Issuu on Google+


Piratkopiering- kan det stoppes? Å laste ned filmer eller musikk gratis, er noe nesten alle har gjort en eller annen gang. Noen gjør det svært sjeldent, mens andre gjør det veldig ofte, og kanskje hele tiden. Grunnen til at folk gjør det er grei nok: Hvorfor betale for noe man kan få gratis? Å kjøpe sanger fra f.eks Itunes, for ca 8. kr pr. sang er lovlig, og man betaler utgiveren av sangen det riktige beløpet. Å laste ned sanger artisten selv har lagt ut på nettstedet youtube, med youtube downloader er også lovlig, men da må artisten selv si at det er lov å laste ned.

Dette er da gratis. Det som ikke er lov, er å laste ned sanger eller filmer fra fildelingssider som The Pirate Bay, IsoHunt, Limewire, Bearshare, Vuze, og det mest brukte, anonyme programmet, UseNet. På Usenet, er brukeren som laster ned eller opp filer anonym, og kan ikke spores. Det er her de store fildelerhaiene og gruppene som den kanskje mest kjente, anonyme fildelerpiraten, aXXo holder til. Han, hun eller den gruppen legger også ut filer på The Pirate Bay, og det lille fildelersamfunnet Speed.cd. Det er ikke bare de største nerdene som laster ned filer fra nettet, det er en helt enorm mengde folk, og man trenger ikke ha den minste kunnskap om pc, for å laste ned en film fra nettet. Det eneste man trenger å gjøre er å trykke ”last ned”, så vil filen være lastet ned i nærmeste fremtid.


Piratnedlasting har nå nådd det punktet at det ikke kan stoppes. Eksperter over alt i verden, mener dette. Folk laster opp filer hele tiden, dette kalles utdelere. Når man har lastet opp en fil på nettet, må man passe på at folk kan laste de ned, og at dette ikke tar for lang tid, så man ”deler ut” filen, slik at filen lastes ned fortere for de som laster ned. Jo flere folk som deler ut, desto kortere tid tar det for nedlasteren å få filen. Dette er en av de tingene i verden det faktisk ikke finnes noen god løsning på. Hvis man prøver å stenge sider som The pirate bay (som skjedde i 2008, da the pirate bay ble saksøkt), vil det straks åpnes en ny et annet sted. I dette tilfellet la www.thepiratebay.com ned, og www.thepiratebay.org startet. Dette er nå bare et spørsmål om hvem som er oppriktig og ikke. Vil man laste ned en sang eller film gratis, kan man gjøre det gratis, eller betale og støtte artisten eller filmen. Å arrestere alle som laster ned filer, ville tatt enormt lang tid, og man vil heller ikke kunne ta de største haiene, som opererer anonymt og med skjult IP-adresse. Politiet har noen ganger gitt enorme bøter til folk som har lastet ned, men til ingen nytte for nedlastingsverden. 1. August 2009, skrev nettavisen ”Abcnyheter” om studenten Joel Tenenbaum som måtte punge ut med 138 695 kr pr sang han hadde lastet ned. Han hadde lastet ned 20 sanger, og fikk en bot på 675 000 dollar. Dette har bare skjedd et par ganger, og en som har lastet ned 20 sanger, er ganske lite i forhold til en som faktisk laster opp og ned filer hver eneste dag i flere år. I tv-serien ”The Scene” ser man nedlastingsverden fra opplasternes verden, hvor det handler om å være først ute med filmer. Der er opplastere mot hverandre, og ryktet deres står på spill. Kappløpet om å få filmer først ute på nettet har pågått i flere år. Det å kopiere filmer har blitt lekende lett, og bare man har litt peiling på pc, kan man klare å kopiere både filmer og cder. Selv om det står at filen er kopisikker, klarer alltid piratene å kopiere dem. Piratkopiering vil alltid være der, og vil aldri stoppe. Vil du være ærlig og betale for filen, eller kriminell og ta den?

Tekst av Jørgen Myhre


Julegaver - tanken som teller? Nå som det nærmer seg jul, er det en ting som er på alles tanker: Julegaver! Barna ønsker seg større, og dyrere ting enn aldri før, og foreldrene lever som oftest opp til forventningene, men er det tanken som teller?

Overalt hvor man går når det nærmer seg 24. Desember, ser man julegavereklamer, enten det er på kjøpesenteret eller på tven. Barna har etter hvert blitt veldig glad i data og tv-spill, og da ønsker de seg dyre ting som tver og pcer til jul. Julegaver fra butikker med elektriske ting som tver, pcer, spill, kameraer osv. er de mest populære blant guttene, mens damer ofte ønsker seg klær og sminke. Nå som ting blir nyere og dyrere, ønsker folk seg dyre ting. Apples nye produkt, Ipad, pc, eller en tv er nok på toppen av mange sine ønskelister, og foreldrene til barna kjøper ofte det de vil ha når ”alle de andre får det”. Damer liker ting som glitrer, som f.eks ringer, smykker, og øredobber. Dette er ikke akkurat billig, men menn gjør jo alt for sine kjære, og om de må betale et par høvdinger for at damene sine skal bli fornøyd, gjør de det. Et barn i 2010 blir ikke lenger fornøyd av å få et par strikkede sokker av sin mor til julegave, og noen blir til og med lei seg eller sinna. Foreldre og søsken vil at alle sine nærmeste skal være glade og fornøyde og gir dem ting som de vet barna eller søsknene vil ha. Noen tenker kanskje at dette ikke har noe med den gylne regel om at ”det er tanken som teller”, men tanken er jo at de man gir gaver til skal bli glade, så uansett hva man gir, er det tanken som teller. Uansett om foreldrene gir dyre eller billige gaver til barna sine, er det tanken som teller. Noen vil kanskje også mene at de foreldrene som alltid gir barna sine det de ønsker seg, er usikre på barna sine, og gir dem det de vil ha, for ikke å få noen sure minner fra julaften.


Live, Hildur og Harald fra Torstad ungdomsskole, har i et intervju sagt sine tanker om julegaver. Live ønsker seg en hel drøss med gaver, inkludert iPhone, iPad, Mac, flatskjerm, dobbeltseng, xbox og høyttalere, sammen med Hildur som ønsker seg omtrent det samme. Harald ønsker seg ikke annet enn en pc eller en ps3. Blir du lei deg om du ikke får det du ønsker deg til jul? Både Hildur og Live roper ut ”JA!”, men Hildur sier hun ikke tenker så mye på det, siden hun som regel får det hun vil ha. Harald tar det litt mer med ro, men må innrømme at han blir litt lei seg. Når spørsmålet om de hadde noen minner fra da de ikke fikk det de ønsket seg til jul, var Live fort ute med sin historie om da hun fikk en barbie istedenfor en pherbie. Hildur hadde også opplevd dette, da hun fikk et snowboard istedenfor en iPhone. Harald derimot, har ikke noen fæle minner. Jentene forteller at de liker julegavene mye mer enn julemiddagen med familien og kirken. Harald forteller at han liker en fin blanding. Live og Hildur fortsetter og fortelle at det er gaven som teller, ikke tanken, mens Harald mener det er en blanding. Han blir ikke veldig glad for en bok. Pleier du å kjøpe det dine nærmeste ønsker seg? Live: Nei! Hildur: Ja, noen ganger faktisk! Harald: Ja, selvfølgelig! Da er det jo større sjanse for at jeg får det jeg ønsker meg til neste år! Tekst av Jørgen Myhre


The Big Bang Theory- Anmeldelse

The Big Bang Theory er en amerikansk komiserie som startet I 2006. Serien handler om de 4 nerdene Leonard, Sheldon, Howard og Rajesh. Leonard og Sheldon bor i samme leilighet, rett ovenfor den deilige nabojenta Penny. Penny jobber på en restaurant og hennes store drøm er å bli skuespiller. Sheldon, Leonard og Penny er hovedpersonene i serien. Sheldon tenker ikke på annet en fysikk, og regnes som den største nerden av alle, ettersom han var ferdig med High School som 15-åring. Leonard er også en fysiker, men ikke på samme nivå som Sheldon. Leonard får etter hvert følelser for nabojenta Penny, og serien handler for det meste om forholdet mellom Leonard og Penny. Serien har mange morsomme poenger og man kan kjenne seg igjen i mange av vitsene, som kan føre til lange latterkramper. Serien passer for alle over 12 år, i og med at det er ganske vanskelige ord og uttrykk som brukes, og man må vite litt fra før av for å ta mange av poengene i serien. I tillegg til å få mange morsomme øyeblikk, kan man lære mye nyttig. En serie som er absolutt verdt å følge med på! Terningkast 5! Tekst av Jørgen Myhre


Hvilken årstid er best? På vegne av all snøen som har kommet de siste ukene, har jeg tenkt på hva som egentlig er best av vinter, vår, sommer eller høst. Det er mye bra med alle de 4 årstidene og mye dumt. De fleste ville sagt at sommer var best. Det er fordi da har du sommerferie og kan være med venner og familie til utlandet, være på sommer hytta eller bare være hjemme. Nå skal jeg ta opp både dårlige og bra sider med disse årstidene. - Vinter er en årstid med mye fart og moro. På den ene siden mener mange at vinter er best pga. jul, at man kan stå i bakken, dra på hytta og leke i snøen. Mens andre mener at vinter bare er kaldt, vått og kjedelig pga. snø. I en privat undersøkelse fikk jeg resultatet av at vinteren er best i januar og februar fordi da er snøen herlig og leke med. Juleferie og vinterferie er noe som følger oss mellom vinteren. Begge feriene er herlige og er en perfekt anledning for å være med familie og venner på hytta og kose seg. - Vår er både dumt og bra. Det er dårlig fordi snøen smelter og det er vått overalt, og man er veldig opp og ned på humøret pga. været. Det er for varmt til å ha på jakke og for kaldt til og ikke ha på jakke. Våren er en herlig periode fordi sommeren snart er der og det er snart sommerferie. På begynnelsen av våren er det påskeferie og er noe alle gleder seg til. Våren begynner i slutten av mars og slutter i begynnelsen av juni. Den herlige årstiden er både iskald og varm. De varmeste dagene kan være 20-25 grader og de kaldeste kan være 8-15 grader. Mange mennesker elsker å se at alt blir grønt igjen og alt det hvite smelter bort. - Sommer er nok favoritt årstiden bland unge og gamle. Man kan gjøre akkurat hva man vil fordi det ikke blir ordentlig mørkt og man kan være lengre ute på kvelden og kose seg i solen hele dagen. Utlandet er det de alle fleste ville valgt. Dra til nye steder er alltid spennende og møte nye folk. Spania, Afrika, Hellas, Bahamas, Caribean, og andre varme steder er populære steder. Usa er også ett herlig feriested. Regn er noe som kan ødelegge en sommer. Det påvirker humøret veldig mye og ingen vil ferie en sommer i Norge når det regner. - Høst er kanskje den kjedeligste perioden. Skolen har begynt og det begynner å bli kaldt og alt det grønne forsvinner. Høst er en tung årstid


med mye nytt og slitsomme ting. Det deiligste med høst er nok å få møte venner igjen etter en lang sommer. Noen synes det er herlig å få vite at det snart kommer ett nytt år og nye muligheter. Det som er bra med høst er at det ikke føles ut som at den varer så lenge. Det er trist og koselig å se at bladene visner og alt blir gult og oransje. Jeg spurte 3 helt forsjellige personer hvilke årstider de liker best og sånn ble resultatet: Live Marie Hagen Wold Jørgen H. Halvorsen Harald Tryti Rieber Myhre Sommer, pga. Sommer, pga. sol og Sommer, pga. sommerferien ferie skate,bade,sove Som dere ser mener 3 av 3 at sommer er best pga. sol, sommer og ferie.

Tekst av Hildur Gunnarsdottir


Ungdommer blir dårligere til å lese. I denne artikkelen skal jeg ta for meg problemet noen ungdommer har, ved å sitte og spille dataspill i mange timer hverdag. Det har vært en ny undersøkelse fra PISA hvor de testet hvordan elever skal bli bedre på skolen. Det som kommer i veien for elever er mye bruk av digitalt utstyr som pc og tv. Svaret på testen er både positiv og negativ. Det positivet var at mange elever klarer å prioritere skole før sosiale medier, tv og pc. Det negativet var at mange gutter prioriterer pc og tv før skole og dermed har blitt dårligere til å lese. Hva skal til for at unge blir mer motivert på skolen? Er dette noen foreldre kan hjelpe med? Det var ikke bare elevene som tok en undersøkelse, men også foreldre. Undersøkelsen for de foresatte gikk ut på å teste hva de synes kunne gjort at elever fikk mer motivasjon til å lese og gjøre leksene sine ordentlig. 44 % av de foresatte var lite engasjert i denne undersøkelsen. Resultatet var at foreldre ville ta fra barna spillene. Dette er både en bra og dårlig ide. Den dårlige ideen er at noen elever er så avhengi at de faktisk ikke kommer til å klare og la være å spille. Andre kommer til å gjøre alt for å få tak i det igjen eller smug spille. Den bra ideen er at noen skjønner hvor mye bedre karakterer de får når de ikke har spilt på noen uker. Spilling er det tiden går mest ut på. World of war craft, call of duty, counter strike, star craft og robot unicorn attack er noen disse spillene som spilles av ungdommer fra 11 til 16 år og har vært en stor forstyrrelse for barn og unge


igjennom skoletiden. Hvordan skal vi få barn til å ville lese? Mange rådgivere sier til foreldre og andre voksne at de skal kjøpe bra bøker til barn sånn at de får leselyst. Det som mange tror kan hjelpe ungdommer med å få lese og skolelyst er å skaffe flere gode bøker og få flere foresatte til å engasjere barna sine og gir dem premier når de har fått en bra karakter. Skrevet av Hildur Gunnarsdottir 9c.


Spillanmeldelse – Run Jeg testet gratisspillet Run fra Kongerate. I starten var jeg skeptisk, men etterhvert som jeg kom lengre ble det bare mer og mer fengende. Spillet går ut på å hoppe på flatene uten å falle ut i verdensrommet utenfor. Hvis du treffer en av veggen på siden snur veggen seg slik at du kan løpe på den. Jo høyere level du kommer jo færre flater blir det. Veggene skifter også farger etterhvert som du kommer høyere level. Spillet er ensformig, men allikevel er det utrolig fengende. Når du har begynt, og føler du har fått draget, er det lett å glemme verden rundt seg og leve seg inn i skjermen. Grafikken er ikke verdens beste, men den er bra nok. I et spill som dette er det ikke grafikken som teller. Det er dette jeg liker med Run. Det er et enkelt spill som fenger.

Tekst av Harald Tryti Rieber


Aldersgrenser på spill Nesten alle har sett en film, eller spilt et spill, med høyere aldersgrense en det alderen deres skulle tilsi. Inntrykket man kan få ut fra massemedia er at flere, og flere gjør dette. Er dette et problem eller er det helt greit? Dette ønsket vi i Velkommen Etter å finne ut av. Vanskelig å si nei Vi i Velkommen Etter dro til elektronikkbutikken Spaceworld, for å undersøke hvor gamle de som kjøper spill med for høy aldersgrense er. En av butikkassistentene fortalte at det ofte kom sjuåringer som ville ha spill som var 16 eller høyere. - Aldersgrensen på spill er bare anbefalt. Det vil si at det ikke er ulovlig for oss å selge spill med for høy aldersgrense. Sjefen har sagt at vi får lov til å selge spill som har for høy aldersgrense, hvis vi får godkjennelse av foreldre på telefon eller de er i butikken. Jeg har opplevd at mange av barna som vil kjøpe spill, får en venn til å svare i telefonen. Det er vanskelig å bedømme om det er en voksen eller et barn, siden stemmen er forskjellig fra person til person. Derfor er det vanskelig å si nei når jeg har pratet med ”foreldrene” i telefonen. Med løfte om å bli holdt anonym, forteller butikkassistenten følgende historie: - En gang hadde jeg sagt nei, fordi jeg ikke trodde på at det var en pappa jeg snakket med. Litt senere kom han til meg i butikken og var forbanna fordi jeg ikke hadde trodd på at det var han jeg snakket med i telefonen. Det var flaut, og jeg vil ikke at det skal gjenta seg. Det er derfor lettere for meg å bare selge spillet til barnet, det er vaskeligere å diskutere med barnet. Lett å skaffe Det er ikke det vanskeligste i verden, å få tak i et spill med for høy aldersgrense. Mange låner av venner, lurer det til seg av butikkassistentene, tar det av eldre søsken, laster det ned fra nettet eller stjeler spill. Vi spurte en tilfeldig forbipasserende gutt om han hadde spill med for høy aldersgrense. Han prøvde ikke å legge skjul på det. - Det var kjempe lett å overtale foreldrene mine. Det eneste jeg trengte å si var at alle vennene mine har det. Da ga de seg med en gang. Jeg fortalte at jeg kunne la være å spille den verste banen, som jeg sa at gjorde at spillet fikk 18 års aldersgrense. Så lett var det å lure dem. Blir man påvirket? Flere ganger har det hendt at barn som har spilt voldelige spill har blitt påvirket, og har drept mange mennesker bare for å vite hvordan det kjennes. For eksempel i Finland, har det vært flere skolemassakere. Det er vanskelig å vite om det er


spillet som påvirker barnet, eller om disse ville gjort slike handlinger uten påvirkninger fra spillet. Dette er det ingen som har klart å bevise. For sikkerhets skyld har Finland satt opp aldersgrensen på mange spill og filmer. Selv blandt ekspertene er det delte meninger om hvorvidt slike voldelige spill påvirker barn. Det synes å være enighet om at enkelte barn er mer disponert for påvirkning enn andre Undersøkelse I en undersøkelse på noen fjortenåringer fant vi ut at: -Alle har prøvd å spille 18 årsgrensespill -to av tre eier selv spill som har 18 års aldersgrense -En del merker at de blir sure og hissige ved å spille slike spill -Alle mener at det er greit å spille 18 årsgrensespill og at de selv ikke blir påvirket

Lar du barnet ditt spille slike spill? Tekst av Harald Tryti Rieber


PC' er på skolen Jeg liker å jobbe på PC'en i timen. Det tror jeg mange andre gjør også. Det er deilig å kunne sette seg ned, for å kunne skrive avslappende på PC'en, i stedet for å skrive med blyant på et ark, og få skrivekrampe i armene. Men kanskje er det litt for deilig. Mange jobber ikke med skolen, men går inn på facebook, twitter, nettby osv. Dette er et stadig økende problem, som man burde ta seriøst. For ikke lenge siden ble det blandt annet lagt ut pornobilder og stygge kommentarer på profilen til en jente i parralelklassen. Dette er straffbart og ble derfor politianmeldt. Dette ble utført i skoletiden av elever. Jeg syns det er synd at noen kan gjøre noe slikt. Jenta ble selfølgelig veldig lei seg, og lurte på hvem det var. Jeg syns at de PC'ene som brukes på skolen, skal være installert, slik at man ikke kan gå inn på sider som facebook, twitter og nettby. Da kan man på forhånd ha lagt inn begrensinger, slik at når man prøvde å gå inn, fikk man en melding hvor det sto at man skulle gå ut, og av siden og jobbe med det man skal. Dette er ikke altfor vanskelig, og kunne lett vært utført. Et annet alternativ er at læreren kunne se på en logg over hva elevene hadde gjort på internett den timen, og at læreren kunne sjekke hvilken PC dette hadde skjedd på. Da hadde det blitt betydelig færre som hadde gått inn på slike sider. Hvis elevene hadde fått en anmerkning, eller at hvis det gjentok seg kom det på vitnemålet. Disse tiltak ville kanskje vært litt tidskrevende, men hvis man vil ha en forbedring kan det godt hende det hjelper. Da vet også læreren at man gjør som man skal, og er ikke redd for at de skal skje noe, og i tillegg slipper å gå rundt i klasserommet for å sjekke hva elevene driver med. Jeg håper at lærerne tar dette seriøst, for jeg vet at alle har lyst til å gå inn og prate med andre på nettet, eller se på filmer, i timen.

Tekst av Harald Tryti Rieber


Hva hadde skjedd hvis vi ikke hadde hatt telefon, radio, pc eller tv? Det er få personer i Norge som verken har telefon, radio, pc eller tv. Det å ikke ha internett i hjemmet, er svært uvanlig. Etter 2000- årsskiftet, har det vært internett i de fleste husstander i Norge, og vi har etterhvert blitt avhengig av internett og mobil. Er det deilig å slippe massemedia, eller er det ikke bra? Avhengig De aller fleste voksne mennesker i Norge er i dag avhengig av data og mobil. Mange voksne jobber på en pc i byen en halvtime hjemmefra. Mange har ikke så god tid til familie. Hadde vi vært bønner som hadde naturalhusholdning, kunne det hende at hele familien måtte ha jobbet sammen på en gård de eide. Da kan det godt hende man hadde fått mer tid til hverandre. Hadde vi ikke hatt data eller mobil, hadde all innen land og utland, tatt mye lengre tid og vi hadde sannsynligvis måttet spare på mat. Da kan det hende at man måtte ha skaffet mesteparten av mat selv. Jakt og fiske hadde vært utrolig viktig. Lasteskip og fly med forsyninger av all mulig slags forsyninger av mat, ville stått på land, ettersom at mesteparten av elektronikken går på data. Ingen avtaler kan lenger være 100 % sikre, og man kan ikke lenger ringe og avlyse en avtale. Hva ville vært annerledes? Når vi står opp om morgenen, liker vi kanskje å høre på radio eller se på tv. Løsningen på alt hva man kan gjøre, er å tenke hva man gjorde i gamle dager. Mange tar toget eller bilen til jobben, og jobben går ofte ut på dataarbeid. Nå som det ikke finnes data og radio, vil høyreregelen gjelde. Tog vil ikke gå med det første, men det gammeldagse systemet med manuell sporskifting ville kanskje blitt innført igjen. Biler vil mest sannsynlig fortsatt kunne gå, så vi må nok ikke så langt tilbake at vi må ha hest og kjerre. Nå handler alt om å stole på hverandre og tillit. Mat kan bli et ganske stort problem, nå som mail og sms ikke fungerer lenger. Vi må tilbake til brev, noe som tar mange dager før kommer fram. Avtaler må da lages som tilsier når mat skal sendes til hvem, og mengde. Tekst av Harald Tryti Rieber


Facebook addicts Millioner av mennesker i hele verden bruker flere timer foran pc skjermen hver dag. Vi er på nettsamfunnet Facebook. Facebook ble opprettet for at elever på Harvard skulle holde sammen. Men fenomenet spredde seg og i dag er det slik at hele verden holder sammen på nettet. Gamle venner har funnet hverandre igjen, og det er lett å holde kontakt med både nye og gamle bekjente. På den andre siden blir det kastet bort et uendelig antall timer på å scrolle opp og ned siden med nye hendelser. Vi elsker å snoke i andres saker, bilder og interresser, og vi er rett og slett blitt avhengige av å oppdatere oss på hva som skjer rundt oss hele tiden. Før i tiden var barna ute og lekte i sola, mor sto på kjøkkenet og lagde mat, far jobbet med papirer og besteforeldre leste bøker. Da kom plutselig en ny nettside laget av Mark Zuckerberg og en venn, to unge studenter på Harvard. Nyheten spredde seg raskt, og etter hvert hadde hele verden fått høre om den nye sosiale nettsiden. En side som var så fantastisk at det var lett å snakke med venner fra Australia man hadde møtt på et dykkerkurs, man kunne se hvordan de hadde det og snakke med dem på chatten, noe som var mye enklere enn mail. Noen ville prøve ut denne muligheten til å holde kontakt uansett hvor man er i verden. Raskt var det flere tusen brukere på facebook. De fleste synes dette var utrolig smart, men noen synes det var et idiotisk tidsfordriv. Tiden gikk og folk ble mer og mer aktive på facebook. De delte bilder, oppdaterte statusen sin om nye hendelser, og kommenterte på andres innlegg. Nå når folk sier de bare skal oppdatere seg på hva som skjer blir de sittende i flere timer å ”oppdatere” seg. Er det sunt å bruke så mye tid på det når man kunne brukt tid på så mye annet i stedet? Noen sier at facebook utvider nettverket ditt og du blir kjent med nye mennesker. ”Jeg ville ikke hatt alle de vennene jeg har nå”, har jeg hørt noen si. En facebook venn, gjennom tekst, bilder og felles bekjente. Om de ville stilt opp for en facebook profil som deler alt du har av privatliv, hvor du viser personligheten din via Likes og statusoppdateringer. Der folk kan få dømme deg akkuratt som de vil, uten og egentlig kjenne deg. Teknologien utvikler seg i et raskt tempo, fra store hjemmetelefoner til mobiler med touch skjerm og kameraer med 80 megapixel. ”Det er ingenting vi kan gjøre med det, det er fremtidens utvikling!” leste jeg i et forum som diskuterte dette. Så dette er fremtiden. Alle mennesker lever et virtuelt liv der de ikke trenger å gå ut av huset for de kan sosialisere seg med alle vennene sine via et nettsted. Ikke alle samtaler burde føres igjennom en chatlogg. Unge bruker så mye tid på Facebook at det går utover skolearbeidet. De bruker så mye tid på det at døgnet rett og slett ikke går opp. De sterkeste motstanderne mener at Facebook burde bli slettet med en gang. Og det kommer jeg også til å gjøre før det ødelegger mer av tiden min. Tekst av Live Marie Hagen Wold


Trene i snøvær Vi går ut av døren og ser på gradestokken. Den viser 15 minusgrader. Vi har kledd på oss godt med ullundertøy og votter men vi kjenner vinden blåse igjennom klærne våres. Vi glir rundt på glattisen til vi klarer å sette oss inn i bilen. Vi kjører ned til fotballbanen der hvor treneren vår står og venter på oss. Trekker på oss hetta og klatrer ut av bilen. Store snøfiller detter ned fra himmelen og samler seg i nakkene våres. Isvannet renner kaldt nedover ryggen. Plasten i fotballskoene frosser og klemmer seg inn på føttene våres, i det vi setter foten vår i en snøhaug for å komme inn på banen. Barn burde ikke trene i kaldere enn 10 minus. Det er rett og slett helsefarlig. Mange av de på laget mitt vurderer å slutte hver vinter siden det er så kaldt å trene utendørs. Vi hører at vi skal spille kamp, men de fleste gruer seg til å spille i denne kulden. Spesielt jeg som er keeper på laget. Vi blir ofte syke etter en fotballtrening selv om vi har kledd på oss, og det går da utover skolegangen vår. Vi vil ikke trene i 10 minus! Tekst av Live Marie Hagen Wold


forskjeller i ukelønn

Det er store forskjeller på hvor mye penger ungdommer får i måneden. Noen får opp til 3000 kroner mens andre får 200. Det er også forskjeller på hva de bruker pengene sine til, og noen ungdommer kan faktisk bli ertet for å ha lite penger. –Urettferdig, mener ungdommer vi har snakket med.

Er det sånn i dagens samfunn at det skal være så store forskjeller og at man blir sett på som fattig hvis man ikke alltid har penger? I en vennegjeng er det alltid en som alltid er ute med det nyeste og alltid har penger. Foreldrene tjener jo forskjellig, og sånn vil det alltid være. Men nå har forskjellene blitt så store at de som har mye holder sammen og de med mindre penger holder sammen. Det er også forskjell på hva folk må gjøre for å gjøre seg fortjent til pengene. Noen får 1000 kroner for å vaske badet, og andre får 100 kroner. | Men det er heller ikke alle som vil snakke om hvor mye penger de får i uke/månedslønn, når vi spør Jørgen (14) så svarer han at de er privat. Mens Hildur (14) sier: -Jeg får ikke ukelønn, jeg får penger når jeg trenger det. Jeg kan jobbe for å få penger. Og harald (14) sier noe lignende: - Jeg får ikke ukelønn. Hvis jeg skal for eksempel i Kirkerud får jeg penger for det. Hva kjøper dere når dere har penger? Jørgen forteller at hans mor som oftest kjøper det han trenger, så han vet ikke helt hva han bruker penger til. Hildur svarer først at hun bruker pengene på klær og mat. –Nei forresten, jeg bruker egentlig alle pengene mine på mat. Da kommer Jørgen inn med at – det er bortkastet å bruke penger på mat. Mamma blir sur hvis jeg bruker penger på mat. Harald: -Eh, ja si det. Jeg har alltid penger og når det er noe jeg ønsker meg så kjøper jeg det. Jeg har spart opp siden jeg var liten gutt siden da ønsket jeg meg ingenting. Hva gjør dere for å få de pengene? Jørgen:


-Jeg går ut med søpla. Jeg vet ikke helt hva jeg gjør jeg, jeg bare får de. Hildur forteller at hun sparer på 1-kroninger, for hun får masse penger ut av det. Harald sier at han bærer ved og hjelper litt til i huset i blant. Hva synes dere om at det er så store forskjeller? Harald innrømmer at han ikke liker så godt at noen får mye mer enn andre. Hildur sier: - Det er ganske irriterende for de som ikke alltid har penger på seg og ofte må låne av vennene sine, og da blir man kalt fattig fordi man ikke får penger av foreldrene sine alltid. Jeg har noen venner som får absolutt alt de peker på og det er litt urettferdig. Jørgen avslutter med at han tror det jevner seg ut i lengden. Konklusjonen er at forskjellene kan være store men at de også jevner seg ut i lengden. Er det en som får 50 kroner i uka, får kanskje de som får 1000 kroner i måneden litt mer andre ting. Det vil alltid være forskjell på oss og hvor mye penger vi får, og alle er forskjellige. Uansett om det er urettferdig eller ikke. Tekst av Live Marie Hagen Wold


Jentemobbing. Jentemobbing er noe som er veldig vanlig i tenårene. Alt fra å holde hverandre utenfor til å snakke stygt om hverandre. Mobbing er et stort problem i verden og alle har trolig opplevd det på en eller annen måte. Noen velger å mobbe på sosiale nettsider som Facebook, Nettby, Twitter, Msn, Myspace og blogg sider. Noen banker folk og andre prøver å dumme ut andre foran andre personer. Vi har tatt for oss saken og intervjuet 3 populære jenter som helt sikker har blitt blandet i tenårings drama. Jentene i intervjuet er anonyme fordi det er så personlig.

Vi begynner med å spørre om de noen gang har fått stygge blikk mot seg og alle nikker og sier ja. Person nr. 1 legger på at hun har fått stygge blikk mot seg alt for mange ganger når hun smiler til noen. - jeg skjønner ikke alltid hvorfor jeg får de blikkene, og i hvert fall når jeg vet jeg ikke har gjort noe mot den personen. Person nr. 2 får ikke blikkene så ofte men blir ganske deppa når hun får de. – det er mye bedre å få ett smil tilbake, det kan få dagen min til å bli så mye bedre. 3 personen mener det samme som de andre men legger på at hun synes det spørs litt hvem som gir deg blikket. – hvis det kommer fra en person du ikke kjenner så godt så vet du at den personen ikke kjenner meg i hvert fall. Og hvis det er en som er eldre enn meg så skjønner jeg at det er for å være overlegen.

Hvordan skjønner du om det er noen som baksnakker deg? - De ser kanskje litt rart på meg og oppfører seg litt rart. Selvfølgelig merker jeg det når noen har baksnakket meg. Men det spørs litt om det er vennene dine. Hvis det ikke er det vet jeg at de ikke har noe å baksnakke meg om. Person 2 synes det er veldig kjipt og kan faktisk deppe over det en stund. – det spørs litt hva de har sagt. Hvis det er noe som er helt på jorde så rett og slett driter jeg i det og de som har sagt det. 3 person synes det er dårlig gjort hvis det er nære venner og blir plaget av det en stund. - Har du noen gang følt deg utestengt i jentegjengen? Alle jentene nikker. Nr. 2 begynner å si at det er noen ganger 2 og 2 går for å snakke sammen. Da skjønner man at det er noe de vet som ikke du kan vite. Det er ikke den beste følelsen. De andre jentene er enige men nr. 1 legger på at selvfølgelig kan ikke alle få vite alt. Og nevner at hun helt sikkert har gjort det


samme, og skal ikke si at det ikke er lov, fordi alle kan vell gå å snakke uten at alle skal være med. Rykter er noe det er mye av i tenårene. – Har dere hørt ett rykte og trodd på det?

-

Selvfølgelig. sier person nr. 3. - Alle har vell trodd på ett rykte, men jeg har aldri trodd på noe med voldtekt hvis ikke den personen har sagt det selv. Og jeg har aldri trodd på noe som er overdrevent, men selvfølgelig sånne små ting har jeg trodd på. De andre jentene var helt enige med person nr. 3.

Sosiale nettsteder er noe mange bruker når de skal mobbe og grunnen er nok fordi man blir tøffere. Alle blir tøffere foran pc’en. – Har dere fått noen stygge kommentarer på noen nettsteder? – nei, heldig vis ikke sier nr. 2. jeg hadde nok blitt veldig lei meg og deppa. Det er jo ikke noe kult å få stygge kommentarer og hvert fall ikke fra eldre. Nr 3. har fått noen og synes det er utrolig kjedelig. Jeg blir deppa og aner ikke hva jeg skal svare eller hva jeg skal gjøre. Nr. 1 var enig i alt sammen og synes det er helt forferdelig med sånne kommentarer. - Har dere sett noen stygge kommentarer som er ment til noen andre? Alle jentene nevner det samme og har sett det men prøver å støtte den som får de stygge kommentarene. De sier også at de ikke gjør noe med det hvis de ikke kjenner dem.

-

Har dere kranglet med noen via internett?

- Ja, og da er det veldig lett å bli tøff i trynet sier nr. 1. – Jeg vil helst snakke om det face to face. Men det er litt vanskelig fordi det er vanskelig å snakke rett fra hjertet og man er alltid redd for at ting kommer ut feil. Nr. 3 sier at det ikke har skjedd så ofte og at det skjer oftest når hun er med noen. De kranglene går ofte over etter bare en dag. Nr. 2 har opplevd


det med fler, sånn at ikke det er en som er mot henne men kanskje 2 som er mot hun og venninnen. Vi avsluttet med og bare å småprate med jentene sånn at de skjønner at dette ikke bare gjelder dem. Alle jenter har opplevd drama og krangling. Ingen liker det men noe må jo skje i livet. Alt kan ikke være godt. Tekst av Hildur Gunnarsdottir


Regn i Bergen

Bergen er en by i Norge der det regner mer enn noen andre steder i Norge. Det offisielle tallet fra Meteorologisk institutt forteller at det normalt faller 2250 mm nedbør over bergenserne årlig. Altså to meter og tjuefem centimeter! Det er udiskutabelt at Bergen er regnbyen og noen påstår at det regner hele tiden. Og det er jo nesten sant. Det er store forskjeller på regnmengden i Bergen, for byen strekker seg fra de salte sjøene i vest til de høye fjellene i øst. Men Bergen er faktisk ikke den største regnbyen i Europa. Det viser EUs statistikker. Vi er faktisk nummer 22 på listen. - Nummer 22? Det var ikke så gale, sier statsmeteorolog Unni Nilssen. Det er 21 byer foran Bergen på listene. Halle (TY), Köln (TY) og Glasgow (UK) er de som topper listene. Men tar Bergenserne seg nær av det? Turistsjef Ole Warberg er lettet. -Vi har aldri prøvd å selge Bergen som regnbyen, det er det BKK som har gjort, forteller Warberg. Han påstår at bergensere ikke er så stolte av regnet sitt. Men det er Ann Alise Leirheim uenig i. –Vi bergensere burde vel egentlig være veldig lei regnet og klage mye på denne byen, men det gjør vi ikke. Bergensere er nemlig de mest lidenskapelige, stolte og patriotiske folkene i landet vårt.


Uenighet er det kanskje blant Bergenserne, men det er ingen tvil om at de er stolte av hjembyen sin. Noen sier at de også har blitt vanntette i løpet av årene sine, og hvis det kommer en regnbyger har de alltid en paraply i lommen. Hvorfor regner det så mye i Bergen? Grunnen til at det regner mye i Bergen er at vannet fordamper fra Nordsjøen i skyer og driver innover mot land. Når skyene skal over fjellene utenfor Bergen stiger de og når de stiger synker temperaturen og skyene klarer ikke lenger holde på vannet og regnet plasker ned mot brosteinen. Det aller meste av nedbøren kommer fra lavtrykkene som kommer inn fra Nordsjøen. 80% av regnet feier inn med vinden mellom sør og vest, og ”sønnavind og vatn” er det samme for Bergenserne. Og bergenserne har nesten like mange ord for regn som eskimoer har for snø! Noen av ordene for nedbør er - yr - duskregn - striregn - vanlig regn. Men nå er det ikke slik at Bergen aldri har sol. Hvis du skal besøke Bergen på byens flotteste soldager er det lurt å ta turen i mai. Det regner kanskje ikke mer noen andre steder i Norge, men når de først har solfyllte dager er det ingen andre steder som er finere. Det regner mye i Bergen, det er sikkert og vist. Men på den andre siden er det ingen som er like stolte av byen sin som Bergenserne. Med sine flotte sjøer og fjell er det flere som bosetter seg i denne byen, på tross av all nedbøren. Tekst av Live Marie Hagen Wold


HELT FERDIG