Page 3

Foto: ukrainsk gruppe

Fest for ukrainerne i Norge Av Lilia Grube

I St. Olav menighet i Oslo har vi bl.a. ukrainere som tilhører den gresk-katolske tradisjonen og er med på å berike mangfoldet i Den katolske kirke i Norge. Den ukrainske gresk-katolske kirke er en av de katolske særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker ukrainsk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som Kirkens overhode. Den ukrainske gresk-katolske kirke har omtrent fem millioner troende, hovedsaklig i Ukraina og Sør- og Nord-Amerika. Dermed er den ukrainske den største katolske særkirken etter den romersk-katolske. Åtte prosent av den ukrainske befolkning er gresk-katolske, to prosent er romersk-katolske og sekstifem prosent er russisk- eller ukrainsk-ortodokse.

Ukrainere i Norge Det er litt over 2 000 ukrainere bosatt i Norge. De aller fleste bor på Østlandet og Vestlandet og er i alderen 20 – 50 år. Historisk sett har innvandringen fra Ukraina til Norge ikke vært særlig stor, men den har økt betraktelig etter Sovjetunionens fall i 1991. Noen kilder viser til at det på 50-tallet ble stiftet en ukrainsk forening med Mykola Radejko som leder. Han kom til landet etter 2. verdenskrig som politisk flyktning. Med bakgrunn i frihetsbevegelsen i Ukraina var han en «uønsket person» i Sovjetstaten. Han og hans norske hustru Ragnhild

var leger av yrke, men Mykola ga aldri opp sitt livsprosjekt – å kjempe for det frie Ukraina. Han var bl.a. en fast spaltist i Morgenbladet, Vårt Land og Aftenposten. Radejko kastet seg inn i aktuelle debatter. I 1992 skrev Christian Christensen en biografibok om ham, Frihet for Ukraina. Der kan vi lese at «et fåtall ukrainere i Norge fant sammen. De møttes ved jul og påske. De hadde gudstjeneste i kapellet ved St. Olav kirke i Oslo. De sang ukrainske sanger. De snakket om Ukraina, om ukrainsk historie og kultur. Gjennom mange år kom en ukrainsk prest fra Roma til Oslo. Han ble biskop. Når han besøkte Norge, bodde han alltid hjemme hos legeparet på Holtet». Det ukrainsk-katolske miljøet var også godt kjent med br. Robert Anderson OCSO, som på 90-tallet feiret messene i bysantinsk ritus, men ettersom folk ble eldre, var det veldig få som kom, og disse messene opphørte.

Årets julefeiring Søndag 9. januar, etter den ukrainske juleliturgien i St. Joseph kirke, ble alle invitert til julefeiring i menighetslokalet. Det var også en slags jubileumsmarkering for p. Ivan Machuzhak, som for nøyaktig ett år siden ankom Norge for første gang for å feire julemesse for ukrainere i Oslo-området. Pater Ivan tilhører Det gresk-katolske eksarkatet (diaspora-bispedømmet) for Tyskland og Norden med sete i München. Det er en stor glede at tradisjonen med tilknytting til St. Olav kirke er blitt gjenopprettet og fellesskapet stadig vokser. Julefeiringen var preget av en høytidelig stemning med gode gamle julesanger og tradisjonell julemat,

Foto: ukrainsk gruppe

Når katolikker verden rundt feirer Herrens åpenbaring (De hellige tre konger) den 6. januar, feirer ortodokse og katolikker av bysantinsk ritus julaften etter juliansk kalender. Selv om datoene er ulike, bringes det frem samme budskap.

som kjøttfylte kålruller, varenyki (ukrainske ravioli) og kutja (ukrainsk julegrøt). Barna fra ukrainsk søndagsskole dramatiserte eventyr, og voksne viste sin skuespillerkunst i vertep, som handler om Jesu fødsel. Tradisjonen med vertep går tilbake til slutten av 1700-tallet og kom opprinnelig til Ukraina fra Vest-Europa. Den fremstiller julens mysterium. I gamle dager var vertep et dukketeater som skuespillere gikk med til velstående hjem for å ønske dem god jul. Senere ble dukketeateret erstattet med et levende teater. Dukkene forsvant, og rollene ble spilt av amatørskuespillere. Scenene ble mer livlige, og det var en interaktiv kommunikasjon mellom skuespillere og publikum. Det finnes mange varianter av juleforestillinger med bibelske personer: Kong Herodes, som befaler å drepe alle nyfødte barn, tre vise menn og hyrder, som kommer for å hilse på Jesusbarnet, samt Engelen som budbringer og Djevelen og Døden, som skal ta med seg den onde kong Herodes til helvete. Historien har en lykkelig slutt, og alle hilser hverandre med den tradisjonelle julehilsenen «Khrystos rosjdajetsja!» («Kristus er født!») n

1 - 2011

3

St. Olav - Katolsk kirkeblad nr.1/11.  
St. Olav - Katolsk kirkeblad nr.1/11.  

Fokus: Vietnam s. 10 Paven og journalisten s. 8 Ukrainere i Norge s. 3 Troens formødre s. 26 BISKOP EIDSVIG INNVIER ALTER OG KIRKE PÅ LILLEH...

Advertisement