Page 40

VED FLYTTING VENNLIGST PÅFØR NY ADRESSE OG RETURNER BLADET TIL: AKERSVEIEN 5, 0177 OSLO

Klostertanker

Sr. Paula Alexandrowicz OSB – tilhører Mariadøttrarna OSB, Heliga Hjärtas Kloster Omberg-Vadstena, Sverige

For han er vår fred! Ordet «PAX – FRED» er noe av et benediktinsk løsen. Det går som en rød tråd gjennom Regelen.

A

llerede i Prologen leser vi: «Søk fred og jag etter den.» Ordet PAX står skrevet ved ingangen til de fleste av våre klostre og/eller klosterkirker. Vi begynner ofte våre brev med å skrive PAX øverst på arket, før vi fortsetter med resten av budskapet. Vi vet og forventer av oss selv og av våre medvandrere i kommuniteten at alt i våre klostre skal ordnes slik at fredens ånd fremmes – så langt det går. At søstrene og brødrene får gjøre sine plikter, tjene Gud og hverandre og leve sitt daglige liv uten å klage og uten at misnøyens onde får vise seg. Vi som har valgt å leve det benediktinske livet skal forsøke å lære oss å leve i en tilstand av uopphørlig bønn. Vi forventes å «lovprise Gud og ikke klage. Fremfor alt pålegger vi dem å la være å sutre og klage», formaner St. Benedikt sine disipler. Hvorfor det? Ganske enkelt fordi bebreidelser og anklager ofte ender i en tilstand av indre opprør, et åpent eller fortrengt sinne, og sinnet gjør det umulig for oss å be. Det liksom klipper forbindelsen med Gud.

Det som faktisk er. En kjent polsk benediktiner, pater Piotr Rostworowski (d. 1999) forklarer: «Den som begynner med kritikk, misnøye og negativitet, kommer ikke til å møte Gud, men gå forbi ham. Om vi skal forvandle og forbedre den virkelighet vi lever i, oppnår vi det ikke gjennom klager, men gjennom at vi tar imot virkeligheten og lærer oss å elske den. La meg peke på denne mest generelle formen

for opprør mot Gud, som ikke bevisst kjemper med ham og derfor er skjult og følgelig meget utbredd. Den kan beskrives som en misnøye med det som faktisk er. Denne varige, iboende misnøye med det som er, som finnes rundt oss, med det vi har, med våre livsomstendigheter, med våre gjøremål – det er egentlig ikke noe annet enn et nei til å forene seg med Guds vilje, et nei til å bøye seg under denne vilje, altså et slags opprør. Denne tilstand er meget ulykkelig, ettersom den bryter den livgivende kontakten med Gud, kontakten som bare er mulig ved at vi sier ja til Gud og hans vilje her og nå.»

Nøktern selvinnsikt. Et ofte sitert råd fra St. Serafim av Sarov lyder: «Ha fred i din sjel, og tusener rundt deg kommer til å finne frelsen.» Fred, ja … Vi som lever klosterlivet, lykkes naturligvis ikke så bra med det vi heller – ikke helt i alle fall. Alle er vi skadet av synden, alle har vi våre mer eller mindre vanskelige livshistorier, og ingen av oss har et temperament og en karakter som bare er lett å leve med for de andre i vår nærhet. Vanlige misforståelser og trettheten som er alle arbeidende menneskers lodd, gjør også sitt. Gnisninger forekommer, sutring kan man lett fristes til. Dessuten finnes det som kjent ingen perfekte familier og heller ingen perfekte kommuniteter. Og – om det nå fantes en slik, ville den jo slutte å være perfekt i og med min eventuelle inntreden! Denne nøkterne innsikt om oss selv som barmhjertighetstrengende syndere, kommer vi alle til så snart vi inngår dypere relasjoner med andre mennesker. Den burde faktisk motivere oss til større trofasthet, det være seg i ekteskap, vennskap eller klosterliv. Når jeg vet at

jeg ikke kan flytte eller flykte fra meg selv, og at grensen mellom fred og mangel på fred går gjennom min egen sjel – ja, da finnes det bare én ting å gjøre: slutte å satse på dårlige erstatninger og jage etter freden der den er å finne! Det finnes nemlig et svar på alle våre klager, på alt vårt sinne, på alt som har gått galt og stadig på nytt truer med å gå galt i vårt liv. Det finnes et nærvær som er sterkt nok til å bære oss og mildt nok til å trøste oss! Det er han, som alene er vår FRED, han som sier at «uten meg kan dere intet gjøre», og som samtidigt lover: «Bli i meg, så blir jeg i dere. (…) Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt» (Joh 15,4-5).

Det beste vi kan gjøre, er helt enkelt å gi ham alle våre klager, alt vårt sinne, alt det som forderver vårt liv. Gjerne flere ganger om dagen. Det er den åndelige kamp vi kalles til. Han kan bare forvandle det vi bringer til ham – og det gjør han med glede, om vi viser ham tillit. Det er derfor han kom: for å bli vår FRED. n

Vi takker! I 2010 kom det inn i alt kroner 180 797 i gaver til St. Olav, inkludert gaver via skattefradragsordningen og givertjenesten på nett. I januar 2011 kom det inn kroner 8 300.

St. Olav - Katolsk kirkeblad nr.1/11.  
St. Olav - Katolsk kirkeblad nr.1/11.  

Fokus: Vietnam s. 10 Paven og journalisten s. 8 Ukrainere i Norge s. 3 Troens formødre s. 26 BISKOP EIDSVIG INNVIER ALTER OG KIRKE PÅ LILLEH...

Advertisement