Serie: Lys fra øst
Filokalia–
og lydhørhet for alle måter man kan nærme seg foreningen med ham, det vil si hele tilværelsens mål – han som selv er kjærlighet, godhet og skjønnhet.
streben etter forvandling
Slik kan Filokalia leses som en guide til praktiseringen av det kontemplative liv, med mange forskjellige røster som taler uten at man kan utlede en bestemt doktrine de deler. Den røde tråden, som jeg nevnte, er Jesusbønnen – selv om den ikke kalles så i tekstene, og selv om den antar litt forskjellige former. Uansett er bønn med fokus på navnet Jesus noe som står sentralt hos mange av forfatterne, og som mer enn noe annet kan sees som det viktigste temaet i Filokalia.
Av Karl Johan Skeidsvoll
Jesusbønnen, eller hjertebønnen, er blitt vel kjent også i Vesten og lyder «Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, synderen». Så enkel, og så rik. Bønnen har en sentral plass i den ortodokse spiritualitet og er så kort og klar at den kan gjentas om og om igjen til den blir en del av selve åndedrettet. Bønnen utgjør et hovedtema i den anonyme russiske fortellingen En russisk pilegrims beretning, som utkom første gang i 1881. En mann hører Paulus’ ord «Be uavbrutt!» (1. Tess. 5,17) i en kirke han besøker, og legger ut på en ferd for å få klarhet i hva dette betyr, og hvordan den uavlatelige bønnen skal praktiseres. Med seg har han to bøker, Bibelen og Filokalia, en bok han ble introdusert for av en starets (åndelig far), som var leder for et kloster han besøkte. Denne åndelige far leser med ham og hjelper ham inn i Jesusbønnen, en bønn som går som en rød tråd gjennom tekstene i Filokalia. Resten av beretningen handler om hvordan pilegrimen øver seg i praktiseringen av bønnen under veiledning av forskjellige staretser han oppsøker, og veiledet av de åndelige fedre fra Kirkens historie som står bak tekstene i Filokalia.
Tekstsamlingen Filokalia er altså en samling av tekster opprinnelig skrevet på gresk (to av dem på latin) av monastiske forfattere over et tidsrom på mer enn et årtusen, mellom det fjerde og det femtende århundre. Samlingen er uløselig knyttet til Athos, det hellige fjell nordøst i Hellas, hvor de ble utgitt av Nikodemos (1749–1809) og Makarios (1731–1805, senere biskop av Korint) mens begge var munker der. Førsteutgaven ble publisert i Venezia 1782. Samlingen ble
St. Olav forlag har utgitt tekster fra Filokalia i utvalg og oversettelse ved fader Johannes Johansen.
delvis oversatt til kirkeslavisk av den russiske munken Paisij Velitsjkovskij (1722–1794), og det er denne utgaven, Dobrotoljubije, som ble benyttet av En russisk pilegrim. Oversettelsen fikk meget stor betydning for den nye given for det monastiske livet i de slaviske områder fra begynnelsen av 1800-tallet av. Biskop og munk Theophan Govorov («Zatvornik», den innelukkede) oversatte en utvidet samling av tekstene
Vi taler om monastiske tekster, men den åndelige vei mot full forening med Gud ligger åpen for alle, som Nikodemos var nøye med å poengtere i sitt forord. Alle kan, eller burde, være pilegrimer på søken etter den uavbrutte bønn, uansett livssituasjon. Det monastiske liv gir rammer som gjør veien lettere, men alle troende kan i sitt dagligliv, med et fast holdepunkt i Kirkens liturgiske feiringer, gå den samme veien. Den ortodokse tradisjon er klar på at man alltid bør søke åndelige læremestere, en starets, eller på gresk gerôn, men det viktigste er likevel å delta i Kirkens liv og å øse av Den hellige skrift. Å lytte til de hellige fedre og mødre gjennom
Alle kan, eller burde, være pilegrimer på søken etter den uavbrutte bønn, uansett livssituasjon. i fem bind til moderne russisk i siste halvdel av 1800-tallet, en samling som snart fikk en enorm utbredelse. Filokalia eller Dobrotoljubije betyr «kjærlighet til det gode og skjønne», og denne kjærligheten bevirker, som Nikodemos og Makarios’ undertittel fremholder, «at intellektet blir renset, opplyst og gjort fullkomment». Tekstene er et kompendium over åndelige læremestere som taler gjennom sine skrifter. De hjelper leseren inn i den hellige kontemplasjon, til en stadig omvendelse av hjerte og sinn fra denne verdens bekymringer og ens egne indre stengsler. De maner til årvåkenhet overfor alt som hindrer møtet med Gud,
Kirkens historie er en måte å søke åndelig veiledning, selv om det ikke kan erstatte det personlige møte med ens egen åndelige far eller mor. Her tilbyr Filokalia hjelp på veien med spesielt utvalgte tekster.
Hesykhasmen Det høyeste stadium på denne veien kalles med et greske ord hesykhia, som kan oversettes med «stillhet» eller «indre ro og stabilitet». Hesykhasme betyr flere ting, men i vår sammenheng er det den streben etter den indre ro og bevissthet som oppnås ved alltid å ha Jesu navn i tankene og på leppene. Den uavlatelige, men aktpågivende
4 - 2011
28
Monastiske tekster for alle