Kyrkjeblad for Alversund, Lygra og Seim
Julehelsing
Det er
ikkje lenge til Jul
frå Aden-bukta
«En stor rød sol, hengende der havet møter himmelen, som dagens siste hilsen til de reisende. Det virker som om den stopper litt opp på vei ned i horisonten, som å takke for følget. Brått er den borte, en ny dag er over for mannskapet på KNM Fridtjof Nansen. Men aktiviteten opprettholdes, og etter en stund møter solen oss på ny og varsler om en ny dag i anmarsj.» Skipsprestens egen poetiske betraktning
Opplevelsene er mange ombord på det norske bidraget til Operasjon Atalanta, KNM Fridtjof Nansen. Vi befinner oss i Adenbukten og utenfor Afrikas østkyst, i utførelsen av oppdraget med å beskytte leveransene fra Verden Matvareprogram til ØstAfrika og den sivile skipstrafikken mellom Rødehavet og Det Indiske hav. Vår oppgave er å eskortere og patruljere og på den måten kunne finne de moderne sjørøverne, som med raske båter og bevæpning kaprer skip og krever løsepenger for å frigi dem. Det er veldig spennende å være
prest for besetningen ombord, oppgavene er mange og varierte. Gudstjeneste hver søndag med kirkekaffe, etikkundervisning, samtaler, etisk rådgiver, oppgaver på saniteten, velferdsoppgaver og mye annet. Og nå nærmer vi oss julehøytiden. KNM Fridtjof Nansen kommer tilbake til Norge i slutten av januar 2010, så julen blir feiret her nede. Det blir litt rart å lage til julefeiring langt fra familie og venner og for noen av oss blir det første gangen julen blir feiret hjemmefra. Men likefullt er det viktig å feire, å være sammen og markere julehøytiden på vår måte. Norsk julemat er på plass, det er også de obligatoriske julefilmene, som Grevinnen og Hovmesteren, Donalds Jul, Tre nøtter til Foto: APG
s.6
Foto: APG Julehilsen til Alversund prestegjeld fra Hans Kenneth Sundsbø. Prest KNM Fridtjof Nansen Operasjon ATALANTA!
Askepott, og julekalenderfilmer. Julekaker skal bakes, julepynt lages og julegudstjeneste holdes. Jul blir det, helt sikkert på en annerledes måte, men på vår måte. Jul i vår hverdag. Og da er vi midt i julens budskap, midt i hva det hele egentlig dreier seg om. Om Gud, Den Allmektige, som kom på vår måte, som kom til den menneskelige hverdag. Som lot seg fødes i en stall, i en krybbe. Om englene som fortalte gjeterne om en stor glede for hele folket. Om Frelseren som er født, for oss. Gud kom på vår måte for å vise at vi har uendelig verdi, for å vise at Han ønsker vårt fellesskap, for å åpne opp himmelen over våre liv. Julen handler om mennesket i møte med Gud sin skaper. Julen handler om å få lov å vandre våre liv i Jesu fotspor. Julens budskap er det samme, enten vi er sammen med våre kjære, eller må feire den andre steder. For jul blir det uansett!
Med ønske om en velsignet Julehøytid!
I alle fall ikkje i Noreg, der mange snart er ferdige med gåvehandlinga allereide. Men her i Kamerun, her er det lenge til jul. Vi har feira «don de recolte», eller hausttakkefest, dei to siste helgane. Forrige søndag var vi i Burkina kyrkjelyd her i N’gaoundéré, og sist søndag preika Tom Sverre i landsbyen Thello eit par timars kjøyretur herifrå. Og når det gjeld oppmøte, og fest-stemning, så er nok hausttakkefesten her «større» enn jula. Vi har fått alt av Gud, og no kan vi gi litt tilbake! I tre-fire timar er det jubel, song og dans. Og stemninga stig mot den siste timen, der alle skal få gå fram for alteret med si gåve. Først kjem borna frå søndagsskulen, deretter alle kora som er
Ingen for liten, ingen for stor....
knytta til kyrkja, med kvar sine songar og innøvde dansetrinn. Deretter er det dei forskjellige etniske gruppene, med songar på kvar sine språk. Vi misjonærane har og øvd oss, vi kan ikkje vere
av Trude Tomren
dårlegare enn dei andre! Det vi kvite ikkje er så veldig gode på, er å bere ting på hovudet. Svære dunkar med mais, eller papaya, eller banan, kjem duvande oppetter kyrkjegolvet. Til slutt går prestar og diakonar, og så alle dei som ikkje tilhøyrer noko spesiell gruppe. Aller sist dansar ei gamal dame, som nok er ganske dement, men som bare må vise gleda si over alle dei unge som vil høyre Kristus til. Den kan ingen ta ifrå henne. Når du no kanskje trur vi skulle gå heim, startar opplesing av kor mykje pengar og andre gåver som kom inn, gruppe for gruppe. Og når alle er sikre på at det kom inn meir enn i fjor, når jubelen taket. Gud vere lova! Heilt til slutt syng vi «Deg være ære», på fransk. Og så sitt eg på benken, sveitt og god, og må tenke litt. Samanlikna med oss i Noreg har dei så lite. Likevel er gleda så stor. Og dei gir av det vesle dei har. Om du vil gi ei julegåve til nokon som har bruk for ho, tenk gjerne alternativt! NMS, og mange andre organisasjonar, har gode tips. Sjekk på internett, eller ta ein telefon.
Ei God Jul til alle Kyrkjekontaktens lesarar frå oss i Kamerun.
Nokre av ungane er heldige, og får sitte heilt framme.
s.7