Page 1

Trenger du elektriker? Nardoveien 16 | Tlf. 45 25 20 00 | www.elektriker1.no | post@elektriker1.no

Bygger kystlandsby

Snipp snapp snute

for nok en industribedrift i Trondheim FRITIDSEIENDOM-side 2

Side 12–13

Klassereise FIRMABILENSide 16–17

Nr. 2 - 30. april 2012

eksklusiv

Refser tafatte trøndere Svein Aaser, styreleder i Det norske oljeseskap mener Trondheim er i ferd med å bli akterutseilt som oljeby. OLJEBYEN- side 18–19

Varsler omkamp om kunnskapsby SALG- side 6–7

En superselgers bekjennelser SALG- side 6–7

Tempeveien 19 | 73 94 59 55 | 454 86 799


2

eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

DEBATT

■ Delta i næringsdebatten Har du synspunkter på næringslivet i Trondheim? Kronikker og innlegg sendes til paul@byavisa.no. Legg ved et høyoppløselig bilde av deg selv.

Regional forvaltning av unoterte aksjer Finans: Stortinget må vedta at deler av oljeformuen forvaltes i Trondheim, skriver Trygve Bragstad, næringspolitisk leder i Næringsforeningen. Staten har i dag investert hele 96 prosent av vår felles formue som er satt av til fremtidige pensjoner i børsnoterte aksjer. Dette gir dårligere avkastning og større risiko enn ved at deler av formuen investeres i unoterte aksjer. Staten bør derfor flytte deler av oljeformuen vekk fra børsen, og la kompetansemiljøer utenfor Oslo forvalte deler av Statens Pensjonsfond.

En regional forvaltning vil derfor bidra til styrking av norske storbyers finansforvaltningskompetanse i stedet for utenlandske miljøer. Slik kan vi bygge en nasjonal kapitalforvaltningsindustri. De tre byene kan ha spesialisering gjennom for eksempel at Stavanger satser på oljerelaterte investeringer, Bergen fondi-fond, og Trondheim utvikler sitt sterke venturemiljø innen teknologiselskaper.

Økt avkastning 80 prosent av verdensøkonomien er i unoterte aksjer, mens den norske staten har kun 4 prosent i unoterte aksjer. I rapporten “Økt avkastning gjennom regionale forvaltningsmiljøer” viser konsulentselskapet PWC at staten kan få økt avkastning og lavere risiko på sin formue ved å investere denne i unoterte aksjer. De fleste investeringsrådgivere vil si at den beste måten å minske risiko på, er å investere i ulike investeringskategorier. Dette gjelder selvfølgelig også pensjonsfondene våre. Enhver endring av statens forvaltning av oljeformuen gjennom Pensjonsfond Utland og Pensjonsfond Norge må møte et ufravikelig krav: Endringen skal gi økt utbytte. Andre formål kan gjerne komme i tillegg, men ikke i stedet for økt avkastning. En regional forvaltning vil ikke bare øke avkastningen, men også ha effekt på teknologiutvikling, kompetanseutvikling, næringsutvikling og bidra til å rette opp en demokratisk svakhet.

Mer ut av forskningen Norge underinvesterer i kommersialisering av forskning. Med en regional og fagspesifi kk forvaltning vil norske teknologibedrifter få kortere distanse til miljøer med kompetent kapital, selv om kravene til lønnsomhet ikke blir lavere. Norge har få og små private investeringsmiljøer. Spesielt utviklingen av bedrifter basert på teknologi fra NTNU rammes av dette. Det beste hadde selvfølgelig vært om privat kapital tok denne type investeringer, men når den private kapitalen begrenser utviklingen, er statlige penger bedre enn ingen penger. De regionale forvaltningsmiljøene må kunne investere i såkorn, venture og fond-i-fond

Miljøene finnes Skal staten overføre forvaltning av vår felles formue fra utlandet og Oslo til regionhovedstadene, forutsetter dette selvfølgelig eksisterende kompetanse. PWC-rapporten viser da også at det finnes solide miljøer for å forvalte disse pengene i Bergen, Stavanger og Trondheim. Det som finnes av erfaring med regional forvaltning viser at dette er vellykket. Argentum i Bergen, Investinor i Trondheim, og erfaringer fra Sverige, viser at krevende finansforvaltning kan skje utenfor hovedstedene. Men det er selvfølgelig slik at en lokal forvaltning vi her snakker om vil kreve utvikling av dagens miljøer og oppbygging av kompetanse og arbeidsplasser.

Demokratisk slagside Regional forvaltning vil gjennom styrket næringsutvikling utenfor Østlandet bidra til å stanse sentraliseringen. Det vil også bidra til å rette opp en demokratisk slagside som er prinsipielt viktig: 23 prosent av befolkningen bor i Osloregionen, men de forvalter i dag 99,8 prosent av pensjonspengene våre. Hva skjer? Sterke krefter i Trondheim ønsker å alliere seg med tilsvarende miljøer i Bergen og Stavanger for å få et vedtak i Stortinget om en regional forvaltning i unoterte aksjer. Sparebank1 SMN har vært oppdragsgiver for PWC-rapporten. De har bedt Næringsforeningen i Trondheim om å overta arbeidet med å kjøre prosjektet videre. Sammen med andre gode krefter og alliansepartnere ser vi frem til å ta fatt på jobben.

BYGGER ALLIANSER. Sterke krefter i Trondheim ønsker å alliere seg med Bergen og Stavanger for å få til et Stortings-vedtak om regional forvaltning av unoterte aksjer.

ANSVARLIG REDAKTØR : Paul Jostein Aune SALGSSJEF: Espen Tømmervold Byens Næringsliv eksklusiv sendes adressert ut til alle daglige ledere i Trondheim i bedrifter med over fem ansatte. Avisen sendes også ut uadressert til alle bedrifter i Trondheim. Opplag: 15000. Redaksjonelle tips: paul@byavisa.no

PRODUKSJONSSJEF: Tommy Bratteng MARKEDSANSVARLIG: Eilif Berge


30. april 2012 - Nr. 2

eksklusiv

IKM Ocean Design AS is one of the world’s leading and most innovative subsea engineering contractors with a staff of hundred skilled and experienced engineers. The company is working from three base locations, Stavanger, Trondheim and Perth (Australia), respectively. The company is fully ISO certified and is also accredited in the Achilles data base. Our main business areas are: t'JFME%FWFMPQNFOUBOE4VCTFB&OHJOFFSJOH t1JQFMJOF&OHJOFFSJOHBOE%FTJHO t4VCTFB4USVDUVSFTBOE5JFJOT

www.IKM.no






eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

Innovasjon

- Kan ikke la oss av «lokale baga Teknobyen: Næringsminister Trond Giske varsler omkamp for å få etablert en ny teknologisk utdanningsog forskningsby i Trondheim sentrum. Tekst: Paul Torvik Nilsen Foto: Paul Jostein Aune E-post: redaksjon@byavisa.no

kan ikke lenger slå oss til ro med at byen ikke engang greier å bli enig med seg selv om et samlokalisert universitet.

Byens Næringsliv hadde nylig et to timer langt lunsjmøte med Trond Giske. Næringsministeren benytter anledningen til å bringe på banen en av de store politiske stridssakene i universitets- og næringslivsmiljøene i Trondheim det siste 10-året, og som i 2006 kulminerte med at universitetet sa nei til et sammenslått universitet hvoriopptatt Høgskolen i Trøndelag (Hist) på Gløshaugen. I de ambisiøse planene ble det tegnet en fremtidig utdannings- og forskningsby som med utgangspunkt i fra Gløshaugen skulle bygges ut mot bussoppstillingsplassen på Sorgenfri, og/eller vestover mot Marienborg.

Har noe Stvanger ikke har Giske sammenligner Trondheim og Stavanger, og påpeker at Stavanger by hittil har inntatt teten mål i innovasjon og vekst, men at Trondheim by har noe Stavanger ikke har, og det er nok plass til fremtidig vekst. Det fortrinnet må byen nå utnytte, fremholder Giske, som med dette utspillet også signaliserer fornyet engasjement fra statens side. Implisitt ligger nødvendigvis nye runder i Stortinget og behandling via kommende statsbudsjetter. - Hvordan ser du for deg at det skal skje, på bakgrunn av sakens historikk? - Når bussterminalen på Sorgenfri nå forsvinner får vi en ny gylden anledning til å etablere og bygge sammenhengende den nye kunnskapsbyen, der ikke bare Ntnu er samlokalisert på Gløshaugen og flyttet fra Dragvoll, men også vil kunne omfatte Hist, St.Olavs hospital, Sintef, Teknobyen og andre institusjoner på området. - Det vil kunne bli en unik ny kunnskapsby, et effektivt og hensiktsmessig samlet miljø for forskning, utvikling og næringsvirksomhet, - og Norges fremste gründer- og nyskapingsarena.

Ingenting er umulig - Men ble ikke saken om et samlokalisert Ntnu avgjort med universitetets og byens nei for seks år siden? - Ingenting er umulig, og dermed er ingenting avgjort, svarer Giske kontant. Han vil ikke høre snakk om at ballen er lagt død, og trekker frem følgende: - Vi kan ikke la avgjørelsen om at Ntnu skal være lokalisert på to steder vinne frem, med utgangspunkt i en argumentasjon om at ansatte får gratis parkering om deler av universitetet fortsatt ligger på Dragvoll. Det var faktisk tilfelle i forrige runde, sier Giske, med dårlig skjult irritasjon. - Vi bør ikke basere en akademisk toppinstitusjon på den type vurderinger og synspunkter. Lokale bagateller og særinteresser kan og skal ikke få stå i veien for å videreutvikle en plan om å gjøre Trondheim til Nord-Europas fremste by for studier, forskning og nyskaping. Da må vi tenke langt utover lokale interesser. Vi

Enestående i verden Giske ser for seg et miljø som blir enestående i verden, og der aktørene fremmer og utvikler seg på samtlige av de fem områdene den norske regjeringen har utpekt som fremtidige felt for satsning. Det dreier seg om sektorene: ■ ■ ■ ■ ■

Olje/gass/energi Maritim virksomhet Marin virksomhet Miljøteknologi Reiseliv

I god posisjon - Om vi skal plukke ut et sjette prioritert område er det medisinsk teknologi og omsorgsteknologi, det som på godt norsk kalles lifescience. Mye av dette skjer innenfor IKT-miljøene, der Trondheim også står sterkt.

» Trondheim er alt i alt eminent posisjonert for den nye globale økonomien.

Næringslivet må våkne - Trondheim er alt i alt eminent posisjonert for den nye globale økonomien. Byen har og får stadig ny kompetanse, utvikler unik teknologi som verden trenger, knyttet til utvinning og foredling av rådvarer. Det teknologiske er enestående i verden, innenfor maritim bransje, marine bransjer, miljøteknologi og olje og gassbransjen. I samtlige av disse næringene er det sterke bedrifter og aktører i denne regionen. I dag går fremdeles 70 prosent av norsk eksport til EU/EØSområdet. Men det er ikke her eksportveksten skjer. - Mye av den høyteknologiske og innovative virksomheten kan og vil fortsatt være basert i Norge, men svært mye mer av arbeidsintensiv virksomhet vil skje i samspill med aktører andresteder i verde. - I denne sammenheng er det avgjørende viktig å åpne næringslivets øyne for at den store økonomiske veksten vil skje i markedene utenfor Europa. Om 15 år er Kina en økonomisk stormakt som USA, India blir verdens tredje største økonomi, og også Russland, Brasil, Sørøst-Asia blir mye viktigere. Det vil bli grunnlegggende poltiske endringer, og helt andre økonomiske forutsetninger.

Ny “månelanding” Byens Næringsliv trekker frem den siste tidas begivenheter, tilbakeslag og hittil resultafattige milliardkostnader knyttet til Statoils anlegg på Mongstad. Sentrum for det Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2007 omtalte som Norges “månelanding” - utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2. - Co2-lagring er uansett fremtiden. Vi må kanskje til og med begynne å hente CO2 ut av atmosfæren. Det blir krevende, men må til. - Hva skal bli Trondheims “månelandsingsprosjekt” , Giske?

» Det som skal

realiseres i Ocean Space Center vil utvilsomt kunne bli Trondheims “månelanding” - Jeg knytter store forventninger til byggingen av Ocean Space –senteret, som vil bli neste generasjons Marintek. Marintek er en av de virkelig stolte og suksessrike virksomhetene i Trondheim og Norge Marintek bygde den første skipsmodelltanken i 1939, Hav-

bassenget på Tyholt kom i 1980, altså 40 år senere. Private må på banen - I 2020 har det gått nye førti år, og vi vil ha etablert et maritimt forksningssenter som blir unikt i verden, og der det som skjer og skal skje og vil gi andre og nye utfordringer, på hittil ukjente,store havdyp ned til 3000 meter. Ocean Space Center utenfor Nyhavna vil kreve betydelig ressurser fra det offentlige, men også betydelig deltagelse fra private aktører. Det som skal realiseres i Ocean Space Center vil utvilsomt kunne bli Trondheims “månelanding”, fastslår Giske, som ikke minst ser dette i et perspektiv basert på det faktum at mesteparten av maten vår i fremtiden må skaffes fra havet, at det er i havet vi kan og vil finne store mineralressurser på havbunnen. - Vi vet mindre om havet og havbunnen, enn vi vet om verdensrommet, minner Giske om. Nye vurderinger I det statsråd Giskeforlater lokalet der Byens Næringsliv har holdt møte med og intervjuet ham, og er på vei ut døra, kommer bemerker han, lett spøkefullt: - Ja, nå har jeg til og med kommet til vurderinger og fremmet synspunkter og tanker jeg ikke engang visste at jeg hadde.

Tommelen ned for sammenslåing Trøndelags-politikerne ville, men Ntnu-styret vendte til slutt tommelen ned til å etablere en ny samlokalisert kunnskapsby.

Det skjedde etter blant annet mye motstand, intern uenighet og splid fra og blant de ansatte. Som grunn ble i prosessen også

anført at det var stor usikkerhet knyttet til statens medvirkning og at Stortinget ikke hadde bundet seg til å bevilge tilstrekkelig med midler til storsatsningen. I utgangspunktet arbeider derfor Ntnu nå etter en langtidsplan frem til 2020, uten de omfattende og ambisiøse byggeplanene.


30. april 2012 - Nr. 2

eksklusiv

■ Tapte millioner - tar Fokus Bank til Høyesterett NTNU Samfunnsforskning AS har nesten 100 millioner på bok. Samtidig går instituttet til Høyesterett for å få tilbake fire mill. de tapte på Fokus Banks finansielle spareprodukter for noen pår siden. Gruppen av saksøkere vant i tingretten, men tapte ankesaken i lagmannsretten sist høst. Nå anker instituttet til Høyesterett. Det er ennå ikke avgjort om saken faktisk blir behandlet i landets øverste domstol, ifølge Universitetsavisa.

s stoppe ateller»

Varsler omkamp om samlokalisering av NTNU Næringslivets Trondheimshistorie

NiTs jubileumskonsert

Bli med på laget!

I NiTs jubileumsbok Trondheim i endring kan du lese om oppturer og nedturer i byens næringsliv gjennom 150 år. Over 300 bedrifter er omtalt i det gjennomillustrerte praktverket av Terje Bratberg JHED:>;?C? og Monica Aase. ;D:H?D=

Lørdag 5. mai inviterer vi til en skikkelig fest i nyhotellet på Brattøra med nydelig mat og drikke, og en ‘once in a lifetime’ konsertopplevelse: Trondhjemssanger fra de siste 150 år med et stjernelag

1.100 bedrifter med 45.000 ansatte er medlemmer i Næringsforeningen i Trondheim – og vi har plass til flere. NiT samler næringslivet i et lønnsomt fellesskap, er pådrivere i regional næringspolitikk, og skaper en attraktiv møteplass for våre medlemsbedrifter.

Info og bestilling: www.trondheim-chamber.no

Info og påmelding: www.trondheim-chamber.no

DEEIJG:GD<C:9IJG:G >IGDC9=:>BHC¢G>C<HA>K <?:CCDB&*%uG

av artister og musikere!

Foto: Pasi Aalto / pasiaalto.com

Info og innmelding: www.trondheim-chamber.no

5




eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

salg

En superselgers Hotell: Han er den som har solgt best og mest i hotell­ kjeden Ricas 80 hoteller to år på rad. Her deler Peter André Gjerde faglige råd om hvordan man best kan lykkes med salg. Tekst og foto: Paul Torvik Nilsen E-post: redaksjon@byavisa.no

Salgs- og markedssjef Peter Andrè Gjerde(27) ved Rica Nidelven Hotel i Trondheim er utpekt til “årets salgssjef ” for hotellkjeden Ricas 80 hoteller i Norge og Sverige. Han vant i konkurranse med over 200 kolleger. 53. mill på et år Gjerde har solgt og inngått kontrakter på 25000 romdøgn til kurs og konferanser. Kontraktene har en verdi på 53 millioner kroner. Også 2010 ble ett godt år for Ricas toppselger. Totalt har han kontraktert 44.000 romdøgn, verdt 93,3 millioner kroner de to siste årene. Nummer to på salgstoppen solgte i 2011 18.000 romdøgn, og gjennomsnittet er ca. 10.000 døgn. - Dette varierer naturlig nok etter størrelsen på hotellene og antall rom selgerne kan selge. Kurs og konferanser Rica Nidelven arrangerer alle typer kurs og konferanser, ni av ti salg Gjerde gjør handler om det, innenfor høyst ulikebransjer, næringer og organisasjoner. De fleste arrangementene har 2-300 deltagere. - Men fordi kundene er høyst forskjellige, må alle behandles individuelt i innsalget, ut fra sine behov. Det nytter ikke å bruke samme fremgangsmåter overfor alle. Da lykkes du ikke. Du må kunne relatere deg til ulike mennesketyper og forstå de unike behovene til hver enkelt gjest og kunde. Personlighet - Personlighet har mye å si, og evnen til å jobbe målrettet over lang tid. Samtidig må du være del av en prestasjonskultur som er etablert på hotellet, ha et ønske om å bli bedre for hver dag, og yte maksimalt hver uke. Så hvordan lykkes Gjerde? Hva er det han gjør som andre kan dra nytte av, uansett bransje? Byens Næringsliv har bedt ham komme

med sine beste tips om hvordan en selger som vil ha faglig suksess skal gå frem. Vi har også bedt ham fortelle hva som ikke gir uttelling i salgsarbeidet. Her er fem strategier Gjerde bruker i eget salgsarbeid: ■ Nettverksbygging, kartlegge markedet godt og bruke tid på å bli kjent med kundene. Herunder deltagelse på arrangementer, både egne og andres. ■ Tydelige og høye målsetninger, både individuelt og innen det teamet du er en del av. Konkurranse er sunt! ■ Bygg tillit – hva er viktig for kunden, lytt! ■ Identifikasjon med produktet. Du må “tro på det du selger”. ■ Være offensiv, tørre å “close” salget! - Og hva er det du definitivt ikke gjør når du skal markedsføre og selge produktene og tjenestene du tilbyr? - Jeg er ikke spesielt bevisst på hva jeg ikke gjør. Jeg er mest opptatt av å tenke på det jeg skal gjøre, og som fungerer. Likevel har Gjerde en del erfaring om hva en absolutt ikke bør vektlegge hvis en skal oppnå gode salgsresultater: Mange lytter ikke - Mange selgere lytter for dårlig til det kundene sier. I stedet prater de bare om sine egne produkter, og unngår med det å fange opp kundens behov og ønsker. - Mange kommer også til kort fordi de lar være å kartlegge hvilken type kunde de har foran seg, de ender opp med å behandle alle likt, og dermed blir det mer tilfeldig om vedkommende “treffer” kunden og får salget, avslutter Gjerde.

Kan KUnSTen å Selge . – Lokal og kortreist mat laget fra grunnen av, og en anerkjent hotellfrokost, er sammen

Sønn av Peter André Gjerde er sønn av Rica Nidelvens administrerende direktør Bjarte Gjerde, og er i praksis flasket opp med hotellivet.

- Ja, jeg er født og oppvokst med og på hoteller, bekrefter han selv, og opptatt av å understreke at det ikke er farens posisjon men egen


30. april 2012 - Nr. 2

eksklusiv

■ Suksess i NM i kokkekunst - Hva er det som selger Rica så godt? - Skal jeg trekke frem et fortrinn så er det maten vår, som lages fra grunnen av på kjøkkenet vårt med bruk av de beste lokale råvarer. Hotellet serverer det som seks år på rad er kåret til landets beste hotellfrokost, og har en like imponerende lunsjbuffet. I tillegg til at kokkene stadig deltar i konkurranser som NM-finalen i kokkekunst, der vi har vært representert hvert år siden hotellet åpnet i 2003. I fjor var 4 av 12 deltakere fra RicaNidelven Hotel – det er en maktdemonstrasjon av et hotellkjøkken, sier Gjerde.

s bekjennelser

Har solgt hotelldøgn for 93,3 mill. på to år med bildekunst og imøtekommende service, med på å trekke gjester til hotellet, forteller salgssjef Peter André Gjerde.

sin far

innsats og oppnådde resultater som skal vurderes når han utfører jobben for Rica Nidelven Hotel. Startet på gulvet - Jeg var veldig bevisst på at jeg ønsket å starte på gulvet og jobbet en hel sommer mens jeg studerte i oppvasken på hotellet, en fysisk krevende jobb som jeg har stor re-

spekt for de som utfører, den dag i dag. Det var en veldig god erfaring å ha med seg videre! - Det kan være tøffere å overbevise skeptikere når familierelasjoner er inne i ledelsen, men jeg har vært fokusert på å stå på fra dag en, og vise at jeg er fl ink og kan levere topp resultater!

Unge Gjerde og familien har fulgt med i farens hotelljobber, på Royal Garden, SAS-hotellet på Gardermoen, Oslo Plaza og Rica Hell Hotel i tillegg til Rica Nidelven Hotel. - Det artigste jeg vet er å reise rundt og oppleve topp hoteller og restauranter over hele verden med familien og bli inspirert av

dette. Han er ikke i tvil om at Rica Nidelven Hotel står seg godt i sammenligning med andre gode hoteller ute i Europa og verden. Gjerde gjennomførte i 2007 en bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved Bedriftsøkonomisk institutt i Trondheim, med spesialisering i bedriftsutvikling.

Vier ikke livet til hotell Siden har han jobbet i salgsavdelingen på Rica Nidelven Hotel. - I fortsettelsen ønsker jeg å jobbe med markedsføring og bedriftsutvikling, og kommer dermed ikke til å vie livet mitt til hotell og gå i de fotsporene, avslutter Gjerde.

7


eksklusiv



Nr. 2 - 30. april 2012

LedeLse

■ Jobber mindre effektiv hjemme Selv om nesten halvparten av norske arbeidstakere har fleksible hjemmekontorordninger og en av tre kunne tenke seg å jobbe mer hjemmefra enn de gjør i dag, er arbeidstakere med hjemmekontor likevel krystallklare i sin dom; Man jobber mest effektivt på jobb. Dette fremkommer i den årlige arbeidslivsundersøkelsen som er utført for bemanningsselskapet Xtra personell.

» Å bli coachet handler

– Gode sjefer vil bli enda bedre

om å bevisstgjøre seg selv og trene på hvordan man kan gjøre ting på en bedre måte

Forsterk det som er bra. - Coaching er mye gofot-teori. Alt handler om å forsterke det som er bra, sier coach Kolbjørn Nordvik i Engasjert Byrå.

Lederutvikling: «Machosjefen» funker ikke lenger. Verdier kan skapes med vennlighet. Og tenk smått for å nå målene du har satt for bedriften. Tekst og foto: Karina Lein E-post: karina@byavisa.no

Business-coaching har i løpet av de siste årene skutt fart i Trondheim. – Stadig flere næringslivsledere tar kontakt, enten for selv å bli coachet eller på vegne av alle ansatte, sier coach Kolbjørn Nordvik i Engasjert Byrå. Begrepet coaching oppstod i universitetsmiljøet i England allerede på midten av 1800-tallet. Ordet kommer fra franske «coche». Det betyr vogn og viser til at teknikken skal være et verktøy som bringer oss videre mot et mål. Machoholdningen – I dag er det store forventninger til ledere, ikke minst på det menneskelige planet. «Machoholdningen» funker ikke lenger. En leder må være bevisst på hva han eller hun har av mennesker rundt seg. De må vite hvordan de tenker og føler for at de skal prestere best mulig. En leder kan ha mye kunnskap om hvordan skape resultater, men så er det å omsette dette til handling da, smiler Nordvik. Selv har han vennlighet som den viktigste verdien i livet sitt, en verdi han gjerne viderformidler til næringslivsledere.

– Mange har kanskje tanker om at det som leder ikke er så smart å vise følelser. Vennlighet kan bli sett på som en svakhet, og er lett å latterliggjøre, peker Nordvik på. Må trene mye – Å bli coachet handler om å bevisstgjøre seg selv og trene på hvordan man kan gjøre ting på en bedre måte. Her finnes det ulike teknikker. Du kan godt sammenligne det med å gå på et treningsstudio. Selve begrepet coaching kommer jo fra idretten. Går du på et treningsstudio og har en personlig trener. PT-en kartlegger hvilke behov du har og du setter av tid til å trene på det. En coach gjør mye av det samme, sier Nordvik. Ifølge ham er det ikke ledere ved bedrifter som sliter som hovedsakelig tar kontakt. – De lederne som ønsker coaching, er de som er flinke og gjør det bra. De vil bare bli enda bedre, sier Nordvik. Mennesker som merkevare Han tror også at de forsterkede kravene til ledere om å ivareta det menneskelige perspektivet i bedriften, gjør at ledere i dag ønsker å bli flinkere på det. – Forventningene både til ledere og folk i arbeidslivet i dag

er så store, at det er viktigere enn noensinne å ivareta dette, mener Nordvik. «Mennesker som merkevarebyggere» er en viktig del av det Engasjert Byrå gjør. – De materielle verdiene, produktet og lokalene er enkel matematikk. Det er menneskene som utgjør forskjellen. At de er bevisste på verdiene i bedriften og stolt av arbeidsplassen sin er uhyre viktig. Selv om du som leder vet at dette betyr veldig mye, er spørsmålet hvordan du skal gjøre det. Da handler det mye om din mentale bevissthet, sier Nordvik. Tenke smått Han anbefaler ledere å tenke smått for å nå målet. – Kanskje handler det om at hver gang du møter et menneske, skal du utgjøre en forskjell. Hvis du tenker for stort, får du lett en avmaktsfølelse. Å tenke tre år frem i tid kan gi en avmaktsfølelse. Sett deg gjerne små mål. Hvis du ønsker noe av de ansatte, begynn med deg selv. Når du er ute og flyr - og det blir behov for surstoffmaske, blir du bedt om å hjelpe deg selv først, for så å kunne hjelpe andre. Sånn kan det være riktig å tenke i andre situasjoner også, sier Nordvik. Ser aldri bakover – Hvordan arbeider du i ditt første møte med ledere som søker coaching? – Vi ser aldri bakover, men prøver å kartlegge hvordan situasjonen er her og nå. Sammen prøver vi å komme frem til en er-

kjennelse. Det er utrolig viktig at vedkommende føler seg bekvem med situasjonen. Hvordan vi legger det opp, varierer fra person til person. Ledere er også ulike, peker Nordvik på. Han opplever at mange næringslivsledere kjenner på en utrygghet. – Mange ledere ønsker å være trygg i seg selv i enhver situasjon. Som leder skal du fylle en rolle, og helst vise verden at du lykkes. Møtet med coachen blir et møte med seg selv. Det er ingen fasit for hvordan bli en trygg leder, men det kan være lurt å tenke på de verdiene som er viktige for deg og som samsvarer med bedriftens verdier, sier Nordvik. Han skiller mellom selvtillit - det du sier - og selvfølelse - den du er. – Som leder må du ha et avklart forhold til deg selv, altså selvfølelsen. Som coach er du ogs¨ en tilrettelegger, sier Nordvik. Ensomhet Han opplever at det er mye ensomhet i lederrollen. Å gå inn i det, kan fremkalle sterke følelser - både gråt og latter. – Kommunikasjon er ekstremt viktig i dag, både internt og eksternt. En leder skal ha mot til å være tydelig, samtidig som man ikke alltid kan si alt. Som leder må man også ta vanskelige beslutninger man må stå for, sier Nordvik. Han mener det er viktig å ha en god tilbakemeldingskultur i bedriften. – En leder bør være ærlig om hva han prøver på og gjerne be om

at de ansatte evaluerer innsatsen. Mange sier de ikke har tid, men det kan være lurt å heller ta tilbake tiden - ved nettopp å bruke tid til å finne ut hvor man egentlig står. Styrt av følelser Nordvik understreker at coaching er knallhard jobbing. – Man må trene på de konkrete tingene vi kommer frem til. Da må man evne å ha fokus på det man skal trene på. – Alle er vi styrt av følelser, også ledere. Som coach arbeider jeg mye med visualiseringsteknikker. En av dem kan være å ta utgangspunkt i en egenskap eller en utfordring du jobber med. Så skriver vi det på en lapp. Det å stå på et «gulvanker» kan være utrolig effektfullt. Da handler det om å tørre å stå i den følelsen, sier Nordvik og eksemplifiserer med trygghet. Gofoten – Da arbeider vi oss frem til situasjoner der vedkommende leder opplever seg trygg. Det kan like gjerne være på golfbanen eller på en fjelltur. Da kjenner du på de tingene du ser for deg eller føler der, og prøver å komme inn i den samme ressursfulle mentale tilstanden. Min oppgave er å bevisstgjøre vedkommende på hva han eller hun kan gjøre for å overføre dette til andre situasjoner. Coaching er mye gofot-teori. Alt handler om å forsterke det som er bra. Da vil det gode overstrømme det som er negativt, smiler Kolbjørn Nordvik.


30. april 2012 - Nr. 2

eksklusiv

Konsulentgiganten Experis etableres i Trondheim. Experis tilbyr høyt kvalifiserte konsulenter, prosjektløsninger og rekruttering innen fagområdene Engineering, Finance og IT. Experis Executive rekrutterer toppledere, ledere, nøkkelpersonell og spesialister. Nå finnes vi under ett tak i Trondheim, og vil utgjøre det sterkeste rekrutterings- og konsulentmiljøet i byen. Ta kontakt med en av rådgiverne på Trondheimskontoret. Ring 22 01 81 00 eller se www.experis.no

Experis-ansatte i Trondheim. Fra venstre; • Tomas Westerhus, Experis IT • Camilla Fjeldsø, Experis IT • Anne Dordi Alseth, Experis Finance • Steinar Husa, Experis IT • Siv Kristin Mykland, Experis Executive • Rune Levang, Experis Engineering • Richard Sund, Experis IT • Ole-Bjørn Gartland, Experis IT • Katrine Westheim, Experis Engineering • Torstein Sem, Experis IT • Svein Erling Sæther, Experis Engineering




10

eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

HANDEL

Sykkelsalg i På to hjul: I fjor ble 20.000 sykler fraktet ut av lageret til Beach Mountain på Tiller. – Stadig flere entusiaster blir bare mer sykkelgærne. Tekst og foto: Odd Ragnar Myhr odd@byavisa.no

Daglig leder og medeier Odd Arne Steffensen smiler og fortsetter: – Folk søker en aktiv livstil. Flere jobber stillesittende foran PC’en. Trenden med å holde seg i form i fritiden vil definitivt vedvare, sier rogalendingen som har gjort skaptrønder av seg. Steffensen er daglig leder og medeier i suksesshistorien Beach Mountain, etablert av Hans Jørgen Wedø for snart 20 år siden. Sykkelhangar En 15 meter høy hangar, stappfull av sykler fra gulv til tak, sier noe om volumet av tohjulinger trondheimsbedriften selger landet rundt. – Én fordel med å ha lager og hovedkontor i Trondheim, er varestrømmen som hovedsaklig går fra Oslo og nordover. Bare en liten del av disse returnerer til østlandet med last. Tilgjengelig transportkapasitet gjør det billigere for oss å frakte sykler sørover, sier Steffensen. Ulempen er mangel på nærhet til de som foretar store innkjøp av sykler, i og rundt Oslo. – Like barn leker best, og ikke alle er like glad i trøndere. Litt arrogant velger vi å si at vår mann i Oslo, er vårt distrikskontor.

» Det er mot alle odds. Jeg tror nok leverandørene lærer mye av oss.

Beste distributør Beach Mountain har eksklusive norgesdistribusjon av merkene GT, Schwinn og Mongoose. Agenturer de dyrker såpass bra at de ble kåret til beste distributør world wide for 2011, av fi rmaet som eier de nevnte merkene: Cycling Sports Group. Steffensen setter utmerkelsen på skrivebordet og sier han er stolt. Veldig stolt. – Det handler om kvaliteten på jobben vi gjør for merkenavnene vi har agentur på. Dessuten salgsvolum og at vi er delaktig i utvikling av nye sykler. Spår og tilpasser I lag med utviklere fra USA,

England, Frankrike og Australia – sitter faktisk folk fra Beach Mountain i produksjonsrådet for å utvikle sykler i regi av Cycling Sports Group. – Det er mot alle odds. Jeg tror nok sykkel-leverandørene lærer mye av oss, relatert til hva kunder etterspør, tilpasninger og kundejobbing, sier Steffensen. Norge er det landet i Europa som bruker mest penger pr hode på sportsutstyr. Det gjør det norske markedet spesielt. Og vi er ofte først ute med å ta i bruk nyvinninger. – Hybridsykler og skivebrems på volummodeller ble raskt tilpasset norske forhold, før disse trendene ble internasjonalisert. Kundene her er betalingsvillige, som betyr at det selges mye kvaliteti N orge. Skog, asfalt og jobb Flere sykler til forskjellige formål, er utviklingen. Det kan Steffensen like. – Landeveissykkel er voldsomt økende. Egen jobbsykkel er også mer vanlig. Og har du en terrrengsykkel på toppen, så er boden full, smiler daglig leder. Strategien for 2012 er mindre varevolum, men økt omsetning. – På de minste barnesyklene er markedet ensidig opptatt av pris. Kvaliteten vi tilbyr blir mindre etterspurt – noe som er synd. Vi har derfor valgt bort den varegruppen. Marginene i vår bransje er beintøffe, argumenterer Steffensen.

» I sykkelbran-

sjen handler det om voldsomme volum på kort tid. Alle skal ha sykkel samtidig Eliminerte feilplukk Den erkjennelsen gjorde at Beach Mountain tok grep tilbake i 2007. Flere mindre varelagre ble samlet under ett tak, i den nevnte “hangaren” på Tiller. Samtidig gikk de logistikken etter i sømmene. – Vi investerte samtidig i nytt datasystem. I sykkelbransjen handler det om voldsomme volum på kort tid. Alle skal ha sykkel samtidig. Vi måtte ha et system

som tok hensyn til at enkelte modeller selger vi bare en håndfuill av, mens andre går i tusenvis. Strekkoding og eliminering av feilplukk av varer, har gjort inntjeningsraten bedre. Og Beach Mountain til en mer konkurransedyktig aktør. – Vi har lyktes med å handle et større volum med det samme mannskapet, ifølge Steffensen.

» Landeveis-

sykkel øker voldsomt. Egen jobbsykkel blir mer vanlig. Med terrengsykkel på toppen så er boden full. Aldri røde tall På eiersiden sitter nevnte Wedø (10 prosent), Odd Arne Steffensen (15 prosent) og Abra Norge (75 prosent). – Vi skal bli større, men ikke størst. Merida som er det størst merket i Norge, fi ns i alle sportskjeder. Ulempen er at butikkene ikke kan tilby noe unikt. Det handler ikke nødendigvis om bedre kvalitet, men et differansiert utvalg. Der kommer vi inn med våre merker. Totalt omsatte selskapet for drøye 85 mill. i 2011. En økning på cirka 10 mill. fra 2010. Tallene inkluderer både sykkel, trimutstyr og treningstudio-kjeden Impulse, som alle sokner under Beach Mountain. – Ja, Beach Mountain er definitivt en suksesshistorie. Vi har drevet i 20 år, og aldri med underskudd!

» Resultat siste tre år: Driftsinntekter: 85.882.000,- (2011) 74.692.000,- (2010) 61. 771.000,- (2009) Resultat før skatt: 7.500.000,- (2011) 6.643.000,- (2010) 6.200.000,- (2009)

LOGISTIKK. I sykkelbransjen handler det om voldsomme volum på kort tid.


30. april 2012 - Nr. 2

eksklusiv

■ Pusser opp kontorer for 64 milliarder Norske kontorer og offentlige bygninger renoveres for 64 milliarder i år, viser nye beregninger. Ti prosent kan spares på bedre planlegging, mener entreprenør. – Det er mulig å redusere kostnadene i byggebransjen med minst ti prosent ved bedre planlegging og organisering. Det gjelder både nybygging og renovering, sier administrerende direktør Magnus Hvam i Forny, som driver med miljøriktig fornying og ombygging.

høygir

Beach Mountain på Tiller har drevet i 20 år og aldri levert underskudd Alle skal ha sykkel på samme tid, sier daglig leder i Beach Mountain på Tiller, Odd Arne Steffensen.

11


12

eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

Så var det slutt

Industri: Nidaros Sementvarefabrikk legger ned etter 60 års drift. Et gammelt håndverk forsvinner fra Trondheim, men kan gjenoppstå i Tanzania. Lukker døren . Når Are Kuvås stenger døra over sommeren er den siste sementvare fabrikken i Trondheim borte. En historie, og et gammelt håndverk blir borte.


30. april 2012 - Nr. 2

Tekst og foto: Kristin Vassdal Dahl E-post: redaksjon@byavisa.no

Den karakteristiske tårnsiloen som stakk opp over taket på Nidaros Sementvarefabrikk var et kjent merke i Nardo området. Nå er den borte for alltid. - Det er vemodig. Jeg må innrømme at det var rart å komme på jobb når siloen var borte, sier Are Kuvås, tredje generasjon driver av familiebedriften. Han ser ikke lenger noen framtid for småskalaproduksjon av grunnmursstein. De klarte ikke å produsere nok til at større utbyggingsselskap benytter produktene. - Produksjonsutstyret havner vel på brommen etter hvert, er hans knappe kommentar. Full stopp Tårnsiloen inneholdt sementen, som gikk inn på transportbånd til produksjonshallen, forteller Kuvås. Han viser vei inn i produksjonslokalet, som bærer preg av oppbrudd. – Der er blanda, han peker på en sementblander med et par meters diameter. Kontakten er tatt ut, og betongen har størknet. – Og der er formene, sier han og viser fram en stabel ulike former. Noen til betongheller, andre til forstøtningsstein, de fleste til grunnmursstein. - Nidarosblokka og Nopsa, det var bestselgerne og hovedproduktene, forteller han. Selvbyggerne forsvant Nidaros Sementvarefabrikk etablerte seg først på Bratsberg, og bygde nytt på adressen Sørenga 9, Nardo i 1952. Are Kuvås fungerer som daglig leder i bedriften som har eksistert i 63 år. Nidaros Sementvarefabrikk ble stiftet i 1949. Året før tok Lars Kuvås patent på grunnmursteinen han kalte Nidarosblokka. Andre generasjon med Tore Kuvås er innom bedriften som snarest. Han støtter sønnens beslutning om å avvikle: – Det var mange som mente vi ble utkonkurrert da de store produsentene kom på markedet, men vi klarte oss i 20-25 år etter det. Det er nok mange årsaker til at sønnen min har tatt den beslutningen han har gjort i dag. Selvbyggerne eksisterer så å si ikke lenger, sier han mens sønnen Are nikker samtykkende: - De bygger etter helt andre metoder i dag enn tidligere, sier han. Nidarosblokka som bestefaren tok patent på bestod av sement, sand og vann. Fem luftlommer skulle hindre kuldebro. Det var støtt som fjell. – Det er vel ikke en grunnmur som er satt opp i området uten steinen, sier han og peker utover Nardo. I ei tid folk satte opp hus og tilbygg selv. – Det er kommet mange nye forskrifter når det gjelder oppsetting av bygg, og med ansvarsrett på tilbygg forsvinner også kundegrunnlaget vårt, medgir han. Mulig Tanzania Hva som skjer med fabrikklokalene er enda usikkert. – Det er leiligheter i 2. etg fortsatt, men fabrikklokalene våre skal tømmes og eventuelt leies ut, forteller Are Kuvås. Hva som kommer inn er han usik-

ker på, all den tid lokalene bærer preg av å ha fungert som fabrikk. Sand, sement og støv dominerer, og lokalet trenger omfattende nedvasking før eventuell utleie. –Jeg har fått en henvendelse fra Tanzania, med ønske om å kjøpe inventar og maskiner for å frakte det dit med tanke på samme produksjon, forteller Kuvås. Kuvås er usikker på om det er realiserbart, men avventer henvendelsen og kommer uansett til å holde åpent til over sommeren. – Produksjonen er avviklet men lageret skal selges ut. Både ferdigstøpte betonghellere, grunnmursstein, pilarer, og forstøtningsstein ligger på paller rundt fabrikken. Om noen skal ha grunnmur av Nidarosblokka må de bygge et lite hus, det er bare nok til rundt 70 kvm igjen, sier han, tydelig preget av fabrikkens oppbrudd. Men en palle som ligger symbolsk plassert nederst i en flere meter høy stabel, er hellig. - Det er stein etter den første produksjonen, forteller Kuvås.

eksklusiv

13

Tida går. Engang var det liv og røre. Nå er det over. Men klokka går fortsatt.

» Jeg har fått

en henvendelse fra Tanzania, med ønske om å kjøpe inventar og maskiner Far og sønn Nidaros Sementvarefabrikk har hatt liten gjennomtrekk opp igjennom årene. Det har vært far og sønn både i eierskap og produksjon. - I produksjonen hadde vi Alf Rødset i 26 år, før sønnen hans Terje begynte og var her i 30 år. Nå er siste stein produsert, og den ble dokumentert, opplyser Are Kuvås. Gamle lønningsbøker er tatt vare på, og et innsyn viser flere sesongarbeidere som var godt oppi årene. – Se her, født i 1887. Det vil si at mannen var 83 år da han jobbet her, sier han viser fram ei lønningsbok fra -70 tallet. Tiden står stille Faren Tore Kuvås ser utover området, betrakter siste års produksjon som ligger på paller. Trafikken dundrer forbi på omkjøringsveien mens tiden på fabrikktomta i et øyeblikk står stille. – Her håndblandet de på bakken, og startet med håndformer, sier han. Som 1946 modell var han ikke store guttungen da det første spadetaket med sand ble lempet i sementblandingen. Det har blitt noen år med sement, sand og vann. – Jeg husker jeg fikk 200 kroner uka da jeg begynte hos far min. Nå rydder vi bort et gammelt håndverk. Siste ordet Sønnen Are har stablet formene i høyder med hjullasteren, klart for bortkjøring. – Vi har vel en 25 forskjellige, forteller Are. - Nei vi må da ha mer enn det, korrigerer faren. - Du ser da at det ikke mer, er sønnens motsvar. - Jaja, det er vel sånn da, sier faren og innser at det er den yngre generasjon som har det siste ordet.

far og søNN. Tore (t.v) og Are Kuvås regner med å tømme lagerbeholdningen av betongprodukter i løpet av sommeren.

Nidarosblokka. Nidaros Sementvarefabrikk har produsert sin siste grunnmursstein, og legger ned i løpet

av sommeren.


eksklusiv

14

Nr. 2 - 30. april 2012

FǸɕɜȐɉȐɑɕɄȽȐɑɜȨȵǸɨɜǸȵɜɜȨȇȣɄɕ

Trondheim Aktiv

msorg

‡ Renhold ‡ Hjemmesykepleie ‡ 6RVLDOW6DPY U ‡ Hjemmehjelp ‡ )¡OJHWMHQHVWHU ‡ $YODVWQLQJ ‡ Tilsyn 7DNRQWDNWIRUHWJUDWLVRJXIRUSOLNWHQGHKMHPPHEHV¡N

Tlf: 411 78 722

LɄсȐȵȹɨȨȰ - Hjemmehjelp

4ɄȽȨȃǸ,ɑȨɕɜɄпȐɑɕȐȽ - Sykepleier

Maria Knudtsen - Sykepleier

Hege Johnsen - Fagkoordinator/ Sykepleier

Helle Samdal - Daglig leder

Ledige båtplasser i Børsa Båtklubb fra

kr

34.000as,s

Gjelder 3m pl for båt inntil 24 fot

Ledig

r e t å b e plasse e r o t r, både for små og s

Unike fiskemuligheter i nærområdet til Børsa Båthavn. Her kan du få laks, torsk, sei, lyr, kveite, krabbe, sild, makrell. o.l. Tilgang på drivstoffylling, slipper, klubbhus etc. Børsa båtklubb tilbyr også kurs til sine medlemmer i båtførerprøve, VHF, GPS, knoper & stikk osv. Et trivelig og sosialt båtmiljø som ønsker nye medlemmer velkommen. Mindre en 20 min fra Trondheim - gratis parkering for bil Ta kontakt på tlf 92 43 31 80 for mer info | www.borsabaatklubb.no | post@borsabaatklubb.no

MIDT-NORSK BÅTMESSE

arrangeres 12 – 13. ma

i.

I Børsa båthavn. Se www.borsabaatklubb .no Forstatt ledige plasser for utstillere! Vi har også plass for vinterlagring, både på sjø og land. Vinterlagring i hall er også mulig!


eksklusiv

30. april 2012 - Nr. 2



  

MESTERBILER FRA OPEL!





ยˆ.OLPDDQOHJJ ยˆ(63 ยˆ5DGLR&'VSLOOHU ยˆ+ยก\GHOHQJGHMXVWDYUDWW ยˆ6HQWUDOOoVRJHOEHWMYLQGXHU ยˆ(OEHWMRJRSSYXWYVSHLO ยˆ8WHWHPSPoOHU ยˆ6N\YHGยกUPHGYLQGXKยก\UHVLGH ยˆ2SSYDUPHGHIRUVHWHU ยˆ-XVWHUEDUWIยกUHUVHWH PNRUVU\JJVWยกWWHRJDUPOHQH ยˆ/\GGHPSHWVNLOOHYHJJ

ยˆ.OLPDDQOHJJ ยˆ(63 ยˆ5DGLR&'P 03DX[RJ%OXHWRRWK ยˆ(OEHWMYLQGXHUIRUDQ ยˆ8WWUHNNEDUWVNULYHSODWHERUG ยˆ.RPIRUWIยกUHUVHWHPYHLVMXVW ยˆ'REEHOWSDVVDVMHUVHWH PLQQIHOEDUWRJGUHLEDUWERUG ยˆ/\GGHPSHQGHSDQHOLVNLOOHYHJJ ยˆ$RSSEHYDULQJVK\OOHLGDVKERUGHW ยˆ9XWWDNLODVWHURP ยˆ3DUNHULQJVKMHOSEDN ยˆ%DNGยกUHUXWHQYLQGXoSQHUJUDGHU

HNVPYD

2SHO&RPERYDUHELO

HNVPYD

2SH2SHO0RYDQR0HVWHUSDNNH



HNVPYD

2SHO9LYDUR0HVWHUSDNNH ยˆ.OLPDDQOHJJ ยˆ(63 ยˆ5DGLR&' ยˆ6HQWUDOOoV ยˆ(OEHWMYLQGXHU ยˆ6N\YHGยกUPHGYLQGXKยก\UHVLGH ยˆ2SSYDUPHWIยกUHUVHWH ยˆ2SSYDUPHWEDNUXWHPYLVNHUH ยˆ7LOKHQJHUIHVWH

OHYHULQJVNODUH9$5(%,/(5 $OOHLQNOYLQWHUKMXORJoU NPJUDWLVVHUYLFH 7LOEXGHWJMHOGHUXWDSULO 



HNVPYD



HNVPYD

2SHO0RYDQRKNSODQ/P%P ยˆ.OLPDDQOHJJ ยˆ(63 ยˆ5DGLR&'P03DX[RJ%OXHWRRWK ยˆ(OEHWMYLQGXHUIRUDQ ยˆ8WWUHNNEDUWVNULYHSODWHERUG ยˆ.RPIRUWIยกUHUVHWHPYHLVMXVW ยˆ'REEHOWSDVVDVMHUVHWH PLQQIHOEDUWRJGUHLEDUWERUG ยˆ/\GGHPSHQGHSDQHOLVNLOOHYHJJ

1%NMยกUHVSoYDQOLJNO%IยกUHUNRUW



HNVPYD

2SHO&RPERYDUHELO KYLWXWJDYH

ยˆ.OLPDDQOHJJ ยˆ(63 ยˆ5DGLR&'VSLOOHU ยˆ+ยก\GHOHQJGHMXVWDYUDWW ยˆ6HQWUDOOoVRJHOEHWMYLQGXHU ยˆ(OEHWMRJRSSYXWYVSHLO ยˆ8WHWHPSPoOHU ยˆ6N\YHGยกUPHGYLQGXKยก\UHVLGH ยˆ2SSYDUPHGHIRUVHWHU ยˆ-XVWHUEDUWIยกUHUVHWH PNRUVU\JJVWยกWWHRJDUPOHQH ยˆ/\GGHPSHWVNLOOHYHJJ

2SHO0RYDQRKNVNDS/P+P%P ยˆ5\JJHNDPHUD ยˆNJOLIW ยˆ'ยกU+VLGH ยˆ6SRLOHU ยˆ.OLPDDQOHJJ ยˆ(63 ยˆ5DGLR&' P03DX[RJ%OXHWRRWK ยˆ(OEHWMYLQGXHUIRUDQ ยˆ8WWUHNNEDUWVNULYHSODWHERUG ยˆ.RPIRUWIยกUHUVHWHPYHLVMXVW ยˆ'REEHOWSDVVDVMHUVHWH PLQQIHOEDUWRJGUHLEDUWERUG ยˆ/\GGHPSHQGHSDQHOLVNLOOHYHJJ ยˆ$RSSEHYDULQJVK\OOHLGDVKERUGHW

Vestre 9HVWUH5RVWHQ7URQGKHLP7OIZZZPDVNLQDJHQWXUQR Rosten 83, 7489 Trondheim. Tlf. 72 89 72 89 - www.maskinagentur.no

15


16

eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

FIRMABILEN

Klassereise

KLASSEREISE. Kjøretøy for de store og små anledninger.


30. april 2012 - Nr. 2

eksklusiv

■ Audi Q5 skal bygges i Mexico Audi valgte Mexico – ikke USA – når de nå skal bygge bilfabrikk i Amerika for å ta over deler av Q5 produksjonen. Audi er samtidig den siste av de tre store luksusbilprodusentene som flytter produksjon til Nord-Amerika. BMW og Mercedes er for lengst etablert med produksjonsenheter i USA, og det ruller allerede noen tusen USA-bygde BMW og Mercedes på norske veier. Audi eier, VW-konsernet, har i flere tiår produsert VW i Mexico.

Luksus: Stasjonsvogn med permanent firehjulsdrift og høy prestisje er en drøm for mange. Audis nye A6 Allroad innfrir drømmen – men det koster. Tekst og foto: Øivind Skar E-post: redaksjon@byavisa.no

Stasjonsvogn med permanent fi rehjulsdrift og høy prestisje er en drøm for mange. Audis nye A6 Allroad innfrir drømmen – men det koster. – Dette er bilen som kjøpes av våre mest lojale kunder, sier informasjonssjef Marius Tegneby. A6 Allroad, med Audis mest avanserte og patenterte firehjulstrekk (quattro), kommer snart i tredje generasjon. den første ble introdusert i 1999. Dette var bilen som bidro til at myndighetene endret varebilreglene for ti år siden. A6 Allroad startet som braksuksess i Norge, fordi den var tung og kraftig nok til å kunne selges uten baksete på grønne varebilskilt. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafi kken viser at Audi i 2001 solgte 810 A6/A6 Allroad som varebil. Så populær var A6/ A6 Allroad at den dette året kjørte inn som den åttende mest kjøpte varebil totalt, og den nest mest kjøpte varebil med 4x4. Audi A6/A6 Allroads popularitet som lavskattet «budbil» var en medvirkende årsak til at myndighetene trakk i avgiftsbremsen, la om regelverket og tettet dette hullet i avgiftssystemet. Siden har A6 Allroad fortsatt som høystatus stasjonsvogn, men i mer beskjedent volum. Hva snakker vi om? Man tar i utgangspunktet en A6, utstyrer den med luftfjæ-

ring, løfter bilen litt opp klipser på noen tøffe plastdetaljer – og vips så er bilen 35-40.000 kroner dyrere enn en tilsvarende utstyrt A6. Men du er også tøffest i gata. Audi A6 Allroad en stor bil, hele 4,94 meter lang. Hvordan er den å kjøre? Dette kjører naturligvis bra, men komfort vektlegges tyngre enn sportslighet. A6 Allroad befinner seg et sted mellom BMW og Mercedes, hvor BMWs kjøredynamikk overgår A6 Allroad selv om quattrosystemet til Audi normalt gir 60 prosent kraft til bakhjulene og 40 prosent til forhjulene.

» Dette er bilen som kjøpes av våre mest lojale kunder

Hva er under panseret? Fire motorer, alle V6: 3,0 l diesel (204 hk, 450 Nm, forbruk 0,61 l/mil). 3,0 l diesel (245 hk, 580 Nm, forbruk 0,63 l/mil). 3,0 l diesel (313 hk, 650 Nm, forbruk 0,67 l/mil). 3,0 l bensin (310 hk, 440 Nm, forbruk 0,89 l/mil). Hva gjør den spesiell? Luftfjæringen med mulighet til å løfte bilen hele seks cm til 21,3 cm bakkeklaring gjør det mulig

BAK RATTET. Vanskelig ikke å trives her.

å kjøre seg fast på helt utilgjengelige steder. Husk at dette ikke er noen terrengbil. Hva er bilens svakheter? Det koster å flotte seg, og selv julenissen vil svette over ekstrautstyrslisten. Hvem passer den for? Alle som liker å vise seg fram i venstrefi len. Hva koster den? Pris fra 713.400 kroner til snaut millionen. Audi tror seks av ti kjøpere velger rimeligste modell. Allroadkjøpere velger gjerne omfattende utstyrspakker i tillegg. Konkurrenter? BMW 5-serie/X5, Mercedes Eklasse/ML, Volvo XC70, Lexus RX 450. Noen vil også velge å kjøpe seg ned til en godt utstyrt VW Passat Alltrack. Når til Norge? Bilen lanseres i juni.

» Audi A6 Allroad i tall: Pris fra: Kr 713.400,L/B/H: 4,94/1,90/1,47 m Bagasjerom (VDA): 565 – 1680 l Tilhengervekt: 2500 kg Motorer: 204 – 313 hk Forbruk fra: 0,61 l/mil CO2-utslipp (EU): 159 g/km 4x4: Alle Garanti: 5 år

KOMMANDOSENTRAL. Mange knapper, men lett å finne ut av.

BAGASJEROM. Lett å stable og mange festemuligheter.

17


18

eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

Oljebyen

Refser trege trøndere » Hva ønsker

Trondheim by selv?, når interessen ikke er større og de som burde være det ikke er mer på hugget.


eksklusiv

30. april 2012 - Nr. 2

■ Sikrere å jobbe på norsk sokkel Rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) blir hvert år gitt ut av Petroleumstilsynet (Ptil), og er det viktigste faktagrunnlaget olje- og gassvirksomheten har for å beskrive tilstanden for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) i næringen: - - 2011 var et godt år, uten storulykker eller dødsfall i norsk petroleumsvirksomhet. Nå viser også RNNP 2011 en klar forbedring i risikonivået på flere sentrale områder, sier Ptil-direktør Magne Ognedal, til offshore.no

Olje: Da Det norske oljeselskap tidligere i april holdt generalforsamling i Trondheim, uteble både representanter for kommunen og for trønderske aksjonærer. Styreleder Svein Aaser synes den lunkne holdningen er underlig. Tekst: Paul Torvik Nilsen Foto: Scanpix E-post: redaksjon@byavisa.no

Svein Aaser har nå vært selskapets styreleder i omlag ett år. Han oppsummerer det første året med at selskapet har hatt en svært god utvikling, og nå er klar for å utvikle seg til å bli et betydelig selskap, ikke bare innenfor leteaktivitet, men med utbygging og produksjon av olje og gass. Men overfor Byens Næringsliv kommer han med klar tale på direkte spørsmål om hva som ikke fungerer som det burde: Lunken kommune - Ikke bare var det få aksjonærer fra Trondheim og Trøndelag på generalforsamlingen. Det offentliges representanter og folk fra kommunen var helt fraværende. De få som møtte gjorde seg ikke gjeldende på noen måte under generalforsamlingen. Ingen av dem har heller tatt kontakt direkte med selskapet underveis, før eller etter. Det er en unødvendig lunken holdning de med det fremviser, og gir grunn til å stille sørsmål om hvilken rolle Trondheim og Trøndelag ønsker å spille i norsk offshorevirksomhet, sier Aaser. - Hvor viktig er og blir Trondheim som oljeby? - Ja, det er et interessant spørsmål, ikke minst på bagrunn av de erfaringer selskapet har gjort seg med Trondheim som base, og det jeg nettopp sa. Hva ønsker

Trondheim by selv?, når interessen ikke er større og de som burde være det ikke er mer på hugget? Det er mange spillere på banen, og mange steder og regioner som står klar til å være sentrum for ny offshorevirskomhet. Så hvis Trondheim ikke kjenner sin besøkelsestid så kan byen bli akterutseilt i den forbindelse. Men det burde ikke være nødvendig med en slik negativ utvikling. Byen har en solid kompertansebase i FoU-miljøene, og betydelige klustere innenfor olje- og gass. Men det er altså opp til Trondheim selv å gjøre seg nytte av mulighetene.. Basisforutsetningene er tilstede, men de må også dyrkes. Mulighetene må foredles. Byen må defi nere konkret hvilken utvikling den ønsker for offshoreaktivitet, ellers vil andre gjøre det, og Trondheim blir forbigått. - Se til Stavanger - Hva ser du for deg om 10-20 år? - Utviklingen kan om ting gjøres rett konkurrere med Stavanger, som nå er ledende på det vi snakker om. Der har kommunen og det offentlige tilrettelagt, og defi nert ikke bare selve byen, men hele regionen som et satsningsområde for offshore/olje olje og gass. Det søker de å videreutvikle. Trondheim kan lære av rogalendingene. - Hva er status for ditt og selskapets arbeid etter ditt ene år som styreleder? - Vi har takket være mange spennende nye funn og nye tildelinger hatt suksess,

og kan høste av godt arbeid gjennom mange år. Vi som gleder oss over det vi har fått til, og har en organisasjon fungerer godt. Det norske har stått overfor en del utfordringer gjennom fusjoner og omorganiseringer, og fått berettiget lønn for strevet. Noe av det viktisgte er at vi har bedret den finasielle situasjonen, innhentet en milliard i ny egenkapital og løst oppgavene innenfor finans med gode fremtidige avtaler og tilgang på midler via bankene. I dette arbeidet har jeg som styreleder spilt en viss rolle, sier Aaser. - Hvor viktig er norsk og spesielt trøndersk kapital og deres investeringer i Det norske ? - Trønderkapitalen har ikke trukket seg ut, og norsk kapital er viktig. At aksjekursen har steget fra 25 til 90 kroner per aksje det siste året forteller mye om utviklingen. Men det er passiviteten som må gjøres noe med for å øke interessen. Man skal jo aldri si nei til at aksjonærer vil ta ut gevinst. Det er naturlig, det er en del av spillet. Det norske oljeselskap er viktig for Norge, og viktig for fremtiden i Norge. - Hvilken visjon og ambisjoner har du og styret med Det norske- i Norge og andre steder? - Vi definerer våre oppgaver til å være på norsk sokkel, og i nordområdene, som er høyt prioritert. Vi fi kk jo gjennom siste tildeling et lite felt på norsk side i Barentshavet , der det skal være godt med gass, og vi har en organisasjon i Harstad, som hjelper selskapet til å finne og få nye

lisenser, - Hvilke svakheter og behov for endringer ser du for deg i tida som kommer? - Mye gjenstår å få gjort, men mye er hittil gjort ritkig. Vi står foran store oppgaver for å utvikle Det norske oljeselskap til en til et fullverdig og komplett oljeselskap, og der erfaringene på godt og vondt vi har med leting etter nye funn nå skal brukes til utbygging av felter og produksjon av olje og gass. Her ligger det muligheter, og mer styrke enn svakheter. Det norskes stab på 200 medarbeidere vil snart bli doblet. Rekrutteringen er I full gang, og vi får god respons fra svært kvalifiserte søkere. Så Det norske er attraktivt, der den enkelte får spennende oppgaver og mye ansvar, men også betydelig innflytelse, avslutter Aaser-

» Fakta. Svein Aaser Svein Aaser har siden vårten 2011 vært styreleder I Det norske oljeselskap. Aaser (født 1946) er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, hvor han fullførte utdannelsen i 1970. Han har også tatt lederutdannelse i Lausanne. Aaser var konsernsjef i Den norske Bank og DnB NOR fra 1998 til 2006 da han gikk av for aldersgrensen. Han var tidligere konsernsjef i Nycomed, Storebrand skade, NORA matprodukter og Stabburet/Norge. Mellom 1992 og 1994 var han president i NHO. Han har flere styreverv, blant annet styreleder for Ski VM 2011, Nasjonalmuseet, Statkraft og en rekke andre bedrifter.

130 virksomheter omsetter for 13 milliarder Det finnes i dag i overkant av 130 virksomheter i Trondheim som spesialiserer seg på å levere teknologi og kompetanse til olje- og gassnæringen. De omsatte for til sammen 13 milliarder kroner i 2011. Nå kjemper de sammen med NTNU og Sintef om å få det planlagte Senter for økt oljeutvinning lagt til Trondheim. Tekst og foto: Jan-Are Hansen E-post: redaksjon@byavisa.no

- Stavanger kalles gjerne oljehovedstaden, men når det gjelder utdanning, forskning og kompetanse så er Trondheim klar nummer en, sier Kjell Arne Jacobsen, viseadministrerende direktør i SINTEF Petroleumsforskning AS. Trondheim et naturlig valg I petroleumsmeldingen 2011 varslet regjeringen at forskning innen økt utvinning fra eksisterende felt på norsk sokkel skal prioriteres. Fram mot 2020 skal

Statoil opprettholde en høy produksjon på norsk sokkel samtidig som den internasjonale produksjonen skal mer enn dobles. I den forbindelse skal det opprettes et senter for Improved Oil Recovery (IOR), eller Senter for økt oljeutvinning på godt norsk. Nå kniver Stavanger, Bergen og Trondheim knallhardt om hvor det viktige senteret skal lokaliseres. - Det vil uten tvil være et kjempeløft for både forskningsmiljøene og olje- og gassnæringene i disse byene om senteret havner hos dem. Etter min mening så er det helt naturlig at senteret

blir lagt til Trondheim, sier Jacobsen. Vi er i verdenstoppen Han legger vekt på at hverken Bergen eller Stavanger har den breddekompetansen innen olje og gass som Trondheim har opparbeidet seg gjennom lang tid. - Vi er det største miljøet i Norge innen feltet. Gjennom Sintef og Statoil har vi det beste forskningsmiljøet. Ved NTNU utdanner vi unik kompetanse som de andre byene ikke kan vise til. Etableringen av Norges nest største oljeselskap, Det Norske Oljeselskap AS, og ikke minst det store antallet leverandører og underleverandører av teknologi til olje- og gassnæringen i

Trondheim, hvorav nesten alle har utspring fra miljøene ved blant annet NTNU og Sintef, understreker argumentet for å etablere senteret her i byen ytterligere, sier Jacobsen. - Vi er også fullt på høyde internasjonalt. Trondheim er helt i verdenstoppen når det gjelder for eksempel miljøteknologi. Det fi nnes få, om noen, som kan reservoarstyring og produksjonsstyring bedre enn oss. I tillegg har vi verdens mest avanserte boresimulatorer. Listen er lang, understreker han.

Mange nye utfordringer Olje- og gassindustrien står overfor nye teknologiske utfordringer som er annerledes enn de bransjen har håndtert så langt. Utfordringer som et Senter for økt oljeutvinning blant annet vil få oppgaven med å takle. - Jeg mener Trondheim har en meget sterk søknad. NTNU og Sintef stiller seg tungt bak. Det gjør også en rekke andre teknologimiljøer. Det er stor politisk interesse og velvilje både lokalt og fra Trøndelagsbenken på Stortinget. Banker og andre finansinstitusjoner vil også inn, sier Jacobsen. Han fastslår imidlertid at Trondheim ikke kan sitte med lua i hånda i lokaliseringsdebatten. - Det blir en drakamp. Men hvis vi vil det, så kommer det til å skje, avslutter han.

19


20

eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012

FRITIDSEIENDOM

Bjarne bygger k

(KVENVÆR/Byens Næringsliv): Bjarne Johan Faxvaag vil bygge inntil 120 nye fritidshus og boliger i fiskeværet fra 1870. Et titalls hus står allerede nøkkelklare. Tekst: Paul Torvik Nilsen Foto: Privat/Bjarne Johan Faxvaag

Kvenvær er som kjent ett av de mange tradisjonsrike fiskeværene på Hitra og Frøya. Faxvaag-slekta drevet på her siden 1870. Men som fiskemottak for yrkesfiskere har det ikke lenger noen funksjon, slik tilfellet også er med de andre utværene. Men som turistfiskevær blomstrer det på i Kvenvær. Her blant de mange rødmalte trehusene i Kvenvær er det rett før toppsesongen innledes i mai. Nå i april er det fremdeles for tidlig for storinnrykk av båt- og hyttefolket. Butikken er åpen, men denne søndagen er det naturlig nok ellers lite aktivitet å spore,

selv om været er sjeldent fint. Lite tyder på at det foregår en storstilt utbygging av en ny kystlandsby og et lite hotell i området. Men det gjør det. Nessekonge Mannen bak er Bjarne Johan Faxvaag, væreier og innehaver av August Faxvaag AS og i praksis nessekonge, kjøpmann og altmuligmann i Kvenvær, et bygdesamfunn med 200 fastboende. Men med mangedoblet innbyggertall i høysesongen - av trondhjemmere , båtfolk og fiskefrelste europeere. Han har levd livet på dette handelsstedet hele livet, slik familien hans har gjort gjennom tidligere generasjoner.

Hoppet av handelsskolen - Jeg hoppet av handelsskolen i 1988, og siden har jeg holdt på her, med butikkdrift, restaurant eiendomsutvikling, hyttebygging og reiseliv. Vi startet med utleie av de første rorbuene i 1992. Nå har vi 100 senger tilgjengelige, i hytter og rorbuer. Og flere blir det, foruten et nytt spa- og treningsanlegg. Fra 1,5 mill. Oppe på de lyngkledde rabbene overfor fiskeværet reiser det seg en ny hytteby. Her skal det på 250 mål bygges inntil 120 boliger, fritidsboliger og næringsbygg. Et titalls av feriehusene står nøkkelferdige, og åtte av dem er allerede solgt og innflyttet av nye eiere. Husene skal koste fra 1,5 til 4 millioner kroner. Da får du ca. 80 -150 kvadratmeter i en til to etasjer, ferdig innredet. Kvadratmeterprisen ligger på rundt 31.000 kroner. - Vi har valgt å bygge nytt i den gamle tradisjonelle byggestilen slik den var her ute. Vi tar det

beste fra historien, og det beste fra i dag, forteller Faxvaag. - Husene har helårs standard, og kan like gjerne være bolig for fastboende som ferie- og fritidshus. I reguleringsplanen fra 2008 og i vårt samarbeid med Hitra kommune er dette vektlagt.

» Du er ikke redd for en overetablering, utbudet av fritidseiendom er stort her ute

Ønsker bosetting - Vi ønsker at flere bosetter seg her ute, så fleksibilitet i slike byggeprosjekter gir oss alle muligheter. Og byggingen gjøres skritt for skritt, i takt med etterspørsel. Om det tar 10 eller 20 år spiller mindre rolle.. - Jeg er opptatt av å få fram at livet her ute er spennende og like attraktivt året rundt for den som er glad i sjøen, friluftsliv og liker seg i levende kystsamfunn. Fax-

vaag har plass nok til alle, også konkurrenter. Frykter ikke overetablering - Du er ikke redd for en overetablering, utbudet av fritidseiendom er stort her ute, og mange advarer om at for mange små aktører satser for stort i forhold tiletterspørselen? - Jeg har et avslappet forhold til det. Markedet fungerer, som det skal her på Hitra og Frøya. Det blir ikke noen overetablering i dette prosjektet i alle fall. Vi holder ikke på med dette fordi vi som grunneiere ønsker å bli rike i en fei. Gleden av å skape og utvikle noe til det beste for lokalsamfunnet og Hitra/Frøya som sådan er drivkraften. Dette er langsiktig utvikling av et levedyktig lokalsamfunn, sier Faxvaag, som mener økt konkurranse og bygging av stadig nye tilbud gir en vinn-vinn –situasjon for alle som opererer i turistindustrien på på trøndelagskysten. 2+2=5 - I denne sammenheng blir 2+2 =


30. april 2012 - Nr. 2

kystlandsby

eksklusiv

21

Eirik Jacobsen Salgssjef EiendomsMegler 1 Midt Norge AS

Trøndelags kystparadis Å sitte på bryggekanten med fiskesnøret som dupper i havkanten mens sola steiker er for mange selve definisjonen på lykke. Nå som våren er her og sommeren banker på er det høyaktuelt å bli nabo med havet, kjenne på bølgene og nyte hyttelivet. Fritidsboligmarkedet er i fortsatt vekst, og andelen av både kjøpere og selgere av fritidsbolig og eiendom har hatt en kraftig økning fra 2010. Antall registrerte fritidsbygg i Norge i dag er på totalt 438 057, og andelen av hyttekjøpere ved sjøen har steget kraftig fra 2010 til 2011. Flere søker mot kysten. Andelen som ønsker seg hytte ved sjøen er høy blant de fleste aldersgruppene med unntak av den yngste målgruppen som har fjellet som sin foretrukne hyttetype/destinasjon. Flere ønsker seg altså et fristed med nærhet til havet, og majoriteten kjøper hytte ved hjelp av lånefinansiering. En yngre målgruppe får mulighet til å kjøpe fritidsbolig og tall fra BoligMeteret viser at ¾ deler av husstandene som planlegger å kjøpe hytte skal lånefinansiere kjøpet, helt eller delvis. I Midt-Norge har vi ei kystlinje vi kan være stolt av som gir fleksibilitet og nye muligheter. Fantastiske Fosen med sine mange små øyer og holmer, en strandbar på Stokkøya folk fra hele landet valfarter til og et unikt landskap. Hitra, Frøya og Fjellværøya med storhavet rett utenfor, direkte veiforbindelse og fiskemuligheter i verdensklasse.

UTSIKT. Inntil 120 slike småhus vil væreier Bjarne Johan Faxvaag bygge på egen grunn i fiskeværet Kvenvær sørvest på Hitra. 5, og samarbeidet mellom de ulike ferieog fritidsoperatørene, Hitra Turistservice og Destinasjon Trøndelagskysten er svært godt, hevder Faxvaag, som er opptatt av at han leverer de ferie- og fritidsløsninger tilreisende etterspør. Framsnakker konkurrenter - De største konkurrentene i denne bransjen er ikke de andre som driver på, men en selv, det er min erfaring. Jeg ser for eksempel på konkurransen mer som samarbeid. Det glimrende reise-

livsanlegget hos Steinsjø AS i Kvenvær og Angelamfi i Grefsnesvågen, som et aktiva for oss iKvenvær. Optimist - Utenlands henvender vi oss primært til Tyskland, Østerrike, Belgia, Nederland, foruten Sverige og Danmark, sier Bjarne Johan Faxvaag, full av optimisme med tanke på Hitra/Frøyas reiseliv.

» Jeg er opptatt av

å få fram at livet her ute er spennende og like attraktivt året rundt for den som er glad i sjøen

Det er også gledelig å se at kommuner og bygningsråd langs kystlinja i Trøndelag regulerer flere tomter og godkjenner fritidseiendommer som er tilpasset nærheten til havet. Store vindusflater og funkisstil representeres godt. Mange vil bo tett på været, naturen og ”kjenne” kreftene fra havet og bølgene som slår inn mot land. Det er for mange selve definisjonen på hytteidyll. Velkommen på visning og en hyggelig hytteprat.


eksklusiv

22

Nr. 2 - 30. april 2012

Ring 05250 www.eiendomsmegler1.no

LYSØYA

HITRA

Brygge

Fritidseiendom

Bryggeeiendom godkjent for oppføring av rorbuer med 4 leiligheter på Lysøya ved Lysøysundet. Meget flott og sentral beliggenhet med kort vei til butikk, restaurant mv. Eiendomstomt på 672 kvm. Ta kontakt for nærmere opplysninger om prosjektet.

Hytteeiendom med sjelden fin beliggenhet ved Hamn på Hitra. Hytta ligger ca. 30 meter fra sjøkanten med eget naust. Inneholder: 2 soverom, matbod, kjøkken, stue, bod og vaskerom. Innlagt strøm. Uthus med utedo, bod og naust.

Prisantydning Tomt Byggeår Eierform Adresse FINN-kode Kontakt Tlf

Prisantydning Soverom: P-rom/Bta Tomt Byggeår Eierform Adresse Kontakt Tlf

1 790 000,- + omk. 672 kvm, eiendomstomt Ca. 1921 Næringseiendom Lysøya 26016118 Stian Søreng 416 62 071

HITRA

1 890 000,- + omk. 2 40/49 kvm 2029 kvm, eiendomstomt 1971 Fritidseiendom Hamn Stian Søreng 416 62 071

FLATVAL

Romslig og lekker hytte i sjøkanten på idylliske Gjøssøya, med egen brygge og fantastisk utsikt. Eiendommen ligger bare 30 meter fra sjøen. Inneholder: vindfang, bod, gang, bod, toalett med wc og servant, bad med dusj, to soverom, kjøkken med spiseplass og to stuer. Loft med to soverom og loftstue. Stor terrasse med flott utsikt. Prisantydning Soverom: P-rom Tomt Byggeår Eierform Adresse FINN-kode Kontakt Tlf

3 450 000,- + omk. 4 109 kvm 1031 kvm, eiendomstomt 1992/2010 Fritidseiendom Gjøssøya, 7243 Kvenvær 41110174 Stian Søreng 416 62 071

Fritidseiendom Flott beliggende fritidseiendom på Flatval på Frøya. Hytta av typen Saltdalshytta holder en gjennomgående veldig god standard, og har en smakfull stil. Rolig beliggenhet med umiddelbar nærhet til sjøen og friluftsliv. Utsikt mot Frøyfjorden. Anneks og brosteinsbelagt gårdsplass Prisantydning P-rom/bra Tomt Byggeår

1 750 000 + omk 60/60 kvm. 683 kvm, eiendomstomt 2006

Adresse FINN-kode Kontakt Tlf

Flatøya, 7263 Hamarvik 33327131 Eskil Wahl 406 05 605


eksklusiv

30. april 2012 - Nr. 2

23

Ring 05250 www.eiendomsmegler1.no

FROSTA/ VÅGEN

SELNES

Fritidseiendom

Småbruk/fritidseiendom med utsikt over Åsenfjorden.

Meget flott fritidseiendom i naturskjønne omgivelser på Selnes mellom Råkvåg og Selnes i Rissa kommune. Flott utsikt mot Sørfjorden og Stjørnfjorden. Gode solforhold.

Prisantydning Soverom: P-rom/bra Tomt Byggeår Eierform Adresse Oppdragsnr. Kontakt Tlf

Bolig med alt på èn flate + romslig uthus/garasje. Entre, gang, stue, havestue, kjøkken, to soverom, vaskerom, bad, vaskerom og matbod. Fryselager, verksted, garasje og hybelavdeling med felles stue, kjøkken og bad.

1 990 000,- + omk. 3 93 kvm/96 1 494 kvm, eiendomstomt 2000 Fritidseiendom Selnes, Skjærvikhaugen, 7110 Fevåg 429603834 Tonje Borthen 416 05 422

DJUPVIKA, ÅSENFJORD

Prisantydning P-rom/bra Tomt Byggeår

2 900 000,- + omk 160/167 kvm. 25 635 kvm, eiendomstomt 2004

Adresse FINN-kode Kontakt Tlf

Bakkeli, 7633 Frosta 29282128 Øyvind Storfjeld 930 93 237

AGDENES

Tiltaltende hytte m/anneks. Fantastisk utsikt utover fjorden. Inneholder i 1. etasje gang, stue, kjøkken, 2 soverom, bad. 2.etasje består av loftstue m/hems. I tillegg er det anneks med soverom og praktisk bod.

Meget pen hytte med panorama. Fritidsbolig beliggende i Djupvika, et attraktivt fritidsområde i Agdenes. Ca. 1 time kjøring til Orkanger og 1,5 time til Trondheim. Hytta fremstår moderne med innlagt vann, strøm og septik kloakk. Fin utsikt over fjorden og skipsleia. Bilvei helt fram til eiendommen med biloppstillingsplasser på egen tomt.

Prisantydning P-rom/bra Tomt Byggeår

kr 1 450 000 + omk 83/83 kvm. Festetomt 1980

Prisantydning P-rom/bra Tomt Byggeår

kr 1 890 000 + omk 78/86 kvm. 1474 kvm, eiendomstomt 2006

Adresse FINN-kode Kontakt Tlf

Djupvika, 7632 Åsenfjord 21001129 Even Husby 918 81 624

Adresse FINN-kode Kontakt Tlf

Helgeroa, 7318 Agdenes 28362559 Anders Skjetne Rygg 928 06 559


eksklusiv

Nr. 2 - 30. april 2012



7  #1 #/ '))# ! /# "#0'%,#1 0-+ 3#))#/ -..0')1 .8 ,4#  .-/1 %# #1 0 ++# ) , 0'#0 -+ "#1 &64# 21014/0,'38#1 "#1 035/1%-"#/#02*1 1#1$/ 2/--%"#1 01-/# 213 *%#1 3 1'*%(#,%#*'%# +-"#**#/ +#"!8"# -% &(2*0"/'$181-..#, 3 "#11#& /.-/1 %# 8/0% / ,1'$-/"' #,* ,%% / ,1'#/+#/ 11/ )1'3#,,#,)-/1 .-/1 %#$/ )2,

264.900,VI HAR BILER FOR OMGĂ&#x2026;ENDE LEVERING!

/'0*#3#/1/&#'+7/0 3%'$11'*)-++#/ 210*'..$/ 

%)+$-/!/2)$/  *+'*3!*)(6/',%

H-1 Til alle hündverkere og sjüfører Denne kan bli din for bare 88 kroner dagen

t /ZUUFMBTULH t 7FMHNFMMPNFMMFSIL  EJFTFMNPUPS t %SFJFNPNFOUQĂ&#x152;IFMF/N  IL

t5JMIFOHFWFLUQĂ&#x152;IFMFLH t 4LZWFEÂ&#x201C;SFSQĂ&#x152;CFHHFTJEFS t&41 BOUJTLSFOT TPNTUBOEBSE t ,MJNBBOMFHHTPNTUBOEBSE t )Â&#x201C;ZLPNGPSUPHCFLWFNMJHIFU t .JEUTFUFLBOGFMMFTOFEPH  CSVLFTTPNBSCFJETCPSE



1SJTGSBLVOLS

255.250,-* -FJFQSNOELVOLS

2.630,-*

NĂĽ med proffpakke! tTULWJOUFSEFLLQĂ&#x152;BMVGFMH t)FOHFSGFTUF t5PN5PNOBWJHBTKPO

NĂĽ kun kr 8.900,0SEJOÂ?SQSJTQSPGGQBLLFLS  %VTQBSFSLS QĂ&#x152;QSPGGQBLLB

,WBMJUFUGSBWFSEFOTTUÂ&#x201C;STUFCJMQSPEVTFOU

*36 mnd. 60 000 km. Rente 4,75% (gjelder tom 15. juni), etablering/tinglysning kr 4.090 /Termingebyr kr 85 ,- + mva tilkommer. Mnd.leie er oppgitt eks mva. Startleie: Kr 30.000,- eks mva. Utslipp 116 hk: 222 CO2 (g/km). Forbruk blandet kjøring 116 hk: 0,83 (l/mil). 10 ürs rustgaranti. Bildene er illustrasjonsfoto og kan avvike fra tilbudte modeller. Forbehold om trykkfeil.

Byens Næringsliv Eksklusiv 2. mai 2012  
Byens Næringsliv Eksklusiv 2. mai 2012  

Byens Næringsliv Eksklusiv 2. mai 2012

Advertisement