Diakonidag på Hokksund.
Tunsberg Bispedømmeråd arrangerte den årlige Diakonidagen onsdag 21.okt i Haug kirke og menighets‐ senter på Hokksund. Jeg representerte Sem Menighet. Diakonidagen var en stor opplevelse. Først var det nattverdgudstjeneste i en fullsatt kirke, ledet av prest og diakon i Re, Ole Hafell. Flere deltok med skriftlesing om nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperveket og kamp for rettferd‐ ighet. Diakon på Tjøme, Rune Lian hadde preken. Han prekte ut fra bibelhistorien om den blinde Bartimeus. Etter pause med god bevertning i menighetssentret, fikk vi et sprudlende foredrag av prest og forfatter: Per Anders Nordengen over emnet: ”Frimodig diakoni”. Han delte opp ordene frimodig og frivillighet og snakket entusiastisk om det å være FRI og MODIG, samt om FRI, VILLIG og HET (brennende). Han brukte bibelhistorien om den lamme mannen som ble båret til Jesus av vennene sine. De hadde tro på at Jesus kunne hjelpe. De måtte få han dit, koste hva det ville. Men det var så fullt av mennesker. Da bar de han opp på taket, hakket hull i det og firte han ned foran Jesus. De ”tok et tak” for sin venn. Jesus så deres tro og helbredet den lamme, som i takk og glede fulgte Jesus. Viktig for oss også og ”ta et tak” for å hjelpe hverandre i våre forskjellige vanskeligheter, selv om det ser rart ut for noen. ”Diakoni er å være en del av menighetens bærelag”, sa Nordengen. ”Bære og la seg bære”. Nordengen fortalte at han er full av takknemlighet til foreldrene sine som hadde tro nok til å bære ham til Jesus i dåpen, så han fikk være et
Guds barn. Han snakket også om viktigheten av å snakke sant om Livet. Slik at mennesker kan kjenne seg igjen i Vondt og Godt, Mørkt og Lyst, Tårer og Latter. Alt blir ikke bare solskinn om vi følger Jesus, men han er alltid med, mente Nordengen.
Han undret seg også på at vi som bor i et av verdens rikeste land, har så mange sykmeldte. Vi har lett for å fokusere mest på det syke selv om vi kanskje er 80 % friske, mente han. Nordengen mente at det burde være noe som het sorgmelding, for sorg er vondt, og sorg tar tid, men det er normalt å sørge når man mister noen eller noe man er glad i. ‐ Men husk at det er ikke sykdom, sa han.
Vi fikk også god tid til samtale om emnet rundt bordene over en kopp kaffe og kringle. Jeg er takknemlig for at jeg fikk være der, og håper det kan inspirere til frimodig diakoni for oss alle.
Ellinor Rise
10