__MAIN_TEXT__

Page 1

Les om Rødstrupen .................................... side 5 Ny giv for lysløypa ..................... side 10 Fra bomberommet .......... ............side 16 m.m.

Nr. 2 - 57. årg - april - mai 2011 - - informasjon


Ansatte Sokneprest Fredrik Ulseth Munkerudåsen 20A, 1165 Oslo Tlf. 23 62 99 03 / 92 24 17 07 fredrik.ulseth@oslo.kirken.no

Vikar Kapellan Øyvind Mæland Tlf: 23629904 Oyvind.maeland@oslo.kirken.no Sykehjemsprest Tor Torbjørnsen Lusetjernvn. 48, 1253 Oslo. Tlf. 22 75 45 13 / 93 88 28 80 Kontor: Lambertseter sykehjem Tlf. 23 49 55 00 Tor.Torbjornsen@gmail.com Barne- og ungdomsprest Lars Kristian Gjone Kaptein Oppegaards v. 3,1164 Oslo Tlf. 23 62 99 09 lars.kristian.gjone@oslo.kirken.no

Diakonvikar Bjørn Willoch 50% stilling. Faste dager tirsdag og onsdag Tlf. 23 62 99 08

Adresse Langbølgen 33, Postboks 97 Lambertseter, 1101 Oslo

Organisasjonsnummer menighetspleien 974 471 892.

E-post post.lambertseter@oslo.kirken.no

Menighetspleien e-post:

Hjemmesider www.lambertseterkirke.no. Telefon / Telefaks 23 62 99 00 / 23 62 99 01

Menighetsbladet Utgis av Lambertseter menighetsråd

Kontortid Mandag-fredag kl. 10.00-14.00 Skoleferier kl. 10.00-12.00

E-post: redaksjonen@ lambertseterkirke.no

Organisasjonsnummer 976 987 500 Konto menigheten DnB NOR: 1644 20 73019

Redaksjon Øystein Endal

Konto menighetspleien Nordea: 6062 05 12691

2

menighetspleien@ lambertseterkirke.no

Design: Mediekunstnerne.com

Ansvarlig redaktør: Bjørnar Nome

Annonser Inger Johanne Madsen, tlf. 41 63 10 90

Menighetsforvalter Bjørnar Nome Grusveien 24, 1158 Oslo Tlf. 23 62 99 02 / 92 65 52 91 bjornar.nome@oslo.kirken.no

Organist Johan Wallace Mellombølgen 143, Oslo Tlf. 23 62 99 07 / 97 72 96 28 johan.wallace@oslo.kirken.no Klokker med tilleggsfunksjoner Jørgen Meier Østvollvn. 5A, 1165 Oslo. Tlf. 23 62 99 06 / 22 28 19 89 jorgen.meier@oslo.kirken.no

Menighetsrådsformann Borgny Vestli Langbølgen 19, 1150 Oslo Tlf. 22 74 41 52 borgny.vestli@nordea.com Kirkeforvalter Anders Backer-Grøndahl Eide Urtestien 9, 1164 Oslo 23 62 97 92 / 40 41 90 52 anders.eide@oslo.kirken.no

Neste nummer Stoff til neste nummer må være levert innen 30. mai 2011.

Bli fast giver Store og små gaver gjør det mulig å drive et aktivt menighetsarbeid. Faste givere gjør arbeidet forutsigbart og lettere å planlegge. Du velger selv hvor mye du vil gi pr måned, og du kan velge mellom flere ulike formål. Oppgir du fødselsnummer, kan du få skattefradrag for det du gir. Ønsker du å bidra?: Kontakt menighetsforvalter tlf 23 62 99 00 kl 10 – 14 eller send en e-post til post.lambertseter@oslo.kirken.no

Layout Asbjørg Øxseth Trykt hos Østfold Trykkeri A/S, Askim


Sognepresten har ordet

Forsoning og håp Dypt forankret i barnelærdommen sitter ”Fader Vår” for de langt fleste. Nesten like mange tror jeg også bruker bønnen ganske ofte; enten stille for seg selv eller sammen med andre. Denne unike lille minisamlingen av bønner er god å bruke; ikke minst når man kanskje ikke føler seg så dreven i å formulere andre bønner.

S

amtidig er det en utfordrende bønn! Mest av alt: ”Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.” Her er vi virkelig på dypt vann! Hvis det kan være noen trøst, strevde Jesu disipler også med dette. Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!» Det virkelig utfordrende i bønnen er sammenhengen: ”Forlat... slik vi òg forlater..”. Det fins altså ingen måte å bare høste tilgivelse fra Gud på - énveis. Det ligger i sakens natur at når Gud tilgir, da tilgir vi andre mennesker. Hvem opplever ikke det som et drøyt stykke å svelge?

D

et oppleves lett og rimelig å tilgi et barn som er så uheldig å knuse eller ødelegge noe. Smårollingen skjønner lite av bryderiet og kostnadene uhellet medfører. Noe vanskeligere er det nok å tilgi når en person gjør skade mot oss og utmerket godt vet hva dette innebærer. Men uhell kan være uhell, og vi finner ut av ting og tilgir.

N

oen av de skader eller smerter vi blir utsatt for er imidlertid av en slik karakter at det preger oss gjennom lange tider, ja, kanskje livet ut. Kanskje vi til og med mistet noen vi var glade i. Kanskje

handlet det om blind vold. Tankene går raskt videre til de mange katastrofale væpnede konflikter i vår verden akkurat nå. Hvilke kår har forsoning og tilgivelse her hvor det mest intense hat rår grunnen? Og tilbake til oss selv: Hva gjør vi overfor mennesker som ikke engang ønsker at vi tilgir – de bryr seg rett og slett ikke om min smerte?

F

orsoning og tilgivelse er ord som reiser store spørsmål uten lettvinte svar. Like fullt forblir Jesu undervisning den samme: Tilgi. Finn veier til forsoning. Med udåden, den som gjorde deg vondt, din egen smerte.

H

vordan kan Jesus legge listen så høyt? Påskens dramatiske innhold tror jeg setter oss på sporet etter et svar. Det Nye Testamentets påskebudskap handler om Guds kraftfulle kamp mot og seier over selve kraftsenteret i alt ondt og nedbrytende – representert ved døden selv.

D

et handler om det for meg uforståelige, men like fullt troverdige (!) at Jesus, han som beskrives som ”prøvet i alt, men uten å synde”, han går frivillig i døden for alle syndere. Han bærer en straff jeg skulle ha godtatt. Men ikke bare det. Hans offer blir godkjent av Gud. Det viser seg i all sin kraft første påskedag når Jesus bryter dødens hegemoni og står opp til nytt liv. Ikke symbolsk, men fysisk etterprøvbart. Mange traff ham jo!

vet. Han støter oss ikke bort, men tilgir – 490 ganger – som i jødisk språk betyr uendelig. For Jesu skyld, på grunn av hans offer i vårt sted er det slik. Paulus kaller det ”ufortjent nåde”. Den gis meg når jeg vil ta imot for Jesu skyld.

I

den vissheten – jeg er i Guds øyne tilgitt – ligger min mulighet til å bli en bedre tilgiver, være et menneske som skaper forsoning. Selv om jeg må tøye min egen smertegrense – Jesus har allerede vært i den smerten før meg!

O

g i dette frigjørende, livskraftige påskebudskapet ligger også hele rekkevidden av ordet ”HÅP”. Det kristne håpet er langt mer enn ”det vil nok gå godt”. Påskehåpet bygger på det faktum at Livet beseiret Døden påskedag! Det betyr at livet mitt, med seire og nederlag, og døden min står i denne store sammenhengen som heter håp – også kalt det evige liv.

H

ele meg skal i radialt fornyet tilstand bli reist opp til det samme livet Jesus stod opp til. Et liv uten datostempling. Det går langt ut over min fatteevne, men Gud er større enn min intellektuelle kapasitet. Men når jeg blir tatt så godt vare på, i tid og evighet, skulle ikke jeg da kunne legge litt mer energi i å være et menneske som skaper forsoning og håp der jeg lever? God påske!!

N

ettopp i påskens under finner vi grunnfjellet under Guds vilje til å tilgi når vi bryter hans gode vilje og planer på alle plan. Han har vist at han vil det. Også de situasjonene når vi ikke makter å tilgi når smerten blir for stor i li-

3


Aktuelt ETTERLYSNING!!!

Høsten I et samfunn der det blir lenger mellom de lokale møteplassene, er det viktig å beholde og styrke kirken som møteplass mellom mennesker, og mellom Gud og mennesker. Ingen vet dette bedre enn de som driver fram arbeidet i menighetsrådet. Gjennom gudstjenestefeiring, trosopplæring og diakoni inviteres barn og unge, voksne og eldre inn i dette fellesskapet. Som medlem i menighetsrådet gjør du en verdifull jobb for å bevare og styrke kirken som samlingspunkt. 11. og 12. september er det nytt kirkevalg - og dermed er vi nå inne i en ny nominasjonsrunde for å finne kandidater til landets menighetsråd. De nye menighetsrådene som skal velges i høst, vil ha ansvaret for mange viktige oppgaver, som for eksempel å fastsette lokal grunnordning for hovedgudstjenesten. Kirkens engasjement i miljøsaker, ny salmebok og kulturens rolle i kirken er eksempler på viktige saker som også blir aktuelle i kommende periode. Den lokale kirken

ET OPPROP! Kjære Lambertsetervenner! Vi er mange som er glade i og glade for kirken vår. Nå utfordres vi til å brette opp ermene i videste forstand slik de første beboerne her gjorde det sammen med Småkirkeforeningen for å få vår første lille hvitmalte interimkirke. I 11 år stod den der og lyste mot oss og tok imot alle og alt som rørte seg i kirke- og samfunnsliv. Snart ble den for liten. Men dugnadsånden levde

4

vil også bli hørt i den pågående prosessen frem mot ny kirkeordning. Ved å sitte i menighetsrådet er man med på å gjøre en forskjell. En undersøkelse som Stiftelsen Kirkeforskning har gjennomført blant sittende medlemmer i menighetsråd rundt omkring i landet, viser at et flertall mener de har innflytelse på viktige beslutninger. Tre fjerdedeler av medlemmene mener at vervet var mer tilfredsstillende enn de i utgangspunktet trodde. Mange har også uttrykt at de har opplevd å komme inn i et rikt kristent fellesskap ved å delta i menighetsrådet, andre sier at de opplever det meningsfullt å delta i et arbeid som skal fremme kristelig liv i soknet. Nominasjonskomiteen for valget på nytt menighetsråd i Lambertseter, er Ingvild K. Aatlo MR), Jørgen Meier (staben) og Ingeborg Hjertaker. Kan du tenke deg å være med i menighetsrådet, eller kjenner du noen du vil foreslå, - ta kontakt med et av medlemmene i nominasjonskomiteen, eller med menighetskontoret, tlf. 23 62 99 00.

Utdrag av fra Kirkerådets leder

fortsatt, både praktisk og økonomisk. For i planen for større kirke måtte en solid egenandel komme på plass. Interiør og orgel var store utgifter. Men vi klarte det! I dag skjønner vi at menigheten igjen møter store utfordringer, både på bemannings- og økonomisiden. Slikt henger gjerne sammen. Nå handler det om intet mindre enn menighetens evne til å fortsette det gode og utadrettede arbeidet som daglig finner sted. La oss da sammen stille opp på nytt og vise at vi kan, også i dag! Kanskje er kirkens utfordring i

Vi etterlyser skriveglade mennesker som kan tenke seg å være med på å videreutvikle menighetsbladet vårt. Bladet kommer ut 5 ganger i året og står ganske fritt til å finne og forme stoff til hvert nummer. En fornyet redaksjon loves godt samarbeid med staben i Lambertseter kirke. Og skulle du ha øye for gode fotoreportasjer – du ser vi trykker i farger ! Numrene legger også ut på menighetens hjemmeside. Hvis du vil være med i et spennende og viktig bladprosjekt, ring sokneprest Fredrik Ulseth for nærmere informasjon og videre avtaler, tlf. 23 62 99 03/92 24 17 07.

dag større en noen gang. Det er vi som bor i lokalmiljøet som blir fattige om viktig arbeid må legges ned. Så la oss ikke glemme det som ligger bak oss, men i stedet bygge på det, bli inspirert av det og strekke oss mot de utfordringer som ligger foran. Liten eller stor, ung eller gammel – vi trenger hverandre, og vi trenger menigheten vår! Hilsen en lambertsetring av gammelt merke (P.S: Gammel kjærlighet (til Lambertseter kirke) ruster ikke!)


Kristuslegende av Selma Lagerløf Oppstandelsen

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.» Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.

Tre kvinner gikk og sørget Tre kvinner gikk og sørget, et budskap møtte dem: Fra gravens dype mørke har Jesus steget frem. De kom med sorg i hjertet og hadde salver med, men løp derfra så glade på lette trinn med fred. Slik ble de til disipler som bærer ut et bud: Enhver som dør med Jesus, har alltid liv hos Gud. Eyvind Skeie / 316 salmer og sanger, nummer 125

Kristus er oppstanden! Gledelig påskedag til alle!

Rødstrupen Kristuslegende av Selma Lagerløf

D

et var på den tiden da Vårherre skapte verden, da han ikke bare gjorde himmel og jord, men også alle dyrene og vekstene og ga dem navn. Det finnes mange historier fra den tiden, og dersom en kjente dem alle sammen, ville en også ha forklaringen på alt det i verden som en ikke kan forstå. Det var da det hendte en dag mens Vårherre satt i Paradiset og malte fuglene, at fargene tok slutt i Vårherres fargeskåler, slik at stillissen ville ha blitt uten farge om ikke Vårherre hadde tørket av alle penslene på fjærene dens. Og det var da eselet fikk de lange ørene sine, fordi det ikke kunne huske hva navn det hadde fått. Det glemte det så snart det hadde gått et par skritt

på engene i Paradiset. Tre ganger kom det tilbake for å spørre hva det het, men da ble Vårherre en smule utålmodig, grep dyret i begge ørene og sa: «Ditt navn er esel, esel, esel.» Og mens han snakket, dro han ut eselets ører, slik at det skulle få bedre hørsel og huske det som ble sagt. Det var den samme dagen at bien ble straffet. For da bien var blitt skapt, tok den straks til å samle honning, og dyr og mennesker som merket hvor deilig honningen duftet, kom og ville smake på den. Men

bien ville beholde alt sammen for seg selv, og jagde bort alle som nærmet seg honningkaken med giftige stikk. Dette så Vårherre, og øyeblikkelig kalte han bien til seg og straffet den. «Jeg ga deg gaven til å samle honning, som er det deiligste av alt det skapte,» sa Vårherre, «men dermed ga jeg deg ikke rett til å være hard mot din neste. Husk nå, at hver gang du stikker noen som vil smake på honningen din, må du dø!» Å ja, det var den gang da sirissen ble blind, og mauren mistet vingene sine. Det hendte så mye merkverdig den dagen. Vårherre satt der, stor og mild, hele dagen og skapte og mante frem, og mot kvelden falt det ham inn å skape en liten grå fugl. «Husk at ditt navn er Rødstrupe!» sa Vårherre til fuglen da han var ferdig. Og han satte den på sin åpne hånd og lot den fly.

Fortsettelse side 6

5


Kristuslegende av Selma Lagerløf Rødstrupen Fortsettelse fra side 5

Men da fuglen hadde fløyet omkring en stund og sett seg om på den vakre jorden, der den skulle leve, fikk den lyst til også å se seg selv. Da så den at den var helt grå, og brystet var like grått som alt det andre. Rødstrupen snudde og vendte på seg og speilet seg i vannet, men den kunne ikke oppdage en eneste rød fjær. Så fløy fuglen til Vårherre. Vårherre satt der, god og mild, og ut av hendene hans kom det sommerfugler som flagret omkring hodet hans. På skuldrene hans satt duer og kurret, og opp fra marken omkring ham vokste det roser og liljer og tusenfryd. Den vesle fuglens hjerte slo heftig av redsel, men i lette buer våget den seg nærmere og nærmere Vårherre, og til slutt slo den seg ned på hånden hans. Så spurte Vårherre hva den ønsket. «Jeg ville bare spørre deg om en ting,» svarte den vesle fuglen. «Nå, hva er det du vil vite?» sa Vårherre. «Hvorfor skal jeg hete Rødstrupe når jeg er fullstendig grå like fra nebbet og helt ut til stjertspissen? Hvorfor blir jeg kalt for Rødstrupe når jeg ikke eier en eneste rød fjær?» Og fuglen så bedende på Vårherre med de store, svarte øynene sine, og snudde på hodet. Rundt omkring så den fasaner, helt røde under et lett stenk av gullstøv, papegøyer med frodige, røde halskraver, haner med røde kammer, for ikke å snakke om sommerfugler, gullfisker og roser. Og den tenkte på hvor lite det skulle til, bare en eneste dråpe farge på brystet, så ville den være en vakker fugl, og navnet ville passe.

6

«Hvorfor skal jeg hete Rødstrupe, når jeg er helt grå?» spurte fuglen på ny, og ventet at Vårherre ville si: «Akk, min venn, jeg ser at jeg har glemt å male brystfjærene dine røde – men vent nå et øyeblikk, så skal det bli gjort.» Men Vårherre lo bare stille og sa: «Jeg har kalt deg Rødstrupe, og Rødstrupe skal du hete. Men du får selv se til hvordan du kan fortjene dine røde brystfjær.» Og så løftet Vårherre hånden og lot fuglen på ny fly ut i verden. Fuglen fløy ned i Paradiset, i dype tanker. Hva kunne vel en liten fugl som den gjøre for å skaffe seg røde fjær? Den eneste utveien den kunne tenke seg, var å bygge rede i en tornebusk. Den bygde det inne blant tornene, der grenene var tettest. Det var som om den hadde ventet at et rosenblad ville sette seg fast på strupen dens og gi den farge.

E

n uendelig mengde år var gått siden den dagen, som var jordens lykkeligste. Siden da hadde både dyr og mennesker forlatt Paradiset og bredt seg ut over jorden. Og menneskene hadde nådd så langt at de hadde lært seg til å dyrke jorden og reise over havet. De hadde skaffet seg klær og vakre ting – ja, de hadde alt for lenge siden lært seg å bygge store templer og mektige byer, slike som Teben, Roma og Jerusalem. Så kom en ny dag i jordens historie, som også skulle komme til å bli husket lenge. Om morgenen den dagen satt fuglen Rødstrupe på en liten, naken høyde utenfor Jerusalems murer og sang for ungene sine som hvilte i et lite rede inne i en lav tornebusk. Rødstrupen fortalte for sine små om den fantastiske skapelsesdagen, og om hvordan alle dyrene hadde fått navn, fortalte slik som hver eneste Rødstrupe hadde fortalt om det helt siden den aller første som hadde hørt ordet fra Guds munn, og som hadde fløyet ut fra Guds hånd. «Og tenk nå på,» sluttet den sørgmodig, «så mange år som har gått, så mange roser som har skutt knopp, så mange fugleunger som har kommet ut av eggene sine helt siden skapelses-

dagen, at ingen kan telle dem – men Rødstrupe er fremdeles den samme grå fuglen. Ennå har den ikke lyktes å vinne de røde brystfjærene.» De små fugleungene spente opp de vide gapene sine og spurte om forfedrene deres aldri hadde prøvd seg på noe storverk for å erverve seg den kostelige, røde fargen. «Vi har gjort hva vi kunne, alle sammen,» svarte den vesle fuglen, «men det har ikke lyktes for noen av oss. Allerede den første Rødstrupen møtte en gang en annen fugl som var helt lik den, og den tok straks til å elske den andre med så heftig kjærlighet at den kjente hvordan brystet glødet. «Akk,» tenkte den da, «nå forstår jeg. Det er Vårherres mening at jeg skal elske så varmt at mine brystfjær blir farget røde av kjærlighetsgløden som bor i mitt hjerte.» Men den mislyktes, slik alle etter den har mislyktes, og slik også dere kommer til å mislykkes.» De små ungene kvitret bedrøvet, de tok alt til å sørge over at den røde fargen aldri skulle komme til å pryde de små, dunete brystene deres. «Vi har satt vårt håp til sangen også,» sa den voksne fuglen, og den talte i langtrukne toner. «Allerede den første Rødstrupen sang slik at brystet dens svellet av henførelse, og den våget å håpe på ny. «Akk,» tenkte den, «det er sangergløden i min sjel som skal farge brystfjærene mine røde.» Men den mislyktes, slik alle etter den har mislyktes, og slik også dere kommer til å mislykkes.» På ny lød det sorgmilde pip fra de unge, halvnakne strupene. «Vi har satt vårt håp til vårt mot og vår tapperhet også,» sa fuglen. «Allerede den første rødstrupen kjempet tappert mot andre fugler, og dens bryst flammet av kamplyst. «Akk,» tenkte den, «det er kamplysten som gløder i mitt hjerte, som skal farge brystfjærene mine røde.» Men på ny ble den skuffet. Det mislyktes for den, slik alle etter den har mislyktes, og slik også dere kommer til å mislykkes.» De små ungene pep modig om at de nok ville prøve å finne det etterlengtede godet, men fuglen svarte sorgmildt at det var nok umulig. Hva kunne vel de håpe på, siden så mange av de prektige forfedrene deres ikke


Kristuslegende av Selma Lagerløf hadde greidd det? Hva kunne vel de gjøre mer enn å elske, synge og kjempe? Hva kunne ... Fuglen stoppet brått opp midt i setningen, for gjennom en av Jerusalems porter strømmet et tog av mennesker, og hele skaren skyndte seg oppover mot den fjellhøyden der fuglen hadde redet sitt. Det var ryttere på prektige hester, knekter med lange spyd, bødler med hammer og spiker. Her var også verdige prester og dommere i rad og rekke, kvinner som gråt og en mengde mennesker som løp hit og dit med skrik og skrål. Den vesle, grå fuglen satt skjelvende på kanten av redet sitt. Den fryktet hvert øyeblikk at den vesle tornebusken ville bli trampet ned og de små ungene bli drept. «Vær forsiktige,» ropte den til de små, vergeløse ungene, «kryp tett inn til hverandre og vær stille! Her kommer en hest, som tramper like over oss! Her kommer en kriger med jernskodde sandaler! Her kommer hele den ville skaren stormende!» Plutselig holdt fuglen opp med sine varselrop, den ble taus og stille. Den nesten glemte faren de var i. Med ett hoppet den ned i redet og bredte vingene sine over ungene. «Nei, dette er forferdelig,» sa den. «Jeg vil ikke at dere skal se et så fryktelig syn. Det er tre ugjerningsmenn som skal korsfestes.» Og den bredte ut vingene, så de små ikke skulle se noe. De ante bare fjerne hammerslag, jammerrop og det ville skrålet fra folket. Rødstrupen fulgte hele skuespillet med øyne som var vidåpne av forferdelse. Den kunne ikke ta blikket fra de tre ulykkelige.

«Så grusomme menneskene er!» sa fuglen om en stund. «Det er ikke nok at de nagler de tre stakkarene til korsene, på hodet til en av dem har de til og med festet en krone av stikkende tornekvister.» «Jeg kan se at tornene har såret pannen hans, slik at blodet flyter,» fortsatte den. «Og den mannen er så vakker, og han ser omkring seg med et slikt mildt blikk at hver og en burde elske ham. Jeg kjenner det som om en pil går gjennom hjertet mitt, når jeg ser ham lide slik.» Den vesle fuglen kjente en sterkere og sterkere medlidenhet med den tornekronte. «Om jeg hadde vært min bror ørnen,» tenkte den, «så skulle jeg rykke naglene ut av hendene hans, og med de sterke klørne skulle jeg jage bort alle dem som piner ham.» Den så hvordan blodet dryppet ned på pannen til den korsfestede, og den greidde ikke å holde seg i ro i redet lenger. «Vel er jeg liten og svak, men kanskje kan jeg likevel gjøre noe for den stakkars, pinte mannen,» tenkte fuglen. Og den løftet seg fra redet, fløy opp i luften og kretset i store

LAMBERTSETER LEGESENTER

ØNSKER VELKOMMEN I NYE LOKALER! Mellombølgen 47. Tlf. 22749050. God tilgjengelighet på telefon og kort ventetid.

LEGENE Satish Arora, Øyvind Bjerve, Parveen Chopra, Josiane Cunen, Maida Ilic . og Charlotte Widerøe Vi har ledig kapasitet på våre lister. God kapasitet på Ø-hjelp. Besøk oss på vår hjemmeside: www.lambertseterlegesenter.no

sirkler omkring den korsfestede. Gang på gang kretset den omkring ham uten at den våget å komme nærmere, for den var en sky, liten fugl som aldri hadde våget å nærme seg et menneske. Men endelig tok den mot til seg, fløy like inntil og trakk med nebbet ut en skarp torn som hadde trengt inn i den korsfestedes panne. Men idet den gjorde dette, falt en dråpe av den korsfestedes blod ned på fuglens bryst. Den bredte seg fort utover og farget alle de små, spede brystfjærene. Men den korsfestede åpnet sine lepper og hvisket til fuglen: «For din barmhjertighets skyld har du nå vunnet det som din slekt har strevd etter helt siden verdens skapelse.» Så snart fuglen kom tilbake til redet sitt, ropte de små ungene mot den: «Brystet ditt er rødt! Brystfjærene dine er rødere enn roser!» «Det er bare en bloddråpe fra pannen til den stakkars mannen,» svarte fuglen. «Den forsvinner nok så snart jeg bader meg i en bekk eller i en klar kilde.» Men hvor mye den vesle fuglen badet, så forsvant aldri mer den røde fargen fra brystet på den. Og da de små ungene var blitt fullvoksne, lyste den blodrøde fargen på deres brystfjær også, slik den lyser på hver eneste rødstrupe helt til denne dag.

Teksten er hentet fra boken Kristuslegender, utgitt av Verbum Forlag 2002. Gjengitt med tillatelse.

ØRE-, NESE-, HALSLEGE

BØRGE TRYVING Nylænde 5, Lambertseter Tlf. 22 28 05 01 Telefontid mandag - torsdag kl. 08.00 - 13.00 HØR S E LS U N DE R SØKE LS E R O G HØR E APPA RAT T I LPA S N I NG

7


Hva skjer i menigheten? Gudstjenester Lambertseter kirke

10. april – 5. s. i faste

Dåp. Kapellan Joh 11,45-53; 3 Mos 4,13-20; Hebr 9,11-15.

Påske

Nattverd. Jostein Vist Joh 15,26-16,4a; Hag 2,3-9; 1 Pet 4,7-11.

Pinse

17. april – Palmesøndag

Nattverd. Kapellan Joh 12,1-18; Sak 9,9-10; Fil 2,5-11.

12. juni – Pinsedag

Nattverd. Kapellan Apg 2,1-11; Joh 14,23-29; 1 Mos 11,1-9.

21. april – Skjærtordag

Kl. 18. Påskemåltid og nattverd. Fr. Ulseth. Luk 22,14-20.

13. juni – 2. pinsedag

Fellesgudstjeneste for prostiet Joh 3,16-21; Jes 44,2-6; Apg 10,42-48a.

22. april - Langfredag

Fr. Ulseth Luk 22,39-23,46.

19. juni – 1.s.e.pinse

Sprell levende/misjonstivoli L. K. Gjone.

24. april – Påskedag

Nattverd. Fr. Ulseth Matt 28,1-8; Sal 118,14-24; 1. Kor 15,1-11.

26. juni – 2.s.e.pinse

Dåp. Fr. Ulseth Luk 16,19-31; 5 Mos 15,7-8,1011; 1 Joh 3,13-18.

25. april – 2. påskedag

Påskejazz kl. 19.00. Fr. Ulseth og “Real Fake Band” Luk 24,13-35.

1. mai – 1.s.e. påske

Sprell levende L. Kr. Gjone

8. mai – 2.s.e.påske

Dåp. Kapellan Joh 10,11-16; Esek 34,11-16a; 1 Pet 2,21b-25.

15. mai – 3.s.e.påske

Tro og Lys. Fr. Ulseth Joh 16,16-22; Jes 43,16-19; Hebr. 13,12-16.

22. mai – 4.s.e.påske

Nattverd. Kapellan Joh 16,6-15; Esek 23,26-28; Jak 1,17-21.

29. mai – 5.s.e.påske

Nattverd. Kapellan/Misjonsalliansen Ef 3,14-21; Jer 29,11-14a; Joh 16.23b-26.

Kristi Himmelfartsdag 2. juni

88

5. juni – 6.s.e.påske

Gudstj, i Maridalsruinen kl. 12.00. Fr. Ulseth Luk 24,46-53; Dan 7,13-14; Apg 2,32-36.

Østmarkskapellet - eies og drives av menighetene i Søndre Aker prosti - sportsgudstjeneste søndager kl.12.00. - Kafeen er åpen fra kl 11 til 14 på søndager (stengt under gudstjenesten).

10. april: 17. april: 25. april: 1. mai: 8. mai: 15. mai: 22. mai: 29. mai: 5. juni: 13. juni: 19. juni:

Tore Kopperud Hans Jacob Finstad Elisabeth Torp (2. påskedag) Per Olav Vangen Anne Austad; familiedag. Per Anders Nordengen Ragna Dahlen Øystein Larsen Gunleik Seierstad Karl William Weyde (2. pinsedag) Åge Haavik


Hva skjer i menigheten? Andre aktiviteter: Voksne / Barn / Unge / Familier/ Kurs / Bønn Babysang

Tirsdager kl 11.30. Kontakt: Gunnlaug Himle. babysang@lambertseterkirke.no.

Søndagsskole

Hver søndag bortsett fra når det er sprell levende- gudstjenester eller skoleferie. Kontakt: Lars Kristian Gjone.

Torsdagstreff

Torsdager kl. 12.00-14.00. Skjærtorsdag og Kr. Himmelfartsdag: Se gudstjenestelisten. Kontakt: Diakonen.

Sykehjemsandakt Onsdager kl. 11.30. Kontakt: Tor Torbjørnsen.

Familietirsdager

Tirsdager kl. 17.00-18.30. Vi starter med felles middag for hele familien og fortsetter med ulike aktiviteter og moro for barna. Datoer: 26.april og 10. mai. Kontakt: Lars Kristian Gjone.

JuniorKIKK

Hver tirsdag kl. 18.00-20.00 utenom skolens ferier. Kontakt: Lars Kristian Gjone.

KIKK

(Klubben I KirkeKjeller’n) Hver torsdag kl. 18.00-20.00 utenom skolens ferier. Kontakt: Bjørnar Nome.

Bønn

* Bønnesamling

i kapellet andre tirsdag i måneden kl. 10.00 - 11.00: 10. mai, 14. juni.

Vi takker

- for alle frivillige medarbeidere som gir av sin tid i tjeneste for menigheten. - for menighetspleien og alle besøkerne. - for det gode arbeidet med Sprell levende og søndagsskolen - for det gode samarbeidet med Frivillighetssentralen

Vi ber

Tro og Lys

En lørdag i måneden kl. 14.00 - 17.00. Dato: 28.5. 18. juni: Sommeravslutning i Mariahuset kl. 13.00-17.00. Tro og Lys-gudstjeneste: Søndag 15. mai kl. 11.00, Lambertseter kirke. Kontakt: Toril Slettner.

TimeOut

- om at alle må oppleve å SE JESUS og BLI SETT AV HAM slik visjonen for Lambertseter menighet sier, og at alle som kommer til kirken føler seg sett og ivaretatt av menigheten. - for alle syke i menigheten, for lindring, og Guds nærhet. - for alle som er døpt, at de må få vokse opp nær Jesus. - for barne- og ungdomsarbeidet og arbeidet rundt trosopplæringen, at yngre mennesker kan få oppleve et eierskap til menigheten. - for årets konfirmanter, at de må oppleve konfirmanttiden som fin og meningsfull.

Hver torsdag etter KIKK, fra kl. 20.00 til ca 20.30.

Felles prostigudstjeneste 2. pinsedag I år holdes prostiets fellesgudstjeneste 2. pinsedag, 13. juni, kl. 11.00 i Manglerud kirke. Gudstjenesten ledes av sokneprest Ole Tommelstad og fung. Prost Espen F. Jacobsen. Takkofferet går til Bibelmisjonen. Bruk denne enestående muligheten til å styrke fellesskapet over menighetsgrensene i lys av pinsens grensepengende budskap!

Kapellet Et rom for ✳ ✳ ✳ ✳ ✳

stille bønn/ettertanke – enkeltvis eller flere sammen samtaler bibelgrupper bibellesning/andakter gudstjenester

Kapellet er åpent hverdager kl. 10 – 16 og før og etter gudstjenester, ellers etter avtale.

99


Midt i nærmiljøet

Ny giv for lysløypa Mange har et kjært og langvarig forhold til lysløypa på Lambertseter, men ingen har de siste årene kunnet unngå å legge merke til at den gradvis har blitt mindre tiltalende å gå i, med stadig mer gjørmete partier. Jens Petter Homleid, LIF

S

iste halvåret har den også vært uten lys. Løypa ble anlagt som ski- og trimløype i 1971 etter initiativ fra Lambertseter Idrettsforening v/Knut Dokka og T.Sem Johansen. Kommunen betalte, Park og idrett ledet arbeidet og ordfører Brynjulf Bull stod for åpningen. Den er ca. 3,5 km lang og 2 km går i variert skogsterreng, resten på turveier i bebyggelsen og forbi Lambertseters flotte idrettsanlegg.

Åpent møte

Mandag 14. mars var det åpent møte om lysløypa etter initiativ fra Lambertseter IF. Der deltok representanter for Friluftsetaten og Idrettsetaten sammen med beboere fra 7 av borettslagene på Lambertseter, Aps representant i BU, kirken og LIF. Det er stor entusiasme for å få til en oppgradering av lysløypa, men forutsetningen for å få til det, er at vi på Lambertseter og i bydelen bidrar med egeninnsats og penger for å løfte tiltaket oppover på kommunens strenge prioriteringslister. I møtet ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Line Hovde, Ole Martin

S

Ek press ystue

Løkkeberg, Hans Kristian Norseth og Jens Petter Homleid som skal jobbe videre med prosjektet.

Natur midt i nærmiljøet

Tilgang til naturlig friluftsliv er viktig for alle. Tilrettelegging i nærmiljøet er den beste måten å sikre dette på. En lysløype for helårsbruk inspirerer til trening og tur, skaper trivsel og samhold og bidrar til redusert miljøbelastning gjennom mer lokale aktiviteter. Vi tror også en populær lysløype vil ha mye å si for det sosiale livet til mange og bidra til å øke den generelle trivselen. Tre skoler, ca. 10 offentlige barnehager og flere eldresenter har lysløypa innen gangavstand for rekreasjon og mosjon. En ikke markedsført Facebook-side for løypa har over 400 medlemmer.

Hva kan du gjøre

DU kan støtte opp under prosjektet

Det første som skal skje framover er at det må gjøres en detaljert prosjektering som grunnlag for budsjett og videre arbeid med løypa. Dersom noen kjenner noen som er flinke til dette, og har tid til å bistå, hadde det vært flott.

Tlf. 22 29 28 30

Holder til i gamle sentret på Lambertseter, tidligere urmakerbutikken.

SKREDDERSALONG MED STOR KOMPETANSE TIL GODE PRISER. Vi tilbyr en mengde tjenester; alt fra nytt til omsøm. skifting av glidelås, gardinsøm etc.

* Briller * Kontaktlinser * Synsundersøkelse

Timebestilling

22 28 02 41

Lambertseter UR&Optikk Lambertseter Kjøpesenter

10

ved å Like Facebook-siden, sende oss en hilsen pr post eller epost, få andre engasjert osv. Tre borettslag har allerede bidratt med betydelig økonomisk støtte (50.000 til sammen) og vi håper de andre følger etter! Det er søkt om støtte fra Sparebankstiftelsen, og etter hvert vil det også bli søkt fra andre støtteordninger. Dugnadsarbeid er foreløpig ikke aktuelt, men det vil helt sikkert komme. I første omgang er det moralsk og økonomisk støtte som er viktig for å holde trykk på saken og for å skaffe nok egenkapital til å utløse midler fra kommunen og andre kilder.

LAMBERTSETER VASK & RENSERI Vi har flyttet til nye lokaler ved T-banen på gamle senteret. Tlf 22289846


Utdrag av årsmelding 2010 Saker i menighetsrådet

Blant de viktigste sakene Lambertseter menighetsråd har behandlet, nevnes: Menighetsrådet behandlet først et forslag om å endre grensene for Lambertseter menighet. Endringene ble senere anbefalt på ekstraordinært menighetsmøte og til slutt godkjent i bispedømmerådet. De nye grensene er litt mer logiske og gir Lambertseter litt flere medlemmer. Menighetsrådet godkjente videre fremdrift av prosjektet med naturlig menighetsutvikling (NaMu). Det ble gjort vedtak om en datoplan i prosjektet med gjennomføring av spørreundersøkelse. (Resultatet av undersøkelsen og en menighetsprofil var klar i begynnelsen av 2011.) Menighetsrådet ansatte Gunlaug Himle i 20% stilling fra høsten av, og det er nå startet opp samlinger for barnearbeidet på tirsdager. Ansettelsen gjelder for ett år med evaluering av prosjektet. Menighetsrådet ansatte ikke ny ungdomsarbeider, men utfordret ungdomspresten til å bli enda mer ”hands on” i ungdomsarbeidet og jobbe med rekruttering av frivillige medarbeidere, både voksne og ungdommer. Forslag til nytt gulv i kapellet ble godkjent. Prosjektet ble finansiert ved hjelp av gaver. Arbeidet ble gjennomført i august, og kapellet ble etter dette ett av de fineste rommene i kirken. Til prostebesøk tirsdag 26. oktober 2010 orienterte Fredrik Ulseth om at det var meldt inn to saker til prosten: - Bekymring for den nye bemanningsplanen - Uvisshet om det videre strategiarbeidet i menigheten I forbindelse med forslag til ny beman ningsplan for Oslokirken ser Lambertseter menighetsråd store potensielle reduksjoner i det tidligere møysommelige oppbygde menighetsarbeidet. Lambertseter menighetsråd uttalte seg med en protest mot den planlagte bemanningsplanen for Oslokirken og menighetsrådet fikk menighetsmøtets fullmakt til å utarbeide alternative planer i møte med den planlagte nedbemanningen. Utfallet av saken er ventet sommeren 2011. I forbindelse med usikker fremtid og økonomi vedtok menighetsrådet å tildele eksterne offer til kun Misjonsprosjektet, menighetspleien, Tro og Lys-gruppen, neste års TV-aksjon, Østmarkskapellet og Kirkens Nødhjelp på julaften.

Samarbeid med andre

Lambertseter menighetspleie

Samarbeidet med Lambertseter menighetspleie er så tett at det i stor grad inngår i menighetens egen virksomhet. Det er likevel viktig å merke seg at det er en selvstendig organisasjon med egen økonomi som ikke er underlagt menighetsrådet. Menighetspleien er en forening i tilknytning til menigheten, som finansierer og driver diakonalt arbeid i menigheten, gjennom tiltak beskrevet under. Gjennom en samarbeidsavtale med menighetsrådet, er menighetspleiens styre å anse som menighetens diakoniutvalg. Menighetspleien har påtatt seg å finansiere en i utgangspunktet 50 % diakonstilling. Stillingen ligger innunder menighetsrådet, som har overdratt arbeidsgiveransvaret til Kirkelig fellesråd i Oslo. Menighetspleien bruker av sin kapital og innsamlede midler for å finansiere diakonstillingen og det diakonale arbeidet. Per i dag er det midler til å drive stillingen i ca tre år. Det må arbeides videre med sikring av finansieringen av det diakonale arbeidet og skaffe midler til en større diakonistilling, fordi behovet på Lambertseter er stort. I forhold til dette spiller det offentlige, særlig gjennom bydel og Kirkelig Fellesråd, en viktig rolle.

Menighetspleiens arbeid er i stor grad et arbeid med og av frivillige. Mange lar seg engasjere og involvere. Menighetspleien har hatt ansvar eller delansvar for menighetspleiens juletrefest, fasteaksjonen, diakoniens dag, påskemåltid skjærtorsdag, minnekonsert i forbindelse med allehelgensdag, julemessen og utdeling av julestjerner .

Frivillighetssentralen

Menigheten samarbeider godt med Lambertseter frivillighetssentral. I 2008 ble dette ytterligere styrket da frivillighetssentralen flyttet inn i kirken i forbindelse med at Lambertsetersenteret skulle bygges om. Selv om senteret nå er ferdig er både menigheten og frivillighetssentralen så fornøyde med og bo i samme hus at vi har forlenget utleien med 3 nye år. De leier kirkestuen på fast basis og har åpent 8 til 17 på hverdager og 11 til 15 på lørdager. Utover de konkrete samarbeids¬prosjektene som vi hadde fra før, som for eksempel bydelsdager, TVaksjonen og middagsservering 2. juledag, har vi nå i tillegg blant annet samarbeidet om torsdagstreffene og om kirkekaffen i forbindelse med gudstjenestene i sommer. Klokker Jørgen Meier er fast medlem i frivillighetssentralens styre.

Lambertseter menighet er organisert i 9 utvalg.

De tre første utvalgene er utvalg som jobber for hele virksomheten. Disse jobber med områder som berører hele virksomheten direkte. De neste 6 er utvalg er rettet mot en bestemt del av virksomheten. Alle aktiviteter og arrangementer er knyttet til et av disse 6 utvalgene. Under er et organisasjonskart som viser dette skjematisk.

11


Spinn vill Spinnvill var også i år et av høydepunktene i kulturuka. Mads Horn, Johan Wallace og Robert August Pedersen var også i år gutta som fikk spinnvill fra konsept til konsert! I år hadde Robert med seg lommedalen teensing fra sin nye jobb i lommedalen menighet. Så fredag 25 var det duket for en konsert med både fult trøkk, vakre toner og sang det svingte av! TEKST OG FOTO BJØRNAR NOME

Mads og lommedalen teensing sammen om å rocke kirken

Mads rocker kirka i en av sine heftige gitarsoloer.

Mads (elgitar) og Johan (orgel) i vakker samklang i et av de klassiske stykkene

Festligheter i kirkestuen

12 12


Misjonsprosjektet Håp for de kristne i Egypt

Vi har fått Eivind Skeies tillatelse til å ta inn denne artikkelen, som han skrev etter et besøk i Egypt i november 2010. Artikkelen er spesielt aktuell for Lambertseter menighet.Vårt misjonsprosjekt er nettopp Anastasia, yrkesskolen til biskop Thomas. AV EIVIND SKEIE

D

et er knapt to uker siden jeg var i Kairo sammen med Bjørn Wegge, på forskjellige oppdrag for Norsk Misjon i Øst.

Dette har jeg blitt minnet om mange ganger i det siste, og jeg kjenner igjen flere av de stedene som gang på gang ruller over TV-skjermene. Fra hotellet vårt hadde vi utsikt rett ned på den store plassen som nå er hovedåsted for begivenhetene, med det store, hvite bygget i i bakgrunnen, bygget som visstnok huser landets hemmelige politi. I Vårt Land i dag leser jeg at rømte fanger har vært på vei mot Anafora, re-

treatstedet til biskop Thomas i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. At denne oasen av tilbedelse, omsorg og oppstandelse fra fattigdom og uverdighet også blir truet, sier mye. I løpet av mine reiser i Egypt de siste årene har jeg fått et inntrykk av kompleksiteten i dette samfunnet, både politisk, sosialt og religiøst. Det er en kompleksitet fylt av motsetninger, frem til nå holdt sammen av et regime som har ført landet inn i en permanent unntakstilstand etter mordet på president Sadat i 1981.

Nå synes det ikke å være noen annen mulighet enn et nytt politisk regime, demokratisk, så langt det lar seg gjøre, ved at folkets røst blir hørt. Alternativet er en ytterligere innstramming, som i enda sterkere grad enn før vil gjøre landet om til en politistat. Jeg har tenkt mye på noen av dem vi møtte under våre ti dager i Egypt. Ikke minst på de fattige menneskene som tok oss inn i sine sparsomme boliger i slummen utenfor byen. Deres minimale inntekt kommer fra byens avfall som de henter i løpet av natten. Blant disse

er det mange barn og unge som har fått ansvar for familiens overlevelse.

Men hvordan skal de klare dette i disse døgnene? Jeg går ut fra at de som arbeider sammen med Mama Maggie, gjør sitt ytterste for at ingen skal gå til grunne, men når jeg tenker på det, synes det å være en nesten umulig oppgave. Dere som ber, må gjerne huske disse. På lengre sikt er det grunn til å bekymre seg over hva en stor samfunnsendring vil medføre av endrede betingelser for landet kristne befolkning, de omkring ti millioner kristne. Det kommer an på om hvor Egypt går i forhold til det politiske kartet i Midt-Østen, men også på om det kan bli skapt en demokratisk tradisjon hvor også minoritetene blir hørt. Det vil også bli viktig om en eventuell ny regjering innretter sin fattigdomsbekjempelse slik at den omfatter alle landet innbyggere, og ikke bare de som tilhører en spesiell religion. Fra avisene tolker jeg biskop Thomas dithen at han ikke bare ser positive muligheter i den politiske endringen, men også muligheten for at situasjonen for den kristne minoriteten kan blir forverret.

Norsk Misjon i Øst har biskop Thomas og Mama Maggie som sine hovedpartnere i Egypt. De representerer begge omfattende bevegelser og har begge et syn på oppstandelsen som også innebærer sosial og menneskelig oppreising for det enkelte menneske. Derfor heter, for eksempel, yrkesskolen til biskop Thomas Anastasia, som betyr oppstandelse. Det er håp for de kristne i Egypt. Men de trenger vår støtte, mer enn noensinne.

Weekend for 5.- 8. trinn - det handler om vennskap -

Har du lyst til å reise på tur med vennene dine og bli kjent med nye? Er du klar for nye opplevelser, og for å lære mer om den kristne troen? Alle i Lambertseter menighet som er i 5. til 8. trinn kan få være med på en opplevelsesrik helgetur. Turen går til Degernes leirsted i Østfold, ca. en times kjøring fra Oslo. Vi leier buss og reiser fra Lambertseter kirke fredag 27. mai kl 17:00, og er tilbake på Lambertseter søndag 29. mai kl 18:00. Turen er en del av Lambertseter menighets trosopplæringsprogram, i samarbeid med Junior-KIKK. Den koster kr 500. For spørsmål og påmelding, kontakt Lars Kristian Gjone, eller se egen infobrosjyre. PS! Er du voksen og vil være med som leder? I så fall er det fint om du melder deg raskt!

13


Annonser �

Lambertseter kirke feirer søndag 15. mai i år 45 år! (nøyaktig på dagen) Dagen skal markeres med Tro og Lysgudstjeneste. I 1966 ble kirkens innvielse markert med en festuke (ikke ulik vår nye tradisjon med kulturuke) med innvielse søndag 15.mai kl. 19.00, familiegudstjenste 17.mai kl. 18.oo og høymesse 19.mai kl. 11.00, som var Kristi Himmelfartsdag! En storslått åpning av kirken. I 1991 var det 25års markering fire dager til ende, med sang og musikkkveld lørdag 11. mai og stor festgudstjeneste med prost Ole D Hagesæther søndag 12. mai. Ved dette jubileet ble det tatt initiativ til en utsmykning av det store vinduet ved døpefonten. Dåpsvinduet ble innviet 5. oktober 1997. Tilsvarende markering av 30årsdagen kom i 1996 med festgudstjeneste ved Tore Kopperud og 35årsmarkering i 2001. Oppigjennom tiden har kirken fått sine fornyelser, som ny belysning i 1999, nye kirketekstiler, og utsmykning på sørveggen i 2002. Årene går fort, og denne lille oppsummeringen skal munne ut i en utfordring til menigheten frem mot femtiårsjubileet i 2016! Alle gode innspill om hva vi kan gjøre i anledning halvt-hundreårs markering mottas med takk!

(Fritt etter kallsboken, ved Jørgen Meier, klokker)

14

industri lambertseter

Mennesker i utvikling mot gode og varige løsninger for arbeid og helse Industri Lambertseter as Postboks 63 Lambertseter, 1101 Oslo, Telefon 23 16 76 50


Slekters gang Slekters gang

NORGES ELDSTE BEGRAVELSESBYRÅ

Døpte

Mina Nordli Hestnes, Selma Thorbjørnsen, Signe Gillebo Gjertsen, Jenny Hagberg Bjerke, Helena Liland Ødegård, Ada Østrem Hertzenberg, Iris Helena Langfeldt, Signe Aune Syringen, Madelene Hillstein Fischer, Amelia Gundersen, Elias Hoel Elmenhorst, Isak Hove Capole, Adrain Sletten, Joakim Martin Garberg, Sigurd Trøen Skeie, Aslak Lian, Eimund Kristoffer Hauge Larsen, Magnus Jøstad Kolstø, Kasper Bruvik, William Vogt-Andersen, Marius Jakobsen, Neo Liam Könberg, Nathaniel Ogbamichael, Strom Julius Maurseth-Wang, Matheo Aase-Selåsdal

Avd Nordstrand: Tlf 23 16 83 30 Avd Majorstuen: Tlf 23 19 61 50 www.wangbegravelse.no (tidl. Nordstrand Wang Begravelsesbyrå)

Døde

Wigdis Liljan Brørby, Anne Lise Vikan, Ane Carin Eriksen, Ragnhild Hanholm, Elsa Lund, Borghild Jarkvam, Solveig Oline Rønneberg, Eli Skei Olsen, Alfhild Karoline Hansen, Inger Beathe Brun Jacobsen, Inga-Maj Løchen, Inger Bergitte Steen, Janny Brask, Stig Ottar Bjørn, Sverre Andersen, Per Erik Svendsen, Mikal Granlund, Jon Svendsrud, Per Dagfin Iversen.

Gravsteiner – Inskripsjoner Omarbeiding Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård Ulvenvn. 102, 0581 Oslo Tlf. 22 65 60 50 Fax. 22 65 60 31 www.gravstein.com

STEINAR BAREID SPESIALIST

Lege

I ØYESYKDOMMER

Ekebergveien 228 b, 2. etg. 1162 Oslo Timebestilling på tlf. 22 28 63 64 Tlf. tid hverdager: 10.00-11.00 og 13.00- 14.00

ss for o t k a t kon ende t ik l p r o en uf ering d r u iv d ver bolig! in d v a <

Hvem tror du kan OBOS best? Ingen selger flere OBOS-boliger på Lambertseter enn oss!

Nils Tore Gjone

Kristin Ø. Svendsen

Jon Andreas Sørensen

Torstein Bruvik

Vibeke Pedersen

OBOS eiendomsmeglere Lambertseter Langbølgen 9, Telefon 23 16 51 10

15


Fra bomberommet En ny vår! Hva skjer når 2-3 ildsjeler går sammen og gjør en felles innsats for en sak? Saken som jeg tenker på er Junior-KIKK. Siden nyttår har det meldt seg flere personer som vil være med og ta i et tak. Og jeg tror vi trygt kan si at klubben dermed har fått en ny vår. Det er i så fall noe vi har bedt for en stund. Kan det være et bønnesvar? Det skal vi få glede oss over! Alle i alderen 5.-8. trinn er velkommen til å bli med og se hva som skjer. Forøvrig er det både søndagsskole og KIKK her nede, noe for enhver. Og dagsturen til Lise-

berg må dere lese om og melde dere på! Alt dette, og mer til, skjer dypest sett fordi Gud har valgt ut oss som en sak å satse på. På underlig vis åpnes stadig dørene slik at barn og ungdom får kjenne at her hører vi hjemme. Også det minner om hva som skjer i naturen når våren kommer. Noe nytt får vokse frem. Drømmen må være at våren skal komme hit på ny - hver uke, hele året. Så la oss takke og be: La våren komme! Hilsen Lars Kristian

Lars Kristian Gjone barne- og ungdomsprest PS! Send gjerne SMS eller epost om du vil ta kontakt med meg! Mob: 986 22 439, epost:

Oppslagstavle Hva skjer i påsken og pinsen? Se side 8

Felles prostigudstjeneste 2. pinsedag Se side 9

Weekend for 5.- 8. trinn Tro og Lys-gudstjeneste

Se side 13

Se side 9

2. påskedag Påskejazz kl. 19.00. Se side 8

www.lambertseterkirke.no

Lambertseter kirke har en egen nettside. Der kan du finne programmet framover, lese mer om kirka og aktivitetene som foregår her, se på bilder eller finne kontaktinformasjon. Velkommen innom!

16

Profile for Vårt Land

Lambertseter menighetsblad nr.2/11.  

Nr. 2 - 57. årg - april - mai 2011 - - informasjon Rødstrupen .................................... side 5 Ny giv for lysløypa .................

Lambertseter menighetsblad nr.2/11.  

Nr. 2 - 57. årg - april - mai 2011 - - informasjon Rødstrupen .................................... side 5 Ny giv for lysløypa .................

Advertisement