Page 1

Foto: Åsmund Samuelsen

Duoddara girkobiellu

MENIGHETSBLAD FOR KARASJOK Nr. 1 - 2012 • 46. årgang

God påskehøytid! Buorit beassášbasit!


Påskehilsen fra biskop Per Oskar Kjølaas «Ráhkistat go mu?»

Bismma beassášdearvuođat

l­ ohpidit eambbo go maid vejii doallat. Son lei dat gii válddii sáni ­buot máhttájeddjiid beales, ja lei dat geasa sii luhtte. Son hui áinnas hálidii čuovvut Jesusa ollásit, muhto gii dattetge ii arvan, ja vuollánii go geahččalus bođii. Muhto Jesus sárdnu aiddo Biehtárii. Son dárbbašii Biehtára. Máhttájeddjiin ledje stuorra hástalusat vuordimin. Jesus dárbbašii jođiheaddji iežas girkui. Son sártnui Biehtárii geas ledje jođihanattáldagat. Jesus lei ovdal juo dadjan Biehtárii: «Don galggat jođihit mu girku!» Dál lei áigi boahtán.

Mii leat Biibbala eatnamis, Gennesaretjávregáttis. Dán báikkis, Tiberiasa lahka, ­Jesus deaivá fas máhttájeddjiidis maŋŋil beassážiid. Sus lea o ­ kta gažaldat sidjiide. Son jearrá Biehtáris, sin njunušolbmás. Moadde beaivvi das o ­ vdal Biehtár lei garrudemiin ­vurdnon ahte son ii dovdda ­Jesusa. Son lei balus, ii ge duostan ­doarjut Jesusa go Jesus váldojuvvui gitta.

Ja dál Jesus hálidii čájehit mas duođaid lei sáhka: «Ráhkistat go mu, Biehtár, don gii galggat jođihit easkkariegádan kristtalaš ­girku? Áddet go don ahte ráhkisvuohta lea buot stuorimus? Áddet go ­ahte dat lea vuođđoášši? Ipmirdat go ahte jos kristtalaš girku ii leat ráhkisvuođa bálvalusas, de das ii leat duođalaš vuođđu? Oainnát go ahte buot ráhkisvuohta vuolggahuvvo Ipmila ráhkisvuođas, das maid mun lean dutnje čájehan? Oainnát go ahte oskut lea seammá go ráhkistit earáid?» Lea go nu? Ráhkisvuohta ii leat álki. Ii okatge sáhte stivret dan, ii háhkat dan dahje ánssášit dan. Mii sáhttit dušše váldit dan vuostái attáldahkan.

Golbmii Jesus jearrá Biehtáris: «ráhkistat go mu?» Golbmii Biehtár ­bákkohuvvo vástidit, ja son garrasit váivašuvvá ja šlundu das. Mii gávdnat dán s­ ágastallama Johanasa evaŋgeliuma loahpageahčen. Johanasa evaŋgeliumas lea ­dádjá čiekŋalet oaivil ja geažideapmi sániid duohken. Man dihtii son ­Johanas čállá dán ságastallama birra? Mun muitalan maid mun jurddašan. Johanas ja Biehtár leigga jesusa lagamuš ustibat. Muhto s­ oai l­ eigga hui goappat lágánat. Johanas lei dat gii guldalii, oinnii ja ­ipmirdii go Jesus sárdnidii ja doaimmai. Son lei dat máhttájeaddji gean Jesus ráhkisitii. Biehtár lei lunddolaš jođiheaddji, son leiu duostil ja sáhtii maid 2

Mun lean čužžon aiddo dan báikkis gos dát áššit árbevieru m ­ ielde galget leat dáhpáhuvvan. Lea hui earenoamaš vásáhus čuožžut ­Gennesaretjávregáttis ja measta gullat Jesusa sániid ­bieggajielas. Muhto go ledjen fas bussii mannamin, de oidnen galbba mas čuoččui: Biehtár-primáhta girku. De mun máhccen fas duohtavuhtii. Biehtár-primáhta: Gii mearrida girkus? Geas lea eanemus dadjamuš? Gii galgá lea jođiheaddji? Girkku dárbbaša jođiheaddji. Girku dárbbaša ortnega ja ­ásahusaid. Dan dihtii mii dárbbašit Biehtára. Muhto girku dárbbaša ráhkisvuođa buot eanemusat. Dat lea deaŧaleamus. Evaŋgelium ­muitala ráhkisvuođa birra, Ipmila ráhkisvuođa birra. Dan birra ­Johanas duođašta. Dát ii leat muittuhus dušše girkui, muhto juohkehažžii gii duođaid dáhttu guorahallat eallimis. 3


«Elsker du meg?»

Er det slik? Kjærligheten er ikke enkel. Ingen kan kontrollere den, ikke erverve den eller fortjene den. Vi kan bare ta imot den som en gave.

Biskopens påskehilsen Vi befinner oss i Bibelens land, ved Gennesaretsjøen. Det er på dette stedet, ved Tiberias, at Jesus møter disiplene sine etter påske. Han har ett spørsmål til dem. Han stiller det til Peter, den fremste av dem. Noen dager i forveien hadde Peter bannet på at han ikke kjente Jesus. Han var redd og våget ikke å stå ved Jesu side da Jesus ble tatt til fange.

Jeg har stått på det stedet der tradisjonen sier at dette skjedde. Det er en utrolig opplevelse å stå ved Gennesaretsjøen og nesten høre J­ esu ord i den svale vinden. Men da var jeg med ett tilbake i ­virkelighetens verden. Peter-­primatet: Hvem er det som bestemmer i kirken? Hvem har det siste ordet? Hvem skal være leder? En kirke trenger en leder. En kirke behøver orden og s­ trukturer. Derfor har vi bruk for Peter. Men en kirke trenger fremfor alt ­kjærlighet. Det er det viktigste. Det er kjærligheten evangeliet ­handler om, Guds kjærlighet. Den er den Johannes vitner om.

Tre ganger spør Jesus Peter: «elsker du meg?» Tre ganger tvinges Peter til å svare med stadig voksende frustrasjon og bedrøvelse. Vi finner denne samtalen helt mot slutten av Johannes-evangeliet. I Johannes-evangeliet finner vi ofte en dypere mening og ­antydning under ordene. Hva kan Johannes ha ment med å gjengi denne ­samtalen?

Det er ikke bare en påminnelse til kirken, men også til enhver som oppriktig vil betrakter sitt eget liv.

La meg fortelle hva jeg tenker. Johannes og Peter var Jesu nærmeste venner. Men de var veldig forskjellige. Johannes var den som lyttet, så og forsto når Jesus talte og virket. Han var den disippelen som Jesus elsket. Peter var den tydelige lederen, den djerve, mannen som lett lovte mer enn han kunne stå inne for. Han var den som tok ordet på vegne av de andre disiplene og hadde deres tillit. Han ville så gjerne følge Jesus helt og fullt, men motet sviktet da prøvelsen kom.

Og nå ville Jesus vise hva det hele egentlig handler om: «Elsker du meg, Peter, du som skal lede den nyfødte kristne kirke? Forstår du at det største av alt er kjærligheten? Forstår du at alt egentlig ­handler om den? Forstår du at ingenting av det som kan oppta en kristen kirke, har noen mening om det ikke står i kjærlighetens tjeneste? Ser du at all kjærlighet har sin grunn i Guds kjærlighet, den jeg har vist deg? Ser du at å tro er å elske tilbake?» 4

Foto: Åsmund Samuelsen

Men det er nettopp Peter Jesus henvender seg til. Han trengte ­ eter. Disiplene sto overfor store oppgaver. Jesus behøvde en leder P i sin kirke. Han henvendte seg til ledertalentet Peter. «Du skal lede min kirke!» hadde han sagt til Peter tidligere. Nå var tiden kommet.

5


Påskehilsen fra prost Lars Haugan «Vilges Kristus ja kristalašosku»

i­ vdnii Ruossa varainis». Dasa geasa Bjørnstjerne dás čujuha lea Bassi Olav’ii, guhte lei gonagassan dalle, son lei šaddan dovddusin go son jagi 1030 ásahii kristtalašvuođa Norgii. Ovdalašhistorjján dasa lei ahte Olav, guhte lei orostallan earet eará Normandias Fránskariikkas, doppe son šattai kristtalažžan ja bođii Norgii. Olav jođii miehtá riika doallan dihtii diggiid dáloilaččaiguin ja logai sidjiide lágaid mat gulle girkorievttis. Dát mielddis buvtii ahte olbmot čuožžiledje vuosttái ja vašuhisgohte su, nu ahte loahpas fertii báhtarit eret Norggas.

Kristtalašvuohta leamaš mávssolaš min riikii. Dát dohkkehuvvu jo jagi 1024 i «kristtalašvuoigatvuohta». Álggeheapmi iešguđetge láhkamearrádusain ­álggahuvvui na:

Jagi 1030 máhcai fas Olav Norgii, váldin dihtii fas su gonagaslašválddis ruovttoluott. Stiklestáda stuimmiid Davvi-­ Troandinis suoidnemánu 29. Beaivvi, go son deaivvahalai Tore Hund juovkku sáittai ja hávváduvvui ja daid háviid geažil son son jámii ge seamma jagi. Dán birra lea muitaluvvon ollu imašlaš muitalusat Olav’a liika birra. Son mii hávdáduvvui Nidarosii. Ea.ea lea čuožžuhuvvon ahte go liika jagi maŋggá goivojuvvui bajás, de oidne ahte sus ledje gaccat guhkon,vuovttat ja sepmonat šaddan dan botta go son hávddis velohaddat. Dáid vásáhusaid olis oaččui dán namahusa «dat bassi».

Dat vuosttamuš mii čuoččui lágas lei ahte mii galgat ­sojáldahttit ieažamet ­nuorttas ja rokkadallat «­Vilges ­Kristtusii» (Kvite Krist) šattolaš jagi ja ráfi. Son á­ igu leat min ustit ja mii fas su ustibat, ja Ipmil áigu midjiide ­buohkaide leat ustit. Norgii bohte ođđa lágat, mat gilde mánaid doalvumisimis iežanassii meahccái, ja šlavat galge osttot luovus šlavavuođas. Njuoratmánáid eai šat ožžon doalvot ja guđđot ­meahccái, sii galgel beassat eallit. Njuoratmánát galge dolvot ­girkui ja doppe gásttašuvvot. Veagalválddeaddjide ja ja nissoniid illásteaddjit galggai gillát garra ráŋggáštumiid. Bodii gielddus hávdádit jápmiid d ­ ieváide ja juovaide nugo lei dalle báhkináiggis. Liikkat galge girkui ja ­hávdáduvvot bassieatnamid. Girječálli Bjørnstjerne Bjørnson guhte čálii váhneneatnamalávlága, čálla dán sálmma nuppi vearssas. «Olav dan eatnamis 6

Jus mii de geahčadat dán Norgga gonagashistorjjá v ­ álddi ja dán duogáža, de sáhttit mii oaidnit ollu stuorábun go dát mii lea muitaluvvon Bassi Olav muitalusas. Vaikko vel Olav ­muhtumin geavahii ge garra vearjjuid daid kristtalašvuođa ovddidan ­mátkiiguin, de fertet dovddastit ahte son lei dat guhte buvtii osku Ipmila ala deike Norgii. Dan Bassi Olav barggu rájis leat maŋga buolvva vássán, muhto osku Jesus Kristusa lea ain e­ allimin ­Norgga álbmoga gaskas. Dan osku siste mii eallit ja jápmit. Sálmmaid girjjis, 90. sálmmas lea čállon: «Hearrá don leat leamaš min orrunsadji sogas sohkii. Ovdal go várit riegádedje, ovdal eanan ja máilbmi šadde, agálašvuođas agálašvuhtii leat don, Ipmil». Sávan didjiide buohkaide buresivdniduvvon beassašbasiid. Lars Henrik Haugan proavás 7


«Kvite Krist og kristentro»

­ akteppe med langt større dimensjoner enn de vi ser av historien b til Olav den Hellige. Til tross for at Olav fra tid til annen b ­ rukte harde maktmidler under sin kristningsferd, kan en ikke ­benekte at han var med å bringe Gudstroen til Norge. Det er mange ­generasjoner siden Olav den Hellige, men troen på Jesus K ­ ristus er fortsatt levende i det norske folk. Det er i denne troen vi får ­leve og i denne trioen vi får dø.

Prostens påskehilsen

Kristentroen har betydd mye for landet vårt. Så tidlig som år 1024 ble «Kristenretten» innført. Innledningen til de ulike lovbestemmelser begynte slik: «Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be Kvite Krist om godt år og fred. Han være vår venn og vi hans venner, og Gud være venn til oss alle.»

I Salme 90 står det: «Herre, du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet og til evighet er du, Gud.»

Norge fikk ny lovgivning der det ble forbudt å sette ut barn, og treller skulle kjøpes fri. Nyfødte barn skulle få leve og ikke ­settes ut i skog og mark. Det ble satt strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Nyfødte barn skulle føres til kirken for å døpes. Det ble forbudt å gravlegge de døde i hauger eller røyser som i hedensk tid. Liket skulle føres til kirken og gravlegges i hellig jord.

Jeg ønsker dere alle en velsignet påskehøytid. Prost Lars Henrik Haugan

Forfatteren av Fedrelandssalmen vår, Bjørnstjerne Bjørnson skriver i salmens andre vers: «Olav på det lande malte Korset med sitt blod.» Det Bjørnstjerne her sikter til er Olav den Hellige, kongen som er mest kjent for at han brakte kristendommen til Norge i år 1030. Forhistorien til dette var at Olav, som hadde oppholdt seg blant annet i Normandie i Frankrike, var blitt kristen og kom til Norge. Olav reiste mye rundt i landet for å holde ting med bøndene, og lese opp kirkeretten. Dette førte til at han fikk mange fiender, slik at han til slutt måtte flykte fra Norge.

Det ble fortalt mange forunderlige historier som skjedde med Olavs lik som ble gravlagt i Nidaros. Det påstås blant annet at ­liket ble gravd opp året etter og at negler, hår og skjegg skulle ha grodd. Dette førte til at han fikk tilnavnet «den hellige». Bak denne mektige norske kongehistorien, kan vi skue et 8

Foto: Åsmund Samuelsen

I 1030 kom Olav tilbake til Norge for å ta tilbake kongemakten. Og i slaget på Stiklestad i Nord-Trøndelag den 29.juli samme år ble han drept etter å ha fått banesåret av Tore Hund

9


Diakonarbeider Marie Kemi Bassivuoigŋa muittuha ja oahpaha.

Aftenbønn

Go ledjen čorgestallamin biilavisti bođii isitnán Lars ja ­jearai lean go oaidnán čáhppes ivdnesaš ládára (jođasárppu) b ­ iillas. Dat láve leat álo biilla siste go dan dárbbašii dávjá. ­Ozaime ­guovttá ja guovllaime buot daid smávvá «lanjain» mat ­leat ­sihke ovddabeale ja máŋá beale biilla siste. Ozaime buot ­biilauvssain ja seahtaid vuole, muhto ládár ii lean gávdnamis. Vuolláneimme oalát ja gávnnaheimme ahte fertejetne ođđa ládára oastit.

Far jeg jubler på mitt leie, for du forblir hos meg. I fred legger jeg meg og sover, for du alene lar meg sove trygt. Jeg frykter ikke når jeg legger meg. Min søvn er søt, fordi du velsigner meg når jeg sover. Takk Far i Jesus navn.

Álgen smiehttat ahte lean go son mun daid hirbmat doammalašvuođaiguin árpmihan dan stohpui dalle go biilla bassen čákčat. Ammal juo nu doavki in lean gal, jurdilin vel.

Amen

Stohpui váccedettiin lei ban dan mađe jierbmebihtá a­ hte á­ lgen hui roahkadit duohta váimmus rohkadallat Ipmel Áhččai Jeusa nama bokte. Muittán ahte mun jitnosit dadjen «boađe juo Bassi Vuoiŋa ja muittut mu gosa man lean rádjan dan ládára».

Muhto de soaittahagas fuomášin ahte dan unna lanjača ­ uolde lei vel okta eará lanjaš ja doppe gávdnen dan ládára. v Mun illosin oalát já álgen giitalit ja rámidit Ipmel Áhčči ja ­Jesusa. Lukas 12.12 čuožžžu ná: Dasgo Bassi Vuoigŋa o ­ ahpaha dan didjiide dammanaga bottus. Mun gal jáhkan ahte ­Bassii Vuoiŋga muittuha ja oahpaha ii dušše vuoiŋŋalaš áššiid, muhto maiddái juohkebeaivválaš áššiid ja doaimmaid. Diakonamielbargi Marie Kemi 10

Foto: Åsmund Samuelsen

Bođii čielga jurdda mii dajai «mana biilii fas ja oza seahtaid gaskka». Ledjen ban ovttatmaus jegolaš ja dahken nu. Seahtaid gasska lei unna «lanjaš» mas lei lohkki. Dakko leimme maŋgga geardde guovlan ja lanjaš lei áibbas guorus.

11


Sálbmalávlun / salmesang

Tro og livssynsutøvelse for mennesker med ­utviklingshemning

Sálbmalávlun dearvvasvuođaossodagas/ Salmesang på helsesenteret : Dáhtun/Dato: 29.03, 18.04, 23.05, 07.06, 20.06 Tii/kl: 11.30

«Vi trodde ikke vårt lokale trossamfunn ville være i stand til å ­inkludere sønnen vår i fellesskapet. Derfor prøvde vi aldri; tok ikke kontakt, orket ikke flere kamper, orket ikke flere nederlag. Vi orket ikke å bli sett på som et problem. Sønnen vår har utviklingshemning».

Sálbmalávlun Dikšo ja fuollaossodagas/ Salmesang på omsorgsboliger : Dahtun/Dato: 11.04, 09.05, 13.06 Tii/kl: 11.30 Sálmalávlun girku árranlanjas/ Salmesang i kirkens peisestue: Dáhtun/Dato: 02.05, 06.06 Tii/Kl: 12.00

Ovennevnte er ikke et sitat fra media, men et hjertesukk fra far til en gutt med utviklingshemning. Mange foreldre har ­liknende erfaringer. (utdrag fra Deltakelse og tilhørighet. ­Inkludering av mennesker med utviklingshemning i tro- og livssynssamfunn. www.deltakelse.no).

Kárášjoga mišuvdnasearvi / Karasjok misjonsforeningen

Usikkerhet

Mišuvdnasearvvis leat čoahkinat 16.b cuoŋománus tii: 19.00 ja 7.b.miessemánus tii. 19.00 girku čoahkinlanjas.

Det er viktig at det settes ord både på usikkerheten internt i menigheten og på hvordan et inkluderende fellesskap best mulig skal praktiseres. Erfaringer viser at der det snakkes åpent om utfordringene, løser tingene seg på en god måte. Vi blir trygge på vår rolle og legger grunnlaget for et godt og ­inkluderende fellesskap.

Boahkat leat bures boahtin. Misjonsforeningen avholder møter følgende dager: 16. april kl.19.00 og 7. maikl.19.00 i kirkens møterom. Alle er velkommen.

Til samtale

Del erfaringer og snakk sammen om hvordan dere kan skape trygghet i møtet med mennesker som har en annen atferd enn det vi forventer.

12

Foto: Åsmund Samuelsen

I hvilken grad hemmer eller fremmer holdningene og ­fordommene deres kontakt med personer med utviklings­ hemning? Elsa Knutsen NND (Nord-Norges Diakonistiftelse) Nord og Sør Hålogaland bispedømme

13


Vi spør organisten vår, Maria , om hun kan fortelle litt om seg selv. – Jeg heter Maria Sokolovskaya, er 32 år og gift med H ­ assan Mir Hashemi, 32 år. Jeg er født i Leningrad i Russland, og har en 5 års utdannelse ved konservatoriet i St. Petersburg, ­avdeling piano. I St. Petersburg studerte jeg også orgelmusikk ved en lutheransk kirke der. – Hvorfor søkte du jobb i Karasjok? – Jeg ble kjent med Norge for fem år siden da min mor giftet seg med en nordmann og bosatte seg på Veidnes, Porsanger. Norsk språk og kultur fasinerte meg, og jeg ønsket å flytte hit. Her kan jeg utvikle meg som musiker og tjene godt. – Trives du i Karasjok? – Ja ! Her er mye vakker natur. Her holder en seg frisk. Her er det godt for barn å vokse opp. Norge er et godt land å bo i. – Hva er dine mål og fremtidsutsikter ? – Å arrangere forskjellig typer musikk for orgel for å benytte det under gudstjenester, å utvikle meg som dirigent for kor og korps, ha ivrige elever på kulturskolen, få flere medlemmer i koret, studere kirkemusikk og bli en bedre organist.

Orgilčuojaheaddji Ja nu mii jearaimet ge orgilčuojaheaddjis Maria’as, ahte sáhtta go iežas birra oanehaččat muitalasttit. – Mu namma lea Maria Sokolovskaya, mun lean 32 j­agi 14

­ oaris ja lean b ­náitalan ­Hassan Mir ­Hashemiin. Lean riegádan ­Leningradas Ruoššas. Mus lea 5 jagi o ­ ahppu ­Konservatoriet St. Petersburg’as, ­pianu suorggis. Doppe mun maiddái s­ tuderejin ­orgilmusihka dan ­luhtera girkus.

Foto: Olaug Eriksen

Organisten

– Manin ohcet barggu Kárášjohkii? – Mun oahpásmuvven Norggain ­dalle go eadni ­náitalii muhtin norgalaččain ja soai asáiga V ­ eidnes, Poršaŋgui. N ­ orgga ­giella ja kultuvra geasuhii mu ja mun háliidišgohten f­ árret ­deike. Dáppe mun besan ovdánahttit iežan musihkárin ja d ­ áppe diinen bures. – Mo don loavttát Kárášjogas? – Na! Dáppe lea hirbmat čappa luonddu, ja lea vejolašvohta eallit dearvan. Dáppe lea maiddái buorre vejolašvuohta mánáide eallit ja ahtanuššat. Norggas lea buorre orrut – Mat leat du boahtteáiggi mihttomearit ja vuordámušat? – Lágidit iežguđetge lágan musihka orgiliin ja dastto ­ eavahit ipmilbálvalusain, ovdánahttit iežan dirigeantan ­sihke g koarra - ja korpsa bargguiguin, oažžut kulturskuvllasoahppit áŋgirruššet , oažžut lasi láhttuid koarralávlumiidda, studeret girkomusihka ja šaddat ain buoret organisttan. 15


Radio DSF Suomageaidnu 14 9730 Kárá johka

Sáddináiggit

Radio DSF sendeoversikt Vuossárggas – bearjadahkii: 09.30 ja 18.00 Gaskavahkku: 19.30: oakkalmas Sotnabeaivve: 09.30 11.00: Ipmilbálvalus

Kárá joga girkkus

Eaiggát:

Norgga Sámemi uvdna

Radio DSF Suomageaidnu 14 9730 Karasjok

Sendetider:

Bankkto.: 4932.63.30026

Radio DSFà gullo:

www.radiodsf.no Tlf. 78 46 72 05 Mobil: 97 04 03 40

Kárá jogas:

104,5 106,8

Guovdageinnus:

106,8 103,5

Deanus:

100,5 106,3

Unjárga - áhcesuolu 104,6 107,3 Radio Nordkapp frekvensat - Por a gu – eahket ja sotnabeai. 107,6 Mandag – fredag: 09.30 og 18.00 Onsdag: 19.30: Møte Søndag: 09.30 11.00: Gudstjeneste

Karasjok kirke

Bankkto.: 4932.63.30026 Eier:

Norges Samemisjon

Radio DSF høres:

www.radiodsf.no Tlf. 78 46 72 05 Mobil: 97 04 03 40

Palmesøndag

Karasjok:

104,5 106,8

Kautokeino:

106,8 103,5

Tana:

100,5 106,3

104,6 107,3 Nesseby - Vadsø Radio Nordkapps frekvenser 107,6 - Porsanger – kveld og søndag

Bibelens tekster om påsken tar l­ eserne med i den ­oppløftede stemningen på palmesøndag. Deretter ­merker vi at stemningen skifter - og vi følger Jesus i hans ­fortvilelse, smerte og lidelse. I kirken starter påskeuken med palme­ søndag, som er s­ øndagen før påskedag. Den innleder det som gjerne ofte o ­ mtales som «den stille uken». Jesus har vandret lenge omkring i Israel med disiplene sine, han har helbredet syke, oppvekket døde og fortalt om Gud på en helt ny måte. Selv om han flere ganger har sagt til disiplene at han vil lide og dø i Jerusalem, er han likevel på vei til byen for å feire påske. Vi kan lese om palmesøndag i Matteus­ evangeliet 21, 1-11, Markusevangeliet 11,110, Lukasevangeliet 19,28-40 og Johannes­ evangeliet 12,12-19. Alle disse tekstene ­forteller på nesten samme måte hvordan ­Jesus rir inn i Jerusalem på et esel mens ­befolkningen jubler, roper Hosianna, som betyr «frels oss» og vifter med palme­grener. Det er derfor vi kaller dagen for palme­ søndag.

• Radio DSF avholder basar 3. april • 25. april kl. 19.30 er det onsdagsmøte i Karasjok kirke • 23. mai kl. 19.30 er det onsdagsmøte i Karasjok kirke 16

17


Torild og Helge Borud på besøk i Kosovo november 2011 Mange av dere husker de 40 flyktningene som kom til ­Karasjok i april 1999. De rømte fra krigen i Kosovo, som da var en del av Serbia, og var veldig glade for å få komme til ­Karasjok. Bygdefolket i Karasjok tok veldig godt imot dem, dette har de ikke glemt, og de takker dere for dette.

Far Shefqet er uten arbeid, så denne familien har ikke mye å leve av, men vi ble godt mottatt. Vi besøkte nesten ­alle f­ amiliene som kom til Karasjok. Av de som var her, er to ­familier blitt i Norge, familien Lam Pireva bor i Stavanger, og familien N ­ azim Troni bor i Fredrikstad.

I høst dro Torild og jeg på besøk til familien Kllokoqi. Da de var her hadde de tre jenter og en gutt. Nå har de fått to gutter til, og alle, så nær som Ermira, går på skole eller studerer. De to eldste , Ermira og Valmira, lærte fort å snakke norsk da de gikk på skolen her. Både de og foreldrene, Shefqet og Shemsije, kan fortsatt mye norsk, og fikk frisket opp sine norskkunnskaper mens vi var der.

Fra venstre: Shefqet, en fetter, Shefq ets far, avdvokat Muhamet, Helge Boru d , Toril Borud, Shefqets mor, fru advokat, Shemsije, Ermira og Valmira. På gulvet: Gzim (sønn til Shefq et, født i Hammerfest), en fetter. Foto: Helge Borud

Da mottaket i Karasjok ble nedlagt ­sommeren 2000, ble de som da bodde her flyttet til mottak på Hamar. De som flyttet dit ga uttrykk for at det var stor forskjell fra ­Karasjok fordi her brydde folk seg om dem og kom på besøk. På Hamar var det ingen som brydde seg eller tok kontakt.

Shemsije på kjøkkenet.

Foto: Helge Borud

18

Vi hadde en uke i Kosovo, mesteparten av tiden var vi i ­Pristina, men vi fikk også reist litt rundt. Vi besøkte landsbyen der Kllokoqi-familien kom fra. Her var det ingen fastboende nå, men det var noen der som hogde ved for salg. Shefqet eier også litt skog der, men hadde ikke hogd noe. 19


vanskelig. Arbeidsledigheten i Pristina er på 50%, så det er ikke enkelt å endre den situasjonen. Det var kaldt da vi var der og det merkes fort i murhus. De måtte derfor fyre hele tiden, det tærte hardt på økonomien. Shemsije hadde ikke tatt fram alle vinterklærne de hadde med seg fra Karasjok, men hun ­fortalte at det var disse de brukte. Selv hadde hun ikke fått noe nytt siden de dro fra Norge. Som dere ser av bildene er krigen lite synlig. Det har vært en veldig byggeaktivitet i Pristina, den framstår som en ­moderne by. Det er fortsatt mange kosovarer som bor andre steder i ­Europa, og de som har jobb sender penger og varer hjem til sine familier. Mange hadde importert biler, så gatene som er smale fra gammelt av, var nå fulle av trafikk og det var ­vanskelig å gå fordi man parkerte på fortauene og ­fotgjengerne måtte ut i gatene. Vi var også en tur til den historiske byen Prizren, Njomza og Mimoza Krasniqi kjørte oss dit. Vi kjørte gjennom trange daler og høye fjell, dette er et veldig populært område for skisport. De som har penger tilbringer mange helger her. I Prizren er det ikke langt mellom kirkene og moskeene. Tårn av alle slag var det første vi la merke til da vi nærmet oss byen. Vi var inne i en moske som tyrkerne hadde restaurert for store summer. Den var blitt veldig fin.

På et langt gjerde i en gate i sentrum var det hengt opp ­ ilder av folk som var forsvunnet under krigen. Gjerdet var b pyntet med blomster.

Prizren ble anlagt av tyrkere, i det hele tatt er Kosovo et e­ ksempel på steder der mange forskjellige folk har bodd sammen i lang tid. Vi fikk stadig høre historier om vanskelighetene folk i Kosovo hadde vært utsatt for fra serberne tidligere, og mens vi var der, var det kamper på grensa mot Serbia. Så konfliktene er det ikke slutt på selv om det er fred I landet. Av de familiene vi besøkte var det tydelig store f­ orskjeller på hvordan de hadde klart seg etter krigen. De som hadde ­arbeid klarte seg bra, de gamle og arbeidsledige hadde det ­veldig 20

Bilder av savnede sønner og menn etter krigen. Hit kommer kvinnene og fester blomster til gjerdet f­ortsatt. Foto: Helge Borud

21


Vi ble veldig godt tatt imot av alle de vi ­besøkte. Selv om de var i Karasjok i en tid som var veldig vanskelig for dem, sa de alle sammen at det var også en god tid for dem. De opplevde at de ble tatt godt imot, folk her var vennlige og ønsket dem alt godt. Alle de vi traff fortalte historier om hvordan de hadde opplevd det å være i Karasjok, både at det var kaldt da de kom, at det var forvirrende med sola midt på natta, men mest var det historier om hvor hjelpsomme folk her er.

Menighetspedagog Olaug Eriksen Sommerleir på Ravnastua fjellstue

Karasjok menighet ønsker i sommer å arrangere to leirer for barn på Ravnastua fjellstue. Leirene blir i juni måned. På leirene vil vi være mye ute i Guds vakre natur, fiske, ­kanskje overnatte ute, lese i Bibelen, synge og mye mer. Leirene vil bli annonsert i aviser og på plakater rundt i ­bygda.

Babysang

I uke 13, mandag 26. mars er det Babysang på Møterommet i kirka fra kl 12.00 – 15.00. Dette er siste Babysangtreffet dette semesteret. Driton og datter.

Foto: Helge Borud

Muhamet Kernja har skrevet en liten bok om oppholdet i Karasjok, den heter «Sommer om vinteren». Tittelen henspeiler på den varmen de opplevde i møtet med folk her. Med støtte fra utenriksdepartementet blir boka forhåpentligvis oversatt til norsk ganske snart. Muhamet har sagt at han gjerne kommer tilbake til Karasjok for å lansere den herfra. Vi får se om vi får besøk igjen fra Kosovo. Alle sammen ba oss hilse til folket i Karasjok, både de som de husket ved navn og alle de andre. Folk som kommer fra ­Karasjok til Pristina vil oppleve at de er veldig velkomne. Hilsen Helge Borud

22

Hva skjer på Babysang? • Vi spiser sammen • Vi prater sammen • Vi synger gamle og nye sanger på samisk og norsk • Vi bruker rim og regler på samisk og norsk Barn er født musikalske. Sang har direkte innvirkning på ­ åde konsentrasjon og hukommelse. Mors, fars stemme og b ­rytmisk bevegelse skaper trygghet og glede hos små barn. Musikk er bevegelse, lyd, rytme, stemninger og uttrykk. Sangen styrker det nære og viktige forholdet mellom ­foreldre og barn. VELKOMMEN TIL BABYSANG!

23


Takk

Først vil jeg på vegne av Karasjok menighet takke alle de ­frivillige som hjelper oss med å gjennomføre de forskjellige ­aktivitetene. Vi setter stor pris på de frivilliges innsats, og er også avhengige av de frivillige, for å kunne opprettholde vårt høye aktivitetsnivå. De frivillige hjelper oss med Søndagsskolen, barne- og ­ungdomsarbeid, sangstunder i kirken, sangstunder på Helse­ senteret/Omsorgsboligene, diakoni (Diakoni er kirkens ­arbeid med nestekjærlighet som perspektiv. Diakoni er kirkens ­omsorgstjeneste), kirkekaffe, servering under kurs/møter, ­vedlikehold av bygninger og utstyr.

er flinke til å rydde etter seg, men det hender altfor ofte at ­søppel ligger henslengt på kirkegården. Det er de pårørendes ansvar og plikt, å holde gravstedet i orden. Dette inkluderer også s­ ikring og vedlikehold av gravminnet. På Karasjok kirke­ gård er det 2 containere der avfall/søppel skal legges. I tillegg er det 2 søppeldunker ved vanningsposten. Dersom søppeldunkene er fulle skal avfall/søppel legges i containerne, og IKKE ved ­siden av de fulle søppeldunkene. Vi oppfordrer alle pårørende, til å hjelpe oss med å holde god orden på kirkegården, og spesielt på gravstedene de har ansvar for.

Noen av Karasjok menighets frivillige medarbeidere Foto: Åsmund Samuelsen

Daglig leder / kirkeverge Åsmund Samuelsen

Kirkeringen i Karasjok gjør en stor innsats for Karasjok ­ enighet, og har nå kjøpt inn ny komfyr og oppvaskmaskin til m Karasjok kirke. Vi vil også takke andre lag/foreninger og bedrifter for deres hjelp og støtte til Karasjok menighet.

Dugnadsarbeid

Nytt gjerde rundt Karasjok gamle kirke. 26. mai skal vi begynne arbeidet med å sette opp nytt gjerde rundt Karasjok gamle kirke. Til dette arbeidet trenger vi frivillige medarbeidere. Gjerdet som skal settes opp, er ferdig i seksjoner på ca. 2 meter. Frivillige som ønsker å hjelpe til med denne jobben, kan kontakte oss på: Tlf. 78 46 97 30 / 452 32 403 eller epost: kirkeverge@karasjok.online.no

Karasjok kirkegård

Det er i løpet av de siste årene blitt stadig flere som bruker lys og fakler på kirkegården, dette er en fin tradisjon, men det ­fører også til store mengder med avfall/søppel. De aller f­ leste 24

Foran f.v.: Marit Sofie Balto, Berit Alette Anti, Kirsten ­Mari Grønnli, Ragnhild Astrid Boine, Kari Wergeland Teigmo, ­Gunhild Paulen. Midten f.v.: Kari Balto, Helga Sofie Sollien, Berit Ellen S ­ alamonsen, Berit Ellen Nikkinen Varsi, Karen Marie Anti Strømeng, Torild Borud. Bak f.v.: Dan Roger Guttorm, Piera Mosebakken, Helge Borud, Jesper Lindstrøm, Per Varsi, Ole Harley Nilsen, Leif Petter Grønmo, Bernt Dahlgård, Ann Solveig Nystad.

25


Aktivitetskalender MARS: Dato: 26.03.12 27.03.12 29.03.12 29.03.12 29.03.12

Tidspunkt: Aktivitet: kl. 12.00 Babysang kl. 12.00 Tirsdagskameratene kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang kl. 11.30 Andakt kl. 19.00 Fástoruhkos / Fasteandakt

MAI: Dato: Tidspunkt: Aktivitet: Hvor: 02.05.12 kl. 12.00 Sálbmalávlun / Salmesang Karasjok kirke 03.05.12 kl. 11.30 Andakt Omsorgsbolig 07.05.12 kl. 19.00 Misjonsforeningen avholder møte Karasjok kirke 08.05.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 09.05.12 kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang Omsorgsbolig 10.05.12 kl. 11.30 Andakt Helsesenteret 10.05.12 kl. 19.00 Biibaltiibmu / Bibeltime Karasjok kirke 15.05.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 22.05.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 23.05.12 kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang Helsesenteret 23.05.12 kl. 19.30 Onsdagsmøte v /Alf Tellefsen Karasjok kirke 24.05.12 kl. 11.30 Andakt Omsorgsbolig 29.05.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 31.05.12 kl. 11.30 Andakt Helsesenteret

Hvor: Karasjok kirke Karasjok kirke Helsesenteret Omsorgsbolig Karasjok kirke

26

Foto: Åsmund Samuelsen

APRIL: Dato: Tidspunkt: Aktivitet: Hvor: 04.04.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 10.04.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 11.04.12 kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang Omsorgsbolig 12.04.12 kl. 11.30 Andakt Helsesenteret 16.04.12 kl. 19.00 Misjonsforeningen avholder møte Karasjok kirke 17.04.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 18.04.12 kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang Helsesenteret 19.04.12 kl. 11.30 Andakt Omsorgsbolig 19.04.12 kl. 19.00 Biibaltiibmu / Bibeltime Karasjok kirke 24.04.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene Karasjok kirke 25.04.12 kl. 19.30 Onsdagsmøte v /Alf Tellefsen Karasjok kirke 26.04.12 kl. 11.30 Andakt Helsesenteret

JUNI: Dato: Tidspunkt: Aktivitet: Ikke fastsatt Sommer leir for barn 05.06.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene 06.06.12 kl. 12.00 Sálbmalávlun / Salmesang 07.06.12 kl. 11.30 Andakt 07.06.12 kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang 07.06.12 kl. 19.00 Biibaltiibmu / Bibeltime 12.06.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene 13.06.12 kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang 14.06.12 kl. 11.30 Andakt 19.06.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene 20.06.12 kl. 11.30 Sálbmalávlun / Salmesang 21.06.12 kl. 11.30 Andakt 26.06.12 kl. 12.00 Tirsdagskameratene 28.06.12 kl. 11.30 Andakt

27

Hvor: Ravnastua Karasjok kirke Karasjok kirke Omsorgsbolig Helsesenteret Karasjok kirke Karasjok kirke Omsorgsbolig Helsesenteret Karasjok kirke Helsesenteret Omsorgsbolig Karasjok kirke Helsesenteret


Slekters gang

Konfirmasjon i Karasjok menighet 01.04.2012 Kl 14.00:

Aila Káre Anti

Lemet Eiven Eriksen

Alf Inge Anti

Tom Andreas Kemi

Malin Anti

Ingri Maylen Fredsdatter Larsen

Eirik Andre Aronsen

Julius Mihkkal Eriksen Lindi

Ole Marcus Balto

Renate Andersen Lindseth

Truls Andreas Berglund

June Cathrin Markussen

Mailinn Eideng

Kaisa Ravna Klemetsdatter Mienna

Lásse Sámmol Heaika Eira

Ann-Malene Måsø

Nijlas Aslat Eira

Ida Madeleine Nilsen Nedredal

Alexander Ferdinand Ek

Anders Isak Nedrejord

Áile Guttorm Eriksen

Johannes Ailo Nystad

Anders Nils Gaup

Sunniva Olaussen

Lásse Ánte Gaino Gaup

Hans Mikal Oskal

Nils Per Hendrik Gaup

Máijá Riittá Anti Rasmus

Nils Ailo Guttorm

Kristine Solbakken

Ánne Biret Rávdna Hætta

Mia Márjá Somby

Simen Isaksen

Mathis Stømeng

Isak Johannes Joks

Aili Kathrine Wergeland Teigmo

Rebekka Hætta Mjøen

Jannicke Simonsen Utsi

28

Gástašuvvon/Døpte 15.01.12 Heili Mariah Somby 29.01.12 Lucas Leander Vuolab Åsen 29.01.12 Nathaniel Valentin Nilsen Dahl 29.01.12 Ella Sofia Johannesdatter Guttorm, døpt i Kistrand kirke 04.03.12 Johan Áilu Gaup, stadfestelse av hjemmedåp

05.11.11 Inger Cecilie Kildedam, hjemmedøpt i Máze 20.11.11 Karen Seline Eira 11.12.11 John Henrik Weydahl Guttorm, døpt i Šuoššjavri fjellkirke 25.12.11 Mathea Johnskareng 15.01.12 Lemet Mikael Boine

Náitalan/Vigde 14.02.12 Ole Rune Hætta og Inga Camilla Linnea Grundin Utsi

Jápmán/Døde 03.11.11 Johannes Edvin Kemi, født 1935 06.11.11 Kristine Nedrejord, født 1925 12.11.11 Klemet Fredeng, født 1922 15.11.11 Anne Kirsten Nystad, født 1923 29.11.11 Kirsten Ravna Somby, født 1938 04.12.11 Hans Anders Haugli, født 1918 24.12.11 Johannes Bergseth, født 1932 12.01.12 Kristine Ekrann, født 1926 14.01.12 Anne Nilsen Hætta, født 1922

21.01.12 John Sigvart Henriksen, født 1947 30.01.12 John Anders Johnsen Anti, født 1931 30.01.12 Elen Marie Anti, født 1914 12.02.12 Kirsten Grønmo, født 1915 20.02.12 Willy Henning Kåven, født 1946 25.02.12 Ingrid Laila Alstad, født 1925 27.02.12 Knut Isaksen, født 1944 27.02.12 Inga Athine Persen, født 1920

29

Foto: Åsmund Samuelsen

Kl 11.00:


Gudstjenester i Karasjok prestegjeld

Karasjok menighet/Kárášjoga searvegoddi

mars – juli 2012

Dato

Dag

Kl.

Sted

25.03

Maria budskapsdag

12.00

Beaivvašgieddi

01.04

Palmesøndag

31.03 05.04 06.04 08.04 09.04 15.04 22.04 29.04 06.05 13.05 17.05 20.05 27.05 28.05 03.06 10.06 17.06 24.06 01.07 08.07 15.07

Palmelørdag

Skjærtorsdag Langfredag

1. påskedag 2. påskedag

Prost Lars Henrik Haugan................................................... 78 46 97 33 941 30 085 E-post.......................................................................................prost.karasjok@online.no

11 / 14 Karasjok kirke, konfirmasjon

Sokneprest Karl Yngve Bergkåsa........................................78 46 97 32 419 019 70 E-post.......................................................................................sokneprest.karasjok@online.no

11.00

Kirketolk Selma Nedredal....................................................78 46 97 36 970 17 694 E-post.......................................................................................selman@trollnet.no

13 / 16 Karasjok kirke, samtale gudstjeneste 11.00

Šuoššjavri fjellkirke

11.00

Karasjok kirke

Kirketjener Berit Anna Balto Gulbrandsen........................ 78 46 97 36 915 42 112 E-post.......................................................................................kirketjener.karasjok@online.no

Valjok kirke

Diakon Marie Åshild Kemi .................................................78 46 97 35 E-post.......................................................................................diakon.karasjok@online.no

Karasjok kirke

Menighetssekretær Randi Sofie Eriksen.............................78 46 97 34 926 51 558 E-post........................................................................menighetssekr@karasjok.kommune.no

Karasjok kirke

Organist Maria Sokolovskaya..............................................78 46 97 36 913 01 134 E-post.................................................................maria.sokolovskaya@karasjok.kommune.no

12.00

Karasjok kirke

Menighetspedagog Olaug Eriksen......................................78 46 97 31 415 62 912 E-post.......................................................................................kateket@karasjok.online.no

11.00

Karasjok kirke

Graver Rudolf Rollstad.........................................................78 46 66 54

Kirketjener Elen Marie Eriksen............................................78 46 91 18 958 48 845 E-post.......................................................................................eleerik@yahoo.no

Kirketjener Nils Erling Skoglund........................................78 46 84 14

Kirkeverge Åsmund Samuelsen..........................................78 46 97 30 452 32 403 E-post.......................................................................................kirkeverge@karasjok.online.no

11.00

11.00

4. søndag i påsketiden

11.00

5. søndag i påsketiden 6. søndag i påsketiden Grunnlovsdag/

Kristi Himmelfartsdag

11.00 11.00 11.00

Søndag før pinse

11.00

2. pinsedag

11.00

1. pinsedag

Treenighetssøndag

11.00

3. s. i treenighetstiden

11.00

2. s. i treenighetstiden 4. s. i treenighetstiden 5. s. i treenighetstiden

6. s. i treenighetstiden/ Aposteldagen

7. s. i treenighetstiden

78 46 97 30 78 46 97 38

2. søndag i påsketiden 3. søndag i påsketiden

Kontor/Kantuvra Telefaks/Telefaksa

11.00 12.00 11.00 11.00

17.00

11.00

Karasjok kirke Karasjok kirke Karasjok kirke

Šuoššjávri fjellkirke

Levajok kirke

Karasjok kirke Valjok kirke

Karasjok kirke, Grensegudstjeneste Karasjok kirke Anárjohka

Karasjok gamle kirke Skarsvåg

Snekkernes

Karasjok gamle kirke

30

951 51 010

Kontoret er åpent mandag-fredag kl. 8.30-15.30. Kantuvra lea rabas vuossárggas bearjadahkii d. 8.30-15.30

Duoddara girkobiellu - Menighetsblad for Karasjok Ansvarlig/ovddasvástideaddji:

NB! Kan endres, følg med på annonser, oppslag og Radio DSF.

416 79 517

Redaksjon/doaimmahus: Redaktør: Trykk/deaddileapmi:

Karasjok menighetsråd/ Kárášjoga searvegotteráđđi Staben ved menighetskontoret Åsmund Samuelsen Trykkeriservice AS

31


Foto: Randi Sofie Eriksen

Foto: Randi Sofie Eriksen

Karasjok menighetsblad nr.1/12.  

God påskehøytid! Buorit beassášbasit! MENIGHETSBLAD FOR KARASJOK Nr. 1 - 2012 • 46. årgang Foto: Åsmund Samuelsen «Ráhkistat go mu?» Bismma...

Advertisement