Page 1

SILJAN MENIGHET

Menighetsbladet

Nr. 2 - 2013 Ă…rg. 53

hvem er da min neste?


SILJA N M E N I GHET Kon tor : Ø v e r b ø s t u a , Opdalsvn. 16, 3748 SILJAN Pos tadr esse : P o s t b o k s 1 7 , 3749 Siljan Te l efon: 3 5 9 4 11 7 4 Fa x: 35 94 10 51 Kon tor ti d: Ti r s d a g o g t o r s d a g kl. 9 - 1 2 . Kont oret v il o f t e v æ r e b e t j e n t o g så ut enf or dis s e t i d e n e . Sok nepr est: Tr ond E ngne s so kn epres t en @ s i l j a n . k i r k e n . n o Kont or: 3 5 9 4 11 7 4 Mobil: 41 45 35 91 Dagli g l eder / k i r k e v e r g e : Rut h E lis abe t h L i e n M y r v a n g ki rke v ergen@ s i l j a n . k i r k e n . n o Kont or: 3 5 9 4 11 8 8 Mobil: 94 05 22 95 Meni ghetsse k r e t æ r : Vi gdis Ø jerud menighet s k on t o r e t @ s i l j a n . k i r ke n .n o Kont or: 3 5 9 4 11 7 4 Mobil: 41 65 23 60 Kant or : Te rj e Tjerv åg t erj e . t jerv aag @ s i l j a n . k i r k e n . n o Mobil: 41 45 89 24 Kape l l an i S k i e n o g S i l j a n : Nadine Vaage n nadine. s c hm a h l @ s k i e n . k o m m un e .n o Kont or: 35 58 90 74 Mobil: 46 79 04 22

S I L JA N MENIGHETSBL AD N R 2 - 2013 Årg an g 5 3 Ut gi s av S ilja n m e n i g h e t Den nors k e k i r k e , 4 ganger pr. å r. Bl a det s ende s v e d e r l a g s f r i t t t i l alle hus s t a n d e r i S i l j a n . Ut enby gds k r. 1 5 0 p r. å r G ave k ont o: 2 6 1 0 . 3 1 . 7 11 2 0 Reda ktør : Hanne Rismyhr t h e _ m i n p i n @ h o tm a il.co m Pr od uksj on: E r i k Ta n c h e N i l sse n AS Siljan menighetsråd står ikke nødvendigvis inne for innhold i signerte innlegg.

Den barmhjertige samaritanen Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa: «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’ Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.» Lukas 10, 25 – 37

Fo rs idef ot o: H a n n e R i s m y h r w w w. s i l j a n . k i r k e n . n o

2


Gå ut og forkynn Jesus Kristus. Om nødvendig bruk ord. (Frans av Assisi)

Vi har en bok om den barmhjertige samaritan som barna mine (og jeg) er veldig glad i. Den forteller uten ord, kun med finrare illustrasjoner, om det tittelen så fint vinkler: “En ukjent venn”. Hvem er da min neste? Hvem er min ukjente venn? Hvem kan jeg plukke blomster til? Hvem kan jeg hjelpe og handle inn varer? Hvem kan jeg tilby litt barnevakt? Hvem kan jeg sitte stille sammen med når livet pisker for hardt mot ruta? Hvem kan jeg be sammen med? Hvem kan jeg dele litt av min overflod med? Hvem kan jeg klippe plenen for? Hvem kan jeg tilby å gå den ekstra mila sammen med? Jeg tror min neste, min ukjente venn, like godt befinner seg I nabohuset, som nedsenket I en ydmykende stilling på gata, eller som en trengende I et land lenger borte enn dørstokken min. Å se denne min neste. Det er nødvendig og velsigna nestekjærlighet, Samtidig som det er en av de ypperste formene for spredning av Guds godhet. Som Frans av Assisi ved siden av her så fint har forstått det. Dette er mitt siste blad som redaktør. Det er litt vemodig, og mest fint å gi stafettpinnen videre til Sindre – nye tanker tror jeg kommer til å gjøre bladet godt! Takk for meg! Det har vært en velsignelse å få gå litt av veien sammen med dere der hjemme i Siljan.

fra 3

n

ør e kt

re

da

...p

Håper du finner mange ukjente venner.

ip

God sommer!


Ko n firm ant er i Si ljan kirke 5. mai 2013

 Line Holte Apalnes, Magnus Ask, Nikolai J. Bentsen, Joakim J. Bentsen, Bjørnar Dalum, Joachim P. Eriksrød, Mia Skilbred Fjeld, Benjamin Fjellheim Grini, Monika Barzdziukaite Fjellstad, Matheus Gaspar Da Silva, Therese Hagen, Andreas Hagen, Magne Burvald Hansen, William Berge Hilstan, Malene Kjær Holt, Sondre Mathias Holte, Susann Kiste, Mari Kjær, Andreas Lykseth, Elisabeth Malmgren, Knut Eirik Stavnes Olsen, Lena Marie Huseby Skilbred, Amund Dahl Vaagland, Liv Valentina Angell Wetterlin og Åsmund Aasheim.

K i rken i Si l j an i nvi t erer deg t i l å væ re konf i rm ant Det første som må skje er at du melder deg på til oss innen 22. juni. Det gjør du på: www.siljan.kirken.no Første samling i Siljan kirke onsdag 21. august kl. 18.00–20.00. Presentasjonsgudstjeneste søndag 1. september kl. 11.00.

4


«Noen kommer, noen går .....»

Tekst: Vigdis Øjerud og Hanne Rismyhr

Den «gamle» redaktøren På veggen hjemme hos Rismyhr-familien i Snurråsen var det ofte en kalender som fanget interessen min. En kalender med dikt, med ord og sitater, bilder, illustrasjoner. Hannes julegave til mamma og pappa. Ikke så rart at hun var den første vi tenkte på da vi trengte en ny redaktør til Siljan menighetsblad. - Kan du si litt om deg selv (utdannelse, jobb osv.)? Jeg bor i Bergen med en bra mann og to barn på 2½ og 4½ år. Bergen viser seg å være en by som er så fin at det er vanskelig å komme seg vekk herfra nå etter 12 år. Jeg har en mastergrad i medievitenskap, og jobber for øyeblikket 60% som vitenskapelig assistent på Universitet for et prosjekt som heter Virksomme Ord. Det er en database som jobber med å dokumentere den politiske talens historie i Norge (se virksommeord. uib.no – mange interessante taler å lese til kveldsmaten☺). - Du har vært redaktør (overkvalifisert sådan) for Siljan menighetsblad noen år nå – hva fikk deg til å si ja til denne jobben? (Det kan i alle fall ikke være pengene..) Vet du hva, jeg ble så glad over å bli spurt den gangen for 7 (eller er det 8?) år siden! Særs gode folk å samarbeide med + stor handlefrihet = himla stas. Det var en spennende utfordring, og det å kunne gjøre noe litt kreativt samtidig som jeg kunne peke på Gud, føltes som en perfekt mulighet. - Du bor i Bergen, og for noen tiår siden ville det være utenkelig å ha en redaktør boende så langt unna. Hvordan er det å jobbe med bladet når du bor langt unna geografisk? Først og fremst gir det en del dårlig samvittighet fordi dere på kontoret må

gjøre alt det praktiske – intervjuer og fotografering og lignende blir liksom lettere å få gjort når man er der det skjer. Det er også tungvint at jeg ikke kjenner til lokalsamfunnet like godt lenger, og ikke vet så mye om hvem vi kan spørre om ulike ting. Dette vil jo bli mye lettere med en redaktør som bor i bygda! Men ellers synes jeg god mail- og telefonkontakt med Vigdis har gjort jobben særs levelig uansett☺ - Det er mange ord en kan bruke for å beskrive en jobb. Hvilke ord vil du bruke? moro/slitsomt/irriterende/ interessant/givende/lærerikt/ frustrerende/krevende? Alle orda, egentlig! Krevende å komme på nye ideer og slitsomt fordi jeg er en sånn som er veldig flink til å utsette ting til siste liten…. Men samtidig og mest av alt fint og givende – å få tenke ut ideer med menighetskontoret, leite etter bilder og tekster osv. I det siste har hele prosessen vært litt mer krevende, så da tenker jeg det er et hint om at det er på tide at noen nye overtar roret! - Det er ikke så ofte vi får inn bidrag fra bygdefolket til Siljan menighetsblad. Bør et menighetsblad engasjere slik at det kommer leserinnlegg, eller skal det være et blad til informasjon og oppbyggelig glede? Føler et menighetsblad er en litt ”lett” arena – som ikke nødvendigvis trenger å ha til oppgave å provosere, - men gjerne 5

engasjere. Det er jo i utgangspunktet et informasjonsblad om menighetslivet – men med noko attåt av en mer, forhåpentligvis, inspirerende sort. Også er det jo ekstra stas de gangene man får tilbakemeldinger på at noe i bladet har vært fint for noen – om det så er bilder, tekst eller temavalg. - Hvordan finner du illustrasjoner, velger forside-bilde og gir bladet ditt kjennemerke, ditt preg? Jeg leiter rundt på nettet (kjenner noen fine folk jeg tidvis får låne bilder av), fotograferer litt selv, og liker generelt godt å samle på fine ord i en rød notatbok som jeg stadig kommer tilbake til. Også er det jo ganske så mye inspirasjon å hente i sjølveste Boka. Jeg liker generelt at ting er litt rare og annerledes, noen ganger er for eksempel kanskje ikke forsida like lett å tolke som jeg hadde tenkt, mens andre ganger er den kun ment som et visuelt bad. - Hva vil du si til Sindre Klakegg Bruflot som skal ta over etter deg? Ta godt vare på bladet! Det er en så fin arena å være en del av. Og kos deg med friheten du har, og samarbeidet med fine folk. Vi ønsker deg lykke til med jobb, familie og det du skal gjøre og være framover, og takker deg for alle timer du har brukt på Siljan menighetsblad.


«Noen kommer, noen går .....»

Tekst: Hanne Rismyhr og Sindre Klakegg BruflotI

Gammel redaktør sier «hei» til ny redaktør Jeg husker Sindre godt fra barneskolen, men var så spent på å høre mer om hvem han er nå, og hva han tenker om bladet, at jeg måtte sende ham noen spørsmål. Vær så god, bli bittelitt bedre kjent med den nye redaktøren!å - Kan du fortelle oss litt om deg selv? (alder, bosted, hobbyer osv.) Har rukket å bli hele 28 år og er nå tilbake i Siljan (i alle fall for en periode) etter utdanning i Gjøvik, Volda og Bergen. Til daglig jobber jeg som grafisk designer. Jeg er glad i musikk og kultur og prøver å få med meg en del arrangementer rundt omkring. Jeg er ganske nysgjerrig av natur og liker å holde meg orientert om stort og smått. Så vil jeg trekke fram at jeg har et spesielt forhold til vestlandet – jeg bør vel komme meg over fjellet minst to ganger i året for å holde sjela mi i balanse. - Hva gjør deg glad? Det å være sammen med mennesker jeg setter pris på. En god samtale. Energien fra en flott konsert. Naturopplevelser. Tanken på alle mulighetene livet gir. - Du har et eget firma (imponerende!) fortell litt om hva det innebærer. Jeg startet opp firma da jeg var ferdig utdannet. Grunnen til at jeg ville starte for meg selv var et ønske om å kunne disponere tiden min selv og finne egne løsninger som gjør at jeg kan jobbe tiltross for funksjonshemmingen min. Hovedfokuset i foretaket mitt er grafisk design. Nå i begynnelsen tar jeg i mot alle slags typer designoppdrag, men det kan hende jeg etter hvert finner meg en mindre nisje som jeg vil spesialisere meg

i. Det er spennende og lærerikt å drive på egenhånd og jeg liker at jeg får mulighet til å utvikle meg selv på mange områder. - Jeg er litt spent på hvorfor du sa ja til denne jobben som redaktør? Og hva du tenker om å jobbe så tett på en menighet? Det var jo selvsagt fordi Vigdis spurte så pent! Fra spøk til alvor: Jeg synes det var veldig gøy å redigere bladet sammen med Erik fra 2001 til 2004. Faktisk er det godt mulig at jobbinga med bladet den gangen hadde innvirkning på yrkesvalget mitt. Så når jeg nå er tilbake i bygda, synes jeg det er stas å bli spurt igjen. Jeg ser fram til å jobbe med menigheten. Jeg tror menighetsbladet er viktig for menigheten og jeg håper å kunne bidra til at Siljan fortsatt skal ha et flott menighetsblad. - Hva synes du kjennetegner et godt menighetsblad? Et menighetsblad skal skape spenning og engasjement rundt det som skjer i menigheten. Det skal opplyse om menighetsarbeidet og ha gode reportasjer fra begivenheter i kirka. Jeg husker jeg allerede som liten gutt syntes det var stas å studere menighetsbladet. Det er noe med nærheten til innholdet. Et godt menighetsblad skal gi gode leseopplevelser. Siljan er ei lita bygd og jeg tror folk som bor her setter pris på å få bladet i postkassa.

6


«Det er viktig for meg å se bak menneskers handlinger, og se deres ressurser» Tekst: Vigdis Øjerud og Astrid Holm Andersen - Foto: Vigdis Øjerud, Stine Indahl, Marte Østmoe En maikveld tropper jeg opp på døra til Astrid Holm Andersen, med blyant og et ark med noen spørsmål på. To timer senere oppdager jeg at svært lite av fakta-opplysninger er kommet ned på arket, og at det står ord som «engasjert, helhetlig omsorg, tro og fag, svake og sterke mennesker, medmenneskelige behov, gjøre en forskjell, ondskap, godhet». Hvordan skal denne samtalen bli overført til leseren av denne artikkelen? - Du har bodd i Siljan i 12 år nå, hvor bodde dere før det? Vi kom hit fra Romsdalen, der jeg bodde mens jeg tok sykepleierutdannelsen. Tidlig visste jeg at jeg ville jobbe med mennesker, og opplevde å få et kall til tjeneste i Frelsesarmeen som 19 åring. Jeg gikk på Frelsesarmeens offiserskole, og jobbet 5 år som offiser på tre ulike steder. Etterhvert kjente jeg behov for å få mer faglig kompetanse på det å møte mennesker, og begynte på utdannelse til sykepleier. Etter endt utdannelse og med mann og to barn flyttet vi til Siljan, der jeg fikk jobb i kommunen. - Er det noe i Frelsesarmeen som har bidratt til ditt diakoni-engasjement? Frelsesarmeen (FA) har alltid hatt en sterk sosial profil og bygger på likeverd og nestekjærlighet, der forkynnelsen ikke kan løsrives fra handlingen. Det å kunne se hele mennesket og de mest utsatte og

Gjennom matutdeling blant annet, møter jeg mennesker som ikke får frigjort ressursene sine pga rus, dårlig økonomi, sosiale forhold, lav selvtillit osv, men ved å bli sett og ved å få oppgaver, ansvar og tillit kan mennesker vokse og finne mening.

sårbare var det som engasjerte meg, og engasjerer meg fortsatt. Det er viktig for meg å se bak menneskers handlinger, og se deres ressurser på tross av omstendighetene, og se de med Jesu øyne, skapt i Guds bilde. - Hvorfor har du valgt å ta utdannelse i diakoni? For meg ble utdannelsen i diakoni en måte å komme tilbake til utgangspunktet på. Det var meningsfullt å være i hjemmesykepleien og på sykehjemmet. Men jeg hadde sjelden tid til den kaffekoppen som sto klar sammen med ønsket om en liten prat. Jeg hadde også et ønske om å kunne bruke troen min inn i arbeidet, og kunne møte menneskers åndelige behov. Derfor valgte jeg videreutdanning i diakoni. Og under utdanningen så jeg at jeg best kan gjøre denne jobben i Frelsesarmeen. - Hva slags diakoni trenger Siljan? Siljan trenger som alle andre bygder og byer en diakon med blikk for og tid til de eldre. Den tradisjonelle diakonien vil alltid være aktuell. I arbeidet med masteroppgaven, som handlet om forebygging av selvmord blant eldre, har jeg sett at tapsopplevelser, ensomhet og isolasjon er utbredt, og en årsak til at mange ikke ønsker å leve mer. Våre arrangement for eldre treffer ofte ikke de som trenger det mest, men de som er spreke og har det fint. Diakonien må derfor være relevant og stå i forhold til de behov en møter. Alle kommuner og kirker skal ha tilgang på diakonale tjenester og 7

ha en diakonal plan, men nedAstrid Holm skjæringer gjør at diakonen ofte Andersen får en sentralisert og administrativ rolle. Jeg tror mange har behov for et menneske som kan sitte ned, ta en kaffekopp, og dele liv og hverdag, og som kan se den eldre sine ressurser til tross for mange tap. Og her har vi alle et diakonalt ansvar! Mange eldre opplever seg også som en belastning for samfunnet og opplever å bli holdt utenfor, ikke minst på grunn av at vi nå har et datastyrt samfunn. Alt de før har taklet fint, er endret og de føler seg hjelpeløse. Her kan diakonien være med å støtte opp om deres egenverd og tilhørighet. Videre kan det være aktuelt å se hva diakonien kan gjøre for innflyttere i Siljan. Det er vanskelig å komme ny til bygda der alle kjenner alle, enten du kommer fra et annet sted i Norge, eller fra utlandet. Også barne- og ungdomsdiakoni vil være aktuelt her som andre steder.Jeg har sett nå mens jeg har tatt utdannelsen at flere og flere kommunale stillinger som diakon har blitt opprettet, som for eksempel senterdiakoner, der diakonen jobber direkte med ungdom og resultatet er mindre kriminalitet. Flere sykehjem har også sett behovet for å ansette diakoner, ikke minst for å møte rettighetene og ønskene som mennesker på institusjon har, til å fortsatt utøve sin tro og sitt religiøse liv. Foto: Martin Godal Vi takker Astrid Holm Andersen for praten, og ønsker henne og mannen lykke til med arbeidet i Frelsesarmeen.


Ki r k e n s SO S – ki r kens ly tte nde ø re alt virker håpløst. Når du ikke orker mer og kanskje er i ferd med å gi opp. Når tanker om å gjøre slutt på livet blir påtrengende. Når mørket og ensomheten blir uutholdelig. Da er vi der med et lyttende øre og et varmt hjerte som deler din smerte. Vi prøver å formidle følgende budskap: Kirkens SOS er en frivillig krisetjeneste bygget på det kristne verdigrunnlaget med nestekjærlighet og medmenneskelighet som sentrale bærebjelker. Kirkens SOS i Telemark eies av menighetene innen Den Norske Kirke og Den Evan-gelisk Lutherske Frikirke. Vårt kontor er en del av sammenslutningen Kirkens SOS i Norge, som består av 13 sentra lik vårt, og et landssekretariat. Sammen dekker vi en døgnåpen krisetjeneste på telefon og internett. I 2012 besvarte vi 156.500 henvendelser og er Norges største krisetjeneste.

Vår visjon er tid til deg som trenger et medmenneske å snakke med. Vårt utgangspunkt er livet og likeverdet. Vi vil fremme livsmot og håp. Vårt særpreg er frivillighet, åpenhet, tilgjengelighet og anonymitet.

jeg er. I den gode samtalen finnes et hjertespråk som kan forandre livet.

”Det finnes en del av deg som fortsatt kan se lyst på det. Vi hjelper deg med å finne den”. Når du ringer Kirkens SOS på telefon 815 33 300 møter du ingen spesialister, terapeuter eller noen som forsøker å belære eller misjonere for deg. Hos Kirkens SOS møter du helt vanlige mennesker som ønsker å være til stede for deg og andre som der og da trenger et lyttende og støttende medmenneske. Vi er ikke en gjeng prektige og vellykkede mennesker. Vi er mennesker med både sår, arr og smerte. Ved å gå gjennom egne kriser og vanskeligheter har livet lært oss at det finnes håp og muligheter, selv når alt virker håpløst. Håpet vekkes først og fremst når vi kan dele det aller vanskeligste med et lyttende medmenneske som bryr seg om meg og ser mine muligheter. En som minner meg om hvor verdifull

Mange kan fortelle om hvor viktig det var for dem at noen ville lytte, være til stede midt i smerten. Når

Vi har en kontinuerlig utfordring med å skaffe nok frivillige til å betjene krisetjenestene. Spesielt trenger vi unge som kan tilby chattjeneste. Dette er de unges medium. Det er så mange unge som sliter med livet sitt. Selvmordstallene øker blant unge. Det er en rik tjeneste å kunne være til hjelp for mennesker som trenger en å snakke med. Du trenger ingen spesielle kvalifikasjoner ut over et lyttende øre og et varmt hjerte. Opplæringen tar vi oss av. Arne Austad Styreleder Kirkens SOS i Telemark

8


St i fte ls en Ski en Diakonale Senter – e t p u s t e rom i en vanskelig hverdag Dagens Skien Diakonale Senter (SDS) bygger sin virksomhet på arbeidet som ble igangsatt i Kverndalen Ungdomssenter og foreningen Kontaktsenteret i 1979. Dagens situasjon i SDS DAGSENTERET (DS) er en videreføring og utvidelse av arbeidet i Kontaktsenteret. DS er åpent alle dager unntatt lørdager. Det legges vekt på å holde åpent i jul, påske og dager da «alt annet» er stengt, slik at brukerne i størst mulig grad kan ha et sted å komme og være ønsket velkommen. Det serveres gratis måltider i DS, det føres oppfølging og veiledning til de som ønsker det. I tillegg er DS et sted å være, holde sosiale kontakter både med andre i brukergruppen og med de som er på jobb. Det arrangeres samlinger ved bursdager, minnestunder ved begravelser og noen prester i området holder «Samling på stua» noen ganger i året. Som et ledd i arbeidet på DS, er det inngått en partnerskapsavtale med TEATER IBSEN. En Ressurskomite (Reskom) er startet der både brukere, frivillige og ansatte medarbeidere er velkommen til å delta. Skuespillerne Sylvia Salvesen og Jan Ø. Wiig samt musikerne Leif Winther og Jørn Ø. Rønningen fra teateret deltar med sin kunnskap og erfaring. Formål med gruppa er at deltakerne skal få utfordringer til å strekke sine egne grenser, trene på å stå fram i forsamlinger, skrive egne tekster og å

være med på å profilere SDS’ arbeid. Gjennom året har gruppa pleid å delta på flere forskjellige arrangementer. Deltakerne han fortelle mye om hva det betyr for den enkelte å våge å gjøre en innsats som tidligere kunne virke utenkelig. Gruppa opptrådte blant annet for Skien Bystyre i desember 2012. (Siljan kirke hadde sterkt besøk på gudstjenesten 1. mai i år) NATTHJEMMET ble opprettet i 1998 som et vinter-prosjekt, er åpent alle netter hele året, det finnes 9 senger, man kan benytte dusj, vaskemaskin og tørketrommel. Det er en ansatt til stede hver natt. HYBELHUSET ble åpnet i 2005, og har 12 utleiehybler til rusavhengige personer. Det gis oppfølging fra ansatte og frivillige medarbeidere til de beboere som ønsker det. FRIVILLIGHETEN er stor innen SDS. Ca. 45 personer deltar i arbeidet i Dagsenteret og Hybelhuset. Kvinner og menn i alle aldre og med ulik bakgrunn melder sin interesse og tar sine vakter etter avtale med ansatte. Alle har definerte oppgaver. Det legges mer vekt på personlig egnethet hos personalet enn på faglig bakgrunn. Det drives ikke behandling i SDS, men man har et lavterskel-tilbud som betyr at brukerne kan komme slik de er og når det passer dem selv. Personalet utfordres på grensesetting, på raushet og på å tåle å komme tett på andres lidelse. Vi legger 9

vinn på å møte den enkelte bruker med respekt, varme, humor og gode grenser. Mange opplever at de får mer enn de gir i møte med brukerne. Det er ingen forutsetning å ha erfaring eller utdanning innen rusarbeid for å kunne engasjere seg i SDS. Det finnes mange tilbakemeldinger fra nåværende og tidligere brukere om hva SDS har betydd for dem. Noen har funnet veien ut av rusen og lever nå et såkalt alminnelig liv. Andre sliter fortsatt med sitt problem. Men uansett – SDS tar imot den som trenger det og som kommer med seg og sitt. Vi har det syn at alle mennesker er like verdifulle i Guds øyne. SDS finnes også på Facebook – se diverse intervjuer og innspill fra hverdagslivet. Signe-Marie Aaslund, daglig leder.


Det skjer i Siljan menighet Kirkevergen informerer: Oppretting av gravstøtter

som beveger seg på gravplassen. Det er fester av graven som er ansvarlig for gravminnet, og som må sørge for å få rettet opp en veltet gravstøtte.

Ta kontakt med kirkevergen eller et steinfirma for å bestille oppretting. Fester er ansvarlig dersom et gravminne påfører andre skade.

I løpet av vinteren hender det at gravstøttene velter eller blir stående skakt på grunn av tele og andre forhold i jorda. Det er festers ansvar å rette opp støttene. Hvis dette er vanskelig å få gjort, kan vår kirkegårdsarbeider eller et steinfirma utføre opprettingen mot betaling. I løpet av vinteren kan frosten gjerne skyve gravminnet slik at det blir skjevt. Når det blir varmere i været, og frosten slipper taket, løsner det og velter. Det er særlig gravminner av litt eldre dato som er utsatt. Det har med hvordan man fundamenterte gravminner tidligere, i forhold til i dag. Hvis ikke fundamenteringen holder helt mål, vil støtten gjerne sige litt frem når telen går. Med årene vil de aller fleste gravminner trenge å bli rettet opp litt. Noen kan stå støtt i 40-50 år, mens andre kan begynne å sige etter ti år. I tillegg til dem som velter av seg selv, kan kirkegårdsbetjeningen legge ned gravminner som vi ser har begynt å helle. De kan utgjøre en fare for folk

Etablering av gravfelt for muslimer i Siljankommune Siljan menighetsråd åpner nå mulighet for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav for muslimer på Siljan kirkegård. Ved lov av 8. juni 2011 ble det gjort endringer i gravferdsloven. Endringene trådte i kraft 1. januar 2012 og hovedformålet var å legge bedre til rette for å ivareta behovene religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging. Våren 2013 blir det tilrettelagt 24 graver samt 10 barnegraver for muslimer på

10

gravfeltet U på den nye delen av Siljan kirkegård. Gravene er rettet 90 grader til retning mot Mekka. Retning er tatt ut på befaring sammen med iman og kommunens oppmålingsleder. Siljan kommune støtter vedtaket fra Siljan menighetsråd og Agder og Telemark bispedømmeråd har godkjent endringen av gravplanen.


Ferieavvikling Siljan menighetskontor

Takk!

Guds Gratis Godhet

Takk til alle som I sommer har Siljan menighetskontor deltok på vår årlige åpningstider tirsdager og torsdager fra kl. 09.00–12.00. Temaet for dette menighetsbladet er Guds kirkegårdsdugnad. Gratis Godhet. Godhet, det å oppleve godhet er vel noe av det viktigste vi værgledene vi kan ha – spesielt når vi opplever at det vi har å gi Sokneprest TrondOg Engnes fra er en Tross opplever i livet. det å har viseferie godhet av dedårlig største blir forstått som godhet og tatt imot. var det godt opp17. juni til 15. juli. møte også i år! I denne perioden kan henvendelser vil slippe Guds kjærlighet til, kan den fylle deg og etterlate deg Gratis godhet. En jeg møtte her om dagen sa følgende i forvedrørende prest gå til Skien med en kjærlighet verdt å gi videre.» bindelse med et kurs som skulle arrangeres av menigheten prostekontor, 35 58at11 80.mulig skulle delta og ville han arbeidet i.telefon De ønsket flest Godhet i de mellom menneskelige forhold kan være små ting i egentlig gjøre kurset gratis. Allikevel kom de fram til, hverdagen, som gjør den lettere for oss. Det kan være et smil, etter erfaringer de hadde gjort seg, at de ville ha en liten en hjelpende hånd, et vennlig ord og at noen ser bak deltakeravgift. Grunnen til det var at de hadde -merket seg at en vellykket fasade og evner å lytte seg inn til vår smerte. folk var skeptisk til slikt som er gratis. Det som ikke koster kan – Og det er godhet, når livet virkelig røyner på, å vite at noen Utvendig maling og vel ikke være noe. Det er som om ting taper noe av sin verdi er der sammen med oss. kalking og interesseav når Siljan det er heltkirke gratis. Den godhet Gud vil vise oss og gi oss, den godheten vi Overført på vårt tema Guds Gratis Godhet må jeg stille trenger aller mest kan vi egentlig ikke gjengjelde fullt ut, yte Siljan kirke vil i sommer bli malt og meg selv og dere et spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig full kompensasjon for. I Danmark har de en prest som er litt av kalket utvendig. Oppstart av arbeidet for mange av oss å bare ta imot andres godhet mot oss, uten en personlighet, et kanskje noe uregelmessig verb, dog ikke vil være i juni i august. forbehold? Er og detferdigstilles det at det sitter så i ryggmargen vår at vi vil så mye for sin lære som sin livsførsel. Han har gått på noen gjøre oppvil forbli oss, at vi ikke stå i gjeld til noen? Er det slik Veggene stående bakvil beskyttelse ”smeller” i livet. Det er muligens derfor det han skriver berører. at hvis vi ikke kanunder yte noe igjen så erog det ikke umiddelbart lett med presenning malerjobben merker av hans dikt og salmer at de har vokst fram av Da inviteres du En til gudstjenesten å ta imot godhet fra andre? sterke livserfaringer, på godt og vondt, men også av en trygg inntil linoljemalingen er fullt ut herdet. søndag 8. september kl. 11.00. tro på Gud og Guds vilje til å la et menneske få reise seg etter Jeg tror det er en livslang øvelse å åpne seg for og å ta imot et nederlag den godheten andre vil gi. Det gjelder å oppdage og forstå gudstjenesten Påådenne vil og du få få en en ny bokog frisk start i livet. Det som vi med et bibelsk uttrykk kaller nåde. Nåde er den Guds godhet og at det er godhet, gitt uten baktanke og uten krav. Åsom åpne seg kirkeboka. heter velvilje, den kjærligheten vi blir møtt med når vi trenger den slik for godhet vil gjøre noe med oss, gjøre godt. – Dette er mest av alt, men vet med oss selv at vi ikke fortjener den. også kjernen i evangeliet; å åpne seg for Guds gratis godhet Eller for å si det med Johannes Møllehave: og la det sette sitt preg på livet. - Bestemte Gud at jeg skulle bli skapt? spør Anna. Nåden er, når alt er tabt, at få alt tilbage. - Ja, Han kjente deg før du ble født, sier Jonatan og I en bok jeg har står det noe viktig, som jeg har merket meg ikke gi smiler. - Gud har talt alle hårstråene på hodet ditt. og som jeg ønsker skal gjøre noe med meg: «Vi kan vi aldri sover aldri, Han vetNåden om enerfugl faller videre det vi aldri har fått (eller våget å ta i mot). Hvis Nåden Gud er den kærlighed, et ord franed Gudet sted, eller om du er lei deg.. over alle dage. har mottatt kjærlighet, hvordan kan vi da elske andre?.... som blev grundløst givet. Kan det hende at hemmeligheten bak å elske er å ta imot?... Nåden er den hverdag, som Nåden er, når alt er tabt, Bjørn Sortland har skrevet KIRKEBOKA. Hemmeligheten ved å elske er å leve som elsket. Hvis du binder dig til livet. at få alt tilbage. Den passer godt til høytlesing for 4-åringer.

Blir du 4 år i år?

4-årsboka:

11


«Når jeg tenker Alphakurs, så tenker jeg trosopplæring for voksne»

Tekst: Trond Engnes Foto: Bernt Østhus Det skjer mye bra trosopplæring for barn og ungdommer. Det er flott å se, men jeg har et ønske om at det må også være et slikt tilbud for voksne.», sier Ingjerd Omdal. Ingjerd Omdal, født Søntvedt flyttet hjem til Siljan for seks års siden, og hun har gjort seg følgende observasjoner og tanker: - Fra jeg kom tilbake til bygda etter å ha bodd omlag 40 år andre steder, har jeg tenkt på hva kan jeg bidra med til det kristelige livet i bygda. Noe av det første jeg registrerte da jeg flytta tilbake til Siljan var at det var ikke så mye som skjedde lengre verken på bedehuset i Høisethbakkane eller i Opdalen. Det synes jeg er trist, men det har også gitt meg et brennende ønske om å gjøre noe for bygda, noe som kunne skape ny glød i folks kristentro. For Ingjerd er bønn en viktig del av livet. Sammen med en venninne begynte Ingjerd å be en gang i uka for bygda - for å få klarhet i hva som kan være hennes bidrag. - Da «Jenter i bønn for Siljan» startet opp så jeg det som et vink fra Gud. – Samtidig har jeg i flere år tenkt på Alpha-kurs som en mulighet, og i august i fjor ble Sigurd og jeg invitert med på en Alphainspirasjonssamling i Gimsøy menighetshus sammen med Trond, presten vår.

Sommeren 2012 kom en ny familie flyttende til Siljan, Solvår og Egil Eide og barna deres. De kom fra Trondheim, hvor de var med i Trondheim frikirke. Frikirken i Trondheim har i en årrekke drevet med Alphakurs, og Solvår og Egil Eide har selv deltatt på Alphakurs, både som deltagere og medarbeidere. De kjenner Alphaarbeidet godt. Solvår forteller at folk kan ha ulike motiver for å delta på Alphakurs. Noen har meldt seg på av nysgjerrighet, andre fordi de ønsker å få mer kunnskap om kristen tro, andre igjen ble med en venn. I tillegg til at Alphakveldene gir opplæring i sentrale tema i kurs om den kristne tro, så er det også både sosialt, med mat og prat, og et sted for å lufte tanker og dele med andre ens meninger om tro, tvil og livsnære tema. - Ved avslutningen av et Alphakurs i Trondheim frikirke delte en deltager opprømt sin opplevelse fra kurset med følgende utsagn: «Jeg våget å være meg selv på Alphakurset», forteller Solvår. Ingjerd og Solvår, som fant hverandre blant annet i et engasjement for Alphakurs, forbereder nå et Alphakurs i Siljan til høsten. Kurset går over ti uker, og det starter opp onsdag 4. september. Rammen for en kurskveld er kl. 19-21.30 på bedehuset i Høisetbakkane. Kvelden vil bestå av en undervisningstime, et måltidsfellesskap og samtaler i mindre grupper over det temaet som det har blitt gitt undervisning i. Om trosopplæring for voksne er noe du vil se nærmere på, håper vi å se deg der. For mer informasjon og påmelding kan du ta kontakt med Ingjerd Omdal 99 59 07 40 eller Solvår Eide 48 22 12 41. Påmelding kan også skje til menighetskontoret. Påmeldingsfrist: 25. august. 12

Hva er Alpha? A lle som er interessert i å

finne mer ut om den kristne. Folk i alle aldre er velkomne.

L æring og latter. Det er

mulig å lære om den kristne tro i en avslappet atmosfære.

P izza og pasta. Hver kveld starter med

et måltid, som gir gode muligheter til å bli bedre kjent med hverandre.

H jelpe hverandre. Gjennom samtaler

og diskusjoner i smågrupper kan vi være til hjelp for hverandre.

A lt er lov til å spørre om. Alpha er en

plass der ingen spørsmål er for lette eller dumme å ta opp. Et Alpha-kurs består av 10 kurskvelder med bestemte temaer + en weekend

Datoer og Tema September Ons. 04. Hvem er Jesus? Ons. 11. Hvorfor døde Jesus? Ons. 18. Hvordan kan jeg tro? Ons. 25. Hvorfor og hvordan be? Oktober Ons. 02. Hvorfor og hvordan lese Bibelen? Ons. 09. Høstferie Ons. 16. Hvordan leder Gud oss? Alphahelg 18.-20. oktober Hvem er den Hellige Ånd? Hva gjør Den Hellige Ånd? Hvordan bli fylt av Den Hellige Ånd? Hvordan gjøre det beste ut av resten av mitt liv? Ons. 23. Hvordan stå imot det onde? Ons. 30. Hvorfor og hvordan fortelle andre? November 06. Helbreder Gud i dag? 13. Hva med menigheten?

20. Alpha-middag.


Prestens

tekst: TROND ENGNES

penn

Gjenkjennelse og gjensidighet Dette nummeret av menighetsbladet tematiserer diakoni. Den norske kirkes definisjon av diakoni lyder slik: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Omsorg, nestekjærlighet og inkluderende fellesskap. Vi mennesker er gitt til hverandre i fellesskap. I alt hva vi foretar oss står vi i relasjon til andre. Vi er sårbart gitt til hverandre i fellesskap. Trygghet og tillit er viktige forutsetninger for at vi skal kunne fungere trygt sammen. Jeg må vite at andre, den andre vil meg vel, for at jeg skal våge å komme fram som den jeg faktisk er med mine ressurser, sterke sider og gode bidrag til felles beste og med mine svakheter og min sårbarhet, det som gjør at jeg trenger andres bidrag inn i mitt liv. Det er viktig å tenke om diakoni, om det å være en hjelper og en støtte for andre, at det ikke er snakk om en fastlagt rollefordeling av hvem som er hjelpere og hvem som trenger andres håndsrekning. Gjensidighet er en viktig verdi i diakonal tenkning. Det gjelder at jeg er meg bevisst at jeg hele tiden både gir av meg selv til andre og får fra andre noe som beriker mitt liv. Vi mennesker lever oss gjennom faser av livet hvor vi i stor grad er avhengige av og prisgitte at mennesker rundt oss gir oss omsorg, som i barndommen og alderdommen, og det er svært sannsynlig at vi også vil komme i situasjoner i livet der vi trenger å bli sett og møtt av et medmenneske og hente støtte og styrke hos ham eller henne. Jeg tror at gjenkjennelse er en viktig forutsetning for gjensidighet. Når jeg i møte med et annet menneske kan gjenkjenne noe av mitt eget liv i den andres livssituasjon eller at jeg i møte med et annet menneskets utfordringer og sårbarhet blir slått av tanken: «Det kunne vært meg», så har jeg det utgangspunktet som skal til for en respektfull tilnærming til den andres behov for min hjelp. Hvis jeg i noen grad klarer å sette meg inn i et annet menneskets situasjon og få empati, så vil jeg ikke bare være opptatt av hva jeg skal bidra med, men også lytte meg fram til hva den andre ønsker av meg og ikke minst hva den andre selv har å bidra med, inn i sin situasjon og til berikelse for sine omgivelser. «Ingen er bare det du ser.» Dette er en viktig påminnelse. Det er så lett å skue hunden på hårene, når vi danner oss et førsteinntrykk av et menneske. Det er så lett å la menneskers problem definere hele mennesket. Vi setter merkelapper på andre; rusmisbruker, tigger, dement, men det viser seg gang på gang at alle mennesker har ressurser, alle har noe å bidra med til fellesskapets beste, til glede, oppmuntring og støtte for andre. Vi er gjensidig utleverte til hverandre og avhengige av hverandre, og vi gjenkjenner oss selv i møte med den andre. Til slutt et sitat som har gitt meg mye å tenke på: I sentrum av det kristne evangelium står et paradoks, nemlig at styrke blir åpenbart gjennom svakhet. Veien til total menneskelighet går gjennom en aksept av vår egen og alles svakhet. - Jean Vanier

13


Haldor HaldorTveitan Tveitan Haldor Tveitan Haldor Tveitan Haldor Tveitan Haldor Tveitan Bilverksted Bilverksted Haldor Tveitan Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Bilverksted Opdalsveien 167 Opdalsveien 167 167 Opdalsveien Opdalsveien 167 Opdalsveien Opdalsveien 167167 Opdalsveien 167 917 20 634 917 20 634 917917 20 634 634 917 20 634 Opdalsveien 20167 634 917 917 20 20 634 917 20 634

FlatinsBakeri Bakeri Bakeri Flatins Flatins Bakeri Flatins Bakeri Bakeri Flatins Bakeri Flatins Bakeri konditori Bakeri--konditori konditori Bakeri Bakeri - konditori

Bakeri - Skien konditori Bakeri - konditori Hagebyveien 26, 3734 PB 2560 Kjørbekk, 3702 Skien Bakeri - konditori 1203 03 35 9412 12 03 Tlf: 35 90 40 0094 35 35 12 94 03 12 03 35 94 94 12 03 etn@etn.no35 35 94 12 03

--- Vit der Vit at at vi vi er er der der at vi - Vit vi er - Vit Vit at at vi er er derder - Vit at vi er der

35 94 12 03

SORG SORG SORG SORG SORG En begravelse fjerner ikke Enverdig verdig begravelsefjerner fjernerikke ikke SORG En verdig begravelse SORG En verdig begravelse fjerner ikke En verdig begravelse ikke En men verdig begravelse fjerner ikke En verdig begravelse fjerner ikke sorgen, gjør den enklere ååbære. bære. sorgen, men gjør denfjerner enklere bære. En verdig begravelse fjerner ikke En verdig begravelse fjerner ikke sorgen, men gjør den enklere SORG En verdig begravelse fjerner ikke sorgen, men gjør den enklere bære. sorgen, men gjør åååå bære. sorgen, gjør den enklere å bære. sorgen, men men gjør den den enklere enklere bære.

HydroTexaco TexacoSiljan Siljan Texaco Siljan Hydro Texaco Siljan Hydro Hydro Texaco Siljan Siljan Hydro Texaco Siljan Hydro Texaco Siljan

sorgen, men gjør den denfjerner enklere bære. sorgen, gjør enklere ååå bære. En verdigmen begravelse ikke sorgen, men gjør den enklere bære. sorgen, men gjør den enklere å bære.

1232 32 3594 9412 12 32 35 35 35 12 94 32 12 32 35 94 94 12 32 35 94 12 32

GATEKJØKKEN BILVERKSTED BENSINSTASJON.. .GATEKJØKKEN GATEKJØKKEN----BILVERKSTED BILVERKSTED BENSINSTASJON GATEKJØKKEN BILVERKSTED BENSINSTASJON BENSINSTASJON ... GATEKJØKKEN --- BILVERKSTED BENSINSTASJON . GATEKJØKKEN - BILVERKSTED BENSINSTASJON GATEKJØKKEN BILVERKSTED BENSINSTASJON BENSINSTASJON . GATEKJØKKEN GATEKJØKKEN - BILVERKSTED BILVERKSTED BENSINSTASJON . GATEKJØKKEN - BILVERKSTED

www.gsb.no Behjelpelig Behjelpelighele heledøgnet døgnet 35 3552 5249 4900 00 www.gsb.no 52 49 00 www.gsb.no Behjelpelig Behjelpelig hele døgnet www.gsb.no hele 35 35 52 49 00 www.gsb.noBehjelpelig Behjelpelig hele døgnet 3549 5200 49 00 www.gsb.no Behjelpelig hele døgnet døgnet 3552 52 49 00 Behjelpelig hele døgnet www.gsb.no Behjelpelig hele døgnet 35 52 49 00 www.gsb.no Behjelpelig hele døgnet 35 52 49 00

Leif Olav Olsen Leif Leif Olav LeifOlav OlavOlsen Olsen Olsen Leif Olav Leif Olav Olsen Begravelsesbyrå Begravelsesbyrå Begravelsesbyrå Begravelsesbyrå Begravelsesbyrå Begravelsesbyrå

Siljan/Skien Tlf.: 35 54 5417 1717 17 17 Siljan/Skien 17 17 Siljan/Skien Tlf.: 35 Siljan/Skien -----Tlf.: 35 Siljan/Skien - Tlf.: 35 54 17 Siljan/Skien Tlf.: 35 54 54 17 Siljan/Skien Tlf.: 35 54 17 17 Siljan/Skien - Tlf.: 35 54 17 17

RØNNINGENE AS Rønningene Service Service Rønningene Service Rønningene Service Rønningene Service Rønningene Service MASKINENTREPRENØR Rønningene Service 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan www.ronningene.no 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan Mob.95244003

RASKEST OG RIMELIGST FRA SILJAN TIL RASKEST OGRIMELIGST RIMELIGST FRASILJAN SILJAN TILTIL RASKEST OG SILJAN TIL Porsgrunn-Skien-Hof-Drammen-Oslo RIMELIGST RASKEST OG FRA SILJAN TIL RASKEST FRA TIL RASKEST OG RIMELIGST SILJAN RASKEST OG RIMELIGST RIMELIGST FRAFRA SILJAN TIL RASKEST OG RIMELIGST FRA SILJAN TIL RASKEST OG FRA SILJAN TIL DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN Raskest og rimeligst fraRIMELIGST Siljan til OG Drammen, Oslo og Gardermoen DRAMMEN, OSLO OGGARDERMOEN GARDERMOEN DRAMMEN, GARDERMOEN DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN DRAMMEN, OSLO RASKEST OG RIMELIGST FRAGARDERMOEN SILJAN TIL DRAMMEN, OSLO DRAMMEN, OSLO OG OG GARDERMOEN DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN DRAMMEN, OSLO OG GARDERMOEN For nærmere informasjon ring 35912800 For nærmere nærmere informasjon ring 35912800 For informasjon ring 35912800 For informasjon 35912800 DRAMMEN, OSLO OG ring GARDERMOEN For informasjon ring 35912800 For nærmere informasjon 350 65400 For nærmere informasjon ring 35912800 For nærmere nærmere informasjon ring 35912800 For nærmere informasjon ring 35912800 For nærmere informasjon ring 35912800 NOR-WAYinformasjon bussekspress 815 44444 –nærmere 35900800 ––81500183 81500183 eller 177 –35900800 35900800 81500183 ellereller 177 For–– ring 35912800 35900800 eller 177 81500183 177 –– eller 177 – 35900800 – 81500183 35900800 81500183 eller 177177 – 35900800 – 177 ––Eller 35900800 –– 81500183 81500183 eller 177 ruteopplysningen 177 / 815eller 00184 – 35900800 – 81500183 eller 177

Bjørg Sønstvedt Sønstvedt Bjørg Sønstvedt Bjørg Sønstvedt Bjørg Sønstvedt Bjørg Sønstvedt Vil du annonsere her? Bjørg Sønstvedt Frisørsalong Frisørsalong Frisørsalong Frisørsalong Frisørsalong Frisørsalong Rønningveien 11 Siljan Kontakt oss på11 tlf 11 74 Rønningveien 11-35 Siljan Rønningveien 11 ----Siljan Siljan Rønningveien 11 -94 Siljan Rønningveien Rønningveien 11 Siljan Rønningveien 11 - Siljan Timebest. tlf. 35 94 21 77 Timebest. tlf.35 3594 2177 77 77 Rønningveien 11 -9421 Siljan Timebest. tlf. 35 94 21 Timebest. tlf. Timebest. tlf. 35 94 21 77 Timebest. tlf. 35 94 21 77

www.siljanhjort.no 97 61 22 82 www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no www.siljanhjort.no

Tlf 97 61 22 82 Tlf97 9761 61 22 82 Tlf 97 61 22 82 Tlf 97 61 22 82 Tlf 22 82 Tlf 97 61 22 82 Tlf 97 61 22 82 Tlf 97 61 22 82 Tlf 97 61 22 82 Tlf 97 61 22 82

Julehus Gartneri

Juleblomster Sommerblomster

Julehus Gartneri

Juleblomster Sommerblomster

Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster Julehus Gartneri Juleblomster Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster Gartneri • Sommerblomster • Sommerblomster Stell av graver Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster Julehus Gartneri Juleblomster Sommerblomster

Byggmester Byggmester Byggmester Byggmester Byggmester Byggmester Svein Tore Hagen Svein Tore Hagen Svein Tore Hagen Svein Tore Hagen

Tore Hagen Svein Svein Tore Svein Tore Hagen

3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan 3748 Siljan Mobil: 905 45 019 3748 Siljan Mobil: 905 45 Mobil: 905905 45019 019019 Mobil: 45 Mobil: 905 905 45 019 Mobil: 45 019 Mobil: 905 Mobil: 905 45 019 14 14 14 14 14 14 14 14

(Ledig annonseplass) (Ledig annonseplass) (Ledig annonseplass) (Ledig annonseplass) (Ledig annonseplass)

(Ledig annonseplass) (Ledig annonseplass) Kim Littau (Ledig annonseplass) (ta kontakt kontakt med menighetskontoret) (Ledig annonseplass) (ta med menighetskontoret) (ta med menighetskontoret) (ta kontakt med menighetskontoret) (ta kontakt med menighetskontoret) (ta kontakt med menighetskontoret) (takontakt kontakt med menighetskontoret) (ta kontakt med menighetskontoret) (ta kontakt med menighetskontoret) (Ledig annonseplass)

(ta kontakt med menighetskontoret) Tlf: 930 43 115 Mail: tomreren@hotmail.com Nybygg • Tilbygg • Rehab


GUDS TJENES T ER 09.6. 16.6. 23.6. 30.6.

Siljan Siljan Siljan Siljan

kirke kirke kirke kirke

14.7. Siljan kirke 28.7. Siljan kirke 04.8. Siljan kirke 11.8. Grorud kapell 18.8. Siljan kirke 25.8. Siljan kirke 01.9. 08.9. 15.9. 22.9. 29.9.

Siljan Siljan Siljan Siljan Siljan

kirke kirke kirke kirke kirke

6.10. Siljan kirke

kl. kl. kl. kl.

18.00 11.00 11.00 11.00

Utdeling av 6-årsboka Dåp

kl. 11.00 kl. 19.30 kl. kl. kl. kl. kl. kl. kl. kl. kl.

STØTTEANNONSØRER

11.00 11.00 11.00 19.30 11.00 11.00 11.00 19.30 12.00

kl. 11.00

Presentasjon av nye konfirmanter Familiegudstjeneste. Utdeling av 4-årsboka Mikkelsmesse Kveldsmesse Gudstjeneste på Fordglimt leirsted

NICRO Siljan Fotklinikk LAVITA

Gullkonfirmanter

Odd’s Bok og Musikk

DØ P T E Alva Myhra Eriksen Thord Farmen Håtveit Cornelia Røsholt Øverbø Othilie Hanes Ekornrød Matheus Gaspar Da Silva Lucas Gaspar Da Silva Andreas Lykseth Håkon Skilbred Asplin Pia-Nelly Gonsholt-Nicolaisen

V I GDE Siri Fjeld og Kristoffer Lillefjære Anette Ødegård og André Martinsen Ane Brekke og Vidar Pedersen Ann Catrin Vasdal og Ronny Lande

DØ DE Gunn Henriette Hauene Løberg Solveig Holt Kåre Larsen

Ofringer

Menighetsarbeidet 9 317,Den norske Misjonsselskap 1 963,Norges KFUK-KFUM 2 894,Kirkens SOS 979,Den Norske Israelsmisjon 1 844,Skien Diakonale Senter 3 870,Kirkens Nødhjelp 2 455,Normisjon, Region Telemark 1 602,Kirkens Bymisjon 1 015,Norsk Søndagsskoleforbund 955,15

Bjørg Sønstvedt Frisørsalong

Takk til våre annonsører for verdifull støtte!


Avsender: Siljan menighetsblad, Øverbøstua, Opdalsvn. 16, N-3748 SILJAN

En hverdagsengel En hverdagsengel går ved din side med små varsomme skritt. Lytter, tar seg tid – Ser, og er tilgjengelig. En hverdagsengel fordømmer ikke men viser omsorg og er nær. En hverdagsengel har visdom Den invaderer ikke, men støtter – og utfordrer på samme tid. Den overtar ikke rattet når du har kjørt deg fast, Men legger planker under hjulene så de får feste. En hverdagsengel har humor, er gledesspreder, og jubler når du lykkes. En hverdagsengel tåler dine tårer og er ikke redd for å vise sine egne. En hverdagsengel har trygg langringsplass for betroelser – helt fri for lekkasjer. En hverdagsengel opererer i det stille og etterlater seg ikke store merker i terrenget. Men: Et tynt gullstøv observeres på grusen når den har passert. Unni W. Johansen

Siljan menighetsblad nr.2/13.  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you