Page 1


~i~

FYLKESTINGSSAK 71/2014 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2015-2018, BUDSJETT 2015 OG REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 2015 Nytt pkt. 1 Fylkestinget vedtar økonomiplan 2015-2018 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag : (Summer: x1000)

Driftsbudsjettet

Tvedestrand og Åmli vgs avd. Åmli Setesdal vg skule. Avdeling Valle Prosjekt. Styrking av forebyggende arbeid innen rus, psykiatri og mobbing i den vg skolen. Lørdagsskolen Bokbyen. Driftsstøtte Togtaxi Kvalitetsutvikling vg opplæring Aust-Agder musikkråd Aust-Agder Idrettskrets. Prosjekt: Aktiv på dagtid. VG 2 ambulansefag Møglestu vg. skole Endring pga regnefeil i dep. Fagskolen. Renter og avdrag.Red. driftsfinans. fv. Økt lånefinansiering Fra FrP: Etterslep.Veivedlikehold Sum utgifter Finansiering Bruk av disposisjonsfond Redusert driftsfinansiering fylkesveger Sum finansiering

Tekst punkt

4 18

19 20

2015

2016

2017

2018

1 000 800 2 000

3 000 1 700 2 000

3 090 2 400 2 000

3 183 2 400

290 150 25

290 150 25 1 000

290 150 25 1 000

290 150 25 1 000

535

1 310

1 310

1 310

957

1 000

1 000

1 000

70

471

1 253

2 042

6 027

2 000 12 946

2 000 14 518

11 400

2 027 4 000

2 946 10 000

4 518 10 000

2 400 9 000

6 027

12 946

14 518

11 400

100 100

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2015 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i pkt 1 og tekstforslaga. 3. Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Åmli videreføres inntil ny skole i Tvedestrand står klar. Da avvikles undervisningsavdelingen i Åmli. 4. Det legges frem egen sak om utfordringer rundt Setesdal vidaregåande skule, avd. Valle til fylkestingets møte i februar 2015. 5. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2015 slik det fremgår av vedlagte dokument.


~ ii ~

6. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 51,2 mill. kroner i 2015. 39,6 mill. kroner avdras over 30 år og 11,6 mill. kroner avdras over 20 år. 7. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2015. 8. Det gjøres følgende stillingsendringer: • • • • •

1 stilling som lærer ved SMI-skolen opprettes. 0,5 stilling som rådgiver ved Møglestu videregående skole opprettes fra 1.8.2015. 0,5 stilling som vaktmester og 0,5 stilling som kjøkkenassistent ved Sam Eyde videregående skole inndras. 1 stilling som rådgiver (arkeolog) ved fylkesrådmannens kontor opprettes. 1 toårig prosjektstilling ved fylkesrådmannens kontor opprettes.

9. Fylkesutvalget får fullmakt til: • •

å behandle saken om effektanalyse av regionale utviklingsmidler forvaltet av fire regionale næringsfond og etablerertilskudd og bedriftsrettede tilskudd forvaltet av Innovasjon Norge Agder når effektanalysen foreligger. å behandle saker vedrørende bruk av udisponert ramme innen kollektivtrafikk.

10. Delegeringsreglementet vedtatt i fylkestingssak 59/2014 gjøres gjeldende fra 1.1.2015. Tekstforslag fra posisjonen: 11. Ny videregående skole i Tvedestrand bygges som plusshus. 12. Fylkestinget ønsker en strategi for etablering av hurtigladestasjoner i Aust-Agder. 13. Budsjetterte, ikke disponerte midler til fylkesveier for 2014 overføres som økt ramme for investeringer i 2016-2017. Trafikksikkerhetstiltak prioriteres. Fylkestinget forutsetter at midlene for 2015 benyttes i løpet av året i henhold til prioriteringene i fylkesveiplanen. 14. Fylkestinget ber administrasjonen fremme sak om søknad på KID-midler. 15. Fylkestinget ber fylkesordfører, varaordfører og opposisjonsleder ta kontakt med sentrale myndigheter og synliggjøre behovet for forserte statlige investeringer og aktivitet i en landsdel med økende arbeidsledighet. 16. Fylkestinget ber administrasjonen avklare forutsetninger og regelverk for felles billettering buss-båt-ferje. 17. Fylkestinget ønsker større fleksibilitet i bruk av kort for skoleskyss. 18. Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen i 2015 i samarbeid med kommunene og Fylkesmannen. Kompetanseheving må skje på skolenivå. Vi foreslår bl.a. en stor felles konferanse og en pris til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Vi ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet med elevenes psykiske helse ved å sette av midler til fagpersoner innen psykiatri. Hvordan dette best bør organiseres med tilsetting, arbeidstid osv. må


~ iii ~

utredes av administrasjonen i samarbeid med skolene. Dette må også ses i sammenheng med mobbing. 19. Fylkestinget er kjent med at det er ubrukte midler til dette formålet på 2014budsjettet, og forutsetter at disse overføres til 2015 slik at den totale rammen blir på nivå med det som er bevilget for 2014. 20. Fylkesordfører/-varaordfører bes gå i dialog med NAV sammen med Aust-Agder idrettskrets for å balansere øvrige bidragsytere inn i prosjektet. 21. Fra FrP: I forbindelse med utskifting av taket på fylkeshuset ber fylkestinget administrasjonen å vurdere montering av solcellepanel på hele eller deler av taket. 22. Fra FrP: Fylkestinget ber om en sak som beskriver status om status for utbygging av fiber/mobil/bredbånd, og hvilke investeringer som er nødvendige for å oppnå ønska mål. 23. Fra FrP: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå mulige områder for forenkling i den fylkeskommunale forvaltning og ansvarsområder. Fylkesrådmannen bes komme tilbake til Fylkestinget om det er områder man kan arbeide opp mot departement for å få forsøksordninger, frifylkestatus, med videre, innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. 24. APs tekstpunkt 16: Fylkestinget ber om å få en sak om innføring av strengere retningslinjer ved anbud og innkjøp, knyttet til tiltak mot sosial dumping og for et godt arbeidsliv, samt en strengere praktisering av kravet om lærlinger/lærekandidater. Det vises i den forbindelse til tiltak innført av Skien kommune. 25. APs tekstpunkt 17. Fylkestinget ber om å få en sak om utarbeidelse av en lokal samfunnskontrakt for å styrke arbeidet med formidling av lærlinger og lærekandidater. Tillegg fra posisjonen: Kontrakten må inneholde konkrete målsetninger for stat, fylkeskommune og kommuner samt være sektorisert. 26. APs tekstpunkt 18: Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen skal engasjere seg i arbeidet for å få etablert Sørlandslab (Mechatronic Innovation Lab) i tilknytning til Universitetet i Agder, og ber om å få en sak på hvordan dette kan gjøres. 27. APs tekstpunkt 8. Det er et mål for grunnopplæringen i Norge at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. For å øke gjennomføringen i Aust-Agder utredes tiltak med gjennomføringsklasse for å tilby korte, intensive kurs for elever som har stryk i fag. 28. Fylkestinget ber om at det i saken om arbeidet med klima, energi og klimanøytralitet legges fram forslag til hvordan ubrukte midler til klima- og miljøtiltak skal benyttes eller disponeres innen 2015 samt hvilke ytterligere muligheter og behov det finnes i resten av økonomiplanperioden. Fylkestinget ønsker å prioritere tiltak som reduserer klimautslippene og dermed også behovene for å kjøpe klimakvoter for å oppnå klimanøytralitet (fra Sv).


INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan 2015-2018 1. Innledning ................................................................................ 1.1 Nasjonale og regionale føringer .............................................. 1.2 Utfordringer ..................................................................... 1.3 Mål og strategi ..................................................................

1 1 2 2

2. Utviklingstrekk og rammebetingelser ............................................... 2.1 Utviklingstrekk .................................................................. 2.2 Rammebetingelser ............................................................. 2.2.1 Økonomi ............................................................. 2.2.2 Arbeidsmarkedet ................................................... 2.2.3 Befolkningsutvikling ................................................ 2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2015 ............................. 2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2015-2018 .............................. 2.3 Grunnbudsjett ..................................................................

4 4 5 5 6 6 7 8 8

3. Ansvarsområder ........................................................................ 3.1 Sentrale styringsorganer....................................................... 3.1.1 Mål .................................................................... 3.1.2 Føringer .............................................................. 3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.2 Plan og miljø .................................................................... 3.2.1 Mål .................................................................... 3.2.2 Føringer .............................................................. 3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.3 Utdanning ........................................................................ 3.3.1 Mål .................................................................... 3.3.2 Føringer .............................................................. 3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.3.4 Investeringer i sektoren ........................................... 3.4 Folkehelse og tannhelse ....................................................... 3.4.1 Folkehelse ...........................................................

11 11 11 11 11 14 14 14 15 19 19 20 21 34 36 36 36 36 36 37 37 38 38 40

3.4.1.1 Mål ................................................................ 3.4.1.2 Føringer .......................................................... 3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................

3.4.2 Tannhelse ............................................................

3.4.2.1 Mål ................................................................ 3.4.2.2 Føringer .......................................................... 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................ 3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren .......................................

Innhold


3.5 Kultur............................................................................. 3.5.1 Mål .................................................................... 3.5.2 Føringer .............................................................. 3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.6 Samferdsel....................................................................... 3.6.1 Mål .................................................................... 3.6.2 Føringer .............................................................. 3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................ 3.6.3.1 Vegformål........................................................ 3.6.3.2 Investeringer i vegformål ...................................... 3.6.3.3 Kollektivtransport ..............................................

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter ................................... 3.7.1 Mål .................................................................... 3.7.2 Føringer .............................................................. 3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

41 41 41 42 47 47 47 48 48 51 51 55 55 55 58

4. Hovedoversikter........................................................................ 60 5. Samlet oversikt investeringer ....................................................... 67 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering...................... 67 5.2 Nøkkeltall ....................................................................... 68 6. Vedlegg .................................................................................. 69

Del 2 Budsjett 2015 1. Virksomheter ........................................................................... Ansvar 211 SMI-skolen .............................................................. Videregående skoler ................................................................ Ansvar 258 Møglestu videregående skole ....................................... Ansvar 259 Risør videregående skole ............................................ Ansvar 266 Dahlske videregående skole ......................................... Ansvar 268 Arendal videregående skole ......................................... Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule ........................................ Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole ......................... Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole ...................................... Ansvar 330 Tannhelsetjenesten ................................................... Ansvar 410 Statens vegvesen ...................................................... Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ..........................

71 71 72 74 77 80 83 86 89 92 97 99 100

2. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner ............................................ Ansvar 505 Fylkesrådmannen ...................................................... Ansvar 510 Internservice ........................................................... Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten ...................................... Ansvar 513 Fylkeskassa ............................................................

103 103 124 125 127

Innhold


Ansvar 514 PP-tjenesten .......................................................... 128 Ansvar 520 Fylkesrevisjonen ....................................................... 129 3. Felles inntekter og utgifter .......................................................... 131 4. Samletabeller ........................................................................... 134 5. Investeringer ........................................................................... 137 6. Hovedoversikter ....................................................................... 138 7. Vedlegg .................................................................................. 144

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2015 1. Regionale utviklingsprosjekter Agder 2015 ....................................... Innledning ............................................................................ 0. Økt samhandling ................................................................. 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap .................................. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................

146 146 147 148 149 150 153 154

2. Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 2015 ................................ Innledning ............................................................................ 0. Økt samhandling ................................................................. 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap .................................. 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................

157 157 157 158 158 159 161 161

3. Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter .................................... 164

Innhold


Økonomiplan 2015-2018

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2015–2018 og budsjett 2015. Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2015 slik de følger av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene får en reell vekst i de frie inntektene på 300 mill. kroner hvert av årene i planperioden. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020 og vedtatt økonomiplan 2014–2017 og budsjett 2014. I tillegg har en innarbeidet konsekvenser av nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune. Handlingsprogram for investering i fylkesveger 2015-2017 legges frem for fylkestinget i desember 2014. Det er til sammen avsatt 340 mill. kroner til investeringer i fylkesveger i økonomiplanperioden. I dokumentet er også regionale utviklingsprosjekter (RUP) for 2015 innarbeidet i del 3.

1.1 Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunen er et av tre forvaltningsnivåer i Norge og arbeider med oppgaver av regional art. Fylkeskommunen har hovedsaklig tre roller: • regional utvikler, • tjenesteprodusent, • forvalter. Grunnlaget for fylkeskommunens virksomhet er for en stor del nedfelt i lover og forskrifter. Aktuelle lover og forskrifter er omtalt i de aktuelle kapitler i økonomiplanen. I tillegg gir statsbudsjettet gjennom det økonomiske opplegget hvert år føringer for fylkeskommunens aktivitet. Regionalt har fylkeskommunen samarbeid med omliggende fylkeskommuner og da spesielt Vest-Agder fylkeskommune. Dette samarbeid er gjensidig forpliktende og gir også føringer for fylkeskommunens arbeid på kort og lang sikt. Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen erstatter fylkesplanene. I økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 legger en planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: • • • •

Klima: Høye mål – lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Innledning 1


Økonomiplan 2015-2018

Kultur: Opplevelser for livet.

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Det viktigste grepet i planen er økt samhandling. Det er bare gjennom samarbeid en kan nå regionens ambisiøse mål. Det er viktig at arbeidet innenfor regionalutvikling i samarbeid med kommunene og andre aktører prioriteres høyt.

1.2 Utfordringer Fylkeskommunen er i en situasjon hvor innbyggerne har forventninger til og stiller krav om stadig bedre tjenesteproduksjon. På flere områder bl.a. innen videregående opplæring og skoleskyss er det basert på individuelle rettigheter. Samtidig er det ønskelig at fylkeskommunen tar en aktiv og sentral rolle både økonomisk og kompetansemessig i utviklingen av fylket. Også sentrale myndigheter bidrar gjennom lover og forskrifter til å forsterke krav og forventninger til fylkeskommunen både som tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør. Fylkestinget har også vedtatt planer med høyt ambisjonsnivå både når det gjelder regional utvikling og egen virksomhet. Sentrale dokumenter her er Regionplan Agder 2020 med tilhørende regionale planer og økonomiplaner og planer for utvikling av egen virksomhet. Fylkestinget vedtok i 2013 bl.a. en skolebruksplan med et høyt ambisjonsnivå når det gjelder videreutvikling og bygging av nye skoler. Også innen samferdselssektoren er det ønskelig med høyere standard og bygging av nye veger. Fylkeskommunen får sine økonomiske rammebetingelser i all hovedsak fastsatt av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak. En kan bare i meget begrenset grad påvirke disse rammebetingelsene. Dette innebærer at en står overfor økonomiske rammer med store krav til prioriteringer, effektivisering og langsiktig økonomisk planlegging.

1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er: Aust-Agder fylkeskommune • skal i samarbeid med kommunene være en hovedaktør i utviklingen av fylket. • har som mål å gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer. • skal ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene. • har som mål å stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud. • skal ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger. Innledning 2


Økonomiplan 2015-2018

Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen de siste årene lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til: • • • • •

en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader, en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet, en positiv profilering av fylkeskommunen, en styrket posisjon som regional utviklingsaktør, økt satsing på miljø- og energitiltak.

Fylkestinget vedtok i 2013 en strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot 2020. Selv om de økonomiske rammebetingelsene nå er noe bedre enn en den gang regnet med er hovedelementene i strategien fortsatt gyldig og bør legges til grunn for denne økonomiplanen. Hovedelementene i strategien er: • • •

Økt driftsfinansiering av investeringer for å møte den økte satsingen innen utdanning og samferdsel. Fortsatt ha et disposisjonsfond på minst 20 mill. kroner som gjør en i stand til å møte svingninger og uforutsette forhold. Stille krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Dette innebærer bl.a. at en viderefører fullmaktsstrukturen med forutsigbare rammer for virksomhetene og store fullmakter til å disponere midlene innenfor gitte rammer.

For å sikre fremtidig økonomisk handlefrihet legges det opp til beskjeden bruk av disposisjonsfond og økt driftsfinansiering av investeringer. I løpet av planperioden øker driftsfinansieringen av investeringer fra 30 mill. kroner i 2014 til 70 mill. kroner i 2017 og 2018. Fylkestinget var i et vedtak i desember 2011 bekymret for det høye lånefinansierte investeringsnivået for fylkesvegene. Man vedtok videre at fra 2016 måtte mottatte midler til investeringer på fylkesvegene benyttes til formålet. Med den driftsfinansieringen det legges opp til i økonomiplanen vil bl.a. alle fylkesveginvesteringer være driftsfinansiert fra 2017. Fylkesrådmannen legger frem en offensiv økonomiplan som bl.a. inneholder følgende satsinger: • • • • • • • • • •

utvidelse av Sam Eyde videregående skole ny skole i Tvedestrand overtakelse og tilpasning av tidligere HiA-bygningen i Grimstad driftsbygning på Holt rehabilitering av skolebygg høyt investeringsnivå fylkesveg økt nivå på driftsfinansiering av investeringer fortsatt satsing på kompetanse og kvalitet i tjenesteproduksjon nye kontrakter innen kollektivtrafikk viktige bidrag til regional utvikling

Innledning 3


Økonomiplan 2015-2018

2. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør.

Mill. kroner

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune siden 2005. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift.

180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2005 til 2013.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2005

2006

2007

2008

2009

2010

Aust-Agder

2011

2012

2013

Landsgjennomsnitt

Utviklingstrekk og rammebetingelser 4


Økonomiplan 2015-2018

Som en ser av figuren var resultatgraden for 2013 for Aust-Agder fylkeskommune lavere enn i årene 2010-2012. Målt i forhold til driftsinntekter ble fylkeskommunens netto resultatgrad 5,2 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner var 6 % i 2013. Det høye nivået på resultatgraden fra og med 2010 har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i fylkesveger er innarbeidet i rammetilskuddet. For Aust-Agders del har bevilgede, ikke brukte midler betydning for de gode netto driftsresultatene de siste årene. I vedtatt budsjett for 2014 er netto resultatgrad på 2,1 %. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2014 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2013 med de inntektsrammer som fulgte av vedtatt statsbudsjett for 2014. Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2014 kunne gjøres opp i balanse.

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Økonomi

Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2015. Utviklingen i verdensøkonomien de siste årene illustrerer at det kan ta lang tid å komme tilbake i normalt gjenge etter en finanskrise. Arbeidskraft og produksjonsutstyr utnyttes dårligere nå enn før krisen. I euroområdet er verdiskapningen fortsatt under nivået fra 2008. Veksten i internasjonal økonomi ventes å ta seg noe opp framover. For Norges handelspartnere sett under ett anslås veksten til om lag 2 % i 2014 og 2,5 % i 2015. Anslaget for neste år er på linje med gjennomsnittet for de siste 20 årene. Arbeidsledigheten forventes å gå noe ned, men nivået er fremdeles høyt. Den økonomiske situasjonen er fortsatt usikker, selv med bedre utsikter til vekst. Det siste året har utviklingen i Midtøsten og Ukraina vært kilde til ny regional og geopolitisk uro. De restriktive økonomiske tiltakene mot Russland, og landets mottiltak, kan dempe veksten hos våre handelspartnere noe. Også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året. Et markert tilbakeslag i disse økonomiene vil trekke den globale veksten ned og gi lavere priser på petroleum og andre råvarer. De siste ti årene har Norge hatt et gunstig bytteforhold mot våre handelspartnere. Prisene på olje og annen eksport har vært høye, mens importprisene har vært lave. Det gode bytteforholdet har gitt høye realinntekter i landet. Etterspørselen fra husholdningene er trukket opp av den høye veksten i inntektene og en lånebølge understøttet av lave renter. Boligprisene har steget raskt. Etterspørselen er også trukket opp av stigende bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet og store gjeldsopptak i kommunene. Oppgangene i samlet etterspørsel har bidratt til høy lønnsvekst og sterkere krone. Det har dempet aktiviteten i konkurranseutsatt virksomhet og fristilt arbeidskraft og realkapital. Sammen med innvandring har disse ressursene gjort Norge i stand til å møte høyere etterspørsel etter varer og tjenester fra det offentlige og andre skjermede sektorer. Økt etterspørsel fra petroleumssektoren har de siste tiårene gitt vekstimpulser til norsk økonomi. Dette ser nå ut til å snu. Informasjon fra selskapene tyder på at petroleumsUtviklingstrekk og rammebetingelser 5


Økonomiplan 2015-2018

investeringene vil gå markert ned til neste år. Nivået anslås likevel høyere enn i 2012. Framover må vi forvente at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil variere noe fra år til år, men langs en nedadgående bane. Lavere priser på olje og gass kan forsterke nedgangen. Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 prosent både i 2014 og 2015. Det er om lag på linje med fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene. Veksten i forbruk og investeringer trekkes ned av den svake utviklingen hos våre handelspartnere. Veksten i sysselsettingen er imidlertid god som følge av arbeidsinnvandring, og ledigheten er lav. Det er lite ledig kapasitet i deler av det norske arbeidsmarkedet. Utsikter til litt svakere vekst i norsk økonomi i årene framover ser i hovedsak ut til å være et resultat av strukturelle forhold, herunder aldring i befolkningen. I tillegg kan en noe svakerere utvikling i produktiviteten bidra til en svakere vekst dersom en ikke klarer å snu trenden fra de siste årene. Veksten i levestandard kan da bli litt lavere enn i de siste fire tiårene, selv om vi skulle ha konjunkturene med oss og ledigheten forbli lav. Norges Banks styringsrente ble satt ned med til sammen 0,75 % høsten 2011 og våren 2012. Etter dette har Norges Bank holdt den fast på 1,5 %. Ifølge Norges Banks rentebane fra september 2014 vil styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2015. Sommeren 2017 anslås styringsrenten til å komme opp mot 2,0 %.

2.2.2 Arbeidsmarkedet

1 816 personer er registrert helt arbeidsledige i Aust-Agder i september 2014, dette tilsvarer arbeidsledighet på 3,2 % av arbeidsstyrken i fylket. Til sammenligning er det 2,8 % ledighet på landsbasis. Arendal og Froland kommuner har høyest andel arbeidsledige i fylket, mens kommunene Åmli og Iveland har lavest ledighet per september 2014.

2.2.3 Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. SSB har i 2014 gjort nye befolkningsfremskrivinger som viser at befolkningsveksten fremover ikke vil bli så høy som tidligere anslått. Tabellen nedenfor viser folkemengden og prosentvis endring i årene for årene 2000, 2010 og 2014 for kommunene i Aust-Agder og hele landet. Folkemengden er per 1. januar.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 6


Økonomiplan 2015-2018

Kommune

2000

2010

2014

Folkemengde Folkemengde Folkemengde

2000 - 2014

2010 - 2014

Endring i %

Endring i %

Arendal

39 446

41 655

43 841

11,1

5,2

Birkenes

4 290

4 689

4 993

16,4

6,5

Bygland

1 351

1 223

1 200

-11,2

-1,9

868

970

948

9,2

-2,3

Bykle Evje og Hornnes

3 346

3 397

3 549

6,1

4,5

Froland

4 497

5 002

5 486

22,0

9,7

Gjerstad

2 509

2 478

2 489

-0,8

0,4

Grimstad

17 821

20 497

21 783

22,2

6,3

Iveland

1 128

1 254

1 314

16,5

4,8

Lillesand

8 816

9 465

10 106

14,6

6,8

Risør

7 000

6 894

6 899

-1,4

0,1

Tvedestrand

5 967

5 939

6 059

1,5

2,0

Valle

1 439

1 289

1 270

-11,7

-1,5

Vegårshei

1 838

1 886

2 000

8,8

6,0

Åmli

1 862

1 861

1 810

-2,8

-2,7

102 178

108 499

113 747

11,3

4,8

4 478 497

4 858 199

5 113 084

14,2

5,2

Aust-Agder Landet

Det fremkommer av tabellen at fra 2000-2014 har Aust-Agder hatt noe svakere befolkningsutvikling enn landet sett under ett. Fra 2010 til 2014 har Aust-Agder hatt en vekst i folkemengden om lag på linje med landet som helhet. I perioden 2010-2014 er befolkningsøkningen i prosent høyest i kommunene Froland og Lillesand. Nedgangen er størst i kommunene Åmli og Bykle i den samme perioden. For rammetilskuddet til fylkeskommunene er det særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer i planperioden for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsfremskrivninger fra SSB med middels nasjonal vekst.

Landet Aust-Agder

2015 2016 2017 2018 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 196 070 -0,5 % 194 861 -0,6 % 194 630 -0,1 % 193 549 -0,6 % 4 689 -0,5 % 4 701 0,3 % 4 646 -1,2 % 4 565 -1,7 %

Det fremgår av tabellen at Aust-Agder har en utvikling på samme nivå som landet i 2015. I 2016 har Aust-Agder en noe sterkere vekst enn landet for øvrig. De to siste årene har en en nedgang som er noe sterkere enn landet for øvrig.

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2015

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Den reelle veksten i frie inntekter er på 4,4 mrd. kroner. Av disse vil fylkeskommunene få 500 mill. kroner. Av Utviklingstrekk og rammebetingelser 7


Økonomiplan 2015-2018

økningen er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. Videre er 125 mill. kroner kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkler for fylkeskommunene. Den reelle veksten i frie inntekter blir etter dette 175 mill. kroner.

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2015-2018

Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene 2016-2018. Videre har en lagt til grunn en reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2015 i tråd med forslag til statsbudsjett. Fra 2016 har en lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter på 300 mill. kroner per år. Dette er i hovedsak i samsvar med forutsetningene en la til grunn i økonomiplan 20142017. Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden 2015-2018 (løpende priser): (tall i hele tusen kroner)

2015

2016

2017

2018

Skatt

560 200

579 400

599 200

619 700

Rammetilskudd

834 900

863 300

898 300

919 900

1 395 100

1 442 700

1 497 500

1 539 600

Sum

Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i nasjonalbudsjettets lønns- og prisforutsetningene for 2015, noe som innebærer en prisvekst på 2,5 % og lønnsvekst på 3,3 %. Samlet gir det en pris- og lønnsvekst på 3,0 %. Det er denne deflatoren som er brukt ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2015. For resten av planperioden har en lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 3,0 % per år. I brev datert 18.11.2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremkommer det at det er feil i ”Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2014-2015) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015. Grønt hefte.” Feilen består i at det ved fordeling av tilskuddet til fagskoler er brukt feil studenttall. For Aust-Agder fylkeskommune innebærer dette at en har fått beregnet et tilskudd som er 957 000 kroner for høyt i 2015, og 1 mill. kroner hvert år resten av årene i planperioden.

2.3 Grunnbudsjett

Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2014 videreføres dersom man ikke i verksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 8


Økonomiplan 2015-2018

Grunnbudsjett

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2015

2016

2017

2018

Skatteinntekter

560 200

579 400

599 200

619 700

Rammetilskudd

834 900

863 300

898 300

919 900

Andre generelle statstilskudd

8 800

9 900

10 800

11 000

Tilbakeført overskudd, KLP

1 300

1 300

1 300

1 300

1 405 200

1 453 900

1 509 600

1 551 900

57 700

56 300

52 500

50 900

800

800

800

800

1 346 700

1 396 800

1 456 300

1 500 200

1 297 900

1 336 900

1 379 300

1 419 500

30 000

30 000

30 000

30 000

1 300

1 300

1 300

1 300

1 329 200

1 368 200

1 410 600

1 450 800

17 500

28 600

45 700

49 400

Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift Fordelt slik: Virksomheter og tjenester Driftsfinansiering fylkesveg Egenkapitalinnskudd, KLP Sum fordelt drift Til disposisjon

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveger. Tabellen nedenfor viser de største endringene som er innarbeidet i grunnbudsjettet sammenlignet med 2014. Disse endringene er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2015 og senere år.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 9


Økonomiplan 2015-2018

Større endringer fra 2014 (hele 1000 kroner) Reduserte pensjonskostnader

4 700

Utgifter til valg

-800

Reduserte utgifter overtallige

1 500

Innsparing klasseoppsett

1 900

Verneutstyr elever

-500

Økte utgifter voksenopplæring

-3 400

Økte utgifter helsefagskole

-500

Økte kostnader gjesteelevsoppgjør

-4 400

Fagopplæring i skole

-4 000

Innsparing tilskudd lærebedrifter

2 000

Økte kostnader nye lærebedrifter

-1 000

Økte kostnader garanti for Udir.midler

-800

Nytt skoleadministrativt system

-700

Innsparing ved flytting av Blakstad vgs. til Sam Eyde vgs.

500

Økt tilskudd konsoliderte museer

-1 000

Betaling for narkosetjenester, tannhelse

-1 000

Innsparing AKT/anbudsutsetting buss

4 000

Sum

-3 500

I grunnbudsjettet er låneopptak til Sam Eyde videregående skole (inkl. H-fløy) innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet på grunnlag av en flytende lånerente på 2,1 % i 2015, 2,2 % i 2016, 2,5 % i 2017 og 2,75 % i 2018. Det er i tillegg tatt høyde for eksisterende rentebindinger. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 470 mill. kroner i perioden 2015 til 2018. Videre har en innarbeidet renteinntekter og -utgifter som følge av lån for videre utlån til Aust-Agder Vegfinans AS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Kollektivterminalen AS, Fylkeshuset AS, Billettering AS/Agder kollektivtrafikk og Næs Jernverksmuseum. Disse påvirker ikke balansen.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 10


Økonomiplan 2015-2018

3. ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter.

3.1.1 Mål

Fylkestinget/fylkesutvalget: • • • •

har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner.

Sentraladministrasjonen: • • •

skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til a virksomhetene når de fastsatte mål skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

3.1.2 Føringer

Viktige føringer for arbeidet i sentraladministrasjonen gis gjennom sentrale myndigheters styringssignaler, regionplan Agder 2020 og politiske vedtak.

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden

Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) være svært viktig. Det legges opp til å videreføre aktiviteten på samme nivå som i 2014. Da det er valg av nytt fylkesting i 2015 er det innarbeidet utgifter til et ekstra fylkesting, samt etterlønn til dagens folkevalgte. Valg Høsten 2015 er det kommune- og fylkestingsvalg, mens det i 2017 skal avholdes stortingsvalg. Utgiftene knyttet til dette er innarbeidet. Sentrale styringsorganer 11


Økonomiplan 2015-2018

Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber fylkesordfører, varaordfører og opposisjonsleder ta kontakt med sentrale myndigheter og synliggjøre behovet for forserte statlige investeringer og aktivitet i en landsdel med økende arbeidsledighet.” Kontrollorganer I løpet av 2014 har Aust-Agder fylkeskommune blitt medlem av Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS. Konsekvensene av dette er innarbeidet i budsjettet for 2015. Fylkestinget vedtok i sak 63/2014 ”Fremtidig revisjonsordning” å gi sin tilslutning til at det settes i gang en utredningsprosess sammen med Arendal revisjonsdistrikt IKS og Setesdal revisjonsdistrikt IKS med sikte på å danne en felles revisjonsenhet i Aust-Agder. Utredningen skal være ferdig innen 31.12.2014. En har ved utarbeidelsen av økonomiplanen lagt til grunn at en felles revisjonsenhet vil gi en innsparing på 0,5 mill. kroner i 2015 og 1,0 mill. kroner resten av årene i planperioden. Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger, videreføre samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune, kommunene og andre samarbeidspartnere. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. IKT-utvikling I løpet av planperioden vil en sammen med de andre eierne av IKT Agder stå overfor store IKT-investeringer som vil strekke seg over flere år i perioden. Det legges bl.a. opp til at en skal skifte sak- og arkivsystem, samt lønns- og personalsystem. IKT Agder vil stå for investeringene og de fire eierne skal dekke sin del av denne. Investeringene varierer noe i omfang det enkelte år. I fireårsperioden vil Aust-Agder fylkeskommunes andel av investeringene utgjøre i overkant av 8 mill. kroner. For å få en jevn belastning av utgiftene legger en opp til at det avsettes 2 mill. kroner per år i hele fireårsperioden og at midlene kan overføres fra ett år til det neste. Beløpet er 1 mill. kroner høyere per år enn det som er innarbeidet i vedtatt budsjett 2014. Fylkeshuset Det er et økende vedlikeholdsbehov ved fylkeshuset. Høsten 2014 har en hatt inspeksjon av taket. Det viser seg at undertaket og lektene er i dårlig forfatning. Videre anslås det etter besiktigelsen at det er minst 1 000 takstein som er ødelagt. Taket er i dårlig forfatning både i byggetrinn 1 og byggetrinn 2. Nytt undertak og lekter samt nye stein er beregnet til å ville koste 7,5 mill. kroner inkl. mva. Det legges opp til at en tar opp et lån til videre utlån til Fylkeshuset AS. Fylkeskommunens leie vil da øke med et beløp tilsvarende renter og avdrag på lånet. Arbeidene vil gjennomføres våren 2015. Kostnadene for 2015 vil være 270 000 kroner økende til 410 000 kroner per år i resten av planperioden. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende:

Sentrale styringsorganer 12


Økonomiplan 2015-2018

”I forbindelse med utskifting av taket på fylkeshuset ber fylkestinget administrasjonen å vurdere montering av solcellepanel på hele eller deler av taket.” Landskonferanse for fylkeseldreråd Hvert år arrangeres det en landskonferanse for fylkeseldreråd. Fylkeseldrerådet har søkt om og er tildelt arrangementet av denne konferansen i 2015. Det er avsatt 200 000 kroner til dette. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker en strategi for etablering av hurtigladestasjoner i AustAgder.” ----”Fylkestinget ber om en sak som beskriver status om status for utbygging av fiber/mobil/bredbånd, og hvilke investeringer som er nødvendige for å oppnå ønska mål.” ----”Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå mulige områder for forenkling i den fylkeskommunale forvaltning og ansvarsområder. Fylkesrådmannen bes komme tilbake til Fylkestinget om det er områder man kan arbeide opp mot departement for å få forsøksordninger, frifylkestatus, med videre, innenfor fylkeskommunens ansvarsområder.” ----”Fylkestinget ber om å få en sak om innføring av strengere retningslinjer ved anbud og innkjøp, knyttet til tiltak mot sosial dumping og for et godt arbeidsliv, samt en strengere praktisering av kravet om lærlinger/lærekandidater. Det vises i den forbindelse til tiltak innført av Skien kommune.” ----”Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen skal engasjere seg i arbeidet for å få etablert Sørlandslab (Mechatronic Innovation Lab) i tilknytning til Universitetet i Agder, og ber om å få en sak på hvordan dette kan gjøres.”

Sentrale styringsorganer 13


Økonomiplan 2015-2018

3.2 Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til regional og kommunal planlegging, samt oppgaver knyttet til stedsutvikling, klima, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk.

3.2.1 Mål

Aust-Agder fylkeskommune skal: • stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging • utvikle interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune • veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter plan- og bygningsloven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging • være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen • ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til mer fysisk aktivitet, bedre folkehelse og fine naturopplevelser • ha en helhetlig tilnærming til arbeidet med forvaltning av vann, høstbart vilt og fisk.

3.2.2 Føringer

Plan- og bygningsloven slår fast at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av et handlingsprogram som skal rulleres årlig. Det eneste lovmessige krav for planlegging på regionalt nivå er regional planstrategi som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien ble vedtatt av fylkestinget i desember 2013. Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser ved behandling av dispensasjonssaker, reguleringsplaner og kommuneplaner. Andre viktige lover for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er energiloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, samt tilhørende forskrifter, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser. Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Fylkeskommunens arbeid på plan- og miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen. Regionplanen viser at regionen har høye ambisjoner for klima og energi, og den slår fast at offentlig sektor skal ligge i front i Plan og miljø 14


Økonomiplan 2015-2018

forhold til klimavennlig atferd, og at klimahensyn skal være et grunnleggende premiss innenfor areal- og samfunnsplanlegging. I regionplanen legges det videre vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Jakt og fiske er viktige former for friluftsliv. Et annet hovedtiltak i regionplanen i forhold til planlegging er å skape gode arenaer for bred og folkelig deltakelse i forbindelse med kommuneplanarbeid og andre strategiske planer på lokalt nivå. Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011). Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder. Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen. Strategi for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble behandlet i fylkestingssak 55/2010. Strategien legger rammer for oppgavene innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter. Fylkeskommunen skal sette forvaltningsoppgavene inn i et helhetlig perspektiv og bruke de muligheter som finnes innenfor disse områdene i den regionale utviklingen. Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner, og har som regional planmyndighet en viktig rolle i å veie ulike interesser mot hverandre innenfor rammen av den nasjonale arealpolitikken. Fylkestinget vedtok i sak 49/2011 egne mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder.

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden

Regional planstrategi Formålet med regional planstrategi er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i fylket. Regional planstrategi skal vedtas minst en gang i hver valgperiode og senest innen et år etter konstituering av fylkestinget. Arbeidet med regional planstrategi for 2016-2020 vil derfor igangsettes i løpet av 2015. I inneværende planstrategiperiode (2012-2016) har fylkestinget vedtatt å utarbeide følgende nye regionale planer: • • • • •

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold Agder (LIM) Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN) Regional plan for samordnet areal- og transportarbeid for Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland (ATP) Regional transportplan Agder (RTP) Regional plan for klima og energi Aust-Agder

En regional plan skal minimum ha et 12-års perspektiv og det skal årlig utarbeides handlingsprogram for å konkretisere oppfølging av planen. En regional plan har liten hensikt hvis den ikke følges opp med konkrete tiltak og handlingsprogrammet bør derfor være en del av fylkeskommunens arbeid med økonomiplan. Når fylkestinget har vedtatt en regional plan, skaper dette forpliktelser for offentlige myndigheter til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Plan og miljø 15


Økonomiplan 2015-2018

Arbeidet med å utarbeide en regional plan for klima og energi for Aust-Agder er ikke igangsatt. Regionplan Agder 2020 har et sterkt klimafokus, og Energiplan Agder er også felles for begge fylkeskommunene. Vest-Agder fylkeskommune ønsker ikke å utarbeide en egen plan for klima- og energi i inneværende periode. Utarbeiding av en egen klima- og energiplan kun for Aust-Agder vil ikke følge opp målene i Regionplan Agder på en god måte og det vil kreve mye ressurser. Det legges derfor opp til at en ny felles klima- og energiplan for Agder vurderes i arbeidet med neste regionale planstrategi. Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. Fylkeskommunen avholder regionalt planforum hver 14. dag. Planforum er en arena der statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Fylkeskommunen og Fylkesmannen arrangerer felles konferanser og samlinger knyttet til plandelen i plan- og bygningsloven. Målet er nettverksbygging og kompetanseheving for regionale og kommunale saksbehandlere og planleggere. By- og stedsutvikling Utviklingen av attraktive steder er et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt tilflytting og bolyst i fylket. Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Fylkestinget vedtok i sak 27/2012 å styrke fylkeskommunens satsing på by- og stedsutvikling ved å avsette 1 mill. kroner årlig fra 2012 til 2014 innenfor rammene til RUP Aust-Agder. Prosjektleder for stedsutvikling er ansatt frem til 31. oktober 2015. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og veilede i plan- og utviklingsprosesser. I 2015 vil en følge opp prosjekter og tiltak som springer ut av de nasjonale satsingene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst og Småkommuneprogrammet. Disse satsingene videreføres ikke i statsbudsjettet for 2015, og tiltakene avsluttes derfor i løpet av 2015. Nettverket for Historiske bysentra i Aust-Agder videreføres i 2015, hvor målet er å øke kunnskap om byutvikling, styrke nettverket mellom kystkommunene og bidra til vitalisering av de gamle bysentra. En vil legge opp til et tett samarbeid med tilsvarende nettverk i Vest-Agder. Norge digitalt, Gis og geodata Samarbeidet om Norge digitalt er et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon i den geografiske infrastrukturen og/eller er store brukere av slik informasjon. Som part i dette samarbeidet bidrar Aust-Agder fylkeskommune til etablering og vedlikehold av digitale plandata og registre samt annen stedfestet informasjon. Aust-Agder fylkeskommune bidrar også med tilskudd til ulike plandigitaliseringsprosjekter i kommunene. Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) er vedtatt av de fem berørte fylkeskommunene, og godkjent av Miljøverndepartementet. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg å koordinere oppfølgingen av planen. Som en del av dette arbeidet utarbeides det et handlingsprogram som skal vedtas i den enkelte fylkeskommune, og det skal arrangeres årlige Heiplansamlinger. Plan og miljø 16


Økonomiplan 2015-2018

Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt. Utarbeidelse av årlige bestandsrapporter for elg og hjort og gjennomføring av et årlig viltseminar for kommuner og private viltforvaltere er viktige deler av fylkeskommunens rådgivningsvirksomhet. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Klima- og miljødepartementet til lokale vilttiltak. Igangsatt GPS-merkeprosjekt for hjort for Agderfylkene og Telemark og videreføring av arbeidet med å styrke rypeforvaltningen i Agderfylkene vil være viktig i 2015. Forvaltning av høstbar innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truete artene av innlandsfisk og ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet. Fylkeskommunen skal ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk. Ansvarsområdet følger av forvaltningsreformen fra 2010. Fylkeskommunen mottar ikke nasjonale tilskuddsmidler til dette området. Forvaltningen av høstbar innlandsfisk vil en se i sammenheng med friluftsliv og næringsutvikling. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet med regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i vannregion Agder. Den regionale planen med tiltaksprogram er på offentlig høring til begynnelsen av mars 2015 og skal vedtas av fylkestingene før sommeren 2015. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen finansierer sammen med kommunene og Vest-Agder fylkeskommune en prosjektlederstilling for de fire vannområdene. Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder I Regionplan Agder 2020 legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Fylkeskommunen skal i tråd med nasjonale forventninger stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koplinger mellom friluftsliv og andre ansvarsområder, som folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner. Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet til friluftslivstiltak i fylket. I tillegg kommer fylkeskommunens egen tilskuddsordning på 250 000 kroner årlig til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder. Det er satt av 800 000 kroner per år til friluftslivsformål fra 2013 til 2015. En vil i 2015 legge vekt på å stimulere kommunene til en realisering av utvalgte kyststistrekninger, økte tilskudd til frivilliges satsing på friluftslivstiltak, markering av Friluftslivets år 2015 og kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi er basert på målene som er satt i Regionplan Agder 2020, Energiplan Agder (2007) og tilhørende handlingsplan for Aust-Agder (2011). Mål og tiltak skal følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i fylkeskommunen og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Det er tidligere år avsatt 1 mill. kroner til klima-, energi-, og miljøtiltak i fylkeskommunal virksomhet. Det vil ved utgangen

Plan og miljø 17


Økonomiplan 2015-2018

av 2014 være nærmere 2 mill. kroner i ubrukte midler. Fylkesrådmannen foreslår at det ikke settes av ytterligere midler før de ubrukte budsjettmidler er brukt. Vedtatte mål for fylkeskommunens egen virksomhet videreføres i planperioden: • Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020. • Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2009 effektivisere energibruken med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. • Olje fases ut som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 55 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel. • Fylkeskommunen skal være klimanøytral for egen virksomhet i henhold til FNs definisjon fra 2009. Fylkeskommunen bruker klimanøytralitet som metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Det er igangsatt en rekke tiltak for en mer effektiv energibruk og omlegginger til mer miljøvennlig energibruk. Ved behandling av økonomiplan 2013-2016, budsjett 2013 og regionalt utviklingsprogram 2013 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker ved revisjon av klima- og energiplan å vurdere videreføring av klimanøytralitet, lokale tiltak fremfor kjøp av klimakvoter og ulike klimakvoter.” Siden arbeidet med ny klima- og energiplan er forsinket vil det i 2015 bli lagt fram en egen sak for fylkestinget angående innretningen av fylkeskommunens arbeid med klima og energi og bruk av klimanøytralitet som arbeidsmetode. Gjeldende mål for klima og energi i egen virksomhet tas opp til vurdering i denne sammenheng. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber om at det i saken om arbeidet med klima, energi og klimanøytralitet legges fram forslag til hvordan ubrukte midler til klima- og miljøtiltak skal benyttes eller disponeres innen 2015 samt hvilke ytterligere muligheter og behov det finnes i resten av økonomiplanperioden. Fylkestinget ønsker å prioritere tiltak som reduserer klimautslippene og dermed også behovene for å kjøpe klimakvoter for å oppnå klimanøytralitet (fra Sv).”

Plan og miljø 18


Økonomiplan 2015-2018

3.3 Utdanning Virksomheten omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i videregående skole. Virksomheten omfatter også teknisk fagskoleutdanning, fagskoleutdanning innenfor helsefag og drift av karrieresenteret Karriere Aust-Agder. Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle – utvikling for den enkelte.

3.3.1 Mål

Hovedmål for utdanningssektoren: • • • • •

Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer.

Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå – hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. Utdanning 19


Økonomiplan 2015-2018

4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre.

3.3.2 Føringer

Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning. Både opplæringslov, fagskolelov, forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon. På regionalt nivå gir Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt. Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir bestemte føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Viktige nasjonale tiltak er: • •

• • • • •

Utdanningsreformen Kunnskapsløftet – strukturelle utfordringer både innen fellesfag og programfag og fokus på kvalitetskrav. Oppfølging av Meld. st. 20 På rett vei. Både strukturelle tiltak, endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen, etablering av nye studieforberedende utdanningsprogram og samfunnskontrakten om flere læreplasser. Prosjekt Bedre Gjennomføring (tidligere Ny GIV) – reduksjon av frafall og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Nasjonale mål for 2015 (2016). Pedagogiske satsinger som prosjekt Tettere oppfølging og Bedre læringsmiljø. Særskilte bestemmelser om dokumentasjon av kvalitet i opplæringsloven, spesielt knyttet til bestemmelsene i § 13-10 om forsvarlig system. Etter- og videreutdanningssystemet for pedagogisk personale. Skolelederutdanningsprogrammet.

Fylkeskommunale satsinger kommer i tillegg og er spesielt rettet mot: • • • •

Økt pedagogisk bruk av IKT for å styrke grunnleggende ferdigheter. Systematisk analyse av resultater i videregående opplæring. Forsterket samarbeid med fylkets kommuner (ungdomsskoler). Særskilte kompetansetiltak for skoleledere, lærere, rådgivere. Utdanning 20


Økonomiplan 2015-2018

• •

Utvikling av nye kompetansetiltak i regi av Karriere Aust-Agder. Internasjonaliseringstiltak – særlig for yrkesfagelever og lærlinger.

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Elevtallsutvikling Økonomiplan 2015-2018 bygger på fastsatt tilbudsstruktur. Det foreslås en dimensjonering av opplæringstilbudet på basis av: • • • • • • •

antall elever i de aktuelle aldersgrupper, elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2013 og 2014, elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2014 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2015, tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter, de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr, samarbeid med andre fylkeskommuner om gjesteelevsutveksling, forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold.

En gjør oppmerksom på at tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å anslå. Noen bransjer er mer påvirket av svingninger i konjunkturene enn andre. Antatt elevtallsutvikling Det har vært en vesentlig tilflytting til Aust-Agder de siste årene. Derfor har det vært rekordmange elever i videregående skole. Foreløpige tall for 2014 viser at det per 1. september var om lag samme antall elver ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder som på samme tidspunkt forrige år, og at det er 30 flere Aust-Agderelever ved videregående skoler i andre fylker, som det betales for. Tabellen nedenfor viser at en kan forvente omtrent samme elevtall i videregående skole i 2015 og 2016, og at en deretter sannsynligvis vil få en reduksjon fram til 2020. År Antall 16 – 18 åringer

2014 4 712

2015 4 689

2016 4 701

2017 4 646

2018 4 565

2019 4 407

2020 4 319

Kilde: SSBs befolkningsfremskrivning

Dersom en fremskriver faktisk antall elever i grunnskolen for skoleåret 2013/14, vil en få en reduksjon med 80 ungdommer i aldersgruppen 16–18 år allerede i 2016. I budsjettet for 2015 foreslås det en økning med 0,5 klasse i forhold til inneværende år. Endringer i søkeradferd og justeringer i tilbudsstrukturen I 2014 var det en vesentlig økning i antall søkere til studieforberedende utdanningsprogram og en tilsvarende reduksjon i antall søkere til yrkesforberedende tilbud. Denne tendensen kan ytterligere forsterkes gjennom flg. foreslåtte endinger i tilbudsstrukturen med bakgrunn i Meld. st. 20 På rett vei: -

Medier og kommunikasjon endres fra yrkesforberedende til studieforberedende utdanningsprogram. Det er foreslått et nytt studieforberedende utdanningsprogram for design og håndverk etter samme mal som musikk, dans og drama og idrettsfag. Dette kan føre Utdanning 21


Økonomiplan 2015-2018

til at en del elever, som ellers ville søkt det yrkesfaglige programmet design og håndverk i dagens struktur, søker det nye studieforberedende tilbudet. Disse strukturendringene planlegges realisert fra og med skoleåret 2016/17. Med bakgrunn i dette er det rimelig å anta at det i planperioden blir en ytterligere økning i antall elever ved studieforberedende utdanningsprogram og tilsvarende reduksjon på yrkesfag. Kunnskapsløftet og skolestruktur Kunnskapsløftet gir store utfordringer for små skoler i forhold til å gi tilstrekkelig bredde i undervisningstilbudet til elevene. For å kunne gi et kvalitativt godt tilbud til disse elevene, burde undervisningen innenfor samme utdanningsprogram ideelt sett vært samlet på færre steder. Det er særlig manglende valgmuligheter innenfor matematikk og språkfag ved studiespesialiserende utdanningsprogram som kan være problematisk ved små skoler. Ifølge Kunnskapsløftet skal elever i Vg1 i yrkesfag ha mulighet for å prøve seg i Vg2-fag. Dette kan være vanskelig å få til ved små skoler. Større skoler med bredde i tilbud og fagmiljøer gir elevene gode muligheter for å få prøve ut sine interesser og ta mer ”riktige” valg i overgangen mellom Vg1 og Vg2. Skolestruktur og utfordringer – Tvedestrand og Åmli vgs – avdeling Åmli Fylkestinget behandlet sak om skolestruktur og utfordringer i sak 36/2013, og vedtok blant annet følgende: Pkt.3. Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Åmli: Aust-Agder fylkeskommune søker om etablering av landslinje for sandvolleyball så snart dette er praktisk mulig. En forutsetning for dette er at Åmli kommune og Norges Volleyballforbund går inn som aktive partnere. Dersom søknaden imøtekommes innen utgangen av 2014, etableres dette tilbudet ved skolen fra høsten 2016. Fylkestinget forutsetter at Åmli kommune bygger sandvolleyballhall, og at fylkeskommunen leier hallen av kommunen. Det kjøres vanlig opptak til idrettsfag høsten 2014 med forbehold om mulig bytte til annet skolested. Elever på VG2 og VG3 gis tilbud om å fullføre sitt løp. Dersom landslinje for sandvolleyball ikke blir realisert, legges avdeling Åmli ned fra 1.8.2015. VG1 helse- og oppvekstfag, VG2 helsearbeider og VG2 Barne- og ungdomsarbeider lyses ut for skoleåret 2014-2015, og settes i gang dersom det er tilstrekkelig antall søkere (60 %). I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er ikke landslinje i sandvolleyball ved Tvedestrand og Åmli videregående skole tatt med. Fylkesrådmannen har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, som muntlig bekrefter at fylkeskommunens landslinjesøknad er avslått. Aust-Agder fylkeskommune vil motta brev om dette når statsbudsjettet er vedtatt. Dette innebærer at fylkesrådmannen legger fylkestingets vedtak om nedlegging av avdeling Åmli til grunn i økonomiplanen. Nedleggingen foreslås realisert fra 1.8.2015, og de etablerte utdanningstilbudene i idrettsfag og helse- og oppvekstfag foreslås flyttet til Utdanning 22


Økonomiplan 2015-2018

skolens avdelinger i Tvedestrand og på Holt fra og med skoleåret 2015/16. Pedagogisk personale følger flyttingen. Gjennom flere år, og på ulike vis, har det vært arbeidet med å øke rekrutteringen av elever til det videregående skoletilbudet i Åmli uten å lykkes. På Vg1 idrettsfag har det vært ca. 60 % oppfylling, mens Vg2 og Vg3 tilbudene har hatt lavere oppfylling. Avdelingen har hatt svake skoleresultater. Det er ikke holdepunkter for at dette har sammenheng med undervisningskvalitet og læringsmiljø, men kan henge sammen med at avdelingen har hatt mange elever med svake grunnskoleprestasjoner og manglende læringsmotivasjon. Det er også rimelig å anta at en del elever søker til avdeling Åmli fordi den er nærmest. Dermed søker de en utdanning som de kanskje egentlig ikke er spesielt motivert for, eller ville ha søkt om tilbudet var annerledes. Avdelingen har hatt problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til deler av undervisningen. Det er også vanskelig å stabilisere kvalifisert bemanning. Bygningene er fra midten av 50-tallet, og trenger totalrenovering. Ingen av undervisningsrommene har ventilasjon. Skal bygningsmassen settes i stand til dagens standard, vil det anslagsvis koste vel 60 mill. kroner (2012-kroner). Anslagsvis vil nedlegging av avdelingen og flytting av undervisningstilbudene medføre en økonomisk innsparing på ca. 1 mill. kroner i 2015 og ca. 3 mill. kroner de påfølgende årene i planperioden. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Åmli videreføres inntil ny skole i Tvedestrand står klar. Da avvikles undervisningsavdelingen i Åmli.” Setesdal vidaregåande skule – avdeling Valle Design- og gullsmedtilbudet ved Setesdal videregående skole avd. Valle har de siste årene slitt med store utfordringer. Utfordringene kan oppsummeres på følgende måte: - Lite og sårbart miljø. To andre skoler gir samme tilbud, og de ligger i Oslo og i Fredrikstad. - Det er vanskelig å rekruttere faglig kvalifiserte lærere. Særlig vanskelig er det å skaffe vikarer i fellesfag og programfag. Ved langtidsfravær må vikartimer fordeles på det øvrige personalet, noe som oppleves belastende i et lite kollegie. - Elevgruppa har de siste åra vært meget sammensatt. Det er stort behov for tilrettelegging og oppfølging, men problemer med å skaffe kompetent støttepersonell. - Utdanningen har liten eller ingen kontakt med gullsmedmiljøet i Setesdal, noe som var en forutsetning da tilbudet ble etablert. - Få elever kommer fra Aust-Agder. - Få elever fortsetter i yrket etter endt utdanning. Det legges opp til en styrt avvikling av avdelingen i Valle ved at det ikke tas opp nye elever til Vg2 skoleåret 2015/16. Vg3-elevene tilbys å fortsette til utdanningen er avsluttet, dvs. i 2 år. Fylkesrådmannen legger fram egen sak om dette i februar 2015. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: Utdanning 23


Økonomiplan 2015-2018

”Det legges frem egen sak om utfordringer rundt Setesdal vidaregåande skule, avd. Valle til fylkestingets møte i februar 2015.” Spesialundervisning, tilpasset opplæring og særskilt språkopplæring Spesialundervisningen er lagt om, og andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er redusert fra 8 % skoleåret 2012/13 til 6 % skoleåret 2013/14. God tilpasset opplæring har redusert behovet for spesialundervisning. Samtlige elever som har grunnkompetanse som målsetting for opplæringen, skal ha enkeltvedtak om spesialundervisning. Når det gjelder opplæring for elever som har målsetting om full kompetanse, skal skolen vurdere om den ordinære opplæringen kan styrkes, istedenfor spesialundervisning for den enkelte elev. Styrkingen kan være ekstra lærerressurs, fagassistent, opplæring i mindre grupper etc. Etter fylkesrådmannens vurdering er dette totalt sett en bedre utnyttelse av ressursene ved at flere får en bedre tilpasset opplæring. Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert, mens midlene til spesialundervisning har hatt en moderat økning. Dette skyldes blant annet at det er en økning i antall elever som i tillegg til stort behov for spesialundervisning, også har betydelige pleie- og omsorgsbehov. Fylkesrådmannen foreslår at dagens nivå på spesialundervisning videreføres i planperioden, men tilkjennegir behov for en moderat omprioritering i forhold til økt behov ved SMIskolen. SMI-skolen har fått en betydelig volumvekst i antall elever med særskilte behov, ikke minst elever på videregående skoles nivå. Det er behov for en vekst i ressursene, og fylkesrådmannen vil foreslå at skolen tilføres ressurser tilsvarende én ny lærerstilling. Fylkesrådmannen ser sammenhengen mellom SMI-skolens tilbud og de samlede ressurser en har innenfor spesialundervisning og tilpasset opplæring. På denne bakgrunn foreslås det at midlene til spesialundervisning reduseres med 750 000 kroner for å finansiere den ekstra stillingen ved SMI-skolen. Ved behandling av økonomiplan 2014-2017, budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014, vedtok fylkestinget følgende: ”9. Fylkestinget ønsker økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole for minoritetsspråklige elever, herunder økt samarbeid med kommunene. Fylkesrådmannen har fulgt opp saken, og fylkestinget fattet i sak 57/2014, følgende vedtak: 1. Fylkestinget tar til etterretning at det er en betydelig økning i antall elever med innvandrerbakgrunn i videregående skole de siste årene. Det er derfor nødvendig med økt innsats for å gi minoritetsspråklige elever særskilt språkopplæring. Fylkestinget vil vurdere dette i forbindelse med økonomiplan og budsjett for 2015. 2. Fylkestinget tar også til etterretning at minoritetsspråklige elever har særlige utfordringer i forhold til muligheter for å få læreplass og arbeid. Det er derfor nødvendig med økt innsats for å få flere i ordinært arbeid. Dette forutsetter økt

Utdanning 24


Økonomiplan 2015-2018

samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, arbeidslivets organisasjoner og Nav. 3. Fylkestinget ønsker at samarbeidet med Arendal kommune om norskopplæring for enkelte ungdommer videreføres og utvides med et tilsvarende tilbud i andre kommuner. Samarbeidet kan for eksempel bestå i å kjøpe ekstra timer i voksenopplæringen for elever som har nytte av norskopplæring ut over det de får i videregående skole. 4. Fylkestinget anbefaler at kommunene gir minoritetsspråklige elever best mulig grunnskoleopplæring slik at flest mulig oppnår studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring. Det er etablert innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Arendal vgs, Sam Eyde vgs og Møglestu vgs. Fylkesrådmannen har i tillegg fordelt 1,5 mill. kroner av midlene til spesialundervisning til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. Fylkesrådmannen ser en mulig økende utfordring her, men finner ikke økonomisk grunnlag for å foreslå økt budsjettavsetning til formålet i 2015. Imidlertid er dette en sak som vil bli fulgt nøye, og en vil måtte komme tilbake til dette når en ser søkningen til videregående opplæring for skoleåret 2015/16. Skolehelsetjenesten Ved behandling av økonomiplan 2014-2017, budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014, vedtok fylkestinget følgende: 10. Fylkestinget prioriterer forebyggende arbeid innen rus og psykiatri i den videregående skolen. Vi ber derfor om en sak i 2014 angående bruken av ressurser innen dette området. Fylkestinget gjorde slikt vedtak i sak 54/2014 om skolehelsetjenesten: 1. Fylkestinget tar redegjørelsen om status og utfordringer innenfor skolehelsetjenesten til etterretning. 2. Fylkestinget ser behovet for at fylkeskommunen tar et større ansvar for helsetjenestene i de videregående skolene. Fylkeskommunen vil ta initiativ til et utstrakt politisk, administrativt og økonomisk samarbeid med alle kommunene i Aust-Agder med sikte på en styrking av helsesøstertjenesten og forebyggende arbeid innen rus og psykisk helse i de videregående skolene. 3. Fylkestinget ber om at tiltak for styrking av skolehelsetjenesten fremkommer i forslag til økonomiplan 2015-18 og budsjett 2015. Alle skoler må ha fagpersoner som f eks helsesøstre og psykiatriske sykepleiere tilgjengelig for elevene. 4. Fylkestinget vil jobbe for at fylkeskommunene skal overta ansvaret for skolehelsetjenesten på de videregående skolene.

Utdanning 25


Økonomiplan 2015-2018

Fylkesrådmannen viser til forslag til statsbudsjett for 2015 hvor det fremkommer at både skolehelsetjenesten og psykisk helse i skolen skal styrkes markant. Det framgår av Helseog omsorgsdepartementet budsjettforslag at: Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 mill. kroner som del av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til styrkingen i 2014 på 180 mill. kroner, til sammen 385 mill. 2015-kroner. Andelen kommunene i Aust-Agder får av dette er 8,9 mill. kroner. Rådmannen i Arendal bebuder en styrking av helsesøstertilbudet fra og med neste skoleår. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjett fremkommer det videre at: Det foreslås å videreføre et tilskudd til rekruttering av psykologer i 2015. Rekrutteringstilskuddet ytes over seks år. Psykologene skal arbeide med mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Videre er målgruppen utvidet til også spesifikt å omfatte barn og unge som står i fare for å falle ut av, eller har falt ut av skolen. Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til formålet i 2015. Videre fremkommer fra samme departement: Psykisk helse i skolen. Målet med bevilgningen er å styrke det forebyggende psykiske helsearbeidet gjennom å øke kompetansen i skolen om psykisk helse, og bidra til å styrke skolens systematiske arbeid for å skape læringsmiljø som fremmer elevers psykiske helse. Tilskuddsordningen Psykisk helse ble i 2013 åpnet, slik at den ikke lenger var øremerket de programmene som var med under opptrappingsplanen for psykisk helse. Aktører som kan motta støtte må ha et nasjonalt nedslagsfelt. I 2014 ble det bevilget 18,6 mill. kroner til formålet. Bevilgningen foreslås videreført i 2015. Etter fylkesrådmannens oppfatning vil en slik statlig satsing kunne ivareta en god skolehelsetjeneste fra kommunens side overfor videregående skoler, både innenfor den regulære helsesøstertjenesten og den særskilte satsing på psykisk helse i skolen. Man vil, i henhold til fylkestingets vedtak i punkt 2 i sak 54/2014, følge opp saken konkret overfor kommunene. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen i 2015 i samarbeid med kommunene og Fylkesmannen. Kompetanseheving må skje på skolenivå. Vi foreslår bl.a. en stor felles konferanse og en pris til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Vi ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet med elevenes psykiske helse ved å sette av midler til fagpersoner innen psykiatri. Hvordan dette best bør organiseres med tilsetting, arbeidstid osv. må utredes av administrasjonen i samarbeid med skolene. Dette må også ses i sammenheng med mobbing.” Det ble avsatt 2 mill. kroner per år til prosjektet for årene 2015-2017. Utdanning 26


Økonomiplan 2015-2018

Sammen med kommunene Birkenes og Tvedestrand er Møglestu vgs., Dahlske vgs. og Tvedestrand og Åmli vgs. med i prosjektet ”Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse”. Prosjektet er initiert og støttes økonomisk av Helse- og Utdanningsdirektoratet og har som formål å bidra til at barn og unge opplever trygghet, tilhørighet, mestring, læring og muligheter til livsutfoldelse for å bedre bli i stand til å håndtere eget liv på skolen og på andre arenaer. Fylkestinget besluttet i sak 19/2014 å bevilge 300 000 kroner per år i fire år til prosjektet. Dette er samme sum som de to direktoratene bevilger. Fagopplæring – lærekontrakter Situasjon i arbeidslivet i Aust-Agder tilsier at det vil bli vanskelig å øke inntaket av lærlinger vesentlig den nærmeste tiden. Selv om enkelte bransjer sliter med manglende oppdrag og permitteringer, håper en imidlertid fortsatt, på bakgrunn av satsingene i formidlingsarbeidet og samarbeidet med partene i arbeidslivet om ”Samfunnskontrakten for flere læreplasser”, at dette vil bidra til en svak økning totalt sett. Men dette er svært usikkert. En anslår at det i 2014 vil bli tegnet 450 nye lærekontrakter. I økonomiplanen har en lagt til grunn at det inngås 460 nye lærekontrakter årlig. Av disse antas det at ca. 20 lærlinger/lærekandidater hvert år kommer fra andre fylker. Fylkeskommunen vil i tillegg kjøpe læreplasser for ca. 100 lærlinger/lærekandidater i andre fylker hvert år. Utgifter til ordinært tilskudd til lærebedrifter anslås til 55,3 mill. kroner i 2015. Fra 2016 forventes det årlige utbetalinger på ca. 57 mill kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av nye lære-/opplæringskontrakter, og nye analyser må gjøres hvert år. Det skjer hyppige endringer i arbeidsmarkedet som påvirker læreplassituasjonen. Stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter ble innført fra 1.1.2014 (fylkestingssak 30/2014). I forslag til statsbudsjett for 2015 videreføres ordningen. Samtidig sies det at fylkeskommunene selv kan fastsette nivået på, og kriterier som kan utløse stimuleringstilskuddet. I rammetilskuddet er det innarbeidet ca. 0,5 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår at utbetalinger til stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter holdes innenfor denne rammen i 2015. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak om kriterier for tildeling samt størrelsen av stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter etter at statsbudsjettet er vedtatt. I 2014 antas det at ca. 50 nye lærebedrifter vil søke om tilskuddet på 50 000 kroner fordelt over to år. For 2015 vil dette utgjøre 1,25 mill. kroner. Fylkestinget har i sak 49/2013 ”Økonomiplan for 2014-2017 og budsjett 2014” vedtatt blant annet følgende: For å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass, innfører fylkeskommunen en ordning der man garanterer for full utbetaling av og forskutterer UDIR-midler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. Dette er en tilskuddsordning hvor utbetalingene til fylkeskommunene tilpasses Utdanningsdirektoratets rammer for ordningen. Da ordningen etter hvert er blitt godt kjent i arbeidslivet, forventes det i 2015 en fortsatt økning i antall søknader. Fylkeskommunens garantiansvar for inneværende år blir normalt avklart i desember mnd. Det er i økonomiplanen avsatt 1,1 mill. kroner årlig til formålet. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende:

Utdanning 27


Økonomiplan 2015-2018

”Fylkestinget ber om å få en sak om utarbeidelse av en lokal samfunnskontrakt for å styrke arbeidet med formidling av lærlinger og lærekandidater. Kontrakten må inneholde konkrete målsetninger for stat, fylkeskommune og kommuner samt være sektorisert.” Vg3 fagopplæring i skole Ikke all ungdom som søker læreplass, får oppfylt sine ønsker. Ved formidlingens slutt står det normalt igjen søkere uten tilbud om opplæring. I henhold til opplæringslovens § 3-1 plikter fylkeskommunen å tilby disse fagopplæring i skole. Behovet varierer og er avhengig av blant annet tilgjengelige læreplasser og antall søkere til læreplass. I fylkestingssak 45/2014 ”Vg3 i skole innen yrkesfaglige programområder” ble det vedtatt å etablere beredskapsskoler for fagopplæring i skole for ungdom uten tilbud om læreplass. Høsten 2014 er det etablert tilbud om fagopplæring i skole innen følgende områder: • Bygg- og anleggsteknikk – Sam Eyde vgs. • Teknikk og industriell produksjon – Risør vgs. • Helse- og oppvekstfag – Tvedestrand og Åmli vgs. Også voksne søkere. • Service- og samferdsel/restaurant og matfag/design og håndverk – grunnkompetanse, Møglestu vgs. I tillegg er det etablert tilbud om fagopplæring i skole med grunnkompetanse som mål innen følgende områder for søkere til læreplass uten tilbud: • Service- og samferdsel – transport og logistikk – grunnkompetanse – Sam Eyde vgs. • Bygg- og anleggsteknikk – anleggsmaskinfører – grunnkompetanse – Sam Eyde vgs. • Bygg- og anleggsteknikk - byggteknikk – grunnkompetanse (veksthuset) - Sam Eyde vgs. • Helse- og oppvekstfag – helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag – grunnkompetanse – får opplæring sammen med ordinær gruppe fagopplæring i skole - Tvedestrand og Åmli vgs. Finansiering av skoletilbudene innen grunnkompetanse og ordinære tilbud om fagopplæring i skole for ungdom og voksne har delvis vært budsjettert i det ordinære klasseoppsettet, delvis gjennom prosjektmidler. Det er innarbeidet 9,4 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden til gjennomføring av fagopplæring i skole. Alle utdanningstilbud knyttet til fagopplæring i skole inngår i klasseoppsettet. Praksisbrev Meld.st. 20 (2012-2013) - På rett vei, omtaler blant annet endringer som vurderes gjennomført innen videregående opplæring, blant annet innføring av praksisbrev. Ordningen har vært prøvd ut i flere fylker med vekt på praktisk opplæring og mulighet til avleggelse av praksisbrevprøve etter to år. Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå, og få dokumentert, en yrkeskompetanse som arbeidslivet kan bruke. Kandidatene skal etter praksisbrevprøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid. Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot ungdom og rettighetselever som etter avsluttet grunnskole, ønsker en mer praktisk opplæring. I forslag til statsbudsjett for 2015 omtales ordningen. De etablerte forsøkene blir videreført, og departementet tar sikte på en varig regulering i 2016. Det antas at fylkesUtdanning 28


Økonomiplan 2015-2018

kommunene vil kunne bli pålagt å tilby praksisbrevordningen i løpet av økonomiplanperioden. Ordningen vil i stor grad omfatte ungdom som normalt ville ha fått tilbud i skole. Fylkesrådmannen vil senere komme tilbake til økonomiske konsekvenser for ordningen. Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver Fagprøver det enkelte år refererer seg i hovedsak til antall lærlinger to år tidligere i eget og andre fylker i tillegg til et ukjent antall praksiskandidater som ønsker å dokumentere sine kunnskaper (de siste årene ca. 170 personer hvert år). Signaler fra næringslivet kan tilsi lavere sysselsetting i tiden framover. Det er usikkert i hvilken grad dette vil innvirke på den enkeltes motivasjon til å dokumentere egen kunnskap. Tilsvarende situasjoner tidligere har vist en økning i avleggelse av fagprøver som praksiskandidat. Samtidig signaliserer NAV at de vil satse på praksiskandidatordningen de neste fem årene. Målsettingen er at 50 - 100 personer, registrert som arbeidssøkere, skal kurses og gis mulighet for å avlegge fag- eller svenneprøve hvert år. Det antas at en del av denne gruppen er sammenfallende med praksiskandidatgruppen som nevnt ovenfor. Det anslås derfor at gruppen av praksiskandidater vil øke med ca. 30 hvert år. Da prosjektet skal etableres og kurs gjennomføres, antas det at økningen først vil komme fra 2016. Antall fagprøver som forventes avlagt i 2015 og som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvar for, vil normalt referere seg til lærlinger i 2013 (450 lærlinger/ lærekandidater i eget fylke, 100 lærlinger/lærekandidater i andre fylker, 20 lærlinger/lærekandidater fra andre fylker), samt praksiskandidater (170), totalt 675 i økonomisk ansvar. Fra 2016 legges det til grunn et økonomisk ansvar for 730 fag/svenneprøver og kompetanseprøver hvert år i planperioden. Det er avsatt 7,2 mill kroner i 2015. Fra 2016 er det avsatt 7,9 mill. kroner. Gjennom formidlingsarbeidet og annet løpende arbeid, har en forsterket det positive samarbeidet med opplæringskontorene. Fokuset har vært lagt på kvalitet i fagopplæringen og utvikling av et forsvarlig system for kvalitet i henhold til opplæringslovens § 13-10. Dette samarbeidet anses som viktig i utvikling av nye gode lærebedrifter. Opplæring av prøvenemnder og instruktører Hovedoppnevningen av prøvenemnder følger fylkestingsperioden. Det innebærer at nye prøvenemnder vil bli oppnevnt med virkning fra 1.1.2016. Opplæring av prøvenemndene planlegges gjennomført i jan/febr/mars 2016. I perioden mellom hovedoppnevningene vil det være behov for opplæring av nye prøvenemnder, nye prøvenemndsmedlemmer og i noen tilfeller samlinger med prøvenemnder på tvers av fylkesgrensene for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av fag- og svenneprøver. Det har i de senere årene blitt lagt ned en betydelig innsats for å heve kvaliteten på opplæringen i bedrift, blant annet ved opplæring av instruktørene. Det antas et fortsatt behov for denne type opplæring for ca. 300 instruktører årlig. Teoriopplæring for lærlinger Tjenesten omfatter teoriopplæring for ordinære lærlinger og lærekandidater, som har behov for å gjennomføre teoriopplæring i læretiden i videregående skole for å kunne nå de fastsatte målene i kontrakten. Ved eventuell innføring av praksisbrev antas det at utgiftene vil kunne øke avhengig av hvordan teoriopplæringen organiseres. Da dette ikke er avklart, vil en måtte komme tilbake til dette senere.

Utdanning 29


Økonomiplan 2015-2018

Formidlingsarbeidet Fra 2014 er ”Formidlingsprosjektet” besluttet overført til ordinær drift. Dette særskilte formidlingsarbeidet omfatter: • Samarbeid mellom skole og arbeidsliv med fokus på skolefaget Prosjekt til fordypning (PTF). • Hospiteringsordninger for lærere i videregående skole og instruktører i bedrift. • Informasjonsmateriell for potensielle lærekandidater. • Informasjonsmateriell til lærebedrifter/potensielle lærebedrifter og søkere til læreplass. • Elev-/lærlingkonkurranser. • Ekstra tilskudd til lærebedrifter som tar inn vanskelig formidlingsbare lærlinger og lærekandidater. • Jobbsøkerkurset ”Bedre forberedt”. Etablering av intensjonsavtaler for flere læreplasser i henhold til ”Samfunnskontrakten” er et nytt tiltak som en følge av Meld.st. 20 (2012-2013) – På rett vei. Tiltaket innebærer også profilering av fagopplæring gjennom deltakelse i internasjonaliseringsprosjekt. Tiltakene gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Det treårige statlige prosjektet Ny GIV ble formelt avsluttet 31.12.2013. Kunnskapsdepartementet har invitert fylkeskommunene til å videreføre Ny GIV i videregående opplæring i perioden 2014 til 2016. I videreføringen av NY GIV er Overgangs- og Oppfølgingsprosjektet slått sammen til én satsing under navnet Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Hovedinnholdet i de to tidligere prosjektene videreføres, og det legges opp til en spissing og kvalitetssikring av tiltak som man erfarings- og forskningsmessig ser gir det beste bidraget for økt gjennomføring. Fylkeskommunen vil øke kvaliteten på overgangen fra ungdomstrinnet til Vg1, tiltak rettet inn mot svakt presterende elever på Vg1, og overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. Det legges derfor opp til økt samarbeid og informasjonsutveksling av elevdata fra grunnskolen til videregående skole, tettere oppfølging av elever som skårer lavt på kartleggingsprøver på Vg1, tilbakeføring av elevdata til kommunene om egne elevers gjennomføring, skolevalg og resultater, samt forsterket innstas knyttet til formidling av svakt presterende elever til opplæring i bedrift. FYR-satsingen (fellesfag, yrkesretting, relevans) videreføres i samme periode (2014 – 2016). Fylkeskommunen vil motta statlig tilskudd på 1 mill. kroner for hvert av skoleårene 2014/15, 2015/16 og 2016/17 til denne satsingen. Satsingen Tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter videreføres ut 2015. Det foreslås opprettet stillingshjemmel til en prosjektmedarbeider med hovedoppgaver knyttet til å legge til rette for overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, og innen videregående opplæring for å bidra til å øke gjennomføringen. Målet er å styrke satsingen på tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter og høyt fravær for å bidra til å øke elevenes motivasjon for og muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Fylkeskommunen har mottatt statlig tilskudd på 1,7 mill. kroner til tiltaket i 2014 og beregner tilsvarende tilskudd for 2015. Tidligere fastsatte mål for gjennomføring og overganger mellom trinn i videregående opplæring beholdes uendret og foreslås forlenget til 2016 (avrundet til hele tall): Utdanning 30


Økonomiplan 2015-2018

• • • •

Mål 2015: Fullført og bestått innen 5 år: 75 % av elevene (nasjonalt og lokalt mål, som gjelder elever som påbegynte vgo høsten 2010 - resultatene foreligger 2016). Status for 2008-kullet: 70,6 %. Dette er en økning på 6,6 % fra 2004-kullet. Mål 2016: Overgang fra Vg1 til Vg2: 86 % av elevene (lokalt mål). Status (2013): 86,2 % Mål 2016: Overgang fra Vg2 til Vg3/lære: 82 % av elevene (lokalt mål). Status (2013): 79,2 % Mål 2016: Overgang fra Vg3 til studie-/yrkeskompetanse eller lære: 73 % av elevene (lokalt mål). Status (2013): 72 %

I forbindelse med videreføringen av Ny GIV gjennom ”Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring”, er det etablert et nettverkssamarbeid mellom fylkeskommunene, Kunnskapsdepartementet og KS; Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK). FKK har som hovedmål å realisere bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen, og den kvalitative grunnpilaren til FKK er kvalitetsutvikling i sammenhengen mellom ledelse av skoler, ledelse i skoler og ledelse av undervisning/opplæring. Oppstarten av FKKs arbeid skal derfor konsentreres rundt områdene 1) profesjonell skoleledelse, 2) profesjonell undervisning, og 3) profesjonell fag- og yrkesopplæring. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Det er et mål for grunnopplæringen i Norge at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. For å øke gjennomføringen i Aust-Agder utredes tiltak med gjennomføringsklasse for å tilby korte, intensive kurs for elever som har stryk i fag.” Voksenopplæring Retten til opplæring for voksne som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring, er slått fast i opplæringsloven. Antall voksne søkere øker hvert år, og det er særlig store utfordringer knyttet til minoritetsspråklige søkere uten norskspråklige ferdigheter. Ved behandling av økonomiplan 2014-2017, vedtok fylkestinget følgende: ”Søkere med individuell rett til videregående opplæring for voksne må gis tilbud innen rimelig tid. Om nødvendig må det foretas budsjettregulering i forbindelse med tertialrapporten.” Vedtaket ble fulgt opp med en melding til fylkestinget 13/2014. Fylkestinget fastsatte slik praksis: Fylkestinget slutter seg til at det etableres to inntak i året når det gjelder voksenopplæring i studiekompetansefag, og at det fortsatt gjennomføres ett inntak i året når det gjelder voksenopplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Budsjettnivået til voksenopplæring ble øket fra høsten 2014, og helårskonsekvensen av dette er innarbeidet for hele planperioden. Fylkesrådmannen ser ikke grunnlag for ytterligere økning på nåværende tidspunkt. Voksenopplæringen er imidlertid en

Utdanning 31


Økonomiplan 2015-2018

rettighetsregulert ordning, og budsjettkonsekvenser av en eventuelt økt søkning vil en måtte komme tilbake til senere. Karriere Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 7/2013 etablering av Karriere Aust-Agder fra 1.1.2014. Vedtaket innebar en omorganisering av tidligere karrieresentermodell basert på fire sentre fordelt rundt i fylket. Overgangen til ett senter med fast bemanning har styrket senteret faglig, har økt tilgjengeligheten og redusert sårbarheten. Karriere Aust-Agder ble forrige år etablert med to faste rådgiverstillinger samt frikjøp av ytterligere stillinger i et omfang på 40 %. I tillegg bidrar NAV med ytterligere én fagstilIing samt bemanning på plansiden. NAV bidrar også med lokaliteter og driftsutgifter innenfor en relativt gunstig avtale. Karriere Aust-Agders bemanning finansieres i en kombinasjon med statlige øremerkede tilskudd (1,7 mill. kroner), NAV Aust-Agder og over fylkeskommunens voksenopplæringsbudsjett. Undervisningsutstyr Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 3 mill. kroner til utstyr hvert år i planperioden. Dette er en økning med 1 mill. kroner i forhold til de to siste årene. Midlene blir i hovedsak nyttet til utstyrsanskaffelse på grunn av nye klasser, til supplering av eksisterende utstyr samt til tilpasning av lokaler for elever med spesielle behov. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT har bemanningsmessige utfordringer både i individuelle elevsaker og systemrettet arbeid knyttet til skolenes ulike differensieringsmetoder og tilpasset opplæring. Det er et satsingsområde å arbeide forebyggende og å se hvordan skolene bedre kan tilrettelegge innenfor egne rammer. Systemrettet arbeid er et område som krever både kompetanse og tid. PPT har hatt en nedgang i antall tilmeldte elevsaker grunnet endring av inntaksforskriften. Dette har ikke frigjort tjenestens tidsressurs fordi en i større grad er til stede i avklaringsmøter der hvor elever vurderes med hensyn til behov for spesialundervisning. Rådgiverne deltar mer i skolens indre liv med observasjoner og er mer til stede i samtaler med lærere og elever der det i utgangspunktet ikke er tilmeldt et arbeid. Tjenesten bruker mer tid på veiledning ute i kommunene før søknadsfrist til videregående skole, og det er prioritert å jobbe tettere med oppfølging av lærlinger. PPT har hatt utredning av elevers lærevansker og tolkning av tester som et satsingsområde de siste årene. Dette har medført en kvalitativ bedre tjeneste for å belyse lærevansker og metodikk og for å avhjelpe disse. Samtidig ser en at omfanget av tidkrevende utredninger har økt betraktelig. Fylkesrådmannen har de senere årene vurdert å foreslå økt bemanning i PPT, men har ikke funnet rom for dette. En erkjenner at både økt arbeidsmengde og behov for mer systemrettet arbeid er til stede i tjenesten, ikke minst knyttet til det store omfanget av behov for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det er spesielt behov for kompetanse innen systemrettet arbeid. Ut fra en samlet vurdering har en funnet å kunne prioritere en økning med en stilling i PPT fra 1.8.2016. Kvalitetsutvikling i videregående opplæring Internasjonaliseringstiltak for elever og lærlinger, økt faglig samhandling mellom fagmiljøer i skolene, sammenhengen i det 13-årige utdanningsløpet, videreutdanning og etterutdanning av pedagogisk personale, lederutviklingstiltak, særskilte kvalitetsutviklingstiltak og kompetansetiltak i pedagogiske støttefunksjoner er alle viktige elementer i en satsing på kvalitetsutvikling i videregående opplæring.

Utdanning 32


Økonomiplan 2015-2018

Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 3 mill. kroner i 2015 til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring i bredt perspektiv. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner per år i forhold til forrige økonomiplan. Midlene brukes innenfor følgende tiltak: • • • • • • • • • •

internasjonaliseringstiltak for elever samarbeidstiltak mellom skoler og faglærere - fagfora samarbeidstiltak mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler (faglærere og skoleledere) lærlingundersøkelse utviklingsprosjekter innenfor satsingsområdene vurdering for læring, klasseledelse og pedagogisk bruk av ikt. oppfølging av Meld.st. 20 – På rett vei – egenandeler i prosjekter kompetanse for kvalitet - nasjonalt videreutdanningsprogram for pedagogisk personale, samt rektorutdanningen kompetansetiltak for pedagogiske støttefunksjoner Interreg-prosjektet ”Viden til vækst” skoleledersamlinger – to tema per år

Tiltaket finansieres, i likhet med tidligere år, over RUP Aust-Agder. Fylkesrådmannen foreslår at tilsvarende beløp avsettes til kvalitetsutvikling for resten av planperioden. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til 4 mill. kroner fra 2016. Videre ble følgende vedtatt: ”Fylkestinget er kjent med at det er ubrukte midler til dette formålet på 2014budsjettet, og forutsetter at disse overføres til 2015 slik at den totale rammen blir på nivå med det som er bevilget for 2014.” Videregående skoler Fylkesrådmannen vil prioritere økt ressurs til rådgiverstilling ved Møglestu vgs, 0,5 stilling fra 1.8.2015. Skolen vil da ha til to rådgiverstillinger. Andre utfordringer og tiltak Fra og med 2014 har fylkeskommunene begynt utviklingen av nytt skoleadministrativt system. For årene 2015–2017 er det avsatt 2,1 mill. kroner per år. En gjør imidlertid oppmerksom på at beløpet utover i planperioden kan bli annerledes når fordelingen mellom fylkeskommunene er endelig fastsatt. Nytt skoleadministrativt program vil for Aust-Agder fylkeskommunes del bli implementert fra skoleåret 2017/18 hvis alt går som planlagt. For å forberede og gjennomføre innføringen, er det opprettet en lokal innføringsorganisasjon. Her vil det påløpe utgifter til prosjektledelse, frikjøp av ansatte i skolene, ekstra tjenester fra IKT Agder samt til lokale integrasjoner og foranalyser. I 2015 er disse lokale utviklingskostnadene beregnet til 1 mill. kroner, i 2016 til 2,1 mill. kroner og i 2017 til 1,5 mill. kroner. Disse utgiftene kommer i tillegg til Aust-Agders del av sentrale utviklingsutgifter.

Utdanning 33


Økonomiplan 2015-2018

3.3.4 Investeringer i sektoren Opprusting av bygningsmasse, skolesektoren Miljøkartleggingen av fylkeskommunens bygningsmasse viser at en ved flere av de videregående skolene står ovenfor omfattende investeringer dersom en fullt ut skal tilfredsstille alle miljøkrav og andre bygningsmessige krav. I fylkestingssak 5/2012 ble det gitt en gjennomgang av denne kartleggingen. Ved behandlingen vedtok fylkestinget at en vil komme tilbake til oppfølgingen av denne i forbindelse med arbeidet med økonomiplan og budsjett. Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 60 mill. kroner i økonomiplanperioden, fordelt med 30 mill. kroner i 2015 og 30 mill. kroner i 2016. Etter at investeringene er gjennomført disse to årene, vil bygningsmassen ved de skolebyggene en skal beholde ha tilfredsstillende kvalitet. I 2015 vil det være aktuelt å bruke midler til å fortsette kvalitetshevingen for innemiljøet ved utbedringer av ventilasjonstekniske anlegg ved Arendal videregående skole avdeling Barbu og Tyholmen basert på følgende vurdering: -

Etablere nytt ventilasjonsrom på loft med forsyning av den eldste bygningen og nytt ventilasjonbygg på tak for betjening av det ”nyeste” skolebygget. Budsjettestimat 17,9 mill. kroner. For Barbu vil eksisterende ventilasjonsanlegg bli byttet ut, og eksisterende kanalsystem bli fornyet. Budsjettestimet er på 9,8 mill. kroner. Ferdigstillelse av utbedringene ved Risør videregående skole, 2,3 mill. kroner.

Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 36/2013, pkt. 5, følgende: Det bygges ny videregående skole i Tvedestrand for et elevtall på ca. 600. Det legges opp til at skolen også rekrutterer fra østre del av Arendal, slik at den kan gi et bredt tilbud innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen bør stå ferdig omtrent samtidig med utbyggingen av E18 ArendalTvedestrand er ferdig, ca. 2020. Endelig lokalisering og valg av tomt gjøres i samarbeid med Tvedestrand kommune. Planleggingsarbeidet med ny skole i Tvedestrand påbegynnes så snart som mulig. En avventer avklaringer om utdanningstilbudene og lokaliseringsspørsmålet. Fylkesrådmannen antar at alle nødvendige avklaringer i forhold til å påbegynne arbeidet med funksjons- og romprogram for skolen vil være klare i begynnelsen av 2015. En kommer tilbake til saken og investeringsomfanget i egen sak. I investeringsbudsjettet er det avsatt til sammen 243 mill. kroner i planperioden, fordelt med 3 mill. kroner i 2015, 10 mill. kroner i 2016, 80 mill. kroner i 2017 og 150 mill. kroner i 2018. Den første perioden vil medgå til planlegging og tomteavklaringer osv. Byggestart for ny skole antas å være 2017. Ny skole vil anslagsvis koste 400-500 mill. kroner. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Ny videregående skole i Tvedestrand bygges som plusshus.” Utdanning 34


Økonomiplan 2015-2018

Driftsbygning på avdeling Holt Fylkestinget vedtok i sak 36/2013, pkt 4, følgende: Tilbudet innen naturbruk på Holt opprettholdes. Det bygges ny driftsbygning. Tilbudet innen spesialundervisning opprettholdes. Tilbudet innen helse- og oppvekstfag flyttes til ny skole. Med bakgrunn i dette nedsatte fylkesrådmannen en arbeidsgruppe som skulle se på hvilke krav læreplanene i naturbruk stiller til praksisarenaer og komme med forslag til hva som skal inngå i en ny driftsbygning. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i begynnelse av november 2014. Her anbefales det at nåværende driftsbygning renoveres og bygges om til melkeproduksjon, at det bygges nytt sauefjøs og ny garasje/verksted med bl.a. plass til stor traktor. Videre foreslås det at gårdsdriften dimensjoneres slik at den er tilpasset arealet fylkeskommunen eier på Holt. Kostnadsrammen beregnes til 26 mill. kroner. Egen sak framlegges for fylkestinget i desember 2014. Sam Eyde videregående skole – flytting av praksisundervisning fra Skarsbru/Blakstad Fylkestinget vedtok i sak 36/2013, pkt 7, følgende: All virksomhet ved Sam Eyde videregående skole samles på Myra i Arendal, senest innen skolestart 2018. Før dette gjennomføres, vurderes det om maskinopplæring/reparasjon av tunge kjøretøyer kan legges til Holt. Fylkestinget vedtok i sak 14/2 at all praksisundervisning legges til Myra. Fylkestinget vedtok funksjons- og romprogram for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole i sak 14/53 i møte 21.10.14. Arbeidet planlegges 2014/15, igangsettes i 2016 og vil stå ferdig 1.8.2018 til skoleåret 2018/19. All undervisning i regi av Sam Eyde videregående skole vil da være samlet i et integrert skoleanlegg. Byggetrinn 2 har et omfang på 5500 m2 og en kostnadsramme på 165 mill. kroner. Investeringskostnader anslås til 145,5 mill. kroner i planperioden. Driftskostnader fra 1.8.2018 anslås til mellom 1 og 2 mill. kroner per år inkludert reduksjon i driftskostnader knyttet til dagens praksisundervisning på Blakstad, Skarsbru og i leide lokaler. Det er ikke på nåværende tidspunkt foretatt nøyaktige beregninger av driftskostnader. Utvidelse av kapasiteten ved Dahlske videregående skole i Grimstad I forbindelse med behandling av sak 36/2013 ”Videregående skoler – struktur og utfordringer” vedtok fylkestinget i pkt 11 følgende: Det vurderes å øke kapasiteten ved Dahlske videregående skole ved å utnytte den ledige bygningen til Statsbygg der UiA tidligere holdt til, i samarbeid med Grimstad kommune og andre interessenter. Til fylkestingets møte i desember legges det fram egen sak om overtakelse av deler av dette bygget. Det er behov for midler til utstyr og til div. ombyggings- og til retteleggingsarbeider. I investeringsbudsjettet avsettes det 8 mill. kroner. Som følge av overtakelse av bygget, vil driftsutgiftene øke med 0,6 mill. kroner i 2015 og 1,3 mill. kroner de påfølgende årene i planperioden.

Utdanning 35


Økonomiplan 2015-2018

3.4 Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse.

3.4.1 Folkehelse

Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av folkehelseloven fra januar 2012.

3.4.1.1 Mål

Det er utarbeidet en felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Planen skal rulleres eller revideres i perioden 2012-2016. Inntil et eventuelt nytt planarbeid med VestAgder fylkeskommune er avklart, legges videreføring av gjeldende plan til grunn. I påvente av ny plan er det utarbeidet en strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 som danner grunnlag for årlige handlingsprogram. Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 har følgende mål: • Politikk- Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal- og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder. • Levekår- Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. • Lokal mobilisering- Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus og tiltakene skal være positive. • Samhandling- Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivåene. • Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende. Strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 har følgende satsingsområder: • Oversiktsarbeid for folkehelse • Intern forankring • Lokal samfunnsutvikling og nærmiljøsatsing for en aktiv hverdag • Et helsefremmende samfunn fra livets start - Tidlig innsats for barn og unge • Videregående skole som helsefremmende arena

3.4.1.2 Føringer

Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er fastsatt i folkehelseloven med forskrift. En nødvendig oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak som forankres i plansystemet. Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Basert på målene i regionplanen gir felles folkehelseplan og strategi for folkehelse videre føringer for prioriteringer og satsingsområder innenfor folkehelsearbeidet.

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden

Nivået på dagens fylkeskommunale bevilgning til folkehelsearbeidet er videreført i hele planperioden. I forslag til statsbudsjett for 2015 legges det opp til at fylkeskommunen ikke lenger skal forvalte ordningen om tilskudd til fysisk aktivitet for frivillige organisasjoner i fylket fra Folkehelse og tannhelse 36


Økonomiplan 2015-2018

2015. Disse midlene vil overføres til kommunene, og er derfor ikke innarbeidet i fylkeskommunens økonomplan. Regional utvikling og planlegging Fylkeskommunen skal fremskaffe en nødvendig oversikt over folkehelsen i fylket og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal ligge til grunn for utarbeidelse av ny regional planstrategi fra 2016. Oversikten skal si noe om folkehelseutfordringer og årsakssammenhenger. Til hjelp i kartleggings- og planarbeidet utarbeider statlige helsemyndigheter folkehelseprofiler og statistikkbanker for fylker og kommuner. I tillegg utvikles veiledere og standarder for praktisk bruk av tilgjengelige kartleggingsverktøy. Statistikk- og analyseportal Agder, relevante data fra egen virksomhet, og kommunene er andre kilder til informasjon. Det vil bli vurdert å kjøpe tjenester eksternt, for eksempel fra forskningsinstitusjoner til hjelp i oversiktsarbeidet. Aust-Agder fylkeskommune skal i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Folkehelseinstituttet gjennomføre en fylkeshelseundersøkelse i 2014/15. Resultatene av undersøkelsen blir et viktig bidrag til oversiktsarbeidet og planstrategien. Alliansebygging og partnerskap Det er inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder om folkehelsearbeidet med varighet ut 2015. Avtalen innebærer blant annet å bistå kommunene i oversiktsarbeidet, å arrangere samlinger og utbetale tilskudd til folkehelsearbeidet i kommunene. Det samarbeides med Fylkesmannen omkring en årlig handlingsplan for felles utviklingsarbeid i folkehelse. Handlingsplanen innebærer blant annet å samarbeide om å arrangere nettverkssamlinger for kommuner.

3.4.2 Tannhelse

Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om tannhelsetjenesten.

3.4.2.1 Mål •

• • • •

Tannhelsetjenesten skal videreutvikle og yte et tilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid. Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og kompetanseutvikling. Tannhelsetjenesten skal bidra til å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen. Tannhelsetjenesten skal delta i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Det skal gis tilbud til betalende pasienter på alle klinikker.

Folkehelse og tannhelse 37


Økonomiplan 2015-2018

3.4.2.2 Føringer

Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper: • • • • • • •

Gruppe A1:barn 0-2 år Gruppe A2: Barn og unge mellom 3 og 18 år Gruppe B: psykisk utviklingshemmede Gruppe C1:beboere i institusjoner Gruppe C2: brukere av hjemmesykepleien Gruppe D: 19- og 20-åringer Gruppe E: personer under kommunal rusomsorg og under legemiddeladministrert rehabilitering (LAR)

Tannhelseplan for Aust-Agder 2015-2018 er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå.

3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden

Fylkestinget behandlet 21. oktober forslag til ny tannhelseplan forperioden 2015-2018. Fylkestinget fattet følgende vedtak. Fylkestinget vedtar tannhelseplanen med følgende endringer: A. Framtidig klinikkstruktur kan ikke vedtas før alternativene er konsekvensutredet og en ser konsekvensene av den forestående kommune- og regionreform. B. Det utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. C. En løsning med tannhelsebuss eller en annen form for ambulerende tannhelsetjeneste utredes. D. Det iverksettes en systematisk undersøkelse av kvalitet på tannhelsetilbudet i fylket. E. Planen viser at det er stor utskifting av tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber administrasjonen vurdere ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å søke tannlegestillinger i distriktet slik at det sikrer bedre kontinuitet i tjenesten. F. Fylkestinget ønsker at det ses på mulighetene for å ta inn flere betalende pasienter ved de fylkeskommunale tannklinikkene, i de kommunene der det ikke finnes et privat alternativ. G. Spesialisttjenesten må være tilgjengelig for hele befolkningen. Utstyr For å kunne utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet er det nødvendig å ha medisinsk utstyr som er oppdatert, og fungerer optimalt. Dette er også viktige faktorer for å rekruttere og sikre stabilitet av personell på klinikkene. Folkehelse og tannhelse 38


Økonomiplan 2015-2018

Det er til sammen 46 behandlingskontor i fylket, om lag 40 av disse er i daglig bruk. Det er stor variasjon i standarden, både bygnings- og utstyrsmessig. Utviklingen innen medisinsk utstyr innen tannhelse går stadig raskere. For å opprettholde en tjeneste av god faglig kvalitet er det av stor nødvendighet at utstyr oppdateres og tilfredsstiller dagens forventninger. Med til sammen 46 enheter kreves det betydelige årlige investeringer for å opprettholde god teknisk standard. Det utvikles også stadig utstyr som kommer i tillegg til det utstyr klinikkene har i dag. Eksempler på dette er panoramarøntgen, mikroskop og utstyr for nye bedøvelsesmetoder. Fylkestingets behandling av tannhelseplanen innbærer at en inntil videre skal opprettholde klinikker i alle kommuner. En vil da fortsatt ha behov for behandlingsutstyr som kun brukes deler av uken og hvor oppgraderingsbehovet er stort. Likhet i tannhelse Tannhelsestatistikken viser en betydelig skjevfordeling mellom grupper i befolkningen. Majoriteten av barn og ungdom (gruppe A) har svært god tannhelse, mens om lag 10 prosent av barn og ungdom i denne gruppen har betydelige tannhelseproblemer. Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom levevilkår, sosiale forhold og tannhelse. Dette igjen gir store utfordringer som krever tverrfaglig innsats i en felles satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak. Andre krevende grupper er brukere av hjemmesykepleien, personer med langvarige psykiske lidelser og rusmiddelavhengige. Dette er pasientgrupper som krever stadig større ressurser med behandlingsbehov langt utover det som er vanlig i den øvrige befolkningen. Tannhelsetjenesten må arbeide for et tettere samarbeid med kommunene for å nå ut til gruppene som trenger det mest. Gjennom fokus på tidlig innsats er målet å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Kompetanse, rekruttering og kvalitet Kompetanseutvikling og kvalitetssikring er en sentral del av Tannhelsetjenestens virksomhet. For å kunne nå sine tannhelsemålsettinger og tilby brukerne et faglig forsvarlig tilbud er kompetanse hos personellet og hensiktsmessige kvalitetssystemer viktige elementer. Følgende punkter står sentralt i planperioden: • Tett samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør er vesentlig. Det er viktig at tannhelsetjenestens eget personale kan benytte senteret til fagutvikling og aktiviteter med særskilte kompetansekrav (for eksempel tannbehandling i narkose). • Systematisk etterutdanning skal vektlegges. Samarbeidet med Tannlegeforeningen sentralt og lokalt samt andre yrkesorganisasjoner videreføres. Etterutdanningstilbud fra universitet, høgskoler og helsemyndigheter bør også prioriteres. • Gode fagmiljøer sikres på klinikkene. For å • • •

sikre kompetanseutviklingen gjennomfører tannhelsetjenesten følgende tiltak: tilskudd til eksterne kurs etter fastsatte regler og satser årlig kurssamling for hele tannhelsetjenesten distrikts- og klinikkmøter med faglig innhold Folkehelse og tannhelse 39


Økonomiplan 2015-2018

• •

førstehjelpskurs arrangeres distriktsvis hvert annet år tilbud om systematisk hospitering ved kompetansesenteret

Det er fortsatt en utfordring å beholde kvalifiserte tannleger. Fylkestinget vedtok at administrasjonen vurderer ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å søke tannlegestillinger i distriktet slik at det sikrer bedre kontinuitet i tjenesten. Tannhelsetjenesten vil sikre stabilitet for å heve kvaliteten ved å bruke følgende virkemidler: • et godt og bredt faglig miljø • varierte arbeidsoppgaver som omfatter både prioritert klientell og betalende pasienter • stille plass til disposisjon på klinikkene for tannlegestudenter i praksisstudiet (erfaringsvis søker flere av disse stillinger i fylkeskommunen etter avsluttet eksamen) • konkurransedyktig lønn • bonusordning (som har vært et positivt økonomisk incitament og som bør tilpasses videre) • tilbud om oppfølging av erfarne tannleger (mentorfunksjon) • lokaler og utstyr som holdes i oppdatert stand og som tilfredsstiller dagens krav • alle klinikker med daglig betjening skal ha minst to fullverdige behandlingsenheter for mer effektiv drift og bedre faglig miljø

3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren

Det er behov for oppgradering av utstyr og lokaler i planperioden. Noe av utfordringen er lite hensiktsmessige og små lokaler. Åmli, Froland, Birkeland og Evje har behov for bygningsmessig oppgradering. Klinikken i Lillesand er for liten for pasientgrunnlaget og det er ikke mulig å løse dette i nåværende lokaler. Klinikken i Iveland må totalrenoveres. Det vil utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. En må i dette arbeidet ta utgangspunkt i fylkestinget vedtak om ny tannhelseplan og komme tilbake med en oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av klinikkene også for klinikker som kun er åpne deler av uken. På grunn av de akutte behov for utstyr tilrår fylkesrådmannen at det avsettes 1,5 mill kroner årlig i økonomiplanperioden til oppgradering av klinikkene. Forslag til disponering av midlene vil bli forelagt fylkesutvalget. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til beløpets størrelse når det er utarbeidet en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. I tillegg foreslår fylkesrådmannen at avsettes 0,6 mill kroner pr. år de første to år i perioden til panoramarøntgen ved de største klinikkene. Panoramarøntgen er et nytt apparat som gir en omfattende oversikt over munnens generelle tilstand. Bildet gir informasjon om tilstanden til både tennene, over-/underkjeven, hodet, nakken, beinvev og bløtvev.

Folkehelse og tannhelse 40


Økonomiplan 2015-2018

3.5 Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv.

3.5.1 Mål

Aust-Agder fylkeskommune skal: • • • •

ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og ved å iverksette konkrete tiltak bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle genre og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen bidra til å etablere og utvikle gode anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres.

3.5.2 Føringer

Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing på hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er: • •

profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst - og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetanseoppbygging.

Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene: • • • • •

et regionalt kulturliv kunnskap, kompetanse og talent flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett en sterkere frivillig sektor opplevelser på historisk grunn

Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene. Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder som gir føringer for prioriteringer i planperioden: • • •

Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2014-2017 blir lagt til grunn for årlig rullering og prioritering av handlingsprogram for større idrettsanlegg og kulturarenaer. Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2010–2013 gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet. Ny plan gjelder fra 2015-2018. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust–Agder 2010–2013 ”Et godt Varp” gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. Planen er rullert i 2014, slik at ny plan gjelder for 2015-2018. Kultur 41


Økonomiplan 2015-2018

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2013-2016 er vedtatt høsten 2012 og gir føringer for årvisse prioriteringer på en rekke tiltak på bibliotekomtrådet.

Fylkeskommunen har inngått avtaler om tilskudd til drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden.

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Arendal Idrettspark Fylkestinget vedtok i sak 56/2009 ” Arendal Idrettspark – fylkeskommunalt tilskudd” å bevilge 25 mill. kroner til bygging av flerbrukshall i Arendal Idrettspark. Beløpet utbetales med 5 mill. kroner per år i perioden 2011-2015. Oppfølging av dette er innarbeidet i RUP Aust-Agder. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kom i drift i 2012 og har så langt vist seg å være en stor kunstnerisk suksess. Fra budsjettåret 2013 bevilges statstilskuddet samlet til Kilden IKS. Som følge av dette er avtalen mellom de regionale finansieringspartene justert i løpet av 2013 i tråd med denne endringen. Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Arendal kommune til sammen skal yte 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Arendal og Grimstads maksimale tilskuddsforpliktelse, henholdsvis 645 000 kroner og 1 033 000 kroner, skal indeksreguleres i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Aust-Agder fylkeskommune skal dekke resterende andelen på 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Statstilskuddet til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS er i regjeringens forslag til statsbudsjett på 112,2 mill. kroner i 2015. Det fylkeskommunale tilskuddet utgjør 5,146 mill. kroner i 2015. Aust-Agder kulturhistoriske senter Utbyggingen av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) startet opp i 2012. Anlegget stod ferdig i april 2014 og innflytting har skjedd i løpet av året. Det er satt av midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med utbygging av AAks. I 2015 er bevilgningen på til sammen 5,46 mill. kroner. Av disse er 1,076 mill. kroner innarbeidet i fylkeskommunens ordinære budsjett. Resterende beløp på 4,385 mill. kroner foreslås dekket av RUP Aust-Agder i 2015. Samlet bevilgning vil være 5,751 mill. kroner i 2016, 5,640 mill. kroner i 2017 og 5,529 mill. i 2018. Det legges opp til en avregning av innbetalinger fra fylkeskommunen og kommunene i forbindelse med utbyggingen med utgangspunkt i faktisk lånerente. Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAks. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. For 2013 var fylkeskommunens tilskudd på 0,7 mill. kroner. Videre var en enige om å øke tilskuddet yterligere fra 2014. Det følger av dette at tilskuddet skal økes med 0,3 mill. kroner til 1,0 mill. kroner i 2014 og 2015, og ytterligere 0,1 mill. kroner til 1,1 mill. kroner i 2016. Økningen er innarbeidet under forutsetning av at Arendal kommune følger opp sin forpliktelse. Kultur 42


Økonomiplan 2015-2018

Konsolidering av museer Fra statlig hold er det uttrykt ønske om ytterligere konsolidering av museene i Aust-Agder. Denne prosessen er nå gjennomført. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er det avsatt en 20,781mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv, der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet og Setesdalsmuseet eigedom vil inngå fra 2015. Dette er en økning på 1,361 mill kroner fra forrige år. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv er 9,283 mill kroner i 2015. Det avsettes i tillegg 2. mill. kroner i 2015 og tilsvarende per år i resten av økonomiplanperioden til konsolideringsarbeidet. Tilskudd til Bratteklev skipsverft og Sylvartun finansieres også av disse midlene. Bygningsvernsenter i Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 16/2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Bygningsvernsenteret er etablert som en del av fylkets LUK-satsning og skal arbeide for rekruttering til håndverk og kompetanseheving innen bygningsvern i Aust-Agder. Det settes av 1 mill. kroner i 2015 til dette innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Prosjektet varer ut 2016. Flerbrukshall Grimstad Det planlegges etablert friidrettshall i Grimstad finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, Vest – Agder- og Aust-Agder fylkeskommune. Den regionale finansieringen er foreslått fordelt slik: Fylkeskommunene skal bidra til denne hallen (også kalt friidrettshall) i Grimstad med 12 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 5 mill. fra Vest-Agder fylkeskommune. Bevilgningen skal fordeles over fem år med 1,5 mill kroner i 2015, 3 mill kroner per år i 2016, 2017 og 2018 og 1,5 mill kroner i 2019. Dekning skjer av RUP Aust-Agder. Kristiansand, Grimstad og Arendal kommuner forventes å delta med hhv. 2, 15 og 4,5 mill kroner. Lørdagsskolen Dette er et tilbud for å utvikle talenter innen klassisk musikk. I 2014 ble det avsatt 290 000 kroner fra RUP Aust-Agder til formålet. Det foreslås å ikke avsette midler til Lørdagsskolen i 2015. Lørdagsskolen anses å ligge innenfor ansvarsområdet til de kommunale kulturskolene. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å innarbeide midler til Lørdagsskolen med 290 000 kroner per år i hele planperioden. Risør trebåtfestival Fylkeskommunen har vedtatt avsatt 100 000 kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt t.o m. 2016. Da festivalen har meldt oppbud videreføres ikke dette tilskuddet fra og med 2015. Dersom festivalen blir videreført vil en komme tilbake med egen sak om hvorvidt det er aktuelt med videreføring av tilskudd til festivalen. Heimover Det er inngått en treårig utviklingsavtale med festivalen Heimover. Fylkeskommunens tilskudd er 100 000 kroner per år. 2015 er siste år for denne avtalen. Tiltaket finansieres innenfor rammen til RUP Aust-Agder.

Kultur 43


Økonomiplan 2015-2018

Furøya Aust-Agder fylkeskommune har sammen med Tvedestrand kommune etablert stiftelsen Furøya i den hensikt å utvikle Furøya i Tvedestrandsfjorden som et aktivt friluftsområde og ”levende” kulturminne. (fylkestingssak 32/2013). Fylkeskommunens tilskudd er 400 000 kroner i 2015 og 2016. Tiltaket finansieres innenfor rammen til RUP Aust-Agder. Brattklev skipsverft Etter initiativ fra familien Smith-Sørensen har Aust-Agder fylkeskommune sammen med Arendal kommune og familien Smith-Sørensen etablert stiftelsen Bratteklev skipsverft (fylkestingssak 20/2014). Formålet med stiftelsen er å sikre og utvikle formidlingen av Bratteklev skipsverft på Tromøya i Arendal. Fylkeskommunens tilskudd for 2015 vil være 650 000 kroner. Tiltaket finansieres av de 2 mill. kroner som er satt av til konsolidering av museer. Fartøyvern Fylkeskommunen sluttet i 2002 seg til SAVOS-planen (Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet). Ordningen innebærer at Riksantikvaren refunderer 50 % av den enkelte fylkeskommunes tilskudd til fartøyvern. I Aust-Agder har flere fartøy status som vernet og berettiget til tilskudd gjennom SAVOSordningen. Det foreslås å sette av 400 000 kroner årlig i økonomiplanperioden til fartøyvern. Kystleden Aust-Agder Det tas sikte på i løpet av året å igangsette et forprosjekt for økt samarbeid, koordinering og styrket samordnet formidlingen av de ulike kulturtiltakene fylkeskommunen er involvert i langs Aust-Agderkysten. Det fremmes egen sak om dette. Ny strategisk plan for kulturformidling Ny strategisk plan for kulturformidling er under utarbeiding, og planlegges sluttbehandlet i oktober 2015. Oppfølging av strategisk plan for bibliotekutvikling 2013-2016 Strategisk plan for bibliotekutvikling foreslår en rekke tiltak som omhandler bibliotekenes muligheter for å tilby innbyggerne oppdaterte bibliotektjenester. I 2015-2016 planlegges det å ha et spesielt fokus på markedsføring, utvikling av bibliotekrom og skolebibliotek. En felles markedsføring for alle bibliotekene i Agder har vist seg å ha gjennomslagskraft for biblioteksektoren i regionen. Midler til dette tas innenfor rammen. Bibliotekene har med den nye formålsparagrafen fra 1.1.2014 fått et tydeligere mandat til å utvikle bibliotekrommet som kulturarena og møteplass. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har i flere år fokusert på å heve kompetansen i bibliotekene på dette området. Det settes av 100 000 kroner årlig i 2015 og 2016 til å stimulere bibliotekene til å utvikle bibliotekrommet. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ønsker å gjennomføre et treårig prosjekt for utvikling av grunnskolebibliotekene. Målet for prosjektet er å bedre forutsetningen for at elever ved grunnskoler i Aust-Agder tilegner seg grunnleggende ferdigheter gjennom å utvikle skolebibliotekene som velfungerende og effektive pedagogiske verktøy. Prosjektet skal forankre betydningen av å satse på skolebibliotek som pedagogisk ressurs og læringsarena i alle kommuner. Prosjektet skal også gjøre skolene i stand til å utvikle og Kultur 44


Økonomiplan 2015-2018

bruke skolebibliotekene på en relevant måte og skal ha fokus på kompetanseutvikling i kommunene. Prosjektet skal heve kvaliteten på skolebibliotektjenesten i fylket til et basisnivå slik at alle elever møter en god bibliotektjeneste gjennom hele skolegangen og utvikle nettverk mellom grunnskolene i Aust-Agder. Det vil også bli søkt om ekstern finansiering til prosjektet, og en setter derfor bare av midler til de to første årene i prosjektperioden. Det foreslås avsatt 150 000 kroner per år til dette formålet i 2015 og 2016. Alle satsinger er i tråd med tiltak i bibliotekplanen. Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et tilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Dette er et treårig pilotprosjekt i perioden 2012-2014, med en kostnadsramme på 200 000 kroner per år. Prosjektet har blitt så godt mottatt at en ønsker å utvide prøveperioden til fem år, slik at prosjektperioden blir 2012-2016. Det avsettes 200 000 kroner til dette formålet i 2015. Arrangørutvikling Til utvikling av arrangørkompetanse i kommunene ble det satt i gang et treårig utviklingsprosjekt i perioden 2012-2014. Gjennom prosjektet ønsket en å bidra til synliggjøring, bruk, utvikling og heving av kulturformidlingskompetansen i fylket. Målgruppe var kommunenes kulturansatte og lokale arrangører. Prosjektet har vist seg noe tungdrevet, og en har så langt ikke oppnådd resultater som forventet. En tar derfor sikte på å avvikle prosjektet i sin nåværende form, og dreie aktiviteten mot spesifikke kurs for målgruppene, finansiert av restmidler fra årene 2013-2014. Det avsettes ikke nye midler til formålet i 2015. Kulturkort for ungdom I fylkestingssak 44/2010 ble Kulturkort for ungdom (Kulturrota) ble vedtatt som fast ordning fra 2011 under forutsetning av statlig delfinansiering. I statsbudsjettet foreslås ordningen avviklet som en nasjonal ordning. Begrunnelsen for avvikling er at antall fylkeskommuner som søker ordningen er lavt (det er nå seks fylkeskommuner). Dersom budsjettforslaget blir vedtatt bortfaller det budsjetterte tilskuddet på 350 000 kroner. Ordningen har vært kostbar i forhold til den bruken en har hatt i målgruppen. Det foreslås ikke å avsette egne driftsmidler til ordningen fremover, dette gir en årlig innsparing på 300 000 kroner i økonomiplanperioden. I tillegg spares det inn administrative ressurser. Den kulturelle spaserstokken Administrasjon av tilskudd til Den kulturelle spaserstokken ble delegert fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene fra og med 2014. I forslag til statsbudsjett for 2015 er det foreslått å nedlegge ordningen. Aust-Agder idrettskrets/aktiv på dagtid Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å avsette 100 000 kroner til prosjektet aktiv på dagtid i 2015. Videre ble følgende vedtatt: Kultur 45


Økonomiplan 2015-2018

”Fylkesordfører/-varaordfører bes gå i dialog med NAV sammen med Aust-Agder idrettskrets for å balansere øvrige bidragsytere inn i prosjektet.” Aust-Agder musikkråd Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til Aust-Agder musikkråd med 100 000 kroner i 2015. Bokbyen Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å bevilge 150 000 kroner i driftsstøtte til bokbyen hvert år i hele planperioden.

Kultur 46


Økonomiplan 2015-2018

3.6 Samferdsel Dette kapittelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg og kollektivtransport. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1 566 kilometer fylkesveg. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Ansvaret for kollektivtransporten omfatter kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler. Agder Kollektivtrafikk AS vil fra 2015 ivareta driftsansvaret for deler av kollektivtilbudet fylkeskommunen har ansvar for.

3.6.1 Mål

Aust-Agder fylkeskommune skal: • gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen • delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen • være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet • I samarbeid med Agder Kollektivtrafikk AS utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil.

3.6.2 Føringer

Nasjonale føringer I medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven er det kommet nasjonale forventninger til regional planlegging. De nasjonale forventingene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen fokuserer på. Målet er å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk. Innenfor samferdsel er det flere forventninger til regionalt nivå innen blant annet vegutbygging, miljømål, knutepunktsutvikling og areal- og transportplanlegging (ATP). Fylkeskommunen har et bredt ansvar innenfor samferdselssektoren. Noen områder reguleres av lover som definerer rettigheter. Opplæringsloven er et eksempel på dette når det gjelder skoleskyss. Andre lover som for eksempel plan- og bygningsloven definerer krav til planer, planprosesser m.v. Gjennom fylkestingets behandling av Regional planstrategi er det vedtatt hvilke regionale planer som skal prioriteres i planperioden. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 trekker opp det regionale utfordringsbildet innenfor de ulike transportformene. Mange tiltak må løses med statlige midler. Det vil være svært viktig at en samlet region/landsdel er enige om prioriteringer og påvirkningsarbeid knyttet til å få gjennomslag for økte statlige midler. I tråd med regionplanens mål vil også fylkeskommunen stå overfor mange utfordringer når det gjelder å utvikle sitt avsvar innen samferdselssektoren. Innenfor rammene til RUP Agder er det satt av midler til å følge opp påvirkningsarbeidet knyttet til bedre infrastruktur i landsdelen. Arbeidet med Regional transportplan for Aust- og Vest-Agder pågår og vil bli behandlet i løpet av 2015. Arbeidet med areal- og transportplan (ATP) for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand er startet opp. Planarbeidet er ventet å ta ca 3 år.

Samferdsel 47


Økonomiplan 2015-2018

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden

Fylkeskommunene har et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og arealforvaltning. Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur er viktige forutsetninger for å kunne få til ønsket utvikling. Det er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting i hele Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen opp gjennom årene. Manglende vedlikehold har medført betydelige utfordringer med å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen. De store kostnadsøkningene til drift- og vedlikehold de senere årene har forsterket disse utfordringene. Gjennom de siste driftskontraktene kan det se ut som kostnadsveksten har flatet ut og at prisstigningen er mer i samsvar med generell prisstigning. Dersom vedlikeholdsetterslepet skal reduseres må det brukes mer ressurser til drifts- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. En hovedutfordring blir å sikre økonomiske virkemidler både til dette og til nødvendige investeringer. Det er også en sentral utfordring å utvikle kollektivtransporten videre slik at den kan dekke transportbehovet både i distriktene og i de mer tett befolkede områdene av fylket. Gjennomføring av prosjekter i regional transportplan (RTP) krever at de i stor grad blir prioritert i Nasjonal transportplan (NTP). Det settes av 500 000 kroner i RUP Aust-Agder til oppfølging av arbeidet med NTP og regional transportplan. Fylkestinget vedtok i juni å opprette en stilling som skulle arbeide med oppfølging av NTP. En forutsetning for stillingen er medfinansiering fra Vest-Agder fylkeskommune. Med ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. I statlige forventninger til regional planlegging legges det opp til at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor en ivaretar hensynet til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer.

3.6.3.1 Vegformål

Utfordringer på riksvegnettet Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv 9 og rv 41. Anleggsarbeidene på ny E18 Tvedestrand – Arendal vil bli startet opp i løpet av 2016 med åpning høsten 2018 dersom fremdriften går slik den nå er planlagt. Det er tidligere gjennomført en mulighetsstudie for brukerfinansiering av prosjektet. Fylkestinget har ved behandlingen av denne og senere uttalelser til NTP akseptert delvis bompengefinansiering av prosjektet. Utkast til bompengeproposisjon skal legges frem for fylkestinget til uttalelse før stortingsbehandling. Det er Statens vegvesen som utarbeider forslaget til bompengeproposisjon. Gjennomføringen av prosjektet har høy prioritet, og det vil være naturlig at fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet og legger til rette for en raskest mulig fremdrift. Det er ikke avklart om prosjektet skal inngå i det nye statlige vegselskapet. Prosjektet vil bli delfinansiert med bompenger. Staten vurderer for tiden organiseringen av bompengeinnkreving i Norge. Det legges foreløpig til grunn at bompengefinansieringen vil skje gjennom fylkeskommunalt eid bompengeselskap. Samferdsel 48


Økonomiplan 2015-2018

På rv 9 har staten gitt oppstartbevilgning til prosjektet Sandnes – Harstadberget i 2015. Fylkeskommunen vil bidra med midler til prosjektet gjennom de avsatte konsesjonskraftmidlene. Bompengeprosjektet på rv 9 ble avviklet vinteren 2014. Det pågår planarbeid på flere strekninger for å legge til rette for en utbyggingstakt i tråd med Nasjonal Transportplan (NTP). ”Gul stripe til Hovden” innen 2023 er fortsatt et realistisk mål. Rv41 binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. Det er ikke avsatt midler til større tiltak på rv41 i NTP 2014-17. Det vil være behov for å se de samlede utbyggingsbehovene på rv41 i sammenheng slik at utbyggingsbehov kan bli vurdert i neste NTPrullering. Statens vegvesen må som vegeier ta ansvar for en slik gjennomgang. Arbeidet vil inngå i analysearbeidet som nå gjøres i forbindelse med NTP 2018-27. Parallelt med planarbeidet på E18 Tvedestrand–Arendal har det blitt laget en mulighetsstudie for hovedvegnett i Arendal for å kunne se de samlede utfordringene i sammenheng. Dagens vegnett har mange svakheter som vil begrense ønsket vekst og utvikling samtidig som det medfører uheldige miljømessige konsekvenser. Et nytt hovedvegnett i Arendal vil først og fremst være en miljøpakke hvor en bedre kan legge til rette for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk langs dagens veger. Samtidig vil en kunne få til en økt kapasitet på vegnettet som vil gjøre det mulig med en bedre styrt arealplanlegging med vekst knyttet til viktige kollektivakser. Det er startet opp arbeid med kommunedelplan for prosjektet Myrene–Stoa med mulig kobling mot Strømmen. Her er det behov for en planavklaring for å sikre arealer til en fremtidig veg. I ATP-prosjektet for Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand har en begynt å drøfte utfordringsbildet i hele regionen. Gjennom prosesser og vedtak i den enkelte kommune må det avklares om en skal utrede grunnlaget for en større ”Byregionpakke” som ser på behovene slik at en kan legge til rette for en samordnet utvikling i hele regionen. I Nasjonal transportplan er det satt av midler til bymiljøavtaler for de største byområdene i landet. Det er behov for at det etableres ordninger som også kan omfatte mindre og mellomstore byområder. En bymiljøavtale innebærer at det inngås forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommune. Staten bidrar med delfinansiering i tillegg til lokale midler og brukerfinansiering. For å få til gode beslutningsprosesser og felles prioriteringer er det gjennom Regional planstrategi vedtatt at det skal lages en regional transportplan (RTP) for de to Agderfylkene etter modell av Nasjonal transportplan. RTP vil vurdere de regionale utfordringene innenfor de ulike transportformene, og beskrive de regionale forventningene til de nasjonale prosessene. Arbeidet er startet opp og skjer i nært samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og de statlige transportetatene. Planarbeidet vil også være et ledd i å følge opp Regionplan Agder 2020. Planen vil samordne regionens viktigste innspill og forventninger til NTP 2018-27. Drift og vedlikehold av fylkesveger Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og Elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet.

Samferdsel 49


Økonomiplan 2015-2018

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike driftskontraktene. Navn Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato Entreprenør 1.9.2014 31.8.2019 Mesta AS 1.9.2010 31.8.2015 Risa as 1.9.2011 31.8.2016 Mesta Drift AS 1.9.2012 31.8.2018 Diverse entreprenører 1.9.2013 31.8.2018 Mesta AS

For Arendal Øst vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden 1.9.2015 til 31.8.2020 gjøres høsten 2014. For Arendal Vest vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden 1.9.2016 til 31.8.2021 gjøres høsten 2015. Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Driftskontraktene prisreguleres i forhold til Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen. I økonomiplanen har en lagt til grunn at driftskontraktene indeksreguleres med statsbudsjettets deflator på 3,0 %. For 2015 er det totalt satt av 190,0 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 114,8 mill. kroner til driftskontrakter. Driftsbudsjettet inkluderer 1,0 mill. kroner årlig til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Inkludert merverdiavgift ligger drifts- og vedlikeholdsbudsjettet til veg om lag 17 mill. kroner over budsjettet for 2013. Det er meldt inn behov for store rehabiliteringsarbeider på Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen. Tiltakene er innarbeidet i handlingsprogram for investeringstiltak på fylkesveier 2015-2017. Det er videre planlagt et stort vedlikeholdsarbeid med overflatebehandling av fagverket under Tromøybrua. Arbeidene er anslått til 20 mill. og vil bli dekket av midler avsatt til bruvedlikehold i 2015 og 2016. Fylkeskommunen har en positiv dialog i samarbeidet med Statens Vegvesen. Samtidig er det registrert avvik i forhold til fremdrift og kostnader. Regionvegsjefen og fylkesrådmannen har derfor igangsatt et fellesprosjekt med målsetting om at Statens vegvesen og fylkeskommunen skal bli mer profesjonelle i samhandlingen. Det er avsatt 1 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden til tiltak for bedre samhandling. Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Det må iverksettes ulike tiltak i samarbeid med andre etater og organisasjoner. Det foreslås å sette av 1 mill. årlig i perioden 2015-2017 til formålet. Statens vegvesen bidrar kun med midler til nasjonale kampanjer og aktiviteter, og vil således ikke lenger ta driftsansvar for Myra sykkelgård. Som en konsekvens av dette Samferdsel 50


Økonomiplan 2015-2018

foreslås det at fylkeskommunen overtar driftsansvaret for Myra sykkelgård, og utgiftene er stipulert til 550 000 kroner per år i økonomiplanperioden. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til vegvedlikehold med 2 mill. kroner i 2016 og 2017.

3.6.3.2 Investeringer til vegformål

Handlingsprogram 2015-2017 for fylkesveger i Aust-Agder Det foreslås avsatt 340 mill. kroner til investeringer i økonomiplanperioden. Det utarbeides et handlingsprogram for fylkesveger for årene 2015-2017 som samsvarer med foreslått investeringsnivå frem til og med 2017. Handlingsprogrammet blir behandlet i egen sak. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Budsjetterte, ikke disponerte midler til fylkesveier for 2014 overføres som økt ramme for investeringer i 2016-2017. Trafikksikkerhetstiltak prioriteres. Fylkestinget forutsetter at midlene for 2015 benyttes i løpet av året i henhold til prioriteringene i fylkesveiplanen.”

3.6.3.3 Kollektivtransport

Målsettingen for planperioden er i størst mulig grad å opprettholde nivået på rutetilbudet i tråd med dagens tilbud. Skal en klare å øke kollektivandelen må en ha et utviklingsfokus på hele kollektivtilbudet. Det legges opp til at en i 2015 gjennomfører et prosjekt sammen med AKT for å vurdere om det er endringer og tiltak som kan gjøres for å forbedre tilbudet og få flere reisende. Bussruter Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilken operatør en har kontrakt med i 2015 og 2016 i de ulike områdene av fylket.

Ruteområde Ruteområde øst Ruteområde vest Åmli Froland Setesdalen, Froland Birkenes

Kontrakter - løpetid Startdato Sluttdato 01.01.2015 30.06.2022 01.01.2015 30.06.2022 01.01.2012 31.12.2016 01.01.2012 31.12.2016 01.01.2012 31.12.2016 01.01.2012 31.12.2016

Operatør Agder Buss AS Ll Setesdal bilruter Telemark bilruter AS Frolandsruta Ll Setesdal bilruter Birkeland busser AS

Kontraktene i ruteområde øst og vest følges opp av Agder kollektivtrafikk i nært samarbeid med fylkeskommunen. De øvrige kontraktene følges opp av fylkeskommunen ut kontraktsperioden. Fra 2017 vil alle ruteområder i fylket være anbudsutsatt. Avtaler som gjelder fram til 31.12.2016 Dagens avtaler med Birkeland busser, Frolandsruta, Telemark bilruter og Setesdal bilruter medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2015 ikke kan fastsettes før høsten 2015 når indeksene foreligger. I samsvar Samferdsel 51


Økonomiplan 2015-2018

med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2015 justeres avtalen med 3,0 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Overføringer til Agder kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli 2013. 2015 er første året hvor AKT har formelt ansvar for drift av kollektivtrafikk i ruteområde øst og vest i Aust-Agder. For 2015 er det budsjettert med en overføring til AKT på 100,4 mill. kroner, og beløpet er forutsatt prisjustert ut økonomiplanperioden. Kontraktene indekseres to ganger årlig. Endelig utbetaling til operatørene er derfor ikke klart når budsjettet legges. På bakgrunn av fylkesutvalgssak 142/2012 ble det i økonomiplan 2014-2017 forutsatt en innsparing fra 2015 på 4 mill. kroner ved inngåelse av nye kontrakter i ruteområde øst og vest. Dette beløpet er innarbeidet i grunnbudsjettet. Utover dette ligger det an til en innsparing på 15,8 mill. kroner sammenlignet med anslåtte netto kostnader dersom kontrakten med Nettbuss hadde fortsatt inn i 2015. Da det er første året med nye kontrakter er det knyttet usikkerhet til både kostnader og inntekter. Det foreslås derfor å legge inn en reserve på 9,8 mill kroner, mens resterende innsparing på 6 mill. kroner foreslås benyttet i det økonomiske opplegget. Takstendringer Det legges til grunn en gjennomsnittlig takstøkning i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Dette vil gi takstendringer på i størrelsesorden 3 %. AKT har ansvar for å følge dette opp. Det legges vekt på å tilpasse takster og rabattordninger så langt det er mulig med tilsvarende prosesser i Vest-Agder. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker større fleksibilitet i bruk av kort for skoleskyss.” I tillegg vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber administrasjonen avklare forutsetninger og regelverk for felles billettering buss-båt-ferje.” Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss AS om forståelsen av gjeldende avtaler når det gjelder økonomisk ansvarsforhold for skyss av varig skadde elever i videregående skole. Fylkeskommunen har avvist kravet, og Nettbuss har tatt ut stevning mot fylkeskommunen for å få en rettslig avklaring på ansvarsforholdet. Saken var berammet til mars 2014, men ble utsatt på ubestemt tid da det fra domstolens side ønskes en avgjørelse i statsstøttesaken i ESA før nytt tidspunkt for hovedforhandling berammes. Det er ikke avsatt midler til dekning av krav fra Nettbuss. Fylkeskommunens nåværende avtaler med rutebilselskapene er fra 2009. ESA har vurdert disse avtalene, noe som førte til at ESA opprettet sak mot den norske stat. ESA mener at fylkeskommunen skulle ha kunngjort i EU-området at en hadde til hensikt å inngå disse avtalene, slik at også andre selskaper kunne ha meldt sin interesse. Dette ble ikke gjort. Samferdselsdepartementet har innrømmet brudd på de grunnleggende prinsippene i EØSavtalen om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. ESA har bedt om at den norske stat (og fylkeskommunen) iverksetter avbøtende tiltak. Norge har besvart ESAs krav og en Samferdsel 52


Økonomiplan 2015-2018

avventer nå ESAs konklusjon i saken. ESA har også åpnet en sak hvor det vurderes om ruteselskapene i Aust-Agder er tildelt ulovlig statsstøtte. ESA har i vår også bedt om informasjon omkring organiseringen av flybusstilbudet i fylket. Fylkeskommunen har gitt informasjon om dette, og en avventer tilbakemelding fra ESA. Tilskudd fra areal- og transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen Gjennom areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder. I 2014 ble det overført 1,5 mill kroner til dette arbeidet. Midlene gikk til å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 5 Arendal – Kristiansand, linje 39 Lillesand – Høvåg – Kristiansand og linje 40 Grimstad – Homborsund – Lillesand. Det legges til grunn at dette nivået videreføres, og det er forutsatt et tilskudd på 1,5 mill. kroner innenfor overføringen til AKT. Kollektivtilbud i distriktene (KID-ordningen) Den statlige tilskuddsordningen ”kollektivtilbud i distriktene” er foreslått endret. Det vil ikke bli gitt tilskudd til drift av transportmidler. Ordningen skal benyttes til investeringstiltak som ikke har driftskonsekvenser. Investering i kollektivknutepunkt vil bli prioritert ved tildeling av midler. Aust-Agder fikk ikke tildelt KID-midler i 2014 og igangværende prosjekter ble nedlagt. Det er ikke foreslått å søke om midler til konkrete prosjekter. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber administrasjonen fremme sak om søknad på KID-midler.” Videre ble det vedtatt å innarbeide 25 000 kroner per år i hele planperioden til videreføring av togtaxi på Vegårshei/tilbringertjeneste til Vegårshei stasjon. Båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya, For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Det forutsettes ikke vesentlige endringer i skysstilbudet i økonomiplanperioden. De økonomiske rammene opprettholdes. Det forutsettes ingen endringer i de kommunale bidragene. Noen av avtalene med båtselskapene indeksreguleres etter avtalte indekser. Dette medfører at endelig tilskudd for 2015 ikke kan fastsettes før høsten 2015 når de aktuelle indekser foreligger. Rapport ”Ferjetilbud for Arendal by og øyene rundt” ble lagt frem for fylkestinget 17.6.2014. Fylkestinget vedtok å ikke legge båttrafikken ut på anbud samtidig som fylkestinget ba om å få en utredning om pilotprosjekt for etablering av el-ferje med søknad om støtte fra Transnova. Det vil bli lagt frem egen sak om dette. Det er behov for en oppgradering av ferjeanløpene i Arendal for å gjøre dem sikrere og bedre for publikum. Det er også et ønske om ventebuer for publikum. Ferjene har behov for bedre tilrettelegging for landstrøm. Det legges opp til et samarbeid med Arendal kommune og Arendal Havn for å få gjennomført tiltakene. For å dekke fylkeskommunens bidra er det avsatt 500 000 kroner årlig fra 2015 til 2017. Det forutsettes et tilsvarende bidrag fra Arendal kommune. Samferdsel 53


Økonomiplan 2015-2018

Jernbane I forbindelse med sluttbehandlingen av NTP i stortinget ble det vedtatt at det skal utarbeides en Konseptvalgutredning (KVU) for sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. En slik sammenkobling vil være i tråd med regionale prioriteringer, og det må arbeides aktivt for at dette arbeidet blir gjennomført frem til neste NTP. Jernbaneverket har fått bestillingen fra departementet og er i gang med å planlegge arbeidet. Det forventes at fylkeskommunen blir involvert i planarbeidet. Telemark fylkeskommune har gjennom regional planstrategi foreslått at det i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune lages en Interregional plan for Grenlandsbanen som erstatning for vedtatt fylkesdelplan fra 1999. Planen skal avklare trase og knutepunkt og legge til rette for gjennomføring av Grenlandsbanen som sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Gjeldende fylkesdelplan og høyhastighetsutredning vil danne grunnlaget for ny interregional plan. Organisering av planarbeidet og økonomiske forpliktelser vil bli fremmet som egen sak. Arbeidet må samordnes med arbeidet med en KVU for den samme strekningen. Det vil bli drøftet med Telemark fylkeskommune og Jernbaneverket om når det er aktuelt å starte opp arbeidet med Interregional plan for Grenlandsbanen. Areal- og transportplan (ATP) I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging (ATP). ATP-planer skal legge opp til effektiv arealutnyttelse som bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Fylkeskommunen deltar i samarbeidet om langsiktige areal- og transportstrategier i Kristiansandsregionen. I tråd med fylkesutvalgssak 144/2012 og regional planstrategi 20122016 er det startet et arbeid for å lage en regional plan for ATP for kommunene Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland. I september 2014 ble det ansatt egen prosjektleder for prosjektet. Arbeidet med ATP gjennomføres som en regional plan hvor kommunene samt statlige og regionale etater deltar. Rammer, ambisjoner og forventninger til prosjektet avstemmes derfor i dialog med berørte kommuner gjennom et planprogram. Dette ATPsamarbeidet vil også drøfte transportutfordringene i planområdet. Det avsettes 600 000 kroner årlig i tre år som fylkeskommunens andel til ATP-arbeidet. Transporttjeneste for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det er vedtatt eget reglement for ordningen. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet.

Samferdsel 54


Økonomiplan 2015-2018

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunen har et samordningsansvar for arbeidet med næringsutvikling hvor hovedoppgaven er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig regional utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft.

3.7.1 Mål

Aust-Agder fylkeskommune skal: • •

legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og bidra til iverksettelse av tiltak for å videreutvikle og styrke eksisterende næringsliv, samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak.

3.7.2 Føringer

Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer. Nasjonale føringer I forslag til statsbudsjett for 2015 legges det opp til at de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i hele landet. Dette innebærer at en støtter opp om lokale og regionale fortrinn, sikrer vekstkraften i både større og mindre arbeidsmarkeder og gjennom dette legger til rette for en balansert regional utvikling. Fordelingsmodellen fra 2014 skal sikre at størst mulig ressurser tildeles områder med særlige utfordringer knyttet til svak folketallsutvikling, store avstander, sysselsetting, arbeidsmarked og levekår. Midlene skal medvirke til å styrke vekstkraften og sikre gode levekår i alle deler av landet. De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over post 60 skal hovedsakelig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Regjeringen vil innrette den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Regjeringen har startet arbeidet med å fornye regionalpolitikken gjennom å ha en bredere tilnærming. Innsatsen skal rettes mot å bedre næringslivets generelle rammebetingelser. Gode rammebetingelser er blant annet vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur. Den distriktspolitiske innsatsen målrettes ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak. I forslag til statsbudsjett legges det opp til at de regionale utviklingsmidlene via fylkeskommunene videreføres i 2015 på om lag samme nivå som for 2014. Totalt foreslår regjeringen å sette av 1 144,6 mill. i 2015 under posten "Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling". Dette tilsvarer ca. 2 prosent reduksjon fra 2014.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 55


Økonomiplan 2015-2018

Midlene skal medvirke til å styrke verdiskaping og sysselsetting gjennom å legge til rette for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, utvikle gode lokale og regionale rammevilkår for næringslivet og bidra til en kompetanseheving i befolkningen. Utvikling av attraktive regionale og lokale senter for innbyggere og næringsliv står sentralt. Følgende hovedmål er vedtatt for programkategori 13.50, distrikts- og regionalpolitiske virkemidler: 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 2. Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning. 3. Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv. St.meld. nr. 9 om landbruks- og matpolitikken (2011-2012) har økt nasjonal matproduksjon som et hovedmål. Dette skal blant annet oppnås gjennom økt regionalisering hvor Agder er pekt på som en region som særlig skal tilgodeses. Nåværende regjering har også økt matproduksjon som hovedmål, men har signalisert at dette ønskes gjort gjennom strukturelle endringer og større driftsenheter. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. Regionplanen fokuserer på økt samhandling som skal bidra til ambisiøse mål og gode resultater. Et samordnet virkemiddelapparat vil i større grad kunne bidra til å fremme entreprenørskap og stimulere til utvikling av små og mellomstore bedrifter i hele regionen. Satsing på økt kompetanse står sentralt for å utvikle et innovativt og konkurransedyktig næringsliv som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Landbruksmeldingen for Aust-Agder ble vedtatt i juni 2012. Den viser hvordan landbruket kan bidra til måloppnåelse av Regionplan Agder 2020 gjennom beskrivelse av 17 satsingsområder. Gjennomføring er i stor grad avhengig av det regionale fellesskapet og god samhandling med landbruksnæringen. Fra 2013 er det opprettet et landbruksforum som skal sikre dette, og bidra til at fylkestinget kan påvirke nasjonale rammebetingelser for landbruksnæringen i regionen. Konsesjonskraftsinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 57,9 mill. kroner i 2015. Dette er en nedgang fra 65 mill. kroner i 2014. Konsesjonskraftinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. I 2013 vedtok fylkestinget i sak 56/2013 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter” at det kan brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1. 2. 3. 4. 5.

Infrastruktur Kompetanse og opplæring Tiltak og planleggingsprosjekter Bransjerettede tiltak Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter

Næring og regionale utviklingsprosjekter 56


Økonomiplan 2015-2018

Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder og kan benyttes til infrastruktur, kompetanse og opplæring samt tiltaks- og planleggingsprosjekter. Midlene skal ikke brukes til ordinær drift. Det er vedtatt følgende handlingsregel i retningslinjene: ”Bruk begrenses til 30 % av de midler som er tilgjengelige, etter at det er satt av midler til Rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner årlig. Figuren viser utviklingen i perioden 2002-2015 for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og fylkeskommunens konsesjonskraftsandeler. For økonomiplanperioden må en regne med en reduksjon i konsesjonskraftsinntektene. 120

100

80 Kons. kraft KMD

60

Sum 40

20

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Prognosen for konsesjonskraftinntekter viser at en vil motta 58 mill. kroner i 2015, 52 mill. kroner i 2016, 52 mill. kroner i 2017 og 43 mill. kroner i 2018. Selv om det er stor usikkerhet knyttet til prognosen må en regne med at fylkeskommunen vil disponere mindre ressurser til distrikts- og regionalutvikling i årene som kommer.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 57


Økonomiplan 2015-2018

I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse i 2015. Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2014

2015

KMD

23 820

24 150

Konsesjonskraftinntekter

65 042

57 958

88 862

82 108

2 042

0

Strategi for økt økonomisk handlefrihet

10 000

10 000

RUP Agder

18 095

11 975

Sum Til bufferfond

Langsiktige bevilgninger RUP Agder

4 790

RUP Aust-Agder

55 955

51 400

Udisponert ramme

2 770

3 942

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden Konjunkturbarometerets bedriftsundersøkelse fra Agder 2014 viser at bedriftene er noe mer avventende i sin optimisme til fremtiden sammenlignet med året før. Hvert år skapes det ca. 10–15 % nye arbeidsplasser, og nesten like mange legges ned. De nye jobbene er gjennomgående mer kunnskapsorienterte enn de som forsvinner. Tradisjonelle arbeidsintensive industribedrifter nedbemannes, mens nye arbeidsplasser ofte forutsetter høyere utdanning. Næringslivet på Agder har en svært ensidig industristruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. En ensidig næringsstruktur vil bidra til en næringsmessig sårbarhet. Oljerelaterte utstyrsleverandører har hatt en betydelig vekst på Agder de siste årene. Næringen domineres av store bedrifter som er datterselskaper av internasjonale konsern og påvirkes sterkt av internasjonale konjunkturer. En ytterligere nedgang i oljeprisen vil kunne medføre nedgang i etterspørsel og nedbemanning i oljeserviceindustrien. Ifølge SSBs investeringsstatistikk anslår oljebransjen en betydelig nedgang i investeringene i 2015. Innenfor landbruket går utviklingen i retning av færre bruk og arbeidsbesparende produksjonsprosesser noe som kan medføre store endringer for landbruket i Aust-Agder. Tall fra SSB viser at Norge har det høyeste inntektsnivået av samtlige 34 OECD-land. Tallene er korrigert for ulikheter i valutakurser og prisnivå mellom landene. Det går også frem av statistikken at det er små regionale inntektsforskjeller i Norge. Et høyt utdannelsesnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og dermed god lønnsomhet i næringslivet. Det er lavest andel personer med høyere utdanning i spredtbygde områder i Aust-Agder. KMDs rapport ”Regionale utviklingstrekk 2014” viser at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå, FoU og økonomiske vekst.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 58


Økonomiplan 2015-2018

Sysselsetting Aust-Agder hadde en sysselsettingsvekst på 326 personer (0,7 %) fra 2012 til 2013. Sysselsettingsveksten kommer fra offentlig og privat tjenesteyting. NAVs bedriftsundersøkelse i Aust-Agder for 2014 viser at Aust-Agder har den svakeste sysselsettingsforventningen i landet. Sysselsettingsforventningen er redusert fra 6 prosent i 2012 til -1 prosent i 2014. Sammenlignet med landet for øvrig er Aust-Agder det fylket med lavest nettoandel bedrifter som venter fremtidig vekst, noe som kan føre til redusert etterspørsel etter arbeidskraft i 2015. Entreprenørskap og innovasjon Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Aust-Agder har en økning i antall nyetablerte foretak fra 2012 til 2013. I første og andre kvartal i 2014 er det etablert 617 bedrifter, som er en økning på 70 bedrifter sammenlignet med samme periode året før. Deler av fylket ligger på landstoppen når det gjelder antall nyetableringer per 1 000 innbyggere. Entreprenørskapsfrekvensen er relativt høy i Norge, men få gründere skaper vekstbedrifter. Manglende kunnskap om innovasjon i forretningsmodeller, tilgang på investorkapital og innovasjonsnettverk trekkes frem som sentrale utfordringer i landsdelen. Tiltak i planperioden Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør med blant annet ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til tydeligere rollefordeling mellom virkemiddelaktørene. Det omfattende støttesystemet for entreprenørskap som finnes i Aust-Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA og Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og skape nye samarbeidsformer omkring FoU og innovasjonsrettede aktiviteter. Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i privat og offentlig sektor står sentralt i planperioden. Tilrettelegging for nyetableringer og økt fokus på tiltak som kan bidra til å løfte frem etableringer med vekstpotensial er viktige satsingsområder for å bidra til økt regional konkurransekraft. Ny bedrifter må dyrkes frem til erstatning for virksomheter som legges ned. En aktiv deltakelse i internasjonale programmer kan utløse ressurser og bidra til flere satsinger knyttet til entreprenørskap og innovasjon. For å styrke den internasjonale satsningen foreslås det utarbeidet en smart spesialiseringsstrategi knyttet til VINN Agder. Smart spesialisering er en EU-metodikk, som innebærer at regioner må ta grep om forskningspolitikken. Ved å utvikle en smart spesialiseringsstrategi vil regionen ta bevisste strategiske valg fokusert på sterke sider og fremvoksende næringer.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 59


Økonomiplan 2015-2018

4. HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2015-2018 på de ulike sektorene. I det følgende gis det en beskrivelse av de tiltakene som ikke er beskrevet under de ulike sektorene før det gis en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. Generelle tiltak De generelle tiltakene er tiltak som gjelder alle eller flere sektorer. Effektiviseringskrav (%-kutt) Det er innarbeidet 3 mill. kroner i effektiviseringskrav i 2015, noe som tilsvarer ¼ %. Fra 2016 er dette økt til 6 mill. kroner per år i effektiviseringskrav. Dette bør kunne gjøres uten skadevirkninger for kapasitet og kvalitet på tjenestene. Felles arkiv, sentralbord, fakturamottak Det arbeides med mulighetene for å samle arkivfunksjonen og sentralbord for alle fylkeskommunale virksomheter på et sted. Videre er det innført felles fakturamottak som medfører at alle fylkeskommunens fakturaer mottas og scannes på ett sted. Ved å samle disse funksjonene vil en trolig kunne redusere noe på bemanningen. Et forsiktig anslag gir 0,5 mill. kroner i innsparing i 2015 og 1,0 mill. kroner per år fra 2016. Seniortiltak I økonomiplanen 2014-2017 ble det lagt opp til å fjerne disse tiltakene fra 2015 med en innsparingseffekt på 3,9 mill. kroner i 2015 stigende til 5 mill. kroner i 2017. Det var lagt opp til å vurdere dette sammen med arbeidstakerorganisasjonene i forkant av en politisk sak om dette. Det har ikke vært kapasitet til å gjennomføre disse vurderingene. Samtidig vurderer fylkesrådmannen fylkeskommunens økonomiske situasjon slik at det er mindre behov for dette tiltaket nå. Det er derfor ikke foreslått i kutt i seniortiltakene.

Hovedoversikter 60


Økonomiplan 2015-2018

I tabellen som følger har beløpene som gir en innsparing positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn. 2015

2016

2017

2018

3 000

6 000

6 180

6 370

500

1 000

1 000

1 000

-20 000

-30 000

-40 000

-40 000

-1 000

-1 030

-1 060

-1 090

500

1 000

1 030

1 060

Økt ramme ekstraordinært vedlikehold, ansvar 512

-800

-800

-800

-800

Nytt tak på fylkeshuset, økte leiekostnader

-270

-420

-430

-440

Friluftsløftet

-800 -550

-1 700

400

900

260

-320

-340

-360

-500

-500

-500

-500

-1 000

-2 100

-1 500

-800

-800

-800

-800

800

1 700

2 400

2 400

-600

-1 300

-1 339

-1 379

Generelle tiltak Effektiviseringskrav (%-kutt) Felles arkiv, sentralbord, fakturamottak Økt driftsfinansiering Sentrale styringsorganer Landskonferanse for fylkeseldreråd

-200

Økte utgifter IKT-prosjekter Innsparing ved ny revisjonsordning

Utdanning Elevtallsutvikling Endring i antall avlagte fagprøver Tilskudd til nye lærebedrifter Lokalt innføringsprosjekt, skoleadm. system Utstyrsbevilgning til 2012 - nivå Gull- og sølvarbeid, Setesdal vidaregåande skule, Valle Drift av HiA bygningen Tapte inntekter/ekstra utgifter ombygging fjøs

-500

Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Åmli SMI-skolen, 1,0 stilling videregående opplæring

1 000

3 000

3 090

3 183

-750

-773

-796

-820

-330

-800

-824

-350

-360

-370

PPT, 1,0 stilling fra 1.8.2016 Økt rådgiverressurs, Møglestu 0,5 stilling fra 1.8.2015

-150

Tannhelse Panoramarøntgen store klinikker

-600

-600

-1 500

-1 500

-1 500

-1 500

Tilskudd til fartøyvern

-400

-410

-420

-430

Oppfølging bibliotekplanen

-250

-250

Videreføring av den kulturelle bæremeisen

-200

Ny tannhelseplan Kultur

Kulturkort for ungdom

300

310

320

330

-550

-570

-590

-610

Trafikksikkerhetsarbeid

-1 000

-1 030

-1 060

Oppfølging SVV, samhandlingsprosjekt

-1 000

-1 030

-1 060

Tilrettelegging for fergedrift i Arendal

-500

-500

-500

Innsparing ved anbudsutsetting, buss

6 000

6 000

6 000

6 000

-21 060

-27 803

-33 435

-29 770

Samferdsel og veg Myra sykkelpark

Sum alle tiltak

Hovedoversikter 61

-1 090


Økonomiplan 2015-2018

I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2015-2018. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner. 2015

2016

2017

2018

17 500

28 600

45 700

49 400

-21 100

-27 800

-33 400

-29 800

-800

-4 500

-11 100

-19 400

-4 400

-3 700

1 200

200

4 400

3 700

-1 200

-200

0

0

0

0

Til disposisjon, jf. grunnbudsjett , kap. 2.3 Nye tiltak Renter og avdrag nye investeringer Rest Bruk av disposisjonsfond

Sum

Det fremkommer av tabellen ovenfor at en har brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse i 2015 og 2016. For årene 2017 og 2018 vil en ha et overskudd som foreslås avsatt til disposisjonsfond. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole og fortsatt høyt investeringsnivå. Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på i underkant av 38,9 mill. kroner. Ved utgangen av 2018 vil disposisjonsfondet være på 32,2 mill. kroner. Vedtak i fylkestinget Nytt pkt. 1 Fylkestinget vedtar økonomiplan 2015-2018 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag : (Summer: x1000)

Driftsbudsjettet Tvedestrand og Åmli vgs avd. Åmli Setesdal vg skule. Avdeling Valle Prosjekt. Styrking av forebyggende arbeid innen rus, psykiatri og mobbing i den vg skolen. Lørdagsskolen Bokbyen. Driftsstøtte Togtaxi Kvalitetsutvikling vg opplæring Aust-Agder musikkråd Aust-Agder Idrettskrets. Prosjekt: Aktiv på dagtid. VG 2 ambulansefag Møglestu vg. skole Endring pga regnefeil i dep. Fagskolen. Renter og avdrag.Red. driftsfinans. fv. Økt lånefinansiering Fra FrP: Etterslep.Veivedlikehold Sum utgifter

Tekst punkt

2015

4 18

19

2016

2017

2018

1 000 800 2 000

3 000 1 700 2 000

3 090 2 400 2 000

3 183 2 400

290 150 25

290 150 25 1 000

290 150 25 1 000

290 150 25 1 000

535 957 70

1 310 1 000 471

1 310 1 000 1 253

1 310 1 000 2 042

6 027

2 000 12 946

2 000 14 518

11 400

100 100

20

Hovedoversikter 62


Økonomiplan 2015-2018

Finansiering Bruk av disposisjonsfond Redusert driftsfinansiering fylkesveger Sum finansiering

2 027 4 000 6 027

2 946 10 000 12 946

4 518 10 000 14 518

2 400 9 000 11 400

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2015 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i pkt 1 og tekstforslaga. 3. Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Åmli videreføres inntil ny skole i Tvedestrand står klar. Da avvikles undervisningsavdelingen i Åmli. 4. Det legges frem egen sak om utfordringer rundt Setesdal vidaregåande skule, avd. Valle til fylkestingets møte i februar 2015. 5. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2015 slik det fremgår av vedlagte dokument. 6. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 51,2 mill. kroner i 2015. 39,6 mill. kroner avdras over 30 år og 11,6 mill. kroner avdras over 20 år. 7. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2015. 8. Det gjøres følgende stillingsendringer: • • • • •

1 stilling som lærer ved SMI-skolen opprettes. 0,5 stilling som rådgiver ved Møglestu videregående skole opprettes fra 1.8.2015. 0,5 stilling som vaktmester og 0,5 stilling som kjøkkenassistent ved Sam Eyde videregående skole inndras. 1 stilling som rådgiver (arkeolog) ved fylkesrådmannens kontor opprettes. 1 toårig prosjektstilling ved fylkesrådmannens kontor opprettes.

9. Fylkesutvalget får fullmakt til: • •

å behandle saken om effektanalyse av regionale utviklingsmidler forvaltet av fire regionale næringsfond og etablerertilskudd og bedriftsrettede tilskudd forvaltet av Innovasjon Norge Agder når effektanalysen foreligger. å behandle saker vedrørende bruk av udisponert ramme innen kollektivtrafikk.

10. Delegeringsreglementet vedtatt i fylkestingssak 59/2014 gjøres gjeldende fra 1.1.2015. Tekstforslag fra posisjonen: 11. Ny videregående skole i Tvedestrand bygges som plusshus. 12. Fylkestinget ønsker en strategi for etablering av hurtigladestasjoner i Aust-Agder.

Hovedoversikter 63


Økonomiplan 2015-2018

13. Budsjetterte, ikke disponerte midler til fylkesveier for 2014 overføres som økt ramme for investeringer i 2016-2017. Trafikksikkerhetstiltak prioriteres. Fylkestinget forutsetter at midlene for 2015 benyttes i løpet av året i henhold til prioriteringene i fylkesveiplanen. 14. Fylkestinget ber administrasjonen fremme sak om søknad på KID-midler. 15. Fylkestinget ber fylkesordfører, varaordfører og opposisjonsleder ta kontakt med sentrale myndigheter og synliggjøre behovet for forserte statlige investeringer og aktivitet i en landsdel med økende arbeidsledighet. 16. Fylkestinget ber administrasjonen avklare forutsetninger og regelverk for felles billettering buss-båt-ferje. 17. Fylkestinget ønsker større fleksibilitet i bruk av kort for skoleskyss. 18. Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen i 2015 i samarbeid med kommunene og Fylkesmannen. Kompetanseheving må skje på skolenivå. Vi foreslår bl.a. en stor felles konferanse og en pris til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Vi ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet med elevenes psykiske helse ved å sette av midler til fagpersoner innen psykiatri. Hvordan dette best bør organiseres med tilsetting, arbeidstid osv. må utredes av administrasjonen i samarbeid med skolene. Dette må også ses i sammenheng med mobbing. 19. Fylkestinget er kjent med at det er ubrukte midler til dette formålet på 2014budsjettet, og forutsetter at disse overføres til 2015 slik at den totale rammen blir på nivå med det som er bevilget for 2014. 20. Fylkesordfører/-varaordfører bes gå i dialog med NAV sammen med Aust-Agder idrettskrets for å balansere øvrige bidragsytere inn i prosjektet. 21. Fra FrP: I forbindelse med utskifting av taket på fylkeshuset ber fylkestinget administrasjonen å vurdere montering av solcellepanel på hele eller deler av taket. 22. Fra FrP: Fylkestinget ber om en sak som beskriver status om status for utbygging av fiber/mobil/bredbånd, og hvilke investeringer som er nødvendige for å oppnå ønska mål. 23. Fra FrP: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå mulige områder for forenkling i den fylkeskommunale forvaltning og ansvarsområder. Fylkesrådmannen bes komme tilbake til Fylkestinget om det er områder man kan arbeide opp mot departement for å få forsøksordninger, frifylkestatus, med videre, innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. 24. APs tekstpunkt 16: Fylkestinget ber om å få en sak om innføring av strengere retningslinjer ved anbud og innkjøp, knyttet til tiltak mot sosial dumping og for et godt arbeidsliv, samt en strengere praktisering av kravet om lærlinger/lærekandidater. Det vises i den forbindelse til tiltak innført av Skien kommune. 25. APs tekstpunkt 17. Fylkestinget ber om å få en sak om utarbeidelse av en lokal samfunnskontrakt for å styrke arbeidet med formidling av lærlinger og lærekandidater. Hovedoversikter 64


Økonomiplan 2015-2018

Tillegg fra posisjonen: Kontrakten må inneholde konkrete målsetninger for stat, fylkeskommune og kommuner samt være sektorisert. 26. APs tekstpunkt 18: Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen skal engasjere seg i arbeidet for å få etablert Sørlandslab (Mechatronic Innovation Lab) i tilknytning til Universitetet i Agder, og ber om å få en sak på hvordan dette kan gjøres. 27. APs tekstpunkt 8. Det er et mål for grunnopplæringen i Norge at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. For å øke gjennomføringen i Aust-Agder utredes tiltak med gjennomføringsklasse for å tilby korte, intensive kurs for elever som har stryk i fag. 28. Fylkestinget ber om at det i saken om arbeidet med klima, energi og klimanøytralitet legges fram forslag til hvordan ubrukte midler til klima- og miljøtiltak skal benyttes eller disponeres innen 2015 samt hvilke ytterligere muligheter og behov det finnes i resten av økonomiplanperioden. Fylkestinget ønsker å prioritere tiltak som reduserer klimautslippene og dermed også behovene for å kjøpe klimakvoter for å oppnå klimanøytralitet (fra Sv). Bruk av konsesjonskraftinntekter I 2013 vedtok fylkestinget i sak 56/2013 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter” at det kan brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1. 2. 3. 4. 5.

Infrastruktur Kompetanse og opplæring Tiltak og planleggingsprosjekter Bransjerettede tiltak Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter

Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder og kan benyttes til infrastruktur, kompetanse og opplæring samt tiltaks- og planleggingsprosjekter. Midlene skal ikke brukes til ordinær drift. Det er vedtatt følgende handlingsregel i retningslinjene: ”Bruk begrenses til 30 % av de midler som er tilgjengelige, etter at det er satt av midler til Rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner årlig. I fylkesrådmannens forslag er det innarbeidet bruk på 12,9 mill. kroner, noe som er 0,1 mill. kroner under det som følger av handlingsregelen.

Hovedoversikter 65


Ă˜konomiplan 2015-2018

Tabellen nedenfor viser bruk av konsesjonskraftinntekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsomrĂĽder i 2015. (alle tall i tusen kroner)

2015

Kvalitetsutvikling i de videregĂĽende skolene

3 000

ElevPCer

4 000

Regionplan Agder 2020, sekretariat

560

Folkehelse

1 000

Aust-Agder kulturhistoriske senter

4 385

Sum alle

12 945

Hovedoversikter 66


Økonomiplan 2015-2018

5. SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse.

5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2015 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabellen viser også finansieringen av investeringsprosjektene. Totalt 2015-2018

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP

2015

2016

5 200

1 300

1 300

Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10

60 000

30 000

30 000

Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad

145 500

3 500

Ny videregående skole, Tvedestrand

243 000

Driftsbygning, Tvedestrand og Åmli avd. Holt

2017

2018

1 300

1 300

38 000

60 000

44 000

3 000

10 000

80 000

150 000

17 000

4 000

26 000

5 000

HiA-bygget, tilpasninger m.m.

8 000

8 000

Lys fv 416, Vinterkjær - Østbø

6 300

6 300

333 700

64 700

99 000

85 000

85 000

827 700

121 800

195 300

230 300

280 300

Driftsmidler

222 200

47 300

51 300

61 300

62 300

Merverdiavgiftskompensasjon

160 500

23 300

37 600

44 800

54 800

Lån

445 000

51 200

106 400

124 200

163 200

827 700

121 800

195 300

230 300

280 300

Fylkesveger Sum investeringer Finansiering:

Sum finansiering

Avdragstid

En har lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at investeringer i bygningsmassen for Sam Eyde videregående skole og flytting av Blakstad videregående skole er innarbeidet med 40 års avdragstid, mens investeringer i fylkesveger er innarbeidet med 20 år. Nye investeringer i bygninger er innarbeidet med 30 års avdragstid. Fra 2014 stilles det krav til at all merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal føres i investeringsregnskapet og ikke lenger kan inngå i grunnlaget for låneopptak. Dette er i samsvar med den praksis Aust-Agder fylkeskommune har hatt helt siden ordningen ble innført.

Samlet oversikt investeringer 67


Økonomiplan 2015-2018

5.2 Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden. År

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler

30,7

46,9

58,0

45,5

46,1

41,8

1 153,8

1 188,8

1 193,2

1 252,7

1 332,7

1 451,7

923,5

959,7

972,8

1 041,1

1 129,9

1 257,7

10 236

10 452

10 380

10 779

11 340

12 211

8 193

8 437

8 463

8 959

9 615

10 579

Total lånegjeld per 31.12. i mill. kroner Total lånegjeld per 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videreutlån Lånegjeld per innbygger i kroner Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videreutlån

For 2013 er driftsfinansiering av investeringer inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet og midler avsatt i driftsregnskapet. Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Billettering AS/Agder kollektivtrafikk AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen as, Setesdal Vegfinans AS (t.o.m.2014) og Næs Jernverksmuseum.

Samlet oversikt investeringer 68


Økonomiplan 2015-2018

6. VEDLEGG I henhold til kommuneloven § 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap Budsjett 2013 2014

Budsjett 2015

2016

Økonom iplan 2017

2018

Skatt på inntekt og formue 1)

509 554

526 000

548 200

567 400

587 200

607 700

Ordinært rammetilskudd 1)

719 095

800 200

833 943

862 300

897 300

918 900

12 499

12 000

12 000

12 000

12 000

12 000

Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd

94 856

80 845

69 950

72 885

75 674

77 820

1 336 004

1 419 045

1 464 093

1 514 585

1 572 174

1 616 420

Renteinntekter og utbytte 3)

25 751

14 170

15 470

15 952

17 536

19 023

Renteutgifter, prov., finansutg.

39 188

33 805

33 367

34 688

38 458

43 116

Avdrag på lån

32 548

36 828

38 100

39 970

41 203

45 540

Netto finansinntekter/-utgifter

45 985

56 463

55 997

58 706

62 125

69 633

-

-

-

-

-

-

61 837

2 842

800

800

2 000

1 000

243 314

2 320

-

-

-

-

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

10 650

-

-

-

-

-

Bruk av ubundne avsetninger

65 487

7 156

6 427

6 646

4 518

2 400

Bruk av bundne avsetninger

202 166

2 027

-

-

-

-

Netto avsetninger

26 848

-4 021

-5 627

-5 846

-2 518

-1 400

Overført til investeringsbudsjettet 5)

48 451

36 300

47 300

51 300

61 300

62 300

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

15 739

-

-

-

-

-

Til fordeling drift

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

1 198 981

1 330 303

1 366 423

1 410 424

1 451 267

1 485 887

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 198 981

1 330 303

1 366 423

1 410 424

1 451 267

1 485 887

0

0

0

0

0

0

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 2.2.5. Fra 2016 har en lagt til grunn en vekstforutsetning på 300 mill. kroner per år. Av rammetilskuddet i 2015 gjelder 75,8 mill. kroner inntektsutjevning. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

Vedlegg 69


Økonomiplan 2015-2018

3. Renter og avdrag Når det gjelder renteinntekter har en tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 2,76 % i 2015, 2,86 % i 2016, 3,16 % i 2017 og 3,46 % i 2018. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 470 mill. kroner. Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 2,1 % i 2015, 2,2 % i 2016, 2,5 % i 2017 og 2,75 % i 2018. 4. Beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner i avsetning til forsikringsfond. Avsetningen er i økonomiplanen fremskrevet på samme nivå som i 2015. 5. Frem til 2014 er merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet. Inntektene er derfor innarbeidet i beløpet overført til investeringsregnskapet for 2013. Fra 2014 skal beløpet føres direkte i investeringsregnskapet. Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor. Budsjettskjema 1B Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 198 981

1 330 303

1 366 423

1 410 424

1 451 267

1 485 887

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v

119 126

125 555

125 302

127 811

130 145

132 780

Utdanningsformål

660 639

709 562

748 978

770 966

793 550

811 184

Helseformål

49 227

52 874

58 071

59 813

62 208

64 674

Kulturformål

89 887

90 731

100 614

103 476

106 481

109 501

Samferdsels- og vegformål

312 144

341 894

335 461

350 420

361 007

369 938

Næringsformål

-32 041

9 687

-2 003

-2 063

-2 125

-2 189

Fordelt slik:

Vedlegg 70


Budsjett 2015

1. VIRKSOMHETER Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

22 742

20 665

21 249

10,1%

Inntekter

3 492

3 415

4 688

2,3%

Netto utg.

19 250

17 250

16 560

11,6%

(beløp i hele 1000 kroner) 292 Grunnskoleundervisning Utgifter

Krav til effektivisering er innarbeidet med 60 000 kroner. SMI-skolen Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

3,0

3,0

3,0

-

19,0

18,0

18,0

1,0

2,6

2,6

2,6

-

24,6

23,6

23,6

1,0

Det foreslås opprettet 1,0 stilling som lærer. Skolens satsingsområder 2015 Synliggjort gjennom skolens virksomhetsplan er det lagt opp til følgende satsingsområder: • • • • • • • •

Øke kompetansen i IKT hos alle ansatte. Nytt sak-/arkivsystem ble innført i 2014, og kompetanse i dette systemet prioriteres. Øke sikkerheten for ansatte i forhold til utagerende elever. Arbeide med å utvikle et system for kvalitet på opplæringstilbudet i SMI. Innføre fast observasjonsperiode på 3 måneder for alle aktuelle elever. Utvikle system for mer gruppeundervisning av elever med psykiske vansker. Fortsette å bygge opp og utvikle avdeling for elever på videregående nivå. Styrke samarbeid med avgiverskolene. Styrke samarbeid med foreldre til elever ved skolen.

Virksomheter 71


Budsjett 2015

VIDEREGÅENDE SKOLER I det følgende gjør de videregående skolene rede for sine prioriterte satsingsområder for budsjettåret 2015. Skoleutviklingstiltakene er definert innenfor følgende områder: •

Læringsmiljø Målene omfatter elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer.

Læringsutbytte Målene omfatter elevenes resultater og pedagogisk organisering.

Gjennomføring Målene omfatter overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring.

Ledelse og kompetanse Målene omfatter læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse.

Læringsmiljø, læringsutbytte, gjennomføring og ledelse og kompetanse er registrert som styringsområder i det nettbaserte kvalitetsvurderings- og utviklingsverktøyet PULS, som ble tatt i bruk av de videregående skolene i 2012. PULS henter informasjon fra ulike kilder, som sammenstilles slik at det gir grunnlag for å analysere skolens virksomhet. Ved vurdering av data, kvalitetskjennetegn og kvalitetsbeskrivelser kan skolene identifisere hvor det bør settes inn et utviklingsarbeid, definere tiltak og vurdere framdriften på tiltakene. Siden 1999 har driftsutgiftene ved skolene blitt beregnet ut i fra normtall. Normeringen innebærer at driftsutgiftene blir beregnet i forhold til antall elevplasser og areal ved hver enkelt skole. I tillegg er utstyrsmidler normert etter antall klasser. En har lagt de samme prinsippene til grunn i budsjettet for 2015.

Virksomheter 72


Budsjett 2015

Tabellen som følger viser fordelingen fra høsten 2015. Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad. Klasser per skole

1

Elektrofag

3

Helse- og oppvekstfag

5

Tvedestrand og Åmli

Design og håndverk

Setesdal

1

Sam Eyde

2

klasser

16

2

1

22

1

8

1,5

2

5

Risør

Møglestu

Bygg og anleggsteknikk

Dahlske

Arendal

Neste skoleår, 2015/16

7

11

Idrettsfag 3

Musikk, dans og drama

3

2

7

32

3

9

9

15

4,5

4,5

Naturbruk

6

Restaurant- og matfag

2

Service og samferdsel

4

Studiespesialisering

29

4 5

Teknisk fagskole/helsefag

6 33

5

11,5 11,5

Teknikk og industriellprod. Sum klasser

11,5 10

6

Medier og kommunikasjon

41

Sum

8

6 10

2

4

1

5,5

3

9

4

16

1,5

20 6,5

76 26,5 6

30,5 17,5

86

17

23,5

248,5

Inneværende skoleår, 2014/15 Igangsatte klasser

32

41

28,5 16,5

85

Faktisk elevtall

876

749

505

275

1222

374

391

4 392

Fakt. kap.utn.

96

99

90

91

92

91

77

92

Virksomheter 73

18,5 24,5

246


Budsjett 2015

Ansvar 258 Møglestu videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

56 727

53 188

59 303

6,7%

Inntekter

1 176

1 286

4 506

-8,6%

Netto utg.

55 551

51 902

54 798

7,0%

Utgifter

10 254

10 924

12 285

-6,1%

72

76

528

-5,3%

10 182

10 848

11 757

-6,1%

321

218

523

47,2%

2

2

1

-

319

216

521

47,7%

67 302

64 330

72 111

4,6%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

1 250

1 364

5 035

-8,4%

66 052

62 966

67 076

4,9%

Krav til effektivisering er innarbeidet med 170 000 kroner. Møglestu videregående skole

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

4,4

4,3

4,3

0,1

Pedagogiske stillinger

62,0

60,3

61,6

1,7

Andre stillinger

17,0

17,0

17,0

-

Sum stillinger

83,4

81,6

82,9

1,8

Stillingstabell Ledere

Det foreslås opprettet 0,5 stilling som rådgiver fra 1.8.2015. Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 74


Budsjett 2015

Aktivitetstabell

Klasser Neste

Møglestu videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag

Service og samferdsel

skoleår

skoleår

skoleår

15/16

14/15

13/14

1 1 -

1 1 1

Vg1 Vg1 Vg2

Interiør og utstillingsdesign

1 1 -

Vg1 Vg2 Vg2 Vg2

Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeider Helseservicefag

2 1 2 1

2 1 2 1

2 1 2 1

1 1 1 1

1 1 1

0,5 1 2 1

1 0,5 0,5 2 1 1 1

1 0,5 0,5 1 1 2 1

1 0,5 0,5 2 1 -

2,5 0,5 1 2,5 0,5 2,5 0,5 1,5

2,5 0,5 1 2,5 0,5 1,5 0,5 1,5

2,5 0,5 1,5 0,5 2 1,5

30,5

28,5

27

564

545

Vg3 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Vg3 Restaurant- og matfag

Innevær. Forrige

Vg1 Vg2 Vg2 Vg1 Vg2 Vg2 Vg3

Helsesekretær Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Matfag kokk og servitørfag IKT servicefag Salg, service og sikkerhet Fagopplæring i skole

Studiespesialisering

Vg1 Vg1 Formgiving Vg1 Minoritetsspråklige Vg2 Vg2 Formgiving Vg3 Vg3 Formgiving Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall

505

502

Faktisk kapasitetsutnytting

90 %

92 %

28,5

28

Sum klasser vedtatt budsjett

30,5

Skolens satsingsområder 2015 Læringsmiljø Satsingsområdet ”Bedre læringsmiljø” er så langt finansiert med midler fra Udir., og har resultert i forpliktende holdninger, satsinger og rutiner i klasserommene. Hovedsatsinga har vært: Klasseledelse, relasjonsarbeid og tilpassa opplæring. Elevundersøkelsen viser at satsingsområdet har gitt en positiv endring. Prosjektet har nå sitt fokus på relasjonskompetanse og tilpassa opplæring. Møglestu vgs har også dannet et spredningsnettverk sammen med fire andre videregående skoler. I forbindelse med oppstart skoleåret 2014-15 har skolen hatt et økt fokus på tilpassa opplæring i samarbeid med PPT. Ledelsen vil arbeide for at det utarbeides klare standarder i løpet av skoleåret. Innen Prosjekt til fordypning (PTF) jobbes det også med standarder og kvalitet.

Virksomheter 75


Budsjett 2015

Resultatmål: Skolen arbeider for i større grad å være en vi-skole, der det finnes forpliktende standarder for bl.a. klasseledelse, tilpassa opplæring og skolemiljø. Skolen henter bevisst inspirasjon fra skoler som har lyktes. Tiltak: - Fronter brukes aktivt av alle klasser i forhold til faglig tilrettelegging. - Møglestu vgs utarbeider forpliktende standarder innen ”Bedre læringsmiljø” primært basert på Thomas Nordahl sin forsking. - Miljøarbeid vil fortsatt være en viktig del av skolens læringsmiljø. Gjennomføring Dataene i PULS kan tyde på at for mange elever ved skolen har bedre mulighet for gjennomføring enn de viser, og time-/dagsfraværet er større enn skolen ønsker. Inntakspoengene tilsier at vi må kunne forvente et noe bedre gjennomføringsresultat. Skolen har 2,9 % sluttere skoleåret 2013/14. Slutterne er samtidig godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Rådgiverteamet og elevkontakten følger opp disse, og Møglestu har et godt samarbeid med Oppfølgingstjenesten og kommunens SLT-gruppe (Kriminalitetsforebyggende arbeid). Resultatmål: - Elevfraværet er redusert i forhold til skoleåret 2013-14. - Flere elever enn i skoleåret 2013-14 har fullført og bestått. Tiltak: -

Alle klasselærerråd har fraværsoppfølging som tema på klasselærerrådene. Utvidet ledergruppe er aktive i fraværsoppfølginga. Foreldrene involveres i enda større grad i fraværsoppfølginga. Skolen vil ha spesiell fokus på underyterne.

Læringsutbytte Skolen har varierende resultater på eksamenskarakterer og standpunkt, noe over og noe under landsgjennomsnittet. Skolen vurderer de samlede resultatene som rimelig nær middels. Antall vedtak om spesialundervisning har gått ned, og elevene ivaretas gjennom tipassa opplæring. Resultatmål: Skolen vil jobbe for å heve karaktergjennomsnittet i de fleste fag – både standpunkt og eksamenskarakterer. Statistiske opplysninger viser at det er potensial for dette. Tiltak: - Den enkelte faglærer setter større forventninger til elevene. - Enda bedre tilpasning/tilrettelegging av fagstoffet vil gi både de svake og de sterke elevene mer å strekke seg etter. Ledelse og kompetanse - Skolen har dette skoleåret 4 lærere/ledere med på kompetanseheving med statlige etterutdanningsmidler. - 5 lærere deltar i fylkeskommunens hospiteringsprogram. - Skolen har 2 ledermentorer.

Virksomheter 76


Budsjett 2015

-

I forbindelse med ”Bedre læringsmiljø” har skolen et nettverkssamarbeid med 4 andre videregående skoler. Skolen har etablert mentorordning for nye lærere. Ledelsen scorer grønt på personalundersøkelsen (tilfredse lærere). Skolen har forpliktende undervisningsevaluering fra elevene. Skolen har utarbeidet rutinebeskrivelser innen ca. 25 områder. Skolen har gode rutiner for varsling og oppfølging av bekymringsmeldinger.

Resultatmål: - Skolens personale er aktivt engasjert i kursvirksomhet, etterutdanning og videreutdanning. Tiltak: -

Skolen lager egen kompetansehevingsplan. Ledelsen motiverer til å søke statlige etterutdanningsmidler. Skolen setter i gang intern etterutdanning innen IKT. Skolen bruker FYR-kontaktene og fylkeskommunens støtteapparat mer bevisst. Fagforadeltakere er mer bevisste på tilbakemeldinger til avdelingene. Skolen har større fokus på NDLA (Norsk Digital Læringsarena).

Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

235 Kursvirksomhet

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

39 604

34 740

39 699

14,0%

Inntekter

2 408

2 321

2 442

3,7%

Netto utg.

37 196

32 419

37 257

14,7%

1 469

1 386

1 307

6,0%

11

10

6

10,0%

1 458

1 376

1 301

6,0%

Utgifter

0

0

192

-

Inntekter

0

0

0

-

Netto utg.

0

0

192

-

Utgifter

697

1 012

1 004

-31,1%

Inntekter

697

1 012

2 654

-31,1%

0

0

-1 650

-

41 770

37 138

42 202

12,5%

Utgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

Budsjett

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

3 116

3 343

5 102

-6,8%

38 654

33 795

37 100

14,4%

Krav til effektivisering er innarbeidet med 100 000 kroner.

Virksomheter 77


Budsjett 2015

Risør videregående skole

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

2,9

2,7

2,7

0,2

Pedagogiske stillinger

34,5

31,0

30,8

3,6

Andre stillinger

15,1

15,1

15,1

-

Sum stillinger

52,6

48,8

48,6

3,8

Stillingstabell Ledere

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser Neste

Risør videregående skole Design og håndverk Elektrofag

Vg1 Vg1 Vg2

Elenergi

Medier og kommunikasjon Vg1

Innevær. Forrige

skoleår

skoleår

skoleår

15/16 1 1 1

14/15 1 1 1

13/14 1 1 1

1

1

1

Vg2

Medier og kommunikasjon

1

1

1

Vg3

Medier og kommunikasjon

1

1

1

1

1

1

1

1

1

Vg1

2

2

1

Vg2

2

1

1

Vg3

1

1

1,5

Teknikk og industriell prod. Vg1

2

2

2

1

1

1

Service og samferdsel

Vg1 Salg, service og sikkerhet

Studiespesialisering

Vg2

Industriteknologi

Vg3

Fagopplæring

Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser

1

1

1

0,5

0,5

0,5

17,5

16,5

16

303

286

Elevplasser Faktisk elevtall

275

270

Faktisk kapasitetsutnytting

91 %

94 %

13,5

14

Sum klasser vedtatt budsjett

17,5

Skolens satsingsområder 2015 Læringsmiljø Målinger viser at skolen har gode resultater når det gjelder elevdemokrati, men at det fremdeles er et forbedringspotensial når det gjelder elevenes innflytelse på det daglige arbeidet i klasserommet. Mange av skolens elever gir uttrykk for at de får lite støtte hjemmefra til skolearbeidet.

Virksomheter 78


Budsjett 2015

Resultatmål: • Elevundersøkelsen viser framgang på spørsmål om støtte hjemmefra. • Elevundersøkelsen viser framgang på spørsmålene om elevdemokrati og elevmedvirkning. Tiltak: • Gjennomføre temakvelder om skole og utdanning for foresatte. • Følge opp og evaluere systemet for elevenes evaluering av undervisning og læring. Gjennomføring I likhet med i resten av landet, er det mange elever som har for høyt fravær. Dette kommer ofte i tillegg til et behov for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter. Resultatmål: • Elevfraværet er redusert i forhold til skoleåret 2013/14. • Flere elever enn i skoleåret 2013/14 har fullført og bestått. Tiltak: • Arbeide med skolens rutiner for fraværsoppfølging. • Gjennomføre kurs i grunnleggende ferdigheter for VG1-elevene. • Gjennomføre kurs i studieteknikk, egenvurdering og IKT for Vg1-elevene. Læringsutbytte Skolen har gjennom en tid arbeidet for å styrke det faglige samarbeidet og utvider nå satsingen til tverrfaglig samarbeid (FYR). Skolen har også fokus på studieteknikk og arbeidsvaner, og arbeider videre med vurdering for læring. Resultatmål: • Større andel av elevene enn våren 2014 får vitnemål med generell studiekompetanse. • Skolen har grønt resultat i PULS på området “Vurdering for læring”. Tiltak: • Avsette tid til tverrfaglig samarbeid og satse på kompetanseheving innen yrkesretting av fellesfag (FYR). • Gjennomføre kurs i studieteknikk for påbyggingsklassen ved hjelp av ekstern kompetanse. • Bruke tid på personalmøter til å arbeide med “Vurdering for læring”. Ledelse og kompetanse Personalundersøkelsen viser positiv utvikling innenfor pedagogisk bruk av IKT og spørsmål om lærersamarbeid. I tråd med overordnet strategi har skolen utarbeidet lokal handlingsplan for bruk av IKT i opplæringen og vil følge opp denne i kommende år. Resultatmål: • Grønt resultat i personalundersøkelsen på spørsmål om planlegging og vurdering. • Grønt resultat på personalundersøkelsen på spørsmål om kompetanseheving i IKT.

Virksomheter 79


Budsjett 2015

Tiltak: • Gjennomføre intern kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT i henhold til handlingsplan. • Prøve ut kollegaveiledning med en gruppe lærere.

Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

98 778

97 830

103 574

1,0%

Inntekter

7 125

7 167

12 548

-0,6%

Netto utg.

91 653

90 663

91 026

1,1%

3 080

3 972

4 105

-22,5%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter

483

698

939

-30,8%

2 597

3 274

3 165

-20,7%

835

766

800

9,0%

Inntekter

0

0

23

-

835

766

778

9,0%

1 351

983

1 391

37,4%

10

7

32

42,9%

Netto utg.

1 341

976

0

37,4%

Utgifter

1 201

2 742

1 748

-56,2%

Inntekter

1 201

2 742

1 448

-56,2%

0

0

0

-

105 245

106 293

111 618

-1,0%

8 819

10 614

14 990

-16,9%

96 426

95 679

96 628

0,8%

Netto utg. 231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter

235 Kursvirksomhet

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Krav til effektivisering er innarbeidet med 240 000 kroner. Dahlske videregående skole

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

6,9

7,1

7,1

-0,2

Pedagogiske stillinger

97,0

101,9

98,3

-5,0

Andre stillinger

23,1

23,1

23,1

-

127,0

132,1

128,5

-5,1

Stillingstabell Ledere

Sum stillinger

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 80


Budsjett 2015

Aktivitetstabell

Klasser Neste

Dahlske videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag

Vg1 Vg1 Vg2 Vg1 Vg2

Musikk, dans, drama

Elenergi Helsearbeiderfag

skoleår

skoleår

skoleår

15/16 2 2 1

14/15 2 2 1

13/14 3 2 1

3

3

3

2

2

2

1,5

1,5

1,5

Vg2

Musikk/drama/dans

1,5

1,5

1,5

Vg3

Musikk/drama/dans

1,5

1,5

1,5

Vg1

2

2

2

Vg2 Salg, service og sikkerhet Vg1 Vg2 Vg3 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Industriteknologi Påbygging til generell studiekompetanse

2 3,5 3,5 3,5 4 1 1

2 3,5 3,5 3,5 4 1 1

2 3,5 3,5 4,5 3 1 1

Service og samferdsel

Vg1

Innevær. Forrige

Studiespesialisering

Teknisk fagskole

Helsefagskole

1.år

El.kraft/bygg

1

1

2

1.år

Klima/energi/miljø

1

1

1

2.år

El.kraft/bygg

1

1

1

2.år

Klima/energi/miljø

1

1

1

1. år Psykisk helsearbeid

1

1

1

2. år Psykisk helsearbeid

1

1

1

41

41

43

760

797

Sum klasser Elevplasser (ekskl. fagskole) Faktisk elevtall (ekskl. fagskole)

749

774

Faktisk kapasitetsutnytting

99 %

97 %

41

43

Sum klasser vedtatt budsjett

41

Skolens satsingsområder 2015 Skolens visjon: DAHLSKE VGS SETTER TYDELIGE KRAV TIL INNSATS OG HAR ET MILJØ SOM GIR INSPIRASJON, MOT OG LYST TIL Å LÆRE OG TIL Å VOKSE. Læringsmiljø Resultatmål: - Skolen opprettholder de gode resultatene når det gjelder relasjon lærer-elev, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som det blir et økt trykk og bedre resultater innenfor motivasjon, innsats og opplevelse av nytteverdi. - Skolen opprettholder sitt fysiske læringsmiljø og sin tekniske standard. - Skolen bedrer resultatene for arbeidsro og felles regelhåndtering.

Virksomheter 81


Budsjett 2015

-

Tiltak: Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Skolen opprettholder gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, skolefrokostordning, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsreglene. Skolen gjennomfører utprøving av ordning med «mobilgarasje» i undervisningen. Skolens ryddeordning med elevene fortsetter. Ryddepåminnelser i lunsjpausen. Skolen gjennomfører byggtekniske investeringer, herunder interaktive tavler. Skolen satser på bruk og større integrering av kulturtilbud

Gjennomføring Resultatmål: - Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring. - Skolen fortsetter med tett oppfølging av elever med særlige behov. - Skolen får til flere tiltak for elever som scorer lavt på kartlegging.

-

Tiltak: Skolen utarbeider rutine for gjennomføring, behandling og oppfølging av kartleggingsprøver. Skolen utarbeider rutine for behandling og flyt av informasjon om elever med behov. Skolens bruk av kjernegrupper for elever med særlige oppfølgingsbehov fortsetter.

Læringsutbytte Resultatmål: - Skolen fortsetter å score over landsgjennomsnittet på standpunkt- og eksamenskarakterer og har liten avstand mellom standpunkt og eksamen. - Alle skolens lærere har kompetanse i pedagogisk bruk av interaktive tavler. - Skolen bedrer score på variablene for vurdering og motivasjon i elevundersøkelsen. - Skolen øker bruken av digitale læringsressurser (bl.a. NDLA – Nasjonal digital læringsarena.) - Elevene får økt motivasjon og nytteverdi av undervisningen på yrkesfag. -

Tiltak: To team har forsøksprosjekt med bruk av NDLA som primær pensumkilde. Skolen gjennomfører kursing av alle lærere og ledere i bruk av interaktive tavler. Skolen utarbeider handlingsplan for IKT, med fokus på utvikling av pedagogisk kompetanse. Skolen justerer sin møteplan for å få økt fokus på tettere samarbeid rundt enkeltelevers behov. Rektor inviterer elevrådet til dialog rundt behov for tiltak innenfor områdene underveisvurdering, egenvurdering, elevmedvirkning og elevenes rettigheter og plikter. Skolen utarbeider ny rutine for sluttvurdering med tydelig ansvarsfordeling. Skolen gjennomfører dialog og arbeid med opplæringskontorene for å øke andelen utplasseringsplasser i faget prosjekt til fordypning som medfører læreplass. Skolen arrangerer temauke med alternativ opplegg for alle elever i uke 24/25.

Virksomheter 82


Budsjett 2015

Ledelse og kompetanse Resultatmål: - Skolen forsetter å ha gode resultater på variablene for ledelse og medarbeidersamtalekvalitet i personalundersøkelsen, og alle lærere har fått besøk og veiledning iht. sine behov fra sin leder. - Skolen bedrer resultatene elevmedvirkning i elevundersøkelsen og på lærernes trykk på planlegging og vurdering i personalundersøkelsen.

-

Tiltak: Skolens ledelse foretar klasseromsbesøk med veiledning til alle lærere. Skolens ledelse gjennomfører dagsamlinger med rom for strategi og overordnet utvikling. Skolen gjennomfører mentorordning for alle nye lærere. Skolen har krav om at det foreligger undervisningsplaner for alle fag i Fronter innen tidsfrister og at vurderingsformer og vurderingskriterier skal være del av planene. Skolen fortsetter med prioritert bruk av midler til kurs/etterutdanning/videreutdanning etter enkeltansattes og organisasjonens behov.

Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

78 351

71 718

79 636

9,2%

Inntekter

2 296

2 217

6 984

3,6%

Netto utg.

76 055

69 501

72 653

9,4%

3 995

4 710

2 950

-15,2%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

28

33

300

-15,2%

3 967

4 677

2 650

-15,2%

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

0

0

419

-

Inntekter

0

0

1

-

Netto utg.

0

0

418

-

1 703

1 835

2 857

-7,2%

12

12

391

-

Netto utg.

1 691

1 823

2 465

-7,2%

Utgifter

4 410

4 353

3 967

1,3%

Inntekter

2 000

950

1 142

110,5%

Netto utg.

2 410

3 403

2 825

-29,2%

88 459

82 616

89 829

7,1%

4 336

3 212

8 818

35,0%

84 123

79 404

81 010

5,9%

Utgifter Inntekter

294 Privatister

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Krav til effektivisering er innarbeidet med 220 000 kroner.

Virksomheter 83


Budsjett 2015

Arendal videregående skole

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

5,3

5,0

5,4

0,4

Pedagogiske stillinger

75,9

73,2

74,8

2,7

Andre stillinger

24,2

24,2

23,2

-

105,5

102,4

103,4

3,1

Stillingstabell Ledere

Sum stillinger

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser

Arendal videregående skole Service og samferdsel

Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 Vg1 Forskerlinje Vg1 Internasjonalisering Vg1 Minoritetsspråklige Vg2 Vg2 IB Vg3 Vg3 IB Påbygging til generell studiekompetanse

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 15/16 14/145 13/14 2 2 2 2 1 1 7 6 5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 7 7 8 1 1 1 7 8 8 1 1 1 3 3 2

Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting

33

32 914 876 96 %

31 872 822 94 %

Sum klasser vedtatt budsjett

33

30

32

Skolens satsingsområder 2015 Læringsmiljø Skolen startet høsten 2014 med et opplæringsprogram i tråd med skolens ”Plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø”. Dette vil også kunne ha overføringsverdi for andre skoler i fylket med tanke på å vitalisere elevenes engasjement for eget skolemiljø. Planen er blant annet delt med Sam Eyde videregående skole med tanke på at en senere kan ha en felles plan for fylkes to største skoler. Det er i løpet av de siste år gjennomført flere tiltak for å forbedre det fysiske miljøet for elever og ansatte. Dette er i hovedsak gjort innenfor skolens eget budsjett. For 2015 er det behov for restaurering av forberedelsesrom for fysikk. Gjennomføring Skolen har sterkt fokus på å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Resultatene viser at Ny-Giv satsingen har hatt effekt. Som en forlengelse har skolen utarbeidet en plan for tilpasset opplæring (TPO). I dag tilbyr skolen Virksomheter 84


Budsjett 2015

elevene særskilt tilrettelagte opplegg i TPO-grupper i matematikk, norsk og engelsk. Tilbudet gis på studiespesialiserende og i påbyggsklassene. Skolen ønsker å etablere ulike tilbud for å styrke gjennomføringsgraden ytterligere. Her kan nevnes; matematikkurs for foreldre, eksamensforberedende kurs for privatister og introduksjonskurs i matematikk og norsk for påbyggselever. Skolehelsetjenesten er betydelig svekket ved at helsesøsterstillingen er redusert til 50 %. Dette er i strid med fylkeskommunens intensjon om større vektlegging og satsing på forebyggende arbeid i skolene. Det er bekymringsfullt at elevens førstelinjetjeneste er så svekket og dette vil kunne få konsekvenser for elevenes psykososiale mestring og velvære. Læringsutbytte Et av skolens satsingsområder er internasjonalisering. Skolen deltar i ulike internasjonaliseringsprosjekter. Det er også sterkt fokus på språk i skolens fagtilbud. Inneværende skoleår gis det fortsatt tilbud om 2-årig opplæring på vg1 for minoritetsspråklige. Minoritetsspråklige elever går det andre året på Vg1 over i ordinær klasse, men med styrket undervisning i flere fag. Fylkets IB-satsing og internasjonale Vg1-tilbud er også lagt til AVGS. Skolen ønsker å se språk, elevutvekslinger, samfunnsfag, forskning og multikulturelle grupper i en større sammenheng. I et fremtidig perspektiv vil en se på muligheten til å utvikle dette feltet ytterligere. Vg1 internasjonalisering, som ble lansert forrige skoleår, har allerede ført til økt rekruttering til IB, og tilbudet har begge årene hatt betydelig oversøking. Ledelse og kompetanse Skolen viderefører fokuset på økt kvalitet i alle ledelsesnivå. En er inne i en vurderingsfase hvor skolens ledelsesstruktur sees opp mot ulike alternativer. Skolen har lagt vekt på å tiltrekke seg høyt kompetente ansatte ved nytilsettinger. Det er pedagoger ved skolen som har doktorgrader innen realfagene, og flere ansatte tar etter- og videreutdanning. Det legges godt til rette for kursing og kompetanseheving på ulike nivåer.

Virksomheter 85


Budsjett 2015

Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

43 828

43 288

50 404

1,2%

Inntekter

3 378

3 647

6 872

-7,4%

Netto utg.

40 450

39 641

43 532

2,0%

1 459

1 447

2 090

0,8%

Inntekter

821

791

1 315

3,8%

Netto utg.

638

656

775

-2,7%

1 883

1 741

2 723

8,2%

12

0

64

-

1 871

1 741

2 659

7,5%

342

320

316

6,9%

0

0

0

-

Netto utg.

342

320

315

6,9%

Utgifter

227

40

178

467,5%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter

231 Voksenopplæring

Inntekter

2

0

178

-

225

40

0

462,5%

Utgifter

1 592

1 408

1 696

13,1%

Inntekter

1 592

1 408

1 644

13,1%

Netto utg.

0

0

52

-

Utgifter

0

0

384

-

Inntekter

0

0

435

-

Netto utg.

0

0

-51

-

49 331

48 244

57 791

2,3%

5 805

5 846

10 508

-0,7%

43 526

42 398

47 282

2,7%

Netto utg. 290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen 293 Annen opplæring

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Krav til effektivisering er innarbeidet med 110 000 kroner. Setesdal vidaregåande skule

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

3,5

3,8

3,8

-0,3

Pedagogiske stillinger

40,1

43,3

44,8

-3,2

Andre stillinger

13,8

13,8

13,8

-

Sum stillinger

57,4

61,0

62,3

-3,5

Stillingstabell Ledere

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 86


Budsjett 2015

Aktivitetstabell

Klasser

Vg1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg2 Vg1 Vg2 Vg1

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 15/16 14/15 13/14 1 1 1 Byggteknikk 1 1 1 Design og gullsmedhåndv. 1 1 1 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 1 1 2 Helsearbeiderfag 0,5 1 0,5 1 1 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 Reiseliv 1 1 1 1 1 1

Vg1

med ski

Setesdal vidaregåande skule Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag

Service og samferdsel Studiespesialisering

Vg2 Vg2

med ski

Vg3 Vg3

med ski

1

1

1

2

2

2

1

1

1

2

2

2

1

1

1

1,5

2

2,5

1

1

1

Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting

17

18,5 410 374 91 %

19,5 413 389 94 %

Sum klasser vedtatt budsjett

17

19,5

18,5

Teknikk og industriellprod. Vg1 Påbygging til generell studiekompetanse

Skolens satsingsområde 2015 Resultata frå elevundersøkinga skuleåret 2013-14 viser at skulen har fire hovudutfordringar; læringsmotivasjon, elevdemokrati, eigenvurdering og vurdering for læring. Læringsmiljø Elevundersøkinga viser at skulen ikkje er god nok på dette området og arbeidet det komande året vil ha fokus her. Resultatmål: • Vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga. Tiltak: • • • • • • • •

Motivasjon Oppstartskjema i ft. motivasjon – oppfølging. Meir yrkesretting av fellesfag/FYR-satsing. Elevdemokrati Kontaktlærar ein time til «klassens time» i midttimen 11.10 – 11.30. Saker til tillitsvalde i klassen/adm sende over saker. Tilbakemelding mellom elevrådet og klassen. Elevmedverknad i fht fagplanar.

Gjennomføring Virksomheter 87


Budsjett 2015

Elevundersøkinga viser at skulen har lite fråfall og relativt høg gjennomføringsprosent. Resultatmål: • Oppretthalde/auke gjennomføringsprosenten og redusere talet på fråværsdagar. Tiltak: • Tett oppfølging av enkeltelevar ved samtale med rådgjevar etter tre fråværsdagar. • Stor grad av tilrettelegging av utdanningsløpet. • Melding heim ved første fråværsdag. Læringsutbytte Elevundersøkinga gjev tilbakemelding om at ein ikkje er gode nok på dette området. Komande år vil ein difor ha ekstra fokus på dette arbeidet. Resultatmål: • Vise framgang når det gjeld eigenvurdering og vurdering for læring(gult i elevundersøkinga). • Vise framgang m.o.t veiledning og rådgjeving komande år. Tiltak: • • • • • • •

Veiledning og rådgjeving Rådgjevarane har eiga arbeidsgruppe som skal gå gjennom rutinane sine Eigenvurdering/vurdering for læring Fagsamtalar/eigenvurdering av prosjekt og prøver Sette eigne realistiske mål Elevaktivt etterarbeid IUP i alle fag

Leiing og kompetanse Personalundersøkinga viser at ein må sette endå meir fokus på arbeidet med refleksjon og fornying, undervegvurdering og felles regelhandtering. Resultatmål: Det skal vere ei positiv utvikling på desse områda i året som kjem. Tiltak: • • • •

Bruke felles planleggingstid til refleksjon og nytenking. Felles planlegging/vurdering rundt klassen ein gong i månaden. Undervegsvurdering som tema på planleggingsdag. Gjennomgang av «fellesregelar» og handheving av desse to gonger i semesteret.

Virksomheter 88


Budsjett 2015

Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

63 576

61 543

63 484

3,3%

Inntekter

4 341

3 916

7 637

10,9%

Netto utg.

59 235

57 627

55 847

2,8%

Utgifter

2 779

2 579

3 914

7,8%

Inntekter

1 728

1 617

2 464

6,9%

Netto utg.

1 051

962

1 450

9,3%

10 288

11 234

13 536

-8,4%

72

79

948

-8,9%

10 216

11 155

12 588

-8,4%

686

660

823

3,9%

0

0

8

-

686

660

814

3,9%

Utgifter

0

0

318

-

Inntekter

0

0

23

-

Netto utg.

0

0

295

-

77 329

76 016

82 075

1,7%

6 141

5 612

11 081

9,4%

71 188

70 404

70 994

1,1%

(beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Krav til effektivisering er innarbeidet med 190 000 kroner. Tvedestrand og Åmli videregående skole Budsjett Stillingstabell Ledere

2015

Budsjett

Budsjett

Endring

2014

2013

14/15

4,1

4,2

4,1

-0,1

Pedagogiske stillinger

56,9

59,8

57,1

-2,9

Andre stillinger

24,3

24,3

24,3

-

Sum stillinger

85,3

88,3

85,5

-3,1

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 89


Budsjett 2015

Aktivitetstabell

Klasser

Tvedestrand og Åmli videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag

Vg1 Vg1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helsearbeiderfag Vg3 Barne- og ungdomsarbeider Vg3 Helsearbeiderfag Idrettsfag Vg1 Vg2 Idrettsfag Vg3 Idrettsfag Naturbruk Vg1 Vg2 Landbruk og gartnernæring Vg2 Heste- og hovslagerfag Vg2 Anleggsgartner og idrettsan Vg3 Naturbruk (studieforberede Vg3 Landbruk Studiespesialisering Vg1 Vg2 Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 15/16 14/15 13/14 1 1 2 3 3 3 1 1 1 2 2 2,5 0,5 0,5 0,5 0,5 1 0,5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1 0,5 1 1,5 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0,5 0,5 0,5 23,5 24,5 25,5 507 530 391 442 77 % 83 % 23,5

23,5

23

Skolens satsingsområder 2015 Skolens målsetning for neste år er primært knyttet til økt læringsutbytte. Læringsmiljø - Økt gjennomføring og økt livsmestring. - Opplagte elever til læring. - Ny teknologi kan brukes i de fleste klasserom. - Vurdere nye tiltak i PULS/virksomhetsplan. Bedre resultatene for elevmedvirkning. - Pedagogene evalueres av elevene inntil 4 klasser i året. - Oversiktlig struktur, tydelig faglig veiledning og mål for alle undervisningsøkter. Gjennomføring - Gi god tilpasset undervisning og øke elevenes gjennomføring. - Øke gjennomføringen i samarbeid med hjemmet. - Tett oppfølging av hver enkelt elev gjennom hele skoleløpet. Målet er å øke alle elevers gjennomføring og læringsutbytte. - Skape skolekultur for å evaluere skolens resultater og evaluere undervisningen for å øke elevers læringsutbytte. - Minske fravær og skape godt læringsmiljø. - Øke gjennomføringen for elever med svake inntakspoeng. - Øke gjennomføringen blant elever med minoritetsbakgrunn. Læringsutbytte Virksomheter 90


Budsjett 2015

-

Systemisk arbeid med skolens vurderingsarbeid i henhold til lover og forskrifter. Øke samsvaret mellom elevers og pedagogenes syn på VFL (vurdering for læring). Gi pedagogene flere verktøy knyttet til VFL. Bedre tverrfaglighet, yrkesretting og de fem grunnleggende ferdigheter. Felles bestanddeler i en årsplan for skolen.

Ledelse og kompetanse - Tydeligere oppgavefordeling mellom kontaktlærer og faglærer. Klasselærerråd lager tiltak rundt elever i fellesskap. - Felles satsning på kryss av avdelinger knyttet til skolens satsninger i PULS. - Felles satsninger for alle faggrupper basert på relevante tiltak i PULS. - Felles opplæring av alle elever og ansatte i “basic” IKT kunnskap. Utarbeides av ulike faggrupper og settes inn i elevperm på Fronter. - Bedre og relevant samtalegrunnlag for utvikling i medarbeidersamtale. - Tett oppfølging av nyansatte. Utvikle praksis i henhold til skolens verdigrunnlag og målsetninger.

Virksomheter 91


Budsjett 2015

Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

Utgifter

oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

190 074

177 443

192 082

7,1%

Inntekter

14 854

13 673

31 019

8,6%

Netto utg.

175 220

163 770

161 063

7,0%

Utgifter

3 214

3 715

3 962

-13,5%

Inntekter

2 707

2 709

2 413

-0,1%

507

1 006

1 548

-49,6%

27 749

25 608

28 597

8,4%

Inntekter

1 008

1 384

2 789

-27,2%

Netto utg.

26 741

24 224

25 807

10,4%

1 306

1 295

1 301

0,8%

0

0

4

-

1 306

1 295

1 297

0,8%

Utgifter

0

0

780

-

Inntekter

0

0

441

-

Netto utg.

0

0

339

-

2 041

848

1 988

140,7%

14

6

94

133,3%

2 027

842

1 894

140,7%

Utgifter

150

0

460

-

Inntekter

150

0

450

-

0

0

10

-

Utgifter

4 127

4 193

4 583

-1,6%

Inntekter

4 127

4 193

4 519

-1,6%

Netto utg.

0

0

64

-

Utgifter

0

0

209

-

Inntekter

0

0

1

-

Netto utg.

0

0

208

-

228 661

213 102

233 961

7,3%

Netto utg. 210 Tilrettelegging og

Budsjett

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teorioppl. lærlinger

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

235 Kursvirksomhet

Netto utg. 290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen 294 Privatister

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

22 860

21 965

41 730

4,1%

205 801

191 137

192 231

7,7%

Krav til effektivisering er innarbeidet med 540 000 kroner.

Virksomheter 92


Budsjett 2015

Sam Eyde videregĂĽende skole Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

10,3

9,9

10,4

0,3

202,2

193,6

192,2

8,6

45,2

46,2

49,4

-1,0

257,6

249,7

252,0

7,9

Budsjettet og stillingstabellen er basert pü undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 93


Budsjett 2015

Aktivitetstabell

Klasser

Sam Eyde videregående skole Bygg- og anleggsteknikk

Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Design og håndverk Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Vg3 Elektrofag Vg1 Vg2 Vg2 Helse- og oppvekstfag Vg1 Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Idrettsfag Vg1 Vg2 Vg3 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Vg3 Restaurant- og matfag Vg1 Vg2 Vg2 Service og samferdsel Vg2 Vg2 Vg3 Studiespesialisering Vg1 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Vg2 Vg2 Vg2 Vg3 Vg3

*Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøtek Overflateteknikk Fagopplæring /grunnkomp. Design og tekstil Frisør Interiør og utstillingsdesign Interiør Kjole- og draktsyerfaget Elenergi Data og elektronikk Fremmedspråk Barne- og ungdomsarbeider Helsearbeiderfag Hudpleie Hudpleier Idrettsfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Matfag Kokk og servitørfag IKT-servicefag Transport og logistikk *Yrkessjåfør Minoritetsspråklige Industriteknologi Kjøretøy Bilskade, lakk og karosseri Arbeidsmaskiner *Anleggsmaskinmekaniker Fagopplæring /grunnkomp.

Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 15/16 14/15 13/14 4 4 5 4 4 4 4 5 5 1,5 2 1,5 0,5 2 2 3 2 3 1 1 1 1 1,5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1,5 2 2 3 2 2 2 1 1 5 5 5 1 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 4 3 4 3 3 2 1 5 4 5 1 1 1 2 3 2 1 1 1 1 1 2 2 2 2 1 1 6 6 6 2 2 2 3 3 3 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2

2

-

2

2

2

86,5

81

Elevplasser

86

1 333

1 270

Faktisk elevtall

1 222

1 177

Faktisk kapasitetsutnytting

92 %

93 %

85,5

77,5

Sum klasser vedtatt budsjett * "landslinjer"

86 Virksomheter 94


Budsjett 2015

Skolens satsingsområder 2015 Læringsmiljø Mål: Sam Eyde videregående skole gir det beste grunnlag for et læringsfremmende, meningsfylt, trygt og trivelig lærings- og arbeidsmiljø for skolens elever. Tiltak: - Flere miljøkontakter ute i elevmiljøet, miljøpatruljering i storefri, inspeksjon i øvrige friminutter og før skolestart (alle ansatte deltar). - Felles regelhåndtering. - Omfattende rusforebyggende arbeid. - Stort fokus på HMS hvor også elevene er aktive aktører. - En satser sterkt på klasseledelse og viderefører vårt omfattende FYR-prosjekt. Gjennomføring Mål: Opprettholde og forbedre skolens gode resultater innen gjennomføring og elevfravær. Tiltak: - Tett oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Innebærer lojal bruk av skolens rutiner for fraværsføring og føring av ordens- og atferdsanmerkninger. Identifisere aktuelle elever for tetter oppfølging eventuelt knytte disse opp mot rådgiver, OT, PPT, m.fl. - Bedre svake elevers faglige prestasjoner. Innebærer tett oppfølging av elever med stryk og/eller manglende karakterer ved å: Identifisere hvilke elever dette gjelder, kartlegge hva som skal til for at de skal bestå/få vurdering, utarbeide og følge opp deres individuelle plan. Læringsutbytte Mål: Skolen opprettholder og forbedrer det positive skolebidraget til elevenes faglige resultater. Elever med faglige utfordringer kartlegges og undervisningen tilpasses deres faglige forutsetninger. Elevene opplever at skolens vurderingspraksis gir et positivt læringsbidrag. Elevenes egenvurdering settes i fokus jfr. PULS Tiltak: - Ny Giv metodikken videreføres også etter prosjektperioden. - FYR gjennomføres med tydeligere involvering og samarbeid mellom fellesfaglærere i aktuelle fellesfag og programfaglærere i alle programfag. - Vurdering for læring og den gode elevsamtalen settes på dagsorden i hele skolen. - Lærerne gjennomfører undervisningsevaluering etter en oppsatt plan. - Det settes et sterkt fokus på mobbing ved skolen, og hvordan vi håndterer slike saker. Ledelse og kompetanse Mål: Sam Eyde videregående skole er en lærende organisasjon med et velfungerende kollegialt fellesskap med stort læringstrykk. Skolens lærere fremstår som tydelige klasseledere og skolens ledergruppe står for et kompetent, tydelig og involverende lederskap, og hvor alle ledere har formell lederkompetanse. Virksomheter 95


Budsjett 2015

Tiltak: - Skolens ledelse følger regelmessig opp alle teamene i skolen på teamorganisering, teamprosesser, m.m.. - Lærerne gis kompetanse på klasseledelse hvor teamene blir arena for erfaringsutveksling bl.a. i forhold til felles regelhåndtering i hele skolen. - Skolens ledergruppe gjennomfører formell lederutdanning av hele ledergruppen som avsluttes med eksamen/sertifisering som coach i løpet av april 2015. - Det settes fokus på formidling av kunnskap i organisasjonen, både dobbelkretslæring og å gjøre kunnskap eksplisitt vektlegges i prosessen med å være en lærende organisasjon.

Virksomheter 96


Budsjett 2015

Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

13/14

Utgifter

80 275

71 297

71 697

12,6%

Inntekter

22 704

19 170

23 214

18,4%

Netto utg.

57 571

52 127

48 483

10,4%

(beløp i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Krav til effektivisering er innarbeidet med 190 000 kroner. Tannhelsetjenesten

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

13/14

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

70,9

70,9

70,9

-

Sum stillinger

71,9

71,9

71,9

-

Stillingstabell Ledere

I forbindelse med behandling av ny tannhelseplan vedtok fylkestinget i sak 52/2014 ”Tannhelseplan 2015-2018” bl.a. følgende: ”Det utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene”. Ut fra det akutte behov for utstyr tilrår fylkesrådmannen at det avsettes 1,5 mill. kroner til oppgraderinger i 2015. Forslag til disponering av midlene vil bli forelagt fylkesutvalget. I tillegg foreslår fylkesrådmannen at avsettes 0,6 mill til panoramarøntgen ved tre av de største klinikkene. Panoramarøntgen er et nytt apparat som gir en omfattende oversikt over tenner, munnhule og tilgrensede område. I rapporten for 2. tertial bevilget fylkestinget 1 mill. kroner til betaling til Sørlandet sykehus for narkosetjenester knyttet til pasienter som trenger tannbehandling i narkose. Beløpet er videreført i 2015. Aktivitetsmål Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Tannhelsen til barn og unge (gruppe a og d) er for de fleste svært god. Derfor er det individuelle innkallingsintervall for disse gruppene. Det betyr at de med god tannhelse ikke innkalles hvert år, mens de som trenger det mest innkalles opptil flere ganger i året. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år.

Virksomheter 97


Budsjett 2015

Tabellen nedenfor viser utvalgte mål for ferdigbehandlede fra tannhelseplanen: Gruppe

Budsjett 2015

a. 3-18 år

65 %

b. Psykisk funksjonshemmede

97 %

c1. Eldre/ uføre i institusjon

Tilsyn 98 %

c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie

60 %

d. 19 – 20 år

75 %

e. Rusavhengige

Tilsyn 80 %

Virksomheter 98


Budsjett 2015

Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 550 Fylkesveger

551 Trafikksikkerhetsog miljøtiltak Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Utgifter

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

13/14

189 500

190 700

165 684

-0,6%

Inntekter

35 791

34 800

36 418

2,8%

Netto utg.

153 709

155 900

129 266

-1,4%

Utgifter

0

1 130

11 067

-

Inntekter

0

0

11 097

-

Netto utg.

0

1 130

-30

-

189 500

191 830

176 752

-1,2%

35 791

34 800

47 516

2,8%

153 709

157 030

129 236

-2,1%

Krav til effektivisering er innarbeidet med 500 000 kroner. Tjeneste 550 Fylkesveger Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal (forsøkskontrakt), Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Det er for 2015 satt av 190,0 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger. Rammen er fordelt med 114,8 mill. kroner til driftskontrakter, 5,6 mill. kroner til strøm, 13 mill. kroner til bruvedlikehold og 55,1 mill. kroner til asfalt/oppmerking samt 0,5 mill. kroner fra sykkelbyprosjektet som ikke er investeringer. Beløpene er inkludert merverdiavgiftskompensasjon som samlet utgjør 35,8 mill. kroner. Avsatte midler på 190 mill. kroner inkluderer også 1,0 mill. kroner avsatt til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Midlene kan brukes til tiltak på fylkeskommunale, kommunale og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter. Det er foreslått avsatt midler til samhandlingsprosjekt med vegvesenet, trafikksikkerhetsarbeid og Myra sykkelgård. Midlene vil budsjetteres på ansvar 505 fylkesrådmannen. Statens vegvesen arbeider med omklassifisering av rv 420 Øygardsdalen (Grimstad) – VestAgder grense til fylkesveg. Det vil bli fremmet egen sak for fylkestinget vedrørende omklassifiseringen.

Virksomheter 99


Budsjett 2015

Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

410 Fylkesbibliotektjenester Utgifter Inntekter Netto utg.

5 840

5 727

6 633

2,0%

220

220

978

-

5 620

5 507

5 654

2,1%

13 330

15 589

19 461

-14,5%

Inntekter

7 815

9 643

14 061

-19,0%

Netto utg.

5 515

5 946

5 400

-7,2%

2 660

2 971

3 554

-10,5%

78

406

925

-80,8%

2 582

2 565

2 629

0,7%

21 830

24 287

29 648

-10,1%

8 113

10 269

15 964

-21,0%

13 717

14 018

13 684

-2,1%

432 Kunst- og kunstformidlingUtgifter

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Krav til effektivisering er innarbeidet med 40 000 kroner. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

10,8

10,8

10,8

-

Sum stillinger

11,8

11,8

11,8

-

Stillingstabell Ledere

Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester

Fylkesbiblioteket arbeider med utviklings- og koordineringsoppgaver for bibliotekene i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder. Hovedfokus er på oppfølging av de foreslåtte tiltakene i bibliotekplanen, i samarbeid med kommunene. I henhold til vedtak i FU 94/2012 er det innarbeidet 96 000 kroner til å etablere e-bokutlån. En tar sikte på å sette i gang ny anbudsprosess for bibliotektransport, med ny avtaleperiode fra 2016. Arbeidet vil følge fem spor i 2015: • • • •

oppfølging av tiltak i bibliotekplanen kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder, i form av kurs og møter kontakt, samarbeid og tilrettelegging for kommuner (rådgivning etc.), med spesiell vekt på bibliotekenes formidlingsfunksjon spesielt fokus på skolebibliotekutvikling, felles markedsføringskampanjer for bibliotekene og stimulere bibliotekene til å utvikle bibliotekrommet i samsvar med ny formålsparagraf i bibliotekloven.

Virksomheter 100


Budsjett 2015

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Kompetanseutvikling for kulturområdet

Utviklingsoppgaver, nettverksbygging og kompetansehevingstiltak er godt innarbeidet i bibliotekområdet. I det videre arbeidet vil en søke å utvikle samme type tjenester til kulturansatte i kommunene. Arbeidet prioriteres innenfor virksomhetens ramme. Kunstnersamarbeid Det skal i 2015 prøves ut en ny form for samarbeid med et par utvalgte kunstnere som skal på turné med Den kulturelle skolesekken. Det er ønskelig å tilby kulturskolelærere, kunstnere i regionen og andre interesserte muligheten for å delta på verkstedsarbeid med anerkjente kunstnere når de er på turné. Det kan også være aktuelt å tilby denne type verksted til lærere som underviser i estetiske fag i grunnopplæringen. Målet med denne type samarbeid med tilreisende kunstnere er å heve kompetansen og inspirere til idéutvikling hos de som arbeider med estetisk opplæring og kunstnerisk produksjon i fylket, samt skape nettverksarenaer og møteplasser. Tiltaket innarbeides innenfor virksomhetens ramme. Kulturkonferanse Den årlig kulturkonferansen, med målgruppe kulturinstitusjonene, kulturansatte, kunstnere, andre samarbeidspartnere og kulturinteresserte i Aust-Agder, videreføres som tidligere. Konferansen har en årlig kostnadsramme på 100 000 kroner og dekkes innenfor rammen. Konsertvirksomhet I henhold til avtale med Rikskonsertene produseres og gjennomføres konserter for skoler og barnehager i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for halvparten av skolekonsertene og alle barnehagekonsertene. Det tilbys også konserter til bo- og omsorgssentra i fylket. For 2015 forutsettes en overføring fra Rikskonsertene på 1 070 000 kroner til skolekonserter og 260 000 kroner til barnehagekonserter. Det er avsatt 816 000 kroner til konsertvirksomheten, inklusive produksjon, drift og administrasjon. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for det totale tilbudet, og legger også betydelige midler i ordningen, først og fremst til drift og administrasjon. For skoleåret 2014-2015 har en mottatt statlig tilskudd på til sammen 6 007 000 kroner, det vil si en nedgang på 1,3 % fra året før. Det er en stipulert fordeling mellom grunnskole og videregående skole, men det er ikke lenger rapporteringsplikt for målgruppene særskilt. Etter retningslinjene skal en tredjedel av det statlige tilskuddet som er beregnet til grunnskolen viderefordeles, som et bidrag til den kommunale delen av DKS.

Virksomheter 101


Budsjett 2015

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et tilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Dette er et treårig pilotprosjekt i perioden 2012-2014, med en kostnadsramme på 200 000 kroner per år. Prosjektet har blitt så godt mottatt at en ønsker å utvide prøveperioden. Det er avsatt 200 000 kroner til dette i 2015. Kulturkort for ungdom Kulturkort for ungdom (Kulturrota) ble vedtatt som fast ordning i 2010. I statsbudsjettet foreslås ordningen avviklet som en nasjonal ordning. Begrunnelsen for avvikling er at antall fylkeskommuner som søker ordningen er lavt (det er nå seks fylkeskommuner). Dersom budsjettforslaget blir vedtatt, bortfaller det budsjetterte tilskuddet på 350 000 kroner. Det foreslås ikke å avsette egne driftsmidler til ordningen i 2015, dette gir en innsparing på 300 000 kroner. Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. Samarbeidet som er innledet med Sam Eyde videregående skole, medialinjen, om nettredaksjon under fylkesmønstringen, planlegges videreført. I 2015 er det 30 år siden UKM ble etablert, og det planlegges markering av dette med et noe utvidet arrangement. Dette gjøres innenfor rammen. Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,26 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Til mindre samarbeidstiltak er det satt av 44 000 kroner. Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder. Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens bokdag 23. April. Det er satt av 40 000 kroner for 2015. Voksenopplæring Det er avsatt 245 000 kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med 45 000 kroner i driftstilskudd til VOFO og 200 000 kroner til studievirksomhet. Tilskudd til studievirksomhet blir fordelt på grunnlag av innrapportert studieaktivitet til Statistisk sentralbyrå, på grunnlag av statistikk

Virksomheter 102


Budsjett 2015

2. FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 010 Fylkesting og fylkesutvalg

Utgifter Inntekter Netto utg.

011 Stortings- og fylkestings- Utgifter valg 012 Partistøtte

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

10 328

10 675

9 757

-3,3%

120

95

76

26,3%

10 208

10 580

9 680

-3,5%

981

0

1 061

-

Inntekter

181

0

354

-

Netto utg.

800

0

707

-

1 927

1 870

1 816

3,0%

0

0

0

-

1 927

1 870

1 816

3,0%

370

370

296

-

Inntekter

20

20

2

-

Netto utg.

350

350

293

-

40 513

39 079

54 206

3,7%

Inntekter

4 308

3 397

19 590

26,8%

Netto utg.

36 205

35 682

34 616

1,5%

1 973

1 811

2 087

8,9%

0

0

258

-

1 973

1 811

1 829

8,9%

157

155

123

1,3%

Utgifter Inntekter Netto utg.

013 Fylkeselevråd

100 Administrasjon

110 Tillitsvalgte og verneombud

Utgifter

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

190 Kontaktforum for brukermedvirkning 191 Eldrerådet

Utgifter Inntekter

2

2

5

-

Netto utg.

155

153

118

1,3%

Utgifter

535

250

430

114,0%

8

8

170

-

527

242

260

117,8%

12 569

10 931

8 701

15,0%

Inntekter

2 514

2 186

1 668

15,0%

Netto utg.

10 055

8 745

7 033

15,0%

8 532

8 196

18 221

4,1%

0

0

6 257

-

Netto utg.

8 532

8 196

11 964

4,1%

Utgifter

1 850

2 300

2 000

-19,6%

0

0

0

-

1 850

2 300

2 000

-19,6%

Inntekter Netto utg. 193 Informasjonsteknologi

194 Felles utgifter og inntekter 196 Utgifter til fordeling

Utgifter

Utgifter Inntekter

Inntekter Netto utg.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 103


Budsjett 2015

197 Folkehelsearbeid

Utgifter

2 780

3 571

4 023

-22,2%

8

828

1 673

-99,0%

2 772

2 743

2 349

1,1%

16 500

21 656

0

-23,8%

Inntekter Netto utg. 198

Lønnsavsetninger

Utgifter Inntekter

0

0

0

-

16 500

21 656

0

-23,8%

200

200

0

-

0

0

0

-

200

200

0

-

Utgifter

34 691

31 864

22 855

8,9%

Inntekter

23 408

22 164

37 203

5,6%

Netto utg.

11 283

9 700

-14 348

16,3%

Utgifter

18 200

16 300

15 044

11,7%

Inntekter

8 500

11 000

10 264

-22,7%

Netto utg.

9 700

5 300

4 779

83,0%

860

839

804

2,5%

6

6

20

-

854

833

784

2,5%

12 553

11 056

3 873

13,5%

Inntekter

1 006

1 006

4 991

-

Netto utg.

11 547

10 050

-1 118

14,9%

512

504

94

1,6%

Inntekter

15

15

15

-

Netto utg.

497

489

79

1,6%

78 207

77 287

75 821

1,2%

Inntekter

4 418

3 788

10 326

16,6%

Netto utg.

73 789

73 499

65 495

0,4%

1 400

1 400

51

-

Inntekter

550

550

433

-

Netto utg.

850

850

-383

-

5 574

4 395

1 849

26,8%

29

303

1 177

-90,4%

5 545

4 092

672

35,5%

40

40

20

-

Inntekter

0

0

0

-

Netto utg.

40

40

20

-

500

747

747

-33,1%

0

0

0

-

500

747

747

-33,1%

11 168

10 633

34 044

5,0%

Inntekter

3 835

4 069

25 992

-5,8%

Netto utg.

7 333

6 564

8 052

11,7%

Netto utg. 199 Tilleggsbevilgninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

200 Ordinær undervisning

201 Elevutveksling

204 Elevombud

Utgifter Inntekter Netto utg.

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

220 Fagopplæring

Utgifter

Utgifter

Utgifter

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

299 Andre utdanningstiltak

340 Tannhelsetjenester

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

420 Kulturvern

Utgifter

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 104


Budsjett 2015

421 Museer og samlinger

Utgifter

19 478

17 155

17 727

13,5%

0

0

2 055

-

Netto utg.

19 478

17 155

15 672

13,5%

Utgifter

44 734

37 992

61 175

17,7%

Inntekter

33 325

28 325

51 504

17,7%

Netto utg.

11 409

9 667

9 671

18,0%

Utgifter

10 345

9 912

8 669

4,4%

0

0

0

-

10 345

9 912

8 668

4,4%

5 762

6 122

10 891

-5,9%

Inntekter 431 Idrett og friluftsliv

432 Kunst og kunstformidling

Inntekter Netto utg.

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter

500 Kollektivtransport

501 Transporttjenesten for funksjonshemmede 550 Fylkesveger

Inntekter

4 100

4 335

9 327

-5,4%

Netto utg.

1 662

1 787

1 563

-7,0%

201 301

185 636

192 703

8,4%

Inntekter

29 253

8 297

15 754

252,6%

Netto utg.

172 048

177 339

176 950

-3,0%

7 400

6 905

6 909

7,2%

480

480

679

-

Netto utg.

6 920

6 425

6 231

7,7%

Utgifter

2 948

2 390

500

23,3%

164

160

0

2,5%

2 784

2 230

500

24,8%

Utgifter

0

0

35

-

Inntekter

0

0

0

-

Netto utg.

0

0

35

-

20 061

17 856

137 118

12,3%

13 712

13 705

130 248

0,1%

Utgifter

Utgifter Inntekter

Inntekter Netto utg. 551 Trafikksikkerhetstiltak

600 Tilrettelegging og støtte- Utgifter funksjoner for nær.livet Inntekter

6 349

4 151

6 870

53,0%

Utgifter

Netto utg.

49 606

72 625

116 977

-31,7%

Inntekter

82 108

105 357

148 680

-22,1%

Netto utg.

-32 502

-32 732

-31 703

-0,7%

Sum utgifter

624 555

612 722

810 627

1,9%

Sum inntekter

212 070

210 096

478 723

0,9%

Netto driftsutgifter

412 485

402 626

331 904

2,4%

601 Finansieringsbistand overfor næringslivet

Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at tjeneste 198 lønnsavsetninger budsjetteres her, mens regnskapet føres på den enkelte virksomhet. Krav til effektivisering er innarbeidet med 520 000 kroner.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 105


Budsjett 2015

Fylkesrådmannens kontor

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

Stillingstabell Ledere

6,0

6,0

6,0

-

67,4

66,4

68,4

1,0

8,2

7,2

8,5

1,0

81,6

79,6

82,9

2,0

Andre stillinger Prosjektstillinger Sum stillinger

Det foreslås opprettet en stilling som arkeolog ved kulturminnevern. Det er en inntektsside knyttet til arkeologiske arbeider. Videre foreslås det å opprette en toårig prosjektstilling knyttet til prosjektet tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter. Stillingen er finansiert av statlige midler.

Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet. Det er avsatt ekstra midler i forbindelse med valget i 2015. Det er satt av 300 000 kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil 20 000 kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på 300 000 kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer.

Tjeneste 011 Valg Det er avsatt 800 000 kroner til å dekke utgiftene ved valget i 2015. Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006. Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2015 er det innarbeidet et grunnbeløp på 33 900 kroner per gruppe og 47 300 kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2014 til 2015 med deflatoren i statsbudsjettet. Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor. Parti

Antall

Mandater

Grunnbeløp

Mandat

Sum

stemmer

i fylkes-

per gruppe

støtte

fylkesk.

tinget

støtte

A

13 071

10

33 900

473 000

506 900

SV

1 926

1

33 900

47 300

81 200

SP

3 011

2

33 900

94 600

128 500

KRF

5 859

4

33 900

189 200

223 100

V

3 075

2

33 900

94 600

128 500

H

12 818

10

33 900

473 000

506 900

FRP

6 672

5

33 900

236 500

270 400

PP

1 147

1

33 900

47 300

81 200

SUM

47 579

35

271 200

1 655 500

1 926 700

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 106


Budsjett 2015

Siden det er valg høsten 2015 vil partistøtten bli utbetalt med ¾ etter denne fordelingen og ¼ med utgangspunkt i resultatet etter valget.

Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med 350 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Elev- og lærlingombudet har et særskilt ansvar for å følge opp denne bevilgningen. Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Aust-Agder vegfinans AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS. I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål: • • • • •

Jernbaneforum Sør, 263 000 kroner, Trafikksikkerhetsforum, 150 000 kroner. ATP Kristiansandsregionen, 116 000 kroner Nordisk transportpolitisk nettverk, 30 000 kroner ATP-prosjekt for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand, 600 000 kroner.

Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA), kontrollerfunksjon for Konsesjonskraft IKS og arbeidet som forretningsfører for Aust-Agder Vegfinans AS.

Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud

Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 2,9 stillinger.

Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning

Det er avsatt 155 000 kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Driftsutgiftene er prisjustert fra 2014.

Tjeneste 191 Eldrerådet

Eldrerådet skal i 2015 arrangere landskonferanse for fylkeseldreråd. Det er avsatt 200 000 kroner til dette. Det er avsatt 267 000 kroner til eldrerådets arbeid i 2015. Videre er det avsatt 60 000 kroner til Lyttevennprosjektet.

Tjeneste 193 Informasjonsteknologi

Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS for ca.19,6 mill. kroner. Utgifter som i hovedsak er felles for alle virksomheter er innarbeidet her med i overkant av 8,1 mill. kroner. Resterende beløp er budsjettert på virksomheter og tjenester.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 107


Budsjett 2015

Det er avsatt 2,0 mill. kroner til IKT-utvikling i 2015. Videre er det i budsjettet for 2015 avsatt 1,9 mill. kroner til å dekke de forpliktelser som fylkeskommunen har i forhold til IKT-utgifter som ikke er dekket av avtalen med IKT Agder IKS. Blant annet gjelder dette linjeleie, lisenser og IT-sikkerhet.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter

Kontingenter m.v. Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i folketall per 1.1.2014 er det avsatt i overkant av 3,0 mill. kroner. Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter og organisasjoner som: • • • • • • •

Agder Arbeidsmiljø IKS, i overkant av 1,5 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, 1 018 000 kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, 400 000 kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Nordsjøkommisjonen/CPMR, 100 000 kroner, Sykkelturisme Norge, 50 000 kroner, Agderring, 25 000 kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, 10 000 kroner.

Andre utgifter og inntekter I 2015 er det videre budsjettert med følgende: • • • • • • • • • •

Rezekne-samarbeidet, 100 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, 10 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, 15 000 kroner, lederutvikling, 400 000 kroner, lederpermisjoner, 150 000 kroner, ledersamlinger, 200 000 kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, 600 000 kroner, T5, senter – Blå kors, 100 000 kroner, Kirkens SOS, 100 000 kroner, Amathea, 50 000 kroner.

Tjeneste 196 Utgifter til fordeling

Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt i underkant av 1,9 mill. kroner.

Tjeneste 197 Folkehelse

Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 videreføringer for satsingsområder og tiltak innenfor folkehelsearbeidet. Det foreslås satt av 1 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av folkehelseplanen, tilskudd til kommunene og oppfølging av folkehelsestrategien. I tillegg foreslås det avsatt 800 000 kroner innenfor rammen til Regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder til samme formålet. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 108


Budsjett 2015

Tabellen nedenfor viser bruk av midler til folkehelse i 2015. Tiltak

2015

Satsinger i videregående skole

300 000

Tilskudd kommuner med folkehelseavtale

600 000

Folkehelsesamlinger/opplæring/kurs/workshops

100 000

Tilskudd til idrettskretsens prosjekter

200 000

Helseoversiktsarbeid

350 000

Diverse folkehelsesatsinger Sum

250 000 1 800 000

Direkte tilskudd til kommunene er samme beløp som i 2014. Dette er tenkt faset ut etter 2015 når kommuneavtalene om folkehelse utløper. Folkehelsemidlene vil i større grad knyttes opp mot større prosjekter og satsinger innenfor lovpålagte oppgaver. Det er i RUP Agder avsatt 0,5 mill. kroner til felles satsinger, hvor 200 000 kroner er AustAgders andel og de resterende 300 000 kroner er Vest-Agders andel. Midlene vil gå til oversiktsarbeid. Det legges frem en egen sak i 2015 om bruken av disse midlene.

Tjeneste 198 Lønnsavsetninger

Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 4,1 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet. Dette dekker utgifter til om lag 14 nye lærlinger per år. Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2015 Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 3,3 % i 2015. Når det gjelder ansatte i kap. 4, som er omfattet av de sentrale forhandlingene, er det for denne gruppen et overheng på 1,8 % til 2015. En har lagt til grunn en glidning på 0,2 %. Dette innebærer et tillegg i 2015 på 1,3 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2015 på 6,6 mill. kroner. Når det gjelder de som ikke er omfattet av de sentrale forhandlingene har en lagt til grunn et overheng på 1,3 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2015 på 1,8 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2015 på 3,6 mill. kroner. Alle forhandlinger for 2014 er ennå ikke avsluttet. Det er satt av 0,7 mill. kroner til å dekke konsekvensene av disse i 2015. Samlet er det avsatt 10,9 mill. kroner til lønnsoppgjør i 2015. Innsparinger i sentraladministrasjonen Det budsjetteres med en innsparing på 2,0 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, langtidssykefravær og lignende. Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer. Det er avsatt 3,5 mill. kroner. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten 2014. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 109


Budsjett 2015

Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger

Det er avsatt 200 000 kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning

Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende: • • • • • • • • • • • •

gratis læremidler, 2,5 mill. kroner (inkl. 1,8 mill. kroner til NDLA), overtallig lærerpersonale, 3,6 mill. kroner, kvalitetsutvikling, 3,3 mill. kroner (3,0 mill. kroner finansiert med konsesjonskraftinntekter, RUP Aust-Agder), ledermøter/internopplæring, 150 000 kroner, VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 0,9 mill. kroner, nytt skoleadministrativt system, SAS, 2 132 000 kroner, PAS/PGS, 321 000 kroner, eksamensgrupper, 250 000 kroner, utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, 480 000 kroner, tilskudd til FN-rollespill, OD-dagen og Mini Storting, til sammen 100 000 kroner, PULS, 575 000 kroner fremmedspråk nivå III fra høsten 2015, 100 000 kroner.

Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for 2014. Av beløpet på 2,5 mill. kroner skal 1,8 mill. kroner benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Restbevilgningen skal dekke gratis læremidler til voksne, teoriopplæring for lærlinger m.m. Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår. Det er avsatt 0,6 mill. kroner til økte driftsutgifter som følge av overtakelse av tidligere HiA-bygningen i Grimstad. En vil komme tilbake til disponeringen av beløpet i forbindelse med tertialrapporteringen i 2015. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 3,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Det er avsatt i underkant av 2,2 mill. kroner til Karriere Aust-Agder, hvorav i underkant av 1,8 mill. kroner er finansiert ved statstilskudd. I budsjettet for 2015 er det budsjettert med statstilskudd på til sammen 2,0 mill. kroner til oppfølgingsprosjektet og bedre gjennomføring (tidligere Ny GIV). Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og helsefagskole. Totalt er det budsjettert med 17,9 mill. kroner i landslinjetilskudd og 2,3 mill. kroner til helsefagskole.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 110


Budsjett 2015

Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen i 2015 i samarbeid med kommunene og Fylkesmannen. Kompetanseheving må skje på skolenivå. Vi foreslår bl.a. en stor felles konferanse og en pris til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Vi ønsker at fylkeskommunen skal styrke arbeidet med elevenes psykiske helse ved å sette av midler til fagpersoner innen psykiatri. Hvordan dette best bør organiseres med tilsetting, arbeidstid osv. må utredes av administrasjonen i samarbeid med skolene. Dette må også ses i sammenheng med mobbing. Det ble avsatt 2,0 mill. kroner i 2015.

Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever)

Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er budsjettert med 9,7 mill. kroner i 2015 basert på tall for høsten 2014/skoleåret 2014/15.

Tjeneste 204 Elevombud

Budsjettert beløp skal dekke stillingen som elev- og lærlingombud og driftsutgifter.

Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging

Samlet er det avsatt 62,7 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for 2015. I tillegg kommer utgiftene til klasser for minoritetsspråklige. Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt midler som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2015/16. Videre skal det budsjetterte beløpet dekke utgifter til kjøp av tjenester og videregående skoler i andre fylker. Det er avsatt 10,7 mill. kroner. Videre er det avsatt 818 000 kroner til OT-tiltak i 2015. Det er innarbeidet 872 000 kroner til OT-tiltak i samarbeid med NAV ved Dahlske og Sam Eyde videregående skole.

Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste

Det er budsjettert med 0,4 stilling som koordinator knyttet til Oppfølgingstjenesten og fellesutgifter knyttet til datalisenser, opplæring/kurs m.v. Samlet er det budsjettert med 497 000 kroner til oppfølgingstjeneste på dette ansvaret.

Tjeneste 220 Fagopplæring

Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen kan grovt oppsummeres slik: • •

administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder, arbeid med formidling av søkere til læreplass.

Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 73,8 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 55,3 mill. kroner ordinært tilskudd til lærebedriftene. I tillegg er det satt av 1,8 mill kroner til Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 111


Budsjett 2015

formidlingsarbeidet. Det er også satt av 1,8 mill. til økt tilskudd til nye lærebedrifter, hvorav 1,3 mill. kroner er den konsekvens av kontrakter inngått i 2014, jfr. ft-sak 30/2014. Det anslås at det i 2015 vil bli tegnet 460 nye lærekontrakter i fylket. Herav anslås det 20 kontrakter med lærlinger fra andre fylker. I tillegg anslås det at 100 lærlinger fra AustAgder tegner kontrakter i andre fylker. Videre er det budsjettert med 7,2 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen, herav 130 000 kroner til årlig seremoni i forbindelse med utdeling av fagog svennebrev. Det anslås et økonomisk ansvar for 675 avlagte prøver i 2015. Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver og tilskuddsutbetalinger til lærekontrakter. Garanti for Udir-midler Ved behandling av økonomiplan 2014-2017, budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget at for å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass, innfører fylkeskommunen en ordning der man garanterer for full utbetaling av og forskutterer Udir-midler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. Det er satt av 1,1 mill. kroner til formålet i 2015.

Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger

Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater om bedriftene ber om dette. Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal og Sam Eyde videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene.

Tjeneste 231 Voksenopplæring

Det er avsatt i underkant av 3,9 mill. kroner til nye tilbud rettet spesielt mot voksne. Igangsatt aktivitet inneværende skoleår er budsjettert på den enkelte skole. Videre er det avsatt 731 000 kroner i utgifter knyttet til realkompetansevurdering m.v.

Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak

Under denne tjenesten er det budsjettert med 40 000 kroner til elevmedvirkning.

Tjeneste 340 Tannhelsetjenester

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Aust-Agder er vertsfylke. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Beløpet reguleres med deflator hvert år. Tilskuddet for 2015 er 500 000 kroner. Dette er 247 000 kroner lavere enn for 2014.

Tjeneste 420 Kulturvern

Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern. Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 112


Budsjett 2015

Det settes av 770 000 kroner til tilskudd til fredete og bevaringsverdige bygninger, tekniske kulturminner og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner. Det er i tillegg lagt til grunn statstilskudd til disse formålene på 2,5 mill. kroner for 2015. Tiltak knyttet til tilstandsregistreringen og vedtatt i den strategiske kulturminneplanen vil bli prioritert ved tildeling. Fylkeskommunen sluttet i 2002 seg til SAVOS-planen (Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet). Ordningen innebærer at Riksantikvaren refunderer 50 % av den enkelte fylkeskommunes tilskudd til fartøyvern. I Aust-Agder har flere fartøy status som vernet og berettiget til tilskudd gjennom SAVOSordningen. Det er avsatt 400 000 kroner til formålet i 2015. Immaterielt kulturvern Det er avsatt 205 000 kroner til immaterielle kulturverntiltak. Bygningsvernsenter i Aust-Agder Fylkestinget vedtok i sak 16/2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Bygningsvernsenteret er etablert som en del av fylkets LUK-satsning og skal arbeide for rekruttering til håndverk og kompetanseheving innen bygningsvern i Aust-Agder. Det er avsatt 1,0 mill. kroner i 2015 til dette innenfor rammen til RUP Aust-Agder.

Tjeneste 421 Museer og samlinger

Tabellen nedenfor viser tilskudd til konsoliderte museer for 2015. Museum

Statstilskudd

Aust-Agder museum og arkiv IKS Næs jernverksmuseum

Fylkeskommunalt tilskudd

20 781 000

9 283 000

2 326 000

716 000

I statsbudsjettet for 2015 er det avsatt 20,781 mill. kroner i tilskudd til en ny Museumsenhet - ” Aust-Agder museum og arkiv IKS”, der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet inngår. Nytt interkommunalt museumsselskap ble etablert fra september 2014 og omorganiseringen blir realisert per 31.12.2014. Det fylkeskommunale tilskuddet er 9,283 mill. kroner i 2015. Næs jernverksmuseum har besluttet ikke å delta i videre konsolidering. Tilskuddet til dette museet deflatorjusteres og det avsettes 716 000 kroner for 2015. Statstilskuddet er 2,326 mill kroner i 2015, en nedgang på 100 000 kroner fra 2014. I tillegg avsettes det avsettes 2 mill. kroner i økt tilskudd i 2015 til konsolideringprosessen. Disse midlene skal også finansiere overføringer til Bratteklev skipsverft og Sylvartun. Sylvartun Sammen med Valle kommune har fylkeskommunen vedtatt et treårig prosjekt for utvikling av Sylvartun i Valle som senter for immateriell kulturarv med fokus på folkemusikk (fylkesutvalgssak 82/2014). Som fylkeskommunal andel i drift av prosjektet avsettes 150 000 kroner i 2015. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 113


Budsjett 2015

Bratteklev skipsverft Sammen med Arendal kommune og familien Smith-Sørensen har fylkeskommunen etablert stiftelsen Bratteklev skipsverft, jf. fylkestingssak 20/2014. Som fylkeskommunal andel i drift av selskapet avsettes 650 000 kroner i 2015. Arendal kommune avsetter samme beløpt til dette formålet. Nybygg Langsæ I statsbudsjettet er det forutsatt samlet bevilgning på 86,8 mill. kroner til utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). I statsbudsjettet er det innarbeidet 8,8 mill. kroner i 2015, som er siste del av den statlige bevilgningen på samlet 86.8 mill kroner. I forbindelse med utbyggingen er det avsatt 5,46 mill. kroner i fylkeskommunens budsjett for 2015. Av disse er 1,076 mill. kroner innarbeidet i fylkeskommunens ordinære budsjett. Resterende beløp på 4,385 mill. kroner foreslås dekket av RUP Aust-Agder for 2015. Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAks. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. For 2013 var fylkeskommunens tilskudd på 0,7 mill. kroner. Videre var en enige om å øke tilskuddet ytterligere fra 2014 til 1 mill. kroner i 2015 og 1,1 mill. kroner fra 2016. Arendal kommune avsetter 600 000 kroner fra 2015. Videre er det avsatt midler til Agder Folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tabellen nedenfor viser tilskudd til arkivformål for 2015. Tiltak

Fylkeskommunalt tilskudd

Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad

471 000

Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

136 000

Furøya Sammen med Tvedestrand kommune har fylkeskommunen etablert Furøya iks med formål å sikre utvikle kulturminnet og friluftsområdet Furøya i Tvedestrandsfjorden (Ft-sak 32/2013). Som fylkeskommunal andel i driften avsettes 400 000 kroner i 2015. Heimover Fylkeskommunen har vedtatt en treårig satsing med 100 000 kroner per år på utvikling av musikkfestivalen Heimover i Åmli. 2015 er siste året i denne satsingen. Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt 60 000 kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idrettsog friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud. Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel – ”Tippenøkkelen.” En forventer en liten nedgang i tildelte spillemidler fra Kulturdepartementet i 2015. ”Tippenøkkelen” gir en økning i prosentsatsen til posten ”Idrettsanlegg i kommunene” fra 56,0 % i 2014 til 64,0 % i 2015. En forventer imidlertid samtidig en nedgang i søknadssum da flere større idrettsanlegg nå er tildelt spillemidler. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 114


Budsjett 2015

Aust-Agder fylkeskommune regner med en tildeling på 29 mill. kroner i spillemidler i 2015. Det er i tillegg budsjettert med 1 mill. kroner i renteinntekter til fordeling i 2015. Fordelingen følger handlingsprogram i ”Aktive Austegder” ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiske aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2014-2017.” vedtatt i fylkestingssak 55/2013. Tabellen nedenfor viser spillemidler til idrettsanlegg 2013-2015. Spillemidler til idrettsanlegg

Budsjett

Regnskap

Budsjett

Regnskap

(beløp i hele 1 000 kroner)

2015

2014

2014

2013

Antall søknader

115

132

100

115

Total søknadssum

97 000

101 352

85 000

89 353

Sum tilsagn, herav:

30 000

28 892

24 000

23 377

- ordinære anlegg

25 000

22 467

21 000

20 941

- Nærmiljøanlegg

5 000

6 425

3 000

2 189

0

0

0

247

- Nærmiljøanlegg forenklet ordning

Antall søknader er søknader under spillemiddelordningene ”Ordinære anlegg” og ”Nærmiljøanlegg.” Mange av søknadene tildeles ikke spillemidler i søknadsåret da det er ventetid på ca 4 år for ordinære idrettsanlegg. ”Nærmiljøanlegg forenklet ordning” ble avviklet som spillemiddelordning fra og med 2014. Sum tilsagn er kun tilsagn av ordinær ramme som årlig tildeles fylkeskommunene fra Kulturdepartementet lagt inn. Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og skyttersamlag. Det er avsatt 25 000 kroner til skyttersamlagene i 2015. Tilskuddet til idrettsorganisasjoner går via Aust-Agder Idrettskrets. Ved behandling av økonomiplan 2013-2016 vedtok fylkestinget å øke bevilgningen til Aust-Agder Idrettskrets med ytterligere 50 000 kroner fra 2014 til 2015. Etter prisjustering og dette blir bevilgningen til Aust-Agder Idrettskrets 1 340 000 kroner i 2015. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å innarbeide 100 000 kroner til prosjektet aktiv på dagtid i regi av Aust-Agder idrettskrets. Videre ble følgende vedtatt: ”Fylkesordfører/-varaordfører bes gå i dialog med NAV sammen med Aust-Agder idrettskrets for å balansere øvrige bidragsytere inn i prosjektet.” Friluftsråd Det avsettes 450 000 kroner til friluftsrådene. Tilskudd utbetales med 4 kroner per innbygger til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. Fylkesidrettsanlegg I 2015 er det avsatt 150 000 kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal Idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget etter avtale. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 115


Budsjett 2015

Arendal Idrettspark Til utbygging av Arendal Idrettspark er det avsatt 5 mill. kroner i 2015, jf. fylkestingets vedtak i sak 56/2009. Dette er siste året i en femårig satsing. Beløpet dekkes innefor rammen til RUP Aust-Agder. Flerbrukshall Grimstad Det planlegges etablert friidrettshall i Grimstad finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, Vest–Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Det er avsatt 1,5 mill. kroner til formålet i 2015, og dekningen skjer av RUP Aust-Agder. Kompetansesenteret for idrett i Agder Det blir i 2015 gitt et tilskudd på 439 000 kroner til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA). Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med 640 000 kroner. Samarbeidsavtaler med idretten For å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen har en for 2015 inngått samarbeidsavtaler som vist i tabellen nedenfor (beløpene er oppført eks. mva.). Mottaker

Beløp

Amazon Grimstad FK, fotball damer

100 000

ØIF Arendal, håndball herrer

100 000

Arendal Turn TeamGym

70 000

Syv enkeltutøvere

70 000

Det legges opp til årlig vurdering av disse samarbeidsavtalene.

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling

Tabellen som følger viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd. Kulturinstitusjoner

Statstilskudd

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS

Fylkeskommunalt tilskudd

112 232 000

5 146 000

1 755 000

637 000

294 000

240 000

Kortfilmfestival i Grimstad

2 910 000

595 000

Sørnorsk filmsenter AS

4 134 000

300 000

Risør Kammermusikkfest Nordisk informasjonskontor

Bomuldsfabriken kunsthall

4 502 000

423 000

Sørlandets Kunstmuseum

9 108 000

1 214 000

Sørnorsk Jazzsenter

1 806 000

110 000

800 000

190 000

Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk

Endelig tilskudd til Risør kammermusikkfest og Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk justeres når statstilskuddet for disse tiltakene blir kjent i løpet av 2015. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 116


Budsjett 2015

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regional kulturhus for Kristiansand. Fylkestinget vedtok i sak 39/2011 avtale om fordeling av regionalt driftstilskudd til Kilden. Avtalen om fordeling av de regionale andelene er innrettet slik at det er ulike fordelingsnøkler for de tre institusjonene. I 2015 bevilger staten samlet tilskudd til Kilden IKS med 112,23 mill. kroner. Den regionale avtalen om regional finansiering av Kilden er revidert i 2013 og Aust-Agder fylkeskommunes bidrag til Kilden i 2015 blir på 5,146 mill. kroner som følge av dette. Kortfilmfestivalen i Grimstad Det avsettes til sammen 595 000 kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad for 2015. Av disse utgjør 5 000 kroner til Kortfilmfestivalens ungdomspris i 2015 som forvaltes av Dahlske videregående skole. Bomuldsfabrikken kunsthall Det er avsatt 30 000 kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agderstipendet ved Bomuldsfabrikken kunsthall i tillegg til tilskuddet til kunsthallen. Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget. Tabellen nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte. Kulturinstitusjoner

Fylkeskommunalt tilskudd

Aust-Agder musikkråd

497 000

Norges Musikkorpsforbund Sør

106 000

Agder kunstnersenter

319 000

Sørlandsutstillingen

145 000

Canal street jazz og blues festival

303 000

Det er lagt til grunn en generell deflatorjustering av tilskuddene for 2015. Tilskudd til Lørdagskolen videreføres ikke. Risør trebåtfestival Festivalen har årvisst mottatt støtte av tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende er det vedtatt avsatt 100 000 kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt for årene 2014-2016. Festivalen har meldt oppbud, og tilskuddet videreføres ikke i 2015

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 117


Budsjett 2015

Tabellen nedenfor viser stipend og priser for 2015. Kunst/kulturstipend og kulturpris

Beløp

Aust-Agderstipendet

210 000

Kulturstipend to stk.

90 000

Kulturprisen

30 000

Bygningsvernpris

40 000

Aust -Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsvernpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket kulturbygg fordeles fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2015 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tildelt 4,0 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er også budsjettert med 100 000 kroner i renteinntekter til fordeling i 2015. Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksisterende kulturarenaer. Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regionalinteresse. Tabellen nedenfor viser andre kulturtiltak for 2015. Fylkeskommunalt

Tiltak

tilskudd

Kapp - Abel

30 000

Aust –Agder historielag

66 000

Blomstrende Sørland

25 000

Bokbyen

150 000

Lørdagsskolen

290 000

Arendal kulturhus

546 000

Det er satt av 300 000 kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere beløpet til spesielle satsinger i løpet av året.

Tjeneste 500 Kollektivtransport Det er avsatt 172,0 mill. kroner på denne tjenesten i 2014.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 118


Budsjett 2015

Formål

Budsjett 2015

Ruteområder der kontrakter utløper 31.12.2016 Tilskudd/godtgjørelse til bussruter

46,3 mill. kroner

Godgjørelse skyss videregående skole

3,6 mill. kroner

Div. skoleskyss/tilskudd til eget skyssmiddel

4,2 mill. kroner

Konkurranseutsatte ruteområder, overføringer til AKT Tilskudd/godtgjørelse til båtruter

100,4 mill. kroner 4,4 mill. kroner

Øvrige formål

13,1 mill. kroner

Sum eks. mva

172,0 mill. kroner

Agder kollektivtrafikk, AKT Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli 2013. 2015 er første driftsår hvor AKT har et formelt ansvar for drift av bussruter i Aust-Agder. I utgangspunktet vil det bli tilnærmet samme busstilbud i 2015 som i 2014. Det ble avholdt anbudskonkurranse for busstransport i Aust-Agder i 2014. Det er inngått avtaler med LL Setesdal Bilruter og Agder Buss as om bussdrift. Med bakgrunn i nye avtaler skal AKT drive bussruter og skoleskyss innenfor en kostnadsramme på 100,4 mill. kroner eks. mva. Tilskudd og godtgjørelse for bussruter i Setesdalen, Birkenes, Iveland, Froland og Åmli Fylkeskommunen vil ha ansvar for bussdriften i Setesdalen, Birkenes, Iveland, Froland og Åmli frem til 1.1.2017. Størsteparten av bevilgningen går til rutebilselskapene som tilskudd og betaling for elevskyss i videregående opplæring. Forholdet mellom fylkeskommunen og selskapene reguleres av avtaler som omhandler forholdet vedrørende rutedrift og tilskudd. Tilskuddet dekker også selskapenes undertransportørvirksomhet. Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2014 ikke vil fastsettes før høsten 2015 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene i samsvar med statsbudsjettets deflator på 3,0 %. Ut i fra ovenstående er det av satt 49,9 mill. kroner til tilskudd/godtgjørelse til bussruter og godtgjørelse av skyss av elever i videregående skole i ruteområdene i disse ruteområdene. Spesialskyss og tilskudd til eget skyssmiddel Spesialskyss omfatter skyss av elever p.g.a. varig og midlertidig skade og dekning av kostnader i forbindelse med særlig farlig skoleveg og uforholdsmessig lang veg til nærmeste bussholdeplass m.m. I tillegg kommer tilskudd til eget skyssmiddel. For frakt av elever i områdene der busskontraktene løper frem til 1.1.2017 er det budsjettert med 4,2 mill. kroner til formålet. Takster Det legges til grunn en takstøkning i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Dette vil gi takstendringer på i størrelsesorden 3 %. Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss AS om forståelsen av gjeldende avtaler når det Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 119


Budsjett 2015

gjelder økonomisk ansvarsforhold for skyss av varig skadde elever i videregående skole. Fylkeskommunen har avvist kravet, og Nettbuss har tatt ut stevning mot fylkeskommunen for å få en rettslig avklaring på ansvarsforholdet. I stevningen er kravet fra selskapet 5,3 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Kravet gjelder perioden fra og med våren 2010 og ut avtaleperioden. Rettssak var planlagt våren 2014, men på grunn av pågående ESA-sak ble saken utsatt. Det er ikke innarbeidet midler til dekning av kravet fra Nettbuss. Tilskudd fra areal- og transportplanprosjektet i Kristiansandsregionen For 2014 er det forutsatt at Aust-Agder fylkeskommune mottar 1,5 mill. kroner i tilskudd fra Areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen for å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 5 Arendal – Kristiansand, linje 39 Lillesand – Høvåg – Kristiansand og linje 40 Grimstad – Homborsund – Lillesand. Beløpet er tatt høyde for i overføringen til AKT. Utviklings- og miljøtiltak I eksisterende avtaler med transportselskapene er det avtalt at det skal settes av 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Da det er ubenyttede midler fra tidligere år knyttet til dette foreslås det å ikke sette av ytterligere midler i 2014. Det forventes å gjenstå i underkant av 0,2 mill. kroner i ubundne midler ved utgangen av 2014. Skulle det likevel påløpe store kostnader i 2015 vil en måtte komme tilbake til dette. Kollektivtilbud i distriktene Aust-Agder fylkeskommune ble ikke tildelt midler i 2014 fra Samferdselsdepartementets tilskuddsordning ”kollektivtransport i distriktene” (KID). Ordningen er lagt om fra 2015 og det kan søkes om midler til investeringer rundt kollektivknutepunkt. Tilskuddene vil gis som engangstilskudd. Aust-Agder fikk ikke tildelt KID-midler i 2014 og igangværende prosjekter er avsluttet. Det er ikke foreslått å søke om midler til konkrete prosjekter i 2015. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber administrasjonen fremme sak om søknad på KID-midler.” Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Det er avsatt til sammen 4,4 mill. kroner i tilskudd/godtgjørelse til båtruter. Beløpet omfatter også noen tilfeller der foreldre godtgjøres for båtfrakt av egne barn. Det er i tillegg avsatt 500 000 kroner til tilrettelegging for ferjedrift i Arendal. Rapport ”Ferjetilbud for Arendal by og øyene rundt” ble lagt frem for Fylkestinget 17.6.2014. Fylkestinget vedtok å ikke legge båttrafikken ut på anbud samtidig som fylkestinget ba om å få en utredning om pilotprosjekt for etablering av el-ferje med søknad om støtte fra Transnova. Det legges frem egen sak om dette, og det er ikke avsatt midler i budsjettet til formålet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 120


Budsjett 2015

Øvrige formål Foruten kostnader til bilruter, båtruter og skoleskyss omfatter tjenesten også kostnader til diverse mindre tiltak som ”Trygt hjem” til Froland. I tillegg kommer fylkeskommunens administrasjonskostnader og avsatt reserve ift. innsparinger ved inngåelse av nye kontrakter i ruteområde øst og vest på 9,8 mill. kroner. Tilbudene tilbringertjeneste Vegårshei stasjon vedtok fylkesutvalget å videreføre ut 2014. En foreslår å ikke videreføre prosjektet i 2015. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å videreføre tilbringertjenesten til Vegårshei stasjon. Det ble avsatt 25 000 kroner.

Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede

Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå. Det innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet.

Tjeneste 550 Fylkesveger Samhandlingsprosjekt med Statens vegvesen Fylkeskommunen har en positiv dialog i samarbeidet med Statens Vegvesen. Samtidig er det registrert avvik i forhold til fremdrift og kostnader. Regionvegsjefen og fylkesrådmannen har derfor igangsatt et fellesprosjekt med målsetting om at Statens vegvesen og fylkeskommunen skal bli mer profesjonelle i samhandlingen. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til tiltaket i 2015. Trafikksikkerhetsarbeid Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Det må iverksettes ulike tiltak i samarbeid med andre etater og organisasjoner. Det foreslås å sette av 1 mill. kroner til dette arbeidet i 2015. Myra sykkelgård Statens vegvesen bidrar kun med midler til nasjonale kampanjer og aktiviteter. Som en konsekvens av dette foreslås det at fylkeskommunen overtar driftsansvaret for Myra sykkelgård. Det foreslås avsatt 550 000 kroner i 2015 til tiltaket. Trygg trafikk Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Trygg trafikk, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Det er avsatt 164 000 kroner til Trygg trafikk i 2013. Beløpet skal dekke husleie, kontorhold, reise og diverse andre utgifter. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 121


Budsjett 2015

Nyttårsaksjonen Det er avsatt 70 000 kroner i 2015 til nyttårsaksjonen.

Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF) I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionalt forskningsfond Agder opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for Regionalt forskningsfond Agder. I statsbudsjettets kapittel 286, post 60 ”Regionale forskningsfond – tilskudd til forskning” er det satt av 14,1 mill. kroner til RFF Agder i 2015. Det er en økning på 3,1 % fra 2014. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift til bredbånd og annen infrastruktur I perioden 2008-2013 har fylkeskommunen mottatt tilskudd som skal anvendes til anleggsbidrag for mobildekning og mobilt bredbånd over statsbudsjettets kapittel 551, post 61. Midlene vil bli overført til 2015. I statsbudsjettet for 2015 legges det opp til en reduksjon i bevilgningen på 28 %. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av rammen avsatt til dette formålet i 1. kvartal 2015. En legger opp til å bruke midlene som blir bevilget over statsbudsjettet for 2015 til samme formål.

Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Rammen for regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjettets kapittel 551 post 60 ”Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling” i 2015 er 1 144,6 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 21,7 mill. kroner fra 2014. Rammen til fylkeskommunene blir fastsatt etter objektive kriterier. Fordelingen mellom fylkekommunene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de ulike distriktspolitiske sonene med vekting etter distriktspolitiske prioriteringer. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune er 26,6 mill. kroner i 2015 med følgende fordeling: • •

24,15 mill. kroner tildelt etter objektive kriterier 2,5 mill. kroner til Interregsamarbeid

Forvaltning av KMD-midler Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i notifiserte nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet (FoUoI). Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap og Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI). Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte under EØS-avtalen. Fylkeskommunene kan benytte inntil 5 % av midlene de selv forvalter over kapittel 551, post 60 og 61 til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 122


Budsjett 2015

forvaltning av midlene. I budsjettet for 2015 er en rådgiverstilling finansiert av KMDmidlene. Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Regjeringen har foreslått en reduksjon av rammen til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene skal gå til områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift til samme nivå som før 2004, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn tidligere. KMD vil komme tilbake til en fylkesvis fordeling av rammen i 1. kvartal 2015. Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 57,9 mill. kroner i 2015. Dette er en reduksjon på ca. 7 mill. kroner fra 2014. I 2013 vedtok fylkestinget i sak 13/56 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter” at det brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene regulerer hvilke formål inntektene kan brukes til og setter en maksgrense for hvor stor del av inntektene som kan brukes til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I 2015 kan en bruke 13,1 mill. kroner. I fylkesrådmannens forslag til budsjett er det innarbeidet bruk av 13 mill. kroner. I tillegg inneholder retningslinjene regler for avsetting av midler til et bufferfond. Det avsettes ikke midler til bufferfond da beløpet på konsesjonskraftinntekter er under 63 mill. kroner i 2015. Det er avsatt 187 000 kroner i kontingent kraftfylkesamarbeidet. Oppsummering - bruk av KMD midler og konsesjonskraftmidler I 2015 vil fylkeskommunen ha om lag 82,1 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tillegg kommer ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift og den sjablongmessige støtten via EUs regionalpolitikk på 2,5 mill. kroner. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse. Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2014

2015

KMD

23 820

24 150

Konsesjonskraftinntekter

65 042

57 958

88 862

82 108

2 042

0

Strategi for økt økonomisk handlefrihet

10 000

10 000

RUP Agder

18 095

11 975

Sum Til bufferfond

Langsiktige bevilgninger RUP Agder

4 790

RUP Aust-Agder

55 955

51 400

Udisponert ramme

2 770

3 942

Beskrivelse av tiltak og satsinger finnes i Regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 123


Budsjett 2015

I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett kap. 552, post 72 er det foreslått flere programmer og innsatsområder som kan være relevante for kommuner og regioner i AustAgder. Utviklingsprogrammet for byregioner I statsbudsjett er det foreslått 27,7 mill. kroner nasjonalt til fase 2 i utviklingsprogrammet for byregioner for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft i 2015. Programmet varer til 2017. Departementet legger til grunn at kommunene som deltar i programmet og fylkeskommunene ser arbeidet i byregionprogrammet i sammenheng med fylkeskommunens ansvar som regional utviklingsaktør og planmyndighet. Merkur I forslag til statsbudsjett legges det opp til en videreføring av Merkur-programmet og tilskuddsordningene for utviklings- og investeringsstøtte til utkantbutikker, og investeringstilskudd for å bidra til bedre drivstofftilgangen i distriktene.

Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

25 002

23 377

27 221

7,0%

Inntekter

12 719

12 484

24 309

1,9%

Netto utg.

12 283

10 893

2 912

12,8%

Utgifter

0

0

1

-

Inntekter

0

0

0

-

Netto utg.

0

0

1

-

Utgifter

0

0

12 650

-

Inntekter

0

0

0

-

Netto utg.

0

0

12 650

-

Utgifter

0

0

0

-

Inntekter

0

0

49

-

Netto utg.

0

0

-49

-

Sum utgifter

25 002

23 377

39 872

7,0%

Sum inntekter

12 719

12 484

24 357

1,9%

Netto driftsutgifter

12 283

10 893

15 514

12,8%

(beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjonerUtgifter

191 Eldrerådet

196 Utgifter til fordeling

200 Ordinær undervisning

Krav til effektivisering er innarbeidet med 60 000 kroner. Internservice

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

Stillingstabell

2015

2014

2013

14/15

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

Ledere

15,3

15,3

14,6

-

Sum stillinger

16,3

16,3

15,6

-

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 124


Budsjett 2015

Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner

Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, vedlikehold, trykkeri og sentralbord. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset. Det er over 30 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er økende. Det er budsjettert 3,5 mill. kroner årlig til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca. 1,5 mill. kroner årlig. En har hatt en vurdering av taket på fylkeshuset og undertaket (papp og lekter) er i dårlig stand på alle bygg, samtidig som det er mer enn 1000 takstein som er ødelagt. Det er innbakt 270 000 kroner i økt leie til fylkeshuset i 2015 slik at Fylkeshuset AS kan iverksette legging av nytt undertak og nye taksten. Fløyveien 12 leies ut til IKT-Agder. Leieinntekter, utgifter til renhold, vaktmester og vedlikehold/avgifter er innarbeidet i budsjettet I 2015 legges det opp til bl.a. å oppgradering av en heis i hus 1, div elektriske arbeider utforming og port til sykkelparkering. Eventuelle akuttbehov for eksempel vannlekkasjer, defekter ved tekniske anlegg eller annet vil kunne endre prioriteringen.

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2015

2014

2013

14/15

100 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

192 Vedlikehold

4 946

4 680

4 334

5,7%

117

94

59

24,5%

4 829

4 586

4 275

5,3%

Utgifter

5 400

4 400

11 905

22,7%

Inntekter

1 080

880

7 536

22,7%

Netto utg.

4 320

3 520

4 368

22,7%

745

1 678

1 800

-55,6%

Inntekter

2 325

2 484

2 446

-6,4%

Netto utg.

-1 580

-806

-647

96,0%

Utgifter

0

0

7

-

Inntekter

0

0

18 335

-

Netto utg.

0

0

-18 328

-

Utgifter

0

0

0

-

Inntekter

0

0

759

-

Netto utg.

0

0

-759

-

11 091

10 758

18 045

3,1%

Sum inntekter

3 522

3 458

29 135

1,9%

Netto driftsutgifter

7 569

7 300

-11 090

3,7%

194 Felles utgifter og inntekter 200 Ordinær undervisning

923 Disposisjonsfond

Sum utgifter

Utgifter

Krav til effektivisering er innarbeidet med 10 000 kroner. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 125


Budsjett 2015

Bygge-og eiendomstjenesten

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

4,0

4,0

4,0

-

Sum stillinger

5,0

5,0

5,0

-

Stillingstabell

Tjeneste 100 Administrasjon

Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er: • • • • •

planlegging og oppfølging av byggeprosjekter, planlegging og oppfølging av vedlikehold, brannteknikk, enøk- og inneklimatiltak, vedlikeholde og ajourføre tegninger av fylkeskommunale bygg, tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner, allminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeerstatning fra forsikringsfondet, • bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål, • lage rammeavtaler med arkitekt, rådgivende ingeniører og håndverkere til bruk for alle skolene i fylket.

Tjeneste 192 Vedlikehold

Fylkesrådmannen foreslår at det i 2015 bevilges 5,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av byggeog eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare. Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett. Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole (Neset/Skarsbru) Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Alle skoler, konsekvenser av kartlegging brann Alle skoler, oppfølging og support SD-anlegg Forvaltning, drift og vedlikeholdsprogram Termografering av alle skolebygg Legionellakontroll av alle skolebygg Ufordelt Sum

1 100 000 800 000 50 000 50 000 50 000 50 000 800 000 150 000 1 125 000 400 000 175 000 100 000 250 000 400 000 5 500 000

Tiltakene omfatter brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Hvert enkelt prosjekt vil bli nærmere vurdert og tilpasset totalrammen. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 126


Budsjett 2015

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter

På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker. Det er avsatt 0,5 mill. kroner til å dekke kostnader ved tidligere Blakstad videregående skole.

Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2015

2014

2013

14/15

101 Interne servicefunksjoner Utgifter

11 129

10 288

10 177

8,2%

Inntekter

2 162

1 914

2 199

13,0%

Netto utg.

8 967

8 374

7 978

7,1%

Fordeling på tjenester

Krav til effektivisering er innarbeidet med 30 000 kroner. Fylkeskassa

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

9,5

9,5

8,8

-

10,5

10,5

9,8

-

Stillingstabell

Sum stillinger i bruk

Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver: • • • • •

ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn faglig ansvar for personal- og lønnssystemet og økonomisystemet veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen disponering/plassering av likvide midler opptak av og oppfølging av lån

I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Aust-Agder museum og arkiv IKS, Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, AustAgder utviklings- og kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for midt- og østregionen.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 127


Budsjett 2015

Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

(beløp i hele 1000 kroner) 211 PP-tjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

8 393

7 996

8 048

5,0%

40

39

663

2,6%

8 353

7 957

7 385

5,0%

Krav til effektivisering er innarbeidet med 20 000 kroner. PP-tjenesten

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Budsjett 2013

Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

9,0

9,0

9,0

-

10,0

10,0

10,0

-

Sum stillinger

Endring 14/15

PP-tjenestens satsingsområder 2014 Systemrettet arbeid: Nye inntaksregler har medført et betydelig mindre antall elever som tilmeldes PPtjenesten. Skolene håndterer i større grad hvordan elevene skal få et godt opplegg innenfor skolenes egne rammer. PP-tjenesten er blitt invitert inn i dette grunnlagsarbeidet som skolene har hatt fokus på. De elever som nå tilmeldes PP-tjenesten har et reelt behov for utredning og spesialundervisning er ofte konklusjonen. Tjenesten mottar flere systemrettede saker, slik intensjonen fra staten er. Dette betyr at det er behov for kompetanseheving innen endringsarbeid, læringsmiljø og organisasjonsutvikling. Statlige midler skal tilføres PP-tjenesten slik at dette blir et område som prioriteres frem mot 2018. PPtjenesten har laget planer for hvordan denne kompetansen skal styrkes. I tillegg jobbes det med flere systemrettede saker ute i skolene. Utredningskompetanse: Tjenesten har tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet. Samtidig oppleves det en økende mengde tilmeldinger som etterspør mer konkrete utredninger, også med tanke på fritak i inntil to fellesfag for de som har målsetting om fagbrev/yrkeskompetanse. Tjenesten vil derfor fortsatt legge vekt på en kompetanseplan for tilsatte i tjenesten innen dette feltet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 128


Budsjett 2015

Ansvar 520 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 020 Kontrollutvalg

021 Revisjon

Utgifter

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

646

509

296

26,9%

Inntekter

20

20

21

-

Netto utg.

626

489

274

28,0%

3 855

4 223

4 096

-8,7%

Utgifter Inntekter

52

252

616

-79,4%

3 803

3 971

3 480

-4,2%

4 501

4 732

4 392

-4,9%

72

272

637

-73,5%

4 429

4 460

3 755

-0,7%

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2015

2014

2013

14/15

Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

3,8

3,8

3,8

-

Sum stillinger

4,8

4,8

4,8

-

Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Fylkesrevisjonen Stillingstabell

Fylkestinget vedtok i sak 63/2014 ”Fremtidig revisjonsordning” å gi sin tilslutning til at det settes i gang en utredningsprosess sammen med Arendal revisjonsdistrikt IKS og Setesdal revisjonsdistrikt IKS med sikte på å danne en felles revisjonsenhet i Aust-Agder. Utredningen skal være ferdig innen 31.12.2014. En har ved utarbeidelsen av økonomiplanen lagt til grunn at en felles revisjonsenhet vil gi en innsparing på 0,5 mill. kroner i 2015.

Tjeneste 020 Kontrollutvalg

Kontrollutvalgets virksomhet er regulert av kommunelovens § 77, samt i forskrifter gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i 2004. I tillegg har fylkestinget vedtatt eget reglement for kontrollutvalget. Det er budsjettert med seks ordinære møter. Det er innarbeidet 391 000 kroner til kjøp av sekretariatstjenester.

Tjeneste 021 Revisjon

Fylkesrevisjonen har i dag følgende revisjonsoppgaver: •

• • • •

Fylkeskommunens regnskap med tilhørende virksomheter og tjenester, herunder regnskap også ført av Statens vegvesen vedrørende fylkesveganlegg og fylkesvegvedlikehold. (Dette utføres i all hovedsak av Riksrevisjonen i h.t. egen avtale.) Agder folkemusikkarkiv Aust-Agder museums-og arkivlag Aust-Agder museum og arkiv IKS Agder Arbeidsmiljø IKS Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 129


Budsjett 2015

• • • • • • •

Stiftelsen Næs Jernverksmuseum Arendal Revisjonsdistrikt IKS Setesdal Revisjonsdistrikt IKS Ungt entreprenørskap Agder Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS Dagny Herlofson Hansens legat for fysisk handicappede bosatt i Aust-Agder Enkelte mindre legater og regnskaper

Fra 2005 har fylkesrevisjonen også utført sekretariatstjenester for ni kommunale kontrollutvalg i h.t. inngåtte avtaler. Dette arbeidet som har utgjort ca et halvt årsverk, opphører fra 1. juli 2014. Det er etablert en ny sekretariatsordning ved at 14 kommuner i Aust- og Vest-Agder samt begge fylkeskommunene går inn som medeiere i Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS (Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS). Nye og mer omfattende krav til revisjonsarbeidet bl.a. gjennom endrede revisjonsstandarder og økt krav til kvalitetssikring har de senere årene forsterket behovet for å prioritere ressursbruken til revisjonsarbeidet. I tillegg vil arbeidet med forvaltningsrevisjonsprosjekter og kontrollbesøk på fylkeskommunale virksomheter nå bli intensivert som følge av at oppdraget med sekretariatstjenester for kommunale kontrollutvalg opphører. Av andre oppgaver for revisjonen nevnes arbeid til overordnet analyse og planarbeid for forvaltningsrevisjon samt plan for selskapskontroll. Bakgrunnen for dette er bestemmelser i kommuneloven samt forskrifter om kontrollutvalg og revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon ble sist utarbeidet og behandlet i kontrollutvalg og fylkesting våren 2012 for perioden 2012-2015. Plan for selskapskontroll for perioden 2012-2015 ble lagt fram for kontrollutvalget og fylkestinget høsten 2012. Det må utarbeides nye planer for begge disse områdene høsten 2015.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 130


Budsjett 2015

3. FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 100 Administrasjon

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

14/15

Utgifter Inntekter

28 0

3 0

252 0

833,3% -

Netto utg.

28

3

252

833,3%

Utgifter Inntekter

18 0

52 0

1 025 5 500

-65,4% -

Netto utg.

18

52

-4 475

-65,4%

192 Vedlikehold

Utgifter Inntekter

181 0

166 0

316 0

9,0% -

Netto utg.

181

166

316

9,0%

194 Felles utgifter og inntekter

Utgifter Inntekter

543 0

19 0

376 5 433

2757,9% -

Netto utg.

543

19

-5 057

2757,9%

199 0

182 0

199 0

-8,5% -

199

182

199

-8,5%

101 Interne servicefunksjoner

195 Utenfor fylkeskommunalt Utgifter ansvarsområde Inntekter Netto utg. 200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter

36 563 0

34 081 0

70 798 5 300

7,3% -

Netto utg.

36 563

34 081

65 498

7,3%

203 Botilbud

Utgifter Inntekter

182 0

167 0

308 0

9,0% -

Netto utg.

182

167

308

9,0%

Utgifter Inntekter

28 0

69 0

268 28

-59,4% -

Netto utg.

28

69

240

-59,4%

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter

0 0

0 0

0 75

-

0

0

-75

-

235 Kursvirksomhet

Utgifter Inntekter

177 0

170 0

189 0

4,1% -

Netto utg.

177

170

189

4,1%

Utgifter Inntekter

1 002 0

877 0

1 822 0

14,3% -

Netto utg.

1 002

877

1 822

14,3%

Utgifter Inntekter

23 0

21 0

442 728

9,5% -

Netto utg.

23

21

-286

9,5%

210 Tilrettelegging og oppfølging

Netto utg.

340 Tannhelsetjenester

410 Fylkesbibliotektjenester

Felles inntekter og utgifter 131


Budsjett 2015

432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter

0 0

0 0

306 53

-

0

0

253

-

0 0

0 0

7 0

-

0

0

7

-

Utgifter Inntekter

1 798 0

1 769 0

2 010 2 537

1,6% -

Netto utg.

1 798

1 769

-527

1,6%

Utgifter Inntekter

59 323 0

45 907 0

9 470 806

29,2% -

Netto utg.

59 323

45 907

8 664

29,2%

Utgifter Inntekter

0 0

0 0

20 394 0

-

Netto utg.

0

0

20 394

-

Utgifter Inntekter

35 0

32 0

35 0

9,4% -

Netto utg.

35

32

35

9,4%

Utgifter Inntekter

0 560 200

0 538 000

0 522 052

4,1%

Netto utg.

-560 200

-538 000

-522 052

4,1%

Utgifter Inntekter

0 833 943

0 800 200

0 719 095

4,2%

Netto utg.

-833 943

-800 200

-719 095

4,2%

Utgifter Inntekter

0 8 800

0 8 300

0 6 983

6,0%

Netto utg.

-8 800

-8 300

-6 983

6,0%

Utgifter Inntekter

33 367 13 000

33 805 11 700

39 122 18 086

-1,3% 11,1%

Netto utg.

20 367

22 105

21 036

-7,9%

911 Avdrag

Utgifter Inntekter

38 100 0

36 828 0

32 548 0

3,5% -

Netto utg.

38 100

36 828

32 548

3,5%

923 Disposisjonsfond

Utgifter Inntekter

800 6 427

800 7 156

36 225 42 182

-10,2%

Netto utg.

-5 627

-6 356

-5 957

-11,5%

Utgifter Inntekter

0 54 100

0 48 515

0 49 880

11,5%

Netto utg.

-54 100

-48 515

-49 880

11,5%

1 300 1 300

1 300 1 300

1 149 3 418

-

Netto utg.

0

0

-2 269

-

Utgifter Inntekter

0 0

0 0

5 896 0

-

Netto utg.

0

0

5 896

-

Netto utg. 439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg. 500 Kollektivtransport

550 Fylkesveger

551 Trafikksikkerhetsog miljøtiltak 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv 900 Skatter

901 Rammetilskudd

902 Øvrige generelle statstilskudd 910 Renter m.v.

930 Avskrivninger

940 Øvrig økonomiforvaltningUtgifter Inntekter 941 Premieavvik

Felles inntekter og utgifter 132


Budsjett 2015

950 Dekning/disponering av Utgifter tidl. års resultat Inntekter 951 Årets udisponerte/ uinndekkede resultat

0 0

0 0

0 10 650

-

Netto utg.

0

0

-10 650

-

Utgifter Inntekter

0 0

0 0

15 739 0

-

Netto utg.

0

0

15 739

-

173 667 1 477 770

156 248 1 415 171

223 157 1 392 806

11,1% 4,4%

-1 304 103

-1 258 923

-1 169 649

3,6%

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere.

Tjeneste 550 Fylkesveg

46 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd

Budsjettet for 2015 baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, jf. økonomiplan kapittel 2.2.5.

Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd

Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Tjeneste 923 Disposisjonsfond

Utgiften gjelder avsetning til forsikringsfond. Inntekten gjelder bruk av disposisjonsfond for å saldere budsjettet.

Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning

Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP.

Felles inntekter og utgifter 133


Budsjett 2015

4.

SAMLETABELLER

Tabellene under viser utviklingen i de ulike tjenestegrupper/formål utenom ansvar 900. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

15/16

13 606

12 915

13 350

5,4%

321

115

432

179,1%

13 285

12 800

12 918

3,8%

4 501

4 732

4 392

-4,9%

72

272

637

-73,5%

4 429

4 460

3 755

-0,7%

Utgifter

81 590

77 424

86 624

5,4%

Inntekter

19 306

17 889

36 842

7,9%

Netto utg.

62 284

59 535

49 782

4,6%

1 973

1 811

2 087

8,9%

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

10 Administrasjon

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter

19 Fellesutgifter og avsetninger 92 Fonds

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

0

0

258

-

1 973

1 811

1 829

8,9%

49 268

53 337

53 117

-7,6%

Inntekter Netto utg. Utgifter Inntekter

5 937

6 388

13 021

-7,1%

Netto utg.

43 331

46 949

40 096

-7,7%

Utgifter

0

0

0

-

Inntekter

0

0

759

-

Netto utg.

0

0

-759

-

150 938

150 219

159 570

0,5%

25 636

24 664

51 949

3,9%

125 302

125 555

107 621

-0,2%

Det er store forskjeller i kolonnen for regnskap og budsjett for tjenestegruppe 19. Dette skyldes i første rekke at i budsjettet er lønnsavsetningsposten avsatt der, mens regnskapet føres på flere tjenester.

Samletabeller 134


Budsjett 2015

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 20 Videregående opplæring Utgifter

21 Spesialundervisning og

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

15/16

632 141

598 343

626 952

5,6%

Inntekter

72 748

72 193

134 166

0,8%

Netto utg.

559 393

526 150

492 786

6,3%

83 345

82 221

80 701

1,4%

særskilt tilpasset

Inntekter

2 747

3 340

11 223

-17,8%

opplæring

Netto utg.

80 598

78 881

69 478

2,2%

Utgifter

79 607

78 687

73 706

1,2%

Inntekter

4 968

4 338

7 837

14,5%

Netto utg.

74 639

74 349

65 869

0,4%

13 265

12 073

12 074

9,9%

Inntekter

2 117

4 084

6 012

-48,2%

Netto utg.

11 148

7 989

6 062

39,5%

32 911

30 659

31 813

7,3%

Inntekter

11 211

9 966

12 134

12,5%

Netto utg.

21 700

20 693

19 679

4,9%

841 269

801 983

22 Fagopplæring i arbeidslivet

Utgifter

23 Voksenopplæring/ressurs Utgifter sentervirksomhet

29 Andre utdanningsformål Utgifter

Sum utgifter

825 246

4,9%

93 791

93 921

171 372

-0,1%

747 478

708 062

653 874

5,6%

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

15/16

Utgifter

80 775

72 044

72 443

12,1%

Inntekter

22 704

19 170

23 214

18,4%

Netto utg.

58 071

52 874

49 229

9,8%

Sum utgifter

80 775

72 044

72 443

12,1%

Sum inntekter

22 704

19 170

23 214

18,4%

Netto driftsutgifter

58 071

52 874

49 229

9,8%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSEFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 34 Tannhelse

Samletabeller 135


Budsjett 2015

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 41 Bibliotektjenester

42 Kulturvern og museer

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

15/16

Utgifter

5 840

Inntekter

2 200

Netto utg.

3 640

5 776

2,0%

220

121

900,0%

5 507

5 655

-33,9%

30 646

27 788

35 907

10,3%

Inntekter

3 835

4 069

12 183

-5,8%

Netto utg.

26 811

23 719

23 724

13,0%

Utgifter

76 831

70 538

70 284

8,9%

Inntekter

45 318

42 965

42 352

5,5%

Netto utg.

31 513

27 573

27 932

14,3%

113 317

104 053

111 967

8,9%

Sum inntekter

51 353

47 254

54 656

8,7%

Netto driftsutgifter

61 964

56 799

57 311

9,1%

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

15/16

208 701

192 541

43 Samtidskultur

Utgifter

5 727

Sum utgifter

SAMFERDSELS- OG VEGFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 50 Samferdselsformål

55 Vegformål

Utgifter

194 287

8,4%

Inntekter

29 733

8 777

11 107

238,8%

Netto utg.

178 968

183 764

183 180

-2,6%

Utgifter

192 448

193 090

175 095

-0,3%

Inntekter

35 955

34 960

45 324

2,8%

Netto utg.

156 493

158 130

129 771

-1,0%

401 149

385 631

369 382

4,0%

65 688

43 737

56 431

50,2%

335 461

341 894

312 951

-1,9%

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2015

2014

2013

15/16

Utgifter

69 667

88 169

83 737

-21,0%

Inntekter

95 820

110 063

108 569

-12,9%

Netto utg.

-26 153

-21 894

-24 832

19,5%

Sum utgifter

69 667

88 169

83 737

-21,0%

Sum inntekter

95 820

110 063

108 569

-12,9%

-26 153

-21 894

-24 832

19,5%

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 60 Næringsformål

Netto driftsutgifter

Samletabeller 136


Budsjett 2015

5. INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan 2015-2018 følger følgende investeringsbudsjett for 2015. Oversikten viser også finansieringen av prosjektene i 2015. Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her. Totalt Prosjekt

2015

Egenkapitalinnskudd, KLP

1 300

Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10

30 000

Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad

3 500

Ny videregående skole, Tvedestrand

3 000

Driftsbygning, Tvedestrand og Åmli avd. Holt

5 000

HiA-bygget, tilpasninger m.m.

8 000

Lys fv 416, Vinterkjær - Østbø

6 300

Fylkesveger Sum investeringer

64 700 121 800

Finansiering: Driftsmidler

47 300

Merverdiavgiftskompensasjon

23 300

Lån Sum finansiering

51 200 121 800

Investeringer 137


Budsjett 2015

6. HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under.

Budsjettskjema 1A – driftsbudsjettet Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap Budsjett 2013 2014

Budsjett 2015

Skatt på inntekt og formue 1)

509 554

526 000

548 200

Ordinært rammetilskudd 1)

719 095

800 200

833 943

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 499

12 000

12 000

Andre generelle statstilskudd

94 856

80 845

69 950

1 336 004

1 419 045

1 464 093

Renteinntekter og utbytte 3)

25 751

14 170

15 470

Renteutgifter, prov., finansutg.

39 188

33 805

33 367

Avdrag på lån

32 548

36 828

38 100

Netto finansinntekter/-utgifter

45 985

56 463

55 997

-

-

-

61 837

2 842

800

243 314

2 320

-

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

10 650

-

-

Bruk av ubundne avsetninger

65 487

7 156

6 427

Bruk av bundne avsetninger

202 166

2 027

-

Netto avsetninger

26 848

-4 021

-5 627

Overført til investeringsbudsjettet 5)

48 451

36 300

47 300

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

15 739

-

-

Til fordeling drift

1 198 981

1 330 303

1 366 423

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 198 981

1 330 303

1 366 423

0

0

0

Budsjett 2014

Budsjett 2015

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2013

Skatt på inntekt og formue 1)

509 554

526 000

548 200

Ordinært rammetilskudd 1)

719 095

800 200

833 943

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 499

12 000

12 000

Andre generelle statstilskudd

94 856

80 845

69 950

1 336 004

1 419 045

1 464 093

Renteinntekter og utbytte 3)

25 751

14 170

15 470

Renteutgifter, prov., finansutg.

39 188

33 805

33 367

Avdrag på lån

32 548

36 828

38 100

Sum frie disponible inntekter

Hovedoversikter 138


Budsjett 2015

Netto finansinntekter/-utgifter

45 985

56 463

55 997

-

-

-

61 837

2 842

800

243 314

2 320

-

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

10 650

-

-

Bruk av ubundne avsetninger

65 487

7 156

6 427

Bruk av bundne avsetninger

202 166

2 027

-

Netto avsetninger

26 848

-4 021

-5 627

Overført til investeringsbudsjettet 5)

48 451

36 300

47 300

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

15 739

-

-

Til fordeling drift

1 198 981

1 330 303

1 366 423

Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B)

1 198 981

1 330 303

1 366 423

0

0

0

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

Merforbruk/mindreforbruk = 0

Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2015. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. 8,8 mill. kroner av andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg. 4. Beløpet til ubundne avsetninger gjelder avsetning til forsikringsfond.

Budsjettskjema 1B – driftsbudsjettet Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2013

2014

2015

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 198 981

1 330 303

1 366 423

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v

119 126

125 555

125 302

Utdanningsformål

660 639

709 562

748 978

Helseformål

49 227

52 874

58 071

Kulturformål

89 887

90 731

100 614

Samferdsels- og vegformål

312 144

341 894

335 461

Næringsformål

-32 041

9 687

-2 003

Fordelt slik:

Hovedoversikter 139


Budsjett 2015

Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet Investeringer

Regnskap

Budsjett

Budsjett

(hele 1 000 kroner)

2013

2014

2015

Investeringer i anleggsmidler

172 565

136 300

120 500

Utlån og forskuttering

108 103

1 300

1 300

Avdrag på lån

35 581

6 412

8 789

Avsetninger

15 710

-

-

331 959

144 012

130 589

209 623

73 040

51 200

Inntekter fra salg av anleggsmidler

15 660

-

-

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

32 346

Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler

6 412

8 789

27 260

23 300

6 223

-

-

-

-

-

263 852

106 712

83 289

Overført fra driftsbudsjettet

48 451

36 300

47 300

Bruk av avsetninger

19 656

1 000

331 959

144 012

130 589

-

-

-

Merverdiavgiftskompensasjon Mottatte avdrag på interne utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering

Sum finansiering Udekket/udisponert

Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet

Budsjett 2015

(hele 1 000 kroner) Til investeringer i anleggsmidler Fordelt slik: Egenkapitalinnskudd, KLP

1 300

Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10

30 000

Sam Eyde videregående skole, "rest" Blakstad

3 500

Ny videregående skole, Tvedestrand

3 000

Driftsbygning, Tvedestrand og Åmli avd. Holt

5 000

HiA-bygget, tilpasninger m.m.

8 000

Lys fv 416, Vinterkjær - Østbø

6 300

Fylkesveger

64 700

Sum

121 800

For oversiktens skyld har en kun innarbeidet prosjektene for 2015 i dette skjemaet.

Hovedoversikter 140


Budsjett 2015

Økonomisk oversikt - drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT (beløp i hele 1 000 kroner)

Budsjett

Budsjett

Budsjett

2015

2014

2013

Brukerbetalinger

19 092

Andre salgs- og leieinntekter

17 246

16 850

43 198

40 049

37 814

Overføringer med krav til motytelse

170 444

149 729

190 977

Rammetilskudd

833 943

800 200

712 000

69 950

80 845

65 645

Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt

57 958

65 042

73 130

548 200

526 000

502 200

-

-

12 000

12 000

12 000

Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter

-

1 754 785

1 691 111

1 610 616

Lønnsutgifter

616 482

588 893

574 459

Sosiale utgifter

187 180

182 465

168 928

Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod.

338 815

332 022

309 483

Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod.

287 147

281 830

268 628

Overføringer

227 491

217 159

196 471

Avskrivninger

54 100

48 515

48 414

Fordelte utgifter

-

-

1 711 215

1 650 884

1 566 383

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

43 570

40 227

44 233

Renteinntekter og utbytte

15 470

14 170

15 770

-

-

Sum driftsutgifter

Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter

-

-

15 470

14 170

15 770

Renteutgifter og låneomkostninger

33 367

33 805

31 981

Avdrag på lån

38 100

36 828

32 548

-

-

Sum eksterne finansutgifter

71 467

70 633

64 529

RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS.

55 997

56 463

48 759

Motpost avskrivninger

-54 100

-48 515

-48 414

NETTO DRIFTSRESULTAT

41 673

32 279

43 888

-

-

-

Utlån

Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond

-

6 427

7 156

18 792

Bruk av bundne fond

-

2 027

2 475

Bruk av likviditetsreserve

-

-

-

Sum bruk av avsetninger

6 427

9 183

21 267

Overført til investeringsbudsjettet

47 300

36 300

55 220

-

-

800

2 842

8 110

2 320

1 825

Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger

-

-

-

48 100

41 462

65 155

REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

0

Hovedoversikter 141

-

0

0


Budsjett 2015

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For ĂĽrene 2006-2013 er det regnskapstall, mens det for 2014 og 2015 er brukt budsjett-tall.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006

2007

2008

2009

2010

2011

Aust-Agder

2012

2013

2014

2015

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad er i budsjettet for 2015 pü 2,4 % noe som er 0,3 % høyere enn i budsjettet for 2014.

Hovedoversikter 142


Budsjett 2015

Økonomisk oversikt – investering ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING (beløp i hele 1 000 kroner)

Budsjett

Budsjett

Budsjett

2015

2014

2013

Salg av driftsmidler og fast eiendom

-

-

-

Andre salgsinntekter

-

-

-

Overføringer (merverdiavgiftskompensasjon)

23 300

27 260

-

Statlige overføringer

-

-

-

Andre overføringer

-

-

-

Renteinntekter og utbytte

-

-

-

23 300

27 260

-

Lønnsutgifter

Sum inntekter

-

-

-

Sosiale utgifter

-

-

-

97 200

109 040

199 680

Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod

-

-

-

23 300

27 260

44 020

Renteutgifter og omkostninger

-

-

-

Fordelte utgifter

-

-

-

Sum utgifter

120 500

136 300

243 700

Avdrag på lån

8 789

6 412

12 412

-

-

-

1 300

1 300

20 200

Avsatt til ubundne investeringsfond

-

-

-

Avsatt til bundne fond

-

-

-

Avsatt til likviditetsreserven

-

-

-

10 089

7 712

32 612

107 289

116 752

276 312

51 200

73 040

182 780

Salg av aksjer og andeler

-

-

-

Mottatte avdrag på utlån

8 789

6 412

12 412

47 300

36 300

55 220

1 000

7 200

Overføringer (merverdiavgiftskompensasjon)

Utlån Kjøp av aksjer og andeler

Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån

Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond

-

-

18 700

Bruk av bundne fond

-

-

-

Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering

-

-

-

107 289

116 752

276 312

UDEKKET/UDISPONERT

0

Hovedoversikter 143

0

0


Budsjett 2015

7. VEDLEGG Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter per formål. Brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner) Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

150 938

Utdanning

841 269

Tannhelse

80 775

Kultur

113 317

Samferdsel og veg

401 149

Næring

69 667

Sum

1 657 115

Diagram under viser brutto driftsutgifter per formål.

Samferdsel og veg 24 %

Næring 4%

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 9%

Kultur 7% Utdanning 51 %

Tannhelse 5%

Vedlegg 144


Budsjett 2015

Artstabell og stillinger Tabellen nedenfor viser ressursinnsatsen fordelt på utgifts- og inntektsarter for alle ansvar unntatt ansvar 900.

Fordeling på utgifts- og inntektsarter

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

(beløp i hele 1000 kroner)

2015

2014

2013

14/15

10 Lønn og sosiale utgifter

799 300

767 104

741 749

4,2%

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk.

343 177

336 276

383 601

2,1%

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon

287 147

281 830

276 560

1,9%

14 Overføringer

227 491

217 159

220 013

4,8%

0

4 362

258 168

-

1 657 115

1 606 731

1 880 091

3,1%

62 290

57 295

89 777

8,7%

17 Refusjoner

170 444

149 729

263 709

13,8%

18 Overføringer

119 108

137 587

163 263

-13,4%

1 170

3 197

207 609

-63,4%

353 012

347 808

724 358

1,5%

1 304 103

1 258 923

1 155 733

3,6%

15 Finansutgifter og -transaksjoner Sum utgifter 16 Salgsinntekter

19 Finansinntekter og -transaksjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter

Tabellen nedenfor viser det samlede antall stillingshjemler i fylkeskommunen. Stillingsuttaket er vist på hver enkelt virksomhet/ansvarsområde. Stillinger Fylkesrådmannens kontor Tjenester og fylkesrevisjon

Budsjett

Budsjett

Budsjett

2015

2014

2013

81,6

79,6

80,9

46,6

46,6

44,2

Virksomheter

877,0

871,1

870,0

- herav videregående skoler

769,7

763,8

762,7

1 005,2

997,3

995,1

Sum

Pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse. For disse er det budsjettert med en pensjonspremie på 13,6 %. For øvrige arbeidstakere, samt folkevalgte er det lagt til grunn en pensjonspremie på 21 %. Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %.

Vedlegg 145


RUP Agder 2015

1. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER, RUP AGDER 2015 Innledning RUP Agder er felles årlig handlingsprogram for regionale utviklingsprosjekter på Agder, hvor Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune bidrar med finansiering. RUP Agder bidrar til å realisere satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og er derfor inndelt i de samme kapitlene som regionplanen. Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder, forankret i 30 kommuner og to fylkeskommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling i kystsonen og i de indre distriktene. Verdiskaping er et gjennomgående tema under alle fem satsingsområder i Regionplanen. Regionplan Agder 2020 skal følges opp av den enkelte organisasjon som har ansvaret for sine respektive områder av planen. Regionale utviklingsprosjekter i Agder (RUP Agder) er et av fylkeskommunenes virkemidler til å følge opp regionplanen. Sammen med det regionale partnerskapet (kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og ulike organisasjoner), legger fylkeskommunene gjennom RUP Agder grunnlaget for sin satsing innen distrikts- og regionalpolitikken på tvers av fylkesgrensene, sektorer og fagmiljøer. Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges opp av politisk samordningsgruppe og rådmannsgruppa i forbindelse med oppfølging av regionplanen. Fylkeskommunene inviterer det regionale partnerskapet til å komme med innspill til RUP Agder gjennom årlige dialogmøter. RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Det legger begrensninger på muligheter til å ta inn nye prosjekter, fordi en del av midlene da er bundet opp over flere år. Flere prosjekter og satsinger har forventninger til økt fylkeskommunal medfinansiering. Nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året samordnes mellom administrasjonene i de to fylkeskommunene. Når det gjelder finansieringen av RUP Agder vurderes fordeling mellom de to fylkeskommunene fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er en fordeling mellom fylkeskommunene med 40 % finansiering fra AustAgder og 60 % fra Vest-Agder; basert på folketallet i de to fylkene. RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør. Midler avsatt i RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende; dvs. at tiltak og prosjekter som regel er mer omfattende enn beløpet avsatt i RUP Agder tilsier. For 2015 foreslås det avsatt 39,8 mill. kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter. Regionale utviklingsprosjekter Agder er fylkesrådmennenes forslag til felles prioriteringer og disponeringer for 2015. I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionalt forskningsfond Agder(RFF) opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for RFF. I statsbudsjettet er det satt av 14,1 mill. kroner til RFF Agder i 2015. Det er en økning på 3,1 % fra 2014. Regionale utviklingsprosjekter 146


RUP Agder 2015

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er relatert direkte til et av de fem hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og dekker flere satsingsområder. Gjennomføring av planprosessen for VINN Agder og implementering av LIM-planen vil kunne bidra til økt samhandling.

0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder 2020

For å følge opp regionplanen er det ansatt koordinator i 100 % stilling. Avsatt beløp dekker også ressurser til møtevirksomhet i etablert struktur for gjennomføring av Regionplanen. Det foreslås avsatt 1,4 mill. kroner i 2015 til dette formålet. Profilering/omdømmebygging Rekrutterings- og omdømmeprosjektet for Sørlandet ble avsluttet i 2013. Det er behov for et omdømmearbeid for landsdelen. Avsatte midler som ikke er benyttet i 2014, foreslås overført til 2015. Statistikk- og analyseportal for Agder Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agder om utvikling av en statistikk- og analyseportal for de to fylkene. Portalen skal være et verktøy i arbeidet med Regionplan Agder 2020. Det er ansatt en person i en treårig prosjektstilling. Prosjektet skal evalueres i 2015. Det foreslås avsatt 540 000 kroner til prosjektet i 2015. Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. Konferansen arrangeres en gang i året av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og UiA i samarbeid med næringslivet. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2015. Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2015. Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012, og er etablert som en nasjonal og internasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunnsutvikling. Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til Arendalsuka i 2015.

Regionale utviklingsprosjekter 147


RUP Agder 2015

0.3 Langsiktig tiltak Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor (SEK) skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunnsog næringsliv på Agder. Det foreslås avsatt 2 546 000 kroner til denne satsingen i 2015.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og areal- og transportplaner i regionen. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi.

1.2 Vurderinger og forslag Klimapartnere Klimapartnere er landets største regionale nettverk med fokus på reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av grønne varer og tjenester. Klimapartnere arbeider med gjennomføring av konkrete aktiviteter innenfor rammen til Regionplan Agder 2020. Nettverket består av 47 virksomheter med om lag 22 000 ansatte. Driften av Klimapartnernettverket skal fra 2015 være finansiert av medlemmene. Det arbeides med utvikling av et treårig interregprosjekt innenfor Interreg B Nordsjøregionen som oppfølging av Interregforprosjekt CO2RE – Collaborate to Reduce and Renew. Det vil bli lagt frem egen sak. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til internasjonal satsing i Klimapartnere i 2015. Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektet startet i 2014 med formål å øke bruken av bioenergi. Prosjektet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Det er ansatt prosjektleder tilknyttet Fylkesmannen i AustAgder. Prosjektet har flere målgrupper, men retter seg særlig mot primærnæringen. Ved gjennomføring av kurs, møter og oppsøkende virksomhet i samarbeid med lokale kontakter i hvert av fylkene, vil prosjektet tilby råd og veiledning til interesserte aktører. Prosjekt perioden er 2014 - 2016. Det foreslås avsatt 150 000 kroner i 2015. Oljefri Oljefri-kampanjen er et nasjonalt prosjekt i regi av Naturvernforbundet og har som mål å utfase alle oljefyrer i Norge. Dette kan redusere utslippene av klimagasser med 1,6 millioner tonn CO2 i året. Prosjektet startet i 2013 og avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til prosjektet i 2015.

1.3 Langsiktig tiltak Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag. Dette er en utfordring i både Aust– og Vest-Agder. I forlag til statsbudsjett for 2015 foreslås det å opprettholde statstilskudd til bekjempelse av krypsiv. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til krypsivprosjektet i 2015.

Regionale utviklingsprosjekter 148


RUP Agder 2015

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Deler av Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Forhold som påvirker levekår er avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk.

2.2 Vurderinger og forslag Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft er Agderregionens 10-årssatsing for likestilling på Sørlandet. Prosjektet er et av flere tiltak for å nå målene om likestilling i Agder. Prosjektleder har bidratt i arbeidet med Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen). Denne koblingen skal sikre at prosjektarbeidet og likestillingsarbeidet i planverk og tjenesteyting utfyller hverandre og trekker i samme retning. Prosjektet startet i 2013 og avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2015. Oppfølging av LIM-planen LIM-planen skal vedtas i 2014 og er Agder-fylkenes langsiktige plan for likestilling i perioden 2015 - 2027. Det skal også vedtas et handlingsprogram for perioden 2015 til 2019. LIM-planen berører utdanning, arbeidsliv, likeverdige offentlige tjenester og vold/ trakassering. Implementering av LIM-planen sees i sammenheng med Likestilling som regional kraft. Prosjektet og planen er to elementer i regionens tiårssatsing for likestilling, og gode tiltak fra prosjektet fases over i ordinær virksomhet etter hvert som de finner sin form og blir godt forankret i regionen. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til oppfølging av LIM-planen i 2015. Unge rollemodeller NHO Agder er prosjekteier for Unge rollemodeller hvor målet er å få flere jenter til å velge teknologifag. Prosjektet har gjennom synliggjøring av unge forbilder i media, gjennom ungdomsarrangementer som UNG TEKNO bidratt til en stor endring i den kjønnmessige sammensettingen i disse programområdene. Prosjektet kan vise til positive resultater og har fått nasjonal oppmerksomhet. Det planlegges en nasjonal satsing etter modell fra Agder i 2015. Prosjektet er forankret i LIM-planen. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til Unge rollemodeller i 2015. Folkehelse og levekår Det er utarbeidet en felles plan Folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Inntil et eventuelt nytt planarbeid med Vest-Agder fylkeskommune er avklart, legges videreføring av gjeldende plan til grunn. Folkehelseloven kom i 2012 og i etterkant av den er det utarbeidet Strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 og Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune 2014-2015. Oversiktsarbeidet er i begge dokumentene et prioritert satsingsområde. Dette arbeidet inkluderer satsing på folkehelseanalyse, fortolkning av folkehelse- og levekårsdata, og Ungdata. Det legges frem en egen sak i 2015 om bruken av disse midlene. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til dette arbeidet i 2015.

Regionale utviklingsprosjekter 149


RUP Agder 2015

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kunnskap og tiltak rettet mot frafallsproblematikk i skolen er en høyt prioritert utfordring i landsdelen. En har lenge fokusert på sammenhengen mellom levekår og utdanning. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder), blir et viktig hjelpemiddel som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon både i privat og offentlig sektor. Behovet for innovasjon vil øke i årene som kommer. Kultur for dette og kunnskap omkring innovasjon vil være viktig for å skape en bærekraftig landsdel.

3.2 Vurderinger og forslag Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon I 2013 ble det satt av 1 mill. kroner til oppstart av et prosjekt som er initiert av Knutepunkt Sørlandet, Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon. Prosjektet har fokus på å utvikle et felles rammeverk for god undervisning og ledelse og skal ha fokus på mer tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. Utgangspunktet er analyse og refleksjon over egen praksis som basismodell for utvikling av god undervisning. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til dette i 2015. Prosjektet avsluttes i 2015. Samarbeidsavtale - UiA/Senter for regional innovasjon (RIS) Rammeavtalen med UiA ved Senter for regional innovasjon ble avsluttet i 2014. Avtalen har hatt en økonomisk ramme på 1,5 mill. kroner per år, for å bidra til oppfølging av sentrale tema i Regionplan Agder 2020. Fylkesrådmennene er positive til en videreføring gjennom en 3-årig satsing (2015-2017), med forbehold om størrelse på årlige rammer og årlige budsjettprosesser. Det foreslås avsatt 1,25 mill. kroner til RIS-senteret i 2015. Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-Agder) VRI- programmet er en satsing i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter. Se www.vri-agder.no for ytterligere informasjon. 2014 var det første året i ny programperiode 2014-2016. VRI Agders søknad er vurdert som den nasjonalt sterkeste søknaden av NFR. I opprinnelig budsjett var det tiltenkt noen flere regionale finansiører, men man har ikke lykkes med å få det på plass. For å få full uttelling i prosjektet og for å imøtekomme kravet om 50 % regional finansiering foreslås avsatt 6,2 mill. kroner til VRI-Agder i 2015. Internasjonal strategi Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl.. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Deltakelse og synliggjøring av Agder på internasjonale arenaer som for eksempel Offshore Technology Conference i Houston (OTC), Texas, skal bidra til å styrke Agders konkurransekraft. Satsingen bør særlig legge til rette for at internasjonalt orienterte mindre bedrifter fra Agder gis mulighet til deltakelse på internasjonale arenaer. Regionale utviklingsprosjekter 150


RUP Agder 2015

Deltakelse i Interreg V A KASK Programmet kan åpne for muligheter til å arrangere gode aktiviteter i landsdelen og bidra til nettverksbygging og kunnskapsdeling for både private og offentlige aktører i Kattegat Skagerrak området. I 2014 er det gjennomført to forprosjekt; ”Det Nordiske måltid” (mat- og reiselivssatsing) og ”SUPPORT” (kompetanseutvikling i virkemiddelapparatet). Basert på forprosjektresultatet planlegges utforming av hovedprosjektsøknad for ”Det nordiske måltid” og ”SUPPORT” i Interreg V A programmet i 2015. Det legges frem egen sak når hovedprosjektsøknadene foreligger. Østfold fylkeskommune er sekretariat for interreg VA KASK Programmet. Overføringen til sekretariatet foreslås dekket av avsatt ramme. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til å følge opp internasjonal strategi i 2015.

Restrukturering av inkubatortilbudet i regi av SIVA og fylkeskommunene

Inkubatorordningen er en betydelig del av driften til de to innovasjonsselskapene Innoventus AS og Coventure AS. Begge selskapene deltar i de landsdekkende inkubasjonsprogrammene som SIVA har et nasjonalt ansvar for, og det pågår en prosess med tanke på en mulig sammenslåing av de to selskapene. Dagens støtte videreføres inntil dette er nærmere avklart. Coventure AS – SIVAs FoU Inkubator Coventure er et innovasjonsselskap med kommersialisering av innovative forretningsideer som sin kjernevirksomhet. Selskapet arbeider med rådgivning og medfinansiering av nye forretningsideer. Coventure AS er operatør for Statens selskap for industrivekst (SIVA) sitt FoU inkubatorprogram, hvor ny 10-årig programperiode startet i 2012. Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til inkubatorvirksomheten. Se www.coventure.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til FoU inkubator i 2015. Innoventus AS – SIVAs FoU Inkubator Innoventus tilrettelegger og bidrar til utvikling av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Innoventus AS er godkjent som operatør for SIVAs nye 10-årige FoUinkubatorprogram som startet i 2012. Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til dette arbeidet. Se www.innoventus.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til FoU inkubator i 2015. GCE NODE Næringsklyningen GCE NODE består i dag av 61 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i 2014 fikk NODE status GCE (Global Center of Expertise). Klyngene tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil ti år. GCE NODE sine medlemsbedrifter er helt sentrale aktører i oljeindustrien på Agder, og har et nettverk av underleverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. Forrige års undersøkelse i Konjunkturbarometer for Agder, viste at ca 1/3-del av næringslivet på Agder er direkte avhengig av den oljerelaterte industrien. Se www.nodeproject.no for ytterligere informasjon. GCE NODE søker om 3,4 mill. i tilskudd for 2015. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kroner til GCE NODE i 2015, som er en videreføring av nivået som ble bevilget i 2014. Arena Eyde – NCE søknad Arena Eyde fikk i oktober 2009 status som Arenaprosjekt. Arenaprogrammet avsluttes i 2014. Prosessindustrien på Agder er sammen med NODE-bedriftene viktige satsingsområder i VRI-Agder.Det søkes nå om NCE-status i løpet av våren 2015. Se www.eydenettverket.no Regionale utviklingsprosjekter 151


RUP Agder 2015

for ytterligere informasjon. Eyde nettverket søker om 3,0 mill. i tilskudd for 2015. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til Eyde nettverket i 2015, forutsatt at man får innvilget NCE-søknaden. Dersom prosjektet ikke oppnår NCE status vil en justere bevilgningen i forhold til dette. Arena USUS Arena Usus er et klyngenettverk som i dag består av 92 bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet hvor hovedmålet er å bli best på gjenkjøp. Ved å fokusere på eksisterende kunder skal bedriftene styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner. Aktivitetene og ambisjonsnivået i nettverket har økt sterkt de senere årene. Se www.arenausus.no for ytterligere informasjon. Arenaperioden avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til Arena USUS i 2015. Arena DIGIN Nettverket av IKT-bedrifter på Agder ble i 2012 godkjent som 3-årig Arena prosjekt. Arena Digin har i dag 62 medlemmer og har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Nettverket har en egen e-helsesatsing. Arenaperioden avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Arena DIGIN i 2015. SFI - Senter for forskningsdrevet innovasjon, innen kultur og opplevelsesnæringen. Et SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping i disse næringene. Det er Norges Forskningsråd som tildeler SFIstatus, men nåløyet er trangt og slik status er krevende å oppnå bl.a. fordi det innebærer at man må ha ledende forsknings- og utviklingsmiljøer innen respektive fagfelt. Skulle Agder få innvilget SFI-søknaden, vil det kunne gi et betydelig løft i forhold til utvikling og innovasjon i opplevelsesnæringene på Agder. Bak søknaden står Arena USUS, UiA, og Agderforskning i tillegg til samarbeid med tilsvarende miljøer i Nordland. Svar på søknaden vil foreligge i slutten av 2014. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til SFI for 2015. Samarbeid om marin forskning i Skagerrak Prosjektets mål er å etablere et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet for å styrke forsknings- og undervisningskompetansen i Agder innen marin økologi, fiskeri- og naturforvaltningsrettede tema. Det er opprettet flere post.doc. stillinger som et resultat av denne satsingen. Prosjektet avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Samarbeid om marin forskning i Skagerrak i 2015. Regionalt program for leverandørutvikling For å bedre prosesser og styrke kompetansen rundt offentlige innkjøp etablerte NHO og KS ”Nasjonalt program for leverandørutvikling” i 2010. NHO Agder og KS Agder tok i 2013 initiativ til et ”Regionalt program for leverandørutvikling på Agder” knyttet opp mot den nasjonale satsingen. Satsning på leverandørutvikling vil bidra til å oppfylle flere av tiltakene i regionplanen, særlig innenfor området klima, energi, e-helse og velferdsteknologi. Det overordnede målet er å bidra til at offentlige anskaffelser i Agder-fylkene i større grad stimulerer til forsterket regional næringsutvikling og innovasjon. Prosjektet avsluttes i 2015. Det foreslås avsatt 750 000 kroner til prosjektet i 2015.

AgderKomp 2030

Prosjektet er et treårig samarbeid med regionale aktører om utvikling og gjennomføring av et praksis- og politikkrelevant utviklingsprosjekt med tittelen Visjon AgderKomp 2030, i Regionale utviklingsprosjekter 152


RUP Agder 2015

regi av Agderforskning. Hovedmålet med prosjektet er å sikre at igangsatte regionale prosesser og tilgjengelig kunnskap kan følges opp, sees i sammenheng og brukes av offentlige og private virksomheter i deres strategiarbeid for å sikre en bærekraftig regional utvikling frem mot 2030. Relevante regionale aktører i offentlig og privat sektor og forskningsmiljøer skal i fellesskap sammenstille og generere ny kunnskap om forbindelseslinjer mellom utdanning og kompetanse, arbeids- og næringsliv og levekår og velferd. For hele prosjektperioden (2015–2017) søker prosjektet om 840 000 kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 1 260 000 kroner fra Vest-Agder fylkeskommune. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til prosjektet i 2015.

3.3 Langsiktig tiltak Vitensenteret Sørlandet Målet om etablering av et regionalt vitensenter på Sørlandet er nedfelt i Regionplan Agder 2020. Fylkeskommunene bevilget 2 mill. kroner til Vitensenteret Sørlandet i 2013 og 2 mill. kroner i 2014. Fra 2014 ble Vitensenteret Sørlandet ett av 9 regionale vitensenter som tildeles årlig statsstøtte. For fylkeskommunene er det viktig at senteret blir et regionalt vitensenter for hele Agder. Arendal kommune tar initiativ til å etablere en arbeidsgruppe hvor fylkeskommunene deltar for å drøfte organiserings- og finansieringsmodell fra og med 2016. Det legges frem egen sak om dette høsten 2015. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til Vitensenteret i 2015; fordelt med 60 prosent på Aust-Agder fylkeskommune og 40 prosent på Vest-Agder fylkeskommune. Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i skolen er et viktig satsing for å skape kultur for entreprenørskap på Agder. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført i 2015 med 1 150 mill. kroner. Se http://aust-agder.ue.no for ytterligere informasjon. VisitSørlandet AS Visit Sørlandet AS er landsdelens felles markedsføringsselskap innen reiseliv. Selskapet er også kontraktspartner for Arena Usus. Det offentlige med fylkeskommunene og kommunene er de største bidragsyterne til finansiering av selskapets aktiviteter. Det har vært og er et langsiktig mål å overføre en større del av engasjementet på eier- og driftssiden til næringen. Etter regjeringsskiftet er det gjort endringer i prosjekt for restrukturering av reisemålsselskapene i Norge. Styret i Visit Sørlandet har gitt NHO Reiseliv Agder i oppdrage å videreføre prosessen for Agder, med en viss forankring i et mulig samarbeid med Telemark på enkelte områder. Selskapet deltar og er en sentral medspiller i utarbeidelse av revidert reiselivsstrategi, i regi av fylkeskommunene som en del av VINNplanen. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til Visit Sørlandet AS i 2015.

4. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene 4.1 Innledning Regionen har samferdselsutfordringer som krever en samlet innsats skal en lykkes i kampen om nasjonale midler. Fylkeskommunene har et ansvar i å samordne dette arbeidet, samt

Regionale utviklingsprosjekter 153


RUP Agder 2015

styrke samarbeidet om transportplanlegging og kollektivløftet gjennom blant annet RUP Agder.

4.2 Vurderinger og forslag Oppfølging av regional transportplan for Agder (RTP) RTP er under utarbeidelse og fremmes for fylkestingene juni 2015. I RTP vil regionens viktigste samferdselsprosjekter bli prioritert. For å fullføre arbeidet kan det bli behov for å gjennomføre analyser og utredningsarbeid knyttet til arbeidet, og det foreslås avsatt 500 000 kroner til dette arbeidet i 2015.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5. 1 Innledning På kulturfeltet er det et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene. I dette kapittelet følger en oversikt over de viktigste av disse.

5.2 Vurderinger og forslag Uthavner fase 2 Uthavnene langs Agderkysten er unike og stedvis godt bevarte kulturmiljøer av internasjonal klasse. Både Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har vedtatt i respektive kulturminnestrategier å arbeide for at Agders historiske uthavner skal bli verdensarv. I 2011 ble det i RUP Agder avsatt 100 000 kroner til å arrangere seminarer med fokus på betydningen de historiske uthavnene har for landsdelens kulturarv. Målgrupper er bl.a. politikere, forvaltning og eiere. Seminarene er avholdt i 2012 og 2013. I 2014 ble det avsatt 150 000 kroner for å arrangere seminar og for å starte opp arbeidet med en felles strategi for uthavnarbeidet. Strategi sendes på høring primo 2015. Mål for 2015 er å arbeide med forankring, videreutvikle etablerte nettverk og styrke kunnskapsstatus for uthavnene. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til prosjektet i 2015. Oversikt over fellesatsinger innenfor kultur. Nedenfor følger en oversikt, hvor begge fylkeskommunene bidrar med tilskudd til både enkelttiltak og drift over fylkeskommunenes ordinære budsjetter i 2015. • Agder folkemusikkarkiv. Fylkeskommunene bidrar med 1,171 mill. kroner • Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Fylkeskommunene bidrar med 374 000 kroner. • Sørnorsk Jazzsenter og SØRF. Fylkeskommunene bidrar med 230 000 kroner. • Sørlandets Kunstmuseum. Fylkeskommunene bidrar med 3,04 mill. kroner. • Agder Kunstnersenter. Fylkeskommunene bidrar med 954 000 kroner. • Sørlandsutstillinga. Fylkeskommunene bidrar med 361 000 kroner. • Kilden teater og konserthus IKS: Fylkeskommunene bidrar med 19 576 000 kroner. • Sørnorsk filmsenter. Fylkeskommunene bidrar med 654 000 kroner. • Kompetansesenter for idrett i Agder. Fylkeskommunene bidrar med 1 066 000 kroner. • Stiftelsen Arkivet. Fylkeskommunene bidrar med 465 000 kroner. Regionale utviklingsprosjekter 154


RUP Agder 2015

• • •

Drift til Voksenopplæringsforbundet. Fylkeskommunene bidrar med 85 000 kroner. Bibliotektransportordning. Fylkeskommunene bidrar med ca.1,17 mill. kroner. Sørlandets litteraturpris. 80 000 kroner.

I tillegg har fylkeskommunene et samarbeid om ulike fagseminarer og konferanser: • Seminar om plan- og spillmiddelsøknader. • Oppfølging regionplanen i strategigrupper • Agder litteraturformidlingsprosjekt. • Seminar om folkehelse og levekår. Forslag til bevilgningene til Regionale utviklingsprosjekter Agder er innarbeidet i tabellen som følger: Samlet innsats

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

2014

Vest-Agder

Aust-Agder

2015

2015

Samlet innsats 2015

0. ØKT SAMHANDLING

3 290

1 610

1 080

2 690

Regionplan Agder 2020 - sekretariat

1 500

840

560

1 400

Profilering/omdømmebygging

500

0

0

0

Statistikk- og analyseportal for Agder

540

320

220

540

Agderkonferansen

250

150

100

250

Arendalskonferansen

250

150

100

250

Arendalsuka 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp

250

150

100

250

1 550

585

415

1 000

Grønt batteri

500

0

0

0

Klimapartnere

800

360

240

600

Bioenergi Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder Oljefri

0

75

75

150

250

150

100

250

2. DET GODE LIV PÅ AGDER: Agder for alle

3 750

1 680

1 120

2 800

Likestilling som regional kraft

2 100

900

600

1 500

Regional plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder (LIM plan) Oppfølging av LIM planen

250

0

0

0

0

240

160

400

Unge rollemodeller

400

240

160

400

1 000

300

200

500

Folkehelse og levekår

Regionale utviklingsprosjekter 155


RUP Agder 2015

Samlet Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

innsats 2014

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

Vest-Agder

Aust-Agder

2015

2015

Samlet innsats 2015

22 955

12 620

9 080

21 700

Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Samarbeidsavtale - UiA/RIS

1 000 1 500

600 750

400 500

1 000 1 250

Virkemidler for reg. FoU og innovasjon (VRI Agder)

6 200

3 720

2 480

6 200

900

600

400

1 000

Coventure AS

2 000

1 000

1 000

2 000

Innoventus AS

2 000

1 000

1 000

2 000

NODE inkubator AS

1 000

0

0

0

GCE NODE

2 400

1 440

960

2 400

Arena Eyde

1 000

900

600

1 500

Arena USUS

1 000

600

400

1 000

Arena DIGIN

500

300

200

500

0

600

400

1 000

Lokal matforedling Agder

560

0

0

0

Interregprosjekt Chianavia II

300

0

0

0

Interregprosjekt i Age

445

0

0

0

Internasjonalt strategi - prosjekter

Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Samarbeid om marin forskning i Skagerrak

1 200

300

200

500

Regionalt program for leverandørutvikling

750

450

300

750

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN Agder)

200

0

0

0

0

360

240

600

4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene

500

300

200

500

Oppfølging regional transportplan for Agder (RTP)

500

300

200

500

5. KULTUR: Opplevelser for livet

150

120

80

200

Uthavner fase 2

150

120

80

200

32 195

16 915

11 975

28 890

Samlet

Vest-Agder

Aust-Agder

Samlet

innsats 2014

2015

2015

innsats 2015

AgderKomp 2030

Sum RUP Agder 2014

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER

Sørlandets Europakontor AS

10 822

6 106

4 790

10 896

2 472

1 528

1 018

2 546

Krypsivprosjektet

200

128

72

200

Vitensenteret Sørlandet

2 000

800

1 200

2 000

Ungt entreprenørskap Agder

1 150

650

500

1 150

VisitSørlandet AS

5 000

3 000

2 000

5 000

43 017

23 021

16 765

39 786

Sum alle satsinger RUP Agder

Regionale utviklingsprosjekter 156


RUP Aust-Agder 2015

2. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER AUST-AGDER 2015 Innledning Aust-Agder fylkeskommune har i tillegg til felles regionale utviklingsprosjekter for Agder egne regionale utviklingsprosjekter i RUP Aust-Agder. Flere av prosjektene og tiltakene i RUP Aust-Agder er vedtatte satsinger fra tidligere år. RUP Aust-Agder skal følge opp de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Som for RUP Agder vil reduksjonen i midler til regional utvikling begrense muligheten til å sette i gang nye tiltak og prosjekter i 2015. Det foreslås bevilget 51,4 mill. kroner i RUP Aust-Agder til prosjekter og tiltak i 2015.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning I RUP Aust-Agder vil fylkeskommunen prioritere tiltak og prosjekter som stimulerer til økt regionalt samarbeid. Alle kommunene i Aust-Agder, unntatt Froland kommune, deltar i utarbeidelse av felles næringsstrategier i regi av de regionale samarbeidsorganene: Knutepunkt Sørlandet (hvor Lillesand, Iveland og Birkenes deltar), Setesdal regionråd og Østre Agder. Videre arbeides det med en felles areal- og transportplan for Grimstad, Arendal, Froland og Tvedestrand kommuner (ATP-plan).

0.2 Vurderinger og forslag Riksveg 9 og Setesdal Regionråd

I 2009 ble det inngått avtale om fordeling av konsesjonskraftinntekter. Det følger av avtalen at Aust-Agder fylkeskommune for perioden 2010-2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9. I forslag til statsbudsjett for 2015 er det satt av 25 mill. kroner til riksveg 9. Dette sikrer oppstart av videre utbygging i 2015. (Se nærmere omtale i kapittelet om samferdsel i budsjettet.) Det fremkommer av samme avtale at Setesdal Regionråd for 2010-2019 skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2015 på 4,35 mill. kroner.

Regionale næringsfond, etablerertilskudd og bedriftsrettede tilskudd

Aust-Agder fylkeskommune sendte høsten 2014 ut en tilbudsforespørsel til tre aktuelle leverandører om tilbud på en effektanalyse av regionale utviklingsmidler forvaltet av fire regionale næringsfond og etablerertilskudd og bedriftsrettede tilskudd forvaltet av Innovasjon Norge Agder. Effektanalysen skal synliggjøre måloppnåelse og effekter over tid og måle hvilken effekt næringsfondene, etablerertilskudd og bedriftsrettede tilskudd har for blant annet næringsetablering og bedriftsutvikling i Aust-Agder. Resultatet av effektanalysen legges frem som egen sak i mars når evalueringen foreligger. Det foreslås derfor ikke avsatt konkrete beløp i budsjettet til det enkelte næringsfond eller til etablerertilskudd og bedriftsrettede tilskudd i påvente av denne saken. Det foreslås avsatt en samlet ramme på 10 mill. kroner. Dette er en nedgang i forhold til 2014 og er gjort på bakgrunn av reduksjon Regionale utviklingsprosjekter 157


RUP Aust-Agder 2015

i rammen for regionalutviklingsmidler. I saken vil en også se på bruken av regionale utviklingsmidler i sammenheng med Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder, (VINN Agder) og de regionale næringsstrategiene som er under utarbeidelse. Det foreslås at fylkesutvalget får fullmakt til å behandle saken når effektanalysen foreligger. Dersom man på bakgrunn av effektanalysen ønsker å øke bevilgningen utover rammen på 10 mill. kroner, må midlene evt. hentes fra udisponert ramme.

Sørlandsporten Næringshage – utviklingsprosjekter i Østregionen

I næringsfondet for Østregionen er det tidligere avsatt midler til Sørlandsporten Næringshage, som er en del av SIVA sitt næringshageprogram og til utviklingstiltak i Østregionen. Her inngår bl.a. støtte til Sørlandsporten Teknologinettverk (STN), næringsklyngen av mekaniske bedrifter i Østregionen. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til Sørlandsporten Næringshage. Videre foreslås det avsatt 500 000 kroner til utviklingstiltak i Østregionen i 2015. Det legges frem en egen sak om bruken av disse.

Horisont 2020: EUs program for forskning og innovasjon

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med over 80 milliarder euro avsatt i perioden 2014-2020. Programmet samler all EUs støtte til forskning og innovasjon. Målet med Horisont 2020 er økonomisk vekst og økt sysselsetting. Norge deltar som fullverdig medlem gjennom EØS-avtalen. Aust-Agder fylkeskommune kan være tilrettelegger og medspiller i forhold til aktører som har ambisjoner om å delta i Horisont 2020. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til formålet i RUP Aust-Agder 2015. Søknader om deltakelse i programmet legges frem for politisk behandling.

Entreprenørskapsmobilisering i distriktskommunene

Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde som skal bidra til bærekraftig regional vekst og utvikling. For å styrke dette arbeidet ble det avsatt 1 mill. kroner til entreprenørskapsmobilisering i distriktene i 2014. I fylkesutvalgssak 13/145 ble det gitt et tilskudd på 934 000 kroner til Risør kommune som skal brukes til utvikling av verktøy og gjennomføring av aktiviteter. Prosjektet avsluttes 1. halvår 2015. Det er satt av tilsvarende beløp i 2014, men midlene er ikke brukt. Det foreslås at ubrukte midler i 2014 overføres til 2015. En vil komme tilbake til bruken av midlene i en egen sak i 2015.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Det er en rekke klima- og miljøtiltak som er foreslått innarbeidet som satsinger i RUP Agder.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Mange av tiltakene innen dette satsingsområdet omhandler regionale levekårsutfordringer. Flere tiltak som berører levekår er omtalt under satsingsområdene Det gode livet og Utdanning i RUP Agder.

Regionale utviklingsprosjekter 158


RUP Aust-Agder 2015

2.2 Vurderinger og forslag Friluftsløftet 2015

Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en viktig oppgave i å koordinere og stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, regional stat, FoU-miljøer, friluftsorganisasjoner, ideelle lag og organisasjoner innenfor friluftsliv og forvaltning av vilt og innlandsfisk. Friluftsløftet er et treårig prosjekt som avsluttes i Friluftslivets år i 2015. Bevilgning til prosjektet er avsatt i fylkeskommunens ordinære budsjett for 2015.

Handlingsplan for folkehelse

I tillegg til midler avsatt i RUP Agder er det en rekke tiltak som retter seg spesielt mot kommunene i Aust-Agder. Det foreslås avsatt 800 000 kroner til å videreføre disse tiltakene i 2015.

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse

Prosjektet ble vedtatt av fylketinget i april 2014 (FT-sak 18/2014) og er et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt om skolens ansvar, roller og praksis når det gjelder barn og unges psykiske helse. Prosjektet er et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Telemark fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og kommunene Birkenes, Tvedestrand, Tinn og Vinje. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til prosjektet i 2015.

Butikkutvikling i Sør

Satsingen skal videreutvikle levedyktige nærbutikker i distriktskommunene ved å yte kompetansebistand overfor butikkledelse og ansatte. Den regionale satsingen bidrar til å utløse Merkurmidler avsatt i statsbudsjettet. Det foreslås avsatt 200 000 til Butikkutvikling i Sør i 2015.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Riktig kompetanse er grunnleggende for økt nyskaping i samfunns- og arbeidsliv. Tiltak og prosjekter innenfor satsingsområdet Utdanning er derfor både av kompetanse- og utdanningsmessig karakter og av nærings- og utviklingsmessig karakter.

3.2 Vurderinger og forslag Videreførte prosjekter

Flere tiltak er planlagte videreføringer og/eller prosjekter som går over flere år. Fylkesrådmannen foreslår følgende videreføringer i 2015: • • •

Administrasjon av KMD-midler: 840 000 kroner. Kvalitetsutvikling i de videregående skolene: 3 mill. kroner. ElevPCer: 4 mill. kroner.

Trainee Sør

I 2008 sluttet Aust-Agder fylkeskommune seg til ordningen Trainee Sør. Til å følge opp fylkeskommunens medlemskap i foreningen er det avtale om å ta imot minst en trainee per Regionale utviklingsprosjekter 159


RUP Aust-Agder 2015

år. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til prosjektet i 2015. Det er en økning i forhold til 2014 hvor en brukte overførte midler fra 2013 som en del av finansieringen.

Oppfølging av landbruksmeldingen

I RUP Aust-Agder ble det i 2013 og 2014 avsatt 200 000 kroner til oppfølging av landbruksmeldingen. En har brukt av midlene til Bioenergiprosjektet (se også RUP Agder), prosjektet ”Nye vekster og urter” i regi av Bioforsk Sør og ”Frukt og bærsatsing på Agder”, som fylkesmannen i Vest-Agder koordinerer. Det gjenstår ca. 170 000 kroner av midlene fra 2013 og 2014. Det foreslås ikke avsatt midler i RUP Aust-Agder 2015. Udisponerte midler fra 2013 og 2014 foreslås overført til 2015.

Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen

Prosjektet Aktiv forvaltning av marine verdier bygger på prosjektet ”Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune” fra 2003 som Havforskningsinstituttet stod bak. Begge fylkeskommunene var med i prosjektet frem til 2013. For å evaluere effekten av de innførte vernesonene i Tvedestrand kommune er det foretatt prøvefiske i 2014. Det ble bevilget 300 000 kroner til dette i 2014 fra RUP Aust-Agder. Det foreslås 300 000 kroner til å sluttføre prosjektet i 2015.

GEOVEKST-prosjekt: Laserskanning fra fly

Prosjektet omhandler laserskanning fra fly i utvalgte områder i fylket. Laserdata kan bl.a. brukes til digital gjenkjenning av kulturminner og gir bedre kartlegging og redusert behov for feltarbeid. Datainnsamlingen gir også bedre kartgrunnlag for detaljerte terrengmodeller til bruk i annen planlegging. Det avsettes 200 000 kroner til dette i 2015. Agderprosjektet – En god start for alle Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for førskolebarna. Agderprosjektet skal utvikle ny kunnskap og nye metoder for å motvirke at fattigdom og levekårsproblemer går i arv. Forskningsprosjektets målsetning er å gi barn et godt læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed bedre muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Dette skal gjøres ved å utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å jevne ut sosiale forskjeller før skolestart. Kjerneområder i førskoleopplegget vil være sosial kompetanse, selvregulering, språk og tidlige tallferdigheter. Agderprosjektet ledes av Universitetet i Stavanger i tett samarbeid med Universitetet i Agder. Prosjektet har en varighet på fem år med forventet oppstart høsten 2014. Agderprosjektet har en kostnadsramme på totalt 42 mill. kroner. Hovedfinansiører er Aust-Agder fylkeskommune, AustAgder utviklings- og kompetansefond, Sørlandets kompetansefond og Norges forskningsråd. Vest-Agder fylkeskommune beslutter sitt bidrag i forbindelse med budsjettet for 2015. Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til prosjektet i 2015. Prosjektet avsluttes i 2018. Offentlig Phd i Aust-Agder fylkeskommune Det legges opp til en doktorgradsøknad fra fylkeskommunen til Norges Forskningsråd med tittel: Kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjonsprosessen under endrede rammevilkår: Hvordan kan Aust-Agder fylkeskommune møte fremtidige utfordringer som regional utviklingsaktør ved å lære av erfaringer fra VRI programmet? Det overordnede målet med prosjekt er å bidra til å sikre at sluttmålet i VRI nås, og at strategisk kunnskap tilfaller fylkeskommunen slik at kunnskap og erfaringer ikke går tapt. Tema for PhD-prosjektet er hvordan man kan få til læringsprosesser innad i fylkeskommunen der man bygger kompetanse til å delta i utviklingsprosesser, men samtidig Regionale utviklingsprosjekter 160


RUP Aust-Agder 2015

evner å tilpasse seg nye rammevilkår. Det avsettes 500 000 kroner til dette i 2015. Prosjektet vil gå over 3 år. Det legges frem en egen sak om prosjektet.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Det vises til prosjektene omtalt i RUP Agder og til de årlige bevilgningene til riksveg 9 omtalt under kapitelet om økt samhandling.

4.2 Vurderinger og forslag Det Digitale Agder (DDA) Fra 2010 er Det Digitale Agder (DDA) finansiert av midler lagt inn i prosjektplanen. Resultatene for dekningsutbygging og priser for telefoni og bredbåndskapasitet er svært gode. Gjennomføring av innkjøp og leveranser har tatt lenger tid enn det som ble planlagt i 2010. Prosjektet følger nå opp utbyggingen av mobildekning, avtalene for telefoni og bredbånd og starter i 2014 prosess for nye telefoniavtaler og mulige utbygginger knyttet til dette. DDA støtter også kommunene i arbeidet med søknader og gjennomføring av prosjekter knyttet til Post- og teletilsynet sin støtteordning for utbygging av bredbånd. For å drive prosjektet foreslås det avsatt 280 000 kroner til DDA i 2015. Det forutsettes et bidrag fra Vest-Agder fylkeskommune på 420 000 kroner. Oppfølging av nasjonal transportplan (NTP) Gjennomføring av prosjekter i regional transportplan (RTP) krever at de i stor grad blir prioritert i Nasjonal transportplan (NTP). Det settes av 500 000 kroner i RUP Agder til oppfølging av arbeidet med NTP og regional transportplan. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i juni å opprette en stilling som skulle arbeide med oppfølging av NTP. En forutsetning for stillingen var medfinansiering fra Vest-Agder fylkeskommune. Vest-Agder fylkeskommune har signalisert at man ønsker å legge frem en egen politisk sak om arbeidet med NTP-oppfølging. I påvente av denne politiske saken og for å sikre oppfølging av prioriterte samferdselsprosjekter i forhold til NTP og RTP, foreslås det avsatt 500 000 kroner i RUP Aust-Agder.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning I dette kapittelet er det oppført en rekke prosjekter og satsinger som ikke er finansiert gjennom budsjett- og økonomiplanens kulturmidler. Prosjektene finansieres av konsesjonskraftinntekter og/eller KMD-midler.

5.2 Vurderinger og forslag Følgende tiltak er videreføringer fra 2014 Regionale utviklingsprosjekter 161


RUP Aust-Agder 2015

• • • • • • •

Arendal idrettspark/flerbrukshall. Det avsettes 5 mill. kroner. Fylkestinget har bevilget 25 mill. kroner til hallen, og de utbetales med 5 mill. kroner pr. år i perioden 2011-2015. Aust-Agder kulturhistoriske senter. Det avsettes 4,38 mill. kroner til utbygging. Bygningsvernsenter. Det avsettes 1 mill. kroner. Arendal kulturhus, driftstilskudd. Det avsettes 546 000 kroner. Profilering av fylkeskommunen: 200 000 kroner. Heimoverfestivalen i Åmli. Det avsettes 100 000 kroner. Beyond Risør. Det avsettes 200 000 kroner. Tidligere er dette bevilget via det regionale næringsfondet for Østregionen.

Flerbrukshall Grimstad Sørild friidrett vil bygge friidrettshall i Grimstad og søker kommunene Grimstad, Arendal og Kristiansand, samt Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner om støtte til realisering av anlegget. I tillegg er det budsjettert med ordinære spillemidler, ekstra spillemiddelstøtte til større interkommunale idrettsanlegg, programsatsingsmidler fra spillemidlene, egenkapital fra eierklubb, banklån og MVA-kompensasjon. Aust-Agder fylkeskommune vedtok i fylkestinget i oktober å yte et tilskudd på samlet 12 mill. kroner og Vest-Agder fylkeskommune skal i følge finansieringsplanen yte et tilskudd på samlet 5 mill. kroner til etablering av interkommunal friidrettshall i Grimstad. Tilskuddet dekkes av regionale utviklingsmidler for perioden 2015-2018/19. Det forutsettes at anlegget realiseres i tråd med forutsetningene og med finansieringen som foreslått i søknaden. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til prosjektet i 2015. Deretter legges det opp til en bevilgning på 3 mill. kroner i årene 2016-18, og en siste bevilgning på 1,5 mill. kroner i 2019. Det vises til hovedkapittelet om kultur for nærmere beskrivelse av disse satsingene. Bevilgningene er innarbeidet i tabellen som følger på neste side (tall i 1 000 kroner).

Regionale utviklingsprosjekter 162


RUP Aust-Agder 2015

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2014 Forslag 2015

0. ØKT SAMHANDLING

Riksvei 9

30 560

26 150

10 000

10 000

4 260

4 350

Setesdal regionråd Regionalt næringsfond Setesdal

700

Regionalt næringsfond i Østregionen

2 500

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad

2 100

Birkenes, Iveland, Lillesand kommuner

1 000

Innovasjon Norge - etablererstipend

2 500

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte

5 500

Regionale næringsfond og Innovasjon Norge

10 000

Sørlandsporten Næringshage*

0

300

Utviklingsprosjekter i Østregionen*

0

500

1 000

0

0

1 000

1 000

0

0

0

2 000

1 300

Friluftsløftet 2015

800

0

Tidlig innsats - for god start

400

0

Handlingsplan for folkehelse

600

800

0

300

200

200

11 500

10 240

840

840

Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

4 000

3 000

ElevPC-er

4 000

4 000

100

400

Stedsutvikling

1 000

0

Byløft 2014 - Tvedestrand

1 000

0

60

0

Oppfølging av landbruksmeldingen

200

0

Aktiv forvaltning og marine verdier i kystsonen

300

300

GEOVEKST-prosjekt: Laserskanning fra fly

0

200

Agderprosjektet

0

1 000

Offentlig Phd i Aust-Agder fylkeskommune

0

500

Entreprenørskapsmobilisering Horisont 2020: EUs program for forskning og innovasjon Småkommuneprogrammet 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Butikkutvikling Sør 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

Rådgiver næringsseksjon

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen

Lyttevenner

Regionale utviklingsprosjekter 163


RUP Aust-Agder 2015

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2014 Forslag 2015

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene

Det Digitale Agder (DDA)

0

780

0

280

Oppfølging av nasjonal transport plan (NTP)

500

5. KULTUR: Opplevelser for livet

11 695

12 931

500

0

Arendal idrettspark/flerbrukshall

5 000

5 000

Aust-Agder kulturhistoriske senter, utbygging

3 305

4 385

Bygningsvernsenter

620

1 000

Gjennomføring strategisk kulturminneplan

550

0

Arendal kulturhus

530

546

Lørdagsskolen

290

0

Profilering av fylkeskommunen på Hovefestival

200

0

0

200

Trebåtfestivalen i Risør

100

0

Arrangørkompetanse tilrettelagt for ungdom

100

0

Heimover

100

100

0

200

400

0

0

1 500

55 755

51 400

Næs Jernverksmuseum, Jacob Aall prosjektet

Profilering av fylkeskommunen

Beyond Risør* Furøya Flerbrukshall Grimstad RUP Aust-Agder

*Midler avsatt til Sørlandsporten Næringshage, utviklingsprosjekter i Østregionen og Beyond Risør er samme beløp avsatt til formålene i 2014.

3. OPPFØLGING AV REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER En rekke forslag i RUP Agder og RUP Aust-Agder for 2015 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2014 eller tidligere. Det foreslås at fylkesrådmannen i følgende saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlige statusrapporter og regnskap: • • • • • • • •

Regionplan Agder 2020 – sekretariat Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) Ungt Entreprenørskap Agder Visit Sørlandet AS Arena USUS Samarbeid om marin forskning i Skagerrak Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen Sørlandsporten Næringshage, næringshageprogrammet

Regionale utviklingsprosjekter 164


Profile for Aust-Agder fylkeskommune

Økonomiplan 2015 - 2018 Budsjett 2015 Regionale utviklingsprosjekter 2015  

Økonomiplan 2015 - 2018 Budsjett 2015 Regionale utviklingsprosjekter 2015