Issuu on Google+

Menighetsbladet

Døvegudstjeneste Side 3

Portrett: Torunn Haugen Jerstad Side 6

Lund februar 2011 nr. 1 62 . ĂĽrgang

Konfirmantene møter menigheten Side 12


Lund menighet Marviksveien 5, 4631 Kristiansand lund.menighet@kristiansand.kommune.no www.lundmenighet.no Åpningstider, Menighetskontoret Tirsdag - fredag kl. 10-14. Mandag stengt Telefon: 38 19 68 70 Telefaks: 38 19 68 57

Kontaktpersoner Daglig leder Torunn Haugen Jerstad, tlf. 38 19 68 70 (privat: 37 27 06 57) torunn.haugen.jerstad@kristiansand.kommune.no Diakon Tone Benestad: 38 19 68 71 (privat: 38 08 43 43) tone.benestad@kristiansand.kommune.no Sokneprest Hans Jørgen Wennesland: 38 19 68 73 (privat: 38 02 03 82) hans.jorgen.wennesland@kristiansand.kommune.no Kantor Johan Varen Ugland: 38 19 68 74 (privat: 38 04 47 33) varugla@online.no Kapellan Liv Turid Belsvik: 38 19 68 74 (privat: 41 51 60 63) liv.turid.belsvik@kristiansand.kommune.no Kirketjener Øyvind Lund: 38 19 68 75 (privat: 38 09 41 59) Ungdomsmedarbeider Johan Fredric Key Berntsen: 38 19 68 77 (privat: 913 82 928) johan.f.k.berntsen@kristiansand.kommune.no Menighetspedagog Ida Borghild Jørgensen: 38 19 68 78 (privat: 38 09 41 96) ida.borghild.jorgensen@kristiansand.kommune.no Menighetsrådsleder Kari Sundsli: 928 54 780 karsunds@online.no

Kirkens servicetorg i Kristiansand Gyldenløvesgate 9. Tlf. 38 19 68 00 Åpningstid: mandag - fredag kl. 09-15. Postboks 417, 4604 Kristiansand Spørsmål om gravferd/dåp/vigsel. www.kristiansand.kirken.no 2/

25-års jubileum for Lund kirkekor! Har du sunget i Lund kirkekor? Eller var du med da koret ble startet i 1986 av daværende organist i Lund kirke, Knut Tønsberg? Søndag 27. mars skal koret feire 25-års jubileum, og alle ”gamle” sangere inviteres til å bli med i et utvidet jubileumskor under ledelse av Knut Tønsberg. Koret vil delta på gudstjenesten og på konserten kl. 18.00. Vi har satt av en ”fellesøvelse” tirsdag 8. mars kl. 19.30-21.30, samt øvelse lørdag 26. mars med tidsramme kl. 11-15. Vi vil gjerne ha en tilbakemelding innen 25. februar om hvem som kan tenke seg å være med på jubileet, og en festlig sammenkomst etter konserten. Ta gjerne kontakt med Dirigent Ruth L. Sandvik 38 09 51 65 / 98 48 26 29 ruth.loland.sandvik@kristiansand.kommune.no Formann Kjell Farestveit 38 04 58 82 / 91 83 89 34 kj-far@online.no

Tente lys: Prosesjonen, bestående av (fra venstre)Thuy Ngoc Thi Nguyen, Tone Benestvedt, Henry Lillejord, sokneprest og daglig leder, har stanset opp foran alteret ved gudstjenestens begynnelse.

Døvegudstjeneste i advent Gudstjenesten siste søndag i advent ble ikke helt som vi er vant til. Medlemmer av Døve-foreningen i Kristiansand, sammen med døveprest Jarl Åge Tjørn og vår egen sokneprest, skapte en visuell opplevelse der både bevegelser og talte ord satte et eget preg på feiringen. - Døvespråket er et visuelt og gestituelt språk hvor du bruker hele deg til å kommunisere med andre, forklarer Tjørn, som til daglig er døveprest i Stavanger. - For å bli flink må du praktisere, det innebærer å være mye sammen med døve. Sånn sett kan det sammenliknes med å lære et hvilket som helst språk, påpeker presten som selv er hørende, men som på prestestudiet møtte en som brukte tegnspråk. Dermed var interessen vakt, og nå har han praktisert som døveprest i Oslo, i Tromsø, og i dag i Døves menighet i Stavanger. Derfra betjener han et distrikt som omfatter Rogaland og Agderfylkene. - Planen er å holde gudstjeneste i Kristiansand fem ganger i løpet av ett år, av disse er to lagt til Lund. Neste gudstjeneste hos oss er planlagt til søndag 19. juni.

Lystenning, bønn og lovprisning: Bevegelsene som ledsaget ”Herre, hør vår bønn!” gjorde et sterkt inntrykk under forbønnen. Fra venstre: Jarl Åge Tjørn og Arvid Støyva. lund menighetsblad

/3


Hvordan være et medmenneske for en som opplever sorg? Diakon i Lund, Tone Benestad, har sendt denne artikkelen som er skrevet av Mette Brammer Stoveland, diakon i Vågsbygd kirke. –Tema sorg er noe jeg har hatt lyst til å ta opp lenge, og jeg kunne ikke ha skrevet det bedre enn Mette, forklarer Tone. Hva er sorg? Sorg = de følelser, tanker og reaksjoner som settes i sving når vi mister noe – eller noen vi er glad i. Man kan oppleve sorg ved tap av helse, når man mister jobben, ved uvennskap, hvis man mister sitt gode navn og rykte, om man må flytte, mister et kjæledyr, når barna flytter hjemmefra, ved skilsmisse og når noen dør. Mange forskjellige tap kan sette i gang sorgreaksjoner, og styrken på reaksjonene og tiden de varer, henger sammen med hvor mye det vi mister, betyr for oss. Når sorgen rammer noen i vårt nærmiljø, vil vi gjerne være oppmerksomme. Det er vanlig hos oss å sende blomster, gjerne med et kort der vi gir uttrykk for vår medfølelse. Det hender også at vi går på besøk i en slik situasjon. Da tenker vi gjerne over hva vi vil si, og er forberedt på et møte. Andre ganger treffer vi den sørgende tilfeldigvis, - på veien eller i butikken. Da er vi mer uforberedt, og det er vel denne situasjonen som skaper mest usikkerhet. Det er ganske vanlig å tenke: ”Hva skal jeg si?”, ”Tenk om jeg sier noe galt”, ”Hva skal jeg gjøre hvis de begynner å gråte?”. Ofte har den sørgende selv noe av den samme usikkerheten. Derfor går de gjerne ikke ut før de kjenner seg sterke nok til å møte andre mennesker. Da kan det være leit å oppleve at noen prøver å unngå dem. Det er bedre å møte noen og vise sin hjelpeløshet enn å overse noen og vende seg bort fra dem.

4/

Sorgreaksjoner Det er godt å ha en viss kunnskap om sorg og sorgreaksjoner når en ønsker å forstå og være et medmenneske overfor sørgende. Sorgen har mange sider og påvirker alle sider ved livet: både det følelsesmessige, tankene våre, det åndelige, det fysiske og vår oppførsel. Det er vanlig å få dårlig konsentrasjon og å kjenne seg i psykisk ubalanse. Man bør ikke ta viktige avgjørelser i en slik situasjon, for man kan bli ganske forvirret en periode. Noen blir opptatt av meningen med livet og døden, og for noen kan verdier en hadde før, bli rokket ved. Det kan virke utrygt. Andre kan oppleve at de verdiene en bygget livet på, holder og styrkes. Noen trekker seg tilbake fra sosiale sammenhenger for en periode. De er ikke lenger interessert i aktiviteter de pleide å holde på med. De kan bli irritable og ta lett til tårene, og matlysten endrer seg. Noen får fysiske reaksjoner, smerter i kroppen, hodepine, søvnproblemer og kjenner seg utmattet. Og så er det alle følelsene som kommer hulter til bulter. De kan være sterke, ukontrollerte og overveldende, slik som frykt, avmakt, skyld, ensomhet, sinne, bitterhet, håpløshet, savn, tomhet, og bekymring for at dette aldri vil gå over.

Det er viktig å vite at alle følelser er tillatt og fortjener å bli følt. I sorgens tid er det ikke tid for å komme frem med de fornuftige standardmålene for hvordan vi skal være. Det er en unntakstilstand der man skal ta seg tid til å være, og der sanne og ekte følelser må frem i lyset.

forståelse, og i mange situasjoner praktisk hjelp. Vi trenger å bli møtt med respekt og verdighet i en situasjon der det kjennes som vi ligger nede. Respekt viser vi ved å ikke invadere noen, men være varsomme og la den sørgende bestemme hvor langt inn på seg en vil slippe et medmenneske.

På en annen side vet vi at sørgende er veldig sårbare og lett kan ta ting galt opp. La det ikke gå inn på deg eller skremme deg fra å være et medmenneske. Etter at det verste sjokket har lagt seg, har man noen op- Mange sørgende hører slike utsagn som: - nå må du ta deg sammen pgaver å gjøre. Man skal erkjenne tapet, de forskjellige - kom deg mer ut følelsene skal forløses, dvs. føles, og man skal innstille - få noe annet å tenke på seg på livet slik det nå blir uten den en har mistet, med - nå må du rydde vekk etter avdøde nye oppgaver og ansvar. - du må ikke gå så ofte på kirkegården Mange av de vanlige oppgavene som vi pleier å klare, orker Dette er ingen hjelp! vi ikke når vi sørger. Det nytter ikke å ”ta seg sammen”, Hjelpen består i å høre på den sørgende og å oppdage denne jobben må man gjennom – og den tar tid – lengre tid hva akkurat han eller hun har behov for nå, for eksempel: enn mange tror. Det er viktig at omgivelsene lar den sørgen- fortelle om og om igjen om hendelser og tanker de få være i sin unntakstilstand den tiden det tar. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lang tid det tar å sørge. Hvert men- - få i seg mat - snømåking eller noe annet praktisk neske gjør det i sitt eget tempo. - følge i vanskelige situasjoner Omgivelsene har lett for å presse på for å få den sørgende Når vi gir velmente råd, fornuftige forklaringer, og eksemtilbake til normalen. Mange sørgende blir også utålmodige fordi de tror det skal ta kortere tid enn det faktisk gjør. Et slikt pler fra eget liv, viser det at vi egentlig betrakter det hele på avstand. Lettvinte svar er vår fluktvei. I virkeligheten sigforventningspress utenfra og innenfra kan stoppe sorgprosnaliserer vi da at vi ikke kan eller vil være nær. essen og føre til at man fortrenger noe. Å fortrenge sorg tærer også på kreftene. Da bruker man kreftene destruktivt, Men det er nærhet som er den store gaven til mennesker og sorgen blir lagt på lager med mulighet til å dukke opp igjen til stadighet videre i livet. Å bruke krefter på å leve gjen- i sorg, en som orker å se og høre andres smerte, uten selv nom sorgens ulike utfordringer er å bruke kreftene konstruk- å drukne i den. En som vil være til stede i virkeligheten slik den er akkurat her og nå. En som ikke nødvendigvis sier så tivt, og sorgen går en dag over i et liv med livskvalitet, men mange lure ting, men som tåler stillhet og tar seg tid. Den med et vemodig skjær over minnene. nærheten formidler håp om at Gud er hos oss også midt i sorgen. og håp om at livet kan begynne å gå langsomt videre Hva trenger den sørgende av et medmenneske? Å sørge er en ensom sak, men det er godt å ikke være alene. en gang i fremtiden. Å ha noen å dele tanker og minner med, er en god hjelp. For husk: i rollen som medmenneske er vi representant Vi vet at i en sorgsituasjon har vi behov for noe trygt i for Guds nærvær. en tilværelse som er snudd opp/ned. Vi trenger trøst og Å bearbeide sorg kalles for sorgarbeid. Det er et passende ord, for vi bruker masse krefter på å sørge.

lund menighetsblad

/5


Ny daglig leder i Lund kirke Et portrett ved Bjørg A. Michalsen -Ja, det er jeg. Vi var gift i 26 år. Og da gikk han sin vei – for fem år siden. Jeg opplevde det som en katastrofe. Han gikk ikke sånn helt plutselig og uten grunn – men jeg hadde ønsket at ekteskapet kunne fortsatt. Knyttet til tre menigheter

-Men du er så heldig at du har funnet deg en ny mann? Jeg giftet meg med Per for vel to år siden, og vi har et veldig godt liv. Vi har kjent hverandre i mange år, sånn litt på avstand; vi har vært i de samme miljøene i menighet og politikk. Han tilhører Frikirken i Lillesand og jeg er nå i statskirken, men var frikirkemedlem til for ca. 10 år siden. Vi deltar begge steder. Så du kan si at jeg forholder meg til tre menigheter!!

Torunn Haugen Jerstad heter damen som har overtatt stillingen som daglig leder. Født i Grimstad, bosatt i Lillesand og jobber nå i Lund menighet.

-Lang vei, kanskje? -Nei det syns jeg ikke. Jeg har pendla til Kristiansand siden 1998. Og jeg synes det er en fin kombinasjon å jobbe i Kristiansand og samtidig bo i Lillesand. Liker å gå i kvadraturen og har vært mye på biblioteket her. Samtidig er det hyggelig å bo i en by som Lillesand med små forhold. Torunn og undertegnede har sett hverandre tidligere, nemlig i Gabriel Scott-selskabet. Hun er nemlig glad i å lese og var en stund med i arrangementkomiteen der. - Og det er bare et uttrykk for at jeg lar meg lett engasjere. Derfor har jeg vært med i ørten styrer siden 8. klasse. Torunn har opplevd kaos i livet Og nå sitter hun her og syns hun har veldig trivelige arbeidsforhold på Lund.

-Men det er ikke lenge siden livet slettes ikke var trivelig. Du snakket tidligere om din eksmann. Du er da blant dem som er skilt?

6/

Gikk pilegrimsvandring for å kunne få snudd seg 180 grader -Jeg har faktisk lyst til å si litt om denne nyorienteringen i livet mitt. Jeg måtte orientere meg på nytt i tilværelsen. Jeg var jo sterk samtidig som jeg følte meg veldig svak. For fundamentet forsvant jo! Jeg husker den sommeren før jeg begynte å være sammen med Per - da gikk jeg pilegrimsvandring – fra Hovden til Røldal - under ledelse av presten Birte. Jeg tenkte da jeg gikk der at nå må jeg få snudd meg rundt. Jeg må bruke den vandringen til å slutte å bare ville bakover. Jeg må snu meg rundt og lære meg å se framover. -Vi har tre voksne barn hver. Av alle relasjonene som går på tvers, er det ingen som er dårlige, og ingen samarbeidsproblemer. For vi har tenkt mye på det at selv om barna ikke har sine tidligere foreldre på samme sted, som jo er det beste, så har de fremdeles mor og far – som begge har sine nye ektefeller – som de har et godt forhold til og som er gode mennesker for barna.

-Og barna er vel også ganske store? -Ja, det er bra at de har hatt hele oppveksten sin sammen med mor og far. Og det samme for Pers barn. Så vi har prøvd å få det til slik at det skal bli minst mulig skade.

Lese bøker er lykke, og være på sjøen er deilig

-Hva er det ellers du er opptatt av, som er viktig i livet ditt? - Bøker. Og mannen min er også glad i bøker, så vi har funnet ut at vi har nesten femti hyllemeter med bøker. Siden han er lærebokforfatter, er det også mye faglitteratur. Og så har jeg i likhet med mange andre verdens to skjønneste barnebarn som heldigvis ikke bor så langt unna.

-Du bor i Lillesand. Da har dere vel båt? -Ja, vi må jo det. Det var bestefaren min i Grimstad som først lærte meg å like sjøen. Min tidligere familie hadde ei 27 fots tresjekte i 25 år som var nærmest som en del av familien. Min datter har overtatt den. Vi var veldig mye på sjøen i barnas oppvekst. Men nå har vi en Polar 20, hvis DET sier deg noe (Anm. Og det gjør det jo ikke). En plastsjekte som ser ut som de gamle vindskjermsjektene. Trebåt er ikke noe tema etter at jeg giftet meg med en telemarking. Men jeg er veldig glad i å være på sjøen, VELDIG. Så litt fra CV-en

-Noe helt annet: Hva slags bakgrunn har du ellers for å være i denne nye jobben?

-Jeg kjenner menighetsarbeidet veldig godt. Jeg sitter i menighetsrådet i Lillesand. Og jeg har vært aktiv i menighetsarbeid og annet organisasjonsarbeid veldig lenge. Jeg har også tatt utdanning i voksen alder. Da barna var små, jobbet jeg i Folkeuniversitetet med hjemmekontor, og etter hvert også for Aust-Agder Venstre. Da barna ble større, begynte jeg å studere. Først sosialantopologi og så statsvitenskap. Da folk spurte hva jeg ville med det, sa jeg at jeg hadde lyst til å jobbe i en organisasjon som driver med noe jeg synes er viktig. Så sånn sett har du linken derfra og hit. Jeg har jobbet i to omganger i Vest-Agder fylkeskommune, først som fylkestingssekretær, og så med Den kulturelle skolesekken. I mellom de periodene ble det mer utdanning, offentlig rett og master i offentlig administrasjon. I masteroppgaven evaluerte jeg metadonprosjektet til Kirkens Bymisjon fordi jeg tenkte meg mer i retning frivillige organisasjoner enn offentlig forvaltning. Jeg har også jobbet i Senter for statlig økonomistyring. I første omgang tok jeg altså sosialantropologi og statsvitenskap. Og så begynte jeg å jobbe i Vest-Agder fylkeskommune som fylkestingssekretær. Det syns jeg var en interessant jobb, var med på det politikerne var med på. Og så ble jeg overtallig der i

forbindelse med sykehusovertagelsen. Da måtte fylkeskommunen redusere sterkt, og da fikk jeg en sluttpakke som besto i mer utdanning, og så tok jeg tre års utdanning til. I tillegg til offentlig rett skrev jeg en masteroppgave i offentlig administrasjon. Da evaluerte jeg metadonprosjektet til Kirkens Bymisjon. Da jeg så at de etterlyste en student til den oppgaven, kastet jeg meg på, for det var midt i blinken. For jeg visste at jeg gjerne ville jobbe i en frivillig organisasjon, og derfor vinkla jeg oppgaven i den retningen. Den siste jobben jeg hadde før jeg begynte her, var med Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder fylkeskommune. Torunn har ett konservativt ben og ett liberalt ben - Sjøl kan jeg vel si at jeg er liberal-konservativ. En kvinnelig bispekandidat svarte slik da hun ble spurt om hva som var det sentrale i kirken. Hun svarte: Vi er skapt og elsket av GUD, Kristus viser oss nåden. Og det er en setning som jeg har brukt av og til for å si at det er det det dreier seg om, det er det som er sentrum. Jeg er veldig opptatt av og glad i Svein Ellingsens salmer. Jeg skrev noe i siste menighetsblad om viktigheten av julen, at Gud ble menneske, han sendte Kristus til oss. Så sånn sett er jeg konservativ når jeg mener at dette er det sentrale, som Kirken må flagge veldig høyt. GUD har skapt mennesket, men Han er ikke ansvarlig for alt vondt i verden. Men så er jeg liberal i homofilispørsmålet. Jeg syns det er viktig at kirken har plass til de homofile. Og da vi hadde et foredrag i Kirkeakademiet i Lillesand, der jeg har vært med ganske lenge, og som jeg var med å starte, så snakket Jan Olav Henriksen om hva som konstituerer kirka. Det er evangeliet som står i sentrum, de etiske spørsmål kan en være uenige om. Og homofili er for meg et etisk anliggende, det hører ikke med i fundamentet. Jeg mener at Gud har skapt de homofile som de er, og at også de er en del av Guds gode skaperverk. Kirkas tradisjonelle holdning har gjort livet svært vanskelig for mange kristne homofile.

-Tror du Gud er her i verden og handler? - Det at Gud har en mening med alt som skjer, det tror jeg ikke på. Men jeg tror han er her og handler. Og kan være midt i det vonde og gi trøst og mot. Forts. s 10.

lund menighetsblad

/7


Nysgjerrig på bibelen?

Øystein Flaa minner om at alle er velkommen til bibeltime, som holdes ca. en gang i måneden i Lund kirke. De neste to bibeltimene er 16. februar ved Liv Turid Blesvik, og 16. mars ved Hans Jørgen Wennesland. Begge dagene er det kl.20.

Hvor mange brød har dere?

Dette er temaet for kvinnenes internasjonale bønnedag i år. Gudstjenesten skal være i Misjonshuset 4.mars. Kvinnenes internasjonale bønnedag markeres hvert år, i Norge som ellers i verden, den første fredagen i mars. Gud gir oss en verden av overflod. Jesus Kristus innbyr oss til et bord som kan favne alle, der det er brød nok til alle.

Oppmuntringskalender

I kirken vil du finne et nytt opplag av den populære oppmuntringskalenderen. Den kan brukes som et hjelpemiddel og oppfordring til å hjelpe andre. Det er ikke alltid så lett å vite hva en kan gjøre, men denne lille veilederen er praktisk,konkret og enkel.Det er diakoniutvalget i Lund kirke som har gitt den ut.

På den internasjonale bønnedagen er vi sammen i troen på Jesus.Vi deler våre gleder og sorger, våre drømmer og håp. Sammen ber vi med og for verden med en felles opplevelse av tillit og kjærlighet som søstre og brødre. Vi vil vise at vi er Guds barn ved å holde hverandres hender og løfte dem opp mot Gud i bønn. Kollekten som samles inn går i år til Bibelselskapets misjonsarbeid i Chile. De prøver, i samarbeid med sine internasjonale kontakter, å finne kvinnerelaterte prosjekter i Chile, som er landet bønnedagsprosjektet kommer fra i år.

Bildet viser et teppe laget av et kvinnelig kunstnerkooperativ i Chile, landet som er årets bønnedagsprosjekt.

Alle er hjertelig velkommen! Sett av 4. mars! Det oppfordrer Tove Trægde Pedersen.

8/

lund menighetsblad

/9


* Døpte

Gudstjenester

† Døde

13. februar kl. 11.00 Vingårdssøndag Storfamiliegudstjeneste med karneval. Hans Jørgen Wennesland.

En verden uten fattigdom er mulig Det handler om rettferdighet

Eline Åsland-Haugen, Ida Bentsen, Aurora Solvang Syvertsen.

011 2 n o sj k a e st fa s lp je h d ø N s Støtt Kirken Takk for ditt bidrag

Roald Trygsland, Anders Johnsen, Terjei Håkedal, Kjell William Nilsen, Borgny Nilsen, Hanna Bjørnestad, Edvin Turmann Årikstad, Aslaug Abusdal, Alf Kristensen, Leif Rasch, Odd Gimle, Harry Alfred Ingvaldsen, Ella Kristine Granå, Karl Lie.

Menighetsbladet våren

Benytt kontonummer 1594.22.87493 Givertelefon 820 44 088 (200 kr) eller send SMS <KN100> til 2090 (100 kr)

10. – 12. april

KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJ ON 2011

Forts. fra s 7.

- Mener du også at det er ok at de homofile skaffer seg barn? -Jeg syns det er greit at de inngår ekteskap på samme måte som oss andre, men dette med å få barn skulle ikke vært behandlet i samme loven, for det er for meg et helt annen spørsmål. Det skurrer for meg når det blir snakk om assistert befruktning og surrogatmødre. Det er barnas behov som er det viktige. Å få barn er ingen menneskerett. Lund - Lillesand: En balansegang Til slutt vil jeg si at det å jobbe her og være mye med i frivillig arbeid i Lillesand kan jo bli en utfordring. For uten Lillesand

10 /

kunne jeg jobbet mer frivillig i Lund. Nå har jeg f.eks. i høst sagt fra meg kirkevert-jobben i Lillesand. Men jeg sitter jo i menighetsrådet fortsatt og skriver i menighetsbladet. På den andre siden kan det være ok å være med to steder og på den måten høste noen erfaringer fra begge steder. Men som ny må jeg nok jobbe litt med balansegangen, og etter hvert som tiden går, finne ut hvor mye jeg kan holde på i Lillesand og hvor mye jeg kan holde på med her. På den annen side kan det være greit å avgrense jobben med å si at frivillig arbeid gjør jeg i Lillesand.

Frister for innlevering av stoff: MARS: 10. mars, utkommer 24. mars APRIL: 28. april, utkommer 12. mai Juni: 1. juni, utkommer 16. juni

På kalenderen

Mandager : kl 17 Speideren kl 18.00 Kvinneforeningene møtes Tirsdager: Korøvelser: kl 17 Kirkespirene kl 17 Barnegospel kl 19.30 Lund kirkekor kl 18 KUP Onsdager: kl 17 Småbarnstrall kl 19.00 Ungdomskoret øver kl 20 Oppbyggelsesmøte Torsdager: kl 11.00 Åpen babysang kl 18 Ungdomskveld Tweens og konfirmanter Fredager: kl 13 Bønnering kl 17.30 Guttis

20. februar kl. 11.00 Såmannssøndag Høymesse. Bibeldag. Liv Turid Blesvik, dåp 27. februar kl. 11.00 Kristi forklarelsesdag Høymesse. Hans Jørgen Wennesland, dåp Lørdag 5. mars kl. 17.00 En kirke for alle. Liv Turid Blesvik 6. mars kl. 11.00 Søndag før faste Høymesse. Liv Turid Blesvik. Nattverd.

Trenger du skyss for å komme til kirken? Da kan du ringe til daglig leder, tlf. 38 19 68 70 innen kl. 12 på fredagene. Så vil en “kirkeskysser” ringe deg opp i 10-tiden søndag morgen for å få bekreftet om det fortsatt er aktuelt.

Onsdag 9. mars kl. 19.00 Askeonsdag Hans Jørgen Wennesland 13. mars kl. 11.00 1. søndag i faste Familiegudstjeneste, Kaosdag Hans Jørgen Wennesland 20. mars kl. 11.00 2. søndag i faste Høymesse. Liv Turid Blesvik, dåp 27. mars kl. 11.00 Maria budskapsdag Høymesse. Hans Jørgen Wennesland Nattverd. Årsmøte etter gudstjenesten 27. mars kl. 18.00 Jubileumskonsert Lund kirkekor.

Utgitt av Lund meninghetsråd, Kristiansand Redaktør: Cheryl Macdonald, tlf. 982 48 507 epost: cheryl@rbut.no Redaksjonsmedlemmer: Hans Jørgen Wennesland, Rut Eli Jensen, Bjørg Adine Michalsen og Arne Lunde Grafisk utforming og trykk: Bjorvand & Skarpodde AS Korrektur: Kirsti Ødegaard Annonsekoordinator: Torunn Haugen Jerstad Bankgirokonto: 3000.07.70104 Neste nummer: 24. mars Frist for innlevering av stoff: 10. mars

lund menighetsblad

/ 11


Retur: Lund menighet Marviksveien 5 4631 Kristiansand

Konfirmantene møtte menigheten Søndag 23. januar ble de nye konfirmantene presentert for menigheten ved gudstjenesten og fikk overlevert hver sin Bibel. 50 unge er innskrevet til å følge konfirmantopplegget i Lund frem til konfirmasjonen i slutten av august. Det er mange år siden det har vært så mange konfirmanter.

Johan Fredric Key Berntsen holdt en kort og poengtert preken ut fra Johannesevangeliet 4,46-54 om tegn og under som Jesus gjorde. Gudstjenesten ble dessuten beriket med sang og musikk av gruppa ”Frø”, som består av elever ved musikklinja på Høgskolen i Staffeldtsgate.


Lund menighetsblad nr.1/11.