og fått være en venn. Hva v ar høyde punktet i oppholdet her? - Det må være bandet, kommer det kjapt fra Samuel. – Jeg spilte jo i band i Tyskland og ønsket å starte et band her, også husker at jeg ganske tidlig gikk utafor kirka, også hørte vi noe bråk inne i kirka. Det var noen ungdommer som hamret løs på noen instrumenter, og kalte det for rock. Også fikk jeg bli med og vi startet et band, og etter en del øving ble det til at vi deltok på UKM. Da var jeg stolt, innrømmer Samuel. - Også tok jeg over, og i år kom vi helt til Honningsvåg-finalen, skyter Daniel inn. – Det å bli kjent med konfirmantene har også vært et høydepunkt, sier han. – Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få så tett kontakt med dem. Jeg håper jeg fikk være et forbilde. Begge to har fått et varig forhold til Norge. Samuel fikk familie her, med kjæreste fra Russland. For tida bor de i Kirkenes, men han sier han ikke helt vet om framtida ligger her eller Tyskland. – Men æ vil alltid elske Norge, erklærer han. Daniel er enig. Mentaliteten her passer meg bedre. Folk tar ikke ting så sykt seriøst. I Tyskland blir det vanskelig om du sier et ord feil.

De to unge mennene er veldig glad for tida de fikk i Sør-Varanger menighet. – Vi fant begge livet vårt her, avslutter Daniel. Han er ferdig med ettåringstjenesten nå, og vil dra videre til Oslo i høst for å studere teologi. Kanskje kommer han nordover igjen for å jobbe som prest en dag. Av Øystein Mathisen

Både Daniel og Samuel har drevet band og ungdomsklubb i Kirkenes et år. De har mye godt å si om ungdommen i Sør-Varanger. - Ungdom her mer åpne til å ta imot nye folk, sier Samuel.

«Vi har jobba et år for Gud og for ungdommen her. Det har vært fantastisk»

13


Gud & Hvermann

Avis fra Sør-Varanger menighet

Har tro på Gud og Neiden - Bra at det er gudstjenester her, en gang i måneden. Det er hyggelig å gå på gudstjenester. Der finner man roen, sier Aud Mathisen, som har sittet to perioder i menighetsrådet. Neiden Kirkeforening, som feiret 60 år for to år siden, arrangerer sommeråpent i kirka hver ettermiddag om sommeren, og når det er dugnad stiller bygda opp på kirkegården. Aud Mathisen har gått av etter nesten ti år som leder. Etter to perioder i menighetsrådet, har hun flere tanker om det å få sitte i menighetens styre og stell.

Mary Halstensen hygger seg på formiddagstreff, i bakgrunnen skimtes Jenny Dørmænen, en dame fra Finland og Julie Bækø.

Formiddagstreff – et godt sted å være Formiddagstreffene i Kirkenes kirke begynte som et prosjekt. I dag er samlingen på torsdags formiddag en fast institusjon.

i begynnelsen til gjennomsnittlig mer enn 20 deltakere nå for tiden. Deltakerne har selv vært med på planlegging og gjennomføring av programmet og har kommet med nye forslag.

Seniortreffet har utviklet seg veldig raskt og programmet er veldig variert. Blant annet har Seniortreffet vært på flere dagsturer for eksempel til Bugøynes, laget sangkvelder, hatt quiz og utlodninger og hadde en fysioterapeut på besøk. Det var kanskje en av grunnene til at besøkstallet økte ganske mye fra 6- 7 stykker

Utviklingen Det hadde vært snakk om et slikt møte i flere år, inntil en gjeng under ledelse av kateket Linda Rasmussen, bestemte seg for å lage det første Formiddagstreffet etter påske i 2008. I begynnelsen var det et prosjekt som skulle være fra 30. april til 19. juni hver torsdags formiddag. Etter denne testfasen så man, at dette tilbudet ble tatt godt imot og derfor startet treffet etter en liten pause fra 4. september 2008 igjen. Navnet ble byttet til Seniortreff og det var stadig flere som kom hver torsdag fra klokken 11 til klokken 13.

Brit Marie Strøm, Enid Lukassen og Johanne Jervidalo hygger seg med prat, vafler, sang og utlodning.

Åpen dør for alle Linda Rasmussen forteller at det er viktig at alle er velkommen og at man ikke må være medlem i kirka for å være med. Seniortreffet er avhengig av frivillige som tar ansvar. For eksempel er det tre frivillige som sitter med i styret. Det er Daniel Nyembo, Berit Jakobsen og Joy Moen som gjør en like stor innsats

Hvilke tanker gjør du deg om den jobben som har blitt gjort? - Det går litt i langdrag. Jeg synes det har vært litt for mye administrative saker og fellesrådssaker. Jeg skulle ønske det hadde vært mer menighetsarbeid, men det har vært litt for mye om administrasjon og vedlikehold. Men det var interessant, og man lærte masse, sier Mathisen. Hva ønsker du at det nye menighetsrådet sk al kjemp e for i Neiden i den neste perioden? - At man får vedlikeholdet på plass i kirkene, og at man da kan få satt mer fokus på menighetslivet. Mer fokus på kristendommen. Samarbeidet mellom skole og kirke er viktig. Vi må kjempe for den trua vi har, så ikke kristendommen blir satt helt i bakgrunnen. Det handler om vår kultur og fotfeste, fastslår Mathisen.

Åse Høye, Solveig Asphaug og Else Marion Kjellmo setter pris på formiddagstreffet i kirka på torsdagene. for å ha Seniortreff hver torsdag som Odd- Arne og Linda Rasmussen, som begge er ansatt i Sør- Varanger menighet. - Det største målet for oss er å aldri slutte, sier Linda Rasmussen når hun ble spurt om hvordan hun ser fremtiden til Seniortreffet. Man kan slå fast at dette møtet er en viktig del av arbeidet i vår kirke og at det trenges. Hvis man har vært med

en gang vet man hvorfor folk er så glad i Seniortreffet. Som Linda Rasmussen selv sa, er seniortreffet en stor resurs for menigheten fordi de tar ansvaret selv og gjør noe selv. De som fikk lyst til å ta en kikk innom kan veldig gjerne møte opp hver torsdag kl. 11 i menighetssalen i kirka.

Hva er utfordringene til Neiden i tiden framover? - Det kan være så mangt. Kirka er et samlingspunkt for alle, også er det viktig at vi beholder skolen. Bygda må bli mer positivt fremstilt i media, og vi som bor her må dra lasset samme vei, sier hun. Aud påpeker at det er et godt samhold i bygda. - Særlig når det gjelder, men det er noe som ikke er bra

Ute på vidda er det ingenting mellom deg og himmelen, sier Aud Mathisen og ser utover Neiden. også. Janteloven har hatt litt for stor innvirkning, men man må ha tru på hverandre. Alle sier at ting skulle vært gjort, men ingen tar tak. Hvis man slipper til folk så tror jeg mye kan bli gjort. Og da må vi støtte opp om initiativ og være positive. slår Aud Mathisen fast. - Vi eldre har vært med og gjort det vi kunne, og mange klager på at de unge ikke følger på, men kanskje de unge må få slippe til og gjøre ting på sin måte. Det er jo ikke sikkert at alt vi har gjort er det riktige. Man må heller tørre og feile enn å ikke tørre noe. Er du glad i Neiden? - Ja, på godt og vondt. Jeg er født og

14

gjennomførte menigheten anført av organist Kira Lankinen et korprosjekt sammen med den lokal russisk-ortodokse menigheten Hl. Trifon og representanter fra bispedømmet i Murmansk. Det legges opp til besøksturer til menigheter i nabolandene.

Hva tenker du om Neiden om 20 år? - Jeg trur det blir trangt i Kirkenes sentrum, så hvis folk skal bo i SørVaranger, så hvorfor ikke bo i Neiden. Jeg frykter at det kan bli en hytteby, men tror ikke at bygda dør ut med oss gamle. Det er positivt at det nye Østsamiske museet er under tak, og det er positive ting som skjer. Men bevilgende myndighet må også støtte opp. Kommunen må også legge til rette for bebyggelse her. – Det er oppblomstring med unger i bygda, sier hun Er Neidenværingene glade i kirka si? - Ja. Folk stiller opp, både på dugnader og når det gjelder å ha kirka åpen. Det er bra det er gudstjenester har, selv om det bare er en

gang i måneden. Men vi kunne gjerne vært flere, sier hun. Hva skjer me d kirkeforeninga nå? - Den halter litt, for nå er det lederkrise, så nå har vi et sånn juntastyre. Det er ingen vil ta på seg ledervervet. Det er lettere å stå på sidelinja, og fortelle hva som skal gjøres. Men det er jo egentlig ikke noe tungt. Men det er en enkel jobb som alle kan gjøre, sier Aud. Hun forteller at kirkeforeninga har hatt down-perioder før også, men tok tak igjen i forbindelse med 100-års jubileet for Neiden kapell i 2002, og siden har de holdt det gående. Nå håper hun noen andre vil ta over stafettpinnen. Hun forteller at det er de eldre som har vært mest aktive, men på dugnaden vi har hvert år har det vært mange som stiller opp, og også åpen kirke er det mange som stiller opp på. Og nå har vi kjøpt inn vi tre nye benker og et bord, så det blir litt hyggelig å sitte der, forteller hun. Av Øistein Mathisen

Av Daniel Brändle

Vennskapsmenigheter i grenseland Sør-Varanger menighet ønsker å samarbeide med menigheter i Russland og Finland og legger opp til felles initiativ med nabomenigheter. Kirkelige samarbeid med menigheter i Inari i Finland og Petsjenga og Murmansk er en prioritet i menighetens planer. I 2008

oppvokst her. Skal du ut i naturen er det flott. Går du litt lenger enn bare rett utafor døra så kommer du til åpent landskap. Da er det ingen ting mellom deg og himmelen, sier Aud, som alltid har likt å gå i naturen.

Dette er også et bidrag i forhold til bispedømmets satsing på vennskapsmenigheter i Barentsregionen, noe som er en stadig viktigere prioritet også innenfor det kirkelige Barentssamarbeidet. Astrid Arvola og Aud Mathisen på laksemarsjen i Neiden. De har begge vært aktive i lokalmiljøet i Neiden hele livet.

«De unge må få slippe til og gjøre ting på sin måte. Det er jo ikke sikkert at alt vi har gjort er det riktige.»

15


Bugøynes

F KJØ

E6

Bugøynesfjellet 497m RDEN BatteriYFJO SkogerøyØ G vann BU fjellet, 445 m Brasfjellet 416 m

DEN

NE IDE NF JO RD EN

Klokkerelva

Gallokvann

GALLOK

Cærresvatnet

Bugøyfjord

Garsjøen

Gallokelven Bergholmvann

Øretoppen 465 m

JOR

Valen

Kjelmøya

Øvre Neiden Neiden

Lanabukt

Skogerøya

Ropelv

Hesseng Holmvannene

Sandnes Her bor Jan-Arne!

Jakobsnes

Munkelven

Elvenes

Sandneselven

Brannvann

Sagvann Sandneslangvann

Veier Skogsbil-/sideveier Elver

Rajanpää

Åpne koier Utleie koier/hytter

Oksevatnene

Spesielle detaljer Fjelltopper

885

Føllvann

Vaggatem

Ellenvatnet

Nasjonalpark Ødevatnet

Sametielven

Holmvann

Tårnet

Munkefjord

Näätämö

Grense Jakobselv

Strand

Storskog

Karpelva

Viksjøfjellet 448m Viksjøen

Gud og hvermann  

Løp og stem Kulturkirke 50 års jubileum Se side 10 og 11 Se side 12 Se side 4 Se side 6 og 7 A Av vi is s f fr ra a S Sø ør r- -V Va ar ra a...