Issuu on Google+

Nummer 1 - Mars 2012 - 57. 책rgang

Menighetsbladet Holla

Helgen menighet


Menighetsbladet Utgis av Holla og Helgen menighetsråd Ansvarlig redaktør Anne-Jorunn Strand E-post: annejorunnstrand@yahoo.no Redaksjonskomité Axel Jørgen Bugge Bjørn Sturød Bente Helene Borgersen Frivillig kontingent Kasserer Roald-Otto Bøstein Bankgiro: 2650.20.06672 Bankgiro menighetsrådet: 2650.03.05783

Holla og Helgen sokn www.holla.no/menighet Prestekontoret i Nome Rådhus Postadresse: Ringsevja 30, 3830 Ulefoss Kontortid: 9-15 Alle dager unntatt tirsdag E-post: prestholla@nome.kommune.no Sokneprest Axel Jørgen Bugge Kontortelefon: 35 94 62 61 Mobiltelefon: 952 89 118 Privat: 35 94 74 20 Sekretær Mona Halsvik Kontortelefon: 35 94 62 62 Kirkeverge Audun Østtveit Kontortelefon: 35 94 62 60 Mobiltelefon: 416 03 877 Organist Bruno Hageman Mobiltelefon: 948 55 033 Klokker Liv Mari Bjerva Bøstein Telefon privat: 35 94 76 24 Mobiltelefon: 452 78 256 Epost: boestein@hotmail.com Trosopplærer Simen Rasmussen Mobiltelefon: 988 78 970 Kirketjener Telefon: 35 94 44 33 Hellek Sannes: 905 66 341 Knut Arne Stoa: 992 48 531 Leder av Holla og Helgen menighetsråd Simen Rasmussen Mobiltelefon: 988 78 970 Trykk: Reklamebyrået Superlativ Telefon: 35 94 34 00 2

MENIGHETSBLADET

Hva skjer på Fredheim? En gang var Fredheim eid av Ulefoss Kristelige Ungdomsforening. Da huset ble bygd i 1923, var det stor aktivitet i foreningen. For mange var Fredheim et viktig samlingssted. Gjennom årene har det gått opp og ned med virksomheten.

På 1980-tallet ble foreningens navn forandret til Ulefoss KFUK/KFUM. Den gangen var mange barnefamilier knyttet til foreningen. Fredheim trengte sårt til en ansiktsløftning, og medlemmene gikk løs på oppussingen med stor iver. I 1990 så Vision Club dagens lys, og for mange har nok navnet Fredheim de siste 20 årene blitt oppfattet som synonym for Vision Club. Men den gamle foreningen levde fortsatt. Det var den som holdt liv i bygget fram til høsten 2009, da Holla menighet overtok som formelle eiere av Fredheim. Ulefoss KFUK/KFUM har siden 1980-tallet hatt mer eller mindre faste arrangement på Fredheim. Disse blir stort sett lagt til søndagsettermiddager og kalles «Ettermiddagssamling». Vi prøver å ha ca tre samlinger i halvåret. Da møtes vi til hyggelig samvær. Av og til får vi besøk fra noen «utenfra». Gjesten forteller da om et tema eller en reise han eller hun har vært på. Andre ganger er det en av våre egne som deler av kunnskap og erfaringer. Noen ganger er hovedaktiviteten å synge sammen. Vi er ikke så mange alltid; det varierer mellom 10 og 30. Men vi syns det er fint å komme sammen, så vi vil gjerne at andre skal få vite om samlingene våre. En liten plakat vekker sjelden oppsikt. Kanskje du lettere fanger opp hva som skjer når vi presenterer det her i Menighetsbladet? Når dette bladet kommer ut, er det bare ett arrangement igjen i vårhalvåret: Søndag 18. mars kl. 17.00 kommer lyriker Magnar Kleiven og begeistringskunstner Oddmund Haugen til oss. Da vil vi ønske alle velkommen til Fredheim. Vi tror det kan bli en fin samling som sikkert vil interessere flere enn oss som vanligvis er med på ettermiddagssamlingene våre. Og til høsten blir det nye muligheter. Følg med i Menighetsbladet! Ellen Grimstad Nilsen

Familiespeideren Vårprogram 2012 Lørdagsklubben holder til på Helgen bedehus (samme lokalet som Helgen Montessoriskole) og er en klubb for barn fra 4 år og opp til ungdomsskolealder. Vi er medlem av søndagsskoleforbundet, og samlingene våre består av sang, andakt og ulike aktiviteter. I vår vil vi holde på med mye forskjellig, bare se her: Lørdag 24. mars kl.11-13 Lørdagsklubb m/påskeverksted.

”Familiespeideren” er en aktivitet som passer for alle barnefamilier som har lyst til å være ute i naturen. I familiespeideren er barn og voksne speidere sammen. Her kan alle være med! Vi drar på tur sammen, brenner bål, spiser og lærer litt om naturen rundt oss. Noen ganger har vi en natursti med spørsmål og oppgaver. Vi har også en samling rundt bålet der vi leser en bibelfortelling og synger noen sanger.

Lørdag 14. april kl.11-13 Lørdagsklubb. Gymnastikklek m/selvforsvar med Tom Arild i gymsalen etter samling på bedehuset. Vi trener barbent med t-skjorte og joggebukse.

Mars 25. mars kl. 12.00 Oppmøte Briskemyrkrysset Årsmøte. Skitur til speiderhytta

Søndag 29. april Vi drar på tur! Nærmere info kommer seinere.

April 15. april kl. 12.00 Oppmøte Moen gård Vinsås. Båldag. Ta med øks/sag – pølser m.m.

Kontingent: 50,- kr pr. kalenderår (Frifondstøtte etter antall betalende medlemmer) Er det noen som trenger skyss, ta kontakt med en av oss! Hilsen oss som er ledere i lørdagsklubben: Åse, Bjørg, Valborg, Randi og Olaug. Spørsmål? Ring Bjørg (35 94 37 86) eller Olaug (35 94 80 50) Håper vi ser deg!

Forsiden Forsidebildet denne gangen er tatt av Odd Harald Strømjordet, en ivrig amatørfotograf som er vel kjent i fotomiljøet i bygda. Odd Harald var en av iniativtakerne til Midt-Telemark Fotoklubb.

Mai 6. mai kl. 12.00 Oppmøte Briskemyrkrysset Tur til Bjørnehiet. Ta med niste. Juni Overnattingstur 15. – 16. juni Sannavann eller Speiderhytta Program kommer senere Kontaktperson: Gerd Magny Kjeldsen : 97147620 Epost: gmgk@online.no

Motivet er istapper fra en wire ved Vrangfoss, tatt i motlys. En beretning om brytning mellom sol og kulde i tidlig vår. MENIGHETSBLADET

3


Bli hos oss!

Samme dag som Jesus hadde stått opp var to av hans disipler på vei fra Jerusalem til Emmaus.

Sammen snakket de om alt det som var skjedd og mens de snakket kom Jesus og slo følge med dem. Men disiplenes øyne hindret dem i å se at det var Jesus som gikk ved siden av dem. Den fremmede mannen lurte på hva disiplene talte så ivrig om. Bedrøvet stanset de opp og fortalte ham om Jesus som var blitt korsfestet, men at de denne dagen, tre dager etter hans død, hadde hørt rykter om han ikke lenger var i graven. Da sa den fremmede til dem; Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte å utlegge for dem alt det som står om ham i all skriftene. Da de nærmest seg Emmaus, seksti stader fra Jerusalem som tilsvarer strekningen Ulefoss- Lunde, ba disiplene den fremmende inntrengende om å bli med hjem; ”Bli hos oss og det lir mot kveld, og dagen heller. ” Der, i den sene kveldstunden da de satte seg til bords, tok Jesus brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem det. Der og da ble disiplenes øyne åpnet og de så at det var Jesus. Denne fortellingen inspirerte en syk engelsk prest til å skrive salmen; ” O bli hos meg ”. Salmen ble prestens avskjedssalme 4

MENIGHETSBLADET

Trosopplæring 0-18

Konfirmantweekend på Trovassli

til menigheten før han døde, og den er blitt en kjær salme for mange. De siste ukene her på Ulefoss har vært tunge for mange ungdommer og andre etter at de mistet en som stod dem nær. Med tanke på dem som sørger og på bakgrunn av Emmausfortellingen har jeg skrevet dette diktet:

Bli hos oss! Bli hos oss Herre, når våre øyne ikke ser deg. Bli hos oss Herre, når vi sørger over den som er død. Bli hos oss Herre, når du åpner Guds ord til trøst.

Kristuskrans Omsorg Nærhet Fakler Inspirasjon Romfordeling Masse mat Ablegøyer Natur Tillit What would Jesus do Erfaring Ekthet Kos Englevakt Nye bekjentskap De 10 bud

Ja, slik kan det lyde når vi er på konfirmantweekend. Det er noe alle ser fram til i lang tid. Det blei en kjempefin tur, selv om starten ble litt kjedelig. Vi måtte stå lenge i kø pga trailervelt før Høydalsmo. Konfirmanter, MILKere, team fra UIO, kjøkkengjeng og ledere hadde flotte dager sammen på Trovassli 3. - 5. februar. Tema var Kristuskransen og de 10 bud. Vi lever tett på hverandre ei slik helg, men alle så ut til å ha det bra. Masse snø og uteaktiviteter, pølsegrilling og kanelsnurrer på bålet. På leit etter Tanzanias gull og samling om Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon. Lærerikt å få føle urettferdigheten i verden på kroppen. Og når mørket senket seg på lørdagskvelden var det tid for Bibelsmugling, for ikke å snakke om pizza og underholdningskveld. Bønnevandring og samlinger, - det er mye som skjer på en konfirmantweekend. Liv Mari Bjerva Bøstein

Bli hos oss Herre, når det lir mot kveld og ensomheten kommer. Bli hos oss Herre, når vi setter oss til bords og deler ditt brød. Bli hos oss Herre, når våre øyne åpnes og vi ser deg i oppstandelsens morgen. Fra Lukas 24. 13-35 Axel J. Bugge MENIGHETSBLADET

5


Trosopplæring 0-18

Bo Hjemme Leiren - en internasjonal braksuksess! 9. – 11. mars arrangerte Holla og Helgen menighet Bo Hjemme Leir for 5. klassinger. Som navnet tilsier sov deltakerne hjemme denne helga, men på dag – og kveldstid var de sammen og deltok i mange forskjellige aktiviteter. Tema var: Se mer av Jesus! Ungdommene fikk prøve seg på skyting, ridning, aking, drama, musikk og sang. Besøk i gapahuken med grilling av pølser var helt supert i det flotte været. På søndag bidro leirdeltakerne med drama og sang på familiegudstjenesten. Leiren ble avsluttet med kirkebrus på Fredheim etterpå. 12 elleveåringer deltok på leiren, og hele 7 nasjonaliteter var representert blant deltagere og medhjelpere! For et fantastisk mangfold – og det på «lille» Ulefoss! Bo Hjemme Leiren er en del av trosopplæ-

ringen som det nå satses på i menigheten vår. Simen Rasmussen er ansatt som trosopplæringsleder i 25% stilling for å iverksette forskjellige tiltak for alle døpte. Men tiltakene er selvsagt åpne for alle barn. Tanken er at det etter hvert skal være et tiltak pr. årstrinn, men dette må bygges opp etter hvert. Vi ønsker også etter hvert å ha en dag i uken hvor alle kan møtes til forskjellige aktiviteter. Til dette trengs det mange hjelpende hender som kan bidra med matlaging, aktiviteter, omsorg... Så kjenner du at dette har du lyst til å være med på, er det bare å si ifra til en av oss. Neste ”happening” er 8. klasseleir på Jomfruland sammen med Lunde og Flåbygd menighet. Dette er for ALLE 8. klassinger, og skjer 1. – 3. juni. Dette kommer vi nærmere tilbake til. Liv Mari Bjerva Bøstein

Loppemarked

Nytt prosjektkor!

Fredheim trenger nytt tak! Holla og Helgen menighet arrangerer derfor loppemarked og auksjon på Fen skole lørdag 21. april.

Til høsten er det ett år siden orgelinnvielsen og "The King Shall Rejoice", og det feirer vi med ett nytt prosjektkor!

Vi har allerede fått mange flotte lopper, men vil gjerne ha mer. Så sett i gang å rydde i kjeller og loft! Både møbler, sportsutstyr og «ting og tang» tar vi gjerne imot. Vi ønsker å holde mengden klær på et minimum, men lekre saker er vi alltid svake for.

Denne gangen står "Gloria" av Vivaldi på programmet, og skal framføres søndag 9. september i Holla kirke, i en Vivaldikonsert. Telemark fylkes strykekvartett deltar også.

Mandag 16. april tar vi imot lopper på Fen skole fra kl. 18.00. Kontaktperson er Ellen Grimstad Nilsen, tlf 91876033, og det er fint om du avtaler med henne på forhånd. Levering andre dager kan også avtales. Har du mange lopper men ingen tilhenger? Si ifra i god tid, så ordner nok det seg også. Sett av lørdag 21. april, da møtes vi på loppis på Fen skole! Klokkeslett for åpning og auksjon annonseres i Kanalen. 6

MENIGHETSBLADET

Øvingene til "Gloria" begynner torsdag 12. april kl. 19.00 i Holla kirke. Vi øver torsdager i april og mai, og legger siste hånd på verket med en øvingshelg 7. - 9. september. Deltakeravgift er kr. 250,-. Dette dekker noter, enkel servering under øvelsene samt middag på lørdag i øvingshelgen. Dette blir like moro som i fjor! Så møt opp i Holla kirke torsdag 12. april kl 19.00. Kontakt kantor Bruno Hageman på tlf 94855033 for mer informasjon. MENIGHETSBLADET

7


De livsviktige grønnsakene Catarina Ramirez er takknemlig for grønnsakene som vokser i drivhuset. Støtten fra Kirkens Nødhjelp er grunnen til at hun kan gi døtrene næringsrik mat og viktig skolegang. - Vitaminer, utbryter Catarina og smiler fornøyd. Hun og datteren Anabella har akkurat plukket kurven full av fargerike paprika. I det karrige landskapet 2500 meter over havet er det begrenset hva som vil gro. Tørke to år på rad har ført til at store avlinger har gått tapt og prisen på matvarer som selges på markedet har skutt i været. - Jeg er ofte bekymret for hvor jeg skal få penger til mat fra. Det er øyeblikk hvor jeg ikke har noen ting. Da ber jeg til Gud, forteller Catarina. Hennes høyeste ønske er å gi døtrene Anabella (14) og Marta (11) skolegang og utdannelse. – Uten utdannelse kan man bare få jobb som vaskehjelp for familier med penger. Jeg vil ikke at døtrene mine skal lide samme skjebne som meg. Med en utdannelse har de rettigheter i samfunnet og de kan få en ordentlig lønn, sier den tapre moren. Hun forteller at skolegangen er gratis, men at gymtøy, skrivesaker og uniform må familiene betale selv.

bruk og støtte til å bygge drivhus. Catarina er en av kvinnene som deltar i prosjektet. I drivhusene vokser nå grønnsaker som ellers ikke gror i høyden. Grønnsaker som gir livsviktig næring og sårt tiltrengt inntekt. - Underernæring er en stor utfordring blant mayabefolkningen, forteller Hugo Garrido, leder i CIEDEG. Organisasjonen har gjennomført undersøkelser som viser at mange barn lider av mangelsykdommer og har svak helse på grunn av ensidig kost og for lite mat. - Noen av disse problemene stammer fra konfliktens dager da mange ble jaget på flukt og måtte bosette seg i områder hvor de ikke hadde kunnskap om jorda de dyrket. Kombinert med uforutsigbare tørke- og regnperioder har mange menn flyktet til byene for å finne arbeid, mens kvinnene blir igjen på landsbygda med ansvaret for familien.

Friske grønnsaker i drivhus

Derfor har CIEDEG startet kvinnegrupper hvor det gis opplæring i bærekraftig jord-

- For en stund siden plukket vi 120 agurker i drivhuset, forteller Catarina. Siden vi er seks familier som deler, ble det 20 agurker på hver. Vi har også tomater her. Den første avlingen fikk vi ikke til, men den neste ga cirka 30 kilo. Den lille kvinnen smiler bredt. Hun er stolt. Hun trenger ikke lenger bekymre seg for hvordan hun skal skaffe penger til å kjøpe grønnsaker på markedet. Catarina har lært at bønner og mais alene ikke er tilstrekkelig kost for tenåringsdøtrene. – De trenger vitaminer, sier hun og holder frem kurven med paprika igjen. Grunntanken bak prosjektet er at grønnsakene som kvinnene dyrker i drivhus skal inngå i familiens kosthold. Et eventuelt overskudd kan selges videre og gi inntekt. - Det gir meg en god følelse å kunne ta vare på døtrene mine. Catarina er takknemlig for starthjelpen fra Kirkens Nødhjelp. - Nå støtter jeg meg selv, sier Catarina fornøyd.

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 27. mars i Holla og Helgen Over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon setter fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Holla og Helgen menighet arrangerer aksjon tirsdag 27. mars. Oppmøte på Fredheim kl. 17.30. Konfirmantene deltar, men vi trenger flere bøssebærere. Ta kontakt med Mari Røland Halvorsen, 92210750 dersom du vil være med. Vi trenger også sjåfører. Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Støtt aksjonen direkte ved å - Benytte kontonummer 1594 22 87493 - Sende en sms <KN200> til 2090 (200 kroner) - Ringe givertelefon 820 44 088 (200 kroner)

Underernæring et stort problem

I Guatemala er 60 % av landets innbyggere urbefolkning, av mayaavstamning. I 1996 ble en rekke fredsavtaler undertegnet etter en over 30 år lang og blodig væpnet konflikt hvor urbefolkningen led en hard skjebne. Gjennom CIEDEG, en sammenslutning av protestantiske kirker i Guatemala, jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med støtte til sårbare grupper. 8

MENIGHETSBLADET

MENIGHETSBLADET

9


Påskemedit asjon

Det har slått meg mange gonger kor fysisk Bibelen er. Dei sterke bilda som ofte blir framstilt, gjev mange assosiasjonar, og det gjer at ein blir dregen inn i handlingane og tek del i dei på ein særleg måte.

Judas var forresten så rar den kvelden. Det var som han sat med ein vond løyndom. Han gjekk ut då det leid på, vi andre skjøna ikkje kvar han skulle. Berre du såg ut til å vite, og du sa ingen ting.

Påska er sentral i vår kristne tradisjon og eg låg ein kveld og tenkte gjennom påskedramaet. Brått slo det meg at i dei fleste elementa av påskeforteljinga, er det væsker til stades; vatn, blod, sveitte o.s.v.

Då vi var ferdige med måltidet, ville du at vi skulle gå ein tur. Getsemanehagen låg ikkje så langt unna, så vi gjekk dit. Det var godt å kome ut i frisk luft og godt å få lee seg litt etter det kraftige måltidet. Men du var ikkje glad. Du sa lite, og vi var redde for å spørje om kva det var som plaga deg. Vi fann ein stad å setje oss. Nokre prata lavt med kvarandre. Andre sat berre stille med sine eigne tankar. Vi følte at det låg noko i lufta, noko skræmande og viktig.

Min meditasjon er blitt til ei forteljing, der Peter tenkjer gjennom tida i lag med Jesus med bakgrunn i det som skjer rundt han desse dramatiske dagane.

f Vi var samla i loftsromet for å ete påskelammet i lag. Då tok du av deg kappa og ville vaske føtene våre, du som var meisteren vår! Eg ville nekte, men du sa det laut vere slik, om vi skulle ha noko saman vidare. Du vaska føtene mine, og då du strekte deg etter handduken, draup det vatn frå fingrane dine ned på golvet. Då vi hadde sett oss til bords, var det du som delte ut maten til oss. Dette måltidet hadde vi gledd oss til lenge, det er årets beste. Heilsteikt lam, kan noko smake betre? Vi åt og kosa oss, og eg kjende at det rann feitt ned i skjegget, men kva gjorde vel det --Etter kvart la vi merke til at du såg sorgfull ut, og det på slik ein kveld! Men du reiste deg og braut brødet, som du delte mellom oss. –Dette er min lekam, sa du. Slik hadde du aldri snakka før, så vi undra oss. Like etter sende du rundt kalken med vin. –Dette er mitt blod, sa du. Då eg skulle løfte kalken til munnen, draup nokre dropar vin ned på brødet. Raud vin på kvitt brød. Det var vakkert, på ein måte, men det var også noko urovekkjande ved bildet. 10

MENIGHETSBLADET

Etter ei stund bad du Jakob, Johannes og meg om å gå med deg litt lenger inn i hagen. Dei andre var vande med at vi fire av og til var for oss sjølve, så eg trur ikkje dei opplevde det som noko merkeleg. Då du stansa, skjøna vi at det var noko ekstra på ferde. Du verka uroleg og anspent og bad oss om å vere der og vake medan du bad. Vi høyrde at du bad høgt der inne mellom oliventrea, men vi oppfatta ikkje orda. Det tok si tid, og klarte ikkje halde oss vakne. Men vi vakna til då du vekte oss. Du verka så fortvila då du spurde om vi verkeleg kunne sove i slik ei natt. Du var drivvåt av sveitte, og store dropar draup frå ansiktet sitt og ned på graset. Ein gong til gjekk du bort for å be, og eg syns eg oppfatta orda –ikkje som eg vil, berre som du vil – før eg på nytt sovna. Då du vekte oss andre gongen, verka du mykje roligare, og så gjekk vi tilbake til dei andre. Men borte i hagen såg vi lys, og da lysa kom nær nok, såg vi at det var soldatar som kom. Føre dei gjekk Judas. Judas, han som var ein av oss! Han gjekk heilt inntil deg og kyste deg på kinnet og då såg du lenge på han og sa: -Svik du meg med ein kyss? Eg, som alltid er snar til å handle, drog sverdet og hogg øyret av ein av dei som stod der.

Du irettesette meg og bad meg stikke sverdet i slira. Så bøygde du deg og tok opp øyret og sette det på plass att. Det var utruleg å sjå at det ikkje var merke etter hogget ein gong. Berre på bakken, der øyret hadde lege, kunne vi sjå nokre dropar av blod. Soldatane førte deg til borga til Øvstepresten. Eg sneik meg etter. Eg laut finne ut kvar dei tok deg. Eg klarte til og med å kome med inn i borggarden. Det var nokså kjøleg, så eg gjekk bort til eitt av båla der for å varme meg. Men det var ikkje mykje mot att i meg no. Eg, som hadde sverga på at eg ikkje skulle forlate deg, men verje deg til siste slutt, eg nekta no på at eg kjende deg. Tre gonger nekta eg. Tredje gongen høyrde eg hanen gale i det dei førte deg over plassen. Du vende deg og såg på meg. Då hugsa eg kva eg hadde uttakt, og eg sneik meg ut av borggarden med gråten brennande i bringa. Så sår ein gråt har eg aldri gråte, og så bitre tårer har eg aldri nokon gong felt. Frå Øvstepresten var du ført til Landshøvdingen, Pontius Pilatus. Du gjorde det ikkje enkelt for deg der hos han. Han spurde, men du svara ikkje. Det verka som at han ikkje ønske å dømme deg til døden. Han sa at han ikkje kunne sjå at du hadde gjort noko gale. Til slutt drog han deg ut for å la folket velje mellom deg og mordaren Barrabas. Ein skulle sleppe fri, ein skulle avrettast. Og folket valde barrabas! Kva i all verd tenkte dei på? Men nokon hata deg vel så inderleg at dei klarte å drive mobben fram. Pilatus sjølv gjekk inn på bakromet og vaska hendene. –Eg har inga skuld i denne mannens død, sa han. Det vart bestemt at du skulle korsfestast på Golgata-haugen. Du laut sjølv dra korset opp den bratte bakken opp til rettarstaden. Heldigvis vart Simon frå Kyrene kommandert til å bere korset den siste biten av vegen. Der vart du korsfesta som ein forbrytar mellom to verkelege forbrytarar. Det var vondt å sjå deg der på korset. Blodet rann frå såra, og du leid forferdeleg. Soldatane spotta deg, og mange vanlege folk gjekk forbi og sa stygge ting til deg.

Då du bad om noko å drikke, løfta dei opp en svamp med vineddik. Det klarte du ikkje drikke. Etter tre timar kom det eit kraftig jordskjelv. Sola vart formørka, og då ho viste seg att, såg det ut til at du alt var død. Dei løfta deg ned av korset, og for å vere sikre, stakk dei eit spyd inn i sida di. Då rann det ut blod og vatn, eit sikkert teikn på at du ikkje levde lenger. Josef frå Aramitea bad om å få leggje kroppen din i ei grav som han hadde i hagen sin, og det fekk han lov til. Dei stelte den døde lekamen din og la den i grava på rituell måte. Pilatus forsegla grava og sette soldatar til å vakte den. Sjølv etter at du var død, var dei redde for di makt. Vi andre heldt oss inne i dagane som følgde. Hadde dei teke han, kunne dei ta oss. Dei visste kven vi var, så vi heldt dørene låste. Tidleg om morgonen, dagen etter sabbaten, vart vi vekte av sterk banking på døra og rop og skriv utanfor. Det var Maria frå Magdala. Ho var sveitt og andpusten, men ho klarte å seie det ingen hadde trudd var mogleg: Du hadde stått opp frå dei døde. Maria hadde møtt deg, og du hadde snakka til henne. Vi stod som klumsa, men så kan det hende eg fekk farten opp. Ingen hadde større grunn til å snakke med deg enn eg. Ingen hadde meir å be om orsaking for. Så eg sprang til eg kjende blodsmak i munnen. Eg var den første av læresveinane som kom til grava, den tome grava. Då eg såg inn, la eg først merke til at linet som hadde vore surra rundt den døde kroppen din, låg i ein haug inst på benkene der kroppen din hadde lege. Eg skjøna då at det Maria hadde sagt, var sant. Aldri nokon gong har eg kjent meg så glad, ja reint lykkeleg! Eg såg meg rundt i hagen. Doggen glitra i det klare sollyset, og borte i hagen såg eg vennane mine i rask gange mot meg. Det var viktig, også for dei, å sjå at grava var tom! Ellen Grimstad NIlsen MENIGHETSBLADET

11


-Jeg så på det å være kristen som et handicap noen var født med Helge Skippervold i samtale med Bjørn Sturød I gata der jeg vokste opp på Borgestad ved Porsgrunn var det en skole og en kirke for de veldig kristne. De hørte til det vi kalte Tørklemenigheten, det som siden er blitt DELK. De holdt seg for seg sjøl, utgjorde nesten en ghetto i nabolaget. Og så var det noen kristne som gikk i statskirken på Gudstjeneste. De spilte fotball også, og gikk på ski uten skjørt. Men de fleste, de vanlige, det var de som visste at de ikke var kristelige. Hverdagen min som barn var helt uten bønn og salmesang. Jeg husker første gang jeg hørte om frelse, sier Helge. Faren min kom hjem en dag. Frank er blitt frelst, sa han. Som om det hadde skjedd noe forferdelig. Han hadde mistet en arbeidskamerat og en drikkekamerat. Jeg er 4. generasjons alkoholiker, sier Helge. Grunntonen i barndommen var alarmberedskap. Jeg satt ved vinduet og så når faren min kom fra arbeid. Hvordan er han i dag? Heldigvis trivdes jeg bra på skolen. Jeg hadde lett for å lære og gjorde det bra der. Det var nok tilløp til mobbing, men jeg visste å alliere meg med noen store og sterke venner. Fra 12-13 årsalder var det rus det dreidde seg om. Alkohol først, vi rappa det vi kom over i de forskjellige hjemmene. Fra jeg var 14 ble det hasj som dominerte. Hele tiden gikk jeg med et ønske om å komme meg vekk. Så da jeg var 16 dro jeg til sjøs. Seilte ute til jeg var 22. Som stuert. Men rusproblemene bare vokste. Da jeg var 22 var jeg helt nedkjørt, fikk ikke jobb på noen båt. Da traff jeg en god venn som var blitt en kristen. Jeg kan ikke hjelpe deg Helge, sa han. Men jeg kjenner en som kan. Han he12

MENIGHETSBLADET

ter Jesus. Så ga han meg en Bibel. Og jeg begynte å lese. Jeg leste Predikerens bok. Alt er tomhet og jag etter vind, sto det. Slik hadde jeg det også. Jeg følte meg sett og bekreftet. Leste mer i Bibelen. Om Jesus. Jeg var skikkelig hedning på den tida, visste ingen ting om kristendommen. Men jeg var desperat. Så jeg ba, og fikk kjenne forvandlingen. Dette var tidlig i 70-åra, i Jesus-bevegelsens tid. I metodistkirken i Porsgrunn var det et skikkelig kristent hippie-miljø. Jeg var en hippie og ble tatt hjertelig imot. Men kloke ledere skjønte at jeg trengte et ordnet liv. De hjalp meg inn i et kristent felleskap på Juta-torpet i Sverige. Der bodde jeg to år hos Jesusfolket. Vi var ca 20 stykker, mange forskjellige mennesker fra flere forskjellige land. Et ordnet liv med klare rutiner. Jeg opplevde en tydelig åndelig dimensjon i tilværelsen, livet fikk en veldig mening. Det kan kjennes godt å leve i rus også, men den grunnleggende opplevelsen av mening mangler alltid. Å være kristen er å leve det livet en er ment til å leve. Vi var rundt på skoler og på møter. Jeg opplevde at jeg var flink til å snakke, jeg kunne engelsk, jeg kunne tolke. Jeg kunne skrive. Så startet Blå Kors klinikk på Borgestad. Du må søke, sa lederne i Metodistkirken. Og jeg fikk jobb. Trivdes godt med å jobbe i terapeutisk samfunn, ganske fri rolle, masse ansvar. Opplevde at folk tok meg på alvor og kunne bruke ideene mine. Og der traff jeg Kari, sier Helge. Ting gikk fort, og snart var de gift. Helge ville lære mer, og begynte på teologistudiet ved Misjonsforbundets seminar på Ansgarskolen i Oslo. Jobbet i Kirkens Bymisjon ved siden av studiene. Det var en fin tid, sier Helge.

Så ble de spurt om å jobbe på Finnerud gård i nærheten av Vikersund. Jobbet der i 2 år. Intense år med pasienter i huset, medleverskap kaltes det. I praksis 24 timers arbeid med dyr og mennesker. Meningsfylt men slitsomt. Etter 3 nye år i Porsgrunn flyttet familien så til Ulefoss i 1985. Overtok huset etter Karis foreldre på Torsnes. Helge fikk jobb på Samtun og jobbet der i 8 år. Etter hvert tok livet meg igjen, sier Helge. Ting skjedde som trigget alle mine gamle traumer. Barndom, overgrep, eget misbruk, - alt kom tilbake med voldsom kraft. Dagene ble fylt med smerter, smerter i kroppen og smerter i hodet. Angst og mareritt. Det endte med sykmelding og uføretrygd. Etter å ha hatt et greit forhold til alkohol i mange år begynte jeg å drikke hver dag igjen. Håpløsheten tok tak: Nå greier jeg det ikke mer. Til slutt var det å ta livet mitt den selvfølgelige løsningen. Då, när det är värst och inget hjälper, Brister som i jubel trädets knoppar. Da kom jeg til meg selv, sier Helge og siterer fra Karin Boyes dikt som han er så glad i. Jeg ringte til min gamle sjef på Borgestadklinikken og ba om hjelp. Og akkurat som første gang opplevde jeg lys og mening. Men det var en jobb å gjøre. To år seinere opplever jeg at jeg gjennom behandlingen har greid å forsone meg med mitt liv og meg sjøl. Før samtalene med psykologen skreiv jeg det som kalles en dialogbok. Her skreiv jeg ned marerittene mine. De var fryktelige og realistiske. En dag begynte jeg å tegne i tillegg. På den tida traff jeg kunstneren Günther Winkelmann som jeg kjente fra Samtun. Begynn å male, sa Günther. Og det gjorde jeg. Det var som om alle kilder av kreativitet i meg plutselig åpnet seg. Den kreativiteten som stenges inne når livet bare handler om å greie å beholde kontrollen. Troen har vært der hele tida, sier Helge. Den har egentlig ikke vært anfektet på noen

måte. Troen hadde ikke noe med barndommen å gjøre, den var bare min. Gud er gud om alle mann var døde. Jeg opplevde hele tiden menigheten som veldig god for meg. Et fellesskap som var der i gode og onde dager. Der fikk jeg bruke meg på en god måte, jeg satt i menighetsrådet, var med på konfirmantforeldrearbeidet. Bibelgruppa har vært viktig for meg, jeg prøvde alltid å få med meg de kveldene. Jeg har alltid vært glad i å forkynne evangeliet. Ønsker å finne et nytt religiøst språk som har med folks hverdag å gjøre. Å sette egne ord på Gud i hverdagen. Å tro er for meg å finne mot til å leve. Å finne mening. Å bli hel. Det er viktig å ikke undertrykke den negative siden av seg sjøl. Våg å se det i øynene og få det ut. Livet smiler til Helge nå. Nesten alle «vondtene» i kropp og sjel er blitt borte. 3 barn og tre barnebarn kan han glede seg over. Pluss to til underveis. Jeg kjenner at nå er det en grunntone av takknemlighet i livet mitt, sier han. Ikke minst mot Kari som har vært der hele tida. Hun har på et vis greid å leve sitt eget liv uten å la mine problemer ødelegge det for seg. Hun greier å leve med og la folk ta egne valg. Jeg beundrer henne voldsomt for det, sier Helge. Som gleder seg til å preke i Holla kirke på Maria Budskapsdag den 25. mars. Det er en flott tekst! Kom og hør! MENIGHETSBLADET

13


Fra “Reisen til våre bibelske røtter”: Holla og Helgen menighets tur til Israel 6. – 15. oktober 2011

Beit Eliahu - menigheten og Genesaretsjøen

Av Miriam Elisabeth Bøstein Vi reiste og besøkte vennemenigheten vår i Haifa. Denne menigheten har vært misjonsprosjektet til Holla og Helgen menighet gjennom 3 år. Dette er en menighet hvor både jøder og arabere møtes og leves sammen i fred. Det er fra denne menigheten Jenny og Pascal kommer, de som besøkte oss høsten 2010. Vi samlet oss på stoler i en halvsirkel og fikk høre mye om løvhyttefesten og Yom Kippur. Vi fikk oppleve begge disse høytidene mens vi var i Israel. Overalt så vi at de bygde løvhytter.

Det var godt å sitte stille og ta i mot Guds budskap! Både pastoren, som var araber, og en annen mann, delte Ordet med oss på flytende norsk. Mange av oss tok notater, mens andre lente seg tilbake og bare lyttet. Etterpå fikk vi alle snakke sammen, og vi som allerede kjente Jenny og Pascal, fikk hilse på de igjen og dele gode klemmer og ord. Selv har jeg jo hatt jevnlig kontakt med dem begge over nettet, men det er noe eget med det å se folk igjen. Og vi hadde med gaver til menigheten og noe eget til Jenny og Pascal.

Axel gir menigheten (pastoren, Jenny og Pascal) et bilde av Holla kirkeruiner og de tre flotte kirkene våre.

Jeg har alltid forestilt meg Genesaretsjøen som en liten innsjø. Kanskje fordi jeg ofte har lest om folket som gikk rundt sjøen, til den andre siden, for å finne Jesus. Jeg har alltid forestilt meg at det var korte gåturer og ikke lengre vandringer, men nå vet jeg bedre! For Genesaretsjøen er stor! I alle fall mye større enn hva jeg hadde forestilt meg! Da vi var der lå den badet i sola så speilblank og fin. Det var litt av et syn! På et spisested spiste flesteparten av oss St. Petersfisken - kanskje var det slike fisker disiplene fylte garna sine med før de ble kalt til å være menneskefiskere? Etter måltidet dro vi ut på sjøen i båt. Vi stoppet midt utpå og da heiste mannskapet det norske flagget mens vår kjære Ja, vi elsker ble spilt over høyttalerne. Det var rart og godt på samme tid. Så fylte stillheten oss! Jeg satt fremme i båten og tenkte mange tanker. Tanker som at det var her disiplene fisket og ble kalt av Jesus. Det var her Han gikk på vannet og det var her han stilte stormen! Det var her det skjedde! Dagene i Israel ble ofte fylt med mange slike tanker. På nesten hvert eneste stoppested kunne jeg knytte landskapet opp til en hendelse i Bibelen. Vi var i landet der det skjedde! Jeg er så glad og takknemlig for at jeg fikk være med på denne turen. Den ga

Ved Peterskirken - et lite inntrykk av hvor bred Genesaretsjøen er!

meg så mye mer enn jeg på forhånd hadde forestilt meg! Den styrket troen min og ga meg føde. Det er så godt å kunne si: Jeg har vært i landet der det skjedde! Når jeg nå leser i Bibelen ser jeg for meg noen helt andre bilder enn jeg gjorde før denne turen. Når jeg nå vet hvordan det ser ut i Kapernaum, Nasaret, Jerusalem, Betlehem osv i dag, kan jeg lettere forestille meg hvordan det så ut på den tiden da Jesus vandret omkring og gjorde under. Tenk at jeg har gått på mange av de steder der Han har vandret! Det var en kjempeflott opplevelse som jeg gjerne anbefaler til andre.

Alle mann slappet godt av ute i båten!

Foto: Miriam E. Bøstein 14

MENIGHETSBLADET

MENIGHETSBLADET

15


svar for. Til tross for at arbeidet møtte motstand og ble forsøkt sabotert av fiendtlige nabofolk, ble bymuren gjenreist på bare 52 dager. Når muren skulle innvies ble hele folket samlet. Stattholderen Nehemja, presten Esra og de andre prestene leste Lovboken stykke for stykke, og fortalte og underviste folket slik at de skulle forstå.

Bibelen forteller spennende historier om mange ulike mennesker. Noen av dem er godt kjent for de aller fleste, så som Jesus, Moses og Peter. Andre er mer fremmede, men vel verdt å bli kjent med. Velkommen til en serie om Bibelens B-kjendiser.

Nehemja og Esra

- sammen om gjenreisning av by og folk

Da kong Nebukadnesar av Babylon erobret Jerusalem i år 597 f.Kr. og ødela byen ni år senere, tok han store deler av Judeas befolkning i til fange og førte dem til Babylon. Etter at den persiske kongen Kyros den store erobret Babylon i 539 f.Kr. fikk jødene anledning til å vende tilbake til Judea. Kongen ba dem om å gjenreise templet i Jerusalem, etter at Gud hadde vist seg for ham i et syn. De fikk med seg store gaver som skulle finansiere arbeidet, og Kyros fikk hentet fram de hellige karene som Nebukadnesar hadde stjålet fra templet. Men israelittene hadde vært i Babylon lenge, og var godt etablert. Mange av dem var født og oppvokst der. Fangenskapet hadde hindret dem i å forlate Babylon, men ikke i å drive handelsvirksomhet. Mange ønsket

Presten Esra var direkte etterkommer av Aron, broren til Moses. Esras far hadde vært yppersteprest og blitt henrettet etter direkte ordre fra kong Nebukadnesar. I år 457 f.Kr., 82 år etter at de første jødene hadde vendt tilbake, fikk Esra påbud fra kong Artaxerxes, den nye kongen av Persia, om å dra til Jerusalem. Han skulle ta med seg alle israelitter, levitter og prester og undersøke om folket levde i samsvar med Herrens bud. Esra var kjent som en dyktig skriftlærd og lovkyndig. Han fikk med seg store gaver fra kongen i tillegg til frivillige gaver fra ættehøvdingene, slik at tempelet skulle få tilbake sin prakt og prestene igjen kunne utføre sine plikter. Denne gangen var det færre enn 2000 som reiste. Da Esra kom til Jerusalem sammen med sine prester, så han med en gang at folket ikke lenger fulgte Loven. Ikke engang prestene og forstanderne levde slik de skulle. Esra ble sint og fortvilet. Han flerret klærne sine, kastet seg ned på kne og ba høyt, mens folket samlet seg rundt ham. Det var en real tordentale de fikk høre. Esra gråt og etter hvert begynte folket å gråte sammen med ham. Han hadde fått dem til å tenke seg om. De sverget på at de ville endre sin livsførsel for å få et godt forhold til Gud igjen. Nehemja var en av jødene som vokste opp i Persia etter at Kyros hadde gitt dem lov til å vende tilbake til Judea. Han hadde oppnådd den ærefulle stillingen som

16

MENIGHETSBLADET

Responsen ble som Nehemja og Esra håpet. Folket ønsket å vende tilbake til Gud. Den lovpålagte høytiden Løvhyttefesten, som ikke hadde blitt feiret på nesten 1000 år, ble nå gjeninnført og alle deltok ivrig i forberedelsene. Folket angret at de hadde gått sine egne veier, og ble enige om å skrive en bindende avtale om å holde Guds påbud. Prestene, levittene og representanter for folket, samt Nehemja som stattholder, undertegnet og satte sine segl på avtalen.

derfor ikke å forlate det forholdsvis behagelige livet i Babylon for å starte på nytt i hjemlandet. I underkant av 50 000 mennesker la ut på den 1500 km lange ferden tilbake til Jerusalem i 539 f.Kr.

munnskjenk hos kong Artaxerxes; en meget ansvarsfull og betrodd stilling. Det var ikke mange i kongeriket som hadde et så nært forhold til kongen som den høyt respekterte munnskjenken. Kong Artaxerxes var sønn av kong Xerxes og dronning Ester, som var jøde. Ester kan ha bidratt til at Nehemja fikk jobben som munnskjenk da sønnen overtok tronen. Nehemja fikk høre om nøden som rådde i Jerusalem, og ble sønderknust. Han satte seg ned og gråt og sørget dag etter dag. Han fastet og bad for sitt folk. Nehemjas bønner resulterte i at Artaxerxes ga ham permisjon og utnevnte ham til stattholder i Judea, med fullmakt til å gjenreise tempelborgen og bymurene. Selv om Nehemja var vant til et komfortabelt liv med høy materiell standard, valgte han å sette dette til side av omsorg for folket sitt. Da han senere fant ut at stattholderne som hadde vært før ham hadde skattet folk fra gård og grunn, bestemte han seg fra å avstå fra å kreve inn skatter helt og holdent. Vel framme i Jerusalem arbeidet Nehemja side om side med Esra. Bymuren ble delt inn i strekninger som ulike grupper fikk an-

Men folkets forsetter varte ikke lenge. Da Nehemja hadde vært stattholder i Judea i 12 år, vendte han tilbake til Persia for en kort periode. Raskt glemte folket løftene de hadde skrevet under på, og tok tilbake sine gamle vaner. Da Nehemja kom tilbake og så dette, ble han mektig sint og refset folket for sine lovbrudd. Likevel, gjennom irettesettelser og godt lederskap klarte han nok en gang å få dem til å vende seg om fra sine synder og gjenopprette paktsforholdet til Gud på nytt. Esras bok og Nehemjas bok tilhører de historiske bøkene i det Gamle Testamente. Man antar at Esra i tillegg til sin egen bok skrev den midtre delen av Nehemjas bok, og samlet Krønikebøkene på bakgrunn av andre skrifter og dokumenter. Oldtidens jøder regnet fortellingene om Esra og Nehemja som én bok, og som en fortsettelse av historien i de to Krønikebøkene. Selv om Esra og Nehemja i vår bibel er gitt hver sin bok, forteller de den samme historien fra to ulike ståsted. De gir oss dermed enda større innsikt i en dramatisk del av den gammeltestamentlige historien. Og de lar oss bli kjent med to menn som brukte sin klokskap og gode egenskaper til å gjøre Guds vilje. MENIGHETSBLADET

17


Den nye gudstjenestereformen

Slekters gang

Helt siden ungdommens kirkemøte i 2003 er det blitt arbeidet med å lage en ny hovedgudstjeneste som kan kommuniserer bedre. Nå er arbeidet sluttført og det er lagt fram flere ulike gudstjenestemodeller slik at hver menighet kan lage sin egen lokal gudstjenesteordning.

Holla kirke 11.12.11 Peik Skippervold - Hansen 08.01.12 Linnea Bommen 05.02.12 Sander Kåsene Westheim 05.02.12 Nicoline Wachs Kåsin, døpt i Gimsøy kirke 19.02.12 Ulrik Fæhn Strand 11.03.12 Alma Liestøl Jensen

Fra 1. søndag i advent 2012 starter den nye gudstjenesteordning i Den norske kirke. Dette omfatter ny ordning for hovedgudstjenesten, ny ordning for dåp, ny tekstbok og nytt regelverk for gudstjenestelivet. Den nye tekstboken ble tatt i bruk før jul Felles for alle menigheter er at den nye tekstboken ble tatt i bruk før jul. Med denne tekstboken har vi fått en større bredde av Bibelens tekster som blir lest i menighetens gudstjenester i løpet av et kirkeår. Alle tekstene er fra den nye bibeloversettelsen, Bibel 2011, som gjør det lettere å forstå bibeltekstene Lokal grunnordning Menighetsrådet skal i løpet av dette året vedta en "Lokal grunnordning" for menighetens gudstjenesteliv. Her skal det blant annet vedtas om man vi ha en eller flere typer hovedgudstjenester, hva som skal være fast fra søndag til søndag og hva som kan variere fra gang til gang. Målet for reformen av gudstjenestelivet er å skape engasjement og delaktighet i feiringen av gudstjenesten. Den nye Gudstjenesteordningen vil gi mulighet til større bredde og variasjon av søndagsgudstjenesten. Det legges vekt på at flere involveres i forberedelse og gjennomføring av gudstjenestene med medliturger. I forkant er det er blitt laget nye bønner, nye liturgier og mye spennende musikk som kan 18

MENIGHETSBLADET

varieres. Ikke alt trenger å bli nytt og mye i gudstjenesten vil være som før, men folk vil merke at det er nye ord og toner og at enkelte faste ledd har fått en ny plass. Lokal komité Fra før sommer 2011 ble det nedsatt en komité som arbeider med hvordan den lokale gudstjenesten i Holla og Helgen skal sees ut. I den lokale komiteen som er utnevnt av menighetsrådet sitter; Hanne Nørbygaard Bjerva, Anne-Jorunn Strand, kirketjener Hellek Sannes, kantor Bruno Hageman og prest Axel J. Bugge Har du innspill til oss? Det blir et spennende år for oss i komiteen og vi er allerede i gang. Som medlem av kirken du velkommen til å gi oss innspill om gudstjenesten? Hva er vi særlig glade for ved gudstjenesten? Hva kan vi tenke oss å gjøre annerledes? La oss få høre hva du tenker? Ny salmebok Som et ledd i den nye gudstjenestereformen er det blitt arbeidet med nye salmebok med et større omfang av salmer enn den vi har i dag. Resultatet er at det kommer en ny salmebok til advent 2013. Salmeboken vil innholde mange av de gamle kjernesalmene, men også mange nye salmer fra den verdensvide kirke. Nye reformer Det er flere nye reformer samtidig og vår bønn er at det nye må bli til berikelse og øke interessen for gudstjenesten som møtested. Vi trenger alle et sted for påfyll og åndelig inspirasjon hvor vi møter ulike mennesker og knytter gode bånd til hverandre og vår Herre, Jesus Kristus. Axel J. Bugge

La oss takke for:

DØPTE

- Holla Kantori og organist Bruno - Unge røster og dirigent Torgeir Hegland - Holla Gospel Singers og dirigent Dennis da Silva

La oss be for: - Kirkens Nødhjelps(KN) fasteaksjon tirsdag den 27. mars - For konfirmanter, foreldre og andre som deltar i KN-aksjonen - Loppemarkedet lørdag 21. april på Fen skole

Helgen kirke 12.02.12 Sondre Gjermundsen

DØDE

Holla kirke 06.01.12 Nora Skårdal Kronborg kapell 29.12.11 Astrid Berge 30.01.12 Torhild Kristoffersen Karlskås 10.02.12 Jo Steffen Fosse 14.03.12 Georg Solvoll

”Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden kommer. Kast alle deres bekymringer på ham, for han har omsorg for dere” 1Pet 5.6-7

Unner du deg selv gleden ved å gi? Holla og Helgen menighet gjør en viktig innsats i lokalmiljøet. Og en viktig jobb i Guds Rike. Til dette får menigheten en liten del av skattepengene dine over offentlige budsjetter. Men det er så altfor lite. I stadig større grad er vi avhengige av gaver i tillegg. Noe kommer inn i kollekt på gudstjenester, men den viktigste inntektskilden er GIVERTJENESTEN. Det kommer inn ca. 80 000 kr i året på den faste givertjenesten. Det høres ikke så verst ut, men antallet givere er ikke engang tosifret. DET ER FOR DÅRLIG! Slik ser regnskapet ut i dag: Holla og Helgen menighet Ungdomsarbeiderstillingen Fredheim

Konto nr. 2650.03.57583 2650.03.57591 2650.03.57575

18.800.- 3 givere 37.200.- 3 givere 24.100.- 2 givere

Som du ser er det få givere. Nå må vi få med flere! Hvor mye du har lyst til å gi bestemmer du selv, alle monner drar! Vi vet at det er mange gode formål som konkurrerer om gavepengene våre, men glem ikke Holla og Helgen menighet! Gaver på mellom 500 og 12 000 kr i året gir fradrag på selvangivelsen hvis du oppgir personnummer. Bare for å ha nevnt det: Lunde og Flåbygd menighet lønner en fulltids ungdomsprest gjennom givertjenesten. Holla og Helgen menighet har et sterkt ønske om å utvide stillingen som trosopplæringsleder fra 25% til 100%, for å bedre kunne dekke ungdommens behov. Hvis Lunde kan klare dette, så kan vel vi også? Meld deg som fast giver du også! Ta kontakt med kasserer Roald-Otto Bøstein på tlf. 41467057 for mer informasjon. MENIGHETSBLADET

19


Annonsering av gudstjenester Flere har lagt merke til at gudstjenestene fra januar 2012 ikke lenger annonseres under ”Prekenlisten” i avisene Varden og TA. Bakgrunnen for dette er at kostnadene for annonsering er høye og da det finnes gratis alternativ har kirkevergen valgt å gjøre en endring. Mange det er beklagelig at dette ikke ble kunngjort i god tid før gjennomføring, da det har ført til at noen har gått glipp av gudstjenester de ønsket å delta i. Alle gudstjenester annonseres i avisene som tidligere, men nå under gratisannonsene ”Hva skjer” i Varden og ”Plakaten” i TA. I tillegg til papirutgaven er annonsene satt inn på avisenes nettutgave. Vi anbefaler dessuten at dere tar vare på Menighetsbladet, siden alle gudstjenestene er oppført her.

"Kirkeskyssen" Flere av beboerne på Dagsrud er trofaste gudstjenestedeltakere. Siden de ikke har tilgang på bil, har enkeltpersoner i menigheten gjort en formidabel innsats ved å sørge for transport. Vi ønsker imidlertid å få flere sjåfører på en vaktliste, slik at belastningen på hver enkelt blir minst mulig. Kunne du tenke deg å kjøre kirkeskyss? Ta kontakt med Anne-Jorunn Strand på tlf: 95278128 eller epost: annejorunnstrand@yahoo.no

3-liters kartonger Kr 110,- pr. stk Tannlege

Kolbjørn Salomonsen

Ulefoss Senteret - Pb 18 3831 Ulefoss - Tlf: 35944345

20

MENIGHETSBLADET

MENIGHETSBLADET

21


Gudstjenester Mars Søndag 18. mars 4. søndag i fastetiden Helgen kirke kl. 11.00 Prost Asgeir Sele forretter Skriftemål og nattverd Joh 3, 11-16

Søndag 15. april 2. søndag i påsketiden Holla kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste Unge Røster og Skala deltar Joh 21, 15-19

Søndag 25. mars Maria budskapsdag Holla kirke kl. 11.00 Helge Skippervold taler Holla Kantori deltar Luk 1, 46-55

Søndag 22. april 3. søndag i påsketiden Helgen kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste Joh 10, 1-10

April Søndag 1. april Palmesøndag Helgen kirke kl. 11.00 Prost Asgeir Sele forretter Matt 26, 6-13

Kirkens SOS 815 33 300

Torsdag 5. april Skjærtorsdag Fredheim kl. 18.30 Kjærlighetsmåltid Torsdag 5. april Skjærtorsdag Holla kirke kl. 20.00 Nattverd Luk 22, 14-23 Fredag 6. april Langfredag Holla kirke kl. 11.00 Søndag 8. april Påskedag Holla kirke kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste Matt 28, 1-10 Mandag 9. april 2. påskedag Helgen kirke kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste Nattverd Luk 24, 36-45

22

MENIGHETSBLADET

Fredag 27. april Holla kirke kl. 18.00 Samtalegudstjeneste Joh 13, 30-35 Søndag 29. april 4. søndag i påsketiden Ingen gudstjeneste Mai Søndag 6. mai 5. søndag i påsketiden Holla kirke kl. 11.00 Prost Asgeir Sele forretter Nattverd Luk 13, 18-21 Søndag 13. mai 6. søndag i påsketiden Holla kirke kl. 11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste Matt 7, 7-12 Torsdag 17. mai Holla kirke kl. 09.00 Elever fra 5. klasse deltar Matt 22, 17-22 Torsdag 17. mai Helgen kirke kl. 13.00 Elever deltar Matt 22, 17-22

Søndag 20. mai Søndag før pinse Helgen kirke kl. 11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste Nattverd Joh 3, 16-21 Søndag 27. mai Pinsedag Holla kirke kl. 11.00 Joh 14, 15-21 Mandag 28. mai 2. pinsedag Helgen kirke kl. 11.00 Fellesgudstjeneste med Pinsevennene Dennis da Silva taler Juni Søndag 3. juni Treenighetssøndag Romnes kirke kl. 11.00 Luk 10, 21-24 Søndag 10. juni 2. søndag i treenighetstid Holla kirke kl. 11.00 Joh 3, 26-30 Søndag 17. juni 3. søndag i treenighetstid Helgen kirke kl. 11.00 Joh 1, 35-51 Søndag 24. juni 4. søndag i treenighetstid Romnes kirke kl. 11.00 Matt 16, 24-27

Sokneprest Axel J. Bugge forretter der annet ikke er nevnt. MENIGHETSBLADET

23


24

MENIGHETSBLADET


Menighetsbladet Holla og Helgen nr.1/12.