Page 1

Foto: Reidun Jacobsen


Minikos og Maxikos – Vi har Minikos som er unger fra tre år til første klasse. Fra første klasse og oppover kaller vi det Maxikos. Arbeidet med barnekoret er svært givende. Ungene elsker å synge og opptre. – Vi er litt rundt omkring og synger og det er stas både for ungene og de som får besøk, sier Monica som også forteller at ungene i koret har fått nye gensere som de er stor stas å ha på seg. Interessen for koret har vært stor og det er en fin stimulans for oss som jobber med det, understreker hun.

AKTIV: Monica Tveitan er en allsidig dame. Blant annet er hun med som dirigent for barnekoret i Drangedal kirke som teller rundt 60 medlemmer.

Allsidig småbarnsmor Monica Tveitan er en dame med mange jern i ilden. Blant annet er hun dirigent for barnekoret i Drangedal kirke som teller rundt 60 medlemmer. Monica er 30 år og gift med Morten. De har to barn sammen, en gutt og ei jente på henholdsvis 10 og 6 år. Monica forteller at de nå skal starte opp i koret igjen etter sommerferien og at hun gleder seg stort til en ny sesong.

– Er det bare sang på øvingskveldene eller er det også andre aktiviteter? – Vi har som regel en liten andakt med litt bibelfortellinger og det er også litt leik, men det er sangen som har hovedfokus, sier Monika som forteller at i tillegg til henne er Brita Maripuu og Helene Røilid med i arbeidet med barnekoret.

Samfunnsengasjert Monica er med i samfunnslivet på flere plan. Hun stiller til valg som nummer to på Senterpartiets liste til kommunevalget i høst (når dette leses vet vi hvordan valget gikk) og hun har sittet som leder i Kjosen grendelag i fire år. Hun er engasjert i idrettslaget hvor hun har vært hjelpetrener for skigruppa og hun er med og driver lørdagsskolen på

bedehuset. Hun jobber til daglig som barnehageassistent i Kroken. – Hvordan i all verden får du tid til alt med hjem, barn og mann? – Jeg har vel ikke akkurat støv på hjernen, men mannen min er veldig flink hjemme. Han steller mat, støvsuger og vasker, han er veldig flink, understreker Monica. Innflyttere – Dere flyttet fra byen og til Drangedal. Hva var årsaken til det? – Vi ønsket å kjøpe oss et småbruk der vi hadde litt plass og kunne ha dyr og fugler. Vi fant den plassen i Kjosen og kjøpte stedet med 10 dekar stor tomt. Vi har bodd her i ni år nå. – Og dere har ikke angret? – Ikke et eneste sekund. Vi har det fritt og godt. Barna stortrives. Vi har flere hønseraser her, vi har ender, kalkuner, fasaner, duer, vaktler, undulater, kaniner, katt og hund. Så her er det ikke stille, ler Monica. – Og reven lar delikatessene være i fred? – Han skulle nok gjerne forsynt seg. Han er her vel omtrent hver eneste natt, men vi må jo ta de nødvendige forholdsregler slik at mikkel ikke slipper til, forklarer Monica, før hun farer til nye gjøremål.

Nils J. Sætre

Besøk frå Estland

2. pinsedag var ei jentegruppe frå den lutherske Kaarli-kyrkja i Tallinn med på gudstenesta i Tørdal kyrkje. Om kvelden hadde dei ein konsert i Drangedal kirke. Foto: Bjørn Jacobsen

Menighetsbladet nr. 3 - 2011

Ledarane Saima (diakon) og Maarian (dirigent) tok seg ein tur opp på den høge preikestolen etterpå. Foto: Bjørn Jacobsen

2


Dragedal prestegjeld Kirkekontoret i Drangedal Adresse: Kommunehuset, 3750 Drangedal Åpningstider: Kontortid sokneprest: Tirsdag og torsdag kl. 9 - 11. Ellers etter avtale Kontortid kirkeverge: Man - tors kl. 9 - 15 Telefoner og e-postadresser: Kirkeverge, Kjell Skarpodde kontor 35 99 70 10 mobil 951 61 356 kjell.skarpodde@drangedal.kommune.no Sokneprest Arne Lauvhjell kontor 35 99 71 73 mobil 907 80 194 arne.lauvhjell@drangedal.kommune.no

Menighetsbladet

for Drangedal, Tørdal og Kroken INNHALD 1 Høstbilde, foto: Reidun Jacobsen 2 Allsidig småbarnsmor 2 Besøk fra Estland 4 Andakt 4 Gautefallstevnet 2011 5 Min salme 6 Britas CD-lansering 6 «Ville være så nær» 7 Ny organistvikar 7 Kirkevalget 8 Velkommen til kirke 8 Møter 9 Slekters gang 10 Menighetsturen Drangedal – Tallin 12 Pensjonist-besøk fra Søndeled

Sokneprest i Kroken, Inger Øybekk mobil 944 33 520 inger.oybekk@drangedal.komune.no Kirketjener, Olav Søstrand kontor 35 99 68 43 mobil 995 26 503

12 Fra kommunestyret 13 Vi som shopper i kirken 14 Tørdalsbibelen 14 Hvorfor endre bibelteksten? 14 Bibel 2011 15 Prestens pc 15 Drangedals- og Krokenkonfirmanter på leir 16 Boka i nattbordskuffen

Organist, Brita Maripuu kontor 35 99 71 74 mobil 947 91 805 brita.maripuu@drangedal.kommune.no Organist, Gunnar Ajer mobil 476 40 348 gunnar.ajer@drangedal.kommune.no Heimeside: www.drangedalskirken.org Gautefall fjellkirke er en stiftelse under Bamble prosti. Kontonr. for skattefrie gaver: 2635.16.32827

Menighetsbladet

Redaktør: Jenny Hiberg Engeset, smiknatten@hotmail.com Redaksjonskomite: Arne Lauvhjell, Bjørn H. Jakobsen og Nils Sætre Oppsett og design: Svart på Kvitt SA/Alf Bergin Framside: Frå Bråtekjenna. Foto: Reidun Jacobsen Frivillig kontingent minst kr. 100 Girokonto nr: 2635 20 03025

3

Menighetsbladet nr. 3 - 2011


“Kristi kjærlighet tvinger oss” Vi er mange som er stolte av at vi som folk og nasjon har evnet å vise så mye nestekjærlighet i en smertefull situasjon i landet vårt etter sommerens tragiske hendelser i Oslo og på Utøya. Både norske lederes adferd og holdninger og folkets respons og oppfølging har gjort inntrykk i verden for øvrig. Vi lider med våre landsmenn som har mistet noen av sine, men det er de som er direkte rammet i familie og vennefellesskap som må arbeide med sorgprosesser i lang, lang tid. I mange sammenhenger i samfunnsdebatten blir det hevdet at vi i Skandinavia er sosialdemokrater alle sammen uansett partifarge. Ser vi stort på det, er det nok mye rett i det. Den blandingsøkonomi som de

skandinaviske land har praktisert over lang tid, har vist seg å være blant de mest vellykkede i verden i moderne tid. Derfor er mye av den økonomiske tenkningen i stor grad felles og det blir mer snakk om grader av forskjellig økonomisk politikk i forhold til hvem som til enhver tid styrer. I bergprekenen i Bibelen (Matteus kapittel 5-7) gav Jesus disiplene og folket et sett av leveregler for oss mennesker både som enkeltmennesker og vårt forhold til Gud og overfor hverandre som medmennesker. Her er mange utfordrende krav i forhold til en hellig Gud som gjør at vi skjønner at vi trenger en mellommann mellom oss og Gud. Ifølge Bibelen er Jesus denne mellommannen. Vi skjønner også at jo mer vi greier å leve etter rådene i bergprekenen, jo bedre har vi det sammen oss mennesker i mellom.

For denne gudstenesta snudde ein inventaret, slik at altaret kom i sør. Det ga betre plass, og fungerte godt i forhold til dåpsprosesjonen.

Jens Arnfinn Brødsjømoen

Det er interessant å reflektere over at vi etter over 1000 år med kristendom i landet vårt, finner mye gjenklang i bergprekenen på hvordan norske politiske ledere har opptrådt i etterkant av sommerens tragiske hendelser. ”Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn” er et av sitatene i bergprekenen. Og her lærer vi å gjengjelde ondt med godt. Jesus lærte oss også å be Fader vår til hjelp i vårt daglige liv. Solidaritetstanker og kristen nestekjærlighet møter

I år hadde me besøk av Kjosen musikkforening.

Gautefallstevnet 2011 Gautefallstevnet blei i år arrangert søndagen før St. Hans, 19. juni. Dermed gjekk arrangementet inn i programmet for Drangedalsdagene.

soknepresten Arne Lauvhjell for.

Talar i år var sokneprest Arne Lund, som har vore formann i byggekomiteen og ei drivkraft for den nye kjørka.

Dåpsbarnet Vilde Nesland bur i Solum og er hyttenabo på Gautefall. Fungerande prost Harald Monsen var liturg og Anne Nordstoga frå Stathelle var organist. Bjørn Reiten var kjørkevert, og leda ei omvisning i den nye kjørka etterpå. Kragerø menighet sto for bevertninga.

Det var full kjørke, og ein barnedåp i gudstenesta. Den sto den lokale

I sommar kom det opp pipe i den nye peisestua, så frå høsten av skal

Menighetsbladet nr. 3 - 2011

4

det bli god peisvarme i rommet mellom gangen og kjørkerommet. Dugnadshjelp og gaver trengst! Foto: Bjørn Jacobsen


hverandre og klinger sammen. Som folk har vi mer av den kristne nestekjærlighetstanken under huden enn vi tenker over. Fortsatt velger svært mange i vårt samfunn å døpe barna sine. Dette må oppfattes som et ærlig ønske om å bevare vår kristne kulturarv. I bygda vår opplever vi som har drevet arbeid for barn og unge i kristen regi, høy tillit fra familiene som sender barna sine på ulike tilbud. Vi tar det som et tegn på at foreldre og foresatte ønsker at barna skal lære vår kristne kulturarv å kjenne. Vårt samfunn har med sterk grad av innvandring opplevd å bli mer flerkulturelt. For mange mennesker er det frykt forbundet med det. Det har med solidaritet og nestekjærlighet å gjøre, å hjelpe mennesker som har det vanskelig. Jeg tror ikke det er våre nye landsmenn som truer vår kristne kulturarv. Trusselen er heller at vi som folk og nasjon av frykt

Ingulf Bekkestad: Kan du velge en salme som betyr mye for deg?

for å støte andre, visker ut vår egen kristne kulturarv. For folk med andre religioner er religiøsitet en naturlig del av livet. I vår rikdom har folk gradvis fått mindre behov for gudsdyrkelse. Vi lever best mulig i nåsituasjonen og skyver det store spørsmål i livet foran oss. Før Jesus forlot jorden gav han disiplene misjonsbefalingen (Matteus 28, 18-20). Dette er oppdraget til oss kristne. Og det står fast selv om vi skal møte folk med annen religion med respekt. I kristendommen er det Gud som handler og det kristne evangeliet formidler at Gud selv gjennom Jesus har gjort det mulig for den enkelte å møte en hellig Gud. I alle de andre religionene handler det i større eller mindre grad om at den enkelte skal gjøre seg fortjent til å møte sin Gud en gang. Siden kristendommen er så unik, er det naturlig for oss kristne å formidle vår tro til andre nordmenn, nye landsmenn og folkeslagene rundt

Min salme

Jens Arnfinn Brødsjømoen

Deg å få skoda (Irsk, oversatt av Arve Brunvoll)

Deg å få skoda er sæla å nå Gud ver det syn som mitt hjarta vil sjå; ver du for tanken min dyraste skatt,

Ver du min visdom, mi sanning og trøyst, tal du det det levande ord med de røyst! Far, lat meg vera barn her hjå deg. Kom til meg Herre, ja, bu du i meg!

Hvorfor har disse salmene slik appell til deg?

Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd; ver du det merket som syner mitt verd,

– Jo, disse salmene er som bærebjelker for meg under alle livets skiftende kår: I glede, i mismot, i arbeid, når en er likegyldig og når sorgen kommer.

– Jeg velger ”Deg å få skoda”, for at de som leser dette kan bli bedre kjent med denne salmen. Hvert vers er som en personlig bønn og fortrolig samtale med vår skaper og Far. Den irske folketonen leder ordene inn til sinnet så vakkert og vart at man bare av den grunn blir rørt og takknemlig over dem som har gitt oss en slik

Ting tyder på at mange i Norge de siste månedene har blitt mer åpne overfor hverandre. Vi bryr oss mer på en positiv måte. Tårene sitter løsere hos mange. Det ville glede mange av oss om vi også våget å snakke mer sammen om de store spørsmål i livet og om vår tilnærming til Gudstroen. Vi er alle underveis. Ingen kan hevde å være eksperter på det som gjelder tid og evighet. Men vi kan vitne om og formidle det vi selv har fått av kunnskap og erfaringer i vår tilnærming til kristen tro. Lykke til med din Gudstro og ditt Fader vår.

ljoset som strålar ved dag og ved natt!

– Etter å ha tenkt litt på det, er det to salmer som utpeker seg. Det er ”Herre Gud ditt dyre navn å ære” fra 1698 og ”Deg å få skoda er sæla å nå” fra 700tallet.

Hvilken av disse salmene vil du velge til Menighetsbladet?

om i verden. Det handler om å ta misjonsbefalingen på alvor. Det er Kristi kjærlighet som tvinger oss til dette (2. Korinterbrev 5,14).

livd for mi sjel, den tryggaste vakt; lyft meg mot himlen, du makt i mi makt! Rikdom og ære som menneske gjev, er ikkje meir enn det morknande vev. Ingulf Bekkestad har to salmer som betyr mye for seg. Han velger ”Deg å få skoda”, for at folk kan bli bedre kjent med denne salmen.

Du er min arv som varer til sist, himmelske konge, det veit eg for visst. Konge i æva, å lat du meg då sigrande inn i ditt rike få gå!

mulighet til å nærme oss Vår Herre, uansett hvem vi er og hvor vi er på livsveien.

5

Ver du mi tru, den vona eg ber til eg får skoda din herlegdom der. Amen NRL

Menighetsbladet nr. 3 - 2011


Organist i Drangedal kirke, Brita Maripuu, har gitt ut en CD med 12 sanger. Maripuu er fra Estland og det er her hun har tatt sin musikkutdannelse. Brita Maripuu spiller orgel, piano og fløyte. Med seg på innspillingen har hun hatt både norske og estiske musikere. Det er både folketoner og mer tradisjonelle sanger, der de fleste har et kristent innhold. – Ville være så nær, er en lengsel som er i alle mennesker. Den som lar dette vokse og leter etter det, finner det. Den som prøver å gjemme det bort, lar den innerste uro ta mer og mer plass. Denne plata er som en dag. Den begynner med morgen, er fylt av lengsler

PLATEUTGIVELSE: Organist i Drangedalskirkene, Brita Maripuu, har gitt ut en CD med tittelen «Ville være så nær». Det er 12 sanger på plata.

og muligheter og avslutter med kveld, når vi «kryper under Herrens vinger», sier Brita Maripuu som har vært i Norge i fem år, de fleste av disse i Drangedal. Hun håper at CD plata vil nå et bredt publikum. Hun forteller at hun er blitt glad i landet og folket. – Den måten hele det norske folk stilte opp etter tragedien i Oslo og på Utøya, var fantastisk fin å se. Det gjorde et veldig sterkt inntrykk, sier Brita Maripuu.

Nils J. Sætre

«Ville være så nær»

Menighetsrådsleder Nils-Berge Sundfør overrakte blomster til Brita etter den flotte konserten.

Britas CD-lansering Over 100 personer overvar konserten søndag 21. august, da organist Brita Maripuu lanserte sin nye og første CD. Den er av høy kvalitet, og er nå i salg i Drangedal.

Glade aktører etterpå: ved flygelet: Tiia Tenno (organist i Nome) – piano; Katariina Ratas (datter til Tiia) – fiolin, sang; Henrik Ratas (sønn til Tiia) – sang, dzembe; Brita Maripuu – sang, fløyte, orgel. Bak fra venstre: Tom Hestad – lydmann; Amund Otterkjær – gitar, bass, Bjørn Reiten – trommer; Runar Johansen – piano.

Foto: Bjørn Jacobsen

Menighetsbladet nr. 3 - 2011

6


Ny organistvikar Drangedal sokn: Medlemmer: 1. Nils-Berge Sundfør 2. Amund Otterkjær 3. Helga R. Sundfør 4. Ingrid Teigen 5. Kristine Reiten Otterkjær 6. Anne Marie R. Berntsen Varamedlemmer: 1. Jon Magne Vrålstad 2. Mildrid S. Reiten 3. Aslaug Marie Tveit 4. Trond Gunleik Bøe

Tørdal sokn:

Jacob Zethner ved orgelet i Kroken kyrkje.

Medlemmer: 1. Gunhild Gravir 2. Inger Ormestad 3. Tordis Tors 4. Grete Lohne

Åse Marie og Kjell Lundkvist har vikariert som organister i kommunen i flere år etter at de ble pensjonister. De har nå bestemt seg for å slutte med all vikarvirksomhet og heller nyte pensjonisttilværelsen fullt ut. De har alltid vært imøtekommende og stilt opp når kirkevergen eller prestene har ringt og hatt behov for vikar. Tusen takk for innsatsen begge to! Så har vi altså vært så heldige at en ny organist har meldt seg som vikar! Han har allerede spilt ved begravelser i alle tre kirkene, og også på gudstjeneste i Drangedal i august. Der fikk han spontan applaus etter å ha spilt postludiet! Den nye vikaren er dansk, og heter Jacob Christian Zethner. Han kommer fra et distrikt litt nord for København, men har reist mye i Norge og også studert musikk her. Nå er han fast bosatt i Lunde, og har feriert der de siste fire somrene. Kona er nemlig fra Lunde! Hun er kunstmaler, og de har en liten sønn. Kona er odelsjente, så de er i ferd med å overta en liten gård der.

Varamedlemmer: 1. Bjørg Marit Tveit Aabø 2. Bjørg Roalstad 3. Palmar Moltu 4. Kjellaug Halvorskås 5. Ester Åshild Esborg

Kroken sokn: Medlemmer: 1. Liv Astrid Øygarden 2. Kirsten Lindkjend 3. Jenny Hiberg Engeset 4. Terje Haugen 5. Olav Søstrand 6. Jørgen Mostad

Han har tatt utdannelse både som kirkemusiker og innen opera, og forteller at han skal være solist i København domkirke i oktober. Da skal Verdis Requiem oppføres. Vi lurer på om han har noen fritidssysler, og han forteller at han liker å snekre. Det er kjekt å kunne når man bor på en gård! – Og jeg er veldig glad i å fiske, og således glad for å være i Norge, sier han. Han har hørt det skal være stor fisk å få her i Drangedal og ser fram til å få et skikkelig napp! Jenny Eng

7

Menighetsbladet nr. 3 - 2011


Velkommen til kirke DRANGEDAL

KROKEN

TØRDAL

Oktober 02.10 kl 18.00 kveldssang, Øybekk 16.10 NB kl 12.00, KoS-gudst, Barnekoret, Lauvhjell, 4-årsbok. 23.10 Felles: Bibeldag i Tørdal 30.10 kl.11.00, Bots og bededag, Lauvhjell, nattverd November 06.11 kl 11.00, Lauvhjell, Allehelgensdag 13.11 kl 18.00 KABB-kveld, ved Gunnar Ajer og Terje Kingsrød 20.11 kl 11.00, Lauvhjell, nattverd 27.11 kl 18.00 1. sønd. i Adv. Lysmesse med konfirmantene

Oktober 02.10 kl 11.00. Øybekk, Familiegudst, 4-årsbok 16.10 kl 11.00. Lauvhjell, nattverd 23.10 Felles: Bibeldag i Tørdal

Oktober 09.10 kl 11.00. Lauvhjell, nattverd 23.10 kl 11.00. Lauvhjell, Bibel dagen, 4-årsbok

November 06.11 kl 11.00, vikar, Helgemesse 20.11 kl 11.00, vikar, prøve ny liturgi Desember 04.12 kl. 18.00 vikar, Lysmesse med konfirmantane

November 06.11 kl 18.00, Lauvhjell, Helgemesse 27.11 kl 11.00 Lauvhjell, nattverd Desember 04.12 kl. 18.00 Lauvhjell, Lysmesse, med konfirmantane

(Resten av desember i neste nummer av Menighetsbladet. Det kan bli endringer, følg med i avisene og på plakater.)

Møter Kjosen

Kroken misjonsforening, program høsten 2011

21.-25. sept: Møteveke, Gunnar Hamnøy, NLM 6. okt: Møte, Einar Kristoffersen. Den Indre Sjømannsmisjon 19. okt: Temakveld, Johan Olsen, NLM 21. okt: Høstfest 28.-30. okt: Møtehelg, Kjell Lofstad, Normisjon 2. nov: Temakveld, Johan Olsen, NLM 17. nov: Temakveld, Cris Millett, Normisjon 23. nov: Temakveld, Johan Olsen, NLM

Onsdag 14.9 kl. 19.00 Felles bønn, Sion. Torsdag 15.9 kl. 19.00 Møte. Sam Tore Bamble taler. Lørdag 1.10 kl. 19.00 Møte. Chris Millett taler. Søndag 2.10 kl. 16.00 Søndagstreff. Chris Millet taler. Sanggruppen ”Salig blanding” fra Heddal. Bevertning. Torsdag 6.10 kl. 19.00 Felles bønn, Aakre. Onsdag 26.10 kl. 19.00 Møte. Per Tveten taler og synger. Torsdag 27.10 kl. 19.00 Møte. Per Tveten taler og synger. Lørdag 28.10 kl. 19.00 Møte. Per Tveten taler og synger. Søndag 30.10 kl. 17.00 Søndagstreff. Per Tveten taler og synger. Bevertning. Torsdag 3.11 kl. 19.00 Områdemøte NLM for Vestmar og øst i Aust Agder Jakob Hånes og Johan Olsen deltar. Bevertning. Onsdag 9.11 kl. 19.00 Felles bønn, Sion. Torsdag 10.11 kl. 19.00 Møte. Johan Olsen taler. Torsdag 24.11 kl. 19.00 Møte. Fredag 9.12 kl. 18.30 Syng med oss-kveld. Andakt ved Johan Olsen. Tirsdag 27.12 kl. 15.30 Lørdagsklubbens juletrefest for hele familien.

Prestestranda Misjonsforening Onsdag 26.10 kl 19.00 Møte på menighetshuset, peisestua. Taler: Arne Lauvhjell, bevertning. Onsdag 7.12 kl 19.00 Adventsmøte på Menighets huset, matsalen. Taler: Inger Øybekk, utlodning, bevertning.

Menighetsbladet nr. 3 - 2011

8


Slekters gang DRANGEDAL

KROKEN

TØRDAL

Døpte:

Døpte:

Døpte:

Kaja Roalstad Theo Vindfjell-Hegna Kaleb Johan Bergquist Mari Engan Signe Sætre Dominic Holm Kovac Nikolas Holm Kovac Andre Rosland Lindestad Eirik Rosland Lindestad

Eivind Løite Linnea Voje

Vilde Gasmann Nesland

Vigde:

Vigde:

Vigde:

Ragna Elisabeth Tørnes og Lars Leinæs Bøe Hannah Muggerud og Kent Rune Tveit Marzena Beata Choloniewska og Andrezej Wladyslaw Choloniewski

Cecilie Andersen Hagane og Sondre Johnsen

Anja Meyer og Petter Eide Ninette Carin Myhra og Tarjei Dale

Døde:

Åsta Mary Lohne Gjermund Tørdal Jorunn Skybakk Jørgen Halvorsen Harald Jørgensen Helge Johan Føreland

1934 1927 1928 1921 1923 1927

Døde:

Gunborg Nora Haugland

Bostrak bedehus

1934

Døde:

Gulborg Marie Nerbø Anny Omnes Gudrun Karine Lohne Asborg Snøås Kari Ruth Lohne Waldemarsen

1917 1921 1920 1929 1925

30. nov. kl. 18.00 Førjulsavslutning med julegrøt

Tuppen og Trond / yngres (Gjelder begge grupper hvis det ikke står noe)

Voksne 12. okt kl. 19.00 Festmøte NMS. Besøk av Jorunn Lien. Sang og musikk 9. nov. kl. 19.00 Festmøte à la advents fest. Besøk av Tor Bringaker. Sang og musikk

5. okt. kl. 17.30 Møte 19. okt kl. 17.30 Tuppen og Trond 28. okt. kl. 18.00 Yngres 2. nov. kl. 17.30 Familiekveld. Besøk av Gunn Marit Sele 25. nov. kl. 18.00 Yngres 27. nov: Adventsrestaurant Bostrak bedehus. Tuppen og Trond/ yngres (Gjelder begge grupper hvis det ikke står noe)

9

Menighetsbladet nr. 3 - 2011


Brita tak kaka. Alle var einige om at det var ein fin tur.

Menighetsturen Drangedal – Tallinn Drangedal menighet arrangerte tur til Tallin siste veka i juni. Det blei til slutt 45 turdeltakarar, i alder frå 18 til 94 år. Dei fleste var frå Drangedal/Tørdal. Me starta med sjåfør Bjørnar Brekka frå Prestestranda klokka åtte om morran torsdag 23. juni, og stoppa i Lunde for å ta med organist Brita Maripuu og eit ti-tal nye turdeltakarar. Frå ferja Horten-Moss tok me med ein siste passasjer i Råde, og kryssa

så svenskegrensa med ”godis-handel” og vidare til Eskilstuna. Der hadde me god tid om kvelden, med middag på eit bra hotell og kveldstur i byen for dei som ville det. Fredagen gjekk turen vidare til Stockholm, med ein lang omvisning med medbrakt buss og lokal guide frå Trondheim. Me fekk god tid til sight-seeing, for St. Hansdagen er halv fridag i Sverige, og dei fleste butikkane var stengt. Ferja gjekk om

Gammalt og nytt i Tallinn (Namnet betyr ”Danskebyen”, grunnlagt av vikingar).

Menighetsbladet nr. 3 - 2011

ettermiddagen, og var så vidt innom Mariehamn på Åland om natta. Frå kaia i Tallinn bar det rett til eit stort og flott friluftsmuseum, der Talvi Salmus, mor til Brita, hadde ordna eit interessant program for oss, med folkedansoppvisning, rundtur og mat. Programmet var tett heile dagen, med ny byrunde, omvisning i Gamlebyen, Kyrkjehøgda og det historiske Sangarfeltet. Det var der den fredelige estiske frigjørings-revolusjonen skjedde, i åra 1989-91, rett og slett med at folk samla seg i hundretusenvis og sang. Om kvelden var det festmiddag på hotellet, og ei samling der me markerte dei to 85-års jubilantane som var med på turen. Søndagen starta med ein totimars gudsteneste i Metodistkjørka i Tallinn,

Jubilantane Halvor Rekvik og Olav L. Kaasa.

10


Utsikt over Sangarplassen.

Fin utsikt – frå venstre: Dorthe Vogsland, Målfrid Holte Østland, Nelly Lauvhjell, Reidun Jacobsen, Gudrun Vogsland og Arne Lauvhjell

der Brita presenterte sangar frå sin debut-CD for første gongen. Seinare på søndagen fekk me besøke den lutherske Kaarli-kjørka (det var derifrå me hadde sangar-besøk tidligare i juni) og ein tur ut i naturen. Me kjørte au gjennom den forstaden der Brita voks opp, der mor hennes bur. Søndagskvelden var ”fri”; ein del tok turen til Gamlebyen for ein middag på Oulde Hansa, dei andre fant ein flott buffet på eit nabohotell. Måndagen var det bytur, med buss og til fots (i Gamlebyen med Brita som guide), mange handla suvenir, klede og anna fint i byen. Me sa farvel til Brita, som skulle feriere i heimlandet, før ferja gjekk tilbake over Østersjøen om ettermiddagen

Tirsdag blei ein lang dag. Det var trafikk-kø i Stockholm pga vegbygging, og fire-timars kø til Mosseferja pga kollisjon, så me kjørte om Oslo. Det var sett av tid til handling i Töcksfors, så det var få som kom heim utan varer frå Söta bror.

Folkedraktene var forskjellige, men alle jentene var blide.

Det var då blitt sålenge at me måtte få ny sjåfør i Skien, Lars Stian Tveit kjørte oss den siste biten. Det var for lengst blitt onsdag då me skiltest på Drangedal stasjon. Reiseledarar var Nils-Berge Sundfør og Arne Lauvhjell, og dei kan godt tenke seg å dra på ein ny tur eit anna år.

Altaret i Kaarli-kjørkja.

Tekst: Arne Lauvhjell Foto: Reidun Jacobsen

Statue i Eskilstunaparken: Mennesket i Guds hand

Brita oversetter Arne si helsing. Når fire prestar skal tale, blir det lang gudsteneste ...


Pensjonsist-besøk fra Søndeled

Før ferien hadde Trine Meyer Vogsland noen tanker i Drangedalsposten med tittelen: ”Vi som shopper i kirken”. Trine er født og oppvokst i Bodø, men har bodd hele sitt voksne liv i Drangedal. Hun har to voksne barn, og jobber selv på ungdomsskolen. Menighetsbladet har fått tillatelse til å bruke denne artikkelen, og har omarbeidet den litt.

Fremst fra venstre: Reidun Jakobsen var tekstleser, Per Naas fortalte om Drangedal kirke, og Arne Lauvhjell hadde en kort andakt.

Onsdag 15. juni kom en buss fra Eldretreffet på Søndeled på Drangedals-besøk.

med seg den. Fra kirka gikk de opp i Prestegårdshagen til medbrakt ”kirkekaffe”, og derfra ble det en tur på Bygdetunet.

Etter middag på Sagodden i Kroken fikk de med seg en musikk-andakt i Drangedal kirke med organist Gunnar Ajer. Det var også en del pensjonister fra Drangedal som fikk

Foto: Bjørn Jacobsen

Fra kommunestyret Drangedal kommunestyre har i sitt møte 30. august gitt klarsignal til Fellesrådet på følgende saker: Drangedal kirkegård - utvidelse. Utvidelsen blir mot nord hvor det i dag ligger et ubenyttet jorde. Arbeidet vil bestå av opparbeidelse/klargjøring for nye gravfelter, lage nye gangveier på feltet, ny gjerder rundt området og å legge noe drenering. Planarbeid og innhenting av anbud vil ta noe tid, så oppstart på arbeidet vil skje når dette er klart. Brannsikring Kommunestyret gav også klarsignal til brannsikring av Drangedal kirke og Tørdal kirke. Begge kirker har vernestatus hos riksantikvaren. Det vil nå bli igangsatt prosjekteringsarbeid for installasjon av sprinklingsanlegg i kirkene. Det vil derfor ta noe tid før det praktiske monteringsarbeidet kan begynne

Menighetsbladet nr. 3 - 2011

Utbedring råteskader og vedlikehold Den tredje saken Fellesrådet fikk klarsignal fra kommunestyret på, var utbedring av råteskader og utvendig vedlikehold på Drangedal kirke. Dette arbeidet vil påbegynnes om kort tid. Kroken kirke – råteskader – vedlikehold – utvidelse Denne saken ble ikke innvilget på møtet 30. august, men skal behandles av kommunestyret når budsjettarbeidet for 2012-2015 legges fram. Drangedal kirkegård – byggetrinn 2 Dette gjelder i hovedsak garasjebygg og kirkebakke. Denne saken ble også utsatt og tas opp ved rulleringen av langtidsbudsjettet 2012-2015.

12

Vi som shopper i kirken På tross av stadig økende sekularisering i samfunnet så er fremdeles oppslutningen ganske stabil om de kirkelige ritualene knyttet til overganger i livet, samt de religiøse høytidene som 17.mai og julaften. Det har blitt helt vanlig blant folk flest å delta i religiøse ritualer uten å ha en klart avklart tro. Man drar til kirken for å shoppe tradisjon, nostalgi, stemning, kulturopplevelser, ettertanke og følelser. Jeg er tilhenger av at kirken skal ha åpne dører og være der for alle, også de som tviler eller ikke nødvendigvis tror på eller følger alle kirkens tradisjonelle holdninger og meninger, men noen grenser synes jeg likevel det må være for markedsstyring i kirken. Kirken,- et supermarked? De fleste kirkebygningene våre er gamle og har mange sterke opplevelser og følelser sittende i veggene etter å ha fulgt tidligere tiders troende fra vugge til grav. Gjenstandene, ritualene og ordene knyttet til disse bygningene skiller seg ut fra gjenstandene, ritualene og ordene i andre bygninger gjennom at de for mange mennesker har noe hellig ved seg. At mange føler det slik, ser vi tydelig hver gang det oppstår brann i en av våre gamle kirker. Av disse grunnene blir det for meg feil å behandle dette stedet som hvilken som helst Rema-butikk, og jeg er nok litt gammeldags i mine tanker om at man skal kle seg og oppføre seg i tråd med at dette er spesielle steder med


spesielle regler. Problemstillingen er ikke noe særegent for norske forhold. Når vi reiser i utlandet, så er det et vanlig syn å se påminnelser utenfor kirkene om passende oppførsel og kleskode i flere språk og med forbudtskilt-tegninger sånn at ingen skal kunne være i tvil om hva som forventes. Gjest i Guds hus Jeg er selv ikke noen trofast kirkegjenger, men når jeg først er der så er jeg opptatt av å oppføre meg som en høflig og respektfull gjest som følger husets regler. Problemet med å være shoppere i det religiøse markedet blir nemlig at vi begynner å oppføre oss som kunder som kan velge å vrake og som ”alltid har rett”, og kirken og dens ansatte, prestene, blir noe som til enhver tid skal tilfredsstille våre behov der og da både i form av hva vi vil ha og hva vi vil slippe. Hva blir da igjen av kirken som noe fast, noe stabilt i en stadig skiftende hverdag? Som noe spesielt? Jeg mener ikke med dette at kirken ikke skal modernisere seg, for det må den skal trenden med stadig tommere kirker stoppes og snus, men da er det kirken selv som fra innsiden må endre reglene. Dette gjerne i samspill med de troende, og det blir noe helt annet enn å legge seg langflat for de ikke-religiøse brukerne. Konfirmasjon De siste ti årene har jeg merket noen tendenser som har satt i gang tanker hos meg. Tradisjon, stemning og høytid knyttet til overgangsritene står som sagt fremdeles sterkt, og nesten alle konfirmerer sine unge i kirken uansett grad av personlig tro i den enkelte familie. Det er for så vidt greit nok, for kirken har i disse dager ikke noe krav om erklært tro hverken før, under eller etter konfirmasjonsopplæringa. Slik sett kan konfirmasjonen nesten være en ”velkommen til å se hva vi står for og hva vi har å tilby-periode”,

åpen for alle. Det er jo en vakker tanke fremfor eldre tiders skrekk for ikke å klare overhøringa etter måneder med hard pugging. Likevel, som RLE-lærer gjennom mer enn to tiår forundres jeg stadig over hvor lite en gjennomsnittsungdom vet om kristendommen og Bibelen etter konfirmasjonsopplæringa, og flere ungdommer har fortalt meg at de har et inntrykk av at den viktigste regelen er at ungdommene ”skal kose seg”. Ikke at det er noe galt med å ha det hyggelig, men med ”timelønnen” dagens unge har for konfirmasjonstiden

sittet helt tause på de stedene av gudstjenesten hvor det etter skjema skal være felles svar eller opplesing, og hvor nesten ingen har sunget med i salmene. At enkelte gjester av personlige livssynshensyn ikke kan delta, har jeg stor respekt for, men hvis 95 % som sitter der ikke ønsket den religiøse varianten, hvorfor sitter da ikke heller alle sammen i en borgerlig setting med kun et lite mindretall som savner opplesingen av Fadervår? Har man først valgt kirkelig konfirmasjon for poden, kan man da koste på seg å delta etter gudstjenestens regler den

Trine på topptur! Hun liker å skrive i bøkene som finnes i postkassene.

kan de godt for min del i det minste sitte igjen med en grunnleggende kunnskap om religionen de har hatt opplæring i, for eksempel hva trosbekjennelsen sier og liknende basiskunnskap. Deltagende menighet På tilsvarende greie måte stiller kirken opp for oss i begynnelsen så vel som i slutten av livet også om vi ellers ikke har vært kirkegjengere eller personlig troende, ja i en del situasjoner trenger vi ikke engang formelt sett være medlemmer. Det er godt at kirken er der for oss både når vi feirer og når vi sørger, godt at døra er vid åpen i de store overgangene i livet. Men hva skjer når vi så har kommet innenfor dørene? Jeg har vært deltaker i nydelige seremonier og gudstjenester med stor stemning og aktivt deltagende menighet, og det er vakre opplevelser. Dessverre har jeg også sittet i fullsatte kirker under konfirmasjon så vel som i forbindelse med dødsfall hvor majoriteten av menigheten har

13

ene timen – om så er å synge så lavt at man nesten mimer hvis stemmen skulle være for falsk. Som sagt innledningsvis, så drar nok mange i dag til kirken for å shoppe tradisjon, nostalgi, stemning, kulturopplevelser, ettertanke og følelser. Spørsmålet jeg har begynt å stille meg selv er hvor mye blir igjen også av disse tingene hvis de fleste av oss bare kan gå inn der og kun hente ut akkurat de bitene vi vil ha, ignorere de delene av ritene som krever deltagelse av oss og generelt oppføre oss som vanskelige kunder? Eller kanskje er problemet at jeg har blitt for gammeldags og bare ikke skjønner den moderne kirken? Eller kanskje er tiden inne for å frigjøre kirke og stat? Trine Meyer Vogsland

Menighetsbladet nr. 3 - 2011


Tørdalsbibelen

Soknerådet i Tørdal har eit eksemplar av Kristian III´s bibel frå 1550. Den kan ha vore i kjørka før 1809, då kjørke-byggaren Kittil Johnsen (Bø) tok den med seg heim. Til innviinga av den nye kjørka fekk menigheten ein nyare Bibel, frå 1633. Kristian III´s bibel frå 1550 har følgt slekta til Kittil Johnsen i seks genarasjonar fram til Simen Sydtveit, som ga den til kjørka i 1987. Den var då svært sliten, og utan permar. I samband med kjørkejubileet i Tørdal i 2009 blei den funne fram frå den gamle kontor-safen i Drangedal prestegård, og Tørdal sokneråd vedtok å få den restaurera og utstilt i kjørka. Bøthuns bokverksted i Tønsberg fekk den oppgåva, og Bibelen er lova ferdig til Bibeldagen i Tørdal. Det er meiniga at han seinare skal få ein plass i ein monter inne i kjørka.

Den gamle Bibelen blir første gongen vist fram på gudstenesta i Tørdal kjørke, søndag 23. oktober 2011. Samtidig vil me presentere den nye oversettelsen av heile Bibelen, Bibel 2011 og den nyaste Bibelen blir plassert på altaret i kjørka.

Hvorfor forandre bibelteksten? Hver gang det er snakk om en ny bibel-oversettelse er det alltid noen som spør: Er det virkelig nødvendig å forandre på bibelteksten? Hvorfor kan vi ikke beholde den oversettelsen vi har og er blitt glad i?

Hvorfor endre bibelteksten?

Jeg vokste selv opp med 1930oversettelsen og kan fremdeles mange vers derfra utenat. Men da ungdomsoversettelsen kom i 1959 og senere hele Bibelen i 1978, var det en ny verden som åpnet seg for meg. Personene i Bibelen snakket ikke lenger gammeldags, de snakket mitt språk og budskapet ble aktuelt! Ord jeg aldri hadde skjønt, fikk ny mening og ble viktige. Men jeg er

Generalsekretær, Svein Mydske.

Det blir medielansering av Bibel 2011 onsdag 19. oktober i Oslo domkirke kl. 10.00 - 11.00. Deretter blir Bibelen markert og feira

Menighetsbladet nr. 3 - 2011

Simen Sydtveit med ein annan gammal Bibel han har, Me inviterer til frå 1757. fellesgudsteneste for alle menighetene i Drangedal. Det dei under kjørkekaffien etterpå. blir laga ei utstilling av forskjellige Alle er velkomne til ei minnerik gamle og nye Bibel-utgåver, på festgudsteneste for Bibelen. ulike språk, og god tid til å studere A. L.

fremdeles glad i den Bibelen jeg brukte som ung. Aller helst leser jeg flere oversettelser samtidig, også på andre språk.

Ny oversettelse i 2011 Bibelselskapet kommer med en ny oversettelse på nynorsk og bokmål høsten 2011. Svært mange leser allerede den nye oversettelsen på www.bibel.no. En setning eller et uttrykk kan ofte oversettes på forskjellige måter, derfor ble hver tekst gjennomgått i minst sju og ofte over heile landet i helga 22. - 23. oktober i regi av menigheter og forsamlingar regionalt og lokalt. Fordelane med å bruke Bibelselskapets nye oversettelse: • Språket er godt og gjør bibelteksten forståelig for dagens menneske • Oversettelsen bygger på dei eldste

14

ni runder med vurdering og diskusjon før den ble vedtatt. Bibelen ble skrevet ned av levende mennesker for lenge siden, men den er allikevel Guds ord som skaper tro hos mennesker i dag. Vi har ikke lenger originalmanuskriptene til Bibelen, men vi har mange svært gamle manuskripter og oversettelser fra forskjellige kilder. Det gjør bibelvitenskapen og oversettelsesarbeidet til et tidkrevende og spennende nøyaktighetsarbeid der troskap mot grunnteksten på hebraisk og gresk blir kombinert med troskap mot målspråket norsk. Generalsekretær Stein Mydske Det Norske Bibelselskap

handskriftene og er derfor svært pålitelig • Bibelselskapets utgåver er dei mest bruka i norske menigheter • Barn og unge vil kjenne denna bibelteksten frå skulen og konfir mantundervisninga


Prestens PC

Alt nytt? ”Det som var, skal alltid vera, og det som hende, skal atter henda. Det finst ingenting nytt under sola.” Det er forkynnaren som seier dette, i kapittel 1 og vers 9. Dette er sant, på den måten at kvar generasjon igjen og igjen lagar noko nytt, som bare endrar dei ytre formane. I kjørka kan me av og til, og særlig dei siste åra, ha ein følelse av at alt blir forandra. I oktober 2011 kommer ein ny oversettelse av heile Bibelen. Den skal brukast i kjørkene, og forhåpentligvis vil han bli like kjær og bruka i heim og forsamling som dei gamle utgåvene. Og Bibelen er Guds ord, som rettleiing om vegen til frelse for alle. Det har nettopp vore val av nye menighetsråd/sokneråd, med nye og gamle medlemmar. Dei skal vidareføre det gode arbeidet, og ha oppmerksomhet mot nye ting som kan tene kristenlivet i bygdene.

Nyleg fekk eg to svære utgreiingar om den framtidige organiseringa av Den norske kyrkja, frå Kyrkjerådet og frå Presteforeininga. Dei har ulike konklusjonar, debatten vil gå i eit år eller to, og lenger vil det gå før alt er på plass. Frå i vår har sokneråda arbeidd med forslag til ny gudstenesteordning, liturgi. I Kroken skal den prøvast alt i november, i Drangedal og Tørdal frå våren, med endelige vedtak i menighetsmøte (for dei neste fire åra). Det er mykje ein kan og bør følgje med i og sette seg inn i. Det er så det kan ta pusten frå ein, og kanskje er alt dette ikkje ein gong mulig å ta over seg for dei fleste. Det daglige arbeidet krever au sitt, og frå innsida av kjørkene ser ein behov

for forandring og reparasjon. Det gjelder ikkje minst det fysiske. I septembermøtet måtte Bispedømmerådet konstatere at det ikkje var nokon søkarar til den halve sokneprest-stillinga i Kroken. Utan prest i fast stilling, og med ei for lita kjørke som rotnar bort, så må me sanne at Forkynnarens ord i vers 13 er sanne: ”Det er eit plagsamt strev Gud har gjeve menneska.” Men når me tenker etter, så er det ei av Hans velsigningar. Viss me hadde glidd glatt gjennom alle vanskar, fått alt me ville ha utan strev, vore friske og glade så lenge me ville leve på jorda, ja så hadde liv og død vore utan meining. Arne

Drangedalskonfirmanter konstaterer:

Endelig grønt tak på Fjellkjørkja

Kroken-konfirmantene har vært på leir sammen med Sannidal. Her er Sivert Stigen Hellands gruppe med: Den gode hyrde og sauen. Det var to fra Sannidal og to fra Kroken på gruppa.

Foto: Inger Øybekk

Her er 16 av Drangedalskonfirmantene og de fem lederne ved avslutningen av høstens første Gautefall-leir, 9-10 september. De var heldige med været = oppholdsvær begge dager, og alle regnværsdagene i sommer gjorde at graset for første gang var langt og frodig. Foto: Bjørn Jacobsen

15

Menighetsbladet nr. 3 - 2011


Returadresse: Kirkekontoret Gudbrandsveien 7 3750 Drangedal

Zohra bodde like ved Atlanterhavskysten i Nord-Afrika. Mannen hennes var invalid og hun hadde ingen barn. Men hun fikk seg en liten jobb i ny og ne, dessuten tigget hun litt, samlet litt drivved på stranda. Og på den måten klarte hun å overleve. Men så skjedde det noe merkelig i den lille kystbyen. En europeisk lege starta ei sykestue i det hvite huset ute ved sanddynene, og mange kom til han og fikk behandling. Zohra bestemte seg også for å ta en tur og be om ei flaske medisin til mannen, for han var alt for svak til å gå selv.

Muren

hun, ”Kom tilbake i morgen når jeg har snakket med mannen min.” Zohra gikk hjem med lette steg, som om hun gikk på skyer. Hun var sikker på at hun ville få jobben. Hun og den unge kvinnen hadde liksom vært på bølgelengde, og de morsomme småjentene med hoder som gule kyllinger hadde smilt til henne. Men da hun kom hjem så hun noe endra bedre. Noen hadde latt porten til nabohuset stå åpen, og ei lubben høne hadde forvillet seg ut i veien.

Dersom vi bekjenner våre synder, Det var et hyggelig sted, og det er han trofast og rettferdig, var så rolig å stille. Folk satt så han forlater oss syndene og renser oss på benker og ventet, og det fra all urettferdighet. var ingen som skjøv de fattige 1. Joh 1:9 tilside, ingen som ropte, og ingen som skulle ha penger under bordet. Dette var virkelig Zohras lykkedag. Zohra satt tålmodig ved det åpne vinduet. Da så hun ei lita lyshåret jente Hun så seg rundt, det var ingen å se. Høna var tam og klukket rett foran kom ut for å leke. Et øyeblikk senere kom også søsteren hennes, som var litt føttene hennes. Hun løftet den opp og gjemte den i foldene på kappa si eldre men akkurat like lys og vever. og skyndte seg inn i huset sitt. Hun Da fikk Zohra plutselig en lys idé. viste fangsten til mannen, som også Jentene lekte i jorda, da ville klærne var begeistret. Det var lenge siden de deres bli skitne, og dessuten gikk faren hadde hatt et skikkelig kjøttmåltid. deres i hvit frakk. De hadde sikkert Han hogg hodet av høna, og Zora bruk for ei vaskekone, og sykestua ribbet den raskt og begravde fjærene i trengte nok også å bli vasket hver sanden. Så fikk hun fyr på kullilden og eneste dag! Hun glemte flaska med snart boblet det i gryta. Ja, det hadde medisin, og gikk bort til døra og banket virkelig vært en fantastisk dag! på. En lyshåret kvinne lukket opp. ”Jeg Etter å ha spurt seg litt for lot den har kommet for å være vaskekone hos dere,” sa Zohra. ”Jeg skal vaske klærne engelske kvinnen Zohra begynne på prøve, og Zohra var lykkeligere deres så hvite som melk. Jeg skal enn noen gang før. Hun elsket den skrubbe og koke, og jeg skal komme hver eneste dag.” Den unge kvinnen lo. søte melkebladete kaffen hun drakk hver morgen når hun kom, og hun ”Vi trenger faktisk ei vaskekone.” sa

Bønn

Herre, jeg vet at du ikke kan rense bort det som jeg skjuler. Derfor vil jeg fortelle det om de gale tingene i livet mitt som jeg husker. Takk for at når jeg bekjenner dem så har du lovet

å tilgi. Takk for at du også tilgir de syndene jeg har glemt.

elsket de to små jentene med hår som kyllingdun. Men noe forsto hun ikke. Hver dag når hun var ferdig med kaffen, satte fruen i huset seg ved siden av henne og leste noe om Jesus Kristus fra sin hellige bok. ”Tror hun virkelig at jeg kan forstå, så gammel som jeg er?” lo Zohra for seg selv. ”Kan en gammel katt lære å danse?” Til å begynne med fulgte hun ikke med, og derfor husket hun heller ingen ting. Men Guds ord er levende og kraftig, og det har evnen til å trenge gjennom likegyldigheten. Etter noen uker oppdaget hun at hun husket ting hun ikke engang visste at hun hadde hørt. For eksempel historien om 5000 mennesker som spiste seg mette på fem små brød og to fisker! Det var en fantastisk historie, og hun fortalte den til mannen sin. Og så fortellingen om en sau som hadde gått seg bort… Gradvis oppdaget hun at hun så fram til disse historiene, og hun følte seg rastløs om hun gikk glipp av dem. Sakte gikk det opp for henne at hun begynte å bli glad i han som hadde helbredet blinde og reist opp døde, og enda saktere gikk det opp for henne at han fremdeles levde, og at han var usynlig tilstede hos dem når de leste om han. Han levde i dette huset der han var elsket og velkommen, og på grunn av han var det fred og vennlighet og latter i hjemmet.

Tenk

Bestem deg for å gjøre det du nettopp har bedt om, og stol på at Gud vil gi deg mot til det. Ser du en forskjell på dårlig samvittighet og omvendelse?

Menighetsblad for Drangedal, Kroken og Tørdal nr. 3/11.  

Foto: Reidun Jacobsen Monica er 30 år og gift med Morten. De har to barn sammen, en gutt og ei jente på henholdsvis 10 og 6 år. Monica forte...